OFFENTLIGE UTEROM I ALTA KOMMUNE

OFFENTLIGE UTEROM I ALTA KOMMUNE PLAN FOR OPPARBEIDELSE, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 2018. 1

Innholdsfortegnelse OFFENTLIGE UTEROM I ALTA KOMMUNE... 1 1. Innledning... 3 2. Status... 4 2.1 Beskrivelse av dagens organisering og ansvar for drift av offentlige uterom.... 4 2.1.1 Miljø, Park og Idrett... 4 2.1.2 Bygningsdrift... 4 2.1.3. Kommunalteknikk... 4 2.1.4 Vurdering av kommunens organisering av arbeidet... 5 2.1.5 Statens Vegvesen... 5 2.1.6 Idrettslagene... 6 2.1.7 Kommunale arealer med eget driftsansvar... 6 2.2 Anlegg og områder med generell beskrivelse av standard, kort omtale av typer og volum som driftes... 6 2.3 Konkrete resultater i forrige planperiode... 7 3. Mål og strategier... 9 3.1 Hovedmål... 9 3.2 Konkretisering av målsetting... 9 4. Forslag til ansvar og organisering... 11 5. Handlingsprogram... 13 6. Prioritering av tiltak og kostnader... 16 7. Budsjettmessige konsekvenser Alta kommune... 17 7.1 Budsjettsituasjon Miljø, Park og Idrett - 2010... 18 7.1.1 Om maskinparken... 18 8. Innstilling til kommunestytret... 20 Bilde 1: Samspill kommunalt og privat ansvar i Alta sentrum Detaljert oversikt over anlegg og status ligger i vedlegget til planen. 2

1. Innledning 1. Bakgrunn for planen Foreliggende Plan for Offentlig uterom er en videreføring og rullering av gjelden plan. Planen for 2015 2018 inngår i kommunens planstrategi og implementerer føringer fra kommuneplanens arealdel og kommuneplanens samfunnsdel. 2. Alta Vil kommuneplanens samfunnsdel Plan for Offentlig uterom er en direkte oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel Alta vil. Samfunnsdelen er under rullering. Denne planen bygger derfor også på mål og strategier i framkommet i arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. 3. Formål Planen skal fungere som styringsverktøy for opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige uterom og redegjøre for de tilbud, kvalitet og standard befolkningen kan forvente å få i tilrettelagte naturområder, nærmiljøer og på Alta Sentrum 4. Definisjon Et offentlig uterom er et allment tilgjengelige uteoppholdsareal til å være i eller til å se på. I denne planen fokuseres det på kommunalt eide arealer innenfor byplanområdet samt Statens Vegvesens arealer langs hovedveiene. Bilde 2. Vinter i Alta sentrum - nasjonal oppmerksomhet! Dagens Næringsliv 12.des 2013. 3

2. Status 2.1 Beskrivelse av dagens organisering og ansvar for drift av offentlige uterom. Alta kommune er den største og mest betydningsfulle aktøren i forhold til å presentere Alta by som ren, velstelt og ryddig. Det kommunale ansvaret for å presentere byen vår på en fordelaktig måte er spredt på 3 virksomheter. 2.1.1 Miljø, Park og Idrett Miljø, Park og idrett i Alta kommune er ansvarlig for drift og vedlikehold i parker, tur/ skiløyper, ballbinger, på lekeplasser, kirkegårder, torg, friluftsområder og scooterløyper. Tilrettelegging for og under større arrangementer krever mye ressurser, men betyr mye for næringsliv og frivillige organisasjoner i Alta. En kan sannsynligvis strekke det så langt som å si at virksomhetens innsats betyr et være eller ikke være for det meste av ski arrangementer, Finnmarksløpet, Borealis, Offraoad Finnmark m.m. Tabellen under viser den økonomiske utviklingen for dette arbeidsområdet. Budsjettet har over 4 år hatt en gjennomsnittlig vekst på -0,2 %. Med lønns- og prisvekst har virksomheten fått mindre penger å drive for år for år. Manglende ressurser og bevilgninger er kompensert for ved effektivisering, bedre driftsmidler og nedprioritering av en del områder. Tabell 1. Driftsbudsjett for Park og idrettsseksjonen ÅR 2011 2012 2013 2014 Merknad Budsjett 2 824 2614 2462 2771 Endr budsjett -7,4 % -5,8 % 12,5 % Gj. Vekst -0,2 % Konsumprisind 1,2 0,8 2,1 2,1* Gj.snitt vekst på 1,5 % Lønnsvekst 4,2 4,0 3,9 3,5* Gj.snitt vekst på 3,9 % *Prognose Virksomheten har basert driften på 1 årsverk fra Ungjobb ordningen og 1 1,5 årsverk fra NAV/ Aksis. Denne bistanden bidrar til å skjule at det reelle gapet mellom finansiering av arbeidskraftsbehov og tilfang er meget stort. 2.1.2 Bygningsdrift Virksomhet for bygningsdrift i Alta kommune er ansvarlig for drift og vedlikehold av kommunale bygg som skoler, sykehjem, idrettshaller, helsesenter m.m. Uteområdene rundt kommunale bygg ble overtatt av Miljø, park og idrett i 2012. Grensen for ansvarsområdet mellom installasjoner som tilhører bygget og skal driftes av Bygningsdrift og installasjoner som tilhører uteområdet og skal driftes av Miljø, park og idrett kan være vanskelig å trekke, men med 2 års erfaring avklares område for område. 2.1.3. Kommunalteknikk Alle større anleggsmaskiner i Alta kommune driftes av Kommunalteknikk. Virksomheten steller grønne arealer langs kommunal veg hovedsakelig utført som kantklipping. Torg, fortau og åpne plasser feies med virksomhetens kostemaskin. Gatelys og belysning av 4

