Deretter en åpen debatt. NOKIOS Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 1

Like dokumenter
Innledning Noen ulike perspektiver på endringer i forvaltningen Historia Hvor er vi i dag Har vi lært noe?

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet?

Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis?

IT-styring i departementene

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Digitalisering av offentlig sektor

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31

NOU 1988:40. side 1 av 8

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning

Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Kunnskapssektoren sett utenfra

Organisering av IKT i UH sektoren. IT-konferansen UIO

Tidstyvseminar - DIFI 2015

Om pensum innen temaet. Pensumlitteratur til dagens forelesning. Noen spørsmål. Hva er forvaltningspolitikk?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

Organiseringsprosjektet. Representantskapsmøte UHR 16.november 2016

Kunnskapssektoren sett utenfra

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet?

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad

Riksarkivarens høringssvar på ekspertutvalgets rapport: Regionreform. Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

FINF 4001 forelesning : Digital forvaltning - Introduksjon Arild Jansen, AFIN 1

Gevinster av sterkere IKT-styring

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover!

12:10 13:00 Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor

DRI3010 IKT-styring i offentlig forvaltning Arild Jansen, AFIN

KONTROLL/TILSYN/REVISJON. En kort innføring om kontroll/tilsyn og revisjon i kommunal forvaltning.

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge. André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

IKT-strategi for UH-sektoren

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

NOU 1989:6. side 1 av 5. Dokumenttype NOU 1989:6 Dokumentdato

Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

FINF H 11 IKT-styring i offentlig forvaltning Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Forelesning 25. september Bruk av IKT I offentlig virksomheter

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Difi som navet i en lærende offentlig sektor

Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling

Digitalisering av offentlig sektor - Nye og sterke virkemidler

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige?

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Rollene som folkevalgt. Folkevalgt lederskap

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

Hva endrer seg i den nye regionen? - og hvordan benytte bærekraftmålene i regional kontekst

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Folkevalgtprogrammet :

muligheter og utfordringer

Administrativ organisering nye Steinkjer kommune - prosjektleders beslutning

Oppfølging av rapporten fra Aagedalsutvalget hva skjer nå. v/kjell Bernstrøm Økonomidirektør UiB og medlem av UHR s administrasjonsutvalg

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING

Økt digitalisering i kommunal sektor

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Høringsuttalelse: Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Nasjonale reformer med konsekvenser for kommunesektoren

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser. Prosess/framdrift og utredning

Fokus på kommunale arkiv - kan kontrollutvalget bistå?

Kommunalt forbedringsarbeid jakten på tidstyvene (og litt til..) Bjørn Fauchald, Valdres 8. desember 2016

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

4. Departementene inkluderes ikke i kravet om å vurdere bruk av internrevisjon, jf. pkt. 6.3.

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling?

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Nasjonal strategi for metadata

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

GEVINSTER VED ORDEN I EGET HUS

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM

Transkript:

Pålagt datafangst som styringsredskap: Styrer statens datakåthet kommunenes IKTpolitikk Innledere : Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, Universitetet i Oslo Ole John Østenstad, rådmann, Førde Kommune Geir Graff, seksjonsleder, Asker kommune Deretter en åpen debatt NOKIOS 17.10.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 1

Grunnleggende prinsipper for ansvarsfordeling og styring av den norske forvaltningen Sektorisert og linjeansvarsprinsippet Det enkelte departement og sektororgan har fullt ansvar og myndighet i egen IKT-utvikling og bruk [Semi]konstitusjonelt skille mellom staten og kommunen Staten kan bare indirekte grad styre kommunes IKT-bruk Interkommunalt samarbeid er så langt stort sett frivillig I hvilken grad blir den kommunale IKT bruken indirekte påvirket eller styrt gjennom ulike pålegg og krav til innrapportering, hvor en ikke har drøftet det mer prinsippielle sidene (og ikke minst effektene ) av denne styringen. NOKIOS 17.10.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 2

