Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 05.04.2016. OPPMØTESTED: Befaring ved Viggja oppvekstsenter, oppmøte ved barnehagen kl. 09.00. ORIENTERINGER: Orientering v/enhetsleder barn, familie, helse Eli Haugen om arbeidet med bekymringsfullt fravær Orientering v/enhetsleder kultur, fritid og frivillighet Edvin Langmo om enheten Orientering v/rådgiver helse Erik Eide om status arbeidet med mottak av flyktninger TIL BEHANDLING: 8/16: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET 05.04.2016 9/16: FRIVILLIGPRIS 10/16: MATOMBRINGING 11/16: KAPASITETSUTBYGGING BUVIK SKOLE - PROSJEKT- OG BYGGELEDERRAPPORTER PROSJEKTRAPPORT FOR FEBRUAR 2016 Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf. 72867200. Børsa, 29.03.2016 Espen Tørset leder

SAKSPAPIRER Utvalg: Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtedato: 05.04.2016 Sakliste 8/16: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET 05.04.2016 9/16: FRIVILLIGPRIS 10/16: MATOMBRINGING 11/16: KAPASITETSUTBYGGING BUVIK SKOLE - PROSJEKT- OG BYGGELEDERRAPPORTER PROSJEKTRAPPORT FOR FEBRUAR 2016

Sak 8/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 8/16 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 16/847 Saksbehandler: Ida Gaustad Saksnummer Utvalg Møtedato 8/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget 05.04.2016 SAKEN GJELDER: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET 05.04.2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldinger tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Rapport refererte journalposter. SAKSFRAMLEGG: ØKONOMISK VURDERING:

Sak 9/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 9/16 Arkivkode: Arkivsaksnr: 16/752 Saksbehandler: Steinar Haugen Saksnummer Utvalg Møtedato 9/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget 05.04.2016 SAKEN GJELDER: FRIVILLIGPRIS RÅDMANNENS INNSTILLING: Retningslinjer for kulturpris, frivilligpris og kulturstipend blir vedtatt som framlagt.

Sak 10/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 10/16 Arkivkode: F26 Arkivsaksnr: 16/625 Saksbehandler: Erik Eide Saksnummer Utvalg Møtedato 15/16 Kommunestyret 10.03.2016 10/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget 05.04.2016 SAKEN GJELDER: MATOMBRINGING RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Skaun kommune gir alle innbyggere fra fylte 67 år mulighet til å kjøpe mat via systemet med matombringing. Det etableres en abonnementsordning med månedlig bestilling og fakturering. Bestilling gjelder antall dager med kjøp og levering per uke og på hvilke ukedager det skal leveres. 2. Kjøp og matombringing faktureres med de satser Skaun kommunestyre til enhver tid har fastsatt. For 2016 beholdes dagens pris på kr 85 per porsjon for de som har enkeltvedtak på tjenesten. Pris for øvrige settes til kr 125 inkl. mva. 3. Skaun kommune opprettholder dagens praksis for matombringing for brukere under 67 år slik at tiltaket fortsatt er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og at tiltaket matombringing gis som et enkeltvedtak. 4. Brukere fra fylte 67 år med vedtak om matombringing, ytes denne tjenesten i tråd med foregående punkt (punkt 3). SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett for 2016 så ble det fremmet følgende verbalforslag: «Matombringing til seniorer: Skaun kommune skal gi alle seniorer en mulighet til å kjøpe mat via systemet med matombringing.» Skaun eldreråd (SER) og Råd for funksjonshemmede (Rff) har laget også en felles uttalelse i sitt møte 4.12.15: «RFF og ER ber rådmannen om å utrede kostnaden ved endring av retningslinjer for tilberedning og ombringing av mat. Kan en differensiering av priser for de som har legeerklæring etc kontra de som har ønske men ikke rett på, være en mulig løsning?»