kommunale uterom ivaretas av virksomheten. I tillegg bistår virksomheten med personell og utstyr til tømming av molokk, spyling av toaletter m.m. Om vinteren er virksomheten ansvarlig for brøyting og strøing av kommunale P-plasser sentralt og ved utfartsområder. 2.1.4 Vurdering av kommunens organisering av arbeidet Et av tiltakene i forrige planperiode (Offentlig uterom 2011 14) var å oppnå en klarere ansvarsfordeling av områdene som de 3 virksomhetene drifter og vedlikeholder. Her har Alta kommune oppnådd en klar forbedring og arealene driftes gjennomgående med like god eller bedre standard enn før selv om omfanget av arbeidsoppgaver har økt og budsjettene til de enkelte virksomheter er redusert. Alta kommune har her hentet ut en effektiviseringsgevinst. Erfaringen gjennom 4 år viser at mye er mulig om vi opptrer som Alta kommune og ikke som enkelt virksomheter. 2.1.5 Statens Vegvesen Statens Vegvesen er ansvarlig for drift og vedlikehold av arealene langs E6 og RV 93. Vedlikeholdet utføres på kontrakt av Mesta. I 2014 ble ansvarsområdet utvidet fra 3 m utenfor vegens hvitstripe til 6 m utenfor vegens hvitstripe. Oppgraderingen av arealene langs E6 har pågått i samarbeid mellom Alta kommune og Statens Vegvesen både med hensyn til finansiering, organisering og drift. Resultatene som er oppnådd her er blant de tydeligste i forrige planperiode og de har virkelig løftet inntrykket av Alta by. Bilde 3. E6 med kommunalt friområde ved Kvileskogen rundkjøring Langs E6 i sentral Alta har det blitt færre areal i skjæringspunktet mellom statlig og kommunalt ansvar resultatet er et forbedret helhetsinntrykk. 5

2.1.6 Idrettslagene Idrettslagene eier og drifter det meste av idrettsanlegg selv i Alta. Med dette eierskapet følger ansvaret for drift og vedlikehold av utearealene. Idrettslagene har fokus på tiltak som sikrer daglig drift. Generelt vedlikehold og forskjønnelse nedprioriteres. Alta kommune støtter idrettslagenes drift av anlegg med ca kr. 100 000 i penger og en tilsvarende verdi i utført arbeid. 2.1.7 Kommunale arealer med eget driftsansvar Alta museum, Alta havn, Finnmarkshallen og stiftelsen for utleieboliger er organisert i egne enheter/ foretak med eget ansvar for uteområdene sine. 2.2 Anlegg og områder med generell beskrivelse av standard, kort omtale av typer og volum som driftes 1. Parker og bed Vi har 12 kommunale parker og ca 20 frittliggende bed som det plantes ut blomster i. Park og idrettsseksjonen produserer selv ca 8 000 sommerblomster som plantes ut i bedene. Alle parker har medium standard (M)- vi mangler prydparken(e) som kan gjøre oss stolte over Alta. (Vedlegg tab 1 og 4). Alta sentrum med gågate og torg Ansvaret for drift og vedlikehold av arealene er spredt på flere virksomheter. Utfordringene knyttet til feiing, søppeltømming, stell av blomster og gressklipping fungerer godt. Det er svært krevende å forebygge skader på installasjoner og underlag (skifer/ asfalt), og kostbart å skifte ut skadede elementer. (Vedlegg tab 1) Lekeplasser Alta kommune har 25 lekeplasser på skole og i barnehage og 60 lekeplasser spredt rundt i boligområdene i kommunen. Det meste av vedlikeholdsressurser brukes til å sikre lekeplassene i henhold til Nasjonal forskrift om lekeplass sikkerhet. Gressklipping, maling, skoging, rydding og lignende prioriteres på lekeplasser i skole og barnehage. Ikke ressurser til dette på øvrige lekeplasser (Vedl tab 9A, 9B) Idrettsanlegg Alta kommune har 48 km tur/ skiløype, 8 ballbinger, 8 ballflater, 1 skatepark, 1 skileikanlegg i Komsa og et ski- og skiskytteranlegg Kaiskuru. Det meste av anlegg har Medium (M) standard, men en del ballflater har Dårlig (D) standard. (Vedlegg tab 5, 6 og 7) Friluftsområder Alta kommune har ansvaret for 6 friluftsområder. Drift og vedlikehold består stort sett i å drifte toaletter, hindre forsøpling og utbedre skader/ hærverk på utplassert utstyr. Underlaget på flere av områdene skjemmes av slitasje. I tillegg ville kantklipping og tynning av vegetasjon vært fordelaktig å utføre regelmessig. (Vedlegg tab 8). Alta kommune har samarbeid med 3 foreninger som drifter skiløyper i fjellet vinterstid. 6

