TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil
LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag med møter, veiledning og selvhjelp for pårørende
HVEM ER MEDLEMMER/KONTAKTER OSS? Foreldre til voksne rusavhengige Voksne søsken bekymret for foreldre/søster/bror Besteforeldre som ofte har påtatt seg et utvidet omsorgsansvar Foreldre som lurer på om det er grunn til bekymring Foreldre som har funnet noe de lurer på hva er Spørsmål om rettigheter i kommune hovedvekt på kommunalt ansvar Hvordan skaffe et behandlingstilbud
NOEN UTVALGTE PRINSIPP FORSLAG Individuell tilpasning Helhetlig behandling Lokalbaserte tiltak Samtidig rus og psykisk lidelse Kontinuitet Ytre motivasjonsfaktorer?
LOKALBASERTE TILTAK «det er evidens for at det å styrke familieforhold ved å forbedre kommunikasjon i familien og styrke familiemedlemmenes evne til å støtte rusmestring, er virksomt».(s.11)
PÅSTAND Samarbeid med pårørende har i praksis en lei tendens til å ende i diskusjoner om taushetsplikt kontra samtykke. Det tas ofte for lett på familiens behov uavhengig av den rusavhengige
HOLDNINGER I MØTE MED RUSBELASTEDE FAMILIER Det er sammensatte årsaker men «Forhold i familien er også viktige: Vold, fysisk eller psykisk mishandling, psykisk sykdom eller rusmiddelbruk i hjemmet, øker sannsynligheten for at ungdom vil bruke rusmidler..» (utkastet s. 4)
I noen familier er det problemer som eksisterte før ungdommens rusatferd. I noen familier er dysfunksjonelle samhandlingsmønstre oppstått som følge av rusingen. Pass deg så du ikke diagnostiserer personen i stedet for situasjonen tenke deg om før du konkluderer.
PÅRØRENDE Vi har alle en familie på godt og vondt Enten vi har kontakt eller ikke Uansett vil forholdet vårt til mennesker vi er glad i / skuffet over/ sinte på, påvirke hvordan vi tenker, føler og agerer.
HVORDAN KAN FORELDRE DELTA I SITT BARNS BEHANDLING? Hentet fra evidensbasert behandling/familiebehandling (3.11) «Her er fokus å forbedre kommunikasjon, problem- og konflikthåndtering i hjemmet. Helsepersonell kan hjelpe foreldre og andre familiemedlemmer med å finne måter de kan støtte og vedlikeholde endringene ungdommen oppnår gjennom behandling» (s 18)
Det er viktig. Men er det hele bildet?
PÅRØRENDE SAMARBEID Hvordan pårørende involveres vil påvirke hvor mye og hvordan pårørende kan være til stede i den unges liv. Det er viktig å avklare gjensidige forventninger Det er viktig å hjelpe familien til å forstå hvordan den enkelte har hatt det under rusingen. Både søskens og foreldres, andre viktige nærståendes perspektiver må med dersom man skal lykkes.
OGSÅ BARN OG UNGE HAR RETT TIL/BEHOV FOR Å FÅ VÆRE MED Å VELGE NÆRSTÅENDE Hvem trenger jeg i livet mitt? bygge en relasjon til? reparere en relasjon til? avslutte en relasjon til?
HVEM SKAL VÆRE NÆRMESTE PÅRØRENDE FOR AKKURAT DENNE UNGDOMMEN? Ungdommen vet ofte selv hvem som kan være en god støtte Men ; kanskje veldig mange føler sterkt at de også er den nærmeste? Hvordan forholde seg til sorg og fortvilelse eller kanskje følelsesmessige angrep fra noen du er nær?
DE VANSKELIGE SAMTALENE Noen ganger er det kanskje ikke biologisk familie som er viktigst eller det riktigste alternativet akkurat da? Disse spørsmålene må behandlere hjelpe til med å sortere. Dette er vanskelige livsspørsmål av stor betydning. Også for barn og unge, utvide med frivillige nettverk som kan være en viktig ressurs
MEN SOM OFTEST; De aller fleste foreldre, familiemedlemmer er viktige og omsorgsfulle støttespillere, eller kan hjelpes til det. Men da må de involveres. Dersom pårørende sitter igjen i fortiden og ikke får innsikt i recovery prosessen, vil ikke pårørende kunne være positive forsterkere. De vil henge fast i fortiden og kommunisere ut fra tidligere erfaringer.
