OPPDRAG RIG Innledende vurdering boligområde Mo i Rana OPPDRAGSNUMMER 17659001 GÅR TIL Tor Helge Nordvång KOPI TIL Kjell Bertelsen OPPDRAGSLEDER Freddy Xavier Yugsi Molina OPPRETTET AV Freddy Xavier Yugsi Molina KONTROLLERT AV Øystein Strand Lohne FIRMA Grebkøl Eiendom AS FIRMA Hus Arkitekter AS DATO Skredfarevurdering Boligområdet på Løkberg, Rana kommune 1. Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Grebkøl Eiendom AS som rådgiver for vurdering av skredfare på Løkberg i Mo i Rana, Rana kommune. Formålet for vurderingen er utarbeidelse av detaljreguleringsplan for området. Hus Arkitekter er hovedansvarlig for detaljreguleringen. Terrengplanen til prosjektet er vist i figur 1. Figur 1. Terrengplan - Løkberg boligområdet 1 (9) -14 S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefonnummer +47 73 833500 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo F r ed d y X avi er Y ug si M ol i n a Mobil +47 907 42 805 Freddy.Yugsi@sweco.no YMFX p:\171\17659001 rig innledende vurdering boligområde mo i rana\08 rapporter - notater\02 notater\17659001_rig_n02_rev01_skredfarevurdering_korrigert_uten_anmerkinger.docx
2. Utførte undersøkelser Befaring utførtes i 16.08.2016. Formålet for befaring var å identifisere potensielle løsne- og utløpsområder for skred samt å vurdere årlige sannsynlighet for å utløse av slik prosesser. Potensial for snøskred, jordskred, flomskred og steinskred ble vurdert i området. 3. Grunnlag Grunnlag for vurderingen er: /1/ Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3, samt veileder til forskrift av Direktorat for byggkvalitet (ref. /1/). /2/ Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE (ref. /2/). /3/ Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak fra NVE (ref. /3/) /4/ Skredinfo fra www.skrednett.no. /5/ Observasjoner fra befaringen. 4. Krav til sikkerhet Vurderinger av skredfare er gjort iht. sikkerhetsklasser definert i TEK 10 7-3. Sikkerhetsklassene (tabell 1) er relatert til konsekvensene av en eventuell skredhendelse for ulike typer bygg samt nominelle årlige sannsynlighet for skredhendelsen. Tabell 1. Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK 10 7-3. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Planlagte tiltak faller i sikkerhetsklasse S2 «Byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser» med tilhørende krav å ha nominell, årlig sannsynlighet for skred mindre enn 1/1000. 5. Områdebeskrivelse Området ligger på en sørøstvendt skråning som stort sett er slakere enn 25 (figur 2). Deler av området i den sørvestlige delen er noe brattere (20 til 45 grader). Ifølge NGUs løsmassekart (figur 3) består løsmassene i området hovedsakelig av forvitringsmateriale med varierende mektighet. Hav og fjordavsetninger er funnet i sydvestlige delen, mens marine 2 (9)
strandavsetninger er funnet i sydøst. Morenemateriale dekker små deler av området i sør og sydøst. NGUs berggrunnskart viser at området ligger på den nedre delen over granatglimmerskifer med kvartsslirer og amfibolitt på den øvre delen. Figur 2. Helningskart Figur 3. NGUs løsmassekart. Området begrenset med røde linjen. 3 (9)
NVEs aktsomhetskart for skred (figur 4) viser at flom- og jordskred er de mest relevant skredtypene i området. Det er ikke registrert tidligere skredhendelser i området, men det har blitt registrert ett løsmasseskred (udefinert) og en jordskredhendelser øst for området samt en jordskredhendelse i vest og 2 steinsprang hendelser sør for området (langs Nesnaveien). Figur 4. NVEs aktsomhetskart for skred. Området er stort sett dekket av vegetasjon. Den øvre delen av skråningen er dekket av skog. Mens i den nedre delen er skogen hovedsakelig hugget. Enkelte trær og busker står igjen. Fjell er ikke påvist innen området. Et bekkeløp går gjennom området i ved den nordøstlige avgrensingen. Bekkeløpet var tørt på befaringsdagen. Noen trær og busk vokser i bekkebunnen og deler av bekkebunnen er dekket av jordsmonn. Det var ikke funnet andre bekker under befaring. 6. Grunnforhold Sju prøvegraving ble utført under befaring (figur 5). Resultater viser at løsmassene hovedsakelig består av sand/grus med mektighet som varierer mellom 0,5 m og mer enn 4 m. Topplaget over sandlaget består av jordsmonn med mektighet mellom 0,25 m og 0,5 m. Sandlaget er tynnere i deler av området som ligger i brattere terreng. I punkt 7 er det 25 cm jordsmonn over berg. Løsmassene på den østlige kanten av området består hovedsakelig av leire. Topplaget består av jordsmonn og derunder fin sand til ca. 3 m dybde i pkt. 1 og ca. 1 m dybde i pkt. 2. Fjell er funnet ca. 4 m dybde i pkt. 2. Pkt. 1 ble avsluttet uten fjell ble befunnet. 4 (9)
