Skole og kollektivtrafikk. Oslo-budsjettet 2015:

OSLO HØYRES MAGASIN NR 1:2014 Kuben på Risløkka er ett av Osloskolens nye flaggskip. De neste årene vil 9000 nye skoleplasser stå ferdig. - Det er et privilegium å være ordfører i Oslo. Les intervju med Fabian Stang som stiller til gjenvalg som ordfører. Side 10 Oslo-budsjettet 2015: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide: - Min prioritering er klar: Forsvarets operative evne skal styrkes. Side 12 Skole og kollektivtrafikk er vinnerne Side 4,5,7 og 18

Magasinet OSLO nr. 1/2014 Nytt magasin! Redaktør: Steinar Wulfsberg-Gamre Ansvarlig redaktør: Geir Staib Design: Karoline Angell Fixdal Utgavekonsulent: Helle Tjaberg OSLO-logo: Espen Mikkelsen Design Skribenter: Steinar Wulfsberg-Gamre Camilla Strandskog Julie M. Remen Morten Bakke Bjørn Ove Fjellandsbø Ole Michael Bjørndal Audun Halvorsen Forsidebilder: Undervisningsbygg Hans Kristian Thorbjørnsen CF Wesenberg Trykk: Rolf Ottesen Grafisk produksjon AS Opplag: 6 500 OSLO e-post: oslo@hoyre.no Du holder nå Oslo Høyres nye medlemsmagasin OSLO i hendene, og vi håper du blir fornøyd med resultatet! Forgjengeren Oslo & Vi ble startet for 60 år siden i 1954. Nå har det også gått 10 år siden forrige oppussing der, så da synes vi både navnet og formatet kunne trenge en fornyelse. Siden tidlig i høst har vi jobbet med å gi medlemsmagasinet et nytt uttrykk. Vi har gått ned i formatstørrelse og opp i papirkvalitet. Designeren Espen Mikkelsen har vært kreativ med bilder og fonter og funnet frem til det nye magasinhodet, med bilder av kjente landemerker og politiske institusjoner i bokstavene. Vårt mål er at magasinets artikler skal gi innsikt i aktuelle saker fra rådhuset og Oslo-politikken. Vi skriver om hva Oslo Høyres representanter på Stortinget og i Regjeringen er opptatt av akkurat nå. OSLO skal også ta pulsen på våre lokalforeninger og være nær våre egne medlemmer. I løpet av de neste ukene vil alle medlemmer få tilsendt en undersøkelse der man kan si sin mening om det nye magasinet. Vi håper du vil være med å gjøre vårt utstillingsvindu i papirformat enda bedre. God lesning! Steinar Wulfsberg-Gamre Redaktør MILJØMERKET 241 Trykksak 681 Side 2 OSLO NR 1, 2014

I denne utgaven av - Edvard Munch er en av våre største kunstnere. Det er hovedgrunnen til at vi bidrar til finansieringen av museet, sier kulturminister Thorhild Widvey. 9 10 - Det beste med å være ordfører er at man kan være med på å gi medmennesker større tro på fremtiden. I syv år har Fabian Stang vært ordfører i Oslo. Til høsten stiller han til gjenvalg. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har hoppet ut i mange utfordringer denne høsten. En av dem var fra 12 000 fot. 12 14 Regjeringen bygger baner i alle retninger. Dette viser at regjeringen leverer det de lovte før valget, sier leder i Oslo Høyre, Nikolai Astrup. Les også: Oslo blir grønnere, smartere og tryggere i 2015, s. 4 Dørbank-maraton med Mudassar Kapur, s. 6 Øystein Eriksen Søreide: Vi må tørre å bry oss, s. 8 Oslo Høyres grand old man, s. 16 OSLO NR 1, 2014 Side 3

Byrådets Oslobudsjett 2015 Et smartere, grønnere Vi har lagt frem et budsjett som sikrer Oslos innbyggere tjenester av høy kvalitet, sier byra dsleder Stian Berger Røsland og finansbyra d Eirik Lae Solberg. Tekst: Camilla Strandskog Det skal investeres for 10,3 milliarder bare i 2015. - Dette er et budsjett preget av store investeringer som setter byen i stand til å håndtere den sterke befolkningsveksten, sier finansbyråd Eirik Lae Solberg. I 2030 vil Oslo anslagsvis ha 800 000 innbyggere. Det krever store investeringer i årene fremover. Sammen med økte pensjonsutgifter har investeringsbehovet ført til innstramminger på driftsbudsjettet de siste årene. Det er likevel et rekordstort driftsbudsjett på opp mot 50 milliarder finansbyråden har lagt frem. Og byrådet har et noe større handlingsrom i år enn tidligere. Det blir i hovedsak brukt på bydelene og i skolesektoren (se egen sak side 7). - Bydelene har ansvaret for de tjenestene som ligger nærmest folks hverdag. De er førstelinjen. Det er deres medarbeidere som tar imot barna i barnehagen om morgenen og drar på hjemmebesøk til eldre. Det skal faktisk godt gjøres å leve et liv i Oslo uten å benytte seg av bydelenes tjenester, sier han. Oslo-folk reiser kollektivt De fleste har merket at kollektivtilbudet i Oslo stadig blir bedre. Med hyppigere avganger og flere ruter har kollektiv blitt førstevalget for stadig flere av Oslos innbyggere. I budsjettet for 2015 legger byrådet opp til 2 prosent vekst i kollektivtrafikken slik at veksten i persontransporten i hovedsak kan tas med kollektivtransport. - At kollektivsatsingen er en suksess illustreres godt ved at praktisk talt all vekst i persontrafikken de siste årene har skjedd i kollektivtrafikken. Biltrafikken i Oslo i 2013 lå, til tross for kraftig befolkningsvekst, omtrent på samme nivå som i 2007. Det er ganske unikt i verdenssammenheng at en storby som vokser med over 10.000 mennesker i året ikke opplever økning i biltrafikken, sier byrådsleder Røsland. Foregangsby for eldreomsorg Oslo har de siste årene opplevd en stor vekst i barnebefolkningen. Om et tiår kommer etterkrigsgenerasjonen i 80-årene og behovet for sykehjemsplasser vil melde seg. For å være godt forberedt på dette prioriterer Side 4 OSLO NR 1, 2014

