Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE



Like dokumenter
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Tiltak og virkemidler for redusert utslipp av klimagasser fra norske bygninger. - et innspill til Klimakur 2020 R A P P O R T

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Tiltak og virkemidler for redusert utslipp av klimagasser fra norske bygninger. - et innspill til Klimakur 2020 R A P P O R T

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Eierseminar Grønn Varme

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Enovas (nye) satsing mot industrien. Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Vår dato: Vår ref.: NVE er/mhg Arkiv: 520 Saksbehandler: Deres dato: Mari Hegg Gundersen Deres ref.: 08/

Energibruksrapporten 2012

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

M U L T I C O N S U L T

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Virkemidler for energieffektivisering

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.

Energibruk. Energibruk i Fastlands-Norge. Ressursfordeling 1:300. Utbygd Gitt tillatelse/under bygging Står att, utbyggbart Verna Verneplan

Hyggelig å være her!

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybardirektivet et viktig redskap

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Enovas støtteprogram for næringsbygg. Rådgiver Anders Alseth 20. april Lysaker

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Lokal energiutredning

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Plusshus og fjernvarme

Varme i fremtidens energisystem

Energibruk i yrkesbygg

Notat Dato 16. desember, 2012

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Sammendrag. 1 Introduksjon. 2 Metode

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energiproduksjon - Status og utfordringer

ODYSSEE-MURE. Utvikling i energibruk og indikatorer. Eva Rosenberg Institutt for energiteknikk

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Krafttak for riktig kraftbruk

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

INTENSJON KRAV TILTAK

Mai Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Transkript:

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009

Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling Må være i forkant med kunnskap og analyser 2

Energibruksprogrammet Forbedring av kunnskap, data og statistikk om energibruk Drivere og utvikling Alle sektorer: Husholdningene, tjenesteytende sektor, industri Alle energikilder / bærere: Elektrisitet, olje, gass, ved, bio, fjernvarme, varmepumper.. 3 Bruksområder og fleksibilitet Formålsfordeling Oppvarmingssystemer Teknologi

Seksjon for energibruk Aktiviteter i 2009 særlig relatert til husholdningene Lavenergiutvalget Klimakur 2020 Oppfølging direktiver Energimerking av hvitevarer Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet Direktiv om Fornybar energi 4 Prosjekter kunnskap husholdningene: Nordisk El-modell bolig, utvikling av felles nordisk modell Electricity demand knowledge, survey og måledata, SINTEF Den deregulerte forbruker Preferanser og adferd, survey, NTNU Vedundersøkelsen kvartalsvis, SSB Forbruksundersøkelsen husholdninger m energitillegg fokus på oppvarmingsutsyr og varmepumper, publisering 2010/201, SSB Formålsfordeling husholdningene også nordisk samarbeid

Fornybardirektivet - brøken El produsert av fornybare energikilder, inkludert varmekraft. Minus pumpeforbruk (v vannkraftproduksjon) I hovedsak fornybart i fjernvarme. Inkluderer bio, noe avfall, og varmepumpe i fjernvarme Ved og avlut ( Fornybar Fornybar Direkte bruk av + + ) EL varme/kjøling fornybar energi (bio++) Brutto Energibruk 5 Energivarer levert for energiformål til industri, transport (bane, luft, veg, kyst), husholdning, tjenesteytende næring, jordbruk, skogbruk og fiskerisektoren. Inkluderer nettap

Fornybardirektivet effekter av brøken 1 TWh økning i telleren gir større økning i brøken enn 1 TWh økning i nevneren ( Fornybar Fornybar Direkte bruk av + + ) EL varme/kjøling fornybar energi (bio++) Brutto Energibruk Substitusjon av 1 TWh fossilt til 1 TWh fornybar gir 1 ekstra TWh fornybart i telleren => Positiv effekt på brøken 6

