BARN OG UNGE I INSTITUSJON OG FOSTERHEIM Rettar og plikter 05.12.2013 1
Skole og barnevern Skolen og barnevernet har eit felles ansvar for at barn og unge får det skole- og opplæringstilbodet dei har rett til. Forskning viser at dei fleste systematiske tiltak har positiv effekt på skoleprestasjonane. Viktig at i allefall ein vaksen person bryr seg:: Gir oppmerksomheit Viser interesse Bruker tid på.. Legg til rette for Har høge forventningar til 2
NOVANOTAT NR 4/13 Skoleresultater og utdanningssituasjon for barn i barnevernet De studiene vi har gjennomgått, er relativt samstemte når det gjelder betydningen av å iverksette tiltak både på struktur- og individnivå. Av vesentlig betydning er å samkjøre tiltak på ulike nivåer, gjennom samarbeid mellom skole, barnevern, fosterforeldre og ikke minst barna og de unge selv. 3
Vi vil vera med å gje elevane røter og vengjer slik at dei blir i stand til å meistra livet (visjon Vikeså skule) 4
Rett og plikt til opplæring Rett og plikt til grunnskole ti år Rett til vidaregåande opplæring tre år (ev. inntil to år ekstra) 5
Ansvar for opplæringa Grunnskole kommunane Vidaregåande opplæring fylkeskommunen Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her jf. opplæringslova 13-2 6
18-1. Kommunen sitt økonomiske ansvar for elevar som får opplæring utanfor bustadkommunen a) For barn som ikkje er særskilt nemnde under punkt b, c og d, og som får grunnskoleopplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp utanfor kommunen, betaler bustadkommunen etter avtale. Bustadkommunen fastset omfanget av spesialundervisninga og den spesialpedagogiske hjelpa etter sakkunnig tilråding frå vertskommunen. Bustadkommunen er den kommunen der foreldra, eller den av foreldra som har omsorga for barnet, bur. 7
18-1. Kommunen sitt økonomiske ansvar for elevar som får opplæring utanfor bustadkommunen c) For barn og unge i institusjonar som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova 5-8, gjeld opplæringslova 13-2. 8
Bustads- og/vertskommunen sitt ansvar for fosterbarn Bustadskommunen: Barnevernstenesta i kommunen er føresette Er økonomisk ansvarlege Fatter vedtak på bakgrunn av sakkunnig vurdering frå vertskommunen Barneverntenesta i kommunen har klagerett Behandlar klagen ev oversender til Fylkesmannen som klageinstans Verstkommunen Gjennomfører opplæringa Utarbeider sakkunnig vurdering Har rett til refusjon av utgiftene (utarbeidd felles satsar) Rutinar for melding om flytting? 9
Fylkeskommunen sitt ansvar for barn/unge i institusjon jf. 13-2: ha etablert rutinar for til ei kvar tid å ha oversikt over kva for barn/unge som bor i barnevernsinstitusjonane i fylket samt deira opplæringsbehov innanfor grunnopplæringa sikre at dei får tilfredsstillande utbyte av opplæringa utarbeide sakkunnig vurdering fatte enkeltvedtak på bakgrunn av den sakkunnige vurderinga økonomisk ansvar statlege satsar for elevar utanfor heimfylke 10
Fylkeskommunen sitt ansvar forts. ha orientert barnevernsinstitusjonane og kommunane om etablerte rutinar og meldingsprosedyrar knytt til opplæringa for barn/ unge i barnevernsinstitusjonar inngå avtale med barneverninstitusjon dersom opplæring skal gjennomførast i lokaler ved institusjonen 11
2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. (1. ledd) Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra/ føresette kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det. (4. ledd) 12
2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring Ved langvarig fråver som foreldre/føresette eller elev ikkje sjølv er skuld i, kan fylkeskommunen eller kommunen ha plikt til å gi eleven opplæring ein annan stad enn i skolen, f.eks heime hos eleven eller på ein institusjon dersom eleven oppheld seg der. Den sakkunnige vurderinga må i slike tilfelle uttale seg om dette Den/dei som har foreldreansvaret/omsorgen for eit barn, må gis anledning til å uttale seg om i kva grad barnet har føresetnad for å følgje normal opplæring også når barnet er i institusjon Det er ikkje skoleplikt, men opplæringsplikt 13
Fritak frå opplæringsplikta Kommunen kan frita ein elev for opplæringsplikta når omsynet til eleven tilseier det. Det er likevel berre i heilt spesielle unntakstilfelle at omsynet til eleven kan gi grunn til fritak. Dette er understreka i førearbeid til lova, og det er presisert at fritak berre skal givast når opplæringsplikta vil verke urimeleg overfor eleven. 14