Oslo kommunes driftsbudsjett 2015 (totalt ca 50 mrd.) 59 % 3 % 10 % 23 % 5 % Helse- og sosiale tjenester Kultur og næring Miljø og samferdsel Utdanning Øvrige og tryggere Oslo byrådet totalt 5 milliarder kroner til rehabilitering og bygging av sykehjem de neste årene. - Oslo skal være en foregangsby for kvalitet og valgfrihet i eldreomsorgen. Moderne eldreomsorg handler om at eldre behandles som selvstendige mennesker, og at deres ønsker, behov og verdighet blir ivaretatt. Selv om man bor på en langtidsinstitusjon så skal man ha krav på enerom, at det er en hjemlig og hyggelig atmosfære, at hverdagslivet er aktivt og variert, og at dagsrytmen er gjenkjennelig sammenlignet med da man bodde i eget hus eller leilighet, sier Lae Solberg. Investerer i fremtiden - Innbyggerne i Oslo skal oppleve kommunen som serviceinnstilt og effektiv, og de skal selv kunne ta gode og informerte valg for seg og sine nærmeste. Byens innbyggere er vår viktigste ressurs og ved å investere i dem investerer vi i Oslos fremtid, avslutter finansbyråden. Budsjettet for 2015 blir endelig vedtatt på bystyrets møte i desember 2014. Les også intervju med utdanningsbyråd Anniken Hauglie om neste års skolebudsjett på side 7. Illustrasjon: Oslo kommune OSLO NR 1, 2014 Side 5

Alle foto: Mudassar Kapur Besøkte 15 bydeler pa 15 kvelder Siden høstkampanjen startet i september har stortingsrepresentant Mudassar Kapur banket pa dører i alle Oslos 15 bydeler sammen med lokalforeningene. Tekst: Steinar Wulfsberg-Gamre Det er ett a r siden stortingsvalget og ett år til kommunevalget. Selv om Oslo Høyre har hatt mange aktive i årets høstkampanje, var det én som hadde en litt vill idé om å besøke hele byen personlig; Stortingsrepresentant Mudassar Kapur. Og det ble ikke bare snakk, han gjennomførte og føler at han fikk noe tilbake. - Hele poenget med denne runden er nettopp å ha den nære og gode samtalen med innbyggerne. Den beste politikken er den som har lokal forankring og som skapes i dialog med innbyggerne. Du har bakgrunn fra bystyret og er na pa Stortinget som Høyres storby- og boligpolitiske talsmann, hvilke spørsma l fikk du pa dine 15 dørbank-kvelder? - Jeg har fått innspill om både nærmiljø og byen. Siden jeg er stortingsrepresentant har jeg også fått spørsmål og kommentarer om den nasjonale politikken. Bolig, kollektivtrafikk, miljø og trygghet er noen av emnene som går igjen oftest sammen med jobb og skole. Gikk du der du har banket pa dører tidligere? - Ja, det var ekstra morsomt da jeg kom tilbake til de samme oppgangene ett år etter valget. Jeg liker å ha en nær dialog med byens innbyggere. Var det noen som var overrasket over at det var Høyre som banket pa, og ikke andre partier? - Mange påpekte at dette var veldig positivt og de noterte seg at de andre partiene ikke brukte tid på velgerne på denne måten. Og ga høstens dørbankrunde mersmak? - Noen partier satser på å ha mange kjente folk på valglistene, Høyre satser på å bli kjent med folk. Det er litt av motivasjonen for å gå på husbesøk i alle bydeler. Men jeg var selvsagt ikke alene, jeg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til alle de blide Høyre-folkene for å ha stilt opp til husbesøk. De gir meg mye energi! Side 6 OSLO NR 1, 2014