Parkeringsplasser ved utfartsområder Parkeringsplassene er i forhold til bruken gjennomgående for små. I løpet av siste planperiode er brøyting av P-plassene innarbeidet i tilliggende veibrøyte anbud. (Vedlegg tab 10) Scooterløyper Alta kommune organiserer merking av scooterløyper og engasjerer lag/ foreninger og enkeltpersoner i gjennomføreingen av det praktiske arbeidet. Arealer langs veier i byen Grønne arealer langs E6 og RV 93 vedlikeholdes av Mesta på kontrakt fra Statens Vegvesen. Kontrakten omfatter arealer fra vegkant og 6 meter til siden. Plener slås og søppel ryddes på en tilfredsstillende måte. Mengden av arealer bestående av krattskog og udefinerte arealer er betydelig redusert i forrige planperiode. (Vedlegg tab 11) Uteområder ved kommunale bygg Alta kommune er ansvarlig for store arealer rundt en rekke kommunale bygg i sentral Alta. Vedlikeholdet rundt byggene er vesentlig forbedret i forrige planperiode, men kan bli enda bedre. Dette gjelder rundt idrettshaller, sykehjem, skoler, Ungdommens hus, Alta havn osv. (Vedlegg tab 1). Alta kommune har 7 kirker med kirkegårder på strekningen fra Langfjordbotn til Komagfjord. Park og idrett klipper gress og steller kirkegårdene på oppdrag fra Kirken. For arbeidet mottar virksomheten årlig kr. 120 000. (Vedlegg tab 12) Bilde 4 og 5. Forbedring av uteområdet ved Helsesenteret 2.3 Konkrete resultater i forrige planperiode Det vil ved planperiodens utgang være investert 2,8 millioner kommunale kroner. Driftsbudsjettet til Miljø Park og idrett er redusert med 0,2 %. 7

Av tabell 15 i vedlegget framgår det hvilke tiltak som er gjennomført i planperioden. Listen inneholder 31 tiltak. Alle tiltak er ikke gjennomført av Miljø, park og idrett alene, men i fellesskap med andre kommunale virksomheter, Statens Vegvesen og lag/ organisasjoner. Resultatene oppnådd i Plan for offentlig uterom var sterkt medvirkende til at Alta kommune i 2014 ble tildelt Statens bymiljøpris. Temaet for 2014 var bymiljø og helse og juryen sier i sin begrunnelse bl.a. «Juryen gir honnør til alle tre kommuner (Alta, Trondheim og Stavanger) for entusiastiske prosjekter og prosesser. Alta skiller seg likevel ut. Med et ganske krevende utgangspunkt langt nord, og med begrensede ressurser, har kommunen oppnådd betydelige resultater. De har utviklet en arbeidsmåte og et engasjement som inspirerer og som har stor overføringsverdi til store og små bykommuner.» Den investerte verdien av tiltakene er nesten 3 ganger så høy som den kommunale investeringen på 2,8 mill kommunale kroner. Dette resultatet er oppnådd gjennom spleiselag i form av spillemidler, tilskudd fra Fylkeskommunen, spleiselag med Statens Vegvesen, dugnader fra lag/ forening og egeninnsats fra ansatte på Miljø, park og idrett. 8

