LØNNSPOLITISK DRØFTINGSMØTE MØTEREFERAT 31.08.12 OG 4.9.12 KL 09.15-15.30 KL 14:30-16:00 MØTEROM 700, FYLKESHUSA, MOLDE MØTE INNKALT AV: MØTETYPE MØTELEDER REFERENTAR DELTAKERE Dag Lervik Lønnspolitisk drøftingsmøte 31.8.2012 og framhaldande den 4.9.2012 (4.9. gjaldt berre kap. 4B og 4C) Dag Lervik Iver Kåre Mjelve Arbeidsgivar: Dag Lervik, Sverre Hollen, Morten Larsen (31.8), Gunnar Malme, Martin Hauge, Iver Kåre Mjelve, Berit Dahl Arbeidstakarorganisasjon: Utdanningsforbundet v/einar Skjegstad, Ole Bjørn Helberg, Gunnar Rutle (31.8), Gerd Botn Bratli Fagforbundet v/viggo Jordahl, NITO v/frode Balseth Skolelederforbundet v/ Jon Hjortdal, Delta v/finn Marstrander Tekna skole v/ Arne Yksnøy (31.8), Lektorlaget v/dagfinn Paus Forskerforbundet v/berit Kvalsvik Teige (31.8), Parat v/ Mary Vatneødegård (31.8) Skolenes Landsforbund v/rigmor Nekstad (31.8), NSF v/ Marianne Aurstad (31.8), NTF v/ Hege Myklebust Vartdal (31.8), Bibliotekarforbundet v/ Vidar Kursetgjerde (31.8), Akademikerne/Tekna v/ Arne-Dag Gjærde (31.8), MFO v/ Magnhild Tafjord Hovudtema 1. Gjennomgang av hovudelementa i meklingsresultatet - tariff 2012 2. Felles føringar kap 3 og 5 3. Verkty og prosessavklaring ajourført fremdriftsplan 4. Føringar for kap 4 framhaldande drøfting frå 19.6. 5. Nytt kriteriesett for lønnsvurdering av skoleleiarar avsluttande drøfting Dag Lervik opna og ønska vel møtt til avsluttande lønnspolitisk drøftingsmøte. Arbeidsgivars lysark-presentasjon, som vart nytta i samband med gjennomgang av og innleiing til ulike deltema i møtet, er vedlagt møtereferatet på http://mrfylke.no/intranett/arbeidsgivar- HR/Arbeidsgivarpolitikk/Loenn-tariff/Lokale-loennsforhandlingar Referatet er utforma som ei oppsummering om kva ein er samd om. Gjennomgangen av kva som vart presentert kjem fram av lysark-presentasjonen som er vedlagt referatet. 1. Gjennomgang av hovudelementa i meklingsresultatet - tariff 2012. Personalsjefen presenterte hovedelementa i meklingsresultatet. 2. Felles føringar kap. 3 og kap 5 Arbeidsgivar synte til lønnspolitisk drøftingsmøte 22.5.2012 og oppsummeringa derifrå og innleia om ulike føringar. Etter drøftingane 22.5 og 31.8 er partane samde om følgjande føringar for kap. 3 og kap. 5:
Oppsummering 22.5: «Partane var elles samde om at opplegget for gjennomføring av forhandlingane i kap. 3 og 5 har funne ei god form. Arbeidsform og verkty frå 2011 blir også lagt til grunn for dei føreståande forhandlingane per 01.05.2012» «Partane var samde om at lønnspolitisk plan med dei tilpassingar som er gjort i høve tannhelse og undervisningspersonale kan leggast til grunn for dei føreståande lønnsforhandlingane hausten 2012.» «Kriteriesett og opplegget for gjennomføring av forhandlingane frå 2010, inklusiv felles skolering med lønnspolitisk dagsamling, blir lagt til grunn for lokale forhandlingar etter kap. 4 hausten 2012.» Lønnsreguleringa i kap. 3 og 5 er forhandlingar utan ein definert pott. Vårt utg.pkt har vore at forhandlingane skulle ha ei økonomisk ramme som speglar årslønnsveksten i kap. 4. Økonomiske ramme Lokale forhandlingar 2012 skal ha ei samla økonomisk ramma på 4,07 %. Avdelingane blir med bakgrunn i dette tildelt ei økonomisk arbeidsramme på 3,80 %. Med utgangspunkt i ei samla ramme på 4,07 % vil ein på denne måten kunne få noko meir handlingsrom og fleksibilitet til å om fordele midlar og følgje opp prioriterte lønnsmessige utfordringar. Bemanningsoversikt per 30.08.2012 er lagt til grunn for berekning av lønnsmasse og arbeidsramme for forhandlingane Partane er elles samde om at det skal ligge eit generelt tillegg i botn til alle som tilsvara 2,5 %. Det generelle tillegget tek høgde for at ingen skal oppleve reallønnsnedgang. Den økonomiske ramma til den enkelte avdeling blir berekna og fordelt pro rata i forhold til lønnsmasse. a) Kriterium for individuell lønnsvurdering skal ligge i botn (jf. lønnspolitisk plan og operasjonalisering av kompetansekriteriet) b) Lønnsmessige tiltak for å møte rekrutteringsutfordringar, jf. kriterium 4 i lønnspolitisk plan, skal også