NAV Oslos prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2013 og 2014

NAV Oslos prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2013 og 2014 Av: Jon Otnes og Aslak Hetland, NAV Oslo 1. Sammendrag Veksten i økonomien i Oslo har dempet seg markant i løpet av 2013. NAV Oslo forventer en sysselsettingsvekst på 1,5 prosent eller 6 690 personer i 2013, og en noe redusert vekst på 1,3 prosent eller 5 690 personer i 2014. Våre anslag er basert på i hovedsak to forhold: Sysselsettingsveksten i Oslo vil, som i fjor være drevet av vekst i husholdningenes konsum og boligetterspørsel samt investeringer i petroleumsvirksomheten, men veksten vil være dempet i forhold til 2013. Bidraget fra høy realinntektsvekst antas å svekkes noe fordi inflasjonen ser ut til å stige raskere enn forventet. Samtidig vil et svakere arbeidsmarked og et kjøligere boligmarked også kunne dempe husholdningenes forbruk. Vekstimpulsene fra utlandet er litt blandet i prognoseperioden. Bidraget fra de framvoksende økonomiene er noe dempet i forhold til tidligere år. Euro-sonen er i ferd med å komme ut av konjunkturbunnen mens USA har økonomisk vekst. Dette vil imidlertid ikke få noen stor betydning for norsk økonomi før eventuelt på slutten av 2014. Økningen i sysselsettingen fører imidlertid ikke til at ledigheten faller. Årsaken er høy befolkningsvekst som igjen gir vekst i arbeidsstyrken. Vi forventer at arbeidsstyrken vokser med 2,2 prosent eller 7 630 personer i 2013 og 2,1 eller 7 460 personer i 2014. Ledigheten kommer til å øke med 1 640 personer fra et årlig gjennomsnitt på 12 020 helt ledige eller 3,4 prosent i 2013 til 13 660 eller 3,8 prosent i 2014. 2. Tilbudet av arbeidskraft i Oslo I dette kapittelet vurderes tilbudet av arbeidskraft i Oslo. Tilbudet av arbeidskraft innen en region er definert som summen av alle som er sysselsatt pluss alle som søker seg sysselsatt innen regionen. Siden arbeidsstyrken innen en region er definert ut fra personers bosted, vil det ikke være samsvar mellom tilbud av arbeidskraft og arbeidsstyrke innen regionen. Differansen skyldes at personer kan pendle mellom regioner. Tilbudet av arbeidskraft i Oslo er derfor lik arbeidsstyrken i fylket pluss nettoinnpendling. Der nettoinnpendling er differansen mellom personer som har arbeidssted i Oslo, men bor i andre fylker, og personer som bor i Oslo, men har arbeidssted i andre fylker. Figur 1 2,8 % 2,4 % 2,0 % 1, 1,2 % Prosentvis vekst i folkemengden fra året før. 1. januar 2001-2012. Prognose for 2013 2.1 Befolkningsutviklingen Befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at folkemengden i Oslo ved inngangen til 2013 var 623 966 personer. Dette utgjør en befolkningsvekst på 1,7 prosent fra 2012. Befolkningsmengden i Oslo utgjorde dermed 12,4 prosent av landets befolkning. Til sammenligning hadde Oslo 0,8 % 0,4 % 0,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Oslo Resten av Landet

10,8 prosent av landets befolkning i 1990. Oslo har med andre ord hatt en sterkere befolkningsvekst enn landet som helhet. Endringer i befolkningens størrelse avhenger av utviklingen i antall fødte og døde, nettoinnvandring fra utlandet og innenlandsk flytting. Økende fødselstall og økt forventet levealder spiller en viktig rolle for utviklingen på lengre sikt. De viktigste faktorene for utviklingen på kort sikt er imidlertid innenlandsk flytting og nettoinnvandring fra utlandet. Den innenlandske flyttebalansen i Oslo har vært jevn de siste fem årene med svak nettoutflytting på opp mot 1000 personer. Årsaken til den negative flyttebalansen er at Oslo i perioden har hatt en årlig nettoutflytting til Akershus på 3500-4300 personer. Denne utflyttingen justeres ved en nettoinnflytting fra de resterende fylkene. Dette er en utvikling vi forventer vil fortsette i prognoseperioden. Oslo har hatt en høy nettoinnvandring fra 2006, men opplevde imidlertid en reduksjon i 2012 sammenlignet med 2011. Den største nettoinnvandringen har de siste årene kommet fra Polen, Sverige og Litauen, men også for disse gruppene så vi en markert reduksjon fra 2011 til 2012. Nettoinnvandringen til Oslo framover avhenger i stor grad av den økonomiske og politiske utviklingen i Norge og i utlandet og det er vanskelig å forutse hvilke endringer som kan tenkes å påvirke innvandringen det kommende året. Med våre anslag for utviklingen i arbeidsmarkedet