Sak PS 10/16 Drøfting I verbalforslaget fra kommunestyret så introduseres begrepet senior. Selve begrepet senior har ingen presis forståelse i det norske språket, i bokmålsordboka definerer man senior som eldstemann innenfor en viss krets og store norske leksikon legger en tilsvarende forståelse til grunn. I arbeidslivet har det oppstått en forståelse at man er senior fra fylte 55 år. Rådmannen har valgt å legge til grunn en tolkning på at senior i denne konteksten er å forstå eldre enn 67 år, som er vanlig alder for å gå av med alderspensjon. SER og Rff har i sin uttalelse ikke lagt til grunn at en viss alder automatisk skal gi rett til matombringing, men ønsker at man ser på et system med differensierte priser til de som ikke har rett til matombringing etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, men som allikevel ønsker å kjøpe middag som bringes ut til den enkelte. Dagens ordning med matombringing er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, hvor kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jmf 3-1 første ledd. For at kommunen skal kunne oppfyllet formålskravet gitt i 3-1 så skal kommunen blant annet tilby følgende tjenester som er hjemlet i 3-2. 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. Praktisk bistand er en samlebetegnelse for hjelp som ytes til eldre, funksjonshemmede og familier som trenger hjelp, og denne hjelpen er avgjørende for at hjemmebasert omsorg skal være et reelt alternativ til institusjon. Lov om helse- og sosialtjenester i kommunene sier altså ikke spesifikt at kommunen skal å yte tjenesten med utbringing av ferdig tilberedt varmmat. Hjemmelsgrunnlaget for matombringing knyttes til punkt 5 og 6 b og gis gjennom et enkeltvedtak, og hvor klageinstans er Fylkesmannen. For å få vedtak på matombringing i Skaun kommune så foretas det en grundig kartlegging av funksjonsevnen til vedkommende og hvor det samtidig vurderes om det er andre konkrete tiltak som vil kunne bedre funksjonsevnen. I tråd med ideologien i hverdagsrehabilitering så vil man se etter tiltak som bedrer nedsatte funksjoner og som vedlikeholder øvrige funksjoner som er nødvendige for at brukeren skal være i stand til å bo hjemme og samtidig være mest mulig selvstendig. Valg av konkrete tiltak vil være basert på en tverrfaglig og grundig vurdering av helsepersonell og i dialog med bruker/pårørende avhengig av hvilke mål og delmål man blir enige om. Det betyr at man kan gi en forsterket innsats initialt, men at man trapper ned innsatsen når ønsket funksjonsnivå er oppnådd. I de tilfeller hvor målet ikke oppnås så vurderer Side 5 av 9

Sak PS 10/16 man nye tiltak og mål, slik at dette blir en dynamisk prosess. Tilsvarende praksis er vanlig blant sammenlignbare kommuner. Hvis man velger å endre ordningen slik at alle i en alderskategori automatisk fyller kriteriene for å få matombringing så mister hjemmetjenestene en mulighet for å få gjort en god kartlegging av vedkommende, og dermed en mulighet for å yte tiltak som vil styrke funksjonsevnen i en tidlig fase. Prinsippet om å komme tidlig inn når det oppstår funksjonssvikt er grunnleggende for helsetjenestene og kommunen har ansvar for å ha et aktivt forhold til tjenestemottakere slik at man fanger opp, utreder og gjennomfører tjenester ut fra tjenestemottakernes behov til enhver tid. Dette er i tråd med idelogien som Helse- og mestringsplanen 2014-2017 er basert på. Tilstrekkelig næringstilførsel er viktig for å opprettholde funksjon og ofte avgjørende for å bedre funksjon, og man vet at underernæring fører til tap av muskelmasse, energi og kroppsvev. Dette kan føre til mentale forandringer som bla depresjon, tretthet, forvirring og engstelse. Samtidig er det viktig at man ivaretar daglige gjøremål i størst mulig grad for å hindre en passiviserende hverdag, slik at å planlegge innkjøp, handle mat og lage mat ofte kan innebære nødvendig opprettholdelse av fysisk- og mentalfunksjon og som vil bidra til å gi den enkelte økt livskvalitet og selvstendighet. En annen faktor ved å innføre alder som en eneste kriterium er at man må øke kapasiteten på kjøkkenet. Pr i dag så produseres det ca 150 porsjoner middag og dessert hvorav 35 bringes ut i kommunen. Hvis dette skal økes utover dagens antall porsjoner så innebærer det at man må ha større kapasitet på lager både i forhold til fryse- og tørrvarer samt utstyr som ovner og varmeskap. Det vil også konsekvenser for antall ansatte. I og med at maten transporteres ut varm vil omfang utover dagens produksjon bety at man må øke kapasiteten på utkjøring, og det betyr at man må stille med mer helsefaglig personell til å kjøre ut mat og øremerke flere biler til dette formålet. Kravene til hygiene skjerpes når man skal transportere og levere mat. I tillegg vil man måtte etablere et system for å håndtere bestillinger og kreve inn betaling. Vurdering Rådmannen er av den oppfatning at dagens system med matombringing i Skaun kommune basert på vedtak etter helsefaglig vurdering, er en god ordning som skal kunne sikre nødvendig bistand for de som har behov for forsvarlig helsehjelp / bistand og med forsvarlig ressursbruk. Rådmannen legger imidlertid i sin innstilling til vedtak i denne saken til grunn kommunestyrets vedtatte verbalforslag fra møte 10.12.2015. Tabellen under viser antall personer bosatt i Skaun kommune i målgruppen, avhengig av hvor man setter grensen for hvilke personer som kommer inn under definisjonen «senior»: Antall personer over 55 år: 1 930 Antall personer over 67 år: 945 Antall personer over 80 år: 264 Antall personer over 90 år: 52 Det er ikke mulig å presentere en fullstendig oversikt over de økonomiske konsekvensene av et vedtak om mulighet for kjøp av mat innenfor systemet for matombringing for seniorer, uten at vi har en oversikt over hvor grensen for «senior» går. Samtidig er det vanskelig å forutse hvor mange i den aktuelle gruppen som faktisk vil benytte et slikt tilbud. Rådmannen har i sin Side 6 av 9