finansierast innafor ramma. Dette vil også omfatte tillegg til medarbeidarar i driftskritiske funksjonar med ein kompetanse som er svært viktig å behalde, og som er vanskeleg å erstatte c) Partane skal vidareføre sitt fokus på likelønnsproblematikk, jf. HTA pkt. 3.2 og lønnspolitisk plan. Likelønnsutfordringane omfattar lik lønn for likt arbeid av same kvalitet, innsats og resultat og lik moglegheit for lønnsutvikling uavhengig av kjønn. «Lønnspolitikken skal medverke til auka grad av likestilling mellom kvinner og menn i samsvar med fylket sin plan for likestilling og mangfald. Det er viktig å sikre eit riktig lønnsnivå for alle tilsette og hindre at uønskt og utilsikta lønnsforskjellar oppstår. Kriteriet er derfor relevant i samband med oppretting av lønnsmessig forskjell som ikkje kan relaterast til funksjon, innsats eller resultat.» Arbeidstakarar i adopsjons-, fødsels- og andre lønna permisjonar skal også ha lønnsutvikling gjennom lokale forhandlingar. d) Når det gjeld ny tilsette og vikarar m.m. skal, med mindre noko anna er avtalt (jf. nye malar for tilsettingsbrev), alle tilsette på forhandlingstidspunktet vere omfatta av det generelle tillegget. Tilsette som har fått vurdert sin lønn etter verknadstidspunktet (01.05.) skal som hovudregel ikkje omfattast av andre individuelle tillegg. Det same vil gjelde for mellombels tilsette med kontraktar for 1 år eller kortare og fast tilsette som har vore i den nye stillinga i kortare tid enn 6 månader før 1.5. e) Leiarlønn vil som før bli vurdert spesielt i forhold til resultatoppnåing personalleiing og økonomistyring likestilling; kvinner i leiarstillingar skal prioriterast utfordringar knytt til å behalde leiarar med ein særleg kompetanse som vil vere svært vanskeleg å erstatte ved rekruttering For skoleleiarar, sjå eige kriteriesett f) Lønnsvurdering/lønnstillegg til tilsette i permisjon og konstituerte/vikarar i leiarstillingar skal vere knytt til den faste stillinga (og ikkje den ein p.t. fungerar mellombels i) g) Det vises elles til signal gitt i høve tannhelsesektoren.
Merknad frå NTL: Vi ønskjer at referansegrunnlag for forhandlingar om justering av funksjonstillegg innan tannhelsetenesta skal vere den økonomiske ramma og ikkje det generelle tillegget slik det går fram av tidlegare protokolltilførsel. Forskarforbundet tok opp spørsmål knytt til kompetanse: Kva er kritisk kompetanse i sentraladministrasjonen? Arbeidsgivar: Einingsleiarane må gjennom prosessen fram mot sine forslag til lønnsregulering identifisere dei medarbeidarar som må løftast fram og har ein kompetanse som er særs viktig å behalde/vanskeleg å rekruttere. Arbeidsgivar forventar at organisasjonane også gjer tilsvarande vurderingar i lys av kriteriesettet opp mot spørsmålet om kritisk kompetanse. Forskarforbundet stilte også spørsmål om korleis kompetanselønnstillegg for kap 5 blir vurdert, jf ny bestemmelse i kap 4.A.4. Arbeidsgivar: Det blir gjort tilsvarande vurdering av kompetanseendring for tilsette i kap 3 og kap 5, som for kap. 4. Kompetanse inngår og som kriterium i vår lønnspolitiske plan og står sentralt i vår arbeidsgivarpolitikk satsing. 3. Verkty og prosessavklaring ajourført framdriftsplan Arbeidsgivar minte om at det er organisasjonen som fremjar krav til arbeidsgivar og ikkje den einskilde tilsett. Berre dei skjema og verkty som er utarbeidd på bakgrunn av drøftingane mellom partane, og som blir utsendt av arbeidsgivar, skal nyttast i den vidare prosessen. Tentativt vil dette materielle ligge føre (publisert og utsendt) etter tariffkonferansen for leiarar og tillitsvalde den 7.9.2012. Vi minner og opp nettstaden der oppdatert informasjon og verkty ligg føre: http://mrfylke.no/intranett/arbeidsgivar-hr/arbeidsgivarpolitikk/loenn-tariff/lokale-loennsforhandlingar Forskarforbundet oppfordra arbeidsgivar å setje fart på arbeidet att med faglege karriereløp. Arbeidsgivar viste til at dette også var drøftingstema den 22.5.2012 og at arbeidsgivar som ledd i spørsmålet om fagleg karriereløp vil bli tema i styringsgruppa for AGP den 8.10.2012.
