GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2017-2020 Side 1 av 54
INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I ØSTFOLD FYLKE... 7 2.1 BAKGRUNN... 7 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET... 7 2.2.1 GEODATALOVEN... 7 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 7 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 8 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 8 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 8 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I ØSTFOLD FYLKE... 10 2.5.1 GEODATAUTVALGET I ØSTFOLD FYLKE.... 10 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I ØSTFOLD FYLKE.... 11 2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I ØSTFOLD FYLKE.... 11 2.5.4 ÅRLIGE NORGE DIGITALT MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE... 12 2.5.5 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 12 2.6 GEODATASAMARBEID... 15 2.6.1 STATUS... 15 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I ØSTFOLD FYLKE... 15 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 17 3.1 BRUK AV GEODATA... 17 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 17 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 17 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 19 3.5 METADATA... 19 4 GEODATAGRUNNLAGET... 20 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 20 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 20 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 20 4.2.2 VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 21 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 21 4.3 BASIS GEODATA... 22 4.3.1 GEOVEKST... 22 4.3.1.1 FKB-prosjekter... 22 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 25 4.3.1.3 Samferdsel... 26 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter... 28 4.3.1.5 Detaljerte høydedata... 29 4.3.2 OMLØPSFOTO... 31 4.3.3 MATRIKKELEN... 32 4.3.3.1 Matrikkelenheter... 32 4.3.3.2 Adresser... 33 4.3.3.3 Bygning... 34 4.3.3.4 Kvalitetsheving... 35 Side 2 av 54
4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER... 35 4.3.5 KRETSGRENSER... 35 4.3.6 STEDSNAVN... 37 4.3.7 NASJONALE KARTSERIER... 38 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 38 4.3.9 KYSTKONTUR... 39 4.3.10 FYLKESSPESIFIKKE TILTAK... 40 4.3.11 LEDNINGSDATA... 40 4.4 PLANDATA... 41 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 41 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 44 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 46 4.5 TEMADATA... 49 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 49 4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT... 50 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter... 50 4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA... 51 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 52 FDV-AVTALENE... 52 5.1 VEDLIKEHOLD... 52 5.2 FORVALTNINGSLØSNINGER... 53 6 KOMPETANSE... 54 7 HANDLINGSPLAN... 54 7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 54 7.2 PDF-DOKUMENT... 54 Side 3 av 54
1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være at det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at forvaltningen på kommune- og fylkesnivå har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Et ytterligere fokus på å involvere fylkesnivået (fylkesmannen og fylkeskommunen) utenom geovekstpartene i kartleggingsprosjekter, vil kunne bidra til gjennomføring av kartlegging/datainnsamling i ellers nedprioriterte områder. Geodatautvalget i Østfold vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Forbedre kvalitet og tilgjengelighet på matrikkelinformasjonen (pkt. 4.3.3) : Feilretting i matrikkelen, opplæring i matrikkellov med tilhørende forskrifter samt matrikkelklientverktøy. Iverksette feilrettingsprosjekter i kommunene Kommunereform Etablere og forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på digitale plandata (pkt. 4.4) : Etablere, kvalitetsheve og kontrollere digitale plandata. Tilgjengeliggjøre etablerte, digitale arealplaner. Forvaltning og fullføre etablering av digitale planregistre. Etablere og forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på temadatasett. : Kommunene bekrefter sitt offentlige kartgrunnlag (DOK) og innlemmer dette i den enkelte kommunes FDV-avtale. Etablere, kvalitetsheve og ajourholde kommunale og regionale temadatasett og la disse inngå i den enkelte kommunes DOK. Tilrettelegge for bruk av DOK-datasett i oppgaver etter plan- og bygningsloven. Tilgjengeliggjøre etablerte, digitale DOK-datasett. Etablere og ajourføre FKB-data fotogrammetrisk og etablere ortofoto på en kostnadseffektiv, god måte og etter en fornuftig og fagmessig plan (pkt. 4.3). : Aktiv geodataplanlegging med fokus på å samordne prosjektene regionalt. Sørge for at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata gjennomføres på en faglig, god og kostnadseffektiv måte (pkt. 4.3.1). Side 4 av 54
