SKAL NOEN VELGES BORT? SIDE 8. Vi e klar 18 Lønnsom investering 30 Svikt i kontrollsystemene 32 Look to Sandnes 39

Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON SKAL NOEN VELGES BORT? SIDE 8 For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 3 mars 2007 Vi e klar 18 Lønnsom investering 30 Svikt i kontrollsystemene 32 Look to Sandnes 39 >

INNHOLD > 8 TEMA: Blålys for sykehusene 14 På veg inn i varmen 16Helse Størst 18 Vi e klar 20 PORTRETTET: Langdistanseløperen 27 38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 39 Look to Sandnes 40 FOTOREPORTASJEN: Som røde blodlegemer 46Tvang UnitedHealth i kne 54 Roser Fagforbundet 55 Medlemmene avgjør valgkampsakene Foto: Svein Erik Furulund FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Eldre kan og vil 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Kommunal forsikringsfiasko 56Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Grensesprenger Foto: Albert H. Collett Fekk stoppa helsegigant Pam Smith ville ikkje godta at verdas største helseselskap UnitedHealth skulle overta helsesenteret i den engelske gruvebyen. Ho gjekk til sak, og vann. 46 > Korrupsjonsjeger Revisor Nina Neset mener kommunene må sørge for å ha systemer som hindrer korrupsjon, og at ansvaret for internkontroll ligger hos rådmannen. Nå leder hun granskingen av de kritikkverdige forholdene ved Nedre Romerike vannverk. 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9286 ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 An C. Lindstrøm an.lindstrom@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 41 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen Ingeborg Vigerust Rangul 2 < Fagbladet 3/2007

LEDER Foto: Corinne Robert Langdistanse Den skøytegale nederlenderen Hans Engelberts går av med pensjon til høsten. Da har han ledet internasjonalen for statsog kommuneansatte i 26 år. Kampen mot å la markedskreftene styre over alle varer og tjenester er hjertesaken. Og den kampen er ennå ikke tapt. 20 > Ein stor LO-leiar Gjennom Gerd-Liv Valla sitt leiarskap har LO og fagrørsla fått fornya makt i samfunnet og ei vital evne til å setje dagsorden. Valla var ein av arkitektane bak den raudgrøne regjeringa og stod i spissen for lønsauke for dei med lågast løn, tiltak mot sosial dumping, krasse pensjonskrav og sentrale kvinnekrav som 6-timarsdagen, rett til heiltid og likeløn. Med Valla som leiar, har LO vore eineståande i Europa med å auke talet på medlemmar. Det skuldast at Valla har klart å femne breitt og gjort LO attraktiv for både industriarbeidarar, offentleg tilsette og folk med lang utdanning. Gjennom LO si sterke støtte og ikkje minst klare krav Foto: Linda Bournane Engelberth «Det er ein høg pris å betale for at fagrørsla skal modernisere leiarstilen sin.» Trenger sykehusene omsorg eller kirurgiske inngrep? Sykehusene sliter med ressursmangel og vedtar budsjetter med finslipt barberblad. Likevel er helsebudsjettene større enn noen gang. Hvordan henger det sammen? Fagbladet har samlet fire sykehuseksperter til debatt. 8 > LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527 www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo til den raudgrøne regjeringa, har Valla medverka til ei sterk politisk kursendring. Den liberalistiske privatiseringsbølgja i offentleg sektor er stogga. Kommunane har fått betre økonomi og innbyggjarane betre tenestetilbod. Høgreregjeringa ville svekke arbeidstakarane sine rettar, men med LO i ryggen la den raudgrøne regjeringa fram ei forbetra arbeidsmiljølov. Utan Valla hadde ikkje LO klart å stogge Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen sitt angrep på sjukelønsordninga. Det er få LO-leiarar før henne som hatt meir politisk gjennomslag. Då LO sitt eige granskingsutval slo fast at Gerd-Liv Valla har trakassert Ingunn Yssen, tidlegare tilsett som leiar i LO sitt internasjonale utval, valde ho å trekkje seg. Utvalet sin konklusjon toppa ei einsidig mediekampanje mot Valla som knapt har sitt sidestykke. Valla har stått i spissen og kjempa fram ei arbeidsmiljølov som sikrar rettane til alle tilsette, der mobbing og trakassering er forbode. Varslarar har fått eit særskilt vern gjennom ein eigen lovparagraf. Skal fagrørsla halde på framgangen og sikre si gjennomslagskraft i åra som kjem, må medlemmene få tillit til at det er samsvar mellom liv og lære. LO har mista ein av sine største leiarar. Det er ein høg pris å betale for at fagrørsla skal modernisere leiarstilen sin. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 3/2007 < 3

NYTT < KOMMUNER BRUKER ULOVLIG TVANG Mange kommuner bruker ulovlig tvang mot psykisk utviklingshemmede uten å melde fra, viser en rapport fra Statens helsetilsyn. To tredeler av kommunene som ikke hadde innrapport tvang, hadde allikevel brukt det. NTB/NRK < FREMDELES STORE LØNNS- OG INNTEKTS- FORSKJELLER Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn gjør per måned. Det er større lønnsforskjeller blant grupper med høyere utdanning enn i grupper uten høyere utdanning. SSB < NORGESMESTERE I AVFALL Avfallsbilen snor seg fram i nedsnødde boligfelt. Flere hundre brune dunker for matavfall skal tømmes. Lokalbefolkningen på Lillehammer er mest fornøyd i landet med jobben det interkommunale renovasjonsselskapet gjør. Kommunal Rapport < FLERE KVINNER Fem av seks ordførere er menn. Og blant ledere i kommunal forretningsdrift og foretak er ni av ti menn. I samarbeid med de politiske partiene har KS satt i gang et forskningsprosjekt med mål om å øke andelen kvinner i politiske maktposisjoner i kommunen. < PASIENTHÅNDBOKA PÅ NETT På nettstedet www.pasienthåndboka.no, kan du skaffe deg kunnskap om sykdom, symptomer og behandling. Fra midten av februar har Pasienthåndboka vært tilgjengelig for alle på internett. Nettstedet er utviklet uten støtte fra sponsorer eller legemiddelindustrien. < NYTT RØDT PARTI I helgen samlet Rød Valgallianse, Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Rød Ungdom seg til et nytt parti, som fikk navnet «Rødt». Leder av det nye partiet er tidligere RV-leder Torstein Dahle. Arkivfoto: Erik M. Sundt Uønsket deltid kan avskaffes Hvis alle kommuneansatte som ønsket det, fikk jobbe full tid, ville det være lett å oppnå regjeringens mål om 10.000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. Hvis alle deltidsansatte i kommunal sektor fikk full jobb, ville det gitt mer enn 70.000 årsverk, viser en kartlegging fra Fagforbundet. De ledige hendene fins rett under nesa på arbeidsgiverne. KS kan gjøre mye mer for å tilrettelegge for ansatte som i dag jobber på latterlig lave stillingsbrøker, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes til Klassekampen. Fire stillinger Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i fjor en arbeidskraftundersøkelse som viste at 113.000 deltidsansatte ønsker en høyere stillingsbrøk. Det fins tilfeller hvor en og samme arbeidstaker har opp til fire forskjellige stillinger, som til alt overmål kan være i forskjellige kommuner. Men full stilling er likevel ikke en garanti, til tross for at behovet for arbeidskraft er stort. LO mener at arbeidsgiverne utnytter deltidsstillingene for å spare penger. Til Dagsavisen sier LO-sekretæren at arbeidsgiverne spekulerer i bruk av deltid. Våre medlemmer må jage etter arbeidstimer fra uke til uke. Det er også et problem for mange deltidsansatte å tjene nok til å forsørge Beklager Vallas avgang Fagforbundet mener at media vant da Valla måtte trekke seg som leder i LO. Gerd-Liv Valla gikk av som LOleder etter at Fougner-utvalget la fram sin rapport fredag. Den svært kritiske rapporten ble betegnet som «knusende» av mange, men jussprofessor Henning Jakhelln uttalte til TV2 at prosessen mot Valla «minner om en inkvisisjon», og at denne typen personalsaker «ikke egner seg for gransking». Siden Valla, som første kvinne, ble valgt til LO-leder i 2001 har organisasjonen vokst i antall seg selv og eventuelle barn, sier Sundnes. Økonomisk spørsmål LO kjøper ikke argumentene om at turnus ikke går opp hvis man gir folk fulltidsjobb. Det er bare tull. Dette er et økonomisk spørsmål og ikke et praktisk problem. Den typen argument hører vi aldri når det gjelder andre yrker, som for eksempel i politiet. De har også en turnus gjennom hele døgnet, men jobber likevel i 100 prosents stillinger, sier Sundnes. Uønsket deltid var LOs hovedsak på årets 8. marsfeiring. Blant Norges 647.000 deltidsansatte, finner man hele 485.000 kvinner. Tekst: SANDRA LILLEBØ medlemmer og styrket seg som organisasjon, skriver Jan Davidsen på side 7 i denne utgaven av Fagbladet. Han beklager at saken fikk vokse seg ut av alle proporsjoner. LOs nestleder, Roar Flåthen, har overtatt lederskapet i Folkets Hus. Tekst: JOHNNY DAUGSTAD 4 < Fagbladet 3/2007