i Oslo og noe bedre utsikter for landene med de største enkeltgruppene, forventer vi likevel en lavere nettoinnvandring det kommende året enn det vi har hatt i gjennomsnitt de siste 6 årene. Figur 1 viser at befolkningsveksten i Oslo har økt de siste årene med unntak av i 2004, 2009 og 2012, hvor veksten avtok sammenlignet med tidligere år. Gjennom de tre første kvartalene i 2013 har befolkningen i Oslo økt med 9 024 personer. Dette er noe høyere enn 2012 hvor befolkningsveksten endte på 10 681. I denne prognosen legger vi til grunn en noe lavere innvandring utover i 2014 og forventer derfor en befolkningsvekst for 2013 på 1,9 og i 2014 på 1,8 prosent. Dette tilsvarer henholdsvis 11 960 personer og 11 600 personer. Anslaget på befolkningen i Oslo ved utgangen av 2013 blir da 635 930 personer og 647 530 ved utgangen av 2014. 2.2 Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er her definert som den yrkesaktive delen av befolkningen i alderen 15 til 74 år. Den omfatter både sysselsatte og arbeidssøkere. Endringer i arbeidsstyrken kan skyldes både befolkningsendringer og endringer i yrkesfrekvens. I befolkningen vil det alltid være personer som går inn og ut av arbeidsstyrken av ulike årsaker. Variasjonen i yrkesfrekvens følger til en viss grad konjunkturene. I oppgangstider vil flere søke seg ut i arbeidslivet og yrkesfrekvensen stiger. I nedgangstider vil yrkesfrekvensen kunne gå noe ned. Yrkesfrekvensen i Oslo var i begynnelsen 2009 på sitt høyeste nivå siden 2003. Etter dette falt yrkesfrekvensen fram til 2012 som følge av endringene i arbeidsmarkedet før vi så en svak økning i begynnelsen av 2013. Mot slutten av prognoseperioden forventes en noe lavere befolkningsvekst i Figur 2 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % Prosentvis vekst i arbeidsstyrken fra året før i perioden 2004-2012. Prognose for 2013 og 14. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 aldersgruppen mellom 15 og 74 år sammenlignet med det siste året. Isolert sett skulle utviklingen på arbeidsmarkedet i Oslo tyde på en lavere yrkesfrekvens som også bidrar til en svakere vekst i arbeidsstyrken. Spesielt for det kommende året er at det i oktober var omlag 8 700 personer i Oslo som i 2010 ble overført fra rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uføre til arbeidsavklaringspenger. Disse vil i mars 2014 nå maksgrensen for ytelsen. Personene skal innen den tid avklares mot arbeid, uførepensjon, videre på arbeidsavklaringspenger eller annet. Det er grunn til å tro at en del av disse vil melde seg som helt ledige i påvente av arbeid. Vi forventer derfor en svak økning i yrkesfrekvensen det kommende året og omtrent uendret vekst i arbeidsstyrken på 2,2 prosent eller 7 630 personer i 2013 og 2,1 prosent eller 7 460 personer i 2014. 2.3 Pendling Det er arbeidspendling både ut fra og inn til Oslo. En stor del av de sysselsatte i Oslo er personer som er bosatt i andre Figur 3 140 000 125 000 110 000 95 000 80 000 2002 2003 2004 2005 Nettoinnpendling til Oslo 2006 2007 2008 2009 Arbeidstakerstatistikk SSB 2010 2011 2012 2013 2014 Registerbaserte sysselsettingstall 2

fylker, og da særlig i Akershus. Differansen mellom innpendling og utpendling i Oslo er høy. I 2012 var det ved utgangen av året omtrent 105 800 flere personer som pendlet inn til Oslo enn antallet personer som pendlet ut. Vi så tendenser på slutten av 90-tallet til at nettoinnpendlingen økte fordi personer som tidligere både bodde og jobbet i Oslo, bosatte seg utenfor fylket. De siste årene har imidlertid Akershus hatt en kraftigere vekst i sysselsetting enn Oslo samtidig som boligbyggingen i Oslo har hatt tatt seg noe opp sammenlignet med Akershus. Dette har ført til en utvikling der folk i Oslo i økende grad velger å bo i Oslo og arbeide i Akershus. Nettoinnpendlingen til Oslo er derfor redusert de siste årene. Figuren ovenfor viser to ulike mål for nettoinnpendling. Den som er basert på registerbaserte sysselsettingstall er en mer korrekt størrelse enn den som er basert på arbeidstakerstatistikk fra SSB. I sistnevnte størrelse har vi imidlertid kvartalstall, deriblant de to første kvartalene i 2013. Basert på forventet utvikling i sysselsetting i regionen og oversikter over igangsatte boliger i inneværende år er det grunn til å tro at vi vil fortsette å se en omtrent uendret nettoinnpendling i tiden framover. 