Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No1. Mars 2015 SAMFERDSEL OG MILJØ: Trønderne trår til Stadig flere trøndere lar bilen stå og setter seg på sykkelsetet. Miljøpakken Trondheim har vært en suksess. Side 6-11
Kommunesektorens organisasjon Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 8/2015 Innhold Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo www.ks.no 10 Redaktør Sissel Ambjør sissel.ambjor@ks.no Telefon: 24 13 28 77 Det grønne løftet Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll ida.grottvik.slettevoll@ks.no Telefon: 24 13 27 64 24 Monica Wegling, KS FoU monica.wegling@ks.no Telefon: 951 61 044 Grete Tjønneland, Kommuneforlaget grete.tjonneland@kommuneforlaget.no Telefon: 24 13 28 50 Opplag: 12.300 Trykk: Møklegaards Trykkeri AS 11 Trondheim rundt Dialogmøter om ekstremisme 27 Lederne må ha tydelige mål Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Crop AS stale@crop.no Telefon: 957 58 998 Forsidebilde: Siv Dolmen Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet? Kontakt: Kommuneforlaget Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf. 24 13 28 50 bestilling@kommuneforlaget.no Adresseendring for abonnenter meldes til: bestilling@kommuneforlaget.no ISSN: 1894-5155 Leder Aktuelt Samferdsel og miljø: Beste by på to hjul Oftar, fortar og reinar Trondheim rundt på 527 dager Intervjuet: Fru hysj-hysj KS Aktuelt Landet rundt Ordførerintervjuet Kommentar Ut av ekstremismen Dialogmøter å finne felles løsninger Kommuneforlaget: Sett tjenestebeskrivelsene i fokus Lederne må ha tydelige mål 3 4 6 10 11 12 15 16 18 19 20 24 27 28 2 Kommunespeilet No1. Mars 2015
Kommunene gjør jobben! Kommunesektorens arbeid med innovasjon på bortimot alle tjenesteområder, bør være inspirerende for regjering og storting som nå skal vurdere oppgavefordelingen mellom statlig, regionalt og kommunalt nivå. I hovedreportasjen i dette Kommunespeilet kan vi lese om Miljøpakken i Trondheim, et forbilledlig samarbeid mellom kommunen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen. Miljøpakken ble vedtatt i Trondheim bystyre i 2009, og etter få år kan byens og distriktets befolkning og næringsliv nyte godt av en betydelig økning i bruken av kollektivtransport, sykkel- og gangveier i Norges tredje største by. Det er all grunn til å gratulere, og å ønske lykke til med fortsettelsen. MILJØPAKKEN I TRONDHEIM er et av mange og stadig flere eksempler på at kommunesektoren gjør jobben. Det bør også være en av mange og stadig flere påminnelser til regjering og storting om at det er lokale og regionale initiativ ikke statlige pålegg og statlig detaljstyring som er de viktigste driverne for et vellykket resultat. KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSMINISTER Jan Tore Sanner har flere ganger kommet med signaler som gir klare forhåpninger til Oppgavemeldingen han skal legge frem om kort tid: «FOR Å FÅ TIL GODE TJENESTER og attraktive lokalsamfunn trenger vi et lokaldemokrati hvor politikerne har reell makt og i mindre grad blir styrt av staten,» skrev han i et innlegg til en rekke aviser i juni i fjor. «Vi ønsker et samfunn som utvikles mer nedenfra da må vi styre og regulere mindre ovenfra,» sa han i sin tale til KLP-konferansen i mars i fjor. BEGGE DISSE SITATENE inneholder en viktig erkjennelse av at en kommunereform som ikke også er en demokratireform, med overføring av oppgaver og makt fra statlig til kommunal sektor, vil ha betydelig mindre sjanse til å lykkes. DET ER VIKTIG Å MINNE både innbyggere, medier og politikere om at den store historien om Kommune-Norge er en suksesshistorie: En rekke undersøkelser viser det samme: Innbyggerne er fornøyde med de kommunale tjenestene. Kommunene har klart å håndtere stadig flere oppgaver uten å miste legitimitet og oppslutning. Innbyggerne har stabilt høy tillit til lokaldemokratiet og til de folkevalgte i egen kommune. Og nettopp her ligger argumentene og begrunnelsen for at en kommunereform også må være en demokratireform: En overføring av flere oppgaver fra statlig til kommunal sektor, med samtidig overføring av faglige og økonomiske ressurser, vil rett og slett bety enda bedre tjenester til innbyggerne. GUNN MARIT HELGESEN Styreleder Kommunespeilet No1. Mars 2015 3
TALL OG FAKTA AKTUELT Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1 921 kroner per innbygger til kulturformål i 2013. Til sammen ble det 9,8 milliarder ut av kommunekassa. Vil være med og utvikle kommunen En lavere andel enn tidligere bruker tid på fiske, jakt og bær- og sopptur. Åtte av ti personer oppga at de hadde vært på tur i skog og fjell i 2014, mens fire av ti hadde vært på kortere skiturer. (SSB) Omsetningen av vin og øl gikk ned med 3,9 og 1,8 prosent i 3. kvartal 2014, sammenlignet med samme periode året før. Det tilsvarer en nedgang på 700.000 liter vin og 1,2 millioner liter øl. (SSB) 7 % Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirken som får statstilskudd, hadde 587.000 medlemmer per 1. januar 2014. Det er en oppgang på 7 prosent fra året før. (SSB) 3300 3,9 % Kari Anne Hoff fra KS konsulent snakker med kursdeltakerne. Vi vil være med og utvikle kommunen til det beste for innbyggere og ansatte, sier deltakere i «Grunnkompetanse for ledere i kommunen». Utviklingsprogrammet ble startet opp i Sogn og Fjordane i fjor høst. Som leder har en ansvar for å levere gode tjenester i samsvar med rammene i kommunen. Dette er ikke alltid like enkelt når man er ny som leder. Det er viktig å forstå og kunne bruke handlingsrommet som rammene gir, både til å levere tjenester, men også til å tenke nytt om hvordan en kan tilby enda bedre tjenester, sier arkitekt bak utviklingsprogrammet, Astrid Paulsen i KS Sogn og Fjordane. Programmet var svært relevant for meg og min stilling. Det tar for seg aktuelle temaer for nye ledere i kommunene. Dette burde være et tilbud til alle nye ledere i alle fylker, sier Ida Grindland, nyansatt helse- og omsorgsleder i Solund kommune. Hun støttes av Linda Myhre Larsen, nyansatt leder i Vågsøy kommune. Første samling var svært interessant og motiverende. Det var inspirerende foredragsholdere, flinke kursdeltakere og et godt opplegg, sier hun. VILDE ÅRVOLD CROWO Siden 2011 har tallet på antall elever som får spesialundervisning gått ned med 3300. I 2014 fikk 8 prosent av alle elever spesial-undervisning, og det er guttene som står for flertallet (70 prosent). (SSB) 4 Kommunespeilet No1. Mars 2015