"Alle elever i Osloskolen skal få mulighet til å realisere sine evner og talenter." Utdanningsbyråd Anniken Hauglie Osloskolen utvides og utvikles Bjørnsletta barne- og ungdomskole i bydel Ullern åpnet ved årets skolestart. Foto: Undervisningsbygg Flere faglige utfordringer og spennende tilbud etableres over hele byen, og aldri har sa mange nye skoleplasser sta tt klare til skolestart som na. -Med et driftsbudsjett pa 12,6 milliarder kroner viser det at Osloskolen er en viktig prioritering for byra det, sier utdanningsbyra d Anniken Hauglie. Tekst: Morten Bakke & Steinar Wulfsberg-Gamre Osloskolen sta r foran en kraftig elevtallsvekst de neste ti årene og vi må bygge to klasserom i uken for å møte denne veksten. Til årets skolestart ble det etablert over 4 500 nye elevplasser og neste skoleår planlegges det ytterligere 2 475 plasser. - En god utdannelse er det viktigste vi kan gi barn og unge, og derfor har vi valgt å prioritere skolen. Vi vil også redusere betalingen for dem med lavere inntekter på aktivitetsskolen og i barnehagene. Dette vil føre til at flere velger disse tilbudene, og dermed når vi flere av dem som kanskje trenger det aller mest, sier byråd Anniken Hauglie. Første IB-linje pa barneskole Som første kommune i landet vil Oslo tilby elever allerede fra seks år et International Baccalaureateprogram i offentlig regi. Det er Manglerud OSLO NR 1, 2014 skole som får starte programmer på barne- og ungdomsskolenivå fra 2016, mens Blindern videregående skole etterhvert får et IB-tilbud på ungdomsskolenivå i tillegg til det de allerede har på videregående. - Alle elever i Osloskolen skal få mulighet til å realisere sine evner og talenter. Et internasjonalt skoletilbud vil gi elever i Osloskolen et ambisiøst og spennende opplæringsalternativ som vil gi dem et godt grunnlag for videre skolegang, studier og arbeid på en internasjonal arena, understreker Hauglie. I tillegg vil kommunen neste år etablere helt nye tematilbud innen real- og helsefag på Ullern videregående og innen estetiske fag på den nye Edvard Munch-skolen i Ullevålsveien. Løfte ba de svake og sterke Oslo har landets mest mangfoldige og krevende elevflokk. Likevel kan Osloskolen vise til svært gode resultater, de greier å løfte både de som har utfordringer samtidig som skolen løfter de faglig sterke elevene. -Skole er i år, som tidligere år, en viktig satsing i budsjettet, avslutter byråden. Side 7

"Dette minner oss om at vi alle har et ansvar for å bry oss om våre medmennesker." Helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide - Vi ma tørre a bry oss Illustrasjonsbilde: colourbox.com - Alle fortjener et liv uten vold. Vold og overgrep i nære relasjoner er ikke bare et alvorlig problem for dem som rammes. Det er heller ikke bare et kvinneproblem. Det er et samfunnsproblem, sier helseog sosialbyra d Øystein Eriksen Søreide. Tekst: Bjørn Ove Fjellandsbø Foto: Nyebilder.no I Oslo politidistrikt var det pr 3. kvartal 2013 en økning på 20,2 % anmeldelser for mishandling i familieforhold med legemskrenkelse sammenlignet med samme periode i 2012. Antall anmeldelser økte fra 322 i 2012 til 378 i 2013. - Jeg tror dette skyldes at flere forhold anmeldes, og det er bra. Det henger sammen med at vold i nære relasjoner har kommet lenger frem i den offentlige samtalen de siste årene. Det bidrar til å fjerne tabuer slik at flere våger å anmelde, sier byråden. Byrådet i Oslo har fremmet en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner som ble vedtatt av bystyret i høst. Det skal iverksettes tiltak innenfor tre prioriterte områder: forebygging, kompetanse og bistand til ofrene. - I Oslo har vi heldigvis et godt utbygd apparat for å kunne forebygge og gi hjelp til mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner. Men vi kan alltid bli flinkere, sier Eriksen Søreide. Koordinator i hver bydel Alle bydeler skal utarbeide og oppdatere lokale planer for hvordan vold i nære relasjoner kan forebygges. - Alle bydelene skal i tillegg utpeke en koordinator for arbeidet mot vold i nære relasjoner, sier byråden. Han understreker også at kommunen vil gi flere ansatte mulighet for etterutdanning. - For å sikre at våre ansatte har god kompetanse og forutsetninger for å avdekke vold startet vi allerede i januar med opplæringsprogram for ansatte i barneverntjenesten. Vi har et ansvar Men fortsatt viser undersøkelser at 1 av 3 aldri snakker med noen om volden de er blitt utsatt for. - Dette minner oss om at vi alle har et ansvar for å bry oss om våre medmennesker. Volden som finner sted bak lukkede dører, må bekjempes. Da kan vi ikke la redselen for å gripe inn i noens privatliv komme foran livreddende handlinger. Vi må tørre å bry oss, oppfordrer Øystein Eriksen Søreide. Side 8 OSLO NR 1, 2014