3. Etterspørselen etter arbeidskraft i Oslo 3.1 Kilder I dette kapittelet vurderes sysselsettingsutviklingen i Oslo. Ettersom sysselsettingsstatistikk for hele 2013 ennå ikke foreligger, er tallene for 2013 og 2014 NAVs egne prognoser. Disse er basert på ulike kilder. I gjennomgangen av sysselsettingsnivåer innen de ulike næringene tar vi utgangspunkt i den årlige sysselsettingsstatistikken fra SSB. På tidspunktet for denne prognosens utarbeidelse (oktober/november 2013) var statistikken oppdatert til og med 4. kvartal 2012. Flere andre statistiske kilder er også benyttet. En er SSBs kvartalsvise Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) med oppdaterte tall til og med 3. kvartal 2013. En annen er kvartalsvis arbeidstakerstatistikk fra SSB med tall til og med 2. kvartal 2013. NAV gjennomfører også en årlig utvalgsundersøkelse blant bedrifter i alle fylker for å finne ut hvilke forventninger disse har til utviklingen ett år fram i tid (videre omtalt som bedriftsundersøkelsen). Spørreskjema for bedriftsundersøkelsen i 2013 i Oslo ble besvart i perioden februar til mars 2013. Videre benytter NAV Oslo statistikk over tilgangen av ledige stillinger som en indikasjon på den framtidige etterspørselen etter arbeidskraft. Statistikken er oppdatert til og med oktober 2013. 3.2 Sysselsettingen 3.2.1 Næringsstruktur Figuren nedenfor viser likheter og ulikheter mellom næringsstrukturen i Oslo og landet for øvrig basert på sysselsettingstall ved utgangen av 2012. De tre mest dominerende næringene i Oslo, målt som andel av den totale sysselsettingen i fylket, er eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting (17 prosent), helse og sosialtjenester (15 prosent) og varehandel (14 prosent). Størst i landet for øvrig er helse- og sosialtjenester med 21 prosent av de sysselsatte. Deretter kommer varehandel (14 prosent), og på tredjeplass, Figur 4 Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting Helse- og sosialtjenester Varehandel og rep. motorvogner Off. adm., forsvar Informasjon og kommunikasjon Undervisning Personlig tjenesteyting ellers Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring Finansiering og forsikring Overnattings- og serveringsvirksomhet Kilde: SSB Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Uoppgitt Utvinning og bergverksdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Næringsstruktur Oslo og resten av landet 2012 andeler av sysselsatte etter arbeidssted 2 % 3 % 5 % 4 % 1 % 4 % 3 % 3 % 1 % 1 % 1 % 0 % 3 % 0 % 3 % eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting med 10 prosent. Industri kommer på 4. plass i landet for øvrig med 10 prosent av alle sysselsatte. I Oslo kommer industrien først som nummer 12 av totalt 16 næringer med 3,4 prosent av de sysselsatte. Andre forskjeller i Oslo sammenlignet med resten av landet er den lave sysselsettingsandelen i jordbruk, skogbruk og fiske med 0,1 prosent i Oslo mot 3 prosent i landet for øvrig og innen utvinning og bergverksdrift med 0,2 prosent mot 2,8 prosent. Oslo har også omtrent dobbelt så stor andel av sysselsettingen enn resten av landet innen tjenesteytende næringer som eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting med 17 mot 10 prosent, personlig tjenesteyting ellers med 6 mot 3 prosent, informasjon og kommunikasjon med 9 mot 2 prosent og finansiering og forsikring med 4 mot 1 prosent. Samlet har Oslo 36 prosent av sysselsettingen innen disse næringene mens resten av landet har 17 prosent. 9 % 9 % 8 % 8 % 10 % 10 % 15 % 14 % 14 % 17 % 21 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% Oslo Resten av landet 3

3.2.2 Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen er en viktig kilde til informasjon når NAVs prognoser utarbeides. Årets resultater viser at virksomhetene i Oslo hadde omtrent uendrede forventninger sammenlignet med fjoråret. 