Nytt folkevalgtprogram Alle som blir folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner etter valget i september, vil få dager etter valget få tilsendt ei bok om det å være folkevalgt. Det nye folkevalgtprogrammet for 2015 2019 er nå i støpeskjeen. Det skal være ferdig i god tid før valget. Boka har fått tittelen «Tillit». Dette er ei håndbok i det å være folkevalgt. Her finner du faglig stoff, nyttige tips, refleksjonsopplegg og mye annet. KS Folkevalgtprogram er tilpasset alle folkevalgte, uavhengig av partitilhørighet, erfaring som folkevalgt eller den enkeltes sivile bakgrunn. Boka, som danner grunnlaget for kjerneprogrammet, vil også legges ut på ks.no. Her vil du kunne laste ned videoer og mye annet nyttig stoff til bruk i arbeidet med å bli en dyktig og trygg folkevalgt. Tiden etter valget blir alltid hektisk. Når det konstituerende møtet er avholdt, går det slag i slag med budsjett og andre viktige saker. Sett derfor allerede nå av tid til å gjennomføre kjerneprogrammet. Vi anbefaler sterkt å sette av inntil to dager. Det blir lagt mye vekt på diskusjon og refleksjon i hele kommunestyret eller fylkestinget. Programmet er tilpasset slik at det skal være HEILTIDSKULTUREN KORLEIS KAN DEN UTVIKLAST? nyttig for både nye og erfarne folkevalgte, uavhengig av politisk farge og den enkeltes bakgrunn. Dagene blir ledet av en prosessveileder fra KS, og innholdet i programmet tilpasses den enkelte kommune eller fylkeskommunes egen opplæring av de folkevalgte. Folkevalgtprogrammet administreres av en koordinator på regionkontoret i din region. Ta kontakt og gjør en avtale om folkevalgtopplæringen. DAG-HENRIK SANDBAKKEN MILEPÆL NÅDD FOR KOMMIT OG SVARUT I løpet av de siste tre månedene i 2014 «At tegnet voluptatem ytterligere 21 kommuner facest avtale om bruk av SvarUt, og tilstrømmingen ullore fortsetter. nia. Voss Hilissi kommune fikk quam æren av være kommune nummer 100. SvarUt as exero tilbys av KommIT et aperfersped til alle kommuner og fylkeskommuner og er et enkelt og essit, effektivt ommodita verktøy for å sende volut utgående post, digitalt eller som brevpost, til eium innbyggere dolorectae og organisasjoner. aut ent www.ks.no/svarut odio.» BEVISSTE LEDERE KS tilbyr, i samarbeid med konsulentselskapet Visindi, lederutviklingsprogrammet «Samfunnsansvarlige bedrifter bevisste ledere» for ledere i våre medlemsbedrifter. Målet for deltakerne er å ta ut lederpotensialet og utvikle trygge, bevisste ledere med ledelse og samfunnsansvar som bakteppe. Over 50 ledere fra KS bedrifts medlemsbedrifter har til nå vært igjennom programmet. Dei gamle turnusordningane er det sikraste bidraget til å sementera deltidskultur. Forsking viser at dei som eksperimenterer med nye arbeidstidsordningar i prøve/feile-prosessar gjer dei største framskritta mot ein heiltidskultur (Moland, FAFO2013). Denne kunnskapen var hovudårsaka til at KS Vest starta utviklingsverkstaden «Arbeidstidsordningar i sjukeheimsektoren» vinteren 2014. Sjukeheimane utgjer den tyngste og største delen av pleie/omsorgstenestene i kommunane. Samstundes er dette den delen av tenestene som har jobba minst systematisk med å innføra nye turnusordningar. Dette ønska ein å gjere noko med. I november vart siste samlinga avvikla med kommunane Bergen, Kvam, Odda, Voss, Vaksdal, Ullensvang og Meland. Til og med folk frå Sarpsborg drog den lange vegen over fjellet for å vera med. Vi er sikre på at fleire av desse kommunane kjem til å vera i spissen når dei nye systema for heiltidskultur vert utvikla i norske sjukeheimar. VIDAR KJØRAAS EBYGGESAK KS KommIT har utviklet kravspesifikasjoner og standarder som kan benyttes i lokale anskaffelsesprosesser for digitalisering av byggesaksbehandlingen. Målet er enklere og mer effektiv saksbehandling, men også lik behandling av like saker. Pilotkommuner er Arendal, Asker, Bærum, Sandnes, Skedsmo, Trondheim, Tromsø og Tønsberg. www.ks.no/ebyggesak Kommunespeilet No1. Mars 2015 5
Beste by på to hjul Nye sykkelfelt, gratis vårpuss og målrettet kommunikasjonsarbeid har gitt resultater. Trondheim er den storbyen i landet der størst andel av turene skjer med pedaltråkk. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: SIV DOLMEN Ei blid jente med røde kinn og en slitt kanin under armen løper mamma Kathrine Standal i møte utenfor barnehagen på Solsiden i Trondheim. I morgen blir Anna tre år gammel og gjett om hun gleder seg! Pappa Frode Nystuen hjelper henne på med hjelmen og setter henne i barnesetet på mammas sykkel. Begge foreldrene har kjøpt seg el-sykler og er helt frelst. Vi fikk ideen da vi satt i bilkø, sier Nystuen og smiler fornøyd. Foreldrene regnet på det og fant ut at de tjente inn igjen det de betalte for syklene i løpet av ett år, fordi de reduserte utgiftene til annen transport. Det er helt fantastisk! Her om dagen suste jeg forbi en mann i kondomdress. Alle de negative tingene ved sykling er borte. Ingen tunge motbakker, bare en god følelse og vind i håret, sier Standal. Enda tøffere tiltak Hun og familien flyttet til Trondheim fra Oslo for ett år siden. Standal jobber i dag som daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse, en alternativ bydel og byøkologisk forsøksområde, mens Nystuen er prosjektansvarlig i Kirkens bymisjon. Begge er opptatt av bærekraftig utvikling og miljø og er aktive på venstresiden i lokalpolitikken. Vi sykler fordi det er miljøvennlig og en veldig rask og praktisk måte å komme seg frem på. Det er en drøm å sykle her sammenliknet med Oslo, sier hun. Samtidig mener hun at politikerne i Trondheim bør være enda tøffere og gjennomføre flere bilrestriktive tiltak. Mitt inntrykk er at mange unge voksne er FAKTA MILJØPAKKEN TRONDHEIM Miljøpakken er en plan for utbygging av samferdsel i Trondheim. Pakken ble vedtatt av Stortinget i 2009. Miljøpakken er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Miljøpakkens prosjekter omfatter veiutbygging (bl.a. ny Sluppen bru og ny E6 Jaktøyen Tonstad), kollektivtrafikk, trafikksikkerhet, miljø (bl.a. bedring av bymiljøet og tiltak mot trafikkstøy) og sykkel (bygge ut sykkelveinettet i og rundt byen). Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune får midler fra Samferdselsdepartementets «belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene» for å få flere til å velge buss framfor privatbil. veldig interessert i å sykle mer og reise kollektivt når det blir lagt til rette for det, sier Standal. Hun er blant dem som etterlyser Miljøgaten i Innherredsveien som politikerne lovet. Nå ser det ut til at både sykkelfelt og miljøgate må vike for nye planer om superbusstrasé. Rimelig og sunt alternativ Miljøpakken ble vedtatt av bystyret i Trondheim i april 2008. Byen var i vekst, noe som førte til mer trafikk og forurensing. Behovet for utbygging av gang- og sykkelfelt og et bedre kollektivtilbud var stort. Til tross for at de fleste partiene var enige om at den gamle bomringen skulle bort, valgte politikerne å snu. Det skyldtes både økt klimapolitisk oppmerksomhet etter Klimaforliket på Stortinget i 2008 og at de økonomiske midlene til å gjøre noe for samferdsel og byutvikling uteble. Politikerne har våget å ta upopulære avgjørelser og de har tatt byrdene. At vi har så engasjerte politikere og en sterk lokal forankring har nok vært nøkkelen til at vi har lyktes så godt, sier leder av Miljøpakken, Henning Lervåg. Et av målene for Miljøpakken var at Trondheim skulle bli Norges beste sykkelby. Tiltakene kom raskt. Sykkelveger ble bygget, røde sykkelfelt dukket opp og nye parkeringsanlegg ble satt opp. Jens Stoltenberg og tidligere samferdselsminister Marit Arnstad kastet glans over prosjektet da de åpnet de første røde sykkelfeltene i Trondheim sentrum i 2012. Vi satser på sykkel fordi det er en miljøvennlig og helsefremmende måte å komme seg frem på. Sykkel er et fleksibelt og konkurransedyktig alternativ til bil på korte og mellomlange 6 Kommunespeilet No1. Mars 2015
UT PÅ TUR: Anna (3 år) er godt vant til å sitte i sykkelsetet til og fra barnehagen. Foreldrene Frode Nystuen og Kathrine Emilie Standal har begge skaffet seg el-sykler fordi det er miljøvennlig og praktisk. Kommunespeilet No1. Mars 2015 7
