HEISTAD SKOLE SKISSEPROSJEKT SPESIALAVDELING - 09.SEPTEMBER 2010 HEISTAD SKOLE SKISSEPROSJEKT Dato: 09.09.10 Rev.d.: INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG Arealer 2. PROSJEKTFORUTSETNINGER, ORGANISERING AV PROSJEKTET Byggherre og engasjerte rådgivere, brukermedvirkning Planforutsetninger, overordnede planer Prosjektets ide og pedagogiske muligheter Situasjonsplan Hovedprinsippene for organisering av prosjektet Miljø og energi Branntekniske prinsipper Akustikk Utvidelsesmuligheter. Endringsdyktighet Universell utforming Riggområde Sanitæranlegg Varmeanlegg Brannslukking Luftbehandlingsanlegg Automatiseringsanlegg Utomhusanlegg 5 ELKRAFTTEKNISKE ANLEGG Generelt elkraftanlegg Høyspenning Fordelingsanlegg Lysanlegg Elvarme Driftstekniske anlegg 6 TELE OG AUTOMATISERINGSANLEGG Generelt Dataanlegg Telefon Alarm og signal Lyd og bildeanlegg Automatisering 7 TEGNINGER 3 BYGNING Bygning generelt Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegger Dekker Gulv og overflater Himlinger Yttertak Fast inventar Løst inventar 4 VVS Generelt 1 2
1. SAMMENDRAG 2. PROSJEKTFORUTSETNINGER, ORGANISERING AV PROSJEKTET AREALER 27.08.10 BYGGHERRE OG ENGASJERTE RÅDGIVERE, BRUKERMEDVIRKNING SPESIALAVDELING BRUKSAREAL BRUTTOAREAL UNDERVISNINGSAREAL 368.5m2 403.5m2 <mindre økn brukerkrav innarbeides i detaljprosj> Prosjektleder Bruker ARK LARK PGL RIB RIBR RIE RIV RIA Rolf Berg, Porsgrunn kommune Rektor Ingun Berens arkitektkontoret Børve og Borchsenius v/dag Haraldsen Feste as v/ Pål Mæhlum arkitektkontoret Børve og Borchsenius Rambøll v/unni Horne Neas brannconsult v/ Sigurd Øyvang RSG v/ Svein Gustavsen Sweco v/ Sindre Karlsson Akustikk-konsult v/ånund Skomedal POLITISKE FORUTSETNINGER, PLANFORUTSETNINGER, Skolestrukturvedtak Porsgrunn kommune har i sitt vedtak om ny skolestruktur, forutsatt at spesialavdelingen på Hovet skal flyttes til Heistad skole i et nybygg. Den legges mellom den nye skolen og Heistadhallen. Den består av avdelingene Regnbuen og Marihøna. Forslaget til utforming er utarbeidet i samarbeid med lærerne og personalet til de to avdelingene. Reguleringsplan Det foreligger en reguleringsplan for området fra 06.03.1978. Det er en flateregulering med høydeangivelse og en ellers mer generell plan. Skisseprosjektet forholder seg til reguleringsplanen og avviker ikke fra denne. PROSJEKTETS IDE OG PEDAGOGISKE MULIGHETER Arkitektur Bygget består av et bygg som har tilsvarende form som elevfløyene på barneskolen og har slektsskap både i form og fasadeuttrykk. Bygget har 1 etasje og store takutstikk på begge sider. Det dannes da et overdekket inngangsparti mot vest og tilsvarende et overdekket gangareal mot ungdomsskolen som er med på å binde sammen det nye skoleanlegget med Heistadhallen. Sammen med to letak, er det da mulig å gå tørrskodd mellom skolen og garderobeanlegget. Hovedinngangen er fra vest og den eksisterende gangvegen mellom Lundedalen og Heistadhallen beholdes som atkomstveg til anlegget. Det blir da kjøreveg helt fra til svalgangen. Pedagogiske Muligheter 3 4
