Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring Espen Enoksen Daglig leder
Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fag- og tjenesteutvikling innen rusfeltet.
Problemet: Rusrelaterte helseskader, sosiale problem og avhengighet av rusmidler.
Gjennomføring: Gjennomføring: Egen virksomhet, forpliktende partnerskap med kliniske miljø og forsknings- og undervisningsmiljø i helseregionen, og samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljø.
Kritikk av rusforskningen i Norge: «Forskere og forskningsmiljøer har ikke den tilstrekkelige nærhet til den virkeligheten man studerer. Det betydelige spriket man ofte ser mellom forskningsbasert kunnskap og politiske beslutninger kan samtidig gi grunn til å anta at kunnskapen ikke når tilstrekkelig godt ut hverken til praksisfeltet eller til arenaer som driver politikkutforming.» Rossow 2010.
KORFOR EN NETTVERKSORGANISASJON Helse Bergen UiB Nytorget legekontor, Stavanger Helse Førde Universitetet i København RIO KORFOR Helse Stavanger Helse Vest RHF Universitetet i Aarhus RAS Helse Fonna Senter for rus- og avhengighetsforskning UiO London University College Nettverket av helsefremmende sykehus Alternativ til Vold Bergensklinikkene Helsedirektoratet UiS Blå kors Mange kommuner
Ved å knytte sammen praksis og forskning dannes det praksisfellesskap «Et praksisfellesskap kan defineres til å være et selvstyrt, lærende fellesskap som lærer av og med hverandre.» (Wenger 1998). Utvikling av lærende organisasjoner Bygger tillit
Praksisfellesskap i praksis:
Mangfoldet av rusmiddelrelaterte problem: Risiko for skader i forhold til helse (sykdom og ulykker) og ytelse (for eksempel produktivitet i arbeidslivet eller forpliktelser overfor familie og venner). Risiko for avvik fra normer - altså i hvilken grad man bruker feil type rusmidler til feil tid, på feil sted, i feil mengder og/eller av gale grunner, sammenlignet med hva som anses akseptabelt. Risiko for utvikling av avhengighet. Avhengighet kan vurderes på alle nivå fra et sosiokulturelt, via et kognitivt og emosjonelt psykologisk, til et nevrofysiologisk nivå.
Avhengighet: Avhengighet kan bli forstått som en kronisk tilstand som involverer en veldig sterk motivasjon til å utføre en aktivitet i en grad som forårsaker skade. Avhengigheten underminerer /overvelder forsøk på å begrense aktiviteten (West 2010). Den viktigste konsekvensen er en grunnleggende ambivalens i forhold til et ønske om å slutte å bruke stoffet, til tross for omfattende skadevirkninger.»(nesvåg 2010).
Utvikling av disposisjoner Livsløp Miljøpåvirkninger Tilgjengelighet Kontinuitet Individualisert Kompliserte arbeidsprosesser
Endringsforløp: bedre mestring av/ redusert avhengighet forløp: rusmiddelbruk, psykisk og fysisk helse dårligere mestring av/ økt avhengighet tid egne bidrag (mestring/ self-change ) betydningsfulle hendelser bidrag fra selvhjelpsgrupper, pårørende og andre nettverkspersoner bidrag fra profesjonelle instanser
Bygge en felles forståelse bygger tillit/allianser: Mellom organisasjoner Internt i organisasjoner I ansattes møte med brukere av organisasjonen
Vi vil bort fra: Behandlingstilbud med et akuttformat som kjennetegnes ved at tilbudene blir gitt etter en akutt krise og hjelpen har form av bio-psyko-sosial stabilisering med symptomredusering som mål.
Til at: En ikke venter på kriser, men har fokus på tidlig intervensjon. Det er organisasjonsnettverket som sammen med brukeren driver frem endringsprosessen. «Recovery» blir forstått som erfaringen av å komme ut av avhengigheten mens en aktivt takler sårbarheten i forhold til å falle tilbake, og at en aktivt bygger et sunt, produktivt og meningsfylt liv.
Tematiske satsingsområder for KORFOR Alkoholintervensjoner på ulike arenaer (fastlegepraksis, i sykehus Forløpsstudier (endringsprosesser, Kvalitetsregister for rusbehandling)
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!