Klimakur 2020 - Bygningssektoren NVE leverer delrapporter Energibruk og klimagassutslipp i bygningssektoren Tilgang på fornybar energi 7

Klimakur 2020 - Innhold bygganalyse Areal Energibehov Energibruk Klimagassutslipp Areal som påvirkes av tiltak Tiltak og kostnader Virkemidler 8

Bygg i perspektiv Energibruk 74,4 TWh i 2007 (unntatt industribygg) 33 % av innenlands energibruk 23 % av total energibruk Klimagassutslipp 1,59 Mt CO2 i 2007 (unntatt industribygg) 3 % av nasjonale utslipp 9

Areal 10 Dagens arealtall Kilde: Prognosesenteret Husholdninger & fritidsb. Antall hus Antagelse om m2/hus Resterende bygg Areal Usikkert hva som er oppvarmet Næringsbygg Yrkesbygg minus industribygg. Bruttoareal mill m2 Bolig, inkl. fritidsbolig 285,3 Offentlig forv. 8,1 Forsvar 5,9 Helse og sosial 12,2 Kontor og forretning 44,5 Undervisning 11,4 Hotell og Restaurant 4,7 Annet 4,3 Energi, bygg og anlegg 6,4 Industri 26,6 SUM areal 409,4

Areal ulike synspunkt Dagens arealtall Oppvarmet areal [oppvarmet areal per år] Areal 2008 (mill m2) Xrgias Potensialeanalyse (2008, 2020) Lavenergiutvalget Næringsbygbygg Nærings- Boliger Boliger (ekskl. (inkl. industribygg) industribygg) 285 mill * 90 % = 259 mill 87 mill * 90 % = 78 mill 250 mill * 85 % = 213 mill 127 mill Boliger og fritidshus Klimakur-BYGG (2008, 2020, 2030) (250 + 23) mill * 90 % = 246 mill Næringsbygg (ekskl. industribygg) 97,5 mill * 90 % = 88 mill Nybygg (mill m2 / år) (3,3 mill, 3,8 mill) 1,0 mill 2,9 mill 2,5 mill (2,8 bolig + 0,3 fritid) * 90% = 2,8 mill 1,6 mill * 90 % = 1,4 mill Rehabilitering (mill m2 / år) 4 % (7,3 mill, 6,8 mill) 5 % (2,6 mill, 2,2 mill) 3,2 mill 1,9 mill 1,5 % (3,69 mill, 3,88 mill, 4,06 mill) 1,5 % (1,32 mill, 1,38 mill, 1,43 mill) Rivning (mill m2 / år) 0,6 % (1,4 mill, 1,4 mill) 1,4 % (1,0 mill, 0,9 mill) 1,3 mill 1,5 mill 0,6 % (1,47 mill, 1,55 mill, 1,62 mill) 1,2 % (1,05 mill, 1,10 mill, 1,14 mill) 11

Fremskrevet areal Boliger Næringsbygg 0,5 % per år 0,4 % per år 11 % totalt 9 % totalt mill m2 325 300 275 250 225 200 175 150 125 100 75 50 25 0 akkumulert nybygg akkumulert rehab akkumulert uberørt 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 mill m2 akkumulert nybygg akkumulert rehab akkumulert uberørt 12 Figur 1 Fremskrevet bruksareal for boliger inkludert fritidsbygg. Mill m2/år. Kilde: Prognosesenteret, Lavenergiutvalget, NVE Figur 2 Fremskrevet bruksareal for næringsbygg. Mill m2/år. Kilde: Prognosesenteret, Lavenergiutvalget, NVE