NYTT Sier nei til bonus Både ansatte i Oslo Sporveier og i Skiptvet kommune takker nei til bonuser de blir tilbudt av arbeidsgiver. De mener at pengene heller bør brukes til å skape et bedre tilbud. Ordfører Odd-Ingar Widnes (Sp) i Skiptvet kommune mente at de ansatte i kommunen gjorde en så god jobb at han hadde lyst til å gi dem en ekstra påskjønnelse når kommunen gikk med overskudd. Tone Kjernsbekk, leder i Fagforbundet Skiptvet, sier til Fagbladet at hun er enig med ordføreren i at de ansatte har gjort en god jobb, og at lønna ikke er spesielt høy. Derimot mener vi at avlønning ikke bør skje i form av bonus, og at det heller ikke skal være avhengig av kommunens årsresultat. Vi ønsker oss heller høyere lønn ved lønnsoppgjøret, og at kommunens overskudd brukes til å bedre kvaliteten på kommunens tjenester, utdyper hun. OK å ekskludere rasister Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gir støtte til det britisk fagforbund Aslef, som har ekskludert et medlem av det høyreekstreme British National Party. Dette er en viktig avgjørelse ikke bare for oss, men for hele fagbevegelsen. Fagforeningsmedlemmer kan nå være trygg på at de selv kan velge hvem som skal slutte seg til dem i deres organisasjon, sier Andy Reed i Aslef. British National Party mener dommen er et eksempel på at det etablerte samfunnet skaper hindre for deres medlemmer. ET Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening. Etter at fagforeningenes synspunkt kom fram i media, har ordføreren bestemt seg for å droppe bonustilbudet. Forutsetningen var at de tillitsvalgte var for, sier Widnes til NTB. Skattebetalernes penger Det er gode tider også i Oslo Sporveier. I 2005 bygget trikkedivisjonen, eller Oslo Sporvognsdrift, opp en totalbonus på rundt to millioner kroner. Selv om de ansatte ikke har noen automatisk rett på disse pengene fordi det ikke er inngått noen avtaler om det, sier organisasjonssjef i Oslo T-banedrift AS, Marianne Slinde, at det er interessant å diskutere premiering av de ansatte. Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening, er ikke enig. Han mener at man ikke skal dele ut skattebetalernes penger som bonus til de ansatte i et selskap som har et årlig driftstilskudd på 800 millioner kroner. Hvis Oslo Sporveier har penger de vil bli kvitt, kan de tilby dette i lønnsforhandlingene, sier han til Fagbladet. Høyere lønn er en god måte å premiere ansatte som gjør en god jobb. Trikkemekaniker Gro Godager sier til Aftenposten at også hun mener bonuser er feil. Man bør heller drive transport for de pengene. Tekst: SANDRA LILLEBØ Rettferdig vekst Norsk økonomi går så det suser, og vi er forespeilet et av tidenes mellomoppgjør. Forbundsleder Jan Davidsen understreker at den gode økonomien må styres slik at den kommer alle til gode. Vårens oppgjør er ikke et hovedoppgjør, og handler derfor bare om økonomi. Jan Davidsen mener det er viktig å ha forbundets mål om rettferdig fordeling i bunnen for tariffarbeidet. Økonomien må styres slik at veksten kommer hele samfunnet og alle innbyggerne til gode, sa Davidsen da han innledet på forbundets tariffkonferanse. Til grunn for mellomoppgjøret ligger et godt resultat fra hovedoppgjøret i fjor. Medlemmene i både KS-området og Navo er allerede sikret en lønnsøkning på 7500 kroner fra 1. mai. Alt skulle derfor ligge godt til rette for en lønnsvekst på rundt eller over fem prosent, slik både SSB og sentralbanksjef Svein Gjedrem har spådd. Vi må arbeide for at den gode økonomien sikrer alle en anstendig lønn å leve av. Forbundslederen tok også opp kjønnsbaserte lønnsforskjeller og heltid kontra deltidsarbeid. Tekst: PER FLAKSTAD Dragkamp om EUdirektiv En avklaring om EUs omstridte tjenestedirektiv er utsatt til etter sommeren. Finansdepartementet har bedt Kredittilsynet utrede hvilke konsekvenser direktivet vil få for norske eiendomsmeklings- og regnskapsføringstjenester. Fristen er ifølge Dagbladet satt til 1. september. Dermed blir den betente saken utsatt til høsten. Tautrekking Både regjeringen og LO er splittet i synet på direktivet, og sterke røster har krevd at regjeringen reserverer seg mot at direktivet innføres i Norge. Etter mye tautrekking har LO krevd en konsekvensutredning om hva direktivet betyr for norsk arbeidsliv før regjeringen tar endelig stilling til direktivet. LO forutsetter at tjenestedirektivet kommer ut på en ny og endelig høring etter at en skikkelig konsekvensanalyse er foretatt. Frykter sosial dumping Tjenestedirektivet tar sikte på å fremme mer konkurranse og handel med tjenester over landegrensene i Europa. Kritikere frykter at direktivet vil føre til mer sosial dumping og markedsretting av offentlig sektor. Direktivet ble vedtatt i EU-systemet i fjor, og trer i kraft i 2010. Som EØS-medlem har Norge mulighet til å reservere seg mot direktivet, men har aldri tidligere brukt «vetoretten» mot et EU-direktiv. Tekst: EVEN TØMTE Fagbladet 3/2007 < 5