4. Føringar for kap 4 framhaldande drøfting frå 19.6. Arbeidsgivar tok innleiingsvis ein gjennomgang av grunnlag for behandling av sentralt gitt generelt tillegg og vidareføring av lokale tillegg, samt løfta fram overordna inndeling av prosessen, dei gjennomgåande kriteria og føringane for 4 B og 4 C. Etter drøfting vart partane samde om følgjande overordna inndeling av prosessen: Når det gjeld storleik på potten var partande den 19.6.2012 samde om ein totalpott på kr 8 987 334 som vart fordelt på 4 C med kr 6 892 781 og 4 B med kr 2 094 553 Partane er samde om at prinsippet for fordeling mellom ei fylkesramme og ei arbeidsramme, innført i samband med 4.A.1-forhandlingane i 2008 og nytta i 2010, også blir lagt til grunn i 2012. Fylkesramma (FR) er den delen av forhandlingsramma som partane på fylkesnivå disponerer uavhengig av innspel frå driftseiningane/skolane. Dette vil handle om overgripande utfordringar; t.d. event. generelle tillegg og funksjonstillegg til bestemte grupper uavhengig av tenestestad m.v. Arbeidsramma (AR) er den delen av forhandlingsramma som den enkelte driftseining/skole gjer framlegg om basert på føringar/kriteriesett og individuelle vurderingar. Lønnsmessige tiltak som går inn i fylkesramma skal ikkje vidareførast som tiltak i arbeidsramma. I lønnspolitisk drøftingsmøte 22.05.12 vart partane samde om att tidlegare utvikla kriteriesett for individuell lønnsvurdering og eige kriteriesett for undervisningspersonale skal leggast til grunn for disponering av arbeidsramma. Den delen av fylkesramma som evt. ikkje blir disponert blir lagt oppå den lokale profilen/innretninga i disponeringa av arbeidsramma. Gjennomgåande kriterium og føringar for 4 B og 4 C Partane drøfta meir inngåande opp-etings problematikk knytt til ansiennitetsopprykk og endring av minstelønn, rekrutteringsutfordringar og korleis ein skal ta omsyn til kompetanseelementet. Etter drøfting vart partane samde om følgjande overordna føringar for forhandlingane: Tillegg flyte oppå problematikken Tillegg gitt i 2010 og 2012 skal handsamast utanfor den definerte potten for forhandlingane i 2012 ved at arbeidsgivar skyt inn midlar: Tillegg gitt i 2010 og 2012 skal flyte oppå også for dei arbeidstakarane som får ansiennitetsopprykk i perioden fram til neste minstelønnsheving i samband med mellomoppgjeret per 01.05.13 dette gir ein kostnad på om lag kr (295.253,- + 49.294,-) = kr 344.547,- og gjeld 102 personer. Merknader Arbeidsgivar presiserte at dei ikkje kunne gje lovnad på å vidareføre lokalgitte tillegg ved sentral endring av minstelønn for komande sentrale lønnsoppgjer. Utdanningsforbundet presiserte at dei ønska eigne drøftingar om vidareføring av lokalgitte tillegg dersom denne problemstillinga ikkje blir handtert i neste sentrale mellomoppgjer per 1.5.2013. Arbeidsgivar sa seg villig til å møte organisasjonane for å gå igjennom og drøfte konsekvensane av mellomoppgjeret i forhold vidareføring/bortfall av tillegg. Rekrutteringsutfordringar Partane er samde om at lønnsmessige tiltak for å møte rekrutteringsutfordringar, jf. kriterium 4 i lønnspolitisk plan, skal også finansierast innafor ramma. Dette vil også omfatte tillegg til medarbeidarar i driftskritiske funksjonar med ein kompetanse som er svært viktig å behalde, og som er vanskeleg å erstatte. Der det er behov for ekstraordinære lønnsmessige tiltak som vanskeleg kan finansierast innafor arbeidsramma for å rekruttere og behalde vil dette kunne løftast ut i særskilte forhandlingar etter HTA 4.A.3 på vanleg måte.