Det kulturelle fyrta rnet i Bjørvika Illustrasjonsbilde: Estudio Herreros Kulturminister Thorhild Widvey bidrar med 605 millioner kroner til det nye Munch-museet i Bjørvika. - Enigheten om Lambda er en seier for den norske kulturarven, sier byra dsleder Stian Berger Røsland. Tekst: Steinar Wulfsberg-Gamre Foto: Nyebilder.no Hva er det som er så viktig med et kulturbygg som Lambda, kulturminister Thorhild Widvey? - Edvard Munch er en av våre største kunstnere. Det er hovedgrunnen til at vi bidrar i finansieringen av museet sammen med eieren Oslo kommune. Bygget er Oslos ansvar, men det har også stor nasjonal verdi. Munchs arv er en kulturskatt av internasjonalt format, og vi har alle et ansvar for at denne skatten forvaltes på en riktig måte. Hva synes du selv om Lambda-bygget? - Bjørvika blir et fantastisk område, vi ser jo konturene av hvordan det kommer til å bli. Lambdas arkitektur er spennende, og jeg gleder meg til alt står ferdig. Hva betyr Munchs kunst i dag? - Munch har vært og er inspirasjon for andre kunstnere og for publikum. Han malte jo mange OSLO NR 1, 2014 bilder fra dagliglivet som vi kan kjenne oss igjen i. Edvard Munch er også godt anerkjent internasjonalt, og selv om noen enkelt byer har satt opp Munchutstillinger, så er det er her den største permanente Munch-utstillingen vil være, sier kulturminister Widvey. Va r del av verdensarven Byrådsleder Stian Berger Røsland gleder seg over at byrådets langsiktige jobbing med å få på plass et verdig museum for Edvard Munchs kunst endelig blir en realitet. - Det var en seier for norsk kulturarv at vi nå har en enighet om Lambda. Med Lambda får Oslo nå et nytt, større, sikrere og mer tilgjengelig museum for Edvard Munchs kunstsamling enn det vi har hatt til nå. Munchs arv er vår del av verdensarven og som vi over lang tid har jobbet for å gi bedre vilkår. Lambda er ønsket av de ansatte, det faglige miljøet på Munch-museet og Oslo. Det er starten på et nytt kapittel i formidlingen av Munchs kunst til interesserte fra hele verden, sier en engasjert byrådsleder. I 2019 åpnes det nye Munch-museet på Paulsenkaia i Bjørvika. Side 9

Hele Norges ordfører tar fire nye a r Fa ordførere har like stor appell i befolkningen som Oslos Fabian Stang. I høst ble det klart at han ønsker a fortsette i fire nye a r som Oslos fremste ombudsmann. Tekst: Julie M. Remen Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen Han har sittet i bystyret for Høyre i Oslo i femten år, i syv av dem har han vært ordfører. OSLO har tatt en prat med Fabian om hans visjoner, motivasjonen og hva som gjør ordførerjobben i Oslo så spennende at han er klar for fire nye år. Neste a r har du vært ordfører i a tte a r. Hva motiverer deg til a ta fire nye a r? - Jeg må få si at det er et privilegium å være Oslos ordfører. Man er tett på befolkningen og man får være med på å utvikle byen. Å være ordfører kan nesten sammenlignes med å ha barn når man først har fulgt dem til konfirmasjonsalderen, vil man gjerne følge dem videre og oppleve jobb, kjærester og kanskje barnebarn. Slik er rollen som ordfører for meg også, sier han og smiler. Mange lurer pa hva det beste med a være ordfører er? - Det er at man kan være med på å gi medmennesker større tro på fremtiden. Man kan inspirere befolkningen til å se byens muligheter. Mange ler litt av snorklipping, men jeg mener det er viktig. Det synliggjør alt det fine arbeidet som gjøres for at andre skal få det bedre. Når jeg er med på å åpne skoler lar jeg alltid barna klippe snoren. Det er jo deres liv som skal leves der. Han humrer litt før han fortsetter. Meg er det jo ingen skole som kan oppdra lenger. Hva er dine visjoner for Oslo de neste fire a rene? - Vi lever i en tid med mye som fungerer bra, men det er fortsatt mange muligheter for å forbedre tilbudet fra kommunen. Så lenge jeg har sittet i bystyret for Høyre har vi snakket om kvalitet i skolen, og sørget for å løfte Osloskolen til å bli den beste i landet. Vi må fortsette arbeidet med å gi unge en god start, og tiden er moden for et skikkelig kvalitetsløft i barnehagene. Men, når vi har kommet så langt at vi begynner å snakke om læring allerede på fødestuen må noen fortelle meg at jeg skal gi meg, sier han og ler. Litt alvorlig legger han til. - Barnehagesatsingen har stor betydning for integrering. Jo tidligere byens barn møtes på felles arenaer med mulighet for å bli kjent med hverandre og hverandres bakgrunn, jo større er sjansen for at vi lever i fred og fordragelighet med hverandre. Fremmedfrykt er en farlig sykdom, men den kan enkelt kureres ved at vi lærer å respektere hverandre fra tidlig alder. Dette er ikke et enkelt spørsma l, men hva mener du er det beste ved Oslo? - Det er mange som flytter hit både fra andre deler av landet og andre deler av verden. Det at vi har klart å foredle det mangfoldet vi har, har gitt byen et løft i stedet for å bli en utfordring. De fleste i denne byen har det veldig godt, men det kan være kime til konflikt om man ikke tar utfordringene på alvor. Hva vil du si til Oslo Høyres medlemmer som skal jobbe for valgseier neste a r? - Vi som holder på med politikk på heltid håper på god støtte fra medlemmene; det å vinne valg er ingen enkel oppgave og vi klarer det ikke alene. Jeg vil også gjøre noe litt spesielt, og det er å komme med en oppfordring til våre medlemmer om å være litt snille med opposisjonen. I de 7 årene jeg har vært ordfører har jeg sett en opposisjon som har skjøttet sin oppgave og kommet med sine forslag til løsninger. Det som har vært litt trist er at de samtidig ikke har klart å glede seg over alt det som har fungert. Så min oppfordring er: Vis frem og fortell at det Høyre har fått til har vært for alle i denne byen, ikke bare for noen. Når vi for eksempel utvikler Kuben eller Rommen skole er ikke det for å tekkes bare Høyre-velgere, men for å være tilstede for hele byens befolkning, avslutter han. Side 10 OSLO NR 1, 2014