TEMA SAMFERDSEL OG MILJØ SYKLER ÅRET RUNDT: Torben Rasmussen er tidlig oppe og klar for sin morgentur til arbeidsplassen Siemens. 30 % Ni prosent av all forflytning i Trondheim skjer på sykkel. Det er en generell vekst på 30 prosent de siste fire årene. turer. Det er langt rimeligere enn å løse transportutfordringene med bil og kollektivtransport, sier Lervåg. Best blant de dårligste Nylig ble tall fra siste reisevaneundersøkelse publisert av Transportøkonomisk Institutt. Rapporten viser at satsingen på sykkel har gitt resultater. Trondheim er den byen i Norge der størst andel av turene foregår på sykkelsetet. Ni prosent av all forflytning skjer på sykkel. Det er en generell vekst på 30 prosent de siste fire årene. Hittil har Miljøpakken investert 350 millioner kroner på til sammen 28 ulike prosjekter i byen. Leder i Syklistenes Landsforening i Trondheim, Richard Liodden Sanders, er fornøyd med satsingen, men påpeker at det er mye som gjenstår før Trondheim blir like bra for syklende som for eksempel Oulu i Nord-Finland. Vi som fronter hverdagssykling, er selvsagt utålmodige. Å være Norges beste sykkelby betyr å være best blant de dårligste. Norge ligger langt bak Sverige og Finland når det gjelder tilrettelegging, sier han. Kommunikasjon er viktig I tillegg til utbygging og oppgradering av sykkelfelt og sykkelveier, har Miljøpakken satset på kommunikasjon og kampanjearbeid fra første stund. I begynnelsen var det mye motstand mot det bompengefinansiert prosjektet. Derfor har det vært viktig å vise trønderne hva pengene faktisk går til. Alle vet at det er bra for både helsa og miljøet, men tar ikke nødvendigvis frem sykkelen av den grunn. Vi har derfor vært opptatt av ikke å være formanende, men å spille på godfølelsen, sier koordinator av kommunikasjonsgruppen, Kristin Gjærevoll. Miljøpakken har blant annet delt ut gratis matpakker, tilbudt gratis vårpuss og plakater med «Takk for at du sykler» er satt opp over hele byen. Og det ser ut til at oppfordringen virker. Langt flere er nå positive til Miljøpakkens arbeid. Undersøkelser viser at flere i Trondheim forbinder Miljøpakken med sykling enn bompenger. Det er vi veldig fornøyd med, sier Gjærevoll. I kommunikasjonsgruppen er det også ansatt to reiserådgivere som driver oppsøkende arbeid på skoler og arbeidsplasser. Jobben deres er å påvirke hvordan trønderne kommer seg til skole og jobb. Målet er at flere velger å la bilen stå og heller tar sykkelen, beina eller bussen fatt. En grønn bedrift I fjor delte Miljøpakken for første gang ut pris til «Den mest sykkelvennlige arbeidsplassen». Det var Siemens som stakk av med seieren i den tøffe konkurransen. Bedriften i Trondheim satser på en rekke miljøtiltak. De har arrangert kurs for å få bukt med fordommer mot å reise kollektivt og de har innført betaling på parkeringsplassen. Siemens har også utlånssykler som kan bookes i Outlook og for eksempel brukes i forbindelse med møter i sentrum. Inntrykket mitt er at flere og flere sykler og tar bussen, sier Edvin Berg, som jobber i Siemens eiendom og er en av ildsjelene bak bedriftens miljøsatsing. Berg viser stolt frem arbeidsplassens egne 8 Kommunespeilet No1. Mars 2015
TEMA SAMFERDSEL OG MILJØ Da jeg begynte å sykle for seks år siden måtte jeg sykle på E6. Nå er det stort sett sykkelfelt hele veien. Edvin Berg sykkelhus til én millioner kroner. Det har automatisk døråpner og eget sykkelverksted. Selv om det er glatt, kaldt og surt i Trondheim denne februardagen, står det hele 40 sykler oppstilt på rekke og rad. Om sommeren sykler rundt 150-170 ansatte til og fra jobb, sier han. Berg er også en aktiv syklist på sommertid, selv om han bor i Kvål i Melhus kommune, omtrent 2, 5 mil fra arbeidsplassen. Han merker godt at sykkelveiene både i og utenfor Trondheim er oppgradert. Da jeg begynte å sykle for seks år siden måtte jeg sykle på E6. Nå er det stort sett sykkelfelt hele veien, sier han. En naturlig pause Noen av de ansatte i Siemens er mer ivrige enn andre. Blant dem er Torben Rasmussen. Han sykler hver dag til og fra jobb, sommer som vinter, i sol og regn. Det har han gjort i tre år nå. Klokken er syv om morgenen og Rasmussen gjør seg klar for å reise til jobb fra Ranheim. Han tar på seg signalgul sykkeljakke og hjelm. Bilen blir stående i garasjen i dag også. Jeg sykler fordi det er praktisk. Det er lagt godt til rette med sykkelsti og fasiliteter på jobb, sier han. Det som er så deilig med å sykle er at en får en naturlig pause. Når du går ut fra jobben er hodet fullt av tanker, men så blir det tømt på veien hjem. Han er godt fornøyd med sykkeltilbudet i byen. Nei, det er egentlig bare opp til den enkelte. Det er min oppfordring: Få lys på syklene og kom i gang! GRØNN BEDRIFT: Edvin Berg viser stolt frem sykkelhuset til en million kroner, som alle de ansatte i Siemens kan benytte seg av. Bedriften ble i fjor kåret til Trondheims mest sykkelvennlige arbeidsplass. Sykkel er fremtiden Spesialrådgiver i KS, Anne Johanne Enger, er imponert over hva Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har fått til. Politikerne turte å stå i det ubehaget det er å la busser kjøre der biltrafikken tidligere gikk. De har pløyd mark for det som kommer med bymiljøavtalene, sier hun. KS mener at Miljøpakken Trondheim er et forbilledlig eksempel for andre. Hvis du skal få folk til å sykle, gå eller ta mer kollektivtrafikk, så må du sette i gang mange tiltak samtidig. Du må tenke helhetlig. Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har klart å legge restriksjoner på bilbruk og samtidig forbedre tilbudet for reisende til fots, sykkel og kollektivtrafikk. Å både skru igjen og åpne opp på den måten er krevende, sier Enger. Hun påpeker at et bredt eierskap med både satsing fra staten, kommune og fylkeskommunes side bør øke muligheten for å få tiltak gjennomført. Miljøpakken Trondheim er et godt eksempel på partnerskap som vi gjerne vil se mer av, sier hun. Enger er spesielt glad for at Trondheim satser på sykkel, i tråd med transportetatenes analyse- og strategirapport som ble lagt frem 25. februar. Den vektlegger at den forventede transportveksten i mye større grad bør tas med sykkel og gange, i tillegg til kollektivtransport. Du får mye mer igjen for pengene hvis du satser på sykkel, sier Enger til slutt. Kommunespeilet No1. Mars 2015 9