Figur 5. Prøvegraving punkt utført på Løkberg. 7. Skredfarevurdering på dagens situasjon Ifølge NVEs aktsomhetskart for skred flom- og jordskred er den eneste relevante skredtypen i området. Sweco er heller ikke funnet spor av andre typer skred i området under befaring. Følgende vurdering av skredfare samt skredfarekart (figur 6) er utført med tanke på disse skredtyper. 7.1. Jordskred Området ligger stor sett på en svak skråning (0-20 ) dekket av tett vegetasjon. Ifølge /3/ omfatter friksjonsjordarter antagelig høyere stabilitet enn andre materialer. Sand er stabilt der skråningshelning er lavere enn 37. Små deler av området er brattere enn 37, men de inneholder tynne løsmasselag over fjell. Tykkelse av løsmasse i områder brattere enn 35 er mellom 0,25 til 0,5 m. Det er ikke registrert tidligere hendelser i området. En hendelse er registrert sørvest for området der skråningen er brattere, med flere partier som er brattere enn 37. Sweco vurderer at fare for jordskred er mindre enn 1/5000 for hele området. 7.2. Flomskred Flomskred følger bekker og elver og kan bli utløst i løp med helning ned mot 10 /3/. I området er det funnet et bekkeløp langs den nordøstlige avgrensingen av området. Bekkeløpet fortsetter, ut av området, ned til fjorden. Løpet var tørt under befaringen, men det antas at vann vil samle i 5 (9)
bekkeløpet i perioder av mye nedbør. Samtidig er løpet bevokst av busker og trær, og det vurderes at dette er løpet bare unntaksvis er vannførende under perioder med spesielt høy vannføring. Det er ikke funnet avsetninger av evt. tidligere hendelser under befaring. Det er mulig at eventuelle tidligere hendelser har gått helt til fjorden uten avsetning i terrenget. Det er ikke mulig å avgjøre sikkert om bekkeløpet er dannet ved gradvis erosjon eller ved eventuelle flomskred. Pga løsmassene langs løpet er det likevel vanskelig å utelukke at flomskred kan forekomme, selv om denne sannsynligheten vurderes som lav. Imidlertid er en hendelse registrert øst for området på en lignende bekkeløp under høy nedbør forhold. Sweco vurderer at den årlige nominelle sannsynligheten for flomskred er større enn 1/1000 langs nevnte bekkeløp (figur 6). Det vurderes at resten av området omfatter årlige sannsynlighet mindre enn 1/5000. Figur 6. Skredfaresoner Løkberg. 7.3. Anbefalte sikringstiltak Det anbefales at bekkeløpet sikres mot erosjon til å unngå utløsning av flomskred. Igjenfylling av bekkedalen kan også bli vurdert som alternativ etter vurdering av overvann. Sikringstiltak bør være prosjektert/fulgt av geolog/geotekniker. 6 (9)
8. Skredfarevurdering etter utvidelsen av området Tiltaksplan for området inkludere fylling og utgraving på flere steder (fig. 7). Endringer av terrenget kan ha en påvirkning på skråningsstabiliteten. Det forutsettes at fylling på skråningsfoten og utgraving av skråningstoppen vanligvis har en positiv påvirkning på stabiliteten, mens fylling på toppen av skråningen og utgraving langs foten har en negativ påvirkning og øker sannsynligheten for utglidninger/skred. Fare for flomskred reduseres med tiltak. Deler av bekken er oppfylt og det planlegges et dreneringsnettverk koblet til adkomstveien for hele området. Det forutsettes at årlige nominelle sannsynlighet for flomskred etter tiltak er mindre enn 1/5000. Basert på planlagte terrengendringer i tiltaksplanen er fire punkter identifisert med potensiell fare for utglidning/skred i området. Det vurderes at årlige nominell sannsynlighet i alle tilfellene er større en 1/1000. Beskrivelsen av hvert tilfelle samt mulige konsekvenser og anbefalinger for sikringstiltak følger: 8.1. Tilfelle 1: Fylling på toppen av bratt skråning. Fyllingen dekker toppen av en bratt skråning med helningsvinkel mer enn 30 grader (område 1 i fig. 7). Tykkelsen av løsmassene er her ukjent, men antas at det varierer mellom 1 m og 3 m, i henhold til tilsvarende terreng med lignende morfologi i øst. Helningen varierer mellom 25 og 30, men øker opp til 36 nederst langs skråningen, der tykkelsen av løsmassene reduseres til 0,5 1 m. Utfyllingen vil øke belastningen på skråningen og vil derfor også øke sannsynlighet for utglidning/skred langs den brattere del av skråning nedenfor fyllingen. 