Innblikk Internavis for Tromsø kommune Nr 2 2008 «Remiks Tromsø KF representerer en av de største næringspolitiske satsningene i Tromsø på 20 år.» Bård Jørgensen SIDE 14-15 Tromsø ASVO: Satser på mat til skolebarn Snart kan foreldre i Tromsø abonnere på sunne og gode skolematpakker til sine håpefulle, designet av kjendiskokken Arne Brimi. SIDE 2-3 Vil fjerne køen på legevakta Tromsø kommunale legevakt vil korte ned på ventetiden. Nå skal henvendelsene siles. SIDE 6 Jobber bare om vinteren Takket være en fleksibel AFP-ordning kan Harald Hansen jobbe halvt om halvt. Det vil si at han har fri hele sommerhalvåret. SIDE 8-9
Leder aktuelt Nettet som service kanal forrige måned fikk vi inn 10 anbud til teknisk I plattform for vårt nye nettsted. I skrivende stund pågår arbeidet med gjennomgang av alle anbudene, og senere skal vi starte selve jobben med utvelgelse av ny leverandør. Jeg kan allerede nå si at det blir en ny partner ettersom vår nåværende leverandør ikke har levert anbud. Mens vi jobber med dette skjer det mye interessant blant leverandører som utvikler løsninger for bedre service til publikum, kunder og innbyggere. Kongsvinger er en kommune som opplever befolkningsnedgang. I mange år har det vært holdt festtaler om trenden skal snus, men inntil nå har det blitt med flotte taler. Rådmannen har bestemt at nettet skal være en viktig pilar i arbeidet med å snu befolkningsutviklingen. De neste årene skal kommune med sine 17.000 innbyggere øke med 170 personer årlig. For å nå dette skal profilen og servicen på nettet endres radikalt. motsetning til mange andre kommuner fjerner I Kongsvinger seg fra norge.no sin norm. Med utgangspunkt i denne standarden deles det årlig ut stjerner til de kommunene de mener er best på nett. Kongsvinger beveger seg i en helt annen retning og innfører blant annet tjenesten «Spør Mia». Gjennom denne interaktive tjenesten skal folk både i Kongsvinger og utenfor kommunen, få raske svar på hvilke tilbud som finnes, og kommunen skal gå så langt at de innleder et tett samarbeid med næringslivet for å markedsføre seg. Tromsø har som målsetning å bli landets beste e-kommune i 2010. Skal vi nå vårt mål må vi være oppdatert på de mulighetene som utvikles. Derfor skal vi følge dette prosjektet og flere til nøye i månedene som kommer. I Tromsø skal vi gi best mulig service til våre innbyggere også på nettet. I full sving på kjøkkenet: Ann-Sofi Lillegård, Irene Ommedal, Petter Bergum og Stein-Ove Nordbø. Morgan Lillegård ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Sidsel Figenschow Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 20. juni. Tips må være inne før 6. juni. Kontakt oss på e-post: sidsel.figenschow @tromso.kommune.no eller innblikk@krysspress.no. Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. www.tromso.kommune.no Glade kursdeltakere: Fra venstre står Petter Bergum, Irene Ommedal, Arne Brimi, Ann-Sofi Lillegård og Stein-Ove Nordbø. Foto: Tromsø ASVO 2 Innblikk april 2008
Slike lekre matpakker kan det bli mulig å abonnere på i Tromsøs skoler. Foto: Rune Stoltz Bertinussen FAKTA Billigere enn bolle og chips I Asker koster en «Liten Brimi» 19,50 kroner (to brødskiver eller en baguett), og en stor matpakke 28 kroner. FAKTA Lavt sykefravær blant yrkeshemmede Ansatte i vekstbedrifter er sjeldnere syke enn andre yrkesaktive. Sykefraværet blant de 7.000 uføretrygdede som jobber i landets 231 vekstbedrifter, var i 2006 nede i 5,9 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Sykefraværet blant vanlige arbeidstakere, derimot, lå på 6,9 prosent. Kilde NAV Foto: Rune Stoltz Bertinussen Snart kan foreldre i Tromsø abonnere på sunne matpakker fra Tromsø ASVO til skoleungene sine. Kjendiskokken Arne Brimi står bak. Stein Ove Nordbø og Petter Bergum på Tromsø Asvo var på matpakkekurs hos kjendiskokken Arne Brimi i Vågå i mars for å lære å lage de sunne matpakkene. Hvis opplæringsleder Anne Opsahl får det som hun vil, blir Tromsø Asvo først i Nord-Norge til å levere sunne og smaksrike matpakker til elever i tromsøskolene. Ut med fast food Nå skal elevene slippe å springe ut og kjøpe chips, sjokolade og brus, fastslår Nordbø, som var overbegeistret for kurset «Ekte og enkelt» og for kursleder Arne Brimi, som han beskriver som en særdeles jordnær fyr. Jeg spurte Brimi hvordan han greier å få god mat så god. Til det trenger du gode råvarer og da får du til det meste, var svaret jeg fikk, sier Nordbø. Sunn matpakke er bygd på filosofien om det ekte og enkle og er utviklet i samarbeid med kokkene Arne Brimi og Tom Victor Gaustad. Stolte arbeidstakere På kursene forlanger Brimi at både arbeidstakere og arbeidsledere deltar og får lik opplæring. Det er ikke ofte at yrkeshemmede og arbeidsledere drar på kurs for å lære sammen, og det viste seg å være svært vellykket, sier Anne Opsahl. I tillegg til Stein Ove Nordby og Petter Bergum deltok arbeidslederne Irene Ommedal og Ann Sofi Lillegård. Det var et fantastisk godt og utbytterikt kurs, og veldig artig å se hvor godt det var for arbeidstakerne å delta. De har allerede fått et eierforhold til den sunne matpakken, sier duoen. Mer enn en matpakke Kurset bestod ikke bare i læring om og praktisk smøring av ernæringsrike og jordnære matpakker med varer produsert av lokale leverandører, men vektla produktsforståelse høyt. Det inngikk også besøk i fjøs og hos urteprodusent. Det å produsere matpakker er dessuten en meningsfylt jobb hvor alle arbeidstakerne kan være med ut fra sine forutsetninger. Alle skal oppleve at de bidrar og skal føle stolthet ved det de gjør, sier Ann Sofi Lillegård. Makaløs suksess i Asker Ballen begynte å rulle da daglig leder Ivar Bertelsen og opplæringsleder Anne Opsahl fikk kjennskap til Asker Produkt som for cirka to år siden startet med å levere Brimi-pakker til to skoler i sin kommune, hvor 47 prosent av elevene er abonnenter. Siden responsen har vært så god, jobbes det nå med å utvide ordningen til å gjelde flere skoler i Asker. Dette igjen vil skape mer aktivitet og inntekter til bedriften, sier Opsahl og legger til: Vi håper å komme i gang med prosjektet vårt i høst og er i kontakt med to skoler i Tromsø som ønsker å prøve opplegget. Leveransen er basert på at elevene abonnerer på matpakken. Dette blir spennende og nå står vi på, avslutter Opsahl. Skal ringe Brimi Neste steg er at Stein-Ove Nordbø og Petter Bergum skal presentere produktet internt i bedriften, for styret, og senere kanskje også på skolene. Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å ringe Arne Brimi når vi starter promoteringen av Brimi-matpakkene i Tromsø, sier Stein-Ove Nordbø. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no april 2008 Innblikk 3