"Mange ler litt av snorklipping, men jeg mener det er viktig. Det synliggjør alt det fine arbeidet som gjøres for at andre skal få det bedre." Ordfører Fabian Stang OSLO NR 1, 2014 Side 11

"Dette var et viktig bidrag til det å opprettholde spesialstyrkenes sertifisering på å gjennomføre tandemhopp." Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide om eget fallskjermhopp. Side 12 OSLO NR 1, 2014

En operativ forsvarsminister Utfordringene sta r i kø for de allierte i NATO, nye F-35 jagerfly skal pa vingene og det nye forsvarsbudsjettet er historisk stort, men samtidig med stramme prioriteringer. Mellom travle møter rekker forsvarsminister Ine Eriksen Søreide alltids et avkoblende fallskjermhopp. Tekst: Audun Halvorsen Foto: Anette Ask/Hæren Utviklingen i utenriks- og sikkerhetspolitikken det siste a ret har vært spesielt krevende. Hvilke utfordringer gir det det norske Forsvaret? - Norge må bidra til at NATOalliansen er i stand til å gjennomføre alle sine tre kjerneoppgaver kollektivt forsvar, krisehåndtering og kollektiv sikkerhet gjennom samarbeid. Vi arbeider særlig for at NATO blir satt i bedre i stand til å følge og håndtere situasjoner i sine egne nærområder. For Forsvarets del handler dette om flere ting. Det dreier seg om å styrke beredskapen og korte ned responstiden. Den siste tids hendelser i Europa har vist at vi ikke kan belage oss på lange varslingstider for en sikkerhetspolitisk krise. Større deler av forsvarsstrukturen må kunne stilles tilgjengelig på mye kortere tid enn hva som er tilfellet i dag. Jeg har derfor gitt Forsvarssjefen i oppdrag å utarbeide et nytt uavhengig fagmilitært råd. En klar føring er at han særlig skal prioritere å se på Forsvarets evne til å løse nettopp disse mest krevende oppgavene knyttet til krise og krig. NATO spiller en viktig rolle na r det er uroligheter i Europas næromra der. Hvilke viktige beslutninger ble diskutert pa OSLO NR 1, 2014 toppmøtet i Wales tidligere i høst? - Under toppmøtet tok NATO viktige grep som styrker alliansens beredskap og reaksjonsevne, blant annet i form av en Readiness Action Plan, som inneholder en rekke konkrete tiltak som vil styrke alliansens evne til kollektivt forsvar og til å møte nye trusler. Et eksempel er en ny reaksjonsstyrke med svært kort reaksjonstid innenfor beredskapsstyrken Nato Response Force. I tillegg er medlemslandene enige om å prioritere øving og trening for å sikre evnen til å operere sammen i alliansens nærområder. Dette viser at alliansen tar den nye sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor. Du har lagt fram et forsvarsbudsjett med historisk økning i ressursene, kan du si noe om innretningen? - Jeg vil beskrive regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2015 som solid, men samtidig nøkternt og preget av stramme prioriteringer. Det viktigste grepet er at vi sikrer tilleggsbevilgningene til F-35 kampflyene og utviklingen av JSM-missilene det er helt avgjørende med tanke på forutsigbarhet og stabilitet for hele forsvarssektoren. Det er en betydelig reell vekst i budsjettet, på 3,4 % eller nær 1,5 milliarder. Dette er historisk høyt men det er fortsatt behov for ytterligere grep i Forsvaret for å sikre en bedre balanse mellom ressurser og oppgaver. Vår prioritering er klar: Det er å opprettholde og styrke den operative evnen. Alt må dreie seg om det. Pa litt sikt fa r vi de nye kampflyene F-35, pa hvilken ma te vil det styrke og endre det Forsvaret vi ser i dag? - F-35 vil være den viktigste investeringen for Forsvaret på svært lang tid. Den pågående moderniseringen av Forsvaret skal sikre den fremtidige evnen til ivareta norsk suverenitet og norske sikkerhetspolitiske interesser. Nye kampfly er et helt sentralt element og vil utgjøre en hjørnesten i dette moderne Forsvaret. Dagens norske F-16 er på vei mot å bli utslitt. Det første flyet kom til Norge i januar 1980. Det ma være svært travelt a være forsvarsminister i disse tider, men vi har sett at du har tatt deg tid til a hoppe i fallskjerm. Det ma jo være en fantastisk avkobling? - «Avkobling»? Dette var et viktig bidrag til det å opprettholde spesialstyrkenes sertifisering på å gjennomføre tandemhopp som man faktisk må kunne gjennomføre i operativt øyemed, avslutter forsvarsministeren med et smil. Side 13

