Ørland i utvikling. Oddgeir Myklebust Prosjektleder arealplanlegging - utviklingsprosjektet

Like dokumenter
Ørland i utvikling. Oddgeir Myklebust Prosjektleder arealplanlegging - utviklingsprosjektet

Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften

Ny kampflybase til Ørland et nasjonalt prosjekt Effekter for Ørland og Bjugn, Fosen, Sør-Trøndelag, Midt-Norge

Nye boligområder. Kommuneplanens arealdel

Ørland kommune Arkiv: L /334 Dato: SAKSFRAMLEGG

BREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG

Kystbyen Brekstad. Midt i Norge Heidi Fossland Leder Utviklingsprosjektet Oddgeir Myklebust, p.leder Arealplanlegging

Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde

Deres ref Vår ref Dato

VURDERING AV PLASSERING AV NY BARNESKOLE I BREKSTAD SENTRUM

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel

Ørland kommune Arkiv: L /334

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplanprosess og samordning med FVB s planprosess (KU- Prosess)

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Kommuneplan for Moss 2030

Fornebu fra planer til ferdig by

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/41 Planutvalget - Ørland kommune REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - 1.

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Parallelloppdrag Utvikling av Kystbyen Brekstad. Evalueringsrapport. Side 1 av 23

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Frank Aronsen MEDL OK-H

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Kommuneplanens arealdel

Notat /mulighetsstudie NY LOKALISERING AV H ÅRBERG SKOLE

Samfunn s del med delplaner

Tettstedsutvikling i Randaberg

Fredrikstad mot 2030

IKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

Infomøte Ørland kultursenter 13. juni 2017 (Stortinget vedtok Ørland som Norges kampflybase 14. juni 2012.)

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Velkommen til orienteringsmøte om byutviklingsstrategien - strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim mot 2050

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Kvalitet i bygde omgivelser

Trafikkstøy og fortetting. Støyseminar 15. sept 2016 Kari Elisabeth Paulsen, Byplankontoret Trondheim kommune

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Konsekvensutredninger overordnede planer

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Ørland kommune Arkiv: /2678

Reguleringsbestemmelser

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Norske perspektiver; Bergen

Velkommen til Granavollen!

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Strategisk kart til kommuneplanen

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Saksprotokoll i Kommunestyret - Ørland kommune Behandling:

HVA VIL VI MED SLUPPEN? Anne Torres Mollan, byplankontoret, presentasjon i Ungdommens Bystyre 27.august 2018

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Innovative anskaffelser 8.februar 2019

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Bærekraftig byutvikling

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

Saksprotokoll i Planutvalget - Ørland kommune Behandling: Forslag fremmet av Frank Aronsen, på vegne av Høyre og FrP

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

VURDERING AV KONSEKVENSER VED BEFOLKNINGSVEKST 3 ALTERNATIVE VEKSTNIVÅER

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Kommuneplan for Moss 2030

Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap?

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON.

IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Hva skjer i Brønnøysund? Plan og Utvikling v/lill-anita Horn og Line Tholstrup

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:

Byutviklingskomiteen 4. februar Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg

Styrket jordvern i RPBA

Presentasjon av prosjektene for Madla-Revheim. Ved Lise Muurholm Storås, byplan.

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

Kommunedelplan for Øyer sør - Ma l og Strategier

Matjorda som en del av grøntstrukturen

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/77 Hovedutvalg for arealbruk og drift /38 Kommunestyret

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Kommuneplanens arealdel

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Oppnådde resultater i pilotprosjektene per 01 desember 2015

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

PLANPROGRAM Revisjon kommuneplanens arealdel

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Kommuneplanen Bygningsrådet

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

Planforum v/ Trine Økseter Kundsen

Transkript:

Ørland i utvikling Oddgeir Myklebust Prosjektleder arealplanlegging - utviklingsprosjektet

Midt i Norge Til Bodø 731 km Til Trondheim 1 time Til Bergen 710 km Til Oslo 1 time Til Aalborg 2 timer

Under 1 time til/fra Trondheim

For Forsvaret, Norge og Nato Kampflybase til ØHF juni 2012

Ønsker være en god vertskommune til Norges kampflybase For vår sikkerhet; Norge og Nato For Forsvarets utvikling