nyttig Alle leverandører måle Når vi går ut med et anbud, er miljø en av de tingene vi måler. Vi sier klart i fra til leverandørene hvilken prosentvis vektig vi har på miljø i vurderingen, sier innkjøpssjef Stig Nordby. Miljø er med andre ord et selvskrevent kriterium når Økonomienheten foretar store innkjøp for kommunen. Lov om offentlige anskaffelser ligger i bunnen på alt Økonomienheten ved innkjøp foretar seg, og nå er forpliktelsen å redusere den totale miljøbelastningen fra varer og tjenester som leveres til og forbrukes av Tromsø kommune. Glad for engasjement Det har alltid vært et stort fokus på miljø, men nå er det enda lettere å legge miljø til grunn takket være politikernes store engasjement og det generelle fokuset som er på miljø i dagens samfunn, sier Nordby. Kommunen krever generelt at tilbyderne skal ha en formulert og offentlig tilgjengelig miljøpolicy. Bedriftene må vise at denne følges opp gjennom en årlig offentlig miljørapport som blant annet viser tiltak for å bedre bedriftens miljøeffektivitet, sier Nordby. Fornybar energi I disse dager holder kommunen på med et anbud på kraft hvor fornybar energi er et sentralt område. Det spørres også om miljøkriterier når bilparken skal fornyes. Valg av bilmerke blir gjort på grunnlag av utslipp av eksos, forbruket, støy og ytre miljø. For eksempel må tilbyder oppgi støytall i førerkabinene og utvendig støy når det er snakk om investering i hjullaster, forklarer innkjøpssjefen. Kjøper inn el-biler Under budsjettbehandlingen i kommunestyret i desember 07 ble det vedtatt å kjøpe inn ti el-biler til kommunen. I løpet av året vil vi få inn de to første bilene. Flere enheter har vist interesse for denne type bil. Den har en maks kjørelengde på 18 mil før den må lades og vil egne seg godt til bykjøring, sier bilansvarlig Ellen Holmes Indahl i Bydrift. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no Når innkjøpssjef Stig Arve Nordby går ut med et anbud på vegne av Tromsø kommune, er miljø et selvskrevet kriterium. 4 Innblikk april 2008
s på miljø PETIT Ugras året rundt Sist sommer gikk gode kolleger i Eiendom til aksjon mot tromsøpalmen. Sjøl om det er litt ulike syn på om den er pen eller ikke, er folk stort sett enig om at de ikke vil ha den inn i hagene sine. Der fortrenger den langt penere og nyttigere vekster, og har den først okkupert dyrka mark, er den vrien å få vekk. Bilansvarlig i Bydrift, Ellen Holmes Indhal, i den nye Smart For2 bilen som ble kjøpt inn i januar i år. Den slipper ut 88 gram CO2 per kilometer og regnes derfor som miljøvennlig. Nå skal det kjøpes inn ti el-biler til kommunen. Tolvpunktssjekk for enhetsledere Selv om de store innkjøpene går via Økonomienheten ved innkjøp så innhentes det mange tilbud ute i enhetene. Her er det mye å hente på miljøsiden, i følge innkjøpssjefen. Ved vurderinger av produkter skal det stilles krav til lav belastning på biologisk mangfold, lavt råvare- og energiforbruk, forurensning og avfallsmengder i hele produktets livssyklus. Da kan denne lista med tolv miljøkriterier vedtatt av kommunestyret være til stor hjelp: Varene bør: 1. Være miljømerket med Svanen eller et annet offisielt miljømerke 2. Bestå av fornybare råvarer som forvaltes langsiktig, evt. gjenvunnet materiale eller ikke-fornybare råvarer som kan gjenvinnes 3. Inneholde så lite helse- og miljøfarlige kjemikalier som mulig 4. Fremme et godt arbeidsmiljø (støy, inneklima, stråling, ergonomi mm) 5. Forbruke lite energi og vann 6. Være av god kvalitet og ha lang levetid 7. Være brukervennlige og driftssikre 8. Kunne repareres og få service 9. Ha en garanti for produktets ytelse i en forutbestemt tidsperiode 10. Inngå i et gjenvinningssystem, eventuelt være designet og merket slik at enkeltdeler kan gjenvinnes 11. Ikke være genmanipulert 12. Ikke inneholde tropisk tømmer dersom ikke sertifikat for bærekraftig skogbruk kan framlegges Slik er det også med et annet ugras; jeg tenker på begrepet i forhold til. Mens tromsøpalmens historie i våre trakter trolig er et par hundre år gammel, har dette språkugraset bredt seg aggressivt over hele landet de siste par tiårene. Det har til dels tatt plassen til mange av preposisjonene våre, og til varierte og presise uttrykk som når det gjelder, med hensyn til, på grunn av, med tanke på, med henblikk på og mange flere. Før jeg stikker spaden i jorda og går løs på røttene, understreker jeg at det er den skriftlige bruken av i forhold til jeg vil til livs. Sjølsagt må vi alle få snakke som vi vil og som best vi kan. Framtredende statsråder både i den regjeringa som sitter nå, og i den forrige, har ikke problemer med å prestere et dusin i forhold til i løpet av et kort intervju alle like malplassert. Samtidig arbeides det nå systematisk med å forbedre språket i statlige dokumenter som innstillinger, forskrifter, rundskriv og liknende. Etter mitt syn har vi samme utfordringa i kommunene. Også vi bør uttrykke oss klart og tydelig og slett ikke slik at vi blir misforstått. Dessverre har i forhold til etablert seg godt mange steder på den kommunale innmarka; det mangler ikke på eksempler. Men fordi poenget mitt ikke er å henge ut verken den ene eller andre ugrasdyrkeren, skal jeg her derfor gi et par omskrevne eksempler: Hva har en ment, og hva har en faktisk uttrykt når en skriver «Bydelsrådene har betydelig sjølstyre i forhold til kommunen?» Jo, trolig har en ment at bydelsrådene stort sett rår seg sjøl. Men det en faktisk har skrevet, er at det står ganske så ille til med sjølstyret i kommunen. Det kan nok noen mene, men det er en annen sak. Eller hva med denne: «Hun var snill i forhold til søstrene.» Forfatteren har nok ment at hun var snill overfor søstrene sine, men det hun har uttrykt er nærmest at søstrene var noen troll. Disse to eksemplene viser at en i verste fall risikerer å uttrykke det motsatte av det en hadde til hensikt å si. Sånt kan det bli misforståelser og ondt blod av. Som oftest er det likevel ikke så ille. Da er det først og fremst bare upresist. Langt på veg har en fått luka bort det verste dersom en bare har klart for seg at i forhold til er og blir et sammenlikningsledd. Det uttrykker en relasjon, noe som står i et visst forhold til noe annet. En kan gjerne kalle det for grammatikkens brøk- og prosentregning. Så mener du at noe blir sammenlikna med noe annet, må du gjerne skrive i forhold til eller jamført med. Er det ikke det du mener å si, kan du i de fleste tilfellene erstatte i forhold til med en enkelt preposisjon (av, for, til, med, om osv.) eller kanskje med når det gjelder eller noen av de andre uttrykkene nevnt ovenfor. Noen flere eksempler illustrerer dette: «Det ble en heftig diskusjon i forhold til pleie- og omsorgstjenestene.» Setter du i stedet inn om, ser du at det blir både riktigere og kortere. «De dårlige vegene kan få konsekvenser i forhold til transportnæringa.» Her oppnår du det samme ved å erstatte med for. «Videre utbygging av dette kvartalet er lite ønskelig i forhold til intensjonen med sentrumsplanen.» I dette tilfellet bør en skrive litt om, for eksempel slik: «Sett i lys av intensjonen med sentrumsplanen, er det lite ønskelig med videre utbygging av dette kvartalet.» Sjøl om marka ennå er snødekt, er det som dere forstår rikelig med ugras å gå løs på før krigen mot tromsøpalmen kan fortsette. For forholdismen kjenner ingen årstid. Så lykke til med bekjempelsen, kjære kolleger. PS Kanskje tar jeg for meg skvallerkålen en annen gang. Den er ganske brysom den også. Arnulf M. Elvevold april 2008 Innblikk 5