TEMA SAMFERDSEL OG MILJØ Oftar, fortar og reinar Foto: Siv Dolmen FLERE TAR BUSSEN: Sjefingeniør og leder for Miljøpakken Tore Langmyhr og Henning Lervåg foran en av de reklamefrie og grønne bussene i Trondheim sentrum. Antall busspassasjerer i Trondheimsregionen har økt med 50 prosent de fire siste årene. Oppskriften? Flere avganger, egne kollektivfelt og klimavennlige busser. Da Sør-Trøndelag fylkeskommune overtok ansvaret for kollektivtrafikken fra Trondheim kommune i 2008 sto det dårlig til. Bussene var slitt og gikk saktere og saktere, det var en svært lav passasjervekst som ikke sto i stil til en by i vekst og stadig flere valgte bilen når de kunne. Vi startet med å lage en helhetlig kollektivplan for Trondheimsregionen der vi satt opp en del politiske mål. Bilandelen skulle ned, klimagassutslippene kuttes og vi ville øke gang-, sykkel- og kollektivreisende opp mot femti prosent. Vårt initiativ ble forløperen til det som senere ble til Miljøpakken, sier fylkesordfører Tore Sandvik. Fylkeskommunen har to store roller i Miljøpakken fordi vi eier Fylkesveien og har ansvaret for kollektivtrafikken, sier Sandvik, som selv sitter i styringsgruppen sammen med ordfører i Trondheim kommune, Rita Ottervik, og fungerende vegsjef Lars Aksnes. Kunnskapsbasert tilnærming Jeg er mest stolt av at vi har fått til den sterkeste bussveksten i Norden samtidig som vi har klart å redusere biltrafikken, sier Sandvik. For å komme i gang inviterte Fylkeskommunen den beste kompetansen på kollektivtrafikk i Norden for inspirasjon. Erfaringene fra Oslo, Stockholm og Gøteborg viste at det viktigste for å øke andelen passasjerer var frekvens, hastighet og miljøvennlige tiltak, og så ble fagspråket «oversatt» til trønderske uttrykk. Sagt på trøndersk: Bussene må gå oftar og fortar, og de må bli reinar. Det viktigste var å få på plass egne kollektivfelt og signalprioritering, slik at bussen kom fortere frem. Vi var også tidlig ute med elektroniske billetter, sier fylkesordføreren. Siden 2011 har andelen busspassasjerer steget med 50 prosent i Trondheim og mer enn doblet seg i regionen forøvrig. Biltrafikken har gått ned med ni prosent. Det skal lønne seg å kjøre buss. TRE PÅ BUSSEN 1. Hva syns du om kollektivtilbudet i Trondheim? 2. Har du hørt om Miljøpakken? ANDREAS BAGGERØD 24 ÅR, STUDERER FINANS, INNFLYTTER FRA MOSS EGIL HETLAND 73 ÅR, PENSJONIST MARIT KOLVE 20 ÅR, JOBBER I BARNEHAGE 1. Det er et veldig godt tilbud, som jeg bruker flere ganger om dagen. Har hørt at de har kuttet i rutene, men det merker ikke jeg. 2. Jeg har hørt om Miljøpakken, men vet ikke helt hva den går ut på. 1. Jeg syns det er bra. Informasjonen er god og bussene går ganske ofte. 2. Ja, er det ikke Miljøpakken som ordner med gangveier, sykkelveier og kollektivtransport da? 1. Jeg syns det er helt greit, men jeg merker veldig godt at de har kuttet i avganger. Har blitt forbikjørt av fulle busser flere ganger. 2. Nei, det har jeg ikke. 10 Kommunespeilet No1. Mars 2015
TEMA SAMFERDSEL OG MILJØ Tidsgevinsten og komforten du kan ha for å kjøre privatbil blir spist opp av kostnadene, kommenterer Sandvik. Foto: Siv Dolmen Buss på laks Daglig kjører det 220 gassbusser i Trondheim. De er litt bedre enn dieselbusser for klimaet og reduserer lokalforurensingen kraftig. I 2012 tilfredsstilte Trondheim kravet til NO2-utslipp for første gang siden 2008. Neste skritt er å få bussene over på biogass. Dersom selskapet Biokraft får det som de vil og får bygge biogassanlegg på Skogn, er sjansen stor for at bussene i Trondheim om noen år vil gå på lakseavfall. Fylkeskommunen starter et prøveprosjekt allerede i år. Det vil si at utslippene av CO2 er tilnærmet null, siden det regnes som en del av det naturlige kretsløpet, sier Sandvik. Fylkesordføreren mener det har skjedd en holdningsendring siden Miljøpakken ble vedtatt. Å, ja. Da vi innførte Miljøpakken var det voldsomt bråk og store krigsoverskrifter i avisene. Folk var rasende! I løpet av kort tid var flertallet for, sier han. Ikke lønnsomt Ikke alt har likevel gått fylkeskommunens vei etter at den nye samferdselsplanen ble satt ut i livet. Selskapet AtB, som har ansvar for all kollektivtrafikk i Trondheim, må i år ta ned kostnadsveksten med 80 millioner sammenliknet med i fjor, som følge av at leveranseavtalene for fylkeskommunen har blitt dyrere. Konsekvensen er at AtB har justert opp prisene med 5 prosent og kuttet noe i tilbudet. Fylkesordføreren er likevel ikke bekymret for at det kan påvirke målene i Miljøpakken. For regionen har vi hatt 120 prosent vekst siden 2008. Spesielt i Trondheim har veksten vært ekstrem. Vi overoppfyller målet om nullvekst i biltrafikken, sier han. Sandvik sier at det nå jobbes med å skreddersy et mer lønnsomt og effektivt tilbud, som i større grad ivaretar reiseveien til folk som kjører bil. For å klare det må nye bymiljøavtaler på plass. Fylkeskommunen kan ikke nå målsetningen som Stortinget har satt om at all befolkningsvekst skal tas av sykkel, gang og kollektivtrafikk alene. Det er en kostnad det er umulig for fylkeskommunen å bære, så derfor er vi avhengig av å få på plass bymiljøavtaler som finansierer dette, sier han til slutt. IDA G. SLETTEVOLL PÅ VANDRING: Kjetil Utne knipser dagens selfie foran skiltet til Fagerheim allé, som er gate nummer 1449 av alle de han har gått i Trondheim. Trondheim rundt på 527 dager Høyre-politiker, bystyrerepresentant og drosjesjåfør Kjetil Utne skal gå alle Trondheims gater. Så langt har han slitt ut ett par sko og gått ned 40 kilo. Inspirert av Jules Vernes roman «Jorden rundt på 80 dager», startet Utne prosjektet «Trondheim rundt på 527 dager» 1. april 2014. Så langt har han spasert 117 mil, og kun 98 gater gjenstår før han har nådd målet. Kommunespeilet ble med da Utne skulle gå sin 1449. gate, nærmere bestemt Fagerheim allé på Lade. Her regjerte Ladejarlen i sin tid, som Harald Hårfagre måtte godsnakke med for å bli mektig nok til å samle hele Norge, forteller den historieinteresserte Utne. Jeg bruker øynene. Når jeg går legger jeg merke til andre detaljer enn når jeg kjører bil. Ved Harry Bortens vei står det for eksempel en statue, som jeg ikke hadde lagt merke til før, selv om jeg sikkert har kjørt forbi med taxi over femti ganger. Trim med kultur Utgangspunktet for turene var at jeg hadde behov for å gå ned i vekt. Jeg måtte finne på noe lurt for at jeg skulle holde motivasjonen oppe, sier Utne. Så langt har han gått ned 40 kilo. De trofaste følgerne på prosjektets Facebook-gruppe har kommentert at han har blitt smalere i ansiktet siden han startet byvandringen. Skal man få folk til å gå holder det ikke å bygge fortau og gangfelt. Det er viktig å satse på kultur og lokalhistorie samtidig. Det må være spennende å se og oppleve byen sin, sier han. Ifølge Utne går en viss andel av kommunens investeringsbudsjett til utsmykking av byen. Det er gjerne kunst som også har en praktisk funksjon og som beriker byen på ulike måter. På vei til Lade passerer vi en park der lekeapparater er utformet etter inspirasjon fra et sirkus. Den typen tiltak inspirerer folk til å gå ut og røre på seg, sier Utne. I Ladejarlens fotspor Utne starter alltid sin ferd med å ta en «selfie» foran gateskiltet og starte skrittelleren på app en Runkeeper. Bildet legger han ut på Facebooksiden sin. Han håper å inspirere flere trøndere til å ta beina fatt og få øynene opp for den fantastiske byen sin. Eldre bydeler er ofte mer spennende enn de nye. Når området har vært bebodd en tid, så blir det også mer harmonisk. Det tar gjerne femti år før en bydel får sitt spesielle særpreg, sier Utne. Dagens ferd ender ved kunstnerboligen Adrianstua - et hus som ligger vakkert plassert til ved fjorden i Ringvebukta. Om sommeren er det yrende liv her, men nå står bare en Trondheims-patriot og politiker her og fotograferer det som er Fagerheims allés endestasjon. IDA G. SLETTEVOLL Kommunespeilet No1. Mars 2015 11
12 Kommunespeilet No1. Mars 2015