- I tillegg ønsker vi å la Ørland forbli et godt st å bo for eksisterende ørlendinger

Utviklingsprosjektet i vertskommunene 20 millioner over 3 år (2013-2015). Takket være KRD skjønnsmidler! Tilretteleggende tiltak: Kompetanse og ressurser til planlegging og utvikling Ta ut mulighetene kampflybasen bringer, avdempe utfordringene Samfunnsutvikling Arealplanlegging Landbruksutvikling Kommunikasjon/ informasjon Tilflyttingskoordinator

Parallelle parallellprosesser Ørland kommune restartet for å bygge på analyser Samfunnsutvikling - arealutvikling parallelt, og parallelt med arealdelplaner/ reguleringsplaner Parallelt med en mulighetsstudie for Brekstad parallellprogram og igangsetting av reguleringsplaner Norgesmesterskap i planlegging

Mål 35% befolkningsvekst Redusere pendling og øke tilflyttingen. Lykkes gjennom strategier som: Attraktivt bosted Attraktiv, urban og bærekraftig utvikling av kystbyen Brekstad. Øke bosettingen ut over forsvarets ansatte være næringsaktiv Skape et rikt kulturliv, og godt miljø for lag og organisasjoner Inkludering av nye ressurssterke innbyggere.

Befolkningsutvikling Rambøll (2013): 20% vekst kampflybasen (2000 nye innb.) Antas 80-90% pendling - pendlingsandelen går ned etter noen år Befolkningsvekst høyest i lave alderstrinn, de ml. 30-40 år og de eldre

Det er opp til oss å skape utvikling Jevnt befolkningstall siden Forsvarets etablering 1954 Opp til oss selv å skape utvikling! Avhengig av samhandling med mange aktører!

1. Skape et attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning Utvikle en attraktiv og bærekraftig kystby med urbane kvaliteter Tilby et variert botilbud Skape et rikt kulturtilbud og idrettsliv Utvikle god infrastruktur i kommunen og kommunikasjon på Fosen Satse på et strukturert, kontinuerlig og langsiktig omdømmearbeid Arealplan, Sentrumsplan, Trafikkplan, Kulturplan, Kommunikasjonsstrategi

2. Folkehelse grunnleggende verdi Sørge for en trygg og inkluderende oppvekst Skape et inkluderende samfunn med rom for alle og plass for den enkelte Sikre god folkehelse i anleggsfasen til kampflybaseutviklingen Egen kommunedelplan folkehelse

3. Kreativ og fremtidsrettet næringslivssatsing Være en næringsvennlig kommune Aktiv næringsutvikling knyttet til Forsvaret Samarbeid om næringsutvikling Løfte landbruket inn i ny tid Egen kommunedelplan næring og kommunedelplan landbruk for Ørland-Bjugn

4. Være bevisst i miljøsatsing og klimatilpassing Bevisst bruk av miljø- og klimavennlige løsninger Ta vare på og tilrettelegge viktige natur- og landskapsområder Planlegge og utvikle Ørland for klimaendring Egen kommunedelplan kommer

Innspill fra barn- og unge Barnehage ungdomsskole: Park i Brekstad (ungdomspark) Idrettshall Svømmebasseng Urbane kvaliteter (Mc Donalds, Starbucks, Big Bite mv)

Ønsker å engasjere Bruke media, hjemmesiden, Facebook, Instagram mv Vær kreativ og nyskapende gjerne lekende Ulike kanaler til ulike grupper

Reguleringsplan ØHF For tiden på en Oslo-tur..

F-35

Noen stikkord 6065 daa/ utvides til 6700 daa (957 L.d) Rullebane forlenges med 600 m 210.000 m 2 bebygd grunnareal (BYA) 5-600 nye arbeidsplasser 3400 daa dyrka jord innenfor gjerdet

Forsvarsbygg KU store utfordringer Støy Trafikksikkerhet/ infrastruktur Flytte Hårberg skole Landbruk/ jordvern Sosial uro/ infrastruktur Men også positive konsekvenser

Flymønster

Støy fører til innløsing av: 110 boliger? 22 gårdsbruk?