NYTT < 3,5 MILLIARDER TIL KLP-KUNDER Kommunal Landspensjonskasse (KLP) oppnådde et bokført overskudd på 5086 millioner kroner i 2006. Dette gjør at KLP kan tilbakeføre hele 3,5 milliarder kroner til kundenes premiefond. I tillegg avsettes det 1,3 milliarder til tilleggsavsetninger. < LØNNSOM ENERGI- EFFEKTIVISERING Kommunene eier en firedel av alle næringsbygg i Norge og står for en tredel av energibruken i disse byggene. De bruker fire milliarder kroner årlig på energi. Det tilsvarer 1200 årsverk i pleie- og omsorgssektoren Kommunal- og regionaldepartementet < DOBLER LØNNA PÅ LO-MEDLEMSKAP Det var fullt kaos da mellom to og tre hundre polske arbeidere sto i kø for å melde seg inn i Fellesforbundet på Helgeland nylig, melder LO Informasjonsavdeling De sykeste taper Illustrasjonsfoto: colourbox.com Pasienter med lavest prioritet har fått redusert ventetiden betydelig. Det betyr at høyt prioriterte grupper ikke blir prioritert likevel. Svært mange ansatte i helseforetakene opplever liten grad av meddbestemmelse. Omstillingsprosesser har blitt gjennomført, men ansatte selv opplever å ha blitt lite involvert i de prosessene. Det er blant konklusjonene i evalueringsrapporten fra Forskningsrådet som ble lagt fram nylig. Fagforbundet er svært fornøyd med at helseministeren tok initiativ til medarbeiderinitiert omstilling ved to tre sykehus. Rapporten viser at dette er på sin plass, sier nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen. Ikke de sykeste først Utviklingen ved sykehusene går i riktig retning totalt sett. Selv om endringene har skjedd etter sykehusreformen, er det ifølge rapporten ikke mulig å konkludere sikkert om de er et resultat av reformen, eller om utviklingen ville ha skjedd om fylkeskommunene fortsatt var eiere. Aktivitetsutviklingen har økt sterkere enn tidligere, effektiviteten har økt markant og ventetider er blitt redusert. Men det er pasientene i de lavere prioriterte gruppene som har fått de største kuttene i ventetiden, noe som innebærer en forverring av prioriteringspraksisen. Ikke stykkpris Det er god grunn til å foreta en gjennomgang av stykkprisfinansieringen, slik helseministeren har signalisert. Vi har lenge advart om at måten sykehustjenestene prises på fører til feil prioriteringer. Prislappen blir avgjørende for prioriteringen: Lette operasjoner går foran sammensatte lidelser i helsekøen, sier Gerd Kristiansen. Lokalt helsetilbud Vi er ikke i mål med å få plassert alle de riktige og viktige oppgavene som lokalsykehusene skal ha. Her skal vi følge opp når arbeidsgruppa som vurderer framtidige oppgaver for lokalsykehusene kommer med sine forslag, sier statsråd Sylvia Brustad. Tekst: JOHNNY DAUGSTAD < STATSMINISTEREN TIL SYDPOLEN Et av de største prosjektene under Det internasjonale polaråret er en norsk-amerikansk klimaekspedisjon mellom den norske Troll-stasjonen i Dronning Maud Land og Sydpolen. Statsministeren vil møte ekspedisjonen på Sydpolen når den ankommer neste år. Statsministerens kontor < FEMINISTER Sju av de ti mannlige statsråder bekreftet at de er feminister da Kanal 24 kontaktet dem på kvinnedagen. De tre som ikke ønsket å svare, er kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV), Terje Riis Johansen (Sp) og Odd Roger Enoksen (Sp). Sparer på omsorgstriks Bamble kommune har spart over en halv million kroner på å gjøre om 20 aldershjemsplasser til omsorgsboliger. Innsparingen skjer ved at utgifter veltes over på staten. De 20 beboerne på aldershjemmet har blitt hjemmeboende, noe som gjør at kommunen kan kreve at de betaler for pleie og omsorg. Samtidig har staten fått regningen for tilsynslege og gir i tillegg bostøtte til de som søker om det. Ansvar til pårørende Rapporten konkluderer med at de fleste beboerne har fått lavere kostnader enn før, mens en del har fått høyere kostnader. Bemanningen og bostandarden skal ikke være endret, men noe ansvar har blitt overført til pårørende. Skeptisk Bård Hoksrud i Frp er skeptisk. Selv om tilbudet ikke er blitt vesentlig redusert nå, frykter han at det blir lettere å svekke tilbudet på sikt. Frp og SV har vært motstandere av omleggingen. Veldig mange kommuner velger omsorgsboliger som for billigere for kommunen. Mitt utgangspunkt er at jeg ikke er sikker på om brukerne da får det tilbudet de har behov for, sier Hoksrud til Fagbladet. Tekst: EVEN TØMTE Takker nei til pengegave Sykehusaksjonister vil samle inn penger for at fødeavdelingen ved Volda sjukehus skal slippe å stenge i sommer. Men Helse Sunnmøre takker nei. Ved å si ja risikerer vi å miste vår styringsrett og retten til å prioritere, sier sykehusdirektør Astrid Eidsvik til VG. Ivar Østrem, leder for Fagforbundet Helse Sunnmøre, stemte for å ta imot pengene, men syns saken reiser vanskelige prinsippspørsmål. Hvis vi hele tida skal styre etter aksjonsgrupper eller innsamlede midler, vil det på sikt bidra til en udemokratisk prosess, sier Østrem til Fagbladet. ET 6 < Fagbladet 3/2007

JANS HJØRNE FOTOREPORTASJEN > Foto og tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK Hvert år oppstår det omtrent 3600 pipebranner i Norge. Pipebranner behøver ikke utvikle seg til større branner, men i eldre hus kan pipa sprekke ved en pipebrann og antenne hele huset. > Valla gikk media vant Polifoniske ringelyder strømmer inn i feiebilen når huseiere har spørsmål om sot i pipa. Soten er det blitt mye mindre av enn før, og flosshatten tas bare på når det er parade. Det er lenge siden feieren var styggen som kjøpte småbarn til tvangsarbeid i Charles Dickens London. I dag tilbringer feieren kun 20 prosent av arbeidstida med å feie piper. Resten er branntilsyn. Hovedoppgaven er å øke brannsikkerheten ved å sjekke piper, ildsteder, brannmur, slokningsutstyr, røykvarslere og trekk. Feieren er brann- og redningsetatens informasjonskanal til folket. FEIER uten floss Fotopris til Fagbladet «Fotoreportasjen Feier uten floss var så knakende bra at samtlige jurymedlemmer ble dørgende stille i flere sekunder før superlativene begynte å renne ut.» Juryen sparte seg ikke da LOs Forening for Fagblad og informasjon (LOFF) delte ut fotoprisen til Fagbladet. Kristin Rødland Buick fikk LOFFs fotopris 2006 for reportasjen Feier uten floss, publisert i Fagbladet nr. 11 2006. «En bildereportasje skilte seg ut med en gang og lå foran oss hele veien mot toppen. Fotoreportasjen Ny dvd om mobbing En ny dvd fra Fagforbundet skal informere om hvordan man kan forebygge og håndtere mobbing på arbeidsplassen. Filmen kommer etter ønske fra de tillitsvalgte om nye verktøy for å forebygge mobbing, og er den første som er laget siden sammenslåingen i 2003, sier Tone Zander i Fagforbundets informasjonsavdeling til Fagbladet. Filmen kan både brukes til bevisstgjøring, forebygging og til konkret rådgivning i forhold til hvor man kan henvende seg og søke hjelp når en selv eller et medlem blir utsatt for mobbing på arbeidsplassen. Du har ikke bedt ham komme. Behovet for ham kjennes ikke prekært. Han må inn i huset mens du er på jobb. Når feieren melder sin ankomst, bør vi kanskje forbinde det litt mindre med styr og litt mer med livredding. viser en feier som er på jobb. Uten flosshatt. Men med et smil og en arbeidsglede som fotografen klarer å fange opp på meget dyktig vis. Hvert bilde i reportasjen er av høy kvalitet og viser feieren Alawi mens han blant annet sjekker piper, snakker med huseiere og klatrer opp på taket, uttalte juryen.» Tekst: JOHNNY DAUGSTAD Filmen kan vises i forbindelse med medlemsmøter for å skape en større bevisstgjøring rundt temaet eller som et konkret verktøy i en gitt situasjon. Hvordan den brukes, er til sjuende og sist opp til hver enkelt tillitsvalgt, sier hun. Fagforbundets dvdfilm og et lite informasjonshefte er koplet sammen med Arbeidstilsynets kampanje «Jobbing uten mobbing». Filmen kan bestilles via e-post intern.postavd@fagforbundet.no. Se også Arbeidstilsynets kampanje på internett: www.jobbingutenmobbing.no Tekst: SANDRA LILLEBØ Etter tusenvis av medieoppslag, spekulasjoner og lekkasjer, ga LO-leder Gerd-Liv Valla opp. Hun valgte å gå av som LOleder før sekretariatet behandlet rapporten fra Fougner-utvalget. En viktig årsak til at hun valgte å gå av, var hensynet til organisasjonen. Et svekket LO er en ønskesituasjon for den politiske høyresiden i landet, og de har ikke trengt å legge to pinner i kors for å få det til. Uten et sterkt LO vil arbeidstakerne stå svakere i viktige kamper om sine rettigheter og lønnsvilkår. Av hensyn til sine mer enn 800.000 medlemmer må LO samle seg, og gi dem valuta for pengene. Yssen-saken har rystet LO som organisasjon. Vi har vært vitne «Valla gikk media vant. Men hvem er de egentlige seierherrene?» til reaksjoner og utspill som er uverdig for oss som har lederposisjoner i organisasjonen. Gjennom bemerkninger og hentydninger, små og store intervjuer, har forbundsledere og andre vært med på å gi Yssen-saken de dimensjonene den fikk. På mange måter mener jeg vi har fraveket fagbevegelsens grunnverdier som er samhold og solidaritet. Med det mener jeg ikke at vi ikke skal rydde opp i uheldige forhold, men det er ødeleggende for enhver organisasjon å ta skittentøyvasken i media. Vi skal også huske på at Valla ikke har blitt rettslig felt. Flere ledende arbeidsrettsadvokater har stilt spørsmål ved Fougner-utvalgets konklusjoner. De hevder blant annet at en gransking er en mindre betryggende prosess enn om saken hadde vært i domstolene. Siden Valla som første kvinne ble valgt til LO-leder i 2001, har organisasjonen vokst i antall medlemmer og styrket seg som organisasjon. LO har blitt en organisasjon som favner bredt, så vel kvinner fra offentlig sektor som menn i industrien og mennesker med lang utdanning har følt at LO har vært på deres side. Under hennes lederskap har LO satt dagsorden, og oppnådd resultater som betyr mye. De siste åras tariffoppgjør gir grunn til optimisme på de lavløntes vegne, og gjør man noe for lavlønte, gjør man også mye for kvinnelønna. Derfor nøler jeg ikke med å slå fast at LO har mistet en stor LO-leder. Valla gikk media vant. Men hvem er de egentlige seierherrene? JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 3/2007 < 7