3. Mål og strategier 3.1 Hovedmål Alta by skal være en miljøvennlig og attraktiv by for byens innbyggere og tilreisende. Uterommene skal fremme folkehelse og framstå slik at innbyggere kan identifisere seg med Alta byområde på en positiv måte og være stolte over sin tilhørighet til Alta. 3.2 Konkretisering av målsetting 1. Ingen kommunale arealer skal ha D (Dårlig) standard. 2. Et prioritert utvalg av kommunale arealer skal ha G (God) standard. For å nå målene må Alta kommune satse på: Utvikling av Alta Sentrum. Alta sentrum må framstå slik at Altas innbyggere er stolte av sentrum og trives med å ferdes der og som et sted de gjerne tar med besøkende til for å vise fram. Dette betinger at det settes av midler og personell til drift og vedlikehold av den nyetablerte prydparken ved Nordlyskatedralen. Det betinger også en oppgradering av parkeringsplasser og rabatter i sentrum slik at det blir mulig å utføre drift og vedlikehold på en slik måte at resultatet ser bra ut. Målet i Alta sentrum er at arealene skal ha G (God) standard. Folkehelse for alle - Tilgjengelighet for friluftsliv og idrett. Alta kommune skal være norgesledende på tilrettelegging for friluftsliv og idrett i hele spennet fra folkehelse til toppidrett. For å oppnå målet skal Alta kommune fortsette satsingen på oppgradering av et helårs turveinett, og stoppe den tiltagende erosjonen i deler av sti- og løypenettet. Alta kommune skal oppgradere ball løkkene og heve standarden på friluftslivsområdene slik at enda flere av byens innbyggere benytter seg av aktivitetsmulighetene de innehar. Aktivitetsmulighet nær bolig er nøkkelen for å lykkes Gode møteplasser i takt med våre behov og vår adferd All satsing på offentlige uterom skal skje med tanke på å utvikle gode møteplasser til beste for Altas innbyggerne. Møteplassene skal fortelle noe om byens sjel samtidig som de skal bidra til å skape en levende og trygg by. Utvikling av en festplass i sentrum blir et viktig tiltak Gode møteplasser skal ikke bare være et supplement til parker, turområder og idrettsanlegg, men også være et supplement for å øke bokvaliteten i folks nærmiljø. Målet skal nås ved å fjerne seg fra bygging av enkelt anlegg og som betjener enkelt funksjoner, til å utvikle helhetlige anlegg som er gode møteplasser. 9

Et rent, ryddig og trivelig nærmiljø. Omtrent alle arealer som er underlagt kommunal drift har Medium(M) standard og oppfattes blant innbyggere og tilreisende som OK vedlikeholdt. Helhetsinntrykket av Alta by trekkes ned av at en del synlige arealer rundt kommunale bygg i Alta byplanområde ikke er underlagt et tilfredsstillende vedlikehold. Ved å oppgradere arealer, etablere gode drifts- og vedlikeholdsrutiner også på disse områdene vil helhetsinntrykket forbedres vesentlig. Bilde 6. Erosjon som følge av kjøring og sykling Bilde 7. Avbøtende tiltak myra er i ferd med å gro til 10

4. Forslag til ansvar og organisering Måloppnåelsen må skje gjennom en kombinasjon av effektivisering og omorganisering på den ene siden og en økning av de samlede ressurser på den andre siden. Sammen med et utvalg av prioriterte investeringsprosjekter kan standarden på Offentlig Uterom løftes til målsatt nivå. Følgende organisatoriske grep foreslås: Økt bemanning ved Miljø, park og idrett Miljø, Park og Idrett har hatt en stor økning i ansvar og oppgaver i løpet av siste planperiode, (vedl 2 tab 15). Arbeidsomfanget har økt med 10 ½ månedsverk når overføring av ansvar for uteområder til skole og barnehager tas med. For kommende planperiode beregnes økningen til nesten 4 månedsverk pr år. Økningen i oppgaver og ansvar har vært forsøkt løst gjennom bedre intern organisering, økt mekanisering, inntak av mere personell via NAV og flere sommerjobb ungdommer. Dette har avhjulpet situasjonen, men virksomheten er nå kommet til et punkt der en må ha mer fagutdannet arbeidskraft for å løse oppgavene i henhold til målsetting angitt i kapittel 3. Forslag: Vakant stilling ved Miljø, Park og Idrett besettes med en driftsleder/ fagarbeider. Bilde 8 og 9. P-Plass. Slik vi ikke vil ha dem og ha dem Drift av kommunale lekeplasser. Prioritering og organisering. Miljø, Park og idrett drifter og vedlikeholder 60 lekeplasser i Alta kommune. Virksomheten har i tillegg ansvar for drift og vedlikehold av 25 lekeplasser i skoler og barnehager. Lekeplassene er lovlige i henhold til forskrift om lekeplass sikkerhet, men det meste av vedlikehold på bør utføres listen utsettes år for år. Over tid medfører dette at lekeplassene blir mindre tiltalende og ikke de gode møteplassene de kunne vært. For planperioden 2011-14 ble det vedtatt å fjerne 27 lekeplasser nær skoler og barnehage, samt å starte overføring av driftsansvaret for lekeplasser i boligområder til velforeninger/ grendelag. Virksomheten har påbegynt denne organiseringen, og sikter på å fullføre oppgaven i kommende planperiode (Vedlegg 2. Se tab 9B) Forslag: Grendelekeplasser, lekeplasser ved skole/ barnehage prioriteres 17 lekeplasser nærmere enn 300m fra skole/ barnehage lekeplass vurderes nedlagt. Arealformål beholdes Drift og vedlikehold av 43 lekeplasser søkes overført til grendelag og velforeninger. Alta kommune omdisponerer driftsmidlene brukt på lekeplasser i boligfelt til tilskudd søkbare for grendelag/ velforeninger. Alta kommune bistår velforeninger/ grendelag med en årlig kontroll/ godkjenning. Omleggingen krever ikke ekstra bevilgning - gjennomføres ved omdisponering. 11