INTERVJUET Fru hysj-hysj Radikalisering av ungdommer skjer over hele landet og PST-leder Benedicte Bjørnland har alle norske kommuner under radaren. Hun ber ordførerne være på vakt. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE De radikale og ekstreme er ikke lenger «langt der borte» eller «de andre». Nå kan de være på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet ditt. En ensom ulv. En ungdom på skråplanet. Det siste årets hendelser, senest i Paris og København, har økt terrortrusselen også innenfor landets grenser. Beredskapen er skjerpet. Alltid på vakt, i hjertet av Oslo, i det gamle industriområdet i Nydalen, sitter hun som skal holde styr på de «tikkende bombene» før ulykken er ute. Og kampen mot radikalisering må begynne tidlig. Det at ungdom fullfører skolen, at de føler seg godt integrert, at de har en meningsfull hverdag. Det er viktig for å fange opp de som lett kan falle inn i et radikaliseringsløp, sier Benedicte Bjørnland, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Kommunene kan bidra med grunnleggende primærforebyggende arbeid for å redusere risikoen for terrorangrep i fremtiden. De har et tydelig eierskap gjennom skole og barnevern, og kan samarbeide godt med lokalt politi, sier hun. Bedre føre var Terror, trussel og beredskap er ikke lenger et nyord i det norske språket. Nesten daglig blir befolkningen minnet på at samfunnet har endret seg i denne retningen. 24. juli i fjor gikk terroralarmen i Norge. Politiet var synlig i gatene, folk var redde. Informasjon PST hadde fått tydet på at fire terrorister fra Den islamske stat (IS) var på vei. Aksjonen ble avblåst, men måneder senere uttaler PST-sjefen at radikalisering skjer over hele landet og at mange kommuner ikke har beredskap eller jobber mot radikalisering av ungdom. I oktober sender statsminister Erna Solberg et brev til 23 norske kommuner og ber dem ta grep. Fire måneder etter mener blant annet den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk at det går altfor langsomt med å sette Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ut i livet i Kommune-Norge. PST-lederen tror kommunene tar arbeidet på alvor, men at noen mener at de ikke har noe problem. Det kan godt være de ikke har noe problem, men de bør være oppmerksomme på at dette kan treffe dem også. Vårt inntrykk er at de kommunene som har hatt denne utfordringen over tid også er blitt ganske gode. Oslo kommune er et godt eksempel på det. De har hatt et problem over tid og har satt av ressurser til å bekjempe det. Fordi Oslo har laget et godt grunnlag for samarbeid innad i kommunen, er det ikke nødvendig å finne på kruttet på nytt. Flere blir radikalisert Bjørnland sitter med bena i kors på en sofa med en kaffekopp i hendene. Å sitte ned har det ikke blitt mye av den siste tiden. Det er bare noen dager siden hun la frem PSTs trusselvurdering for i 2015, en situasjon som blir beskrevet som «gjennomgående negativ». De som radikaliseres på et gutterom er de vanskeligste å fange opp. Ensomme gutter foran en PC-skjerm bekymrer oss, sier hun med rynke i pannen. MARIE BENEDICTE BJØRNLAND (49) Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), utnevnt 8. juni 2012 Utdannet jurist Tidligere politimester i Vestfold politidistrikt. Har også erfaring som dommerfullmektig ved Skien og Porsgrunn byrett og som politijurist i Tønsberg politidistrikt. Kommunespeilet No1. Mars 2015 13
INTERVJUET De som radikaliseres på et gutterom er de vanskeligste å fange opp. Ensomme gutter foran en PC-skjerm bekymrer oss I løpet av det siste året har Politiets sikkerhetstjeneste sett en økende tendens til at unge menn blir rekruttert inn i ekstreme islamistiske miljøer også utenfor hovedstaden. «Inspirasjonskildene» er mange på ungdommenes egne kanaler. Propaganda-videoer på YouTube, ISIL og Al-Qaidas egne glossy magasiner, Dabiq og Inspire og sosiale medier. Ja, vi ser en tilvekst til radikale miljøer. Tidligere har det gjerne vært noen miljøer som har vært basert på Østlandet. Nå ser vi at flere personer knytter seg til disse miljøene, og det skjer over hele landet, sier Benedicte Bjørnland. Rundt 70 personer har reist fra Norge til Syria og Irak. Et flertall av dem som reiser er ungdom som står litt utenfor samfunnet. Det vil si at de ofte er arbeidsledige, mangler framtidsutsikter og kanskje har et rulleblad. Vi ser at de som reiser, blant annet fra Norge, rapporterer positivt og glorifiserende fra bakken i Syria og forherliger Jihad-livet på sosiale medier. På den måten kan de fungere som drafaktorer, motivere og oppildne andre til å reise. De som kanskje var tapere før, blir plutselig vinnere med økt status, sier hun. De hjemvendte Vi kan ikke utelukke at noen av dem som kommer tilbake har fått et oppdrag her i Norge, men vi har ikke noe informasjon per i dag, sa Benedicte Bjørnland da hun deltok på toppmøtet om voldelig ekstremisme i regi av KS og Justisdepartementet 2. februar. En rekke ordførere, statsministeren og justisministeren var også til stede. På møtet kom det frem at PST ikke vil videreformidle kunnskap om personer som vender hjem og som vurderes som farlige, fordi dette regnes som høyt gradert informasjon. Kommunene har heller ikke noe apparat eller kunnskap til å håndtere den typen informasjon på en ordentlig måte. Å håndtere voldelige, ekstreme individer er heller ikke kommunens ansvar. Ansvaret for disse personene ligger hos PST og politiet, sier hun. Dersom PSTs bekymring er liten, kan informasjonen bli avgradert og kommunene vil bli varslet. Det er snakk om personer har deltatt i en fremmedkrig, enten det er Jemen, Syria eller Irak, som PST mener kommunen bør være oppmerksomme på. De kan sammenliknes med krigsveteraner, som kan ha behov en form for en oppfølging, for eksempel helsehjelp. De menneskene dere anser som farlige, og som dere ikke har anledning til å dele informasjon om, de reiser jo likevel tilbake til en kommune. Forstår du ordførernes bekymring? Ja, jeg skjønner det. Men i enhver kommune bor mennesker som kan være farlige, men som vi ikke vet om. Kommunene får stole på at PST vet om dem. Dersom vi vet om konkrete planer, som for eksempel omfatter en trussel mot et bestemt rådhus i en enkelt kommune, så vil vi selvsagt finne en måte å varsle på. Hun understreker at det er et arbeidsgiveransvar å gjøre en systematisk risikovurdering, som å tenke på adgangskontroller, sikkerhetssluser, retrettmuligheter og alarm. Å redusere egen sårbarhet bør være en del av enhvers HMS-arbeid, sier Bjørnland. En rystende opplevelse I sommer har det gått fem år siden Norge ble endret for alltid. Til sammen mistet 77 mennesker livet. Mange flere sitter i igjen som pårørende og overlevende med varige arr og en sorg, som aldri tar slutt. 