De to avdelingene har fått hver sin inngang med hver sine garderober. De er begge bygd opp rundt et baserom med mange smårom til forskjellig bruk. Mellom inngangene, ligger rom og funksjoner som kan deles mellom de to avdelingene slik at en oppnår en sambruk av arealer. SITUASJONSPLAN Den nye skolen og spesialavdelingen, ligger på et område som i dag er parkeringsplass for ungdomskolen og tilfeldig naturmark. Landskapet rundt er preget av Skog og furukoller. Et tydelig grøntdrag følger bekken som renner gjennom området. De nærmeste naboene til den nye skolen er Heistad ungdomskole, Heistad hallen og Heistad helsesenter. Mindre veier på sør og vestsiden av området rammer inn området. Det landskapsmessige hovedgrepet er et tydelig grøntdrag/hovedakse som på tvers bygningens retninger. Dette er et tydelig brudd, men samtidig som det knytter barneskolen, ungdomskolen og spesialavdelingen sammen med hovedadkomsten sammen i ett grep. Området omkranses av ny og eksisterende vegetasjon rammer inn skoleområdet. Eksisterende grusvei inn til spesial avd. beholdes og oppgraderes. Trafikken inn og ut til spesial avdelingen reguleres med automatisk vegbom. Krysset utvides slik at det er plass til utkjørsel fra kortidsparkeringen og inn/utkjørsel fra spesialavdeling. Spesialavdeling Spesial avdelingen med omkringliggende områder. Området avgrenses av skolebygget, nytt garderobeanlegg, Heistad hallen og bekken. En trerekke følger grusveien fra parkeringsplassen og til hovedaksen. Heleområdet innholder elementer som er spesielt tilpasset denne avdelingen, men også elementer som alle kan bruke. Eksisterende sandbane beholdes. Ny ballbinge skal etableres ved siden av denne. Et 3m høyt flettverksgjerde danner avgresningen og sikrer godt innsyn i bingen. Området asfalteres. Foran spesialavdelingen er tilkomsten med bil sikret frem til elevinngangene. Området er delt inn i flere soner, med et sanserom som kan åpnes og lukkes. Her er det elementer som vegg av farget akryl, frukttrær, vegetasjon med lukt og hengekøyer. Området har en mykere overflateflate med grus. Den mer aktive sonen har utsyn til ballbingen trebenker, lekebord, klanginstrument, trær, hekker, vannlek, lyd, lys, spesiell tilpasset fugleredehuske med gummibelgg under. Her legges det opptil sambruk og åpenhet for alle slags elever. I skråningen ned mot bekken ligger det både en tilpasset grusti og bred sklie. Bekken steinsettes i dette området slik at den får et tydeligere løp. Bekken renner inn under treaksen og ned i et nytt løp langs med gs- vegen. Trafikktiltak Det legges opp til trygg skoleveg. Det legges opp til et markert opphevet gangfelt i kryssing med Lundedalen. Vegtraseene strammes opp slik at linjeføringene blir klare og med riktig bredde. Parkering Det legges opp til korttidsplasser ved innkjøringslommen ved atkomsten. Denne skal fungere som korttidsplasser for besøkende og foreldre som skal levere barn til skolen. For lærerne, både på barneskolen og ungdomsskolen er det tenkt at de skal parkere på Hei sin parkeringsplass foran svømmehallen. Parkeringsplassen merkes opp. Det er vist 2 handikap-plasser ved hovedinngangen til barneskolen. HOVEDPRINSIPPENE FOR ORGANISERING AV PROSJEKTET Hovedinngangen til bygget er fra vest. Det finnes to innganger, en til hver avdeling. Man kommer straks inn i en garderobe med et stort bad i tilknytning til dette arealet. Begge basene har to større sentralrom hvor alle smårommene ligger inntil. På Marihøna er dette et kombinert spise og lekeareal med en kjøkkenløsning som en del av rommet. I bakkant ligger grupperom, sanserom, datarom, lager og ekstra wc. På