TEMA SYKEHUS Toppmøte «Fagforbundet har fra første stund ment at foretaksmodellen er feil måte å styre på. Vi har ikke blitt mindre overbevist etter hvert.» GERD KRISTIANSEN er nestleder i Fagforbundet, som organiserer 30.000 sykehusansatte. «Man trenger et sterkt faglig råd som kan hjelpe politikken den kortsiktige, demokratiske, populistiske logikken med å håndtere langsiktige problemer.» JAN GRUND er professor i helseledelse ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI. «Vi trenger ikke en prioriteringsdebatt, men en nedprioriteringsdebatt.» TOR ØYSTEIN SEIERSTAD er tidligere medisinsk rådgiver i Helse Finnmark. Han sa opp sin stilling i desember 2006, etter et budsjettkutt på 16 millioner kroner. «Slik jeg ser det, er det ingenting som tyder på at vi bør endre modell for organisering av sykehusene.» ARVID LIBAK er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet fra Arbeiderpartiet. Blålys for Sykehusene snur på skillingene, og ressursene står ikke i forhold til oppgavene som skal gjøres. Helseforetakene må få klare retningslinjer om hva de skal prioritere, mener Fagbladets ekspertpanel. Tekst: FRODE RØNNING og EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT Foto: Linda Bournane Engelberth Skal luftambulansen tilkalles når eldre sykehjemspasienter får hjertestans? Kommunelege Gunnar Hetland i Granvin stilte dette spørsmålet i januar i år. Han mente det var feil ressursbruk og etterlyste en debatt om gjenoppliving av eldre mennesker. Hvis en pasient på 80 år får hjertestans utenfor sykehus, mener jeg det er tvilsomt å drive med slik blålys-medisin. Vi må spørre oss hva slags liv vi gjenoppliver dem til, sa kommunelegen til VG. Problemet, la han til, er at ingen lenger tør ta beslutninger om hva som skal prioriteres framfor noe annet. Norge har aldri brukt så mye penger på sykehusene som nå. Likevel er nedskjæringer, trange budsjetter og tilbud som forsvinner hverdagen for sykehusansatte og pasienter. 8 < Fagbladet 3/2007

SYKEHUS TEMA «Det er ikke ett land i verden som klarer å betale alt av alle mulighetene som fins.» Arvid Libak sykehusene Fagbladet har invitert fire eksperter til en diskusjon om ståa i sykehusnorge. De er enig om at sykehusene trenger klare retningslinjer for hva som skal prioriteres, og at finansieringssystemet slik det eksisterer i dag prioriterer sterke pasienter på bekostning av andre, i strid med hva som er ønskelig. Sykehusene trenger prioritering Norge bruker mer penger på helse per innbygger enn alle OECD-land, bortsett fra USA. Likevel klarer ikke sykehusene å drive i balanse. Har vi for høye ambisjoner? Tor Øystein Seierstad: Vi må erkjenne to vesentlige forhold: For det første er livet dødelig. For det andre er vi i Norge kommet dithen at det ikke lenger er faget, men hvor mye ressurser vi som samfunn er villige til å bruke på helsetjenester, som begrenser hva som kan gjøres. Det er fortsatt tabu å hevde at økonomi begrenser hva vi har mulighet for å yte av helsetjenester til den enkelte. Personlig mener jeg helsevesenet har nok ressurser. Derimot trenger vi en diskusjon om hva som skal prioriteres eller snarere nedprioriteres i det offentlige helsevesenet. Er du nyfødt, har kreft eller hjertesykdom får du nærmest ubegrenset både av ressurser, sympati og status, en erfaring jeg også selv har som kreftpasient. Er du derimot i en pasientgruppe med lav status, for eksempel slagrammede, kan man godt kjøre sykesenga di ut på torget uten at det vekker noen reaksjon. Gerd Kristiansen: En slik debatt er veldig viktig, men den må først og fremst føres av fagfolk. Å la politikere føre debatten på egenhånd er helt bak mål. Jan Grund: Det er jeg enig i. Helsefeltet kan lære av klimadebatten, der man har fått et panel av ansvarlige fagfolk til å legge en del grunnleggende føringer for hva som må gjøres. Prioritering er vanskelig fordi man i utgangspunktet ønsker å gi alle den hjelp de ønsker så raskt som mulig. I dagens oljerike Norge blir den demokratiske politikken lett kortsiktig og populistisk, og det er behov for en mekanisme som gjør det mulig for det politisk-faglige Norge å prioritere. Arvid Libak: Hadde vi fått en del av de 950.000 røykerne til å slutte, fått frukt og grønt og mer gym inn i skolen, hadde det betydd mye for folkehelsa. Ikke minst i < Fagbladet 3/2007 < 9