Fritak Fritak for heile eller delar av opplæringa for eit skoleår for delar av opplæringa kvar dag for enkeltfag Eleven har då rett til å fullføre grunnskolen på eit seinare tidspunkt. Er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova. Vedtaket kan påklagast til Fylkesmannen, jf. 15-2. 15
Vilkår for fritak Det skal liggje føre ei sakkunnig vurdering frå PPT Det må liggje føre samtykkje frå foreldra/føresette Bestemminga gir ikkje eleven rett til fritak den gir det muleg for kommunen, på strenge vilkår, å kunne gi slikt fritak 16
I kva situasjonar kan fritak vere aktuelt Store funksjonshemmingar Sjukdom : ME- kreft- psykisk sjukdom m.m Skolevegring Særleg skoleflink 17
2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsetteleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale (5.ledd) 18
Nærskoleretten Alle elevar har rett til å gå på den nærmaste skolen nærskoleprinsippet Gjeld også for elevar med spesialundervisning Gjeld også for barn/unge i barnevernsinstitusjon Opplæringslova er ikkje til hinder for at ein elev i særlege tilfelle får tilbod om opplæring ein annan stad Må då vere gjort ei forsvarleg vurdering Foreldre/elev må ikkje vere utsett for utilbørleg press Kommunen si avgjerd om kva skole eleven skal gå på er eit enkeltvedtak etter fvl 2 19
Overflytting til ein annan skole Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole Bestemminga i 8-1 tredje ledd kan berre brukast i heilt spesielle unntakstilfelle, der adferda til enkelteleven i alvorleg grad går ut over dei andre elevane. Andre tiltak skal vere prøvd ikkje berre vurdert 20
Om bruk av makt og tvang i opplæringa Forarbeida til lova (OT.prp nr 46 1997/98) Ikkje heimel for bruk av makt og tvang korkje overfor vanlege elevar eller overfor psykisk utviklingshemma Lova skal ikkje innehalde særreglar for bruk av fysisk makt, ransaking eller liknande. Rettskjelder: Opplæringslova med førearbeid Straffelova 47, 48 21
Kap. 5 - Spesialundervisning Bestemminga gir rettar til foreldre/føresette: innhaldet i den sakkunnige vurderinga uttale før vedtak vert fatta samarbeide om utforming av tiltak. Skolen har eit sjølvstendig ansvar for at det blir vurdert om elevane får tilfredsstillande utbytte Foreldre/føresette kan ta direkte kontakt med PPT dersom skolen ikkje vil medverke til det. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet blir ivaretatt, men det er skolen som har det faglege ansvaret for opplæringa 22
Rettar for elever med spesialundervisning Rett til same totale undervisningstimetal 5-1 jf. 2-2 og 3-2 Rett til gruppeorganisering som ivaretar elevane sitt behov for sosial tilhøyr 8-2 Rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring 9a-1 23
5-4 Bestemminga gir rettar til foreldre/føresette: innhaldet i den sakkunnige vurderinga uttale før vedtak vert fatta samarbeide om utforming av tiltak. Skolen har eit sjølvstendig ansvar for at det blir vurdert om elevane får tilfredsstillande utbytte Foreldre/føresette kan henvende seg direkte til PPT dersom skolen ikkje vil medverke til tilmelding/utgreiing. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet blir ivaretatt, men det er skolen som har det faglege ansvaret for opplæringa 24
Krav til enkeltvedtaket Vedtak om spesialundervisning er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova og må følgje reglane for denne type vedtak. Enkeltvedtaket skal byggje på ei aktuell sakkunnig vurdering Vedtaket må seie noko om: innhaldet fag organisering einetimar, grupper, klasse omfang årstimar kompetanse pedagog- assistent Avvik frå det ordinære opplæringstilbodet må gå fram av enkeltvedtaket. 25
Alle elevar som får spesialundervisning skal ha ein IOP IOP-en må ta utgangspunkt i den sakkunnige vurderinga og enkeltvedtaket og skal innehalde: Årsrapport: Mål for opplæringa Organiseringen av opplæringa Tid, personalressurser, læremidler, utstyr Korleis er eleven si utvikling? Måloppnåing? Behov for justeringar av mål? Fortsatt behov for spesialundervisning? 26
27
Bruk av alternative opplæringsarenaer Rundskriv 3/2010 Bruk av alternative opplæringsarenaer http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/20101/udir-3-2010-bruk-avalternative-opplaringsarenaer-i-grunnskolen/ Kva er avgjerandende for slik opplæring: Omsynet til eleven ikkje til skolen/kommunen Må gå fram av og grunngjevast i den sakkunnige vurderinga Må gå fram av enkeltvedtaket Eleven har fremleis alle rettar Kommunen sine plikter er bl.a: krav til kvalitetssikring, tilsyn og dialog med den alternative opplæringsarenaen 28