31 prosent av bedriftene forventet å øke antall ansatte i sin bedrift i tiden framover, mens 9 prosent forventet en nedbemanning. Ser vi på differansen mellom de bedriftene som forventer en på 3,9 prosent eller 15 700 personer. Med finanskrisen på slutten av 2008 fikk vi en sysselsettingsnedgang på 4 700 personer eller 1,1 prosent i 2009. Norsk økonomi hentet seg raskt inn og sysselsettingen i Oslo økte med 0,7 prosent i 2010, med 2,3 prosent i 2011 og en redusert vekst i 2012 på 1,7 prosent. I prognoseperioden forventes en ytterligere reduksjon i sysselsettingsveksten til 1,5 prosent i 2013 og 1,3 prosent i 2014. Sysselsettingen vil da stige med 6 690 personer i 2013 og 5 690 personer i 2014. Figur 5 40% 30% Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret 3.3 Utviklingen i de enkelte næringene I dette kapitlet vurderer vi utviklingen i de næringene i Oslo som har en sysselsettingsmessig betydning i fylket. Det betyr at næringene jordbruk, skogbruk og fiske, utvinning og bergverksdrift og elektrisitet, vann og renovasjon blir utelatt. Samlet står disse næringene for 1,2 prosent av sysselsettingen i Oslo 20% 10% 0% 2011 2012 2013 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse sysselsettingsvekst og de som forventer nedgang gir dette en nettoverdi på 22 prosent. Slik figur fem viser, er dette uendret fra undersøkelsen i 2012. Over tid finner vi en samvariasjon mellom endringer i nettoverdier i sysselsettingsbarometeret og den faktiske endringen i sysselsettingen i Oslo. Resultatene i årets undersøkelse tilsier derfor at vi får omtrent samme utvikling i sysselsettingen i prognoseperioden som i fjor. Undersøkelsen ble imidlertid gjennomført på våren 2013. Den fanger derfor ikke opp de siste endringene i den økonomiske utviklingen. 3.3.1 Industri og bygg og anlegg Det er lite tradisjonell industri i Oslo. Nesten en tredjedel av de sysselsatte innen industrien i Oslo (32 prosent) jobber med nærings- og nytelsesmidler. Deretter kommer petroleum og kjemisk produksjon med 17 prosent og produksjon av maskiner og utstyr med en sysselsettingsandel på 14 prosent. Industrisysselsettingen i Oslo har gått nedover i mange år, og som langsiktig trend vil dette fortsette. I det korte perspektivet steg sysselsettingen med 800 personer eller 5,7 prosent fra 2010 til 2011, og med en ny vekst på noe over 600 personer eller 4,2 prosent fra 2011 til 2012. Den sterkeste bidragsyter til veksten i 2012 var næringen produksjon av maskiner og utstyr med en sysselsettingsvekst på 52 prosent. Veksten kommer trolig som et resultat av de store investeringene som er foretatt innen oljesektoren de siste årene. Figur 7 Arbeidstakere innen industri og bygg og anlegg. 3.2.3 Totalnivå Sysselsettingsveksten var på sitt høyeste i 2007 med en vekst Figur 6 30 000 25 000 24 130 23 730 25 570 26 710 27 110 27 250 6,0 % 4,0 % Årlige endringer i sysselsettingen i prosent. 20 000 15 000 15 010 13 870 14 670 15 280 15 640 15 870 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013. (P) 2014 (P) 10 000 2009 2010 2011 2012 2013 (P) 2014 (P) Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomheten hadde sysselsettingsvekst på 7,7 prosent og var, etter utvinning og bergverksdrift, næringen med sterkest vekst i 2011. Veksten avtok til 4,5 % i 2012 og arbeidstakerstatistikk fra SSB for 1. og 2. kvartal 2013 viser avtagende vekst også inn i 2013. Næringen selv er ikke 4

svært positiv til sysselsettingsutviklingen det kommende året. Dette framgår av bedriftsundersøkelsen for 2013 hvor nettoverdien på andel bedrifter som forventer sysselsettingsvekst her sunket med 2 prosentpoeng siden forrige år. En noe raskere prisstigning enn forventet som vil kunne gi en raskere heving av styringsrenta samt fallende boligpriser og boliginvesteringer vil kunne gi lavere aktivitet i bygge- og anleggsnæringen. NAV Oslo anslår en sysselsettingsvekst på 2,5 prosent i 2013 og 2,0 prosent 2014. Dette gir en vekst i sysselsettingen på 670 personer i 2013 og 550 personer i 2014. 3.3.2 Varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting ellers Det er ventet en lavere vekst i forbrukernes reallønnsinntekter i tiden framover. I tillegg vil et noe svakere arbeidsmarked og et kjøligere boligmarked kunne dempe forbrukernes kjøpelyst. Over tid har vi også sett at sysselsettingen innenfor varehandelen hatt en svakere utvikling i Oslo enn i Akershus. Dette henger sammen med blant annet utbyggingen av store kjøpesentre utenfor Oslo og etablering av store butikker med plasskrevende varer i kommuner med nær tilknytning til Oslo. Denne utviklingen ser ut til å fortsette i prognoseperioden og vi forventer derfor en svak nedgang i sysselsettingen innen varehandelen på 1,0 prosent eller 610 personer i 2013 og 600 personer i 2014. Figur 8 70 000 55 000 Arbeidstakere innen varehandel, overnattings-og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting ellers. 