aktuelt Enhetsleder Helga Kramvik ved Tromsø kommunale legevakt jobber for at tilbudet skal bli enda bedre. Foto: Eva Meyer Hanssen Bedre akuttilbud fra Legevakta Hver dag behandler Legevakta i Tromsø mellom 50 og 100 pasienter. De fleste av disse kommer mellom klokka 16 og 23, og da sier det seg selv at det til tider kan bli trangt om plassen på venterommet. Legevakt er en kommunal helsetjeneste for personer med sykdom og skader som må behandles så raskt at fastlegen ikke kan benyttes. Det er derfor viktig å se legevaktstilbudet i sammenheng med det tilbudet som byens fastleger gir. Lav terskel Rundt om i landet er det ulik kultur og praksis på hvordan befolkningen benytter legevakttjenesten. I Tromsø kan det se ut som at befolkningen har en lav terskel for å oppsøke Legevakta. Årsakene til dette kan være mange, for eksempel at tilbudet til fastlegene er dårlig kjent eller at det er mer hensiktsmessig for pasienten å g på til lege etter at arbeidstiden er slutt. Mange tror også at Legevakta er en del av Universitetssykehuset Nord-Norge, og tror at «veien» til sykehuset er kortere fra Legevakta enn fra fastlegen. Dette er ikke riktig. Legevakta er en del av primærhelsetjenesten som bemannes av byens fastleger, og disse må på samme måte som på fastlegekontoret henvise pasientene til UNN. Det er sykepleierne på Legevakta som vurderer alle pasientene som henvender seg dit, og som ut fra denne vurderingen prioriterer hvem som trenger raskest hjelp. De som har tilstander som ikke trenger akutt hjelp, må noen ganger vente i opptil flere timer. Når det er mange pasienter på Legevakta blir ventetida lang, noe som kan gå ut over tilbudet til de sykeste, sier enhetsleder Helga Kramvik ved Legevakta i Tromsø. Dette ønsker Legevakta å gjøre noe med og har akkurat startet et prosjekt i samarbeid med fastlegene i kommunen for å se på bedre løsninger. På rett plass, til rett tid Prosjektet «Rett pasient på rett plass, til rett tid» har som mål at alle som trenger akutt helsehjelp vet hvor man skal henvende seg for å få den beste hjelpen. Det er ingen tvil om at fastlegen, som kjenner pasienten fra før og har tilgang til tidligere journalnotater, har de beste forutsetningene til å kunne gi den beste hjelpen, sier Kramvik. For noen er det kanskje ikke nødvendig med legehjelp, men tilstrekkelig med gode råd fra en erfaren sykepleier. Legevakta oppfordrer derfor alle som tenker å oppsøke Legevakta om å ringe på forhånd. På denne måten vil en komme i kontakt med en erfaren sykepleier som kan gi faglige råd om hvordan en skal forholde seg til sin sykdom, symptomer eller plager. Pasientenes sykdom kan klassifiseres i tre hastegrader, akutt (rød), haster (gul) og vanlig (grønn). De røde tilstandene kan være livstruende og skal ha hjelp straks, de gule kan vente en stund mens de grønne med fordel kan oppsøke fastlegen, for eksempel neste dag. Dersom alle pasienter ringer før de kommer vil man kunne få bedre mulighet til å planlegge Legevaktas tilbud. Sykepleieren vil kunne gi en omtrentlig time til de som skal komme slik at ventetiden på Legevakta blir kortere. Legevakta håper å komme i gang med nye rutiner fra høsten. Det er mye som må på plass før vi starter, blant annet må vi sørge for god nok telefontilgjengelighet. De sykepleierne som skal betjene telefonen må være best mulig forberedt, FAKTA Legevaktas oppgave er å gi deg hjelp med helseproblemer som må behandles så raskt at fastlegen ikke kan benyttes. Livstruende sykdom eller skade Alvorlig sykdom eller skade, eller mistanke om dette Sykdom eller skade der det kan medføre fare for varig helseskade eller vesentlig forverring å vente med legekonsultasjon til neste dag Utålelige symptomer (smerte, kvalme eller liknende) Om natten er Legevakta kun for de mest alvorlig syke og skadde pasientene. Legevakta er ikke ment for deg som har en vanlig forkjølelse eller sykdom over flere dager uten akutt forverring. og vi skal i tiden som kommer jobbe for å forbedre telefonkultur, kommunikasjon, prioritering og dokumentasjon. Alle telefonsamtaler til og fra Legevakta lagres på en egen lydlogg. Denne loggen vil vi for eksempel bruke for å bli bedre til å kommunisere med våre pasienter, sier Helga Kramvik. eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no 6 Innblikk april 2008
april 2008 Innblikk 7
aktuelt Mange av oss over 60 er en kjemperessurs for arbeidsplassen, mener Harald Hansen, som har valgt en fleksibel AFP-ordning. Jobber bare om vint Harald Hansen, ingeniør på Byutvikling, har fri fra 1. mai til 1. november. Da jobber han i skogen og går i fjellet. I november starter han på jobb igjen med lyst og overskudd. På avdelinga kaller de meg «han gamlingen» på skøy, men jeg føler meg ikke gammel i dette systemet. Jeg tror fortsatt jeg er en ressurs for arbeidsplassen, sier 62-åringen. Skulle gå av Hansen rundet 62 i april i fjor, og skulle levere inn søknad om AFP. Tanken var å nyte privatlivets fred sammen med kona, som hadde gått av med pensjon. Slik ble det ikke. De som skulle hjelpe meg å søke AFP, spurte om jeg kunne tenke meg en fleksibel AFP-ordning. Jeg gikk noen runder på dette, og landet på at det kunne være greit å jobbe på svarteste vinteren. På sommeren og høsten har jeg masse å gjøre, så da vil jeg ha fri. Jeg sluttet i full stilling 1. august, og var tilbake i runddansen 1. november. De månedene gikk fort, flirer han. Føler seg privilegert For noen er det kanskje drømmen om kortere dager, eller færre arbeidsdager i uka som virker mest forlokkende med fleksibel AFP. For andre er det kanskje aktuelt med sydenrekonvalesens i vinterhalvåret. Harald vil være på eiendommen på Snarby og jobbe i skogen, og gå i fjellet. Føler han seg privilegert? Ja, man gjør jo det. Jeg har snakket med andre som ikke er offentlig ansatt, som mener dette er ei glimrende ordning. Samtidig er jo mange av oss over 60 en kjemperessurs for arbeidsplassen. Da jeg kom tilbake 1. november, så tok det én time før jeg var i gang og jobbet. Sånn kan man ikke regne med fra en nyansatt. Vilje til nytenkning Å tilby frynsegoder eller fleksible løsninger for eldre ansatte er en måte arbeidsgivere kan sikre seg verdifull kompetanse på. Dette er en form for nytenkning som blir stadig mer aktuell, siden befolkningen vil bli preget av mange eldre i tiden som kommer. Hansen mener kommunen tilnærmelsesvis har forberedt seg på dette. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger på ordningen min, både fra andre ansatte og de overordnede. Vi er jo en del som har nådd skjells år og alder her på Byutvikling, men ingen har samme ordning som meg. Likevel viser arbeidsgiver en vilje til å tenke nytt. Tidligere ble man ansett som mer 8 Innblikk april 2008