Vurdering av kompetanseelementet Gjeldande føresetnader i høve til vurdering av kompetanselønnstillegg: Bruken av lønnsmidlar skal understøtte ein strategisk forankra kompetanseutvikling, jf. AGPff. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak som vil gi grunnlag for lønnsendring skal vere Kompetansegivande etter- og vidareutdanning med eit omfang på minimum 3 månader (tilsvarande 15 studiepoeng) Hospiteringsordningar, alternativ praksis, forskningsoppdrag etc som tilførar arbeidstakaren ny erfaringskompetanse Avtalt/planlagt mellom leiar og medarbeidar, og registrert i kompetansemodulen i Visma, jf. rettleiar for medarbeidar-/utviklingssamtale Relevant og blir nyttiggjort i jobben Det vil ikkje vere grunnlag for lønnsendring der kompetanseendringa: Har gitt uttelling gjennom stigane i kompetanse-/minstelønnssystemet Inngår som ein del av krava til grunnutdanning for stillinga For kompetanse anskaffa etter 1.8.2012 vil ny sentral forhandlingsbestemmelse i kap. 4 4.A.4. Kompetanseforhandlingar gjelde saman med lokalt kriteriesett(sjå ovanfor): 4.A.4 Kompetanse Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/ videreutdanning. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud. Merknad: I henhold til kapittel 3.2 legges den lokale lønnspolitikken til grunn for forhandlingene. Det kan i denne forbindelse også vurderes innplassering i annen stillingskode eller i avansementsstilling i henhold til kriterier fastsatt i den lokale lønnspolitikken. Det vises også til kapittel 3.3, der betydningen av kompetanseutvikling vektlegges, herunder etter - /videreutdanning, kompetansegivende oppgaver og annen opplæring av betydning for stillingen, spisskompetanse, og utvikling av realkompetanse. Dei lokale kompetansekriteria (sjå ovanfor), ligg til grunn ved dei lokale lønnsforhandlingane 2012. Organisasjonane vil og minne sine medlemmer om at CV n og kompetansemodulen i Visma må oppdaterast fortløpande. Ved årets lokale forhandlingar vil kompetanselønnstillegg bli vurdert etter innspel frå driftseiningane, i samsvar med kriterium utvikla i samband med ekstraordinære kompetanselønnsforhandlingar (april 2010/sjå ovanfor). Dette er avgrensa til å omfatte tilsette som etter tilsetting har fått ny kompetanse i perioden 1.8.2010 til 1.8.2012 Partane er samde om at kompetanseelementet skal finansierast av fylkesramma. Utdanningsforbundet løfta fram dei som ikkje har fått uttelling for den kompetanse dei har ved tilsetting og som ikkje gir uttelling i kompetanslønnssystemet, samt dei personane som ikkje har kome med ved tidlegare kompetanseforhandlingar. Det er døme ute i organisasjonen som vert oppfatta som urettvis. I ordskifte kom partane ikkje fram til semje om korleis kriteria kunne utformast for å fange opp dette. Utdanningsforbundet opplyste at dei ville fremje krav på dei få personane dette gjeld for. Særlege kriterium og føringar for HTA 4 B Arbeidsgivar greia ut om ulike alternativ for innretting og profil på FR og AR, herunder handtering av konsulentgruppa. Partane er samde om ei langsiktig målsetting om at konsulentane skal koplast til høgskolegruppa. I samband med tidlegare lokale forhandlingsrunder har ein stor del av potten vore nytta til å sikre konsulentane same lønnsutvikling som andre grupper. Dette fordi konsulentane som regel ligg vesentleg over minstelønna og då berre blir omfatta av det generelle tillegget ved justering av minstelønnssatsane. Ved nyrekruttering til konsulentstillingane i dag er høgskulenivå ofte stilt som kompetansekrav eller ønska kompetanse. Mange av konsulentane med lang tenestetid har imidlertid ikkje høgare utdanning, men har fått omnormert stillingane frå sekretær grunna endra jobbinnhald til meir sjølvstendige saksbehandlingsoppgåver.