61 800 61 460 61 190 60 760 60 150 59 550 både knyttet til privat sektor som påvirkes av endringer i konsum, men også offentlige foretak som i større grad blir påvirket av offentlige budsjetter. Det er forventet en sysselsettingsvekst på 2,0 prosent i både 2013 og 2014. Dette gir en vekst i antall personer på henholdsvis 550 og 560 personer. 3.3.3 Transport og lagring og informasjon og kommunikasjon Informasjon og kommunikasjon kan deles inn i fem virksomhetsdeler. Omtrent 40 prosent av de sysselsatte jobber med tjenester tilknyttet informasjonsteknologi. Utgivelse av aviser, blader, bøker og annen forlagsvirksomhet sysselsetter 27 prosent. Den resterende tredjedel er sysselsatt innen telekommunikasjon (7 prosent), informasjonstjenester (8 prosent) eller radio, fjernsyn og film (18 prosent). Næringen sysselsatte 38 050 personer eller 9 prosent av alle sysselsatte i 2012. Forlagsvirksomheten var den eneste av de 5 virksomhetsdelene med nedgang i fjor (9 prosent). Størst var oppgangen innen informasjonstjenester med en vekst på 18 prosent. Samlet var veksten på 1,5 prosent fra 2011. NAV Oslo regner med den samme moderate vekstraten i 2013 og 2014. Dette vil gi en sysselsettingsøkning på 610 personer i 2013 og 620 personer i 2014. Figur 9 42 000 36 000 30 000 Arbeidstakere innen transport og lagring og Informasjon og kommunikasjon. 35 800 36 510 37 490 38 050 38 660 39 280 24 770 40 000 26 580 26 170 26 740 27 380 27 920 28 480 24 000 23 560 22 640 22 300 21 960 21 630 25 000 14 500 14 820 15 920 16 330 16 740 16 990 10 000 2009 2010 2011 2012 2013 (P) 2014 (P) Varehandel og rep. motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Personlig tjenesteyting ellers Overnatting og serveringsvirksomhet hadde i 2012 en sysselsettingsvekst på 2,6 prosent. Endringer i husholdningenes kjøpekraft påvirker også denne næringen. Bedriftene er selv noe mindre positive i forhold til å øke sysselsettingen i årets bedriftsundersøkelse sammenlignet med fjoråret. Det forventes derfor en oppgang i sysselsetting 2013 på 2,5 prosent eller 410 personer, og en noe svakere oppgang i sysselsettingen på 1,5 prosent eller 250 personer i 2014. Næringen personlig tjenesteyting ellers inneholder blant annet religiøse organisasjoner, frisører og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Virksomhetene i næringen er 18 000 2009 2010 2011 2012 2013 (P) 2014 (P) Transport og lagring Informasjon og kommunikasjon Næringen transport og lagring sysselsatte 22 300 personer i 2012. Dette er 1,5 prosent eller 330 personer mindre enn i 2011. Bare en undergruppe i næringen hadde oppgang, og det var post og distribusjonsvirksomhet med en vekst på 4 prosent (140 personer). Nesten 50 prosent av de sysselsatte i næringen jobber innen landtransport og rørtransport som hadde en reduksjon på 2,5 prosent. Lagring og andre tjenester tilknyttet transport, som sysselsatte 29 prosent av alle i næringen, hadde en nedgang på 1,9 prosent fra 2011 til 2012. I prognoseperioden forventes en ytterligere nedgang i sysselsettingen på 1,5 prosent eller 330 personer i både 2013 og 2014. 5

3.3.4 Finansiering og forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting Næringen finansiering og forsikring sysselsatte 19 790 personer i 2012 og det tilsvarer noe over 4,5 prosent av de sysselsatte i Oslo. Næringen hadde en vekst på 3,4 prosent fra 2011 til 2012, men veksten skjuler samtidig store forskjeller i undergruppene i næringen. Omtrent 51 prosent av de ansatte i næringen jobbet ved utgangen av 2012 med finansieringsvirksomhet som er en nedgang på 2,9 prosent fra 2011. Tjenester tilknyttet finansog forsikringsvirksomhet sysselsatte 25 prosent av alle ansatte i næringen som var en oppgang på 0,7 prosent fra 2011. Den siste næringsgrenen, forsikring og private pensjonskasser, sysselsatte omtrent 24 prosent og økte dermed sysselsettingen med 24 prosent fra 2011. I årets bedriftsundersøkelse var finansiering og forsikring den næringen med den mest positive endringen med tanke på muligheter til sysselsettingsvekst det kommende året. Arbeidstakerstatistikk for sysselsettingen i 1. og 2. kvartal 2013 fra SSB viser også god vekst. NAV Oslo regner derfor med en sysselsettingsvekst på 3 prosent både i 2013 og 2014. Dette gir en økning i antall ansatte på henholdsvis 590 og 610 personer. Figur 