Liker ikke AFP Jeg liker ikke AFP. Det melder en humoristisk administrativ leder på Byutvikling, Kurt Bones. Bakgrunnen for utsagnet er at Byutvikling er i en noe spesiell situasjon. Her vil åtte stykker være over 62 år i løpet av 2008. Behov for de eldre Flere av disse seniorene var i utgangspunktet innstilt på å gå av med AFP i løpet av året. Likevel har Bones merket en viss endring i mentaliteten rundt dette. Vi prøver hva vi kan for å beholde dem. Jeg har merket at flere nå er villige til å stå lengre i jobb med en fleksibel AFP-ordning. De ansatte er oppmerksomme på at vi har vært veldig fleksible med Harald Hansen, og vi vil strekke oss langt for å beholde flest mulig av de vi har i dag. De er utvilsomt en ressurs, og det er vanskelig å se for seg at vi skal klare å rekruttere medarbeidere med en slik kompetanse og erfaring, hvis alle disse skulle slutte, sier han. 310 over 60 For å holde på seniorene frister kommunen med en del frynsegoder for de over 60. Tromsø kommune hadde i alt 310 personer over 60 i 2007, av totalt 6.000 ansatte. For å nyttiggjøre oss av deres kompetanse lengst mulig, gir vi dem en ekstra fridag i måneden, samt høyere lønn. Vi skal ha seniordag 19. mai, hvor ansatte blir invitert. Gjennom dette skal vi vise at vi vil beholde flest mulig, også etter de har fylt 62. Kommunen skal tilrettelegge for fleksibelt uttak av pensjon, sier personalsjef Wenche Bergmo. Kurt Bones på Byutvikling prøver det han kan for å få seniorene til å jobbe lengre enn til fylte 62. Ung befolkning i Tromsø Tilfellet med mange eldre arbeidstakere på Byutvikling, er ikke nødvendigvis representativt for arbeidstakere generelt i Tromsø, mener kommuneplanlegger Gunn Elin Jakobsen. Vi har ei relativt ung befolkning i Tromsø. Det skyldes at mange unge flytter til Tromsø, samt at vi har en jevnt høy barneproduksjon her. Andre kommuner vil i høyere grad enn Tromsø merke at etterkrigsgenerasjonen snart skal pensjonere seg, sier hun. Framskrevet folkemengde per 01.01, etter region og alder. 2018, Middels nasjonal vekst (Alernativ MMMM). 90 år og eldre 80-84 år 70-74 år Foto: Rune Stoltz Bertinussen eren eller mindre ferdig som arbeidstaker når man bikket 60. Gleder meg til mai Å stå i jobb til han er 67, er ikke drømmen for Hansen. Det å jobbe til jeg bare makter å sitte i en stol når arbeidslivet er over, er ikke aktuelt. Man må ha noe å drive med når man pensjonerer seg, hvis ikke blir man å eksistere i et vakuum. Derfor er det greit å gå på jobb når november kommer med mørke dager. Da har jeg fått overskudd etter frimånedene, og arbeider effektivt, kanskje mer effektivt enn tidligere. Men nå gleder jeg meg til 1. mai, jeg må si det, smiler Harald Hansen. sverre.bottenvann@krysspress.no 60-64 år 50-54 år 40-44 år 30-34 år 20-24 år 10-14 år 0-4 år 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 Fredrikstad personer Tromsø Kilde Statistisk sentralbyrå De to kommunene Fredrikstad og Tromsø har et befolkningstall per 1.1 2008 på henholdsvis 71.976 og 65.286. Fredrikstad kommune har i 2008 over 2000 flere seniorer i alderen 60-69 år enn Tromsø og SSB forventer om lag samme differanse også i 2018. I begge kommunene forventes andelen eldre i denne aldersgruppen å øke med mellom 1,1 og 1,6 prosent. april 2008 Innblikk 9
nyhet Legger grunnlaget for videre OL-diskusjoner Tromsø 2018 og Tromsø kommune har samme mål: OL til Tromsø i 2018, men med ulikt ansvar og fokus. Her er gjengen bak planprogammet for OL, som nå er lagt ut til offentlig ettersyn og debatt. En rekke personer har bidratt i arbeidet med planprogrammet, påpeker Jenny Mikalsen som har ledet arbeidet sammen med Tone Hammer, Carl Henrik Bjørseth, Gunn Elin Jakobsen, Børge Pettersen og Florian Peremans i arbeidsgruppa. Sammen har de produsert kommunens dokument med konsekvensutredninger som kommunestyret har vedtatt å sende ut på høring. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i OL søknaden til Tromsø 2018 og det omfattende arbeidet som har blitt gjort for overbevise idtrettstinget om at Tromsø er Norges beste kandidat til å være vertskap for et nytt vinter OL. Litt ulike fokus Tromsø 2018 har fokusert på Tromsøs egnethet som vertskapsby gjennom å markedsføre spektakulær natur, gode lysforhold og snøsikre fjell. Videre har de konsentrert seg om kompakt lokalisering av de ulike arenaene, samt IOC sine krav med henhold på losji, transport, og andre fasiliteter. Man har også hatt fokus på miljø og økonomi. Tromsø kommune må i tillegg til kravene fra idretten og bevilgende myndigheter, se på lovpålagte krav samt hensynet til framtidig utvikling av byen og befolkningens beste. Bevaring av friluftsarealene rundt byen, miljø, kompakt byutvikling og utnytting av offentlig infrastruktur er blant de viktige fokusområdene til Tromsø kommune. Kommunen skal også ivareta hensyn til for eksempel reindriftsnæringa og eksisterende boligområder. Til gavn før og etter Det vesentlige for oss er at investeringene i infrastruktur og bygningsmasse skal være til gavn for byen både før og etter OL, forteller Tone Hammer i prosjektgruppa. Jenny Mikalsen påpeker at også kommunens utredninger forholder seg til IOC og resten av idrettsverdens krav. I forhold til søknaden og arbeidet til Tromsø 2018, er vår jobb å konsekvensvurdere arbeidet de har gjort, samt sikre offentlig innsyn, uttaler hun. Plangruppa har trukket inn ekspertise fra ulike kompetansefelt i kommunen som vann og avløp, kultur og idrett, eiendom og plan- og næring. Man har også søkt råd hos ulike instanser i fylke og stat, slik at offentlige krav blir oppfylt. Utredningen vil være en komplimentering av arbeidet som er blitt gjort med OL-søknaden. Alternativer Tromsø 2018 har brukt mye ressurser på å finne egnete lokaliseringer av arenaer, deltakerlandsbyer og liknende i henhold til idrettens krav. I planprogrammet er konseptet i søknaden og gjeldende kommuneplan presentert som hovedalternativet. Det er dette konseptet som er utgangspunktet for arbeidet med kommuneplanen. Der det lanseres alternativer gjøres det fordi det kan være kritiske forhold knyttet til hovedalternativet. Samtidig vil en se på om en kan utvikle totalkonseptet med løsninger som kan gi enda gunstigere effekter på før- og etterbrukssituasjonen. Det legges spesiell vekt på best mulig utnyttelse av investering i offentlig infrastruktur. De alternativene som lanseres er naturlig nok ikke vurdert i samme grad Jenny Mikalsen har ledet arbeidet med planprogrammet for 0L. som hovedalternativene. Bare der utredningene sannsynliggjør at dette kan bli et gunstigere alternativ, vil utredningen bli gjort i fullt omfang. Kommunedelplanen tar en gjennomgang av hvilke arenaer som kan gi arealkonflikt, og hvor alternativ lokalisering kan forbedre konseptet. Dette gjøres både for å kvalitetssikre kommunestyrets vedtak og gi en mer robust søknad i forhold til eventuelle uforutsette hendelser eller problemstillinger. Bredere diskusjon Alternativer gir også en bredere diskusjon om utviklingen av byen. Forutsetning for alternativ lokalisering er at etableringen skjer innenfor byområdet og inntil hovedvegsystemet. Følgende overordnede kriterier skal oppfylles dersom alternativ lokalisering skal være aktuell: Kostnadene ved å etablere arenaen skal ikke økes i fht opprinnelig konseptet Det totale konseptet skal framstå som minst like godt som det opprinnelige Krav fra IOC og særforbund skal oppfylles Etterbruken skal være minst like god som i opprinnelig konsept Alternat Alternativene for lokalisering som arbeidsgruppa har sett på, har positive og negative konsekvenser som blir belyst i forslaget til planprogrammet for OL i Tromsø 2018. Her er noen av konsekvensene til de ulike alternativene: Snøbrett på Fløya Av kartet ser vi at arbeidsgruppa har foreslått Fløya som alternativ til Håkøybotn for alpine brettøvelser. Fløya er sentrumsnært og vil kreve mindre transport på veiene. I et før- og etterbruksperspektiv, vil et anlegg på Fløya ha gode forutsetninger med sin attraktive beliggenhet. 10 Innblikk april 2008