: Tett oppfølging i forbindelse med forvaltningsrundene og kurs i vedlikehold. Få alle kommunene til å ta i bruk sentral lagring av FKB. Bidra til regionalt geodatasamarbeid (pkt. 2.6) : Bidra til å styrke de interkommunale GIS-samarbeidene, slik at de blir verktøy for kommunene og Norge digitaltpartene i fylket. Side 5 av 54
Kompetanse (pkt. 6) : Generell kompetanseheving med vekt på forvaltning av datasett etter gjeldende regler. Tilby fagspesifikke kurs for forvaltning av datasett der dette er utarbeidet. Økt innsats på adressetildeling i samarbeid med kommunene (pkt. 4.3.3.2). : Innføre veiadresser for alle bebygde eiendommer i fylket innen 2017. Side 6 av 54
2 Norge digitalt-samarbeidet i Østfold fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på www.geonorge.no 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven. 2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Side 7 av 54
Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik det forutsettes gjort i geodataloven. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. oktober 2016 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Østfold. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på/innenfor geodata: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Side 8 av 54
Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Side 9 av 54
2.5 Organisering av Norge digitalt i Østfold fylke 2.5.1 Geodatautvalget i Østfold fylke. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et geodatautvalg (GU) med underutvalg. GU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Geodatautvalgets sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene pekes ut av deltagende parter. Representantene ble enige om å ta inn Politiet som representant for «Andre aktuelle samarbeidsparter» for 2 år i 2016, hvor ny representant eller eventuell videreføring blir valgt på høstmøtet i 2017 for de neste 2 år. Geodatautvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Statens kartverk Kommunene E-verkene Anne Kirsten Stensby Lukas Sleboda Irén Andersen Thor-Aage Solberg Frøydis Kristiansen Per Molund Åshild Utvik Statens kartverk Oslo (leder) Statens kartverk Oslo (sekretær) Statens kartverk Oslo (plan- og temadata) Fredrikstad kommune Askim kommune Hafslund Nett Fredrikstad Energi (Norgesnett) Telenor Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Statens vegvesen Jens Kjell Aabø Statens vegvesen Region Øst Fylkesmannen i Østfold Jan Egil Nygaard Per Vallner Landbruksavdelingen Samordning og beredskapsstaben Østfold Nadja Stumberg Fylkeskommunen fylkeskommune Bane NOR Jon Haugland Bane NOR (tidligere Jernbaneverket) Politiet Espen Olsen Politidistrikt Øst Geodatautvalget er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Side 10 av 54
2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Østfold fylke. I Østfold fylke er det ikke satt sammen et fast arbeidsutvalg for basis geodata. De behov som stilles av et slikt utvalg dekkes ved 2 årlige prosjektmøter, hvor alle parter involvert i Østfold er velkomne. 2.5.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Østfold fylke. Plan- og temadatautvalget (PTU) består av Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Statens kartverk Irén Andersen Statens kartverk Oslo (leder) Kommunene Tore Bjørnerød Elisabeth Bergstrøm Johnny Spernes Siv-Tuva Jansson Moss kommune Fredrikstad kommune Askim kommune Råde kommune Statens vegvesen Jostein Henriksen Statens vegvesen Region Øst Fylkesmannen i Østfold Per Vallner Samordnings- og beredskapsstaben Østfold fylkeskommune Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune Mandat for Plan- og temadatautvalget i Østfold Det overordnede mål med gruppa er å få økt fokus på etablering, bruk og samordning av planog temadata i fylket. Gruppa skal være forslagsstiller/arbeidsutvalg til Geodatautvalget der plan- og temadata er i fokus bestå av representanter fra aktuelle statlige og fylkeskommunale etater i Østfold samt representanter fra kommunene gjennomføre 2-4 møter i året (etter behov) bistå kommuner som vil etablere plan- og tematiske data sørge for praktisk samspill innen tilgjengeliggjøring, kompetanseoverføring og ressursutnyttelse. ta opp og følge opp faglige problemstillinger. Plan- og temadatautvalget utpeker i den forbindelse arbeidsgrupper ved behov arbeidsutvalgets medlemmer har en funksjonstid på 2 år Side 11 av 54
Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Plandataforum og til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt. Utvalget rapporterer utover dette til geodatautvalget. 2.5.4 Årlige Norge digitalt møter (årsmøter) i regionene Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; Rapport for virksomheten i foregående år Regnskap for foregående år Planlagte aktiviteter for inneværende år Budsjett for inneværende år med forslag til disponering av inntekter Revisjon av avtalens vedlegg Andre saker som én eller flere parter ønsker behandlet. Østfold er i denne sammenheng inndelt i to regioner GIS-sør og Indre Østfold. GIS-sør består av kommunene Halden, Sarpsborg, Hvaler, Fredrikstad, Råde, Våler, Rygge og Moss. Indre Østfold består av kommunene Hobøl, Spydeberg, Askim, Skiptvet, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Aremark, Marker og Rømskog. 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Årsmøtet gjennomføres med partene, vanligvis i løpet av våren. Innspill til neste års prosjekter behandles. Geodatautvalgsmøte vår/sommer: Begynner behandlingen av neste års geodataplan. Innspill til satsningsområder/strategier i neste planperiode. Henter innspill til geodataplanen fra partene, både for neste år og i et lengre perspektiv (4-årsperiode). Høring av neste års geodataplan. Geodatautvalgsmøte høst: Neste års plan behandles. Geodataplan godkjennes av geodatautvalget Oppstartsmøter for neste års prosjekter Juni: Avholde et oppstarts-/ planleggingsmøte basert på innspill for neste års prosjekter. November: Avholde et oppstartsmøte der det for hvert prosjekt påfølgende år gås igjennom avgrensninger, spesifikasjoner og økonomi. Møtet legges til november måned. Side 12 av 54
Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med et møte i geodatautvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i geodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i geodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Side 13 av 54
Geodatautvalgets årshjul Arbeidsmøte for neste års prosjekter Godkjent Geodataplan GU møte gjennomgang Geodataplan Kalkulering av neste års prosjekter Oppstart av nye prosjekter Arbeidsmøte for neste års prosjekter Årsmøter Norge Digitalt Invitasjon til neste års prosjekter. GU møte 1.utkast av neste års plan I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. Side 14 av 54
2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 Status I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som det veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. For å sikre best mulig oppfølging og planlegging av de årlige kartleggingsprosjektene, gjennomføres det møter med aktuelle parter i etterkant av geodatautvalgsmøtene vår og høst. Møtet på våren har som formål å fastsette arealer og standarder for prosjektene samt heve kompetansen hos møtedeltakerne. Det kan være oppdatert informasjon om laserskanning, prisforskjeller mellom FKB-B og C osv. På høsten diskuteres de tekniske detaljene på den kartleggingen som skal gjennomføres. Det vil blant annet si opsjoner på ulike datasett og tidspunkt for leveranse fra firma. I etterkant av møtet blir prosjektene tilpasset de forslagene og ønskene som har kommet inn og gjort klar for innhenting av tilbud fra interesserte firmaer. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Østfold fylke GIS-sør: Samarbeidet i GIS-sør inkluderer kommunene Halden, Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg, Råde, Rygge, Moss og Våler. Fylkeskartkontoret, fylkeskommunen og fylkesmannen er inviterte medlemmer og deltar på møtene som arrangeres på omgang i de deltakende kommunene. Møtehyppigheten er ca 6 ganger pr. år og det drøftes tema med tilknytning til faginstansenes ansvarsområder: Eiendomsjuss Praktisk utøvelse av oppmålingsforretninger og måleoppdrag Kartløsninger Aktuelt nytt fra kartverket og fra Geovekst. Drøfting av høringer til lovutkast og forskrifter. Fredrikstad kommune er vertskommune for kartforvaltning for Hvaler kommune. Våler, Moss, Råde og Rygge inngår i et felles samarbeid for å etablere en felles kartserver med felles innsynsklient både på Intra- og Internett (Vansjøsamarbeidet). Side 15 av 54
Indre Østfold: Geodatasamarbeidet i Indre Østfold består av kommunene Rømskog, Marker, Aremark, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Askim, Skiptvet, Spydeberg og Hobøl. Samarbeidsområdene er: En felles kartløsning på internett hvor grunnkart og tilgjengelige plan- og temadata for alle kommunene er tilgjengelig, deriblant planregister for de kommunene som har etablert det. En felles matrikkelserver som er oppsatt for bruk for alle kommunene. Data fra denne brukes i den felles kartløsningen på internett, og pr. i dag brukes denne for alle kommunene med unntak av Skiptvet og Trøgstad ved matrikkelføring. Et felles planregistersystem som er oppsatt for bruk for alle kommunene. Alle kommunene med unntak Rakkestad benytter dette som sitt planregister. Møter innen fagfeltet for erfaringsutveksling og diskusjon. Oppmåling og kartforvaltning mellom kommunene Askim, Hobøl, Eidsberg, Trøgstad Oppmålingssamarbeid mellom kommunene Marker, Rømskog og Aremark. Kartforvaltning mellom Askim, Marker, Rømskog og Aremark. Side 16 av 54