TEMA SYKEHUS «Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt, men bare en liten stund som å tisse i buksa for å holde varmen.» Jan Grund forhold til å jevne ut sosial ulikhet. Sykehusbudsjettene og kommunebudsjettene må ses mer i sammenheng. Kristiansen: Og vi må få forebyggingen mer inn i sykehusene, slik at de faktisk får forsket på det. Politikk og fag på lag Seierstad: En annen gruppe, hvor helsekronene strømmer fritt, er min egen aldersgruppe, 40-åringene. Vi er de store vinnerne i ordningen med fritt sykehusvalg. Når de italienske designerskoene ikke passer, kjøper vi ikke fotformsko. Vi påpeker at tåen er for skjev og krever den operert. Og alle vil operere, for det er der det er penger å tjene. Finansieringssystemet trekker ikke i samme retning som de uttalte politiske og faglige prioriteringene. Eldre, kronikere og rehabiliteringspasienter lønner seg ganske enkelt ikke. Det lokalsykehuset som gjør som de får beskjed om og prioriterer disse pasientgruppene, er ganske enkelt dømt til å gå konkurs men det er jo ikke lov det heller, så da bygger det seg i stedet opp gigantunderskudd. Libak: Det er ikke ett land i verden som Store kutt Foreløpige regnskapstall viser at sykehusene brukte 1,3 milliarder kroner for mye i 2006. I tillegg øker utgiftene kraftig, ikke minst til medisiner og nye og mer avanserte behandlingsformer. Resultatet er at landets sykehus totalt må kutte 3,2 milliarder kroner i år, melder Aftenposten. klarer å betale alt av alle mulighetene som fins. Jeg tør ikke, og bør ikke, gå inn på hva som bør prioriteres av ny teknologi og nye medisiner, men vi må i hvert fall sikre at man får lik behandling over alt i landet. Nå er det sånn at du kan få en viss type behandling dersom du bor ett sted i landet, men ikke et annet sted. Det er derfor regjeringen vil ha et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering til å være med på å bestemme hva man faktisk bør gå inn for. Seierstad: Slike prioriteringer handler ikke først og fremst om medisinskfaglig kunnskap, men om hvilket menneskesyn vi ønsker skal prege samfunnet. Politikk og fag må spille på lag om vi skal få til en reell prioritering. Min erfaring er at en åpent uttalt og godt begrunnet politisk prioritering, eller nedprioritering, er det stort rom for å aksep- 10 < Fagbladet 3/2007

SYKEHUS TEMA Verdenstoppen På midten av 1990-tallet brukte Norge omtrent like mye som Sverige per innbygger på helse, noe som plasserte oss rundt gjennomsnittet i Europa. Nå ligger Norge helt i verdenstoppen, og vi bruker rundt 50 prosent mer enn Sverige. tere. Det det derimot ikke er rom for, er et «effektiviseringsspill» der tilbud forsvinner i dragsuget uten debatt og uten vilje til å innrømme at det forsvinner i den form og med det innhold det har i dag. Omstridte foretak Etter sykehusreformen i 2002 tok staten over ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene. Sykehusene ble organisert i fem regionale helseforetak drevet etter bedriftsøkonomisk inspirerte prinsipper. Den såkalte foretaksmodellen skulle sikre bedre budsjettdisiplin. Tross stadige kutt sliter helseforetakene med å oppfylle myndighetenes krav om å drive i økonomisk balanse. Samtidig utgjorde sykehusenes langsiktige gjeld i overkant av elleve milliarder kroner ved utgangen av 2006, og tallet øker stadig. I januar 2007 bestemte regjeringen at de to største helseforetakene, Helse Øst og Helse Sør, skal slås sammen. Dette skal spare ressurser og sikre mer effektiv drift, mener helseminister Sylvia Brustad. Vondt verre, svarer Fagforbundet. Kristiansen: Å slå sammen Helse Sør og Helse Øst er feil medisin. Resultatet av dette nye feilgrepet i sykehusreformen vil sannsynligvis bli økt byråkratisering, svekket økonomisk styring og dårligere faglig styring. Store sykehusorganisasjoner er ikke billigere eller bedre enn mindre. Grund: Politikerne må velge. Enten må man ha en profesjonell statlig eier eller et ansvarliggjort regionalisert helsevesen. Vi sliter både med å finne ut hvor langt vi vil gå i å desentralisere ansvar og hvilken rolle vi vil gi politikerne. I dag har vi innført en styringsmodell der de nasjonale politikerne egentlig skulle konsentrere seg om de store linjene, men i praksis bryter mer inn i styringen enn modellen la opp til. Da er det forståelig at mange heller vil ha et regionalisert politisk system der lokale folkevalgte organer har styringsautoritet. I en slik modell kan det også innføres større grad av lokale skatter, slik det er i Sverige. Selv ligger jeg nok nærmere en statlig modell i et såpass lite land som Norge, der vi setter likhet så høyt, men det fins gode argumenter for et ordentlig regionalt system. Seierstad: Hvis man skal bekymre seg over noe i Helse SørØst-sammenslåingen, er det at man får en koloss innenfor den nye helseregionen, bestående av Ullevål universitetssykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet, som kan fronte alle de sterke pasientgruppene på bekostning av de typiske lokalsykehuspasientene eldre, kronikere og rehabiliteringspasienter. Er det noe jeg hadde vært redd for i denne sammenheng, er det denne nye kolossen. Er dette et første skritt mot å avvikle foretaksmodellen til fordel for et statlig sykehusdirektorat? Libak: Vi vil ha den modellen vi har nå, men med én region mindre. Det er jeg veldig klar på. Vi vil ikke ha noe direktorat der noen folk i Oslo sitter og sier hva de skal gjøre i Kirkenes. Kristiansen: Libak sier at vi skal ha modellen som er. Det reagerer jeg veldig sterkt på. Arbeiderpartiet har da vitterlig sagt at man skal evaluere sykehusreformen helhetlig? Vil man ha modellen uansett hva en helhetlig evaluering kommer til å vise? Libak: Det har vært flere evalueringer, og vi har fulgt opp en del ting i forhold til dem. Vi slår sammen Helse Sør og Helse Øst, og vi har satt inn flere politikere i styrene i de regionale helseforetakene. Etter den siste evalueringen vil vi legge fram en samlet rapport, men jeg ser ingenting som tyder på at vi bør endre modell. Kristiansen: Problemet er at vi har valgt en organisering som ikke egner seg for offentlige tjenester. Nyheten om at Ahus har et overskudd på nærmere 50 millioner kroner i 2006, er en god indikasjon på at vi har et styringssystem og en kultur på ville veier. Dette er ikke som noen hevder, tegn på god styring. Snarere tvert i mot. Offentlige sykehus skal sørge for gode helsetjenester av høy kvalitet til befolkningen. Når et sykehus kan sitte igjen med et overskudd i millionklassen, er det noen som ikke har gjort jobben sin. Disse millionene skulle vært brukt til < Fagbladet 3/2007 < 11