Florian Peremans, Tone Hammer og Jenny Mikalsen, venter spent på høringsuttalelsene til planprogrammet for OL i Tromsø 2018. Alle foto: Rune Stoltz Bertinussen Nyttig uansett Arbeidsgruppa er klar og enstemt når det gjelder nytten av arbeidet med planprogrammet. Dette arbeidet har vi utbytte av uavhengig om Tromsø tildeles OL eller ei, fastslår Jenny Mikalsen til samstemte nikk rundt bordet. Utredninger som gir bedre grunnlag for valg i forhold til framtidig byutvikling er uansett nyttig. Nå venter de spent på innspill fra velforeninger, politiske partier, offentlige myndigheter og andre som har sitt å si i sakens anledning. Man bør ha som utgangspunkt at det dreier seg om mange og sterke meninger! thomas.schanche@krysspress.no ive lokaliseringer av OL-anlegg Hopp i Movika Arbeidsgruppa har også satt opp hoppbakker i Movika som alternativ til Grønnåsen. Hoppbakker i Movika vil føre til mindre problematikk i forhold til overvann, samtidig som det sannsynligvis vil føre til andre naturinngrep og mulig konflikt med reindriftsnæringa. Seremoni og landsby Man har også vurdert en fordeling mellom Grønnåsen og sentrum som et alternativ til Valhall som seremoniarena. Lavere innvesteringer til tunnel fra sentrum til Valhall og mindre overvann er argument som taler til fordel for dette. Arbeidsgruppa har også som et alternativ ført opp flytting av deltakerlandsbyen fra nordsiden av brua til «Strandbyen» sør for brua. Alternativet forutsetter utfylling av sjø og hovedveg lagt i tunnel. Rom rundt landemerkene Man ser også flytting av Mandelahallen som et mulig alternativ. Den er opprinnelig planlagt nært Tromsøysundbrua og Ishavskatedralen, som er viktige landemerker for byen. Med en flytting av hallen nord for elva i Tromsdalen, vil det bli mer rom rundt landemerkene, samtidig som at flere idrettshaller blir samlet i ett område. april 2008 Innblikk 11
REPORTASJE Hva kan du klare deg uten? Hvor opptatt er ungdom av materielle ting? Ungdom mellom 12 og 20 år i Tromsø inviteres til foto- og videokonferansen «ikonsum» i forbindelse med Verdens miljøverndag. Det holder å levere bidrag tatt med mobilkamera. Stian Johansen og Tvibit står bak konkurransen som arrangeres i forbindelse med en ungdomskonferanse om miljø og forbruk på Verdens miljøverndag den 5. juni. Gjennom konkurransen ønsker vi å bevisstgjøre ungdom rundt eget forbruk og synliggjøre enkeltmenneskets rolle i miljøproblematikken, sier prosjektleder Stian Johansen. Resultatene av konkurransen skal blant annet gjøres tilgjengelig for hele byen gjennom en utstilling på Biblioteket under internasjonal uke 4.-11.juni og under NUFF 2008. Lav terskel for deltakelse Vi inviterer ungdom til å lage en video hvor de bruker flest mulig av tingene de har på 30 sekunder. De skal på sett og vis vise hvordan vi skaper identitet gjennom tingene vi eier, forklarer Stian. I fotokonkurransen inviteres ungdommene til å ta bilde av seg sammen med en ting som de har som viser hvem de er. Tekst er ikke lov. Her skal bildet tale for seg selv. Her ønsker vi å skape bevissthet rundt hvor mange ting en gjennomsnittlig ungdom faktisk har. Ungdommene skal få si noe om seg selv, sette et bilde til det og på den måten få folk til å reflektere over Prosjektleder Stian Johansen (foran) og Tvibit inviterer ungdom til foto- og videokonkurranse med fokus på miljø og forbruk. I bakgrunnen (fv) daglig leder Magne Amundsen, Tvibit, og Hermann Greuel, NUFF. Foto: Sidsel Figenschow eget forbruk, sier Stian og legger til: Reflektere over forbruk Vi ønsker ikke bare at ungdom skal reflektere over eget forbruk. Målet til prosjektet er å bevisstgjøre publikum, som skal begynne å tenke over overbruket i samfunnet. De fleste unge har en mobiltelefon med mulighet for videoopptak og fotografering. Deltakerne oppfordres til å lage bidrag og sende dem inn via mobiltelefon, slik at veien fra idé til deltakelse blir kortest mulig. De innsendte bidragene skal bearbeides av profesjonelle innen film og foto ved filmhuset Tvibit for å skape helhet og passe inn i visningsformen, sier Stian. Stian Johansen, som går i 3. klasse på Kongsbakken videregående skole, vet hva han holder på med og har et stort kontaktnett. I januar hadde han ansvaret for en stor ungdomskonferanse i Tromsø, men er kanskje mest kjent som leder i AUF-Troms. Skolene utfordres I begynnelsen av mai starter vi promoteringen av foto- og videokonkurransen med ordfører Arild Hausberg i spissen. En rekke kjente personer vil bli invitert til å lage egne bidrag som brukes for promotere konkurransen, sier Stian. Skolene vil være en viktig kontaktarena. Lærerne kommer til å bli utfordret til å ta konkurransen inn i undervisninga. Kanskje kan vi få hele klasser til å sende inn bidrag. Jeg er kjempeoptimistisk når det gjelder denne konkurransen. Det blir spennende. Vi håper å få Nordlys som samarbeidspartner og få de til å vise bidrag gjennom deres kanaler, videoer på nettsiden og fotografier i papirutgaven, avslutter Stian Johansen. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no Internasjonal uke med tusenårsmål Når Tromsø kommune arrangerer internasjonal uke 4. -11. juni i samarbeid med FN-sambandet og Norad, er det hiv/aids og miljø som har hovedfokus. Internasjonal rådgiver Eirin Rødseth (th) og trainee Pernille Nesje har godt grep på programmet for internasjonal uke 4.-11. juni. På verdens miljøverndag den 5. juni arrangeres det en internasjonal ungdomskonkurranse med fokus på miljø og forbruk. Dette er i tråd med FN sitt tusenårsmål om å sikre en bærekraftig utvikling, sier internasjonal rådgiver Eirin Rødseth. Samme dag åpnes utstillingen av film- og fotokonkurransen ikonsum og kommunestyret i Tromsø har et ekstraordinært møte den 11. juni med tema miljø. Fredag den 6. juni arrangeres en kommunekonferanse om HIV/AIDS som vil fokusere på hvordan lokale styresett jobber i forhold til stigma og hiv/aids. Målgruppen for denne konferansen er først og fremst folk som jobber i den kommunale sektor. Det er ingen deltakeravgift. Vi er kjempeglad for å ha fått statssekretær Sigrun Møgedahl til å være første taler. Et viktig mål er å få frem ideer og tanker om hvordan man kan bygge ned fordommene rundt HIV og AIDS, sier trainee Pernille Nesje og tilføyer: Det å stoppe spredningen av HIV/ AIDS er også et av tusenårsmålene til FN og faller naturlig inn i Tromsø sine tradisjoner og fokus de siste årene. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no 12 Innblikk april 2008
