TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn

Like dokumenter
INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Kommuneplan konferansen oktober 2009

HAVFORSKNINGS TEMA LOKALISERING. av oppdrettsanlegg HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Hva er bærekraftig havbruk?

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Modell for spredning av lakselus

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Reint miljø eller oppdrett - ja takk, begge deler!

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Konsekvensutredning av regionale miljøvirkninger av et framtidig økende fiskeoppdrett i Norge. av Arne Ervik Jan Aure Hein Rune Skjoldal Jon Alvsvåg

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Revisjon av NS 9410: 2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Mineralgjødselstatistikk

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator

Store Lerresfjord - tillatelse til utslipp fra oppdrett av laks ved Finnmark Stamfiskstasjon AS og Finnmark Seafood AS - i Alta kommune.

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Endring av miljøtilstand i fjordene. Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø.

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Arbeidsmøte IKPU. 17 november Skånland

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

Marine miljøtilstander i fjordsystemer omkring Bergen

LEGEMIDDELBRUK I HAVBRUK

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Lakselus Villakskonferansen Alta 9 februar 2016

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Utvikling av vitenskapelig baserte indikatorer på god og dårlig dyrevelferd

Mineralgjødselstatistikk

Om tabellene. Januar - desember 2018

CLASSIFICATION OF AQUACULTURE LOCATIONS IN NORWAY WITH RESPECT TO WIND WAVE EXPOSURE. Pål Lader Dep. of Aquaculture Technology SINTEF Ocean

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Erfaring med kobber-reduserende tiltak

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Strøm målinger. Lokalitet Salvågvika. Marine Harvest Agder A/S

Akvakultur og biologiske belastninger

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Mineralgjødselstatistikk

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Ånderbakk m, 15m, Spredning, Bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET SOLHEIM

Tilstanden langs kysten og i fjordene overgjødslet? Av Hein Rune Skjoldal, Havforskningsinstituttet. Gjødsling og overgjødsling

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Flatanger Marin Harvest Norway AS Lauvsnes [Address] 7770 Flatanger.

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Måleperioder / frekvenser: 1 mnd med 10 min. intervall Se vedlegg. Oppsummering fra målingene. Se Spesifikasjons og resultatoversikt.

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Brønnbane navn 31/5-6 EXPLORATION. Pressemelding Faktakart i nytt vindu.

Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS

HAVFORSKNINSTITUTTET


Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Transkript:

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn Arne Ervik

Innhold Naturgitt fortrinn Ulike påvirkninger Lokalisering

Fortrinn Norge har fortrinn!! infrastruktur utdannelse/forskning forvaltning marked enhetlig befolkning ------ Naturgitte forhold

Fortrinn Naturgitte forhold Areal norskekysten er 2 500 km lang 2 90 000 km innfor grunnlinjen Miljøforhold temperatur saltholdighet dyp strøm etc Norge er skapt for oppdrett

Fortrinn Skilbrei og medarbeidere 2004

Fortrinn: temp/salt Sætre 2007 Generell sirkulasjon i Nordsjøen, Norskehavet og I Barentshavet

Fortrinn: temp/salt Karakteristiske sirkulasjonsbilder i kyststrømmen Sætre 2007

Fortrinn: temp/salt Temperatur og saltholdighet langs norskekysten Sætre 2007

Fortrinn: dyp Dybdeforhold på Trøndelagskysten Sætre 2007

Fortrinn: dyp

Fortrinn: dyp Sammenheng mellom dyp, strøm og horisontal transport av partikler Sideveis transport (m) 100 Synkehastighet 10 cm/sek Strøm 6 cm/sek 50 Synkehastighet 10 cm/sek Strøm 1 cm/sek 0 0 100 200 300 Dyp (m)

Fortrinn: dyp H2S konsentrasjon i bobler som funksjon av avstand fra bunn Avstand fra bunn (m) Konsentrasjon (ppm)

Fortrinn: strøm STRØM, tre oppgaver Strøm 1 ( utskiftning av vann i merd) Strøm 2 (spredning av partikler) Strøm 3 (omsetning av organisk stoff)

Fortrinn: strøm Strøm 1 ( utskiftning av vann i merd) Stigebrandt 99

Fortrinn: strøm Strøm 2 (spredning av partikler) Strømfart Stigebrandt 99 Synkehastighet 12 cm/sek

Fortrinn: strøm Max. karbon tilførsel til bunn (gc/m 2 /dag) 10 2 Strøm 3 (omsetning av organisk stoff) omsetning uten oksygen = opphoping Omsetning med oksygen = ingen opphopning 2 5 10 Minimum 2 timers gjennomsnittlig strømfart ved bunn Finday & Watling 94