Flyplass midt i åkeren

Landbruket i Ørland i tall: 45 000 da dyrkajord (64% av total) derav 22 000 da korn 8 mill liter melk 1200 melkekyr 37 melkeprodusenter 6 500 høns 6 800 kalkun 750 tonn gulrot

Omdisponering av dyrka mark Arealbehov i nord som følge av ammolager, rullebaneforlengelse og gjerde Arealer inne på basen Nedbygging av 1225 da dyrka jord 2825 daa skal fortsatt drives

Støy 20 og 22 gårdsbruk med høye støyverdier jmfr Temautredning Landbruk 1/3 av melkeproduksjonen i Ørland ligger i rød støysone Utfordringer for husdyrhold i området Utfordringer for arbeidsmiljø gårdbruker Flytting hva da? Utfordringer for produsentmiljøet i hele kommunen /regionen Hvordan opprettholde landbruksproduksjonen? Hvordan optimalisere /finne løsninger for framtidig matproduksjon?

Kulturlandskap Gårdsbrukets bebyggelse viktige i kulturlandskapet Hva skjer om våningshus rives og gårdsbruk fraflyttes?

Internasjonale fugleområder

Hvor skal alle bo? Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel

Forsvaret «tar alt»

Oppsummert Nytt boligareal Planavklarte boligområder Totalt boligareal 878 daa 641 daa 1519 daa Av dette 175 daa dyrka mark Nå handler det ikke om mer areal, men om å få klargjort områder for utbygging!!

Støybestemmelser i arealplan Støysonene skal legges inn i arealdelen som henynssoner Til sonene skal gis bestemmelser om bygging Ulike bestemmelser for rød og gul sone Nyanseforskjell på ytre og indre del av gul sone

RØD SONE I Rød sone tillates ikke nybygg med støyømfintlig bebyggelse, inkl. bruksendr. Tilbygg, ombygging OK dersom det ikke øker ant boenheter Gjenoppbygging etter brann tillates Etter PLU`s vedtak i juni skal dette også tillates i hørselvernsonen, MFN day>110 dba

GUL SONE Nybygg tillatelse normalt i hht avsatt planformål I forslag til ny arealplan er det ingen nye boligområder i øvre del av gul sone I dispensasjonssaker, noe strengere vurderingskriterier for øvre del enn nedre del av gul sone Kravet til støyutredning og dokumentasjon på sikring av innendørs og utendørs støykrav er differensiert mht hvor i støysonen tiltaket er

Kystbyen Brekstad vokser fram

Parallellprogram Brekstad Urbanitet og innovativ/ nyskapende byutvikling (fortetting 100% - 200%) Den bærekraftige byen (materialvalg - bygg områdeplanleggingenergiforbruk trafikkløsninger) Attraktivitet (møteplasser, høy arkitektonisk kvalitet mv)

Brekstad City; mer attraktivt, urbant

TETTHET C.F. MØLLER NORGE DRONNINGA LANDSKAP HAUGEN/ZOHAR ARKITEKTER TØI VISTA ANALYSE ERICHSEN & HORGEN

Konsentrasjon Fortetting Havnebassenget

Helen & Hard

10 bud blir til områdeplan 1. Fortett og konsentrer sentrum lag 500 meter byen. 6. Ønsk nye bedrifter velkommen og si hvor de kan etablere seg 2. Definer et midtpunkt og jobb ut fra dette. 3. Gi prioritet til klimasmarte transportmidler. 4. Legg til rette for ungdom og barn i sentrum. 5. Ta vare på Brekstadfjæra (nytt friområde) 7. Sett tydelige klima- og energimål og velg målingsverktøy. 8. Fergeleiet bør flyttes. 9. Skap gode inne- og utemiljøer ved å dyrke kontakten med sjøen og bruke vegetasjon bevisst. 10. Kom kjapt i gang med synlige resultater

1. Fortett og konsentrer sentrum 900 nye boenheter og økte næringsareal 2000 nye innbyggere 100 daa nytt areal i Brekstadbukta Åpnes for næring i områder satt av til sentrumsformål

Arealkonsentrasjon med utvidelse i havnebassenget og Brekstadbukta

Tett og lav bystruktur 3-5 etg. Kart som viser byggehøyder Parkeringsgrep Parkeringsnorm Samlede p-løsninger for områdene B2, S9 og B4 Krav om p-kjeller