Sak PS 10/16 saksutredning foreslått at forslaget om kjøp og matombringing til «seniorer», skal gjelde personer som har fylt 67 år. Gruppen omfatter i dag 945 personer. Rådmannen er av den oppfatning at tjenesten med salg og ombringing av mat i et «åpent marked» der begrensningen kun er knyttet til alder hos kjøper, er utfordrende med tanke på konkurransen med andre aktører i markedet. Det er et spørsmål om hvorvidt kommunen med en ordning som kommunestyret har bedt om, etablerer næringsvirksomhet i konkurranse med andre aktører i markedet og om kommunen da vil ha konkurransefortrinn som er utilsiktet og følgelig kan bidra til konkurransevridning i markedet. Det forutsettes at tjenesten/ maten skal leveres til selvkost. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om prissettingen i kommunen fanger opp alle kostandene, både direkte og indirekte kostnader, på tjenesten/ leveransen slik en privat aktør vil måtte hensynta i sin prissetting. Kommunale fellestjenester knyttet til administrasjon og ledelse, avskriving av bygg og anlegg, kapitalkostnader tilordnet matombringingstjenesten, er eksempler på kostnader det er vanskelig å beregne med sikkerhet i en slik kommunal, begrenset leveranse. Av hensyn til prinsippet om likhet i konkurranseforhold, vil også kommunen stå overfor samme krav. Det er imidlertid vanskelig å forsikre seg om at alle kommunens kostnader til tjenesteleveransen, vil komme til uttrykk. Det er følgelig en ikke ubetydelig risiko for at kommunens kalkulasjon vil kunne føre til en pris som ligger under reell markedspris og dermed kan bidra til utilsiktet konkurransevridning. I dag betaler de som får tilbringt mat kr 85 per porsjon. Reell selvkost antas å ligge rundt kr 100 per porsjon. Salg av mat til andre enn de som har fått tildelt dette etter enkeltvedtak, hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, vil bli definert som et avgiftspliktig salg. Da vil også merverdiavgift komme som et tillegg på prisen. Dette vil igjen få noen konsekvenser for hvordan tjenesten organiseres og regnskapsføres. Rådmannen foreslår at prisen per porsjon differensieres mellom de som får tjenesten etter enkeltvedtak, og de som får mat etter bestilling. Prisen per porsjon for førstnevnte gruppe opprettholdes på dagens pris, kr 85, mens prisen for de øvrige settes til kr 125 per porsjon inkl. mva. Rådmannen vil foreslå at det etableres en abonnementsordning for de over 67 år som ikke har vedtak om matombringing. For å sikre en viss grad av forutsigbarhet og ressursstyring, foreslås det at det tilbys månedsavtaler med på forhånd avtalte antall leveringer per uke og på hvilke ukedager levering skal skje. ØKONOMISK VURDERING: Økonomiske konsekvenser og ressursbehov vil avhenge av hvor grensen for «seniorer» settes, endelig priskalkulasjon og faktisk bruk av ordningen, inkludert eventuelle effekter knyttet til mulig behov for kapasitetsutvidelse i tilvirkning av mat og distribusjon. Med dagens bemanning, utstyr og lokaler har kjøkkenet ved Rossvollheimen begrenset kapasitet til å øke volumet på produksjon av mat. Hvis mer enn rundt 10 personer velger å benytte seg av tilbudet om matombringing, kan dette få konsekvenser for dagens organisering av tjenesten. Rådmannen vil følge opp dette, og komme tilbake til kommunestyret med økonomiske konsekvenser hvis dette skulle bli aktuelt. Side 7 av 9

Sak PS 10/16 Oppsummering Ved at matombringing ytes som tiltak vil man bidra til at man kan avdekke funksjonstap i en tidlig fase, og sette inn tiltak innen hverdagsrehabilitering slik at den enkelte kan gjenvinne funksjon, opprettholde et mere aktivt liv og oppleve mestring. Det foreligger entydige helsefaglige anbefalinger som tilsier at man bør opprettholde dagens ordning med matombringing hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og et enkeltvedtak bidrar til å ivareta den enkeltes rettsikkerhet. Kommunalt salg og levering av mat i et åpent marked er å anse som næringsvirksomhet i konkurranse med andre aktører. Dersom tjenesten ikke ytes på likeverdige vilkår, kan den virke eller påstås å virke konkurransevridende. Rådmannen legger likevel til grunn kommunestyrets vedtak (verbalforslag) fra sitt møte 10.12.2015 om mulighet for kjøp av mat innenfor matombringingsordningen for seniorer i Skaun kommune. Rådmannen finner likevel grunn til å fremme forslag om nærmere forvaltningsmessige regler for ordningen og på en slik måte at brukere med behov og vedtak fortsatt får nødvendig bistand i hjemmet under denne ordningen. Side 8 av 9