Slik ser man for seg T-banestasjonen på Lysaker. Illustrasjonsbilde: Ruter Regjeringen bygger baner i alle retninger Regjeringen har lagt inn mer penger til nye, viktige banestrekninger ba de vest, sør og nord fra Oslo sentrum i neste a rs statsbudsjett. - Dette viser at regjeringen leverer det de lovte før valget. Dette er etterlengtede løft for kollektivtrafikken i og rundt Oslo, sier Nikolai Astrup, stortingsrepresentant og leder i Oslo Høyre. Tekst: Ole Michael Bjørndal Foto av Nikolai Astrup: CF Wesenberg/Kolonihaven.no Denne regjeringen, samt Kristelig Folkeparti og Venstre, gikk til valg på at staten skal bidra med 50% på de store kollektive infrastrukturløftene i de fire største byene. - Der forrige regjering sa at i bypotten som ligger i Nasjonal transportplan, så skal noen av disse midlene brukes til investeringsstøtte, sier dagens regjering at midlene skal brukes. Dette er langt mer offensivt og tydelig enn det som har ligget til grunn tidligere, sier Nikolai Astrup. - Regjeringen har nylig startet samtaler med storbyområdene for å få dette på plass. Vi lover i opposisjon og gjennomfører i posisjon. Statsbudsjettet for 2015 viser også dette. Fornebubanen, bane til Ahus og nytt dobbeltspor Oslo Ski er alle særlig viktige samferdselstiltak Oslo, Europas raskest voksende by-region, fortsetter Astrup. Helhetlig bymiljø I budsjettet foreslås det 25 millioner kroner som statlig tilskudd til planlegging av Fornebubanen. Det er en forutsetning for et slikt statlig tilskudd at det blir inngått en helhetlig bymiljøavtale for Oslo og Akershus. I disse avtalene får arealplanleggingen en sterkere stilling, og skal sørge for at man får mest mulig miljøeffekt og effektiv transport ut av de nye kollektivsatsingene. Fra tungvint til lettvint transport Fornebubanen vil sannsynligvis erstatte både deler av traseene til busslinjene 20 og 31. I dag kjører 750 leddbusser hver dag i skytteltrafikk mellom sentrum Side 14 OSLO NR 1, 2014

"Arbeiderpartiet etterlot seg et stort, udekket behov for midler til kollektivtransport i storbyområdene." Nikolai Astrup, leder av Oslo Høyre Skøyen stasjon med Fornebubanen under bakken. Illustrasjonsbilde: Ruter og Fornebu. Den vil bli en fremtidsrettet bane som vil være en stor avlastning til dagens biltransport i Oslo og Akershus, og vil trolig gå i tunnel hele veien de åtte kilometerne fra Fornebu til Majorstuen. Fra Lysaker til Majorstuen vil den stoppe på Skøyen, antagelig på Vækerø, og kanskje på Madserud. For Oslo vil det bety en historisk mulighet til å videreutvikle en del av Oslo som til nå har hatt tungvinte kollektivløsninger. Kommunen og Ruter er nå i gang med å undersøke hvordan byen kan få størst nytte av en ny bane. -Det er gjennom forhandlingene om bymiljøavtalene mellom Oslo og Akershus og staten at det vil være aktuelt å drøfte prioritering av og framdrift for A-husbanen, som vil gi Osloregionen en svært ønsket tilknytning mellom Groruddalen og Lørenskog, forklarer Oslo Høyres leder. Høyhastighet til Ski I årets statsbudsjett ligger det også over 3 mrd. til prosjektet nytt dobbeltspor Oslo-Ski. OSLO NR 1, 2014 Beløpet går til kjøp av grunn, avslutning av de forberedende anleggsarbeidene og oppstart av hovedarbeidene for innføring til Oslo, de to 22 km lange tunnelløpene og utbygging av nye Ski stasjon fra første kvartal 2015. Tunnelen frigjør kapasitet på Østfoldbanen, som gjør at man kan kjøre mange flere lokaltog fra Ski til Oslo. - Arbeiderpartiet etterlot seg et stort, udekket behov for midler til kollektivtransport i storbyområdene. De gjorde lite i posisjon, men kommer med store løfter i opposisjon. Dette er ikke særlig troverdig. Derimot har Høyre sammen med FrP etter ett år i regjering allerede stilt nødvendige midler bak nødvendige tiltak. Jeg gleder meg til disse prosjektene nå blir påbegynt og ferdigstilt, sier Nikolai Astrup avslutningsvis. Side 15