Bilde 10: Lekeplass Utrede sentrumskoordinator funksjon. Alta sentrum har vokst betydelig. Arealene som skal vedlikeholdes har økt, antallet tekniske installasjoner har økt og aktiviteten i sentrum har økt. Det er svært utfordrende å utvikle, drifte og vedlikeholde arealene på sentrum i henhold til målsettingen om G (God) standard med dagens organisering når ansvaret er fordelt på mange personer og flere virksomheter. Det er nødvendig å kartlegge både kommunal innsats fra de ulike virksomheter, og kartlegge hvilken innsats gårdeiere og næringsforening yter. Dette kan best gjøres ved å etablere en prosjektgruppe der Alta kommune involver følgende virksomheter i arbeidet: Næring, Kommunalteknikk, Miljø, park og idrett og kultur. I tillegg får Næringsforeningen og representanter for gårdeierne plass i gruppa. Formålet vil være å kartlegge: - hva gjøres av hvem? - hva blir ikke gjort? - Kan frivillige/ pensjonister engasjeres til frivillig arbeid organisering? På bakgrunn av dette utarbeides en detaljert driftsplan med tilhørende budsjett for driften av uteområdene i Alta sentrum. Forslag: Miljø, Park og Idrett koordinerer arbeidet med å framskaffe en detaljert driftsplan med budsjett for uteområder i Alta sentrum. Berørte kommunale virksomheter og private bidrar til utformingen av planen gjennom deltagelse i en prosjektgruppe. Snørydding ved skole/ barnehage Drift i inneværende planperiode har vist at temaet snøbrøyting trenger en avklaring. - Kommunalteknikk brøyter adkomstvei og P-plasser ihh til brøytekontrakt. - Bygningsdrift holder hovedinngang og nødutganger snøfrie ihh til branninstruks. - Det er ønskelig at tilsatte ved skole og barnehage koster trappa etter snøfall for å unngå at snøen tråes ned og påfører ekstraarbeid for Bygningsdrift Snømåking av gjerder, rundt lekeapparater og på uteoppholdsarealer utføres ikke ut over det barn og tilsatte i skole/ barnehage kan utføre sammen. Forslag: Ingen endring kun presisering av praksis 12

5. Handlingsprogram Parker og bed Drift og vedlikehold av eksisterende parker og bed i Alta fungerer godt og gjeldende rutiner kan videreføres med styrket bemanning i samsvar med økningen i omfang Endringsforslag: Måloppnåelse om G (God) standard i sentrum og M (Medium) standard på øvrige arealer oppnås ved bedre organisering (sentrumskoordinator) og tilsetting av driftsleder/ fagarbeider ved Miljø, Park og Idrett. Alta sentrum/ torg Drift og vedlikehold av Alta sentrum og torg utføres godt i forhold til rammebetingelsene, men etablering av katedralpark, og økt aktivitet i sentrum gir nye utfordringer. Med den pågående oppgraderingen av parkeringsplassene og etableringen av katedralparken vil Alta sentrum framstå som mer helhetlig. Endringsforslag: Det tilsettes en driftsleder/ fagarbeider ved Miljø, park og idrett for å opprettholde en G (G) standard i sentrum. Ønsket om festplass søkes løst ved oppgraderingen av P3.Det utarbeides en detaljert driftsplan med budsjett for Alta sentrum. Lekeplasser Drift og vedlikehold av kommunale lekeplasser er kostbart, ressurskrevende og gir ikke ønsket resultat fordi innsatsen spres på for mange enheter. Endringsforslag: Grendelekeplasser, lekeplasser på skoler og i barnehager prioriteres. Lekeplasser nærmere enn 300 m fra skole/ barnehage vurderes nedlagt arealformål beholdes. Grendelag/ velforening kan få avtale om overtakelse av lekeplassdrift med totalansvar for lekeplass og økonomi (ikke tilskudds berettiget). Øvrige lekeplasser i boligområder overføres til velforeninger og grendelag som drifter lekeplassene med kommunalt tilskudd. Friuftsområder Drift og vedlikehold av friluftsområder videreføres som i dag med ytterligere fokus på Universell utforming, renovasjon, aktivitetsmuligheter og terrengslitasje. Endringsforslag: Alta kommune stimulerer til økt bruk av områdene ved bedre skilting av aktivitetene. Opplevelsene forbedres gjennom økt satsing på Universell utforming, renovasjon og avbøtende tiltak mot erosjon. Bilde 11. Skoletur til Skogvannet 13