TEMA SYKEHUS Nedskjæringer I Siden sykehusreformen ble innført i 2002, har ett av 42 lokalsykehus blitt lagt helt ned, to har mistet alle akuttfunksjoner, fire har mistet den kirurgiske akuttberedskapen helt eller delvis, og to har fått innskrenket fødetilbudet. Den anstrengte sykehusøkonomien utgjør i dag den alvorligste trusselen mot lokalsykehusenes videre skjebne, konkluderer en rapport fra forskningsstiftelsen De Facto. det de er ment for helse- og pleietilbud til innbyggerne. Masse igjen å effektivisere Kristiansen: Fagforbundet har ment fra første stund at foretaksmodellen er en feil måte å styre på. Vi har ikke blitt noe mindre overbevist om det etter hvert. Når folk sier at vi underfinansierer sykehusene, må man huske at vi aldri har pøst så mye penger inn i sykehusene noen gang, men jeg tror man har gjort en del grep med styringssystemer internt i sykehusene som gjør at man mister kontroll. Blant annet har man delegert økonomiansvar veldig langt nedover i systemet, slik at den ene hånden ikke lenger vet hva den andre gjør. Et resultat av dette så man i Helse Nord, der man plutselig hadde over 250 stillinger mer enn man skulle hatt. Det blir som å tømme penger i et åpent sluk. Det er masse igjen å «effektivisere». Jeg liker ikke det uttrykket, men jeg er overbevist om at man har vært altfor lite flink til å ta tak i internorganiseringen i det enkelte helseforetaket. Blant annet er det bygget opp alt for tette skott mellom faggruppene, noe som er lite effektivt. Grund: Jeg tror det er feil å satse på voldsomme omorganiseringer nå. Sykehusene har mer behov for pleie og omsorg enn for omfattende kirurgi, for å si det slik. Omstillingsarbeid må nå skje nedenfra slik at de ansatte er med i prosessene. Det er viktigere med medarbeiderorienterte omstillingsprosesser enn store strukturelle politiske grep som kommer ovenfra. Tross økonomiske problemer og kvalitetsvansker, er det mer positivt enn negativt med foretaksmodellen. Styringslinjene er blitt klarere, den har fått ned ventetiden, og sykehusene behandler flere. Seierstad: Vi har aldri hatt bedre kontroll eller mer effektiv organisering enn nå i Helse Finnmark. Det skyldes blant annet foretaksmodellens mulighet for styret til å ta grep. Problemene skyldes ikke foretaksmodellen som sådan, men manglende samsvar mellom prioriterte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Ikke mulig å bevilge seg vekk Hvor mye penger må til for å løse problemene i sykehusnorge? Grund: Utgangspunktet er at det ikke er mulig å bevilge seg ut av dilemmaene. Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt, «Nyheten om at Ahus har et overskudd på nærmere 50 millioner kroner, er ikke et tegn på god styring. Snarere tvert imot.» Gerd Kristiansen 12 < Fagbladet 3/2007

SYKEHUS TEMA «Når de italienske designskoene ikke passer, kjøper vi ikke fotformsko. Vi påpeker at tåen er skjev og krever den operert.» Tor Øystein Seierstad Nedskjæringer II «Det hypermoderne, nye isolatet på Ullevål universitetssykehus vil ikke bli tatt i bruk på minst et år på grunn av nedskjæringer. Stemningen var stor da Kong Harald åpnet det avanserte isolatet på Ullevål i oktober i fjor. Nå står senteret tomt. På dørene blinker lys som viser om trykket i rommet er korrekt, og langs veggene står det stablet teknisk utstyr som ikke er pakket ut. På de nye sengene er plasten fortsatt på. Isolatet til en prislapp på 250 millioner kroner, er bygget for å håndtere pasienter med de aller mest smittsomme sykdommene. Her er det ingen pasienter, leger eller sykepleiere. Det er tragisk, men vi har rett og slett ikke penger til å drive isolatet. De avanserte maskinene står ubrukt, sukker Tove Strand, administrerende direktør ved Ullevål.» Aftenposten 1. februar 2007 men bare en liten stund som å tisse i buksa for å holde varmen. Sterk vekst i helsebudsjetter gir ikke automatisk noen gevinst for pasientene. Når nye helsekroner settes inn i sykehusene, går mesteparten til de ansatte. Jo mer utdannet helsepersonellet er, desto mer kravstore blir de. Ved alle korsveier har de norske legene vært flinke til å forhandle og til å ta mest av kaka. Det er også viktig å være bevisst på at mer ressurser til helsetjenesten vil måtte gå ut over andre samfunnssektorer som kanskje bidrar vel så mye til folkehelsa som helsetjenesten. Dessuten er det et spørsmål om hvor mye penger vi i anstendighetens navn kan bruke på egne helsetjenester mens befolkningen i mange andre land ikke har tilgang til de mest grunnleggende tjenestene. Libak: Det har vært krav om å drive i økonomisk balanse før sykehusreformen også, selv om det nok aldri har blitt tatt helt på alvor. Så har det vært foreslått mange tiltak, og mange av dem har ikke blitt gjennomført. Noen få, fordi helseministeren har grepet inn, men mange har ikke blitt gjennomført likevel. Så fins det noen åpenbare eksempler på at helseforetakene driver med krisemaksimering, som da St. Olavs hospital ville slutte å operere parkinsonpasienter og fikk oppslag med skjelvende pasienter på tv. Grund: Spørsmålet om økte skatter må tas alvorlig. Det kan være et bedre alternativ enn egenandeler. Det som skiller Norge fra Sverige og Danmark, er at norske kommuner har langt mindre mulighet til å finansiere utgifter gjennom lokale skatter. Kanskje ville økt lokal skattlegging revitalisere det politiske lokaldemokratiet? Fagbladet 3/2007 < 13

BAHIRTA HOMEIRA SITSABASAN TILLITSVALGTE MED MINORITETSBAKGRUNN FØLER IKKE På veg inn i varmen Fagorganisering er et skritt på vegen mot integrering i det norske samfunnet. Alt avhenger av kunnskap, sier fire tillitsvalgte Fagbladet møter på Stovner i Oslo. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK Da jeg kom til Norge for ti år siden, møtte jeg et helt nytt land, med en ny kultur og et nytt språk. Jeg måtte rett og slett begynne fra «scratch», sier Homeira Saffar Khayatian, som er plasstillitsvalgt i Vestlikollen barnehage i Oslo. Når man vokser opp et sted, får man derimot en god del «gratis», ikke minst kunnskap om hvordan systemet fungerer og hvordan samfunnet er bygd opp, mener hun. Både Bahirta Chandranithi, Ardeshir Damavandi og Sitsabasan Nallatbamby, også de tillitsvalgte i Fagforbundet, er enig med henne i at den største utfordringen for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, er å sette seg inn i det nye landets avtaleverk, lover og regler. Det er ganske komplisert, så det har jeg brukt veldig mye tid på siden jeg ble plasstillitsvalgt, sier Bahirta. Hun understreker nytten hun hadde av å bli sendt på ulike kurs for å lære mer om nettopp dette. Og så er det veldig godt å merke at jeg har hovedtillitsvalgte jeg kan ringe til når det er noe jeg lurer på, sier hun. Kunnskap og krav Ingen av de fire føler at de er nødt til å bevise mer enn etniske nordmenn for å bli godtatt i fagbevegelsen. Derimot føler de av og til at de ikke har like mye rom som nordmenn til å være kritisk til «etablerte sannheter». Noen mener at vi skal være glade for det vi har fått her, og de blir gjerne overrasket over at vi i tillegg begynner å stille krav, ler de. Men alt avhenger av kunnskap. Så lenge man vet hva man snakker om, og har den faglige bagasjen med seg, blir man tatt på alvor. Når man tar på 14 < Fagbladet 3/2007