10 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 19 890 Arbeidstakere innen finansiering og forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting. 67 860 69 580 72 820 18 780 19 140 75 550 78 190 19 790 20 380 80 540 20 990 2009 2010 2011 2012 2013 (P) 2014 (P) Finansiering og forsikring Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting Eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting er den største næringen i Oslo med 75 550 sysselsatte eller over 17 prosent av alle sysselsatte i Oslo i 2012. Store deler av sysselsettingen kommer av at bedrifter fra andre næringer overlater deler av sin virksomhet til denne næringen for å konsentrere seg om sin kjerneproduksjon. Eksempler på dette er blant annet regnskap, vektere, renhold og vaktmestertjenester. De største undergruppene i næringen er arbeidskrafttjenester (formidling og utleie) med 15 prosent, arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet med 13 prosent, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting med 11 prosent og tjenester tilknyttet eiendomsdrift slik som blant annet vaktmestertjenester og renhold med 10 prosent av de sysselsatte i næringen. Næringen er svært konjunkturutsatt og NAV Oslo forventer derfor relativt lav vekst med 3,5 prosent i 2013, og 3,0 prosent i 2014. Dette gir en økning på 2640 ansatte i inneværende år og 2 350 i 2014. 3.3.5 Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester Offentlig administrasjon og forsvar inneholder generell offentlig administrasjon, men også blant annet forsvar, politi- Figur 11 75 000 60 000 45 000 30 000 15 000 Arbeidstakere innen offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester 63 510 65 060 65 790 65 770 35 630 36 580 37 290 27 150 28 100 28 560 65 770 65 770 39 090 39 680 40 270 28 500 29 070 29 370 2009 2010 2011 2012 2013 (P) 2014 (P) Helse- og sosialtjenester Off. adm., forsvar Undervisning og påtalemyndighet, retts- og fengselsvesen samt brannvern. De fleste av de sysselsatte i næringen er ansatt i statlig forvaltning. Etter en kraftig vekst i sysselsettingen i 2009 som trolig kan knyttes til den gjennomførte motkonjunktur politikken, var sysselsettingsveksten i de påfølgende årene langt lavere. På bakgrunn av blant annet virksomhetenes egne forventninger til det kommende året i bedriftsundersøkelsen, forventer vi en vekst på 1,5 prosent eller 580 personer i 2013 og 590 personer i 2014. Innen undervisning økte sysselsettingen i 2012 med 0,4 prosent. Arbeidstakerstatistikk for sysselsettingen i 1. og 2. kvartal 2013 fra SSB viser god vekst. I tillegg ble det signalisert bevilgninger til økt lærertetthet i statsbudsjettet for 2013. Dette er planlagt videreført i årets budsjett. For 2013 forventes derfor en økning på 2,0 prosent eller 580 personer og en økning på 1.0 prosent eller 290 personer i 2014. Næringen helse- og sosialtjenester er den nest største i Oslo og utgjorde i 2012 omtrent 14,9 prosent (65 940 personer) av alle sysselsatte. I 2012 var det en sysselsettingsvekst på 0,2 prosent. I 2013 og 2014 forventer NAV Oslo en oppgang på om lag 0,7 prosent eller 460 personer. Dette skyldes blant annet økt tjenestebehov som følge av befolkningsveksten. 6

jan.10 apr.10 jul.10 okt.10 jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.07 mai.07 sep.07 jan.08 mai.08 sep.08 jan.09 mai.09 sep.09 jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 4. Tilpasningen på arbeidsmarkedet i Oslo 4.1 Arbeidsledigheten Arbeidsledigheten kan måles på ulike måter. I Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) spørres den voksne befolkningen i Norge om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Definisjonen på å være arbeidsledig i AKU er at man ikke har inntektsgivende arbeid, har søkt arbeid og er tilgjengelig for arbeid. NAVs egen statistikk bygger på arbeidssøkere som er registrert hos NAV og som fortløpende sender meldekort, hvor de bekrefter at de er arbeidssøkere. Dette målet på ledighet er ofte omtalt som registrert arbeidsledighet. Over tid har disse to målene forholdsvis lik utvikling. Figur 12 18000 16000 14000 12000 10000 8000 Sesongjusterte ledighetstall - Oslo Oslo. Figur 13 viser prosentvis endring i antall helt ledige siste 12 måneder etter yrkesbakgrunn sammenlignet med samme periode ett år tilbake. Som det framgår av figuren har ledigheten steget med 9 prosent totalt. Eneste yrkeskategori med ledighetsnedgang i perioden er undervisning med en nedgang på 2 prosent. Svakest ledighetsvekst hadde helt ledige innen akademiske yrker med en vekst på 4 prosent, mens ledige innen bygg og anlegg og jordbruk, skogbruk og fiske hadde den sterkeste veksten med henholdsvis 31 og 39 prosent. 