3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk, stedfestet informasjon, se www.geonorge.no Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bl.a dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Side 17 av 54
Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. Side 18 av 54
3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. Til dette finnes det en priskalkulator for beregning av nettopris på FKB-data og ortofoto http://www.kartverket.no/geodataarbeid/geovekst/salg-av-geovekst-data/, samt et veiledningsdokument for salg (Kapittel 15) http://www.kartverket.no/geodataarbeid/geovekst/geovekst-veiledningsdokumentasjon/ 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: http://www.statkart.no/metadata/ Side 19 av 54
4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHØS12. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). Om kartbilder: Oppdatert oversikt på planlagte prosjekter og prosjekter under arbeid i Østfold finnes på metadatakatalogen : http://159.162.103.4/metadata/georef.jsp?fylke=01&komm=0100&georef=fkb&submit1=g %E5+til+kommune 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering) 1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º ) og 100 000 i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. Side 20 av 54
4.2.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Status Alle kommunene i Østfold har gått over til NN2000 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status Statens kartverk tilbyr posisjonstjenestene CPOS, DPOS og ETPOS. Mål Legge til rette for at flest mulig brukere i fylket kan benytte seg disse tjenestene. Informere ND-partene om hvilke muligheter som finnes. Side 21 av 54
4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata, i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB-prosjekter Status Fylket er heldekket med FKB-data fotogrammetrisk konstruert etter SOSI 4.0 standard eller nyere. Nye områder for planlagte prosjekter i 2017 ligger inne i handlingsplanen. Se www.kartverket.no/metadata for den mest oppdaterte statusen på FKB-data. Side 22 av 54
Oversikt over ordinære FKB prosjekter de neste årene. Side 23 av 54
Side 24 av 54
FKB-standard Areal i km 2 Prosent A 38 1 B 653 16 C 3431 83 Totalt kartlagt 4122 100 Mål Ha flerårige planer for kartleggingsprosjekter i alle regionene i fylket. Planene skal være vurdert slik at de dekker størst mulig områder av gangen. Tidsintervallet skal være fotogrammetrisk ajourføring av FKB-A og utvalgte byer/tettsteder hvert 4-5år, og øvrige definerte FKB-B områder hvert 8.-10år. FKB-C vurderes individuelt område for område. Vedlikeholdet hos partene skal foregå kontinuerlig og alle endringer i datasettene skal meldes inn til originaldataverten minst en gang i året. Jernbane, europaveier, riksveier og fylkesveier skal ha en buffer rundt seg på 100 m med minimum FKB-B standard data. Gjennomføre prosjekter som skissert i handlingsplan. Følge opp at jernbane, E/R/F-veier har 100 m buffer med minimum FKB-B standard 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status Status på AR5 per fylke eller kommune: http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/1170262938.75 Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Vi ønsker å sikre en god og hyppig forvaltning av markslagskartet bl.a. gjennom kompetanseheving. Periodisk ajourhold av AR5 skal alltid vurderes i alle prosjekter hvor det inngår etablering av ortofoto over et større område, særlig de som er kommunedekkende. Planlegge 3.gangs periodisk ajourhold for kommunene i Østfold. Side 25 av 54