Regnbuen er baserommet et aktivitets og samlingsrom. Et eget kjøkken og et spiserom ligger inntil dette rommet. I bakkant ligger grupperom, hvilerom, datarom og kontor. Mellom de to avdelingene ligger et felles fysioterapirom, felles personaltoalett og et felles vaskerom. Mot skolegården er det en bruksinngang som gir atkomst til barneskolen. Det gir mulighet for sambruk med skolen om undervisningsrom personalrom, lærergarderober og eget arbeidsrom for lærere. MILJØ OG ENERGI Spesialavdelingen får de samme miljømessige grepene som barneskolen. Bygget får passivhusstandard og knyttes på det samme flisfyringsanlegget med vannbåren varme. Tiltak for redusert bruk av energi : Passivhusstandard Bygningskropp - Superisolert bygningskropp U-verdi under 0.15 W/m2K, helst ned mot 0.10 W/m2K (vegg 350mm isolasjon, tak 450mm isolasjon,gulv 300mm isolasjon) - Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner med kuldebroverdier under 0.01 W/mK - Superisolerte vinduer med total u-verdi 0.80 W/m2K - Klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer, lekasjetall under 0.6 oms/t - Balansert ventilasjon med varmegjenvinning minst 80% Belysning: Bevegelsessensorer Maks bruk av LED-lys Bevisst holdning til energimerkede apparater Ventilasjon: Gjenvinner minst 80% Behovsstyrt Bruk av lavemiterende bygningsprodukter Aktive tiltak for produsert energi Varmepumpe Flis/pellets fyringsanlegg Oppvarming: Vannbåren varme med Oppvarming med energi fra flis/pellets fyringsanlegg. BRANNTEKNISKE PRINSIPPER Det legges opp til fullsprinkling av bygningen. Dette muliggjør en åpen og fleksibel skole garderober skilles ut som egne brannceller. Rømning skjer direkte til det fri gjennom utganger eller vinduer. 5 6
20 BYGNING GENERELT AKUSTIKK Det vil b li lagt vekt på at himlinger og vegger skal ha riktige akustiske egenskaper som å sikre godt innemiljø 9 UTVIDELSESMULIGHETER. ENDRINGSDYKTIGHET Det har vært uttrykt ønske for mye lagerplass. Det er mange tekniske hjelpemidler som skal lagres. Det er tatt med to uteboder til lagring, en til hver avdeling. Disse kan enkelt utvides med en modul og dermed doble utvendig lagerkapasitet. Bygget er eller ikke tilrettelagt for å utvides. UNIVERSELL UTFORMING Skolen blir planlagt og tilrettelagt ut i fra kravene om universell utforming. Aktuelle prosjekteringsverktøy blir lagt til grunn ( Porsgrunn kommune, Trondheim kommune) Porsgrunn kommunes ergoterapeuter er trukket aktivt inn i planleggingsprosessen og er viktige for å sikre god tilrettelegging for alle grupper. Bygget har en klar hovedinngang med trinnfri atkomst. Det vil bli arbeidet med farger, lysinnslipp og ledelinjer i den videre prosjekteringen for å gjøre det lettest mulig for svaksynte og orientere sg. GRUNN OG FUNDAMENTER Grunnen, spesialavdeling I forprosjektfase foreligger en undersøkelse fra firmaet Bjørgulf og Haukelid datert 02.09.1960. Ytterligere undersøkelser er bestilt. Det er usikkert når disse foreligger. Undersøkelsen fra Bjørgulf og Haukelid inneholder 24 grunnboringer i et rutenett med maskevidde 25m x 25m. Boringene viser meget varierende dybder fra terreng til antatt fjelloverflate. I nordre hjørne ligger fjellet 1,65m under terreng, mens i søndre del ble det boret ned til 21m uten at fjell ble truffet. Løsmassenes skjærfasthet varierer. De fleste boringene avdekket