Idrettsanlegg Utvikling og utbygging av idrettsanlegg i Alta kommune skjer i henhold til «Plan for idrett og fysisk aktivitet». Det er knyttet store utfordringer til drift og vedlikehold av idrettsanlegg fordi Alta kommune har fått mange nye anlegg uten økning av personell- og økonomi ressurser. Alta kommune vil videreføre egne driftsrutiner og stimulere/ motivere idrettslagene til vedlikehold av egne anlegg for å opprettholde dugnadsinnsats. Endringsforslag: Forbedret vedlikehold av kommunale anlegg gjennom tilsetting av driftsleder/ fagarbeider. Bilde 12: Byløypa Altas viktigste folkehelsetiltak? P- plasser ved utfartsområder Alta kommune har innarbeidet brøyting av de fleste parkeringsplassene i brøytekontrakter for tilliggende vei. Delvis manglende sommervedlikehold og skilting Endringsforslag: Kommunalteknikk viderefører arbeidet med å inkludere brøyting av P-plassene i eksisterende brøytekontrakter. Kommunalteknikk tar ansvar for trafikkskilting, mens Miljø, Park og idrett tar ansvar for Informasjonsskilt om friluftsområdene Scooterløyper Eksisterende ordning med samarbeid mellom brukerne og Alta kommune videreføres. 14

Endringsforslag: Når det foreligger en nasjonal standard for skilting og merking av scooterløyper gjennomføres skilting ihh til dette i Alta kommune. Arealer langs veier i byen Statens Vegvesen har i planperioden utvidet grønt vedlikehold fra 3 m til 6 m utenfor veg. Alta kommune og Statens Vegvesen har i fellesskap oppgradert en rekke strekninger mellom Hjemmeluft Lahtari Endringsforslag: Alta kommune og Statens Vegvesen viderefører samarbeidet og oppgrader gjenstående strekninger. Uteområder ved kommunale bygg Store grøntområder i sentral Alta ligger utenfor kommunale bygg. Alle arealer utenfor kommunale bygg skal ha medium (M) standard. Endringsforslag: Oppgraderingen av arealer videreføres og vedlikeholds prosedyrer og rutiner fra kommunes parker benyttes for å oppnå tilfredsstillende vedlikehold. Muliggjøres gjennom styrket bemanning ved Miljø, Park og idrett. Bilde 13: Ny badeplass på Elvebakken? 15

6. Prioritering av tiltak og kostnader Tab 2. Foreslåtte tiltak i Planperioden 2015 2018 Tiltak navn Område Invest beløp Endr. behov personell Endring drift kostn Nærmiljøanlegg Elvebakken* Skole/ nærmiljø 300 000 6 dager 15 000 Nytt uteområde Sandfallet* Skole/ nærmiljø Utbyggsak 8 dager 12 000 Sykkelløype Øvre Alta* Skole/ nærmiljø Sykkelbyen 1 dager 4 000 Reasfaltere skadede flater Skole/bhg 250 000 Re- etablere plen Elvebakken Skole 80 000 4 dager Renovasjon lysanlegg Sandfallet* Folkehelse/ idrett 800 000-2 dager - 40 000 Turløype/ aktivitetspunkt UU Folkehelse/ idrett 800 000 4 dager 15 000 Sandfallet* Uskift plan lys i lysløype (tot 900 pkt). Sentral Alta Folkehelse/ idrett 1 000 000-6 dager - 50 000 Ballbane på Gakorimyra sør* Idrett/ nærmiljø Boligfelt 4 dager 10 000 Redusere erosjon på 10- toppers stier* Forbedret renovasjon ved inn-/ utfart til friomr/ løyp Brøyte P-plass ved utfartsområder Tiltak i ny Verneplan for Komsa. Egenandel/FFK Friluft/ Folkehelse 300 000 10 dager 4 000 Friluft/ Folkehelse 150 000 10 dager 2 000 Friluft/ Folkehelse 60 000 Friluft/ Folkehelse 200 00 8 dager 15 000 Badeplass U-Uformet på Friluft/ Nærmiljø 400 00 6 dager 8 000 Elvebakken Badeplass Gakorivann Friluft/ Nærmiljø 200 000 8 dager 12 000 Fiskeplass Strømsnes Friluft 150 000 4 dager Vegvesen Friluftsområde UU Kreta/ Friluft 500 000 6 dager 2 000 Kåfjord Opparbeide P-plass v/ scooterløype Friluft 350 000 3 dager 21 000 start. Eiby, Røstan og Rivarbukt Scooterløype skilt ihh til nasjonal standard Friluft 300 000 6 dager 12 000 Oppgradere rabatter på P- plass P3 og P6. Oppgradere areal langs E6 Alta sentrum Skogpleie og terreng-arrondering mellom katedralpark og E6 Vedlikehold snarveier opparbeidet av sykkelbyen (ikke gang/ sykkelvei Etablere enkel lekepark ved Nordlyskatedralen * Spillemiddelberettiget anlegg Bymiljø 900 000-4 dager Bymiljø 300 000 6 dager Vegvesen Bymiljø 200 000 4 dager 5 000 Bymiljø/ Folkehelse Bymiljø/ Folkehelse 8 dager 12 000 250 000 12 000 7 430 000 94 dager 131 000 16