Vårkonferansen inspirerer Det er tydelig at ansatte innen primær og spesialisthelse tjenesten higer etter faglig påfyll og erfaringsutveksling. 200 påmeldte lytter oppmerksomt til det Ingun Ulstein foredrar om. Foto: Rune Stoltz Bertinussen. Vårkonferansen var fulltegnet med 200 påmeldte fra hele Troms og nordre Nordland. Det var bare så vidt man klarte å holde seg innenfor brannforskriftene på «Tabletten» som ligger i farmasibygget på universitetet. Undervisningssykehjemmet i Tromsø, Kroken sykehjem, har fokus på den lærende organisasjonen. Den bygger på ideen om at medlemmene selv skal sette dagsorden for egen læring. Onsdag 9. april ble den åttende Vårkonferansen arrangert, en konferanse som retter seg mot helsepersonell og andre interesserte innen primær- og spesialisthelsetjenesten. Inspirerende Jeg synes det var utrolig spennende å se hvor mye helsearbeidere har fått ut av små midler, uttaler Ingun Ulstein, phd og psykiater, aldring og helse, ved nasjonalt kompetansesenter. Hun holdt et inspirerende foredrag om egen forskning rundt stress, helse og sykdom hos foresatte til demente pasienter. Fagfolk som har blitt inspirert under tidligere vårkonferanser har satt i gang prosjekter av ren entusiasme. Jeg synes det er flott at ledelsen i kommunene har vært fleksible rundt gjennomføringen av disse, fortsetter psykiateren. Hun trekker frem aktiviteter rettet mot menn som innovative prosjekt i en sektor med sterk kvinnedominans. Hun synes også «minnerom», som er innredet i samme stil som når pasientene var unge, virker spennende. Psykiateren viser også til utilsiktede positive effekter ved tiltakene, som bedre samarbeid mellom avdelingene og bedre arbeidsmiljø. Samarbeid Fagutviklingssykepleier Toril B. Mobakken, og fag- og organisasjonskonsulent Margrethe Kristiansen, var ansvarlig for å arrangere konferansen. De synes det var morsomt at også anerkjente forskere som Ingun Ulstein ble inspirert av konferansen, og trekker frem at det i norsk sammenheng er unikt å gjennomføre slike konferanser ved undervisningssykehjem. Det hadde ikke vært mulig uten det gode samarbeidet mellom undervisningssykehjemmet i Tromsø, Medisinsk fakultet ved UiT, Avdeling for helsefag (høgskolen i Tromsø), Universitetssykehuset i Nord-Norge og Utdanningsetaten i Troms fylkeskommune v/ Breivang videregående skole. thomas.schanche@krysspress.no www.norbye.no Én pris - fri bruk Nå får du banktjenestene du trenger i hverdagen til én fast pris per måned Månedsprisen dekker: Årsavgift på VISA-kortet Fri bruk av kortet ved kjøp av varer og tjenester i Norge og utlandet Fri bruk av våre minibanker, - hele døgnet Fri bruk av elektroniske betalingstjenester i Telefon- Bank og NettBank Fri bruk av AvtaleGiro og efaktura Fri bruk av BankAxess Fast overførsel mellom egne kontoer Redusert pris på Mobilbank SMS Kontakte oss på telefon 02244 eller kom innom din lokalbank. www.snn.no Bank. Forsikring. Og deg. april 2008 Innblikk 13
REPORTASJE Søppelvisjonærene Tromsø er i verdenstoppen når det gjelder søppelhåndtering. Delegasjoner fra inn- og utland valfarter hit for å lære. Direktør Bård Jørgensen har grunn til å være stolt. Men det å skryte av seg selv er Remiks veldig lite flinke til. Derfor er det ikke alle som har det helt klart for seg hva de driver med på renovasjonsanlegget til Remiks på Nordøya. Noen mener faktisk at kildesorteringen bare er et lugubert skalkeskjul, at alt avfallet blir samlet i en haug for så å bli sendt på samme fylling. Jeg fikk en telefon fra en dame som hadde hørt at det bare var tull vi drev på med. Jeg sa til henne at hun kunne få komme på besøk hit sammen med resten av skeptikerne og ta en titt på anlegget. Hun møtte opp med både følge og hund, og sa bare «Oi!» da hun fikk se hvordan det hele fungerte, forteller direktør i Remiks Tromsø KF, Bård Jørgensen. Lærer av Tromsø Det er den fremtidige teknologien Remiks har tatt i bruk med optisk sortering, avfallssug og enmannsbetjente renovasjonsbiler som representanter for andre renovasjonsselskaper både fra inn og utland valfarter til Tromsø for å se på og lære av. Anlegget til Remiks prydes av kunstverk laget av avfall. Oslo og Akershus, Lofoten, Romerike, Trondheim, Kalmar i Sverige og Wien i Østerrike er bare noen av stedene som er dialog med Remiks for å lære. I tillegg har anlegget vært gjenstand for beundring gjennom NRKs radioprogram Norgesglasset og en lengre reportasje i Teknisk Ukeblad. I dag får cirka 14 prosent av kommunens innbyggere hentet avfallet sitt via rør. I disse områdene har underjordiske rørsystemer erstattet søppeldunker og containere. Dette gjør at en spesialbygd avfallsbil bare har å koble seg til rørnettet og avfallet suges opp automatisk. Systemet finnes blant annet i Rådhuskvartalet (Amtmannen), Tomasjordneset og i en sammenhengende rekke i boligblokkene sør for Hålogaland Teater og helt til Sydspissen. Enn så lenge er det Tromsø og Bergen som går i bresjen for ny teknologi i renovasjonsbransjen, men andre kommuner, deriblant Oslo og Trondheim, har intensjoner om å ta over stafettpinnen. Rett til anlegget Avfallssug er fremtidens løsning. Alle de største flyplassene i verden og byer som for eksempel Barcelona, Madrid og Lisboa har det. Et slikt system bedrer utvilsomt både arbeids-, bo- og bymiljø, forklarer Jørgensen. På Stakkevollan er konseptet med avfallssug tatt enda et steg videre. Her sendes avfallet direkte til mottaksanlegget, via et 2,5 kilometer langt rør. 1700 boenheter, eller om lag 3500 mennesker, er dermed direkte koblet til sorteringsanlegget via denne «navlestrengen». Vi vitset tidlig om at vi nesten skulle installert gjennomsiktige rør og tatt betalt for å la folk se sitt eget avfall forsvinne i 80 kilometer i timen, ler direktøren. Remiks-direktør Bård Jørgensen foran gruven h Vi er en industri Viljen til å satse på renovasjon har etter hvert meldt seg både hos privatpersoner, utbyggere og i politiske kretser. Avfall er i ferd med å bli et stort satsningsområde i kommunen. Det er opprettet samarbeid med blant annet Grønn Hverdag og Tromsprodukt for samarbeid gjennom blant annet bruktmarked og gjenbruksbutikk. I tillegg er det opplest og vedtatt i kommunen at alle fremtidige boligprosjekter skal ha avfallssug som hovedløsning. Remiks Tromsø KF representerer en av de største næringspolitiske satsningene i Tromsø på 20 år. Vi har nesten 80 ansatte og er ikke en liten næring lenger, men en stor arbeidsplass. Når du går Eksplosjons- og helseskadelig avfall blir behørig kategorisert og pakket før det sendes til destruering. Her er ikke teknologien like mye til stede som ellers i anlegget, men det gjelder å holde tunga rett i munnen. 14 Innblikk april 2008
Grønt bruktmarked Første lørdag i hver måned er det bruktmarked i Tromsø. Hvem som helst kan selge brukte gjenstander her. Flere idrettslag kommer hit istedenfor å lage eget loppemarked. vor alt avfallet tømmes for sortering. gjennom dørene våre kommer du inn i en moderne prosessindustri. I tillegg til å være ansvarlig for husholdningene i Tromsø kommune, har vi også et fullverdig tilbud til byens næringsliv. Her er vi fullt ut konkurransedyktig med private aktører. Faktisk er over 40 prosent av vår virksomhet ren konkurranse i et åpent marked, sier Jørgensen. Remiks Tromsø KF representerer en av de største næringspolitiske satsningene i Tromsø på 20 år. Bård Jørgensen Vi lager mer søppel Avfall er noe som forfølger oss som menneske fra vi blir født til vi ender i graven. Nordmenns søppelforbruk har økt med 30 prosent de siste fem årene, og det er lite som tyder på at det skal bli mindre. Remiks gjør sammen med kommune, næringsliv og miljøorganisasjoner et forsøk på å snu utviklingen. I Norge handler vi for eksempel elektronikk for en større sum per år enn hele landets forsvarsbudsjett, på peker Jørgensen. Veldig lite av dette blir reparert når det går i stykker, men havner dessverre litt for ofte blant restavfallet. Renovasjonsselskapet forsøker å bøte på dette med, i samarbeid med Norges Miljøvernforbund, å sette ut mottaksstasjoner på dagligvarebutikker hvor småelektrisk