4.1.1 Ledigheten framover Veksten har dempet seg markant i Norge og Oslo gjennom 2013. Norsk økonomi vokste noen år raskere enn økonomiene i Europa og USA, men går nå mye langsommere. Oljeprisen har stagnert litt, konsumprisindeksen har steget noe raskere enn forventet og tidene med en sterk bedring i bytteforholdet ovenfor utlandet ser ut til å være forbi. Veksten i oljeinvesteringene og forbrukernes realinntekter blir lavere. Forbruksveksten blir da mer moderat. Samtidig ser boligprisene ut til å ha falt moderat i det siste. Dersom dette fortsetter i de kommende par årene vil boliginvesteringene falle noe i prognoseperioden. 6000 Figur 14 Sesongjustert og faktisk ledighetsutvikling i Oslo Helt ledige Helt ledige + ord. tiltaksdeltakere 15 000 Figur 12 viser sesongjustert ledighetsutviklingen i Oslo fra 2007 til og med oktober 2013. Ledigheten i Oslo falt fra 2004 til sitt laveste nivå i 2008. Høsten 2008 startet finanskrisen og ledigheten steg derfor bratt gjennom 2009 til den var på sitt høyeste nivå i 2010. Ser en på grafen for helt ledige pluss ordinære tiltaksdeltakere, har den såkalte bruttoledigheten sunket fra 2010 til sitt laveste nivå i mai 2012, men derfra har bruttoledigheten steget jevnt fram mot oktober 2013. Ledighetsutviklingen varierer mellom yrkesgruppene i 13 500 12 000 10 500 9 000 Prognose Figur 13 Helt ledige siste 12 mnd fordelt på siste yrkespraksis og sammenlignet med samme periode ett år tilbake - oktober 2013 I alt Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg Ingeniør- og ikt-fag Barne- og ungdomsarbeid Butikk- og salgsarbeid Helse, pleie og omsorg Serviceyrker og annet arbeid Reiseliv og transport Meglere og konsulenter Kontorarbeid Industriarbeid Ledere Akademiske yrker Undervisning Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt -11 % -2 % 4 % 4 % 9 % 8 % 8 % 12 % 11 % 11 % 10 % 14 % 14 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 31 % 39 % Kilde: NAV Faktisk utvikling Sesongjustert utvikling Internasjonalt har utviklingen gått tregere enn forventet hos Norges viktigste handelspartnere. Det er mye som tyder på at bunnen er passert, og på sikt vil dette påvirke den økonomiske utviklingen i Norge positiv, men det vil ikke merkes før helt på slutten av prognoseperioden. Sysselsettingen vokser med 6 690 personer (1,5 prosent) i 2013 og 5 690 personer (1,3 prosent) i 2014. Sysselsettingsveksten er mindre enn veksten i arbeidsstyrken. Vi forventer derfor at arbeidsledigheten vil stige i 2013 og 2014. Sesongjusterte tall for helt ledige var på sitt laveste nivå i Oslo i februar 2012 og har siden steget. Helt ledige pluss arbeidssøkere på tiltak var på sitt laveste i mai 2012 og har 7

steget siden. Det betyr at ledigheten har steget svakt på begge ledighetsmålene gjennom 2013. Gjennomsnittet av antall helt ledige i Oslo i 2012 var 10 920. NAV Oslo anslår at gjennomsnittet for 2013 blir 12 020, en økning på 1 100 helt ledige eller 10 prosent. I 2014 forventes det at ledigheten fortsetter stige til et gjennomsnitt på 13 660. Ledigheten øker da med 1 640 personer eller 14 prosent (se eget vedlegg). 8

5. Kildehenvisninger NAV Oslo: Bedriftsundersøkelsen 2013. http://www.nav.no/lokalt/oslo/tema/bedriftsunders%c3%b8kelse.1073749904.cms NAV: Registerbasert statistikk over arbeidssøkere. Interne databaser hos NAV. o For Oslo, se http://www.nav.no/lokalt/oslo/tall+og+analyse o For Norge, se http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse Statistisk sentralbyrå: Befolkningsstatistikk. https://www.ssb.no/befolkning Statistisk sentralbyrå: Arbeidskraftundersøkelsen. https://www.ssb.no/aku Statistisk sentralbyrå: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. https://www.ssb.no/regsys Statistisk sentralbyrå: Nasjonalregnskapsstatistikk https://www.ssb.no/knr/ Norges Bank: Pengepolitisk rapport http://www.norges-bank.no/no/om/publisert/publikasjoner/pengepolitisk-rapport/ Norges Bank: Regionalt nettverk - http://www.norges-bank.no/no/om/publisert/publikasjoner/regionalt-nettverk/ Stortingsmelding nr.1 (2013-2014). Nasjonalbudsjettet 2014. http://www.regjeringen.no/nb/dok/statsbudsjettet/statsbudsjettet-2014.html?id=734362 NHO: Økonomisk overblikk. https://www.nho.no/okonomiskeanalyser/ Nordea: Økonomisk oversikt. http://research.nordeamarkets.com/en/2013/09/04/okonomisk-oversiktvendepunkt/?lnkid=press_release_eo_no_04-09-2013 Arbeids- og velferdsdirektoratet: Diverse rapporter om arbeidsmarkedet. 9