ARDESHIR Blir endelig tatt på alvor Først de siste årene har fagbevegelsen tatt på alvor den lave andelen personer med minoritetsbakgrunn både på organisasjonenes grunnplan og høyere opp i systemet. Det kommer fram i Margrethe Daae-Qvales mastergradsoppgave i historie fra Universitetet i Oslo. Jeg studerte fagbevegelsen over en periode på 30 år, og registrerer at temaet har blitt satt høyere opp på dagsordenen de siste 10 15 årene. På 1970-tallet var ikke dette noe tema for arbeidstakerorganisasjonene. Nå har man derimot et uttalt ønske om aktivt å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til fagbevegelsen, uttrykt gjennom en «like muligheter»-politikk som tar høyde for behovet for særordninger blant ulike grupper, sier Daae-Qvale til Fagbladet. Man begynner å få en bredere forståelse av hvorfor dette er viktig, og ikke minst at hvis personer med minoritetsbakgrunn skal få tilgang til sentrale verv i fagbevegelsen, må det innebære at etnisk norske gir slipp på sine verv, uttaler hun, og legger til at fagbevegelsen også har et snev av egeninteresse i å verve medlemmer med minoritetsbakgrunn. På den måten kan man sikre rekruttering av nye medlemmer og en levedyktig framtid for norsk fagbevegelse, sier hun. AT DE MÅ BEVISE MER ENN ETNISKE NORDMENN seg ansvar, må man jo vite hva man står for. Man må være bevisst på at det man gjør er riktig, og være villig til å stå på det. Også her er kunnskap nøkkelen. Det er desto viktigere når man kommer til et allerede etablert jobbmiljø. Jeg var heldig da jeg begynte i jobben jeg har nå, sier Homeira. Alle begynte samtidig og var nye. Vi ble tvunget til å sette oss ned og tenke over hva vi ville med arbeidsplassen, og hvordan vi ville ha det. Fast jobb avgjørende De fire tillitsvalgte mener at fagbevegelsen har mye å tjene på å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn. Nordmenn har mange rettigheter, men en del tar dem dessverre som en selvfølge, sier Ardeshir Damavandi. Når man kommer fra et land der arbeidstakernes rettigheter står svakt, kan det være lettere å forstå hva som ligger bak valgspråk som omtanke, solidaritet og samhold. For meg er dette sterke ord med et viktig innhold, mens det virker som mange unge nordmenn har glemt hva det betyr, sier han. Så personer med minoritetsbakgrunn kan rett og slett være med på å gi fagbevegelsen en ny giv? Ja, absolutt, svarer Ardeshir bestemt. Hvordan skal vi få flere med? Fast jobb kan være avgjørende, sier Homeira. Selv har hun bodd og arbeidet i Norge i ti år, men det var først da hun fikk tilbud om fast stilling at hun valgte å organisere seg. Når man ikke vet om man har jobb < VERVEIDEER ut over de fire eller fem månedene vikariatet varer, er det ikke en selvfølge å bruke noen hundrelapper på å betale kontingenten, forklarer hun. Sitsabasan Nallatbamby har erfart at brosjyrer på minoritetsspråk er svært nyttig. Der han jobber, har blant annet disse hjulpet til med å organisere samtlige ansatte. Alle fire tror at Norges minoriteter vil bli bedre representert i fagorganisasjonene etter hvert som tiden går. I dagens samfunn må vi uansett leve sammen og respektere hverandre, sier Ardeshir. Og i Norge har vi gode forutsetninger for å klare dette. Håpet er der, smiler han. Fagbladets panel av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har følgende ideer til hva forbundet kan gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn inn i fagbevegelsen: Tenk på hva de med minoritetsbakgrunn kan gjøre for oss og hva de kan hjelpe til med. Bruk brosjyrene aktivt, forklar både til ansatte og vikarer fordelene med å være organisert. Vis hva fagbevegelsen står for, og vær solidarisk med alle. Vær synlig, vis åpenhet og vær ærlig. Fagbladet 3/2007 < 15

DET NYE SYKEHUSNORGE Helse Nord Finnmark Troms Nordland 13.967 ansatte 10,3 milliarder kroner i omsetning 462.000 innbyggere Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 15.804 ansatte 12,2 millarder kroner i omsetning 643.000 innbyggere Helse Størst En gigantreform er underveis i helsenorge. Mot protester fra blant andre Fagforbundet har regjeringen valgt å slå sammen de to største regionale helseforetakene, Helse Sør og Helse Øst. Helse Vest Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland 23.000 ansatte 16 milliarder kroner i omsetning 967.000 innbyggere Helse Sør-Øst Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Oppland Hedmark Østfold Helse Sør og Helse Øst har i dag til sammen 57.000 ansatte og en omsetning på 43 milliarder kroner. 2,5 millioner innbyggere Kilde: Helseforetakene, Statistisk sentralbyrå Tekst: EVEN TØMTE «Helse Størst», som vittige tunger har døpt det nye foretaket, vil bli en mastodont som dekker sykehusene i ti av landets 19 fylker. Vel 57.000 ansatte vil jobbe for helsa til 2,5 millioner innbyggere. Helse Sør-Øst blir dermed større enn de gjenværende tre regionale helseforetakene til sammen. En interimorganisasjon arbeider nå med å forberede overgangen til det nye foretaket, som etter planen skal være på plass 1. juli i år. Hanne Harlem, direktør ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Helse Sør RHF, har blitt utpekt til å lede styret i det nye foretaket. Gjøkunge Fagforbundet har vært kritisk til å opprette den nye helseregionen, som 1. nestleder Gerd Kristiansen beskriver som «En gjøkunge i helsenorge». Demokratiet vil ikke være tjent med det, pasientene vil ikke være tjent med det, det rødgrønne flertallet vil ikke være tjent med en slik beslutning, og de ansatte tåler ikke flere store organisastoriske omveltninger nå, uttalte Kristiansen til Fagbladet. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad mener derimot at den nye organisasjonen vil styrke helsetilbudet til befolkningen. Det vil sikre bedre ressursutnyttelse og samordning av sykehusene i hovedstadsområdet og gi grunnlag for bedre rekruttering av helsepersonell og spesialister til andre steder i landet, både i og utenfor den nye regionen. Det vil også gi grunnlag for å styrke forskningen, uttalte Brustad da beslutningen ble offentliggjort. Viktig at de ansatte blir informert Fagforbundet var uenig i sammenslåingen, men når vedtaket først er fattet, må vi forholde oss til det. Nå må vi sørge for at medlemmenes interesser blir ivaretatt på en best mulig måte, sier Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen, som holder kontakten med Helse- og omsorgsdepartementet under omstillingsprosessen. Fagforbundet og de andre ansattes organisasjoner på sykehusene har inngått en avtale om medbestemmelse i omstillingsprosessen. Her heter det blant annet at det er et ønske at de ansattes representanter medvirker i omstillingene. Det blir også slått fast at departementet har et spesielt ansvar for at de ansatte blir informert så tidlig som mulig om saker som er av stor betydning for dem. Brustad har lovet at ingen skal bli arbeidsløs som følge av fusjonen, og at arbeidsplassene i Hamar og Skien skal opprettholdes. Vi deltar i prosessen, og våre interesser blir godt ivaretatt, sier Kristiansen. 16 < Fagbladet 3/2007