22. juli 2011 var Benedicte Bjørnland politimester i Vestfold, men hadde ferie. I likhet med mange andre, ble jeg sittende foran TV-skjermen og følge utviklingen. Det var en rystende opplevelse, sier hun. Mens alles blikk og oppmerksomhet var vendt mot de kaotiske tilstandene på regjeringskvartalet etter at bomben hadde gått av, gikk Anders Behring Breivik til angrep på intetanende ungdommer på Utøya i bittelille Hole kommune. På kort tid måtte kommunen få et mottaksapparat på beina for dypt traumatiserte ungdommer og foreldre som hadde mistet sine kjære. Lærdommen for oss som tjeneste er at vi må jobbe mer langsiktig, sier hun. PST har siden 22. juli gjennomgått en veggtil-vegg-omorganisering. Etter at Bjørnland ble tilsatt som leder har hun ansatt flere medarbeidere og organisasjonen har blitt mer flerfaglig. Analysemiljøene vokser også. Et robust samfunn Angrepet på redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar i år aktualiserte igjen karikaturstriden og terrortrusselen fra ekstreme islamister i Europa. PST-sjefen minner om at vi likevel ikke må glemme den høyreekstreme siden. At angrepet 22. juli her i Norge kom fra en av våre egne, en norsk gutt med høyreekstrem tilknytning, overrasket nok mange, sier hun. Hun opplever at vi likevel fortsatt er et tillitsfullt folkeferd. PST-sjefen ser med uro på de mange angrepene på moskeer i Paris etter Charlie Hebdo-terroren. Hun merket seg at en del muslimer i Norge uttalte at de ble lettet over at ikke angrepet 22. juli 2011 kom fra det ekstreme islamistiske miljøet. Det er et tankekors at enkelte muslimer, familier og trossamfunn følte denne lettelsen. Jeg håper at vi er robuste nok som samfunn, dersom vi erfarer at neste angrep kommer fra den islamistiske siden. Vi må klare å passe på alle medborgerne våre, også de muslimske. Hun medgir at kommunens oppgave er vanskelig. Ikke bare må lærere, barnevernet og NAV-ansatte se hver enkelt ungdom, kommunen må samtidig klare å favne om alle sine medborgere dersom ulykken først er ute. Men det viktigste er tidlig forebyggende arbeid. 14 Kommunespeilet No1. Mars 2015
KS AKTUELT Erta, berta sukkererta Dagens mobbing av skoleelever er både mer avansert og usynlig enn regler i skolegården. Nå får flere kommuner egne beredskapsteam mot mobbing. Foto: NTB/Scanpix Det er ikke slik at all mobbing av skoleelever er synlig. Slik var det ikke i «gamle dager», og slik er det definitivt ikke i dag. Med moderne teknologi finnes et utall nye måter å utestenge andre elever på, langt ned i alderstrinnene. Tar de tøffeste mobbesakene KS og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har sammen med fire kommuner gjennomført et vellykket pilotprosjekt med bered- FAKTA ANDELEN ELEVER som blir mobbet går ytterligere ned i Elevundersøkelsen i 2014. Samtidig viser undersøkelsen en klar reduksjon i krenkelser og mindre uro i timene. Likevel mobbes nesten fire prosent to til tre ganger i måneden, eller mer. I OVER TO ÅR har fire kommuner høstet erfaringer med beredskapsteam mot mobbing. Erfaringene er oppsummert i rapporten «Beredskapsteam mot mobbing. Samarbeid mellom voksne». Les mer på KS.no. skapsteam mot mobbing. Takket være videre statlig finansiering utvides nå prosjektet. Fire prosjektgrupper med til sammen 20 nye kommuner, fra Nøtterøy i sør til Lyngen i nord, starter opp i disse dager. Beredskapsteamene skal hjelpe foreldre, elever og skoler med å bekjempe mobbing og gripe fatt i de vanskeligste sakene i skolen. Teamene skal bidra med kompetanse som trengs for å løse alvorlige mobbesaker, sier spesialrådgiver i KS, Jorun Sandsmark. Hun er glad for utvidelsen, og ser på det som et tegn på at bekjempelse av mobbing står høyt på den politiske dagsorden. Må forankres lokalt Utgangspunktet for prosjektet, og for å opprette beredskapsteam, har vært og er at foreldre og elever som opplever at skolen ikke tar tak i mobbing eller ikke gjør nok, skal ha et sted å henvende seg i kommunen. Det samme skal skoler som opplever at de ikke har nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse mobbesaker. Teamene skal ikke overta mobbesakene fra skolene, men hjelpe skolene med å løse dem. Beredskapsteamene er godt skolert og skal inn i de sakene der foreldre og elever ofte har gitt Det er ikke slik at all mobbing er synlig. Med moderne teknologi finnes et utall nye måter å utestenge andre elever på. opp og ikke har tillit til at verken skolen eller kommunen/fylkeskommunen kan eller vil gjøre noe, sier Jorun Sandsmark. En viktig forutsetning for å lykkes, er en helhjertet dedikasjon til å gå inn i sakene for å få slutt på mobbingen. For at beredskapsteamene skal kunne gjøre dette, må teamet være godt forankret i kommunens/fylkeskommunens ledelse. HEGE K. FOSSER PEDERSEN Pakketur med nogo attåt KS er med på å gi skoleklasser på Oslotur et fiks-ferdig opplegg med både læring, deltakelse og underholdning. Planlegger du en Oslo-tur med klassen din? Ønsker du et program med faglig tyngde og kulturelt tilsnitt? Nå har KS Besøkssenter, Engineerium (Aker Solution) og Det Norske Teatret skreddersydd et to-dagers program for 10. klasser og videregåendeklasser på Oslo-tur. Dette er et unikt samarbeid mellom parter i næringslivet, kommunesektoren og kulturlivet for å skape et bredt kultur- og læringsutbytte for elever på besøk i hovedstaden, sier Siri Hansen, leder for KS Besøkssenter og initiativtaker til pakkeløsningen. Hun sier at elevene skal leke seg gjennom realfag, estetiske fag og lokaldemokratiske prosesser gjennom deltagelse og digitale plattformer. Siri Hansen har selv vært lærer utenfor Oslo, og vet at det er mye jobb å sette sammen et program som treffer både faglig og sosialt hos elevene. Hurra for kommune-norge Tilbudet oppfyller flere kompetansemål i blant annet realfag, norsk og samfunnsfag. Alle tilbudene i pakka er morsomme og underholdende samtidig som elevene lærer noe faglig, sier hun. KS Besøkssenter er litt mer enn ett år gammelt, og målet med besøket er å få ungdom engasjert i lokalpolitikk og gi dem kunnskap om lokaldemokratiske prosesser. Her spiller elevene Kommunespillet - et digitalt læringsspill der elevene er samfunnsplanleggere for en dag. Vi vil rett og slett gi ungdom et positivt bilde av å jobbe i kommunen og den kommunale sektoren. Slett ikke alle unge er klar over alle oppgavene og jobbene som finnes og må gjøres i en kommune, sier Hansen. På denne siden av sommeren tilbys det 10 pakker a to dager til skoleklasser. Til høsten er det planlagt flere. Vi håper at dette kan bli et permanent tilbud til skoleklasser utenfor Oslo, sier Hansen. Skolene betaler kun for teaterbillettene, og resultatet skal bli vinn-vinn for både skoleklassene og de tre partene som står bak. Interesserte kan kontakte: siri.hansen@ks.no HEGE K. FOSSER PEDERSEN Kommunespeilet No1. Mars 2015 15
LANDET RUNDT Familiemøter som alternativ til henvisning Hamarøy kommune har fått et helt nytt ord for samhandlingen med barn og unge: samtidlighet. At de unge får hjelp tidlig og av rette instanser samtidig, er en nøkkel for å lykkes godt i arbeidet med barn og unge. Helsesøster i Hamarøy kommune, Aid Johanne Bredal Olsen. Det nye ordet er oppfunnet og innført av BUP-representant Olav Eldøen, som er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Helsesøster i kommunen, Aid Johanne Bredal Olsen, er svært fornøyd med det nye ordet. Alle som jobber innen dette feltet har trykket ordet til sitt bryst. Det beskriver så godt hva vi ønsker å gjøre, sier hun. Den lille kommunen har bosatt rundt 60 flyktninger, hvorav omlag 40 er enslige mindreårige. Disse har varierende psykisk helse, og Olsen møter dem som en del av primærhelsetjenesten. Tidligere var vi rett og slett for langt unna spesialhelsetjenesten. Etter at BUP begynte å komme ut til oss i kommunen, har vi hatt et økende antall henvisninger. Mye av grunnen tror jeg er at vi nå er mye mer tilgjengelig. Kommunen innførte i 2013 en arbeidsmetode de kaller «dialog som alternativ til henvisning». Før var det slik i kommunen at fastlegen måtte skrive og signere en henvisning. Etter at den nye arbeidsmetoden ble innført med familiemøter, får ungdom og foreldre muligheten til å samtale med en fra