"Mitt ønske var å gjøre nytte for meg i nærmiljøet." Aasmund Steenstrup Politisk engasjement gjør deg sprek - Politikk er noe for hodet og noe for beina, sier Aasmund Steenstrup. 93-a ringen har vært aktiv i Oslo Høyre i 67 a r, og synes fortsatt det er givende a sta pa stand eller ga dørbank. Tekst og foto: Steinar Wulfsberg-Gamre Da Oslo Høyre pusset opp lokalene tidligere i år, dukket det opp noen gamle protokoller som skulle til Statsarkivet. I en av dem, protokoll for styret i Ljan krets 1939 1959, dukket det opp et navn som vi dro kjensel på fra dagens aktive medlemmer; Aasmund Steenstrup. OSLO dro hjem til Aasmund med hans første protokoll fra styremøtet 3. oktober 1950. Hvordan startet engasjementet ditt? - Jeg meldte meg inn i Høyre i 1947 under et møte på Ullevål stadion. Min mor var medlem i Høyre og min morfar, kommandørkaptein Aasmund Frisak, satt på Stortinget for Høyre fra Jarlsberg og Larvik amt fra 1904 til 1906. Mitt ønske var å gjøre nytte for meg, men det var aldri noe ønske å avansere oppover, jeg var alltid mest interessert i nærmiljøet mitt der jeg bodde. Hvordan var det a kombinere et stort engasjement i frivillighet med jobb og familie? -Etter at jeg var ferdig utdannet bergingeniør, jobbet jeg hele mitt yrkesaktive liv i Sigurd Stave Maskin AS, det ble 55 år til sammen. Vi har 3 barn og med hus og hytte sier det seg selv at i perioder ble det mindre partiaktivitet, men jeg har nå alltid hatt et ønske om å bidra med det jeg kunne. Da jeg ble pensjonist på midten av 1980-tallet, blomstret aktiviteten naturlig opp. I tillegg til å være aktiv i Høyre og andre foreninger ga jeg en hjelpende hånd til andre pensjonister i bydelen, de som trengte hjelp til praktiske ting i hagen og hjemmet. Nå, nesten 30 år senere, har mange hundre eldre fått hjelp med snømåking, hagearbeid, maling, reparasjoner og andre oppgaver. Han kan fint klippe gresset i et par store villahager og gå en 2 timers dørbank-aksjon etterpå! - Engasjementet med eldre førte meg inn i Eldrerådet i Bydel Nordstrand, som jeg har vært leder av i 18 år nå. Side 16 OSLO NR 1, 2014

"Politikk er god medisin for hodet." Aasmund ser med munterhet på styreprotokollen han selv skrev i 1950, som kretssekretær i Ljan krets av Nordstrand Høyre. Hvordan var det a være politisk aktiv pa 1950-tallet? - Jeg synes ikke folk var veldig interessert i politikk. Folk var opptatt av å bygge landet selv. Jeg meldte meg inn fordi jeg ønsket at landet skulle gå i riktig retning, jeg var jo tidlig bevisst på hva Høyre sto for, så der var det ikke noen alternativer. Vi bygde hus på Øvre Ljanskollen på Nordstrand i 1958, og da ønsket jeg å være med aktivt i lokalpolitikken. Jeg startet som kretssekretær for Ljan krets i Nordstrand Høyre, noe denne gamle styreprotokollen viser fra styremøtet vårt. Det er veldig morro å se igjen denne over 60 år gamle protokollen! Jeg har opp gjennom årene hatt styreverv i en 25-30 forskjellige foreninger, men det var det lokale politiske arbeidet i kretsen som inspirerte meg mest. Vi var rundt 100 aktive i kretsen på den tiden. Hvordan motiverte du deg til a drive frivillighet i alle disse a rene? - Frivillighet gir noe tilbake, det gir glede å hjelpe andre! Det verste jeg hører er de som ikke er interessert i samfunnet rundt en. Politikk er en del av alt, man må jo være interessert i politikk, sier OSLO NR 1, 2014 Aasmund engasjert. - I EU-valgkampen i 1972 var jeg svært aktiv. Der sto hele samfunnet ved et veiskille, dessverre ble vi ikke medlem verken da eller i 1994. Na som du er blitt 93 a r og fortsatt er med som aktivt styremedlem og ga r ba de dørbank og sta r pa stand for Høyre lokalt, hvordan holder du deg sa sprek? - Jeg liker å følge med i politiske debatter. Jeg tror at å utfordre seg selv er sunt. Noe for hodet og noe for beina gjør at man holder seg sprek. For hodet er politikk en god medisin. Aasmund Steenstrup Født i 1921, gift med Liv, 3 barn, 5 barnebarn Aktivt medlem i Oslo Høyre fra 1947, leder av Nordstrand Eldreråd siden 1996, styremedlem i Søndre Aker Historielag, Nordstrand Bydelshus, aktiv i Ljan menighet og eldresenteret med mer. Aasmund og Liv er æresmedlemmer i Nordstrand Høyre fra 2011 og fikk Bydel Nordstrands Bydelspris for lang og tro innsats for frivilligheten i samme år. Side 17