8.1.1. Konsekvenser: Tiltaket vil øke sannsynligheten for jordskred langs den brattere skråningen på nedsiden av fyllingen. Det er sannsynlig at slike jordskred vil ha utløp ned til Gamle Nesnaveien. 8.1.2. Anbefalte løsninger: Etablering av en mur ved foten av fyllingen som sikringstiltak. Løsmassene bør fjernes og muren må fundamenteres direkte på fjell. Eventuelt kan bruk av jordarmering under fyllingen forsterke stabilitetsforhold. 8.2. Tilfelle 2: Utgraving for utbyggelse av adkomstvei på sand/grus. Skjæringer er planlagt ved etableringen av adkomstvei ved tre steder (områder 2, 3 og 4 i fig. 7). Høyden varierer mellom 5 m og 8 m. Tykkelsen av løsmassene på steder der er det planlagt skjæringer varierer mellom 2 m og mer enn 3,5 m basert på resultater av prøvegraving. Øvre del av skjæringene består av sand/grus. Skjæringer er planlagt med helningsvinkel større enn 45. Fare for en brudd langs sand/grus foreligger. Det forutsettes at nedre del av skjæringer skal utføres i fast fjell. 8.2.1. Konsekvenser: Lokale brudd av sand/grus lag langs skjæringer med konsekvenser for trafikk (stenging) evt. skade til biler og mennesker. 8.2.2. Anbefalte løsninger: Mur eller jordarmering som sikringstiltak. 7 (9)
8.3. Tilfelle 3: Fylling langs bekkendal Fylling langs bekkendal (område 5 i fig 7) er vurdert som et positiv tiltak til å redusere fare for flomskred i området. Imidlertid fyllingsfoten er planlagt med helning over 30, dette er vurdert som farlig med tanke på stabilitet langs fyllingsskråningen avhengig av materialer brukt på fyllingen. 8.3.1. Konsekvenser: Brudd fra fyllingsområdet kan løpe ned til planlagt adkomstvei. Stenging for trafikk evt. skade til biler og mennesker. 8.3.2. Anbefalte løsninger: Detaljprosjektering av fyllingen med beregning av lokalstabilitet. Figur 7. Terrengsendring etter tiltaksplan. Lilla linjer avgrenser områder med høyere skredfare. 8.4. Tilfelle 4: Utgraving langs leire Skjæringen for adkomstvei er delvis planlagt i leire i øst (område 6 i fig. 7) ifølge resultater av pkt. 2 fra prøvegravingen. Det planlegges at høyde av skjæringen på leire varierer mellom 1 og 4 m, med bratt helningsvinkel (større enn 45 ). Det er fare for utløsning av lokal leirskred både under byggefasen og på senere fasen når skjæringen er på plass. Under prøvegraving var det ikke påvist bløt leire, fjell ble befunnet ca. 4 m dybde. Det utelukkes utløsning av områdeskred knyttet til planlagt tiltak. 8 (9)
8.4.1. Konsekvenser: Utglidning på adkomstvei med evt. stenging av trafikk og skade på biler og mennesker. 8.4.2. Anbefalte løsninger: Detaljprosjektering av skjæringen som inkluderer vurdering av mur som sikringstiltak. 9. Konklusjon Området i Mo i Rana kommune er vurdert i henhold til TEK 10 på dagens situasjon med tanke på både snøskred, steinsprang/steinskred, jord- og flomskred og for sørpeskred. Sweco vurderer at flomskred er den eneste relevante prosessen i området med årlig sannsynlighet større en 1/1000 langs bekkendalen i den østlige kanten av området. Resten av området tilfredsstiller kravet til sikkerhet mot skred i henhold til TEK 10. Vurdering av skredfare etter utvidelsen av området har også blitt vurdert. Vurdering er utført basert på terrengplan presentert i fig. 1. Fire tilfeller der det er en økning av sannsynligheten for utløsning av skred har blitt identifisert og beskrevet. Anbefalinger for sikringstiltak mot skred er oppgitt på kap. 8.1.2, 8.2.2, 8.3.2 og 8.4.2. Det vurderes at området vil tilfredsstille kravet i henhold til TEK 10 etter oppgitte anbefalinger er tatt i betraktning i planen for utvidelsen av området. 10. Referanser /1/ Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Direktorat for byggkvalitet. /2/ Veileder: Kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner. Vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner. 2011. Norges vassdrag- og energidirektorat. /3/ Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder 8/2014. 2014. Norges vassdrags- og energidirektorat. 9 (9)