utstyr kan leveres for resirkulering. Alt elektrisk og elektronisk utstyr kan leveres til en hvilken som helst butikk som fører denne varetypen, uten at du har noen plikt til å kjøpe noe nytt. Ved førstegangskjøp har du allerede betalt for dette, opplyser Jørgensen. Mål nummer én for oss er å hindre at avfallet oppstår. Deretter skal vi gjenvinne det som kan gjenvinnes, enten i form av materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Sistnevnte er det neste store prosjektet som Remiks i samarbeid med Troms Kraft skal etablere på Tromsø Miljøpark. Når et energigjenvinningsanlegg står ferdig i 2011-2012 vil hele Breivikaområdet med universitet og sykeshus fullt ut være dekket av energi basert på avfall, sier en fremtidsrettet og optimistisk direktør i Remiks. espen.andreassen@krysspress.no Anna Selander er pådriveren bak bruktmarkedet i Kulturhuset mens Ellen Mersland omtales som hennes «suverene assistent». Foto: Espen Andreassen I London er de populære gatemarkedene en egen turistattraksjon. Bruktmarkedet i Tromsø er kanskje på vei dit. Det blir i alle fall stadig mer populært. Første lørdag i hver måned er det full rulle. Etter å ha stukket fingeren i snøen og konkludert med hvor vi er, har markedet flyttet inn i Kulturhuset vinterhalvåret, mens Strandtorget er arena om sommeren. Alle kan delta på bruktmarkedet. Idrettslag setter opp boder for å tjene inn til turneringer de skal delta på, mens flere privatpersoner tar turen for å bli kvitt en overflødig plate- eller boksamling. Noe av det som selges er det du finner på et vanlig loppemarked, andre ting minner om gjenstander fra antikvariat. Samtidig skaper en liflig vaffelduft en ekstra hyggelig atmosfære i lokalet, og gir ekstra inntekter til selgerne. Tre års drift Grønn Hverdag, som arrangerer bruktmarkedet, har som retningslinje at minst halvparten av det som selges må være brukt. Dette er helt gratis å være med på og et svært folkelig tiltak, forteller Anna Selander i miljøorganisasjonen Grønn Hverdag. Vi har drevet med dette i tre år nå, og det er gøy å se at det er så populært. I dag har vi rundt 30 stands, noe som egentlig er litt mer enn det burde være, sier Selander. Plassproblemene vil forhåpentligvis forbedres fra og med mai, da brukthandelen flytter ut. Trivelig møteplass Det er ikke bare blant besøkende og selgere at markedet er populært. Ifølge Selander har de frivillige, henne selv inkludert, blitt svært glade i møteplassen. Ikke så verst med tanke på at det tross alt er snakk om en helgedag som går med til det. Jeg gikk og tenkte tidligere i dag på hva som ville skje dersom jeg skulle finne på å slutte i Grønn Hverdag. Jeg fant ut at dette er noe jeg ville savne aller mest, sier hun. espen.andreassen@krysspress.no En privat platesamling er lagt ut for salg, og flere titter interessert gjennom utvalget. april 2008 Innblikk 15
PORTRETT Navn: Kolbjørn Bjørkestad Stilling: Pensjonert byggdirektør, og den siste tiden spesialrådgiver i Tromsø kommune Sivilstatus: Gift med Gerd, tre barn, fem barnebarn. Opprinnelse: Bakkeby i Nordreisa Utdannelse: Teknisk fagskole i Bergen Brenner for: Kvalitet Kolbjørn Bjørkestad takker for seg etter tjeneste i Tromsø kommune. Nå kan han konsentrere seg mer om sine favoritthobbyer, snekring, fiske og fiskeforedling. Og sying. Jeg har gjennomlevd både naturalhushold og pengehushold. Det har gitt meg noen verdifulle perspektiver. Fisk behandles for dårlig. Mange lar fisken ligge i kassa i timevis før de sløyer den. Jeg spretter den opp på sjøen, med det samme den er over ripa, sier en oppildnet Kolbjørn. Han har allerede styrtet en kopp kaffe, han har snakket litt om kvalitetskontroll innen ingeniørfaget, han har tatt av seg brillene, og han er seriøs som en nordnorsk vårdag. Fisk er viktig, ikke minst for en båtbyggersønn. Bjørkestad er fra Bakkeby i Nordreisa, og ble født inn i håndverkerfaget. Faren døde da Kolbjørn var for ung til å overta familiebedriften, så han jobbet ett år på onkelens båtbyggeri. Håndlaget ble skjerpet av å hjelpe mora, som kunne det meste innen håndarbeid. Den tekniske innsikten ble profesjonalisert gjennom teknisk fagskole i Bergen. Som overingeniør i Statsbygg Nord hadde han prosjektansvar for utbyggingen av Universitetet i Tromsø. Byggingen av universitetet er en sak Kolbjørn har vært engasjert i siden 1970-tallet. Vi drev korridorpolitikk og lobbyisme på Stortinget i en halvårsperiode for å kreve at oppføringen av universitetet skulle prosjekteres og utføres av nordnorske firma. Det var veldig oppløftende at vi fikk dette kravet gjennom. Før dette prosjektet var det en utpreget husmannsånd blant ingeniører, arkitekter og entreprenører her nord. Vi turte ikke innrømme for oss selv at vi var dyktige. Denne utbyggingen ble et vannskille for mange innen byggenæringa i Nord-Norge, sier han engasjert. Kolbjørn myser mot vinduet et øyeblikk, før han snur seg mot meg. Blikket gnistrer av entusiasme, og ser ikke ut til å tilhøre en snart 68 år gammel mann. Visste du at tidligere sykehusdirektør Knut Schrøder skylder meg ei flaske whisky? Vi veddet om hvorvidt MH-bygget ved universitetet skulle bli ferdig til 21. august 1991. Da skulle sykehuset stå ferdig, som var påbegynt mye tidligere enn universitetsutbyggingen. Schrøder hadde null tro på at det skulle la seg gjøre, så han satte ei flaske whisky på at vi ikke ville klare å levere i tide. Det skulle han bli blå for, for utbyggingen ble ferdig med god margin, hahaha. Bjørkestad er raus med latteren. Men ble veddemålet feiret med et drøyt glass whisky? Hehe, den flaska har jeg nok aldri sett noe til. Schrøder er naboen min, og jeg har minnet han på den ved flere anledninger. Han er en mann jeg virkelig beundrer. Aldri har jeg sett Knut i dårlig humør, uansett hvor mye det har haglet rundt han i media. Knut Schrøder er bare én av flere profiler i byen som Bjørkestad kjenner. Er det et for lite miljø her i byen, hvor fremtredende personer har en omgangsform som kanskje ikke alltid er like heldig? Nei, miljøet er stort i dag. Man kan ikke unngå å kjenne mange mennesker etter å ha bodd og virket i byen i 35 år. Og det Tida i kommunen har vært flott, arbeidsmiljøet har vært helt fantastisk, sier Kolbjørn Bjørkestad. Han har stått i jobben etter pensjonsalder, etter velment press fra sine kolleger. Foto: Rune Stoltz Bertinussen er ingen hemmelighet at jeg kjenner mennesker som har betydd, og fortsatt betyr mye for byen. Han lar seg ikke vippe av pinnen av et vagt spørsmål om tette bånd mellom enkelte personer innenfor det offentlige og private næringslivet i byen. Jeg er ikke opptatt av titler, men menneskene bak titlene. De store, ru nevene farer over bordet mens han viser hva han mener. Titler er for øvrig noe Bjørkestad selv har hatt mange av. Kommuneingeniør i Skjervøy, overingeniør hos arkitekt Harry Gangvik, overingeniør i Statsbygg Nord, byggdirektør i Tromsø kommune fra 1995 og nå fremover; selvstendig næringsdrivende rådgiver. Og kanskje ikke fullt så innlysende; en drivende god syer. Man skulle tro at hendene hans som har blitt brynt gjennom et håndverkerliv skulle være for grove for finmotorisk syarbeid. Den gang ei. Før jul ringte ei fortvilt venninne av dattera mi. Hun skulle på julebord, hadde kjøpt en