BUP, og de får muligheten til å velge om de vil ha med flere. Det at BUP er med i møtet, gir oss en faglig trygghet og øker kompetansenivået for oss på grasrota, sier Olsen. Kommunen har fått tildelt 225.000 kroner av Helsedirektoratet til videre utvikling innen feltet. VILDE ÅRVOLD CROWO HAMARØY KOMMUNE Fylke: Nordland Ordfører: Rolf Steffensen (Ap) Folkemengde: 1820 Mindre fravær med økt kompetanse SONGDALEN KOMMUNE Prosjektet «Saman om ein betre kommune» ga gledelige resultater i Songdalen kommune: Redusert sykefravær og mer kompetente medarbeidere. Fylke: Vest-Agder Ordfører: Johnny Greibesland (Sp) Folkemengde: 6303 En vinn-vinn-situasjon, mener kommunen selv etter at prosjektet er avsluttet. Songdalen kommune i Vest-Agder har hatt som mål å minske sykefraværet, øke kompetansen, nærværet og rekrutteringen. Dette nevnte Stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete (Sp) i talen da kommunen inviterte til festmiddag for å feire alle ansatte som har gjennomført teorikurs for fagbrev. Hun uttrykte stolthet over det Songdalen kommune har fått til, og fortalte forsamlingen at hun brukte dem som eksempel på en kommune som har funnet oppskriften på å få til et godt resultat. I 2011 satte kommunen i gang et renholderprosjekt for å øke kompetansen og nærværet. De gode erfaringene fra dette prosjektet tok de med seg videre i «Saman om ein betre kommune»- prosjektene. Alle prosjektene har lagt vekt på økt kompetanse og tilbudt teorikurs for fagbrev for renholdsoperatører, barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere. Til sammen har 50 gjennomført teorikurs for fagarbeidere i perioden 2011-2014. Dette utgjør nesten 10 prosent av ansatte i kommunen. Vi startet et renholderprosjekt i 2010 med mål om å øke nærværet, avskaffe ufrivillig deltid og styrke fagkompetansen hos kommunens 25 renholdere. Sykefraværet lå da på rundt 16 prosent og kun en renholder hadde fagbrev, sier Dorrit Svenning i KS Agder. Ved endt prosjekt i 2011 var sykefraværet redusert til 5,6 prosent. I løpet av prosjektperioden har kommunen også redusert sykefraværet i barnehagene med cirka 40 prosent, fra opprinnelig 13,5 prosent til dagens 7,7 prosent. HEGE K. FOSSER PEDERSEN 16 Kommunespeilet No1. Mars 2015
LANDET RUNDT Aktive skoleeiere Hitrapolitikerne er engasjerte skoleeiere og er sammen med administrasjonen i kommunen ivrige deltagere i programmet «Den gode barnehage- og skoleeier i Sør-Trøndelag». HITRA KOMMUNE Fylke: Sør-Trøndelag Ordfører: Ole Laurits Haugen (Ap) Folkemengde: 4522 Hitra kommune og 19 andre kommuner og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag deltar i barnehage- og skoleeierprogrammet i regi av KS i samarbeid med Fylkesmannen. Både administrative og politiske ledere er engasjerte deltagere, og tre av totalt fire samlinger er nå avholdt. Kommunene arbeider med eget utviklingsarbeid mellom samlingene. Det er takket være deltagelse og drahjelp i dette programmet at vi har kommet så langt vi nå har gjort, sier kommunalsjef for oppvekst i Hitra kommune, Kjell Roar Sæther. Deltagelsen i programmet har bidratt til godt samarbeid og gode prosesser mellom administrasjonen og politikerne. På samlingen i januar presenterte han sammen med politiker i oppvekst- Hitrapolitikerne er engasjerte skoleeiere, her representert ved (f.v.)bergljot Stokkan, Audun Nordbotten, Ida Broholm, Kjell Roar Sæther og Laila Eide Hjertø. komitéen, Ida Broholm, Hitras arbeid med tilstandsrapporten. Det førte til gode diskusjoner både i oppvekstkomitéen og eget temamøte i kommunestyret. Både politikerne og administrasjonen på Hitra er veldig fornøyde med både selve arbeidet og selvfølgelig også tilstandsrapporten. Den ble ikke bare tatt til «etterretning», men også gitt innspill til tema det var ønskelig å ha fokus på i tillegg. Tilstandsrapporten handler fra nå av ikke bare om tellinger, men også fortellinger! ÅSE ASPÅS Nyttig måleverktøy for pasient-endringer Sarpsborg kommune har vært med i KS- prosjektet Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. De har hatt svært god nytte av å gjøre målinger med et verktøy fra Norsk Kunnskapssenter for helsetjenestene. Nina Mikkelsen er kommuneoverlege i Sarpsborg, og koordinator i sin forbedringsgruppe. Måleverktøyet SPC er en svært god måte å visualisere eventuelle endringer i pasientens mestring over tid, sier hun. Skjemaet er i pasientens elektroniske journal slik at helsepersonell som følger pasienten på ulike steder i kommunehelsetjenesten kan fylle inn i skjemaet fortløpende. I første del spørres det: Hva er viktig for deg? Pasienten må selv reflektere over dette spørsmålet. I del to av verktøyet finnes en sjekkliste med punkter som indikerer et godt pasientforløp. Hva er viktig for deg-skjemaet blir tatt fram igjen etter 4-5 uker. Måleverktøyet SPC er en svært god måte å visualisere eventuelle endringer i pasientens mestring over tid, sier kommuneoverlege Nina Mikkelsen. Ved å samtale med pasienten på nytt kan vi se om det har skjedd endringer i mestringen. Disse endringene putter vi inn i våre maler, og får en visuelt god oversikt over eventuelle endringer. Slik følger vi hver eneste pasient. Hvis vi ser at pasienten ikke har noen forbedring, må vi gå inn i tiltakene, samtale med pasienten og gjøre endringer der det er nødvendig. Sjekklisten bruker vi til å unngå mulige fallgruver og som en påminnelse om hva som er viktig i pasientforløpet for eksempel å bestille kontrolltime hos fastlegen, sier Mikkelsen. Sarpsborg kommune har svært gode erfaringer med å bruke denne typen målinger. Det er bra for pasientene, som får framdrift og må reflektere over hva som er viktig i deres hverdag. Det er bra for helsepersonell som får se om det virker det de gjør, og det er et godt lederverktøy for å se om vi alle gjør det vi er blitt enige om å gjøre, avslutter hun. NINA FRYDENLUND SARPSBORG KOMMUNE Fylke: Østfold Ordfører: Sindre Martinsen-Evje (AP) Folkemengde: 54.059 Kommunespeilet No1. Mars 2015 17
LANDET RUNDT ORDFØRER, RØROS KOMMUNE Røros kommune ble kåret til årets beste kulturkommune 2014. Ordfører Hans Vintervold er storfornøyd med kommunens mange arrangementer, og ikke minst av den store frivilligheten som finnes blant befolkningen. Hva er det beste med din kommune? Det beste med Røros kommune er det rike kulturlivet vi har, og den store frivilligheten blant befolkningen vår. Røros arrangerte NM på ski 2015, og det var faktisk over 450 frivillige i sving for å få til et best mulig arrangement. Røros arrangerer også verdens største hundeløp, Femundløpet, før det er klart for en hel uke med Rørosmartnan og deretter Vinterfestspill i Bergstaden. Og alt dette gjør vi frivillig! Hva er den største utfordringen din kommune står overfor? Røros kommunes største utfordring er å få orden på den kommunale økonomien. Dette er noe av det viktigste vi må jobbe med dette året. Hvis du hadde hatt penger til et godt formål i kommunen, hva ville det vært? Dersom jeg hadde hatt penger til et godt formål i kommunen, ville jeg ha støttet enda mer opp om Frelsesarméen og Ungdommens hus i Røros. Dette er viktige organisasjoner i vår kommune. Hva vil du anbefale turister som besøker kommunen? Jeg ville anbefalt turistene å ta seg god tid for å få med seg det rike kafélivet vi har og det unike handelsmiljøet. Jeg