4.3.1.3 Samferdsel Samferdselsbasene består av FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Disse vil bli nærmere omtalt under. Mål Bedre konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Sørge for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. 4.3.1.3.1 FKB-Vegnett Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (Europa-, Riks- og Fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) samt restriksjoner (vegsperringer) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer på vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av eksisterende vegnett og konstruerer ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Etter at hele vegnettet i Østfold fikk ajourholdt Vegnett gjennom Geometriforbedringsprosjektet er alle kommunene nå inne i kontinuerlig ajourhold. Dette innebærer at kommunen ajourholder sitt FKB vegnett og sender endringene inn til Kartverket som overfører endringene til NVDB. Nykonstruerte veger fra firma blir sendt kommunene for verifisering før innlegging i NVDB. Mål Vegvesenet ajourfører Europa-, Riks- og Fylkesveger (E, R, F- veger) i NVDB. Kommunen skal i h.h.t. FDV avtalen holde øvrige veger (K, P, S-veger) ajour; og sørge for konsistens mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg (vegsituasjonen). Ref. felles mål for samferdselsbasene. Effektivisere forvaltningen av FKB-Vegnett og FKB-Veg når det er innført sentral forvaltningsløsning. Utføre konsistenssjekk i forbindelse med FDV rundene. Tilby kurs i «kommunal ajourføring av vegtema». Side 26 av 54
4.3.1.3.2 FKB-Veg FKB-Veg omfatter de enkelte vegelementene som beskriver veglegemets geometri. I tillegg inngår tilhørende vegsituasjonsobjekter og flategeometri for traktorveger i datasettet. Kommunen skal ajourholde FKB- Veg og sender inn endringene gjennom FDV avtalen. Basen består av alle vegflatene (flateobjekter) og avkjørsler. Mål FKB-Veg skal vedlikeholdes kontinuerlig, og periodisk vedlikehold kan avtales mellom Geovekstpartene. Det skal være konsistens mellom FKB Vegnett, FKB Veg og FKB- TraktorvegSti. Ref. felles mål for samferdelsbasene. Oppfordre kommunene til å ajourføre FKB-Veg samtidig med FKB-Vegnett og FKBtraktorvegSti slik at det blir konsistens mellom basene. Kartverket skal gjennomføre konsistenssjekk mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg i FDV-rundene. Kartverket skal tilby kurs/fagdag i kommunal ajourføring av VegTema. 4.3.1.3.3 FKB-TraktorvegSti Den nye basen er landsdekkende og inneholder senterlinjegeometri (ikke flater) av typen traktorveger og stier. Det har blitt gjort en oppgradering med komplettering av dataene i FKB- TraktorvegSti 4.5 med data fra N50 og andre kilder. Det ble lagt stor vekt på å harmonere det nye datasettet med FKB-Vegnett og FKB-Veg i forbedringsprosjektet. Mål Kartverket forvalter FKB-TraktorvegSti dataene i en sentral QMS base. Målet er at kommune skal oppdatere dataene direkte i den sentrale løsningen. Datasettet skal i størst mulig grad komplettere samferdselssituasjonen i forhold til eksiterende FKB- Vegnett. Dvs. de to datasettene skal ikke overlappe men utfylle hverandre i størst mulig grad. Oppfordre kommunene til å ajourføre FKB-Veg samtidig med FKB-Vegnett og FKBtraktorvegSti slik at det blir konsistens mellom basene. Kartverket skal gjennomføre konsistenssjekk mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg i FDV-rundene. Kartverket skal tilby kurs/fagdag i kommunal ajourføring av VegTema. 4.3.1.3.4 Landbruksveger Landbruksdirektoratet og Kartverket har et samarbeidsprosjekt der hovedmålet er å samle inn og presentere alle landbruksveger i en åpen nasjonal løsning. For Kartverket er det viktig å registrere veger man ser i terrenget og beskrive kjørbarheten på disse vegene spesielt med hensyn på utrykningskjøretøy. For skogbruket er det viktig å vite hva slags transport en veg tåler og hvilke veg det er med hensyn på hvilke lov de skal forvaltes etter. Det er også viktig å beholde historien på en veg. Landbruksforvaltningen har et eget register som tar vare på disse opplysningene, ØKS (Økonomisystem for skogordningene). I dette systemet Side 27 av 54
blir alle nye landbruksveger (skogsbilveger og traktorveger) registeret, uavhengig av om det blir gitt tilskudd eller ikke. Status Kartverket jobber med å sammenstille FKB-TraktorvegSti basen med data fra N50 og rutebasen. Mål 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre områder (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Status For geografisk oversikt over ortofotoprosjekter i Østfold, se metadatakatalogen og Norge i bilder Mål Alle planlagte ortofotoprosjekter samordnes med prosjekter for skogkartlegging for å sikre dekning i spredt bebygde områder. Periodisk ajourføring av AR5 inkluderes som en del av ortofotoprosjektene. Påse at kommunene samkjører ortofotoprosjektene sine for at størst mulig areal dekkes av samme fototidspunkt. Side 28 av 54
4.3.1.5 Detaljerte høydedata Fra og med 2007 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Et nasjonalt program for etablering av en landsdekkende høydemodell (NDH) i løpet av 5år er nå startet. Høydekurver er nå et avledet produkt av laserdata. Forvaltningsløsning for laserdata finnes her: https://hoydedata.no/laserinnsyn/. Status Hele Østfold er dekket med laserdata i forbindelse med Pilot Nasjonal høydemodell i 2015. Det er minimum tetthet på 2 pkt./m 2 med stedvis dekning av 5 pkt./m 2. Fra dette prosjektet er det etablert 1m høydekurver over hele fylket. Link til kart som viser kvaliteten på terrengdataene i Østfold: http://159.162.103.4/metadata/georef.jsp?fylke=01&komm=0100&georef=terreng&submit1= G%E5+til+kommune Side 29 av 54
