Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November 2011
Oversikt Genetiske mangfold: Kort status De store spørsmålene Oversikt over avtaler Historien om hvordan de ble til Avtalenes innhold og status Utfordringer framover Kanskje en røverhistorie fra Etiopia
Hva er plantegenetisk mangfold? Mangfold av plantearter Biodiversity & Biotechnology Network
Hva er plantegenetisk mangfold? Mangfold av plantesorter Fulvio Eccardi
Hva er plantegenetisk mangfold? Mangfold innen plantesorter Fulvio Eccardi
Hva er dyregenetisk mangfold? Mangfold av dyrearter
Hva er dyregenetisk mangfold? Mangfold av dyreraser innen arten
Hva er dyregenetisk mangfold? Genetisk mangfold innen rasene
Mangfoldets betydning Vi er alle avhengige av landbruksmangfoldet FAO
Landbruksmangfold som livsforsikring 75 % av jordas fattigste 1,2 milliarder bor på landet
Trussel nr. 1: Mangfoldet forsvinner Plantemangfoldets utvikling 2000 e. Kr. 8000 f. Kr.
Trussel nr. 2: Tilgangen reduseres Regler reduserer tilgang til, og bruk av, genressursene
Trussel nr. 2: Tilgangen reduseres Regler som reduserer tilgang og bruk: Planteforedlerrettigheter Patenter Plantesorts- og såvareregler Regulering av tilgang til genetiske ressurser
De store spørsmålene Hvordan stoppe tapet av landbrukets genetiske mangfold og samtidig fremme innovasjon i landbruket? Hvordan sikre genressursenes tilgjengelighet og samtidig sørge for immatriell eiendomsbeskyttelse? Hvordan få til mekanismer som sikrer en rettferdig godefordeling ved bruken av genressursene og samtidig tilgjengelighet?
Internasjonale/regionale avtaler: Bevaring, tilgang og godefordeling Immatrialrett og handelsregulering Biologisk mangfold generelt Biomangfoldkonvensjonen (CBD) Nagoyaprotokollen TRIPs Artikkel 27.3b m/relaterte artikler Handelsavtaler Plantegenetisk Plantetraktaten (IT) Konvensjonen for mangfold i beskyttelse av nye landbruket plantesorter (UPOV) Dyregenetisk mangfold i landbruket Den globale handlingsplanen for plantegenetiske ressurser Den globale handlingsplanen for dyregenetiske ressurser EUs såvareregelverk EUs regelverk for dyreavl og handel (mange sett av regelverk)
Historien om hvordan de ble til UPOV: Unionen for beskyttelse av nye plantesorter IUPGR: Den int. overenskomsten om plantegenetiske ressurser (forløper til Plantetraktaten) CBD: Konvensjonen om biologisk mangfold TRIPS: WTOs Avtale om handelsrelaterte aspekter ved immatrielle eiendomsrettigheter ITPGRFA: Den int. traktaten om plantegenetiske ressurser for mat & landbruk (Plantetraktaten) 1961: UPOV 1972: UPOV 1978: UPOV 1991: UPOV 1994: TRIPs 1983 (1989+1991): IUPGR 1992: CBD 1996: Global Plan of Action 2001: ITPGRFA 1960 1970 1980 1990 2000
Historien om hvordan de ble til UPOV: Unionen for beskyttelse av nye plantesorter IUPGR: Den int. overenskomsten om plantegenetiske ressurser (forløper til Plantetraktaten) CBD: Konvensjonen om biologisk mangfold TRIPS: WTOs Avtale om handelsrelaterte aspekter ved immatrielle eiendomsrettigheter ITPGRFA: Den int. traktaten om plantegenetiske ressurser for mat & landbruk (Plantetraktaten) EPO: Den europeiske patentorganisasjonen 2001: Doha Round (WTO) 2004: EUs såvareregelverk i kraft i Norge 2008: Norge fullt medlem av EPO 2002: Bonn Guidelines 2006: Det multilaterale system (IT) i kraft 2007: Global plan of action on AGR 2010: Nagoya protokollen, ABS 2002 2004 2006 2008 2010
Biomangfold konvensjonen (CBD) Mål: Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av dets komponenter Rimelig og likeverdig fordeling av godene som følger av utnyttelsen av genressurser: Tilgang til genetiske ressurser Teknologioverføring Hensiktsmessig finansiering
Biomangfold konvensjonen (CBD) Antall stater som er med: 193 Handler bl.a. om: In og ex situ bevaring av biologisk mangfold Tradisjonskunnskap knyttet til biomangfold Tilgang til genressurser og godefordeling Teknologiutveksling, info og samarbeid
CBD: Tradisjonskunnskap Partene skal så langt mulig: Respektere, bevare og opprettholde tradisjonskunnskap, innovasjoner og praksis i urbefolkninger og lokalsamfunn, som er relevant for biomangfold Fremme bredere anvendelse av disse, med samtykke og medvirking fra innehaverne av kunnskapen Oppfordre til rimelig fordeling av godene som følger av utnyttelsen av kunnskapen.