et tørrskorpelag i dybde 2-2,5m under terreng. Under tørrskorpen lå en bløtere leire med liten skjærfasthet. Rapporten antyder at "lette byggverk", på tomtens nordre del, kan fundamenteres med kontinuerlig plate på mark. Fundamenter, spesialavdeling og garderobe Spesialavdelingen og garderobene mot idretthall betraktes som lette byggverk. Disse blir beliggende på en liten oppfylling på tomtens nordre del hvor grunnundersøkelsene antyder at direktefundamentering vil fungere. Dette må vurderes nærmere i detaljprosjekt. Byggene legges på 150mm betongplate på 250mm trykkfast isolasjon og komprimert fylling (pukk). Betongplaten forsterkes med bunndragere (400x350) under søyleradene. RIGGOMRÅDE BÆRESYSTEMER Det vil bli en byggeplass med mange aktiviteter, spesielt hvis tilbygg til ungdomsskolen og tilbygg til Heistadhallen kommer samtidig. Det er imidlertid et stort uteareal med mange angrepspunkter slik at det vil være gode muligheter for å planlegge et godt riggområde for de ulike aktivitetene.. Figur 1: Oversikt bæresystem i spesialavdeling og garderobe 7 8
Bæresystem Det etableres søylerader av HUP-søyler beliggende i byggets yttervegger og skillevegg mot korridor. Søyleavstanden blir ca 5-6m. Over søylene legges det kontinuerlige stålbjelker av valseprofil (I- og H-profil) som gjemmes i vegg- og takkonstruksjon. I tette veggfelt etableres vindavstivning ved stålkryss mellom søylene. Dekker Det benyttes plasstøpt betong i bunnplate (som beskrevet under "Fundamenter"). YTTERVEGGER Ytterveggene behandles ulikt avhengig av himmelretning : Nord og syd: Kles med paneler av vedlikeholdsfrie termobehandlet harpiks (bakelitt) og naturlig trefinert og beskyttet overflate. De gir et lyst og vennlig uttrykk. Øst og vest: Veggene bygges opp med høye smale glassfelt og spaltekledning.som solavskjerming legges persienner mellom glassene. Persienne motorstyres. Nord: Boks mot nordveggen bygges i farget glass som gir et klart særpreg til rommet innefor. Typisk oppbygging av yttervegg: Veggkledning (tegl eller veggplater) 35 mm lufting Vindsperre 350 mm isolasjon Plastfolie 50mm inn i veggen fra innside platekledning YTTERTAK Yttertaket spenner mellom hovedbæresystem. For det meste med spennvidde ca. 6m. Yttertaket er tenkt bestående av trapeskorrugerte stålplater med høyde 128mm eller 170mm. Utenpå disse kommer isolasjon og tekking. Taket får en utkrager på ca 2m på begge sider av bygget. DEKKER Det benyttes plasstøpt betong i bunnplate, dekke over kjeller og dekke over 1 etg. For dekke på plan 2 er det tenkt at formplater (50-70mm) benyttes som forskaling og som utgjør til slutt en del av det komplette dekket. GULV OG OVERFLATER På gulv i basearealene brukes det en overflate som ikke motvirker betongdekkenes magasinerende egenskaper, slipt betong eventuelt keramisk flis. Ved slipt betong slisses gulvene i overgang mellom rom pga lydforhold. I smårom linoleumsbelegg eller parkett HIMLINGER Alle smårommet og del av gangsonen får nedforet himling med akustiske plater eller perforerte gipsplater. I baserommene beholdes den store takhøyden som romlige og flotte rom. Det legges en akustisk himling som følger takfallet. YTTERTAK Yttertaket spenner mellom hovedbæresystem. For det meste med spennvidde ca. 6m. Yttertaket er tenkt bestående av trapeskorrugerte stålplater med høyde 128mm