7. Budsjettmessige konsekvenser Alta kommune Utseendet til Alta byområde gir inntrykk av at drift og vedlikehold av offentlig uterom kan forbedres. I forgående kapittel er det redegjort for areal- og anleggskategorier med tilhørende ansvarsområder. Hovedmålet i forrige planperiode var å fjerne ustelte og krattvokste områder og erstatte disse med grøntarealer som kan driftes. Denne jobben må videreføres, men hovedfokus må nå rettes på økt driftsinnsats på gamle arealer og nylig opparbeidede arealer. I kommende planperiode (2015 2018) finns det 3 valgmuligheter 1. Fortsette som i dag ingen omorganisering og ingen budsjettøkning (kr. 0) Vedlikeholdet vil bli betydelig dårligere fra neste år når katedralparken tas inn i ansvarsområdet. Videre vil vedlikeholdet svekkes gradvis etterhvert som driftsmidlene minker som en følge av generell prisstigning og lønnsvekst. Alternativet vil være å kutte helt ut deler av tjenesteproduksjonen for å få mer ressurser til andre områder. 2. Tilsetting av driftsleder/ fagarbeider ved Miljø, Park og idrett (kr. 300 000). Investering i nye anlegg. Vedlikeholdet vil da kunne holdes på dagens nivå der kommunale arealer driftes med M (Medium) standard og med G (God) standard i sentrum og katedralparken. Det vil bli fokus på å beholde dagens standard og forbedre vedlikeholdet på resterende lekeplasser ved at dugnad/ frivillig innstats inkluderes. 3. Tilsetting av driftsleder/ fagarbeider ved Miljø, Park og idrett (kr 300 000) kompensasjon for økt oppgaveportefølje (kr.275 000 ). Investering i nye anlegg. Vedlikeholdet vil bli i henhold til planens målsetting. Kostnadene for ulike oppgraderings tiltak framgår av tabellen på forgående side. Konsekvenser ved valg av Alt1 - ingen omorganisering og ingen budsjettøkning Avd Miljø, park og idrett må da fremme en politisk sak med oversikt over områder hvor vedlikeholdet bortfaller. Konsekvenser ved valg av Alt 2 - Tilsetting av driftsleder/ fagarbeider. Ingen vesentlig endring av alminnelig vedlikehold, men forfalte anlegg kan ikke oppgraderes og Altas økende befolkning får ikke nye/ forbedrede anlegg i nye områder. Konsekvenser ved valg av Alt 3 Realisering av planens mål Gjennomføring av prioriterte tiltak for å nå definerte mål vil gjøre det nødvendig å investere kr. 7, 43 million i nye anlegg og oppgradering av gamle anlegg. Investering i henhold til planen og dekning av kostnader fra forrige planperiode fører til at driftsbudsjettet må økes med kr. 275 000,- årlig. Nødvendige investeringsmidler på kr. 7 430 000,- tas fra Parkeringsfond (1 250 000), eksisterende investeringsmidler til lekeplass/ nærmiljøanlegg (1 600 000) og friske investeringsmidler (4 580 000). De friske investeringsmidlene fordeles over en 17

økonomiplanperiode på 4 år med en årlig investeringsbevilgning på kr. 1 145 000. Det vil sikre virksomheten muligheter til tett oppfølging av alle investeringsprosjekter. Alta kommune vil få refundert om lag kr. 2 450 000 i spillemidler slik at netto utgift vil være kr 2 130 000. En lignende framgangsmåte bør benyttes for oppgradering av P-plasser. Med en årlig bevilgning over 4 år på kr 310 000,- fra Parkeringsfondet kan P- plassene rustes opp en etter en. Det sikrer kommunen en tilfredsstillende parkeringssituasjon i sentrum mens oppgraderingen utføres. Driftsutgiftene på kr 275 000 vil i sin helhet belaste Alta kommune. I tillegg er omfanget og mengden av arbeidsoppgaver nå så stor at virksomheten i neste 4 års periode må få besette den vakante stillingen. Til det kreves kr. 300 000 i økt ramme, mens øvrige lønnsmidler hentes ved å omprioritere innenfor egen ramme. 7.1 Budsjettsituasjon Miljø, Park og Idrett - 2010 Park og idrett har et driftsbudsjett på kr. 2 771 000,-. for i 2014. Av dette går 1,6 mill til lønnsmidler for 3 faste stillinger - en stilling holdes vakant. Ytterligere 0,4 mill går til lønn for arbeidslederne som administrerer Ungjobb ordningen. Vi har da igjen kr. 700 000,-. til drift og vedlikehold av egne anlegg, samt til vedlikehold av virksomhetens maskinpark. Forsikring, årsavgift og reparasjoner av driftsmidler beløper seg til et sted mellom kr. 200 300 000,- årlig. Resterende beløp (kr. 400 500 000) benyttes til drift der strømregningen for 900 lyspunkter og drivstoff er de største enkeltpostene. 7.1.1 Om maskinparken Maskinparken består av 2 tråkkemaskiner, 1 traktor, 6 biler, 1 minigraver, 1 snøscooter og ca 20 småmaskiner (plenklippere, motorsager, ryddesager, jordfres m.m.). Pris på innkjøp av utstyret virksomheten benytter vil være ca. kr 7 800 000,-. Det meste av utstyret er 3 7 år gammelt.(se tabell under). Maskinparken er vesentlig oppgradert i løpet av siste planperiode og er med noen små unntak tilpasset virksomhetens oppgaver. En bedret maskinpark gjennom siste planperiode er også noe av forklaringen på at virksomheten til tross for økonomiske og personellmessige kutt har levert opp mot planens målsetting. Leasingkostnaden for maskinparken vil være kr. 1 443 000 pr. år med 5 % rente. Billigste alternativ vil for Alta kommune være å eie driftsmidler i 7 10 års tid. Leasing av driftsmidler med 4 6 års varighet vil nær fordoble kostnadene. Avhengig av eieform må det enten settes av kr. 1 440 000,- til leasing eller kr 872 000 pr år til innkjøp av maskiner. Alternativet er at vedlagte investeringsplan for maskiner vedtas og at investeringsbevilgninger til driftsmidler vedtas i det enkelte års investeringsbudsjett. 18