Side 30 av 54
Mål Knytte laserskanning av endret terreng til FKB kartleggingsprosjekter. Få de aktørene som har behov for detaljert terrengdata til å samarbeide, herunder skogbruket, for å få mest kostnadseffektive prosjekter. Vedlikeholde dataene ved at områder med store endringer i terrenget ved laserskanning. Økt bruk/nytte av laserdata Lage planer for nye laserskanningsprosjekter basert på terrengendringer. Samkjøre planene for laserskanning fra skogbruket og Geovekst-samarbeidet. Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata. Bidra i kvalitetsforbedringsprosjekter på laserdata for økt nytteverdi. 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Status Sist omløpsfotografering var i 2015(Vestfold Østfold 2015) med en oppløsning på 25cm Mål En felles datainnsamling etter avtale med N50-miljøet Neste omløpsfotografering er planlagt i 2020. Side 31 av 54
4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. På enkelte områder i matrikkelen er det gjennomført rettinger og kvalitetshevinger. 4.3.3.1 Matrikkelenheter - Fullføring av ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. - Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25) - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Status I Østfold gjensto det i alt 154 midlertidige forretninger den 1.9.2016. På samme tidspunkt var det registrert 255 ikke-fullførte oppmålingsforretninger. Side 32 av 54
Mål Fullføre midlertidige forretninger etter matrikkelloven Fullføre matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning innen fastsatt frist (jf. matrikkelforskriften 25) Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig (jf. matrikkelforskriften 25) til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status Side 33 av 54
Arbeidet med omadressering fra matrikkeladresser til veiadresser er i gang eller er avsluttet i alle Østfoldkommunene. For å finne status vises det til http://www.kartverket.no/eiendom-ogareal/matrikkelen/adresser/vegadresse/fylkesoversikt/ Mål I Statens kartverks strategidokument "Strategi 2010-2015" er det sagt at et av de prioriterte målene frem mot 2015 er å ha et ensartet adressesystem for hele landet. Kartverket vil fortsatt følge opp arbeidet med adressering i kommunene. I Østfold var andel vegadresser 97,0 % pr. 29.09.2016. Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Arrangere kompetansehevende samlinger etter behov. 4.3.3.3 Bygning Status Vanskelig å overholde 5-dagers frist. De fleste blir ført innen en måned. For å finne status vises det til http://www.statkart.no/eiendom-ogareal/matrikkelen/bygninger/etterslepstall-for-foring-av-bygg-2/ Side 34 av 54
Mål KMD legger vekt på at matrikkelføring gjøres forsvarlig, effektivt og med kvalitet. Det vil settes spesiell fokus på kvalitet og fullstendighet i bygningsdelen. Overholde føringsfrister, fylle ut alle obligatoriske felt og rette feil opplysninger i matrikkelen. 4.3.3.4 Kvalitetsheving Her kan det komme nasjonale, regionale og lokale prosjekter knyttet til kvalitetsheving av matrikkelen. Status Mål 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Status Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen. 4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Status Matrikkelen inneholder 6 kretstyper i tillegg til 2 valgfrie kommunale kretser. Kommunen forvalter skole- og valgkrets. Kirkerådet forvalter kirkesogn, SSB grunnkrets og tettsted og Posten postkretsene. Side 35 av 54
Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. Side 36 av 54
4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Østfold fylke kan det gis følgende tall fra SSR: Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. Side 37 av 54
4.3.7 Nasjonale kartserier http://www.kartverket.no/kart/kartdata/vektorkart/n50/ Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Østfold fylke. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: http://www.kartverket.no/om-kartverket/kartverket/sjodivisjonen/ Nyttig informasjon om vannstand finnes på linken: www.vannstand.no Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. For dybder i ferskvann har NVE tilgjengeliggjort noe data og kartløsninger på: http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/databaser-og-karttjenester/ Status De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009. Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. Side 38 av 54