FAMILIENS ENDRINGSPROSESSER «Støtte fra familiemedlemmer er viktig i alle endringsprosesser» (s.4) Ja, men det fordrer at du også har de ulike familiemedlemmenes perspektiver med i samarbeidet med pårørende. For i praksis fokuserer tjenesteytere altfor lite på at familien ikke kun skal være der for dette ene barnet eller ungdommen
PÅRØRENDE MÅ OGSÅ SAMTYKKE Pårørende kan også påberope seg taushetsplikt. Jeg som pårørende har behov for å bestemme hvor mye, og på hvilken måte, jeg kan/vil delta i behandlingen selv om det er mitt barn.
DILEMMAER Dersom behandling og oppfølgning skal lykkes må helsepersonell kunne romme ulike familiemedlemmers perspektiver og behov; For eksempel morens forhold til: Søsteren på 7 år
«Nina har hatt mange uheldige episoder med broren sin i ruset tilstand. Det er klart at det er veldig skremmende for en liten jente på 7 år. Derfor var det viktig for oss å love henne at broren aldri skulle hjem når han var ruset eller abstinent. Derfor stod vi der og på den ene siden har lovet en lillesøster at hun skal føle seg trygg i hjemmet sitt. Og på den annen side skulle jeg snu ryggen til sønnen min som nesten døde. Det er dilemmaet mitt».
MOREN SKAL OGSÅ TA HENSYN TIL Søsteren på 14 som vil være delaktig men som trenger å sortere mange vonde erfaringer og opplevelser. Kanskje sliter hun med skyldfølelse for «hemmeligheter» hun har hatt med den rusavhengige broren sin. Eller broren på 9 år som har en rop pasient til bror og som er lettet over at når broren ikke bor hjemme, trenger han ikke sjekke i kjøkkenvinduet hvem som ringer på døra før han tør å åpne.
Helsepersonell og tjenesteytere må kunne ta innover seg at det å leve med rusmisbruk og utagerende atferd over tid, skaper reelle dilemmaer. Det eksisterer ikke en riktig løsning på slike vanskelige livsbelastninger og omsorgsoppgaver.
Man kan ikke bare bygge på den hjelpetrengende ungdommens behov. God behandling rehabilitering kan sjelden lykkes uten at man klarer å trekke inn og forholde seg på en etisk og ikke dømmende måte til slike utfordringer og belastninger. Dessverre er det fortsatt en vei å gå her men det gjøres mye bra i familiebehandling etter hvert.
ET VENDEPUNKT I FAMILIEN VÅR; «vi var på en sånn familieuke hvor vi lærte å sette ord på det. Fra da av ble det full åpenhet. Dette ble et stort vendepunkt for oss.» «Det er noe av det tyngste jeg har gjort i hele mitt liv, men det var en stor lettelse etterpå. Vi var hundre kg lettere da vi dro hjem og vi svevde på en sky den uka etter besøket».
«Det var første gangen jeg snakket med andre søsken om det. Det føltes rart, men var også veldig godt det var mye tårer men også mye latter. Fra den dagen da vi kom hjem ble det en helt annen stemning og vi har fått tettere bånd til broren min også, men det viktigste var oss andre i familien og båndene mellom».
TJENESTEYTERE MÅ SKILLE MELLOM På den ene siden utfordringer knyttet til taushetsplikt og samtykke - pårørendeinvolvering Og på den annen side; Pårørende som en kilde til komparentopplysninger som er nødvendig for å kunne tilby en så god, individuell oppfølgning som mulig.
MITT BARNS BESTE
YTRE MOTIVASJONSFAKTORER? «Benytte strafferettslige tiltak og sanksjoner til å motivere til behandling». (s.11)
KORT OPPSUMMERT Det er ikke nok å snakke om taushetsplikten og samtykke en gang, og ferdig med det. Nettverksarbeid må være en del av prosessen dersom behandling og rehabilitering av barn og unge skal bli bedre.