ville også ha anbefalt dem å besøke kirken og muséet, samt å vandre rundt i den gamle, vakre Bergstaden. Hva er det morsomste med å være ordfører? Det morsomste med å være ordfører er å få være med på å utvikle den juvelen som Røros er, og ikke minst å få være en del av de store arrangementene som foregår her gjennom hele året. Hva er du mest stolt av å ha fått til som ordfører? Jeg er veldig stolt over å ha fått være med på å bevare sykehuset vårt og av å ha fått sikret et godt flytilbud til og fra verdensarven, industrikommunen og turistdestinasjonen Røros. Hva motiverer deg? Jeg blir motivert når vi får til løsninger som er til det beste for våre innbyggere. Det å få være med på å legge til rette for videre næringsutvikling i kommunen er også noe som motiverer meg. Hva er vår tids største utfordring? Vår tids største utfordring ligger i hvordan vi skal kunne skape en bærekraftig utvikling der vi tar vare på miljøet, samtidig som vi legger til rette for at hele landet vårt skal bli tatt i bruk. VILDE ÅRVOLD CROWO HANS VINTERVOLD ORDFØRER I RØROS KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG Representant for Arbeiderpartiet Ordfører fra 2007 Folkemengde: 5600 18 Kommunespeilet No1. Mars 2015
KOMMENTAR Vårens viktigste møteplass LASSE HANSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I KS Forventningene til oss som velferdsleverandører øker både fra enkeltindivider, fra grupper i befolkningen, fra næringsliv, og ikke minst fra Stortinget. KS arrangerer Kommunalpolitisk toppmøte den 8. april i Oslo. Dette er den viktigste møteplassen for politiske og administrative toppledere i kommunal sektor. Ordførere, rådmenn, by- og fylkesrådsledere får anledning til å møte hverandre og representanter fra regjeringen og fra Stortinget. Den uformelle praten ved siden av det politiske og det faglige er både viktig og nyttig for oss alle. Tittelen på årets toppmøte er «Skodd for framtida». Kommunesektoren står overfor store utfordringer vi må sko oss for. Eldrebølgen er i ferd med å rulle inn over oss, konkurransen om den kompetente arbeidskraften er hard og innbyggerne i Norge flytter mer enn før. Forventningene til oss som velferdsleverandører øker både fra enkeltindivider, fra grupper i befolkningen, fra næringsliv, og ikke minst fra Stortinget. Den statlige forvaltningen skrur aldri av flomlyset. regjeringens bebudede stortingsmelding om nye oppgaver er et naturlig tema, men programmet vil favne videre enn som så. Følg med på ks.no. Der oppdateres programmet fortløpende. Som travle politikere og ledere er vi ofte fanget av det daglige, vi som andre. Derfor kan det av og til være nyttig å løfte seg ut av hverdagen, heve blikket og se oss selv litt utenfra. Det å få et videre perspektiv kan gi inspirasjon og kanskje mot til å tenke nytt og innovativt. Dette er et mål for kommunalpolitisk toppmøte som jeg håper vi innfrir. Men, hvordan kan et slikt toppmøte bidra til å forene oss? Folkevalgte med ulik politisk farge og administrative ledere fra Utsira til Oslo? Vi har ansvaret for de samme oppgavene, men vi løser dem på forskjellige måter. Det å formidle de gode eksemplene, de nye tankene, stille de spørsmålene som du går og tenker på, bidrar til å forene oss. Vi er i samme båt. Dette er vi vant til. Vi representerer en sterk sektor som yter grunnleggende velferdstjenester til en befolkning som er godt fornøyd med oss. Men, vi må hele tiden forbedre oss. Det som var bra i går er ikke nødvendigvis godt nok i morgen. Det er et mål for oss i KS at programmet på Kommunalpolitisk toppmøte skal være politisk og faglig dagsaktuelt og interessant for både politikere og kommunale ledere. Videre skal toppmøtet bidra til å gi inspirasjon og til å forene oss som medlemmer i KS. Programmet for dagen er i stadig utvikling, men jeg kan love at det blir interessant både politisk og faglig. Jeg er glad for at både statsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren har takket ja til å delta. Kommunereformen og Rådmennene er i tillegg invitert til Rådmannslandsmøtet den 7. april. Her tar vi også utgangspunkt i stortingsmeldingen om nye oppgaver og stiller spørsmålene: Hvilken rolle skal direktoratene ha når kommunesektoren får flere oppgaver og mer ansvar? Hvilke grep bør tas for å redusere statlig detaljstyring? Lederne for de tunge direktoratene er utfordret til å delta. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på ombyggingen av vårt alles hus! Ikke minst mente mange at fjorårets «minglekveld» i egen stue fungerte bra. Vi gjentar suksessen i år og inviterer til ny «minglemiddag» den 7. april i KS-huset. Her håper jeg virkelig at jeg ser mange av dere. Uformell prat, litt god latter og god mat er det lange tradisjoner for, og må aldri undervurderes. Kommunespeilet No1. Mars 2015 19
Forskning og utredning Ut av ekstremismen Nylig ble det lansert en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kommunene har en sentral rolle i dette arbeidet. TEKST: MONICA WEGLING Jeg ser på radikalisering som endring i verdier og holdninger i retning av å betrakte vold som et legitimt middel for å oppnå politisk endring. Dette må skilles fra direkte engasjement og deltakelse i voldelige aktiviteter, sier Tore Bjørgo. Han er professor ved Politihøgskolen forklarer at når vi benytter radikaliseringsbegrepet blander vi ofte sammen to ulike prosesser. På den ene siden har vi det som angår verdier og holdninger, og på den andre siden direkte deltakelse og handlinger. Foto: ScandinavianStockPhoto Radikalisering kan ha mange former Bjørgo sier at de fleste som blir radikalisert, aldri deltar i voldelige aktiviteter. Mange går også inn i ekstremistiske grupper uten at det er ekstreme holdninger som driver dem, men heller et ønske om tilhørighet. Når vi skal sette i gang tiltak er det viktig å vite at det er mange ulike personer med ganske forskjellige behov, sier han. Én type tiltak vil ikke treffe alle. Han mener det er viktig å være oppmerksom på at ungdom er i faresonen for å bli en del av de ekstremistiske miljøene. Da er det viktig å være i forkant og forebygge, og kommunene er sentrale aktører i dette arbeidet. Det er viktig å fange opp de som er i risikogruppene før det bærer galt av sted. Alle kommunale etater må bidra barnevern, helsetjenesten, skolen, barnehage, ja, hele det forebyggende apparatet. Store variasjoner Ikke alle kommuner er rustet til å ta et slikt Det ble kjent at flere reiste ut i krigssonene, noe som har bidratt til at antiradikaliseringsprosjektet i Fredrikstad ble satt i gang. ansvar, og kompetanse og muligheter varierer. Noen kommuner har mye erfaring, de har jobbet med ekstremisme i mange år. Andre har ikke vært borti det før og begynner på bar bakke. Når det så dukker opp utfordringer som for eksempel at fremmedkrigere kommer hjem, vet man ikke hva man skal gjøre med det, sier han. Han understreker at om man skal lykkes i arbeidet med å forhindre rekruttering og etableringen av miljøer, er det viktig med et godt og nært samarbeid mellom de statlige og kommunale aktørene. Tiltak fra regjeringen 10. juni 2014 la regjeringen frem Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. For å følge opp planen og imøtegå det nye trusselbildet med forebyggende tiltak, er det etablert en tverr- 20 Kommunespeilet No1. Mars 2015