eller 170mm. Utenpå disse kommer isolasjon og tekking. Typisk oppbygging: Akustisk himling Trapeskorrugerte stålplater min 450 mm isolasjon Oppforing for lufting min.100 mm krysslufting Taktro Beslått tak med stående stangfalser FAST INVENTAR Fast inventar vises på plantegningene. VINDUER, DØRER, PORTER Vinduene lages i aluminumsbelagte trevinduer med lakkert overflate, U-verdi 0.7 W/m. dels åpningsbare og dels faste. Fasadesystem i aluminium, lakkert overflate med U-verdi 1.1 W/ m eller bedre, dels åpningsbare og dels faste. LØST INVENTAR Møbler og utstyr er vist på møbleringsplanene. skisseprosjektet er det regnet med et erfaringstall på inventar. Det vil senere bli utarbeidet et anbudsmateriale på inventar basert på møbleringsplanene. INNERVEGGER Innvendige vegger kles med finerte eller trefiberplater som males/laseres + 1 lag 13 mm gips. Våtrom: Sveiset Vinyl på 3 vegger og flis på 1 vegg. 9 10
1 VVS Sanitæranlegg Bunnledninger For bygget vil det bli etablert nye bunnledninger. Bunnledninger føres ut og tilknyttes kommunal ledning i terreng. Det foreslås at overvann fra bygget legges som bunnledninger og munner ut i bekken som skal integreres i uteområdet. Ny vannledning tilkobles kommunal ledning i terreng. Her hentes også vann til sprinkleranlegget. Før bygging må det påregnes noe flytting av eksisterende bunnledninger som ligger på tomten. Bunnledninger fra Heistad Ungdomsskole og Heistadhallen ligger i området hvor barneskolen skal bygges. I alle toalettrom vil det bli installert tilstrekkelige HC-klosetter, høydejusterbare HC-servanter, og dusjer med blandebatteri der det er ønske om dette. I standard WC, bad og dusjrom vil det blir installert standard klosetter, servanter og dusjer med blandebatteri der det er ønske om dette. I hvert baderom og dusjrom vil det bli montert sluk. Rørføringer legges i utgangspunktet skjult i vegg og gulv. Montering og valg av utstyr skal gjøres med tanke på å forhindre skader eller mishandling av armaturer og utstyr. luftmengden i alle bruks- og oppholdsrom som har variabel bruk. Luftmengden varieres avhengig av temperatur og rommenes CO2 -nivå. Dette bidrar til å redusere luftmengden (redusere energiforbruk) i deler av døgnet. Automatiseringsanlegg Anleggene utstyres med automatikk som komplett SD- anlegg for skjermbasert sentral driftskontroll, inklusive tavler som monteres i teknisk rom. Alle sentrale funksjoner, alarmer og styringer vil da kunne tas ut der det er ønskelig. Systemet vil kunne fjernovervåkes, og det er ønskelig at det benyttes et fabrikat med så åpne protokoller som mulig, slik at integrasjon med andre systemer blir enklest mulig. Automatikken blir i sin helhet beskrevet under entreprise for luftbehandlingsanlegget, med opc server for overføring til overordnet toppsystem, og kommunikasjon med EIB anlegg. Individuell romregulering på radiator med EIB aktuator styrt av romtermostat som leveres av elektro. Anleggets turtemperatur reguleres utekompensert av VVS-automatikken. Varmeanlegg Det installeres vannbårent varmeanlegg med radiatorer i alle rom med varmebehov. Energisentralen står for reserve til anlegget når primærvarmekilde trenger spisslast eller ikke er i drift. Spesialavdelingen vil bli forberedt for tilknytning til et biobrenselanlegget. Varmeveksel vil bli stående i kjelleren i barneskolen. Brannslukking