Et kort historiske tilbakeblikk Hvem har uttalt dette?? behovet for bedre samordning av arbeidet med planlegging og utvikling av edb-systemer, og spesielt forslag om en felles begrepsog systemstruktur mm. Mens utredningen foreslår et sentralt planleggingssystem for edb-sektoren, vektlegger departementet her at ansvaret for administrativt utviklingsarbeid påligger primært den enkelte institusjon. Det bør derfor ikke gjennomføres sentrale, overordnede ordninger når det gjelder organisering av databehandlingen som medfører vesentlige endringer i dette forhold. Databehandlingsfunksjonene må vurderes som hjelpefunksjoner som det ikke kan være naturlig å ha en for sterkt sentralisert planlegging for. St. mld. 37 (1974-75) Om planlegging av databehandlingen i forvaltningen NOKIOS 17.10.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 3

Likeledes dette??: det er ikke tilstrekkelig grunnlag for en beslutning om oppbygging av en integrert systemstruktur i forvaltningen. [..] Utviklingen i retning av større samordning må først og fremst skje gjennom løpende praktisk samarbeid og kontakt mellom de enkelte departementer og institusjoner. [..] EDB er en av flere virkemidler i realiseringen av statsforvaltningens mål, og det er viktig at utviklingen på datafeltet blir tilpasset andre utviklingstiltak av organisatorisk, systematisk og personal-administrativ art. Utsagnet illustrerer på en treffende måte noen av de spørsmålene som det har vært mest strid om i statens IKT-bruk. Se Inst. S. fra nr. 256 (1974-1975) Inst. Fra adm. komiteen om planlegging av databehandling i staten NOKIOS 17.10.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 4

Om dataflyt mellom kommune og stat Kommunene er pålagt innrapportering til staten (til departementer, direktorater og tilsyn med mer) Dette innebærer en omfattende og løpende datautveksling mellom statlige etater og kommunale virksomheter, som basis for forvaltning og tjenesteproduksjon, samt data knyttet til styring og politiske beslutninger. Lover og forskrifter fastlegger hva (hvilke data) som skal innrapporteres (økonomi, skole, helse, og omsorg, tekniske sektor, areal, ressurs- og miljøforvaltning osv, ) Etatene (ofte gjennom deres datasystemene) bestemmer hvordan dette skal skje, som i stor grad stiller krav til kommunenes datasystemer Denne innrapporteringen skjer ofte ut i fra enkelte statlige etats spesifikke systemløsninger, og er ikke er samordnet Disse pålegg vil også påvirke (styre) kommunenes rutiner for dataproduksjon og utforming av egne datasystemer, og derved også kvaliteten på dataene NOKIOS 17.10.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 5

Hva er konsekvensene av dette? Noen av konklusjonen i et utredningsarbeid i 1992 : Mens data i stor grad produseres på lokalt nivå i tilknytning til oppgaveløsningen, blir de lagret (forvaltet) i sentrale databaser og registre Kvalitet på og nytten av data er nær knyttet til brukerbehov og bruksmåter. God datakvalitet for en bruker er ingen garanti for kvalitet for andre brukere, med mindre behov og bruksmåter samsvarer. Sikring av god datakvalitet må skje nærmest mulig kilden, dvs. der hvor data produseres eller vedlikeholdes gjennom løpende bruk av kvalifiserte brukere [Sentrale] standarder for innrapportering/forvaltning som ikke samsvarer med lokale behov vil svekke datakvalitet både lokalt og sentralt Det advares mot å utforme en felles modell for dataforvaltning på tvers av sektorer utover de [grunndata] en er enige om forståelsen av. Fra en rapport til Statskonsult om informasjonsutveksling stat- kommune i i 1992 som underlag til sektorplan for IT iforvaltningen NOKIOS 17.10.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 6

Noen spørsmål I hvor stor grad påvirker denne pålagte innrapporteringen kommunenes utvikling og bruk av egne IKT-løsninger, og kvaliteten på de data bruker i egen oppgaveløsning Har den samlede effekten av pålagt innrapportering utilsiktige og uheldige effekter? Er det derfor behov for en mer prinsipiell debatt om fastsetting av innrapporteringsrutiner og standarder, og hvordan dette påvirker kommunenes IKT-løsninger og kanskje oppgaveløsningen? NOKIOS 17.10.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 7