fjong ny kjole, men merket at det ikke var splitt i den. Hun ba meg tynt om å hjelpe henne, noe jeg ikke kunne si nei til. Jeg la kjolen for symaskinen, og ordnet en flott splitt på venstre side, hehe. Faren hennes synes riktignok splitten ble litt for utfordrende! Kolbjørn var altså ikke tungbedt når en kvinne var i nød. Han tar utfordringer også i kommunal sammenheng, og liker når det rører seg omkring ørene hans. Tida i kommunen har vært flott, begynner Bjørkestad. Her bør det opplyses at han har vært en så populær medarbeider, at kollegene har knegått han for å få han til å fortsette. Mang ei utfordring har dukket opp i min tid på kommunen. Jeg har vært kvalitetsorientert hele veien, og reagerte med forundring da den nye plan- og bygningsloven kom på slutten av 90-tallet. Her ble det stadfestet at offentlig kontroll ikke skulle utføres, og la alt ansvaret på den enkelte bedrift, som skulle føre egenkontroll. Man er jo sjelden den beste til å kontrollere ens eget arbeid, så denne loven har alltid forundret meg. Nå ser det riktig nok ut til at den skal fjernes, noe jeg spådde allerede da den kom, sier han engasjert. Tror du denne loven har ført til en del unødvendig tull i byggenæringa? For å si det sånn, han lener seg over bordet, og viser iherdig med hendene hva han mener: Vi har hatt en eventyrlig oppgangstid i Tromsø de siste årene. Da er det nok mange som har kastet seg inn i byggenæringa, noen med mangelfulle forutsetninger. Han er påholden med flere uttalelser om saken, det virker som han har lyst å si mer. Men det blir sagt at Kolbjørn er en diplomat, så det er ikke annet å vente enn at han farer litt med harelabb over dette temaet som opptok dagsavisenes forsider de foregående år. Likevel, der diplomatiet strander, må andre midler tas i bruk. Sansen for ryddighet og langsiktighet ble alvorlig satt på prøve for noen år siden. Vedlikeholdsbevilgningene til offentlige bygg var en salderingspost på kommunebudsjettet, noe han mente var en selvbedragersk måte å spare penger på. Å kutte i vedlikeholdsbevilgningene er en veldig kortsiktig løsning. Slik unnfallenhet vil kun gi større utgifter på sikt, fordi man før eller senere enten må pusse opp, eller i verste fall totalrenovere byggene. Så da sa jeg opp stillingen. Bank i bordet. Han var borte fra kommunejobben i to år, men kom tilbake. Når han fikk spørsmål om han trodde bevilgningene var økt da han kom tilbake, så visste han at så ikke var tilfelle. Man kan ikke la en uttalelse være evigvarende. Avskjeden var ment som en markering, som en demonstrasjon mot lite vedlikeholdsmidler. Å begynne i kommunen igjen var likevel veldig godt. Offentlige jobber blir ikke nok verdsatt. Tromsø kommune er en organisasjon med massevis av ressurser og kompetanse, selv om man i god husmannsånd ikke sier det høyt. Når han nå skal jobbe som selvstendig næringsdrivende, blir det ikke helt uten litt husmannsånd i det private. Han forteller om røyking av torsk og laks i selvbygd røykeri, og hvordan han tynner ut den feite jorda for å sette potet og kål på torpet sitt i Skarsfjorden. Han sysler med tanken om å bygge en anordning for jordbærdyrking, som jordrottene ikke skal få tak i. Med erfaringa han har, burde det gå greit. Å invitere barn, barnebarn og kjenninger ut til eiendommen, og koke sammen ei skikkelig mølja, er noe han virkelig liker. Da er det full pakke, komplett med torskemager og gode greier. Gourmeten i han har fått mer spillerom de siste årene, og drar gode veksler på hans gode håndlag og fingernemhet. Du skal ikke flytte til sydligere strøk på vinterhalvåret og prøve ut nye mattradisjoner? På vinteren, nei. Det er jo midt i skreisesongen, sier Kolbjørn, tar på seg brillene og smiler skjelmsk. En god nordvest kuling er vel så sjarmerende som 28 grader og sol. sverre.bottenvann@krysspress.no 16 Innblikk april 2008
april 2008 Innblikk 17
Nord-Norges GRØNNE entreprenør A. Markussen AS har rammeavtale på levering av samtlige tjenester innenfor anleggsgartnerfaget til kommunale etater, institusjoner og foretak. Kanter og belegg Murer og trapper Plen og planter Lekeplasser og mye mer. A.Markussen AS: NARVIK TAD TROMSØ Avd. kontor Tromsø: Postboks 97, 9251 Tromsø rtner.no www rtner.no L A N D S K A P S E N T R E P R E N Ø R M A S K I N O G A N L E G G Kontakt VIA Travel Group & Meeting på tlf. 77 64 80 09, eller mail til 18 Innblikk april 2008
DET DU TRENGER FINNER DU HOS OSS! Åpningstider: Man-fre 08.30-18.00 Torsdag 08.30-19.00 Lørdag 10.00-15.00 TLF: 77 65 97 00 STAKKEVOLLVEIEN 15 DET KOMPLETTE BYGGMARKED UT PÅ TUR? Et vellykket arrangement krever god planlegging og et effektivt gjennomføringssystem. VIA Travel Group & Meeting hjelper deg med begge deler. I samarbeid med deg finner vi ut hva arrangementet må inneholde, og hva det bør inneholde. Vår erfaring gjør at vi kan skreddersy et opplegg tilpasset dine mål og ditt budsjett. Vi tar oss av gjennomføring fra A til Å, fra nettbasert påmelding til trygg hjemreise. Vår størrelse, nettverk og kompetanse sikrer deg de beste løsningene til de beste prisene. Med VIA Travel Group & Meeting er du garantert et vellykket arrangement. grouptos@viatravel.no april 2008 Innblikk 19
Sosialtjenesten blir samboere m Kommunen rundt Kartla kulturlandskapet Prosjektleder Kristin B. Klausen, Plan og næring, har registrert og kartlagt verdifullt kulturlandskap og bygningsmiljø i kommunen. Kartlegginga startet våren 2006 og ble avsluttet høsten 2007. I denne perioden ble hele kommunen kartlagt. Målet med kartlegginga er å få oversikt over kulturlandskapet som ressurs i kommunen. Arealene ble verdsatt ut fra bruksgrad og kalitet, og bygningsmiljø ble dokumentert med foto. Kristin har utført både feltarbeid og rapportskriving. Data fra rapporten «Kartlegging av verdifulle kulturlandskap i Tromsø kommune», som ligger på www.tromso.kommune.no vil være et viktig grunnlag for videre arbeid med å ivareta og utvikle kulturlandskapsverdiene i kommunen. Kristin holder dessuten på med en master i biologi/økologi ved Universitetet i Tromsø. Kristin B. Klausen har registrert og kartlagt verdifullt kulturlandskap og bygningsmiljø i kommunen. Foto: Sidsel Figenshow Felles vinterferieuke på y Langs løypa var det flott dekorert med fargerike snøfigurer. Første uka i mars ble det gjennomført felles vinteruke for elever på skolene og barn i barnehagene på Hillesøyskolen som består av skolene på Sommarøy, Brensholmen, Kattfjord, samt Skarven og Kattfjord barnehage. Alle skolene tok del i skiaktivitetene i skianlegget bak Kattfjord skole. Skolene hadde fått hjelp av Kvitfjellet skilag som på dugnad har ferdigstilt egen lysløype, kjøpt egen tråkkemaskin og lagt ned et formidabelt arbeid for å fremme fysisk aktivitet for alle her på yttersia av Kvaløya. Tråkkefolket stiller alltid opp når Hillesøyskolen ønsker å bruke området til aktiviteter. De har videre satt opp en turhytte ved Sandhaugen som står åpen for alle. Her er det en fantastisk utsikt mot Malangen og Senja, og skilaget tråkker løyper helt opp til hytta. Onsdagen hadde Kattfjord skole og Kattfjord barnehage aktiviteter i skileikanlegget bak skolen. Torsdagen hadde alle elevene på 5. til 7. trinnet felles skidag. Og fredag ble lysløypa dekorert med islyk- 20 Innblikk april 2008