Kap 9A Elevane sitt skolemiljø 9a 2 Det fysiske miljøet 9a 3 Det psykososiale miljø 9a 4 Systematisk arbeid.. (internkontroll) 9a 7 Straff 9a 8 Skolefritidsordninga 29
Kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Mål: Skolemiljøet skal vere fritt for alle former for krenkjande adferd, og skolen må gjere sitt ytterste for å nå dette målet. 30
9a-3 Det psykososiale miljøet Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkande adferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova (opplæringslova 9a-3). Å behandle saka etter reglane i forvaltningslova inneber blant anna at skolen/skoleeigaren har ansvar for at saka er så godt opplyst som mogleg før vedtak vert gjort Skolen sin reaksjon vil reknast som eit enkeltvedtak sjølv om tiltak ikkje blir sett i verk. 31
9a-3 tredje ledd Plikta til å fatte enkeltvedtak Når elevar eller foreldre/føresette har bedt om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet, må skolen behandle dette ved å fatte enkeltvedtak etter reglane i forvaltningslova. Krav til enkeltvedtaket Skolen skal ta stilling til om eleven sin rett er oppfylt eller brutt. Viss skolen meiner eleven sin rett ikkje er brutt, så skal det også seiast. Det må grunngjevast. 32
Klageadgang I følgje opplæringslova 15-2 kan vedtak påklagast til departementet. Fylkesmannen er av departementet delegert denne oppgåva Klagen kan gjelde: Innhaldet i vedtaket Skolen si gjennomføring av vedtaket 33
Fosterforeldre/institusjonen Utøver omsorg på vegne av barnevernstenesta eller foreldra og må avklare sin mynde ved uvisse barnehage/ skole må krevje nødvendig informasjon Er kontaktperson for skolen, skriv meldingar, har foreldresamtalar, søkjer eventuelt om fri, gir samtykkje til utflukter o.l. Samarbeid med hjelpeinstansar som PPT ved behov 34
Fosterforeldre/institusjonen Kan ikkje åleine ivareta barnet sine partsrettar i.f.t. spesialundervisning, retten til eit godt psykososialt skolemiljø osv. uavhengig av barnevernstenesta/ foreldra, men kan for eksempel melde frå til PPT om vanskar/ behov gi innspel i.f.t. utforminga av tilbodet samarbeide med skole og PPT om oppfølginga og evalueringa av spesialundervisninga, saman med barnevernstenesta/ foreldra 35
2-10 Bortvising Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på årstrinn 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på årstrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller resten av dagen. Rektor sjølv vedtek bortvisning etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpeeller refsingstiltak. Foreldra til eleven på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvisning for resten av dagen 36
Bortvising Bortvising kan bare nyttast når skolen sitt ordensreglement gir adgang til å nytte ei slik reaksjonsform. Eleven må ha brote reglementet, og ordensreglementet må tillate bortvising for slikt regelbrot Lova krev at regelbrotet er alvorleg eller at eleven har brote reglementet fleire gonger Rektor sjølv må ta avgjerda kan ikkje delegerast til andre Avgjerda om bortvisning for ein eller fleire dagar er et enkeltvedtak etter fvl 2 Elev/føresette skal ha høve til å uttale seg før vedtak vert fatta Enkeltvedtaket kan påklagast. Fylkesmannen er klageinstans 37
3-8 Bortvisning og tap av rettar 3-8. Bortvising og tap av rettar Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort i inntil fem dagar. Rektor sjølv vedtek å vise bort ein elev etter leddet her etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter 3-1. Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å treffe vedtak etter leddet her om bortvising eller tap av retten til vidaregåande opplæring. Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak 38
3-8 Bortvising vgs Etter 3-8 første ledd kan en elev som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet vises bort i inntil fem dager. Bortvisning etter første ledd kan bare benyttes når skolens ordensreglement gir adgang til slik reaksjon 3-8 annet ledd gir selvstendig hjemmel for bortvisning og tap av rettigheter. De reaksjonsformene som er nevnt i annet ledd trenger derfor ikke være regulert i ordensreglementet. Skolen må ved bortvisning/tap av rettigheter etter annet ledd også først ha vurdert andre reaksjonsmåter og sørge for av kravene i forvaltningsloven blir fulgt. En elev som blir bortvist for resten av året mister ikke automatisk retten til videregående opplæring. Eleven mister imidlertid ett år av retten. En elev som er fratatt retten kan fortsatt søke inntak til videregående opplæring, men er henvist til å konkurrere på lik linje med andre søkere uten rett. 39