4.3.9 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Status Kystkontur har blitt ajourført fortløpende i forbindelse med prosjekter Mål Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Kystkonturen ajourføres periodisk ved FKB prosjekter Side 39 av 54
4.3.10 Fylkesspesifikke tiltak Mulige tiltak: Skråbildeprosjekt Historisk ortofotoprosjekt Status Det ble gjennomført et skråbildeprosjekt som gikk over følgende kommuner: Moss, Rygge, Råde, Våler, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Halden i 2014. Skråbildeprosjekt kjøres utenfor Geovekstsamarbeidet, og det planlegges et nytt prosjekt i 2017. Det gjennomføres et historisk ortofotoprosjekt av bildene fra 1. gangs ØK kartlegging i tillegg til noen utvalgte flyoppgaver utenfor Geovekstsamarbeidet i 2017. 4.3.11 Ledningsdata Ledningsdata i FKB er i dag fotogrammetrisk konstruerte kartobjekter. Det er El, Belysning, Bane, Ekom. Det er nå utviklet en ny FKB spesifikasjon for ledninger som muliggjør ajourhold ved å oppdatere kartet med informasjon fra ledningsetatene (E-verk, telenor, Jernbaneverket, kommunene mfl) sine nettforvaltingssystemer (NIS). Den nye spesifikasjonen beskriver forvalningsopplegg for dette, men før en får satt dette i drift må en jobbe med å få bedre geografisk kvalitet i ledningseierne sine systemer. Mål: I løpet av planperioden ha iverksatt forvaltning av utvalgte FKB-ledningsobjekter over bakken. : Gjennomføre forvaltningsrunder for FKBLedningEl Side 40 av 54
4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Målsettingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2016-2019. Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel 2. Planområder - reguleringsplaner 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det skal arbeides mot å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. I det videre arbeidet prioriteres etablering / komplettering av datasettet med gjeldende planområder, hvis ikke etablering a reguleringsplandata med fullt planinnhold er gjennomførbart i første runde Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig under plandata på Norge digitaltsidene: leveransenivåer 4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare data via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Side 41 av 54
Status Kartoversikten viser tilgjengelige planregistre i Østfold. Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12). Rosa kommune er foreløpig uten digitalt planregister. Mål Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonal standard i alle kommuner i Østfold innen planperioden. Det stilles krav til at: Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o Kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden hvor dokumenter lagres ett sted. o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet Kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georefereres ene knyttet til kommunale planregistre vil knytte seg til å få planregistrene etablert i henhold til gjeldende nasjonal standard, dernest sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av dem. En veileder for kommunalt planregister finnes for kommunene. Side 42 av 54
Etablering Der kommunene har en planregisterløsning med digitalt planinnhold hvor data ikke er innhentet til Norge digitalt, er det viktig å få på plass en FDV-avtale med kommunen. For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, har det blitt igangsatt og gjennomført samfinansieringsprosjekter for vektorisering og/eller kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som har meldt behov og interesse for det. Det kan for noen kommuner gjenstå arbeid med å få lagt inn i registeret alle gjeldende dokumenter og hendelser knyttet til planene. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. for å sikre en god forvaltning Partene gjør selv nødvendige grep for å nå målet. Der plandatalagene inneholder feil og avvik må kommunene ta ansvar for at dataene blir rettet opp i henhold til gjeldende versjon av SOSI-Plan. Kartverket, fylkeskommunen og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved planoppstart og ved første gangs behandling. Etablering av høringsbase som et samarbeid mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen, kommunene og Kartverket. Høringsbasen er et verktøy for Fylkesmannen til å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i forbindelse med offentlig ettersyn. Dette arbeidet startet i 2015 og gjelder foreløpig for kommunene Rygge, Råde, Moss, Våler, Halden og Sarpsborg i Østfold. Ordningen kan bli utvidet etter nærmere avtale mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen, kommunene og Kartverket. En utvidet ordning vil være avhengig av om Kartverket har tilstrekkelig kapasitet til å foreta en teknisk kontroll av planene. Tilby kurs, eventuelt gjennomføre workshop, om forvaltning av kommunalt planregister. Kurset eller workshop skal ta utgangspunkt i Veileder om forvaltning av kommunalt planregister. o Plan- og temadatautvalget arrangerer en årlig fagdag om planrelaterte tema Side 43 av 54