Påvirkning Vekselvirkninger oppdrett - miljø PÅ SELV FRA

Påvirkning utenfra Katastrofer

Påvirkning utenfra Reint fôr Risk-Based Consumption Advice for Farmed Atlantic and Wild Pacific Salmon Contaminated with Dioxins and Dioxin-like Compounds Author Foran, JA; Carpenter, DO; Hamilton, MC; Knuth, BA; Schwager, SJ Environmental Health Perspectives Vol. 113, no. 5, pp. 552-556. May 2005. We reported recently that several organic contaminants occurred at elevated concentrations in farmed Atlantic salmon compared with concentrations of the same contaminants in wild Pacific salmon. We also found that polychlorinated biphenyls (PCBs), toxaphene, dieldrin, dioxins, and polybrominated diphenyl ethers occurred at higher concentrations in European farm-raised salmon than in farmed salmon from North and South America. Health risks (based on a quantitative cancer risk assessment) associated with consumption of farmed salmon contaminated with PCBs, toxaphene, and dieldrin were higher than risks associated with exposure to the same contaminants in wild salmon. Here we present information on cancer and noncancer health risks of exposure to dioxins in farmed and wild salmon. The analysis is based on a tolerable intake level for dioxin-like compounds established by the World Health Organization and on risk estimates for human exposure to dioxins developed by the U.S. Environmental Protection Agency. Consumption of farmed salmon at relatively low frequencies results in elevated exposure to dioxins and dioxin-like compounds with commensurate elevation in estimates of health risk.

Selvpåvirkning Ammonium og oksygen i merd Stigebrandt 99

Selvpåvirkning Referanse 0 5 Oksygen (%) 10 114 15 20 245 245.5 246 246.5 247 109 Merd 3 104 Dyp (m) 0 5 10 15 99 94 89 Oksygen i fjordanlegg 20 245 245.5 246 246.5 247 Merd 4 84 0 79 5 10 74 15 69 20 245 245.5 246 246.5 247 Dag nr. 64 Juell og medarbeidere 2004

welfaremeter An expert system for assessing fish welfare in aquaculture

Påvirkning fra anlegg

Påvirkning fra anlegg Dersom belastningen blir tilpasset det lokaliteten kan omsette, stimuleres dyrelivet Antall arter Kutti og medarbeidere 2007

Påvirkning fra anlegg Årlig sekundær bunndyrsproduksjon Årlig sekundær bunndyrsproduksjon (J m-2) 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2003 2004-0.25 0.25 0.55 0.90 1.5 3.0 S6 S10 S14 S11 S12 S1 km fra oppdrettsanlegget 13 x høyere produksjon 60 x høyere produksjon Kutti og medarbeidere 2007

Påvirkning fra anlegg

Påvirkning fra anlegg

Påvirkning fra anlegg Seiundersøkelser i Ryfylke Salthaug 2006

Påvirkning fra anlegg Norsk Standard prns 9410:2007 ICS 13.020; 65.150 Språk: Norsk Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Environmental monitoring of benthic impact from marine fish farms Bunnpåvirkning bør være under kontroll

Lokalisering LOKALISERING utvidet betydning: hvor vi skal vi legge anlegget? hvor stort skal det være? hvordan skal det drives?

Lokalisering Bæreevne hvor mye vi kan produsere på et angitt område uten at miljøvirkningene overskrider på forhånd fastsatte grenser for tillatt påvirkning (miljøstandard)

Lokalisering Miljøstandard Bæreevne Miljøpåvirkning Miljøstandard 2 Miljøstandard 1 Bæreevne 1 Bæreevne 2 Produksjon

Påvirkning fra anlegg Algevekst 3 250 000 Produksjon per år (tonn) 3 000 000 2 750 000 2 500 000 2 250 000 2 000 000 1 750 000 1 500 000 1 250 000 1 000 000 750 000 500 000 250 000 Bæreevne tonn fisk 4.1 % Bæreevne tonn fisk 8 % Bæreevne tonn fisk 12.5 % Bæreevne tonn fisk 25% 0 Vest -Agder Rogaland Hordaland Sogn.Fjordane Nordland Troms Finnmark Figur 2 Bæreevne i det enkelte fylke ved økning i primærproduksjon på 4.1, 8, 12.5 og 25 prosent som følge av utslipp av nitrogen fra fiskeoppdrett. Ervik og medarbeidere 2005

Flere bæreevner! Bakterier, virus Lakselus Organisk stoff Algevekst Produksjon Lokalisering Korteste tønnestav bestemmer hvor mye tønna tar Miljøpåvirkning

Lokalisering Belastning - bunneffekt? Kutti og medarbeidere 2007

Lokalisering Bæreevne betydning av dyp, strøm og anleggstype Produksjon i tonn

MOLO (MOm-LOkalisering) - et foreslått system for miljøtilpassing og rasjonell arealbruk for akvakultur Foreslått februar 2005 av utredningsgruppe ledet av HI Planlegging: stedfester akvakulturområder ved hjelp av GIS og simulerer bæreevne ved hjelp av modeller Drift: beskriver overvåkningsprogram og vurderer påvirkning i forhold til fastsatte miljøstandarder Brukervennlig digitalt nettbasert planverktøy

Planleggingsfase Driftsfase Overvåkning Havbruksanalyse -areal - databaser (GIS) Simulering av regional/lokal bæreevne fastsette overvåkning * * * ** * 13 000 tonn Lite påvirkning Forventet Forvaltning Økning? Status quo? Bæreevne per lokalitet: (3) 5 000 tonn (3) 2 000 tonn Mye påvirkning Reduksjon?

Konklusjon Norge har store naturgitte fordeler Vi bør utnytte dem maksimalt Vi må tenke helhetlig Dersom vi steller oss rett vil miljøpåvirking ikke begrense norsk akvakultur

Takk for oppmerksomheten