CBD: Tilgang og godefordeling Myndigheten til å bestemme over tilgang til genressurser er hos nasjonale regjeringer Partene skal bestrebe seg på å legge forholdene til rette for andre parters tilgang til genetiske ressurser Dette skal skje på gjensidig avtalte vilkår, avhengig av forutgående informert samtykke. Brukerland skal treffe nødvendige tiltak for å sikre godefordeling med leverandørland
CBD: Hva skjedde? En del tiltak for å styrke bevaring av det ville biologiske mangfoldet, men ikke på langt nær nok til å stoppe tapet Land i sør etablerte omfattende systemer for å sikre godefordeling ved tilgang Land i nord etablerte ikke tilsvarende systemer og deres brukere kunne gå fri Kun få eksempler på godefordeling En ond sirkel med hensyn til bevaring
CBD: Nagoya-protokollen Mål: Rimelig og likeverdig fordeling av godene ved bruk av genetiske ressurser (det 3. målet i CBD) Gjelder genetiske ressurser dekket av CBD og relatert tradisjonskunnskap og gjelder ikke Annex1-planter for land som er med i Plantetraktaten. Status: 68 land har signert. Åpent til februar 2012. Trer i kraft når 50 land har ratifisert.
CBD: Nagoya-protokollen Hva er nytt? Landene skal etablere mer forutsigbare betingelser for tilgang til genressurser Bestemmelser skal bidra til at godefordeling faktisk skjer etter at genressursene har forlatt landet. Noen sentrale bestemmelser: Konkretisering av tilgangsbestemmelser og goder som kan fordeles (art. 6 + annex) Vurdere multilateral godefordelingsmekanisme, for genressurser som forekommer på tvers av landegrenser eller utenfor (art. 10)
CBD: Nagoya-protokollen Noen sentrale bestemmelser: Hvert land skal etablere check-point(s) (art. 17) Landene skal utstede sertifikater som viser at genressursene er innhentet på lovlig vis (art. 17) Hvert land skal sikre at genressursene som blir brukt innenfor dets grenser er blitt innhentet i tråd med lover/regler i landene de kom fra (art.15) Landene skal samarbeide om regler brytes (art.15) Landene skal sikre at kontraktsparter har tilgang til rettsvesenet i hverandres land (art. 18)
Plantetraktaten Mål: Bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser for ernæring og landbruk. Rimelig og likeverdig fordeling av godene, i samsvar med CBD (tilgang står sentralt) Hensikten er å oppnå bærekraftig jordbruk og matsikkerhet
Plantetraktaten Antall deltakerland: 127 Sentrale bestemmelser: Bevaring av plantegenetiske ressurser (art.5) Bærekraftig bruk av disse ressursene (art. 6) Bønders rettigheter: Beskyttelse av tradisjonskunnskap Rett til godefordeling Rett til å delta i beslutningsprosesser Rettigheter til såvare
Plantetraktaten Det multilaterale systemet for tilgang og godefordeling: Gjelder 35 matplanter og 29 fôrplanter, som er kontrollert av partene og i the public domain. Alle parter forplikter seg til å sørge for at deres andel av disse plantene kommer inn under systemet.
Plantetraktaten Det multilaterale systemet (forts.) Tilgang skal tilrettelegges Mottakere har ikke lov til å søke patent eller annen IPR på materialet, i den formen de har mottatt det fra systemet. Godefordeling pålegges ved patent og skal komme bønder tilgode som bevarer PGR. En Standard Material Transfer Agreement (MTA) skal regulere dette, og Third Party Beneficiary blir et slags tilsynsorgan.
Plantetraktaten Status for implementering: Stor grad av utveksling av genressurser på tvers av grenser Noe godefordeling har funnet sted men ikke tilstrekkelig En del er oppnådd for genbanker Lite støtte til on-farm bevaring Bønders rettigheter under utvikling, men sterke motkrefter
TRIPs-avtalen WTOs Avtale om handelsrelaterte aspekter ved immatrielle eiendomsrettigheter Mål: Å bidra til innovasjon og spredning av teknologi gjennom beskyttelse av immatrielle eiendomsrettigheter skal sikre at WTOs medlemsland innfører minimumsstandarder for slike rettigheter. Omfatter mange ulike typer immatrialrett, blant annet patent.
TRIPs-avtalen Alle oppfinnelser skal være patenterbare, også om de gjelder livsformer. Medlemslandene kan velge å unnta planter og dyr fra reglene om patenterbarhet, men de må sørge for patenter eller og/eller et effektivt sui generis system for plantesorter. Uklart hva som menes med et effektivt sui generis system. USA m. fl. svarer UPOV 91. Forhandlinger i stampe, bla. om revisjon, og i mellomtiden inngås TRIPS-PLUSS-avtaler
Union for plantesortsbeskyttelse Målet er å stimulere til planteforedling ved å gi immatrielle eiendomsrettigheter til plantesorter som oppfyller DUS-kriteriene. UPOV 78 tillot bønder å bruke/bytte frø fra beskyttede planter av egen avling. UPOV 91 begrenser dette. UPOV 78 tillot planteforedlere fritt å benytte beskyttede sorter til videre foredling. UPOV 91 begrenser dette. UPOV prøver å hindre at det tas inn bestemmelser om tilgang/godefordling i lover
EUs såvareregelverk Mål om plantehelse/kvalitet Tillater kun omsetning av frø fra såvareforretninger Forbudt for bønder å omsette/bytte såvare Tillater kun salg av såvare av offisielt godkjente plantesorter strenge krav Direktiv om bevaringssorter tillater omsetning av slike sorter med strenge begrensninger. Ytterligere direktiver. En evaluering er avsluttet virkning uvisst
Noen utfordringer At brukerland etablerer regler og tiltak som sikrer godefordeling At brukerland sikrer samsvar mellom immatriallover og regler for godefordeling At det legale handlingsrommet for bruk av genressurser tilbakeføres og styrkes At incentivstrukturer og tilskuddsordninger utformes for å støtte genressursarbeidet At de multilaterale godefordelingsmekanismene og samarbeidet styrkes
En røverhistorie fra Etiopia
Takk for oppmerksomheten! www.farmersrights.org