4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Status Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 17 av 18 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planbasen. o For 16 av kommunene er kommuneplandata lagt inn med leveransenivå K2. 1 kommune med leveransenivå K3 1 kommune med leveransenivå K0 Kartoversikten viser for hvilke kommuner det er etablert kommuneplaner og / eller kommunedelplaner i den nasjonale planbasen. Side 44 av 54
Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over levert leveransenivå og evt. planlagt leveranse nivå og år for gjeldende kommuneplaner. Videre viser den Vedtaksår for kommuneplanen (året planen ble vedtatt). Komm nr Kommunenavn Leveransenivå Planregistertype kommuneplaner Vedtaksår Planlagt leveransenivå og år 101 Halden Planregister K2 2011 K3 innen 2018 104 Moss Planregister K2 2011 K3 innen 2018 105 Sarpsborg Planregister K2 2015 K3 innen 2018 106 Fredrikstad Planregister K2 2011 K3 innen 2018 111 Hvaler Planregister K2 2011 K3 innen 2018 118 Aremark Planregister K2 2009 K3 innen 2018 119 Marker Planregister K2 2005 K3 innen 2018 121 Rømskog Planregister K2 2008 K3 innen 2018 122 Trøgstad Planregister K2 2011 K3 innen 2018 123 Spydeberg Planregister K2 2016 K3 innen 2018 124 Askim Planregister K3 2007 125 Eidsberg Planregister K2 2006 1 K3 innen 2018 127 Skiptvet Planregister K2 2010 K3 innen 2018 2011 K3 - ved neste rullering 128 Rakkestad Ikke K0 135 Råde Planregister K2 2011 K3 innen 2018 136 Rygge Planregister K2 2011 K3 innen 2018 137 Våler Planregister K2 2011 K3 innen 2018 138 Hobøl Planregister K2 2011 K3 innen 2018 1 Eidsberg vedtok i 2015 ny arealdel av kommuneplanen, men grunnet innsigelser går arealdelen til mekling med Fylkesmann høsten 2016. Når kommunene skal rullere arealdelen av kommuneplanen er for mange av kommunene ikke kjent og hvor lang tid planprosessen ved rullering vil kunne ta kan være vanskelig å forutsi. Side 45 av 54
Mål Innen planperioden skal kommuneplan/-delplaner vedtatt etter gjeldende pbl. være tilgjengelig på vektorisert form i nasjonal planportal. Innen planperioden skal kommuneplaner og delplaner på leveransenivå 3 være innlemmet i FDV-avtalene. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå på leverte data o Planlagt levering av neste nivå med årstall o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Samarbeid med FKK og FM og Kartverket om teknisk kontroll ved høring. 4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt har prioriteten vært å få datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold inn i kommunenes digitale planregister innen 2017. Status Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 17 av 18 kommuner er tilgjengelig med reguleringsplandata i den nasjonale planportalen. o Disse 17 kommunene ligger med fullt planinnhold i den nasjonale planbasen. I planportalen er det linket opp til kommunenes innsynsløsning hvor original planbase og tilhørende dokumenter er gjort tilgjengelig (leveransenivå R2). o En av ovennevnte 17 kommuner har oppdaget at planinnholdet for mange av sine planer ikke samsvarer med de juridisk vedtatte planene. Det ble derfor høsten 2016 startet opp et etableringssprosjekt for full gjennomgang og kvalitetsheving av planbasen. Tilsvarende gjelder for hoveddokumentene som hører til den enkelte plan. Prosjektet planlegges gjennomført innen årsskiftet 2016 / 2017. o Det gjenstår kun én kommune i Østfold som foreløpig ikke har digitalt planregister. Kommunen har etablert en digital planbase som de er i gang med å kvaltitetsheve. De har som mål å få denne ferdigstilt og lagt inn i digitalt planregister og tilgjengeliggjort i sin kartinnsynsløsning innen 2016 / første halvdel av 2017. Tilsvarende gjelder for hoveddokumentene som hører til den enkelte plan. Side 46 av 54
Kartoversikten viser for hvilke kommuner det er etablert reguleringsplaner i den nasjonale planbasen. Se for øvrig merknadene over. Mål Innen utgangen årskiftet 2016 / 2017 skal alle relevante reguleringsplaner i fylket være tilgjengelig vektorisert på leveransenivå 2 med tilhørende hoveddokumenter. Innen planperioden skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Østfold fylke med alle dokumenter tilgjengelig (leveransenivå 3). Side 47 av 54