2. Definer et midtpunkt Defineres to midtpunkt som møte- og værested: Dagens kollektivknutepunkt (fergehurtigbåtterminal) Nytt torg og Meieriparken Midtpunktene tydeliggjøres med: Fru Ingers plass (A1, o_t1) Meieriparken (Pa1) Torg ved meieriparken (o_t2)

3. Gi prioritet til klimasmarte transportmidler Det skal være enkelt å bruke sykkel i sentrum Sykkelparkering ved viktige knutepunkt Sykkelpool ved allmenningene Tilrettelegge sentrale gater og ferdselsårer for gående og syklende

Værvev muliggjør sykling og gåing på dager med dårlig vær: Værbeskyttelse langs sentrale ferdselsårer

4. Legg til rette for ungdom/ barn i sentrum Krav om nærlekeplasser Nærfriluftsområde i Brekstadbukta Sammenhengende grønnstruktur (3 allmenninger) Meieriparken Skole på Meieritomta? Skole i sentrum vil bidra til liv i sentrum Et klart råd fra parallelloppdraget Nærhet til hjemmet

Attraktivt sentrum med unike møteplasser Brekstadkile, park, torg, allmenninger, værvev, gang -og sykkelvei til andre steder i kommunen, sjøbad, kunstmolo, friområde,

Ungdomspark som møtested

Vi har en park

Sjøbad mmmmmmmm

5. Ta vare på Brekstadfjæra Opparbeide unikt nærfriluftsområde: Viktig for kystbyens nye innbyggere (900 boenheter) Attraksjon for tilreisende Gang- og sykkelveg som forbinder Brekstad med Hovsfjæra

6. Ønsk nye bedrifter velkommen og si hvor de kan etablere seg ABC-prinsippet (rett virksomhet på rett plass): Bedrifter lokaliseres etter arealkrav, type virksomhet, transportmengde, antall ansatte og kundepotensiale N1 foreslås til A-virksomheter (kontor, plasskrevende forretning) N2-N6 foreslås til B-virksomheter (lettere industri, lager, salg og service) C-virksomheter (tyngre industri) henvises til Ulsetmyran

Forretningsvirksomhet styres til områder satt av til sentrumsformål: S1 S13 Viktig å konsentrere forretninger til disse områdene. Grunnlag for å skape liv i sentrum Det tidligere kravet om næringsaktivitet i 1. etg begrenses til Yrjarsgate og midtpunktene/torg (ikke hele sentrumsområdet som tidligere)

7. Sett tydelige klima- og energimål Fokus på lavt energiforbruk Solinnstråling Plassering mht vær og vind Vurdere bruk av fjernvarmeanlegg Fornybare energikilder Kystbyen bygges i tre Miljøvennlig materiale Må jobbes videre med å sette tydelige og målbare miljø- og klimamål

8. Fergeleiet bør flyttes Fergeanløp på utsiden av nordre molo: Tar hensyn til dominerende vindretning Bedre løsning enn på innsiden av nordre molo. Muliggjøre boligområde B4 i havnebassenget Ny løsning for midlertidig fergeoppstilling ved dagens fergeanløp

9. Skap gode inne- og utemiljøer ved å dyrke kontakten med sjøen og bruke vegetasjon bevisst Værbeskyttelse som sentralt bygrep Værvev Brekstadkile Kystbyen møter sjøen Allmenninger bringer land og vann sammen Nærfriluftsområde i Brekstadbukta Brekstadkilene gir siktlinjer til sjøen B4 i havnebassenget

10. Kom kjapt i gang med synlige resultater Meieriparken Dialog med utbyggingsaktører om første Brekstadkile Utreder skoletomter Sjøbad

Vi har en plan.?

Hvor går grensa?

Todeling av planen

. Vi har plass til nye innbyggere Fortetting med over 900 nye boenheter i Brekstad (2000 nye innbyggere) i tillegg variert tilbud i resten av kommunen 1500 boenheter i kommuneplanens arealdel 2400 x 2,2 gir plass til 5280 nye innbyggere

Sky is the limit!!