Spesialavdeling Det legges en egen gren til spesialavdeling i grunnen fra teknisk rom. Spesialavdeling fullsprinkles på tilsvarende måte som hovedbygget med sprinklerhoder montert i himling. Luftbehandlingsanlegg Krav Luftbehandlingsanlegg dimensjoneres for å oppfylle krav i Byggeforskrifter og Arbeidstilsynets veiledning nr 444, 2 l/s pr. m² gulvareal + 7 l/s pr. person. For å oppnå passivhusstandard er det beregnet en SFP-faktor = 1,5 kw/m 2 /s eller mindre I teknisk rom i underetasjen på barneskolen vil det bli montert et luftbehandlingsaggregat med systemnummer 360.01 med luftmengde ca. +35.000/-35000 m3/h. Aggregatet utstyres med luftinntaks-/luftavkastspjeld, filter i klasse EU07 på luftinntak og luftavkast, roterende varmegjenvinner, kammervifter og vannbårent varmebatteri. Aggregatet skal forsyne hovedbygget, lærerfløy, spesialavdeling og garderobeanlegg. Generelt Det installeres VAV-styring (ventilasjonsmengden varieres avhengig av behovet) av 11 12
EL-INSTALLASJONER El-Anlegg Orientering Forsyningsspenningen blir 400V TN-S nett, 3 fase +N ±10%, 50 HZ, i hele anlegget. Høyspenningsanlegg Fra ekstern trafokiosk forsynes hovedtavle i nybygget, kostnader er ikke estimert. Men vi har forutsatt at vi får tilførsel 400V TN-S. Herfra legges tilførsel til spesialavdelingen. ALARM- OG SIGNALANLEGG Kursopplegg og utstyr - Brannalarm - Innbruddsalarm - Adgangskontroll - Opptattsignalanlegg - Diverse alarmanlegg - Video-overvåkningsanlegg utvendig Fordelingsanlegg Omfattes av følgende underpunkter: - Hoved- og stigeledninger - Hovedfordeling - Underfordelinger Lysanlegg - Kursopplegg for lys- og stikkontakter og nødlysanlegg - Belysningsutstyr/nødlysutstyr Elvarmeanlegg - Kursopplegg for varmekabel - Utstyr for varmekabel Driftstekniske Anlegg - Kursopplegg for VVS-tekniske anlegg - Kursopplegg for virksomhet TELE- OG AUTOMATISERING Tidanlegg Nytt hovedur av fabrikat Westerstrand eller tilsvarende benyttes som programur for ringeanlegget og styring av biur. Antenneanlegg Nytt fellesantenneanlegg/kabel-tv monteres med uttak i alle klasserom, spesialrom og samlingsrom. Styrings- Og Overvåkningsanlegg Det medtas et SD-anlegg med undersentraler i forbindelse med VVS-anlegg med datakommunikasjon mot et overordnet system med server (som fabr. Citect el. tilsv.) nødvendige protokoller for komm. medtas. Det opprettes nødvendige inn/utganger ("undersentraler") i øvrige fordelinger for andre alarmer. Kommunikasjonen mellom undersentraler er BUS-basert. Foruten tradisjonelle alarmer og registreringer i forbindelse med VVS-anlegg skal andre aktuelle alarmer som innbruddsalarm, adgangskontroll, brannalarm, vann-alarm, isolasjonsovervåkning eller jordfeilvarsling, registreringer, elektrisk effekt og energimåling, overvåking av nødlysarmaturer via BUS m.m. overføres. SD-anlegget tilknyttes et PC-basert grafisk styrings- og presentasjonsprogram med printer. UPS for sikring av overvåking og registrering monteres. Generelle Anlegg - Bæresystemer - Jordingsanlegg - Fordelinger Fra teleleverandør legges hovedkabler i grøft frem til skolen for tilkobling av data / telefon. Datanett - Kursopplegg bestående av stigenett og lokalkabling - Utstyr Telefonanlegg - Kursopplegg telefon/calling - Utstyr for telefon Callinganlegg - kursopplegg callinganlegg - Utstyr for callinganlegg: 13 14