"Innbyggerne i denne byen skal oppleve kommunen som tilgjengelig og effektiv" Finansbyråd Eirik Lae Solberg Illustrasjonsbilde: colourbox.com Hovedstaden skal fulldigitaliseres - La meg gjøre det klart med en gang: arbeidet med modernisering, forenkling og digitalisering er min hovedprioritet som finansbyra d, sier Eirik Lae Solberg. Tekst: Camilla Strandskog Foto: Nyebilder.no Oslo kommune lanserer flere helelektroniske tjenester. Kommunen skal få nye nettsider og har allerede fått egen «min side». Der kan innbyggerne se status på saker og henvendelser og ha tilgang til all korrespondanse mellom seg og kommunen. - Når jeg snakker om helelektroniske tjenester snakker jeg om tjenester hvor innbyggerne får løst sin henvendelse der og da. Med staten på laget skal vi sørge for elektronisk dialog med fellesregistre som Altinn og Folkeregisteret. Dermed kan vi hente opp din informasjon slik at du slipper å fylle inn det samme i flere skjemaer. Sparer tid for alle Den neste helelektroniske tjenesten som skal lanseres er søknad om skjenkebevilling til enkeltarrangementer. Dette vil korte ned saksbehandlingstiden betraktelig. Et viktig poeng for finansbyråden er nemlig at dette ikke bare sparer tid for innbyggerne, men også for kommunen. - Oslo er en by i stor vekst. Hovedsatsingen er smart bruk av digitale verktøy. Flere innbyggere betyr flere henvendelser. Om de løses digitalt vil kommunikasjonen med innbyggere og næringsliv bli enklere, raskere og mindre ressurskrevende. Det er utelukkende positivt for alle parter. Skape en moderne kommune Med bakgrunn i IT-bransjen er det ikke rart at han har et sterkt engasjement for dette. Men for Lae Solberg handler dette om mer enn digitalisering, det handler om å skape en moderne kommune som kan yte enda bedre service til innbyggere og næringsliv. - Innbyggerne i denne byen skal oppleve kommunen som tilgjengelig og effektiv og de skal kunne ta gode og informerte valg for seg og sine nærmeste. Da må vi stadig være på jakt etter nye og bedre løsninger. Målet vårt er å gjøre Oslo til et utstillingsvindu for brukerorientert digitalisering, avslutter han. Side 18 OSLO NR 1, 2014

Fikk slutt pa snokingen i skattelistene Jeg anser dette som et vunnet slag, men personvernet er under stadig press. Lovgivning og mottiltak ma stadig oppdateres for a holde tritt med teknologien, sier Michael Tetzschner. Tekst: Steinar Wulfsberg-Gamre Snoking i andres privatliv var ikke bare blitt enkelt, men også mer omfattende. Et navn ga andre lett adgang til informasjon om inntekt, formue og skatt. Samtidig fikk man informasjon om fødselsdato og postnummer. - Ved hjelp av dette kan man få gateadresse, skråfoto av hus og eiendom, telefon, offentlige og private verv, informasjon om alle de andre som har verv i samme bedrift, samt økonomiske resultater og forhold, sier Michael Tetzschner. Identitetstyverier Dette kan linkes opp mot bilder fra offentlige opptreden eller andres private nettsider. Tilgang til en stor del av denne informasjonen la det offentlige til rette for, og nøkkelen akkurat her lå i skattelistene. - Summen av opplysningene kan gjøre det enkelt for kriminelle å gjennomføre identitetstyverier. I tillegg hadde kikkingen utartet til en folkeforlystelse i regi av mediene, mener Tetzschner. Alene om løsningen Stortingsrepresentant Michael Tetzschner var medlem av Personvernkommisjonen som avga sin rapport i 2009. Kommisjonen var bekymret, men ville ikke gå så langt som Tetzschner som stod alene om å foreslå det som nå er blitt løsningen. Det er begrenset tilgang, begrenset til skatteetatens egne sider, og flagging av hvem du selv er hvis du forlanger å se inn i andres personlige forhold. - Både hensynet til kontroll og samfunnsdebatt blir ivaretatt, men å gjøre folks personlige opplysninger til underholdning, er det slutt på, sier Tetzschner. Han tok opp sitt synspunkt fra Personvernkommisjonen gjennom representantforslag to ganger i forrige Stortingsperiode. Det er disse initiativene som nå er fulgt opp av den nye regjeringen. - Selv om mange sier de er for personvern, møter vi sterke sektorinteresser som også ønsker å vite mest mulig om borgerne, understreker Tetzschner. OSLO NR 1, 2014 Side 19

Politiske nyheter hver dag! Følg Oslo Høyre pa facebook: www.facebook.com/oslo.hoyre Lokaler med fantastisk utsikt - sentralt i Oslo Høyres Hus Konferanse & Selskapslokaler er stedet for deg som ønsker konferanse eller selskapslokale med topp moderne fasiliteter, rammet inn i klassisk, smakfull arkitektur. Vis-a-vis Nationaltheatret, med Theatercafeen og Continental som nærmeste naboer, er vi sentralt plassert og kan by deg nydelige, lyse - og nyoppussede lokaler, med god utsikt over Studenterlunden. Vi har kapasitet for opp til 330 gjester. Velkommen til en god konferanseopplevelse på Høyres Hus. www.hoyreshus.no post@hoyreshus.no 22 82 91 57