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE du sparer inntil kr 1.113,- Familiemoro i Danmark! 5 overnattinger 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer 1 times bowling 6 dager på hotell i Brørup på Vestjylland Vestjylland er herlig! Her er det bare å gjøre seg klar til en spennende ferie med massevis av gode opplevelser for store og små! Søgården Brørup er et røykfritt hotell med eget bowlingsenter. Her er det hele 10 moderne bowlingbaner hvor dere kan teste konkurranseinstinktet. I området rundt hotellet ligger det to 18-hullers golfbaner. Ellers er dere perfekt plassert i forhold til massevis av aktiviteter og severdigheter: Det er ikke langt til Legoland (32 km), Givskud Zoo (60 km) og vestkystens flotte sandstrender, som strekker seg så langt øyet kan se. Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng exkl. pensjon. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks. 2 barn pr. rom.. Ankomstdatoer: Juni: 3. 10. 17. 24. 29. Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29. Skånsk sjarm! 5 overnattinger 5 frokostbuffeer 6 DAGER kr 1.949,- pr. person i dobbeltrom SPAR KR 1.113,- 6 DAGER kr 1.599,- pr. person i dobbeltrom SPAR KR 406,- 6 dager i Kristianstad i Skåne Det flotte 3-stjerners hotellet, First Hotel Christian IV ligger i Nya Sparbankens gamle hovedsete fra 1901. Bygningen ble i 2001 ble kåret til byens vakreste bygning. Både utendørs og innendørs i rommene, restauranten og hotellbaren, er detaljene vektlagt. Her bor dere midt i historiske Kristianstad Hotellet er et ideelt utgangspunkt for å besøke områdets slott, parker, museer og gallerier. Byen har dessuten et stort utvalg av kafeer, restauranter og spennende butikker. På kun 20 min. i bil når dere den 35 km lange kyststrekningen som frister med flotte strender. For golfentusiastene ligger det hele fem golfbaner innen en radius på 20 km. Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Ankomstdatoer: Juni: 18. 28. Juli: 3. 13. 18. 23. 28. Aug.: 2. 7. 17. Full pakke på Fyn! 5 overnattinger 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer 6 dager på 3-stjerners hotell i Assens Velværet starter her! I den lille, fynske Assens med vakre, gamle hus - kan dere oppleve all den idyll dere måtte ønske. Det 3-stjerners Marcussens Hotel ligger flott til, ikke mange meter fra havnen. Perfekte rammer for noen romantiske dager! Fyn er kjent for sine trivelige landsbyer med bindingsverkshus, kronglete veier og utallige imponerende slott og herregårder. Her er det bare å sette seg i bilen og nyte utsikten! Husk å ta turen med den lille Bågø-ferjen, som fire ganger om dagen tøffer ut til den idylliske Lillebelt-øya. Glem heller ikke Fyns hovedstad - eventyrbyen Odense. Om kvelden har dere gleden av å bli servert middag i hotellets hyggelige restaurant. Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Ankomstdatoer: Mai: 27. Juni: 3. 10. 17. 24. Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. Aug.: 5. 12. 19. 26. 6 DAGER Foto: Terje Rakke/NTR kr 1.899,- pr. person i dobbeltrom SPAR KR 359,- Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris med forbehold om spesialtilbud. For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44 Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre! DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44. Fagbladet 3/2007 < 17

Vi e klar! I grått kveldslys, en helt vanlig onsdagskveld i februar, gikk folk mann av huse for å delta på fagforeningenes opplevelseskveld. Tekst: RANDI TEVIK Foto: KARI-SOFIE JENSSEN Øksnes kommune i Lofoten bestemte seg i januar for å sende søknad om å få bli en del av kvalitetskommuneprosjektet i regi av Kommunaldepartementet og KS. Opplevelseskvelden skulle bli et heidundrende avspark. Det er så mange dyktige og motiverte arbeidstakere som aldri får noe ekstra, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Øksnes, Eirik M. Rødsand. Han er kjempeglad for at over 550 av kommunens 4750 innbyggere takket ja til å delta på festen. Viser hvor gode vi er Utgangspunktet for kvelden var å vise at Øksnes er en flott kommune med mange dyktige og motiverte arbeidstakere og et fantastisk kulturliv. Det viktigste for oss har vært å gi medlemmene et løft samtidig som folk i Øksnes får se og oppleve hvor gode vi er når vi virkelig vil, sier Stine Bakkan, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Hun og Eirik er arbeidstakernes representanter i arbeidet med omdømmebygging, sykefraværsjobbing og nå kvalitetskommuneprosjektet, og de var sammen om å lede kulturkvelden i Øksneshallen. Øksnes kommune har en visjon om at «Trivsel, trygghet, tilhørighet og tillit vil gi gode tjenester levert med humør». Det var derfor ikke uten grunn at humorflirosof Arthur Arntzen var hyra inn for å snakke om humor i hverdagen. Han trollbandt publikum, og dersom det er sant at en god latter forlenger livet, var det mange som fikk litt ekstra bonus denne kvelden. Det er aldri så galt at det ikke kan bli verre! sa Arntzen med dobbel klangbunn. Han ga mange gode eksempler på at den hjertevarme humoren fra akkurat denne landsdelen, er godt egna til å fremme det gode arbeidsfellesskapet. «Trivsel, trygghet, tilhørighet og tillit vil gi gode tjenester levert med humør» Visjon i Øksnes kommune Rødt er ikke rosenrødt Røde t-skjorter med «Vi e klar» signert av ni fagforeninger, er et sterkt manifest om at de ansatte må være med når arbeidsmiljøspørsmål og sykefravær skal på dagsorden. For alt er ikke rosenrødt i Øksnes heller. Fra 2004 til 2006 steg sykefraværet fra 7,3 til 11,2 prosent, og det til tross for at kommunen er en IA-bedrift. 18 < Fagbladet 3/2007

ØKSNES Tromsø Bodø < KVALITETSKOMMUNER Eirik M. Rødsand, hovedtillitsvalgt Kommunens ansatte er opptatt av småstillingsproblematikk, belastningslidelser, påvirkning av egen arbeidshverdag, kurs og faglig påfyll. Arbeidsmiljøprosjektet som kvalitetsarbeidet springer ut fra, er tuftet på at de ansatte sammen med politikerne skal bygge et godt omdømme som skal bidra til større trivsel, som igjen vil kunne gi lavere sykefravær. Vet hvor skoen trykker På Alsvågheimen vet de ansatte hvor skoen trykker. Her diskuterer de bemanningsnorm og småstillingsproblematikk. Kampen om ekstravaktene kan lett bli et arbeidsmiljøproblem, forteller lederduoen Linda Rasmussen og Ann-Gølin Iversen. Ufrivillig deltid er en stor belastning både økonomisk og sosialt, og i sin ytterste konsekvens er en slik Arthur Arntzen, humorflirosof arbeidssituasjon sykdomsframkallende, hevder de. De enkelte enhetene i kommunen har hatt arbeidsmøter med oppmøteplikt slik at alle har hatt mulighet til å la sin stemme bli hørt. Ledere og ansatte på Alsvågheimen håper signalene nå når igjennom, og at dette blir tatt på alvor og gjort noe med. De har store forhåpninger til kvalitetsprosjektet. Politikerne har nøkkelen Dagen derpå var hovedtillitsvalgt Eirik Rødsand fremdeles oppglødd over oppturen i Øksneshallen. Klarer vi å ta ut bare ti prosent av denne positive opplevelsen, har denne kjempedugnaden hatt sin effekt, sier han, mens det tikker inn meldinger Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på tjenestene gjennom samarbeid mellom folkevalgte, ledere og ansatte. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet. Det er et mål at over halvparten av kommunene skal ha deltatt i programmet. Aktiviteten skal bygge på arbeid som allerede gjøres eller er gjort. Pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren har prioritet. Medarbeiderne som møter innbyggerne, må involveres spesielt. Kommunene skal bruke egne krefter, men med hjelp fra prosjektets innsatsteam og ressursmiljøer. Lokalt arbeid må være forankret hos de folkevalgte. Intensjonene i hovedavtalen skal ivaretas. Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet fra begeistrede sambygdinger på mobilen. Øksnes kommune har status som omstillingskommune allerede, og nå håper både ansatte og politikerne at søknaden om å bli med i kvalitetskommuneprosjektet blir innvilget. Fagforbundet og alle de andre fagforeningene mener at de erfaringene de har ved å jobbe tverrfaglig bør telle mye. Kommuneledelsen skriver i søknaden at kvalitet på tjenestene og et godt arbeidsmiljø er prisgitt et nært samarbeid mellom ansatte, verneombud, tillitsvalgte, folkevalgte og kommuneadministrasjonen. Med denne erkjennelsen som bakteppe, er det politikerne som til sjuende og sist sitter med nøkkelen for å nå målene om å redusere sykefraværet gjennom å jobbe for et bedre arbeidsmiljø, avslutter hovedtillitsvalgte i Øksnes, Eirik Rødsand. Fagbladet 3/2007 < 19

PORTRETTET «Den dagen vi overlater alt til markedet, har vi tapt.»