Etter drøfting vart partane samde om følgjande føringar i kap 4 B: Fylkesramma (FR) i 4 B: Sikre minimum lønnsutvikling på 4,5 % for konsulentar der ein ser det sentrale og det lokale oppgjeret i samanheng. Ei førebels utrekning indikerer ein kostnad på o kr. 349 803,- av 4 B-ramma på totalt 2 094 553,-. Overføring av 13 konsulentar med høgskuleutdanning til høgskolegruppa med ein kostnad på kr 97 377,-, blir handsama utanom potten ved at arbeidsgivar skyt inn midlar. Partane set i tillegg av kr 250 000 av FR for å skape handlingsrom ved dette oppgjeret for å kome nærare målet om å kople konsulentgruppa til minstelønn for høgskolegruppa. Partane vil løfte fleire av konsulentane over til minstelønnsnivå for høgskolegruppa, basert på innspel og grunngjeving frå driftseiningane innanfor denne ramma. Ved dette oppgjeret prioriterar vi dei av konsulentane utan høgskuleutdanning som har omfattande ansvar og arbeidsportefølje, samt realkompetanse som tilsvara minimum ei årseining/grunnfag på høgskulenivå og som er relevant og nyttiggjort. Kompetanselønnstillegg blir vurdert etter innspel frå driftseiningane. Arbeidsramma (AR) i 4 B skal disponerast med utgangspunkt i kriteria nedfelt i lønnspolitisk plan, sist revidert 2004. Når det gjeld tillegg til leiarar i 4 B skal driftseiningane først identifisere og rydde i kodebruk (spesielt leiande reinhaldarar og vaktmeistrar) og sikre desse ei lønnsutvikling på minimum 4% når ein ser det sentrale og lokale oppgjeret under eitt. Økonomisk ramme for kap 4 B tingingane Fordeling mellom FR og AR Særleg om kriterium og føringar for HTA 4 C Arbeidsgivar greia ut om ulike alternativ for innretting og profil på FR og AR, herunder handtering av kompetanseelementet. Etter drøfting vart partane samde om følgjande føringar i kap 4 C Fylkesramma (FR) i 4 C: 21,76 % av 4 C-ramma går til FR, dvs. kr. 1 499 600,- av kr. 6 892 781,- for å finansiere: Justering av funksjonstillegg (kontaktlærartillegg, rådgivartillegg, HVO/ATV tillegg) Kompetanselønnstillegg blir vurdert etter innspel frå driftseiningane. Tillegget skal handsamast innanfor potten med ei ramme på kr 200 000,-
Det blir satt av ein buffer til uavklarte forhold med ei kostnadsramme på kr 150 000,- innanfor FR Den delen av FR som evt. ikkje blir disponert blir lagt oppå den lokale profilen/innretninga i disponering av AR Arbeidsramma (AR) i 4 C 78,24 % av 4 C-ramma går til AR på driftseiningsnivå, dvs. kr. 5 393 181,-, skal disponerast i samsvar med kriterium for undervisningspersonale. I arbeidsramma skal det ligge eit generelt tillegg til alle på 0,25 %. Resten av arbeidsramma skal fordelast på grunnlag av individuelle vurderingar gjort ut i frå kriteriesettet. Partane på skolenivå skal ikkje fremje forslag om ytterlegare lokale lønnsmessige tiltak på område som partane fylkesnivå har omfatta i sin dialog om bruk av fylkesramma. Dette gjeld gjeldande eller nye funksjonstillegg, samt generelle tillegg utover 0,25%. Økonomisk ramme for kap 4 C tingingane Fordeling mellom FR og AR INNLEIAR DAG LERVIK 5. Nytt kriteriesett for lønnsvurdering av skoleleiarar avsluttande drøfting Arbeidsgivar tok ein gjennomgang av utsendt kriteriesett. Det kom ikkje fram vesentlege merknader. Oppdatert presentasjonen vedlegges referatet. Partane er samde om å leggje kriteriesettet for lønnsvurdering av skoleleiarar slik det vart presentert og retta i møtet, til grunn ved årets forhandlingar. Vidare utvikling av kriteriesettet vil halde fram.