Prognose for sysselsettingen i Oslo 2013 og 2014 Registerbasert sysselsettingsstatistikk i antall personer. Næring 2011 2012 2013 (P) 2014 (P) Jordbruk, skogbruk og fiske 370 390 360 330 Utvinning og bergverksdrift 1 030 920 1 050 1 120 Industri 14670 15280 15640 15870 Nærings- og nytelsesmidler 4 940 4 930 4 880 4 880 Tekstil- og lærvarer 240 260 250 250 Trevarer 210 160 140 110 Treforedling og grafisk produksjon 1730 1550 1450 1370 Petroleum og kjemisk produksjon 2 520 2 540 2 510 2 460 Annen industriproduksjon 1260 1320 1340 1340 Prod. av metallvarer 1 300 1 280 1 250 1 220 Prod. av elektriske og optiske produkter 1010 1040 1060 1070 Produksjon av maskiner og utstyr 1 450 2 200 2 750 3 160 Elektrisitet, vann og renovasjon 4130 4060 4150 4230 Bygge- og anleggsvirksomhet 25 570 26 710 27 380 27 920 Varehandel og rep. motorvogner 61190 60760 60150 59550 Transport og lagring 22 640 22 300 21 960 21 630 Overnattings- og serveringsvirksomhet 15920 16330 16740 16990 Informasjon og kommunikasjon 37 490 38 050 38 660 39 280 Finansiering og forsikring 19140 19790 20380 20990 Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting 72 820 75 550 78 190 80 540 Off. adm., forsvar 37290 38560 39140 39730 Undervisning 28 560 28 680 29 260 29 550 Helse- og sosialtjenester 65790 65940 66400 66860 Personlig tjenesteyting ellers 26 740 27 380 27 920 28 480 Uoppgitt 2620 2640 2640 2640 Totalt 435 950 443 330 450 020 455 710 Kilde: SSB. Tall for 2013 og 2014 er NAV Oslo sine anslag. Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Prosentvis endring fra året før. Næring 2011 2012 2013 (P) 2014 (P) Jordbruk, skogbruk og fiske -34, 5,7 % -7,0 % -10,0 % Utvinning og bergverksdrift 32,9 % -10,7 % 14,0 % 7,0 % Industri 5,7 % 4,2 % 2,4 % 1,4 % Nærings- og nytelsesmidler 18,3 % -0,2 % -1,0 % 0,0 % Tekstil- og lærvarer 13,0 % 6,1 % -2,0 % -3,0 % Trevarer 60,9 % -23,8 % -15,0 % -20,0 % Treforedling og grafisk produksjon -5,2 % -10,7 % -6,0 % -6,0 % Petroleum og kjemisk produksjon 2,3 % 0,7 % -1,0 % -2,0 % Annen industriproduksjon -0, 5,1 % 1,0 % 0,0 % Prod. av metallvarer 11,5 % -1,5 % -2,0 % -2,0 % Prod. av elektriske og optiske produkter -5,2 % 3,3 % 2,0 % 1,0 % Produksjon av maskiner og utstyr -7,1 % 51,8 % 25,0 % 15,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 4,7 % -1, 2,0 % 2,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet 7,7 % 4,5 % 2,5 % 2,0 % Varehandel og rep. motorvogner -0,4 % -0,7 % -1,0 % -1,0 % Transport og lagring -3,9 % -1,5 % -1,5 % -1,5 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 7,4 % 2, 2,5 % 1,5 % Informasjon og kommunikasjon 2,7 % 1,5 % 1, 1, Finansiering og forsikring 1,9 % 3,4 % 3,0 % 3,0 % Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting 4,7 % 3,7 % 3,5 % 3,0 % Off. adm., forsvar 1,9 % 3,4 % 1,5 % 1,5 % Undervisning 1, 0,4 % 2,0 % 1,0 % Helse- og sosialtjenester 1,1 % 0,2 % 0,7 % 0,7 % Personlig tjenesteyting ellers 2,2 % 2,4 % 2,0 % 2,0 % Uoppgitt 0,1 % 0, 0,0 % 0,0 % Totalt 2,3 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % Kilde: SSB. Tall for 2013 og 2014 er NAV Oslo sine anslag. 10

Prognose for ledighetsutviklingen i Oslo 2013 og 2014 Anslag 2013 Oslo Antall Prosent jan.13 11 960 3,4 % feb.13 11 790 3,3 % mar.13 11 810 3,3 % apr.13 11 790 3,3 % mai.13 11 460 3,2 % jun.13 11 370 3,2 % jul.13 12 960 3,7 % aug.13 12 750 3, sep.13 12 180 3,4 % okt.13 12 200 3,5 % nov.13 11 860 3,4 % des.13 12 150 3,4 % 1. halvår 2013 11 700 3,3 % 2. halvår 2013 12 350 3,5 % Årsgjennomsnitt 12 020 3,4 % Tall skrevet i rødt er NAV Oslo sine anslag Anslag 2014 Oslo Antall Prosent jan.14 13 730 3,8 % feb.14 13 410 3,7 % mar.14 13 540 3,8 % apr.14 13 520 3,7 % mai.14 12 800 3,5 % jun.14 13 210 3,7 % jul.14 15 020 4,2 % aug.14 14 540 4,0 % sep.14 13 970 3,9 % okt.14 13 620 3,8 % nov.14 13 160 3, des.14 13 340 3,7 % 1. halvår 2014 13 370 3,7 % 2. halvår 2014 13 940 3,9 % Årsgjennomsnitt 13 660 3,8 % Tall skrevet i rødt er NAV Oslo sine anslag 11