Tabell 3. Driftsmidler i Miljø, Park og idrett Alt. 1 Alt. 2 Kjøp/ eie Leasing (årlig kostnad) Eksisterende kjøretøy Lease nye kjøretøy Investering Nye kjøretøy Prinoth tråkkemaskin (2010) Kasbohrer tråkkemaskin (2011) New Holland traktor* (2004) Peugot boxer (2004) VW Crafter (2009) Mitsubishi 4 WD (1995) Toytota Hiace* (2010) Yanmar Minigraver (2012) Lynx snøscooter (1999) ISUZU Pickup (2008) VW Caddy Forventet Årlig av- Innbytte år skrivn kostn. (5% rente) (2014 2022) levetid (12% /år) 278 000 1500 000 7 151 000 2018 333 000 1 800 000 7 181 000 2019 148 000 800 000 8 96 000 2015 129 000 700 000 10 84 000 2014 129 000 700 000 10 84 000 2020 74 000 400 000 10 48 000 2015 93 000 500 000 10 60 000 2021 111 000 600 000 8 72 000 2020 18 000 100 000 8 12 000 2014 93 000 500 000 10 60 000 2017 37 000 200 000 12 24 000 2016 (2004) SUM 1 443 000 7 800 000 872 000 * Leaset på gammel kontraktsform. Blir vår eie i januar 2015 Bilde 14. Alta kommune vinner Statens bymiljøpris. Varaordfører Ronny Berg og «Byløypas mor» Aase Kristin Abrahamsen representerer Alta kommune ved prisutdelingen under FutureBuiltkonferansen i Asker. 19

8. Innstilling til kommunestyret 1. Planen for Offentlige uterom i Alta kommune vedtas. 2. Vedtaket følges opp ved følgende bevilgninger 2.1. Driftsbudsjettet til Park og idrett styrkes med kr. 575 000,- årlig fra og med 2015 for å gjennomføre plan for Offentlig uterom i sin helhet. Miljø, park og idrett besetter fra 2015 vakant stilling med en driftsleder/ fagarbeider. 2.2. Fra og med 2015 settes av penger på investeringsbudsjettet til følgende tiltak; Kr 310 000 fra P- fondet årlig i 4 år til oppgradering av P-plasser. Kr 1 145 000 årlig i 4 år til oppgradering av offentlige uterom definert i plan. Eksisterende bevilgning på kr 200 000,- til nye lekeplasser og kr. 200 000 til nye nærmiljøanlegg videreføres i nye 4 år. 3. Fra og med 2015 settes det årlig av investeringsmidler til utskifting og oppgradering av driftsmidler med kr 1 200 000 i 2015, kr 200 000 i 2016, kr 500 000 i 2017 og kr 1 500 000 i 2018, ihh til tabell 14 i vedlegg. 4. Alta kommune initierer et prosjekt med sikte på økt standard i Alta sentrum der næringsforening og representanter for gårdeierne inviteres til deltagelse i prosjektgruppe. 20

VEDLEGG : Tab, anl og status. Tabell 1. Samlet oversikt, anlegg Tabell 2. Uteområder på skoler Tabell 3. P- plass i sentrum Tabell 4. Parker i Alta Tabell 5. Ski- og turløyper Tabell 6. Kaiskuru ski- og skiskytteranlegg Tabell 7. Ballbaner/ Ballbinger Tabell 8. Friluftsområder Tabell 9A. Lekeplass ved skole og barnehage Tabell 9B. Lekeplasser i Alta kommune Tabell 10. Parkeringsplasser til utfartsområder Tabell 11. Prioriterte tiltak langs E6 Tabell 12. Kirkegårder i Alta Tabell 13. Driftsmidler i Miljø, Park og idrett Tabell 14. Plan for utskifting av driftsmidler/ kjøretøy Tabell 15. Tiltak gjennomført i planperioden 2011 2014. 21