Energibehov kwh/år Nye bygg Rehabiliterte bygg Eksisterende bygg Energirammer Kilde: Xrgia, 2009 Lagt til: 10 % mer energibehov for nybygg og rehabilitering (kompetanseavvik ved utføring) 20 % økt brukstid i næringsbygg Adferdskomponent på eksisterende bygg. TWh/år 80 70 60 50 40 30 20 10 Bolig Næring Bolig Næring Bolig Næring Belysning 17 46 17 45 17 38 Kjølebatterier 0 37 0 25 0 15 Oppvarming ventilasjonsluft 6 32 5 23 4 16 Romkjøling 0 0 0 0 0 0 Romoppvarming 47 46 73 120 76 158 Teknisk utstyr 23 16 22 14 19 9 Vannoppvarming 30 14 30 13 30 11 Vifter og pumper 8 38 8 37 8 31 SUM 131 229 155 277 154 278 Adferd (residual mot statistikk) Kompetanseavvik i boliger Økt brukstid og kompetanseavvik i næringsbygg Energibehov (basert på energirammer) - BOLIG 13 0 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Energibehov (basert på energirammer) - NÆRING

Energibruk i bygg mot 2020 Boliger Historisk: 0,1 % per år 1995-2007 45,0 TWh til 45,6 TWh 0,1 % per år tot energi 0,2 % per år elektrisitet El: øker litt, Olje: red, Fj.v.: øker, VP: øker 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 Omgivelsesvarme Fjernvarme Elektrisitet Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi (ved, pellets) Kull Næringsbygg Historisk: 0,7 % per år 1996-2007 29,4 TWh til 30,2 TWh 35 30 25 20 Omgivelsesvarme Fjernvarme Elektrisitet 14 0,2 % per år tot energi 0,3 % per år elektrisitet El: øker, Olje: red, Fj.v: øker, VP: red 15 10 5 0 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi

15 Ulike scenarier 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 REF Halvert rivn.rate 3-dbl rehab.rate passive Boliger 2015 REF Halvert rivn.rate 3-dbl rehab.rate TWh/år passive Boliger 2015 2020 2030 1995 2007.. 2020.. 2030 Fjernvarme Elektrisitet Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi Kull

Tiltakskostnader - bakgrunn 16 Multiconsult har kostnadsestimert tiltakene Erfaringsdatabase for eksisterende bygg Sintef-tall for nybygg ENOVA-støtte og Enøk-fond-støtte Samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske tiltakskostnader Tiltakskostnad = Investering + driftskostn + eksterne kostnader (spart energikostn.) (sparte PM og NOx-utslipp) Resultat: Annuitet: kr/kwh spart per år Annuitet: kr/co2 spart per år

Tiltak i bygg: energieffektivisering og konvertering 17 Gruppert Ett tiltak inneholder flere deltiltak Kostnadsintervall med forventet snitt Energieffektiviseringstiltak 1. Energioppfølging 2. Isolering og tetting 3. Teknisk utstyr (BTT) 4. Energistyring 5. Lavenergibygg Konverteringstiltak fra oljekjel 1. Til VP og sol 2. Til fjernvarme og bio

Energieffektivisering i BOLIGER Samfunnsøkonomiske kostnader Eksisterende boliger 6,0 3,00 6,0 5,0 2,50 5,0 4,0 2,00 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,50 1,00 0,50 0,00 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-0,50-2,0-1,00 Energioppfølging Isolering og tetting Teknisk utstyr (BTT - Beste Tilgjengelige Teknologi) Energistyring Lavenergibygg (alle ovennenvte tiltak) 18 TWh spart i 2020 kr/kwh spart TWh spart i 2020-1,0-2,0 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00-0,50-1,00 Energioppfølging Isolering og tetting Teknisk utstyr (BTT - Beste Tilgjengelige Teknologi) Energistyring Lavenergibygg (alle ovennenvte tiltak) kr/kwh spart Nye boliger

Virkemidler - tre typer Regulatoriske virkemidler TEK og direktiver Økonomiske virkemidler og markedsmekanismer Avgifter, tilskudd, skattefradrag, mm Kompetanse- og adferdsrelaterte virkemidler Informasjon, planlegging og forbilder 19