Sak 11/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 11/16 Arkivkode: 614 A20 Arkivsaksnr: 15/2359 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 34/15 Helse, oppvekst og kulturutvalget 29.09.2015 36/15 Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.11.2015 11/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget 05.04.2016 2/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget 12.01.2016 6/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget 16.02.2016 SAKEN GJELDER: KAPASITETSUTBYGGING BUVIK SKOLE - PROSJEKT- OG BYGGELEDERRAPPORTER PROSJEKTRAPPORT FOR FEBRUAR 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Prosjektrrapport byggefasen februar 2016 for prosjektet Kapasitetutbygging Buvik skole tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Prosjektrapport byggefasen februar 2016, Kapasitetsutbygging Buvik skole. Vedlagt. SAKSFRAMLEGG: Vedlagt følger Prosjektrapport byggefasen februar 2016, Kapasitetsutbygging Buvik skole. I møtet gis en kort muntlig informasjon basert på vedlagte rapport. ØKONOMISK VURDERING: Ingen direkte økonomiske konsekvenser.

Arkivsaksnr.:16/847 SAKEN GJELDER: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET 05.04.2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldinger tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Rapport refererte journalposter. SAKSFRAMLEGG: ØKONOMISK VURDERING:

REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: 05.04.2016 Utvalg: HOKU Helse, oppvekst og kulturutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Navn Innhold 15/1406-7 03.12.2015 HE&OP/KULF/SHA 233 C00 &75 Sør-Trøndelag fylkeskommune SVAR PÅ SØKNAD - DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN 2015 15/3238-8 11.02.2016 STAB/SE/GLA 033 &17 Astrid Eggen REFERAT FRA SKOLEMILJØUTVALGET 08.02.16 15/3238-9 11.02.2016 STAB/SE/GLA 033 &17 Astrid Eggen REFERAT FRA SAMARBEIDSUTVALGET 08.02.16 13/2924-9 17.02.2016 RÅD/RÅD/SLA 254 Møtedeltakerne REFERAT FRA MØTE 18.01.16 MED SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESVEIENE 773 OG 776 I BØRSA, PARKERING FOR KOLLEKTIVTRANSPORT I BUVIKA OG BYMILJØAVTALEN 16/415-2 18.02.2016 STAB/ØP/AKB 231 A10 XXXXXXXXXXXXXX MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE

Arkivsaksnr.16/752 SAKEN GJELDER: FRIVILLIGPRIS RÅDMANNENS INNSTILLING: Retningslinjer for kulturpris, frivilligpris og kulturstipend blir vedtatt som framlagt. SAKSDOKUMENT: 1. Forslag til retningsliner for kulturpris, kulturstipend og frivilligpris for Skaun kommune 2. Gjeldande retningsliner for kulturpris og kulturstipend for Skaun kommune 3. Sektorplan kultur Skaun kommune 2014 2017 (sjå www.skaun.kommune.no ) 4. Skaun kommunes kulturpris 2014 HOKU sak 61/14 (ikkje utsendt) SAKSFRAMLEGG: Frivilligpris Skaun kommune har gjennom fleire år hatt ønske om å auke talet på prisar frå kommunen til innbyggarar/organisasjonar. I Skaun kommunes Sektorplan kultur for 2014 2017 er etablering av ein eigen frivilligpris eit mål. I sektorplanen er dette omtala under punkt 5.2 Frivillig sektor. Eit mål under 5.2 er «økt synliggjøring av den frivillige innsatsen som utføres i Skaun kommune», og tiltaket som følgjer dette målet er etablering av ein frivilligpris. Kulturpris og kulturstipend Når rådmannen no fremjar oppdaterte retningsliner for kulturpris og kulturstipend og nye retningsliner for ein frivilligpris, er det tatt utgangspunkt i gjeldande retningsliner. Rådmann ser ikkje tungtvegande grunnar til at retningslinene treng vesentlige endringar. Det er lagt vekt på at vidtfemnande retningsliner opnar for fleire forslag til prismottakarar og fleire søknader om stipend. Rådmannen har lagt inn ei mindre endring i retningslinene, som tydedeleggjer kven som kan motta stipendet. Følgjande formulering er foreslått: «Stipendet skal inspirere til og leggje til rette for utdanning og utvikling for kulturutøvarar i alle aldrar i Skaun kommune» (tillegg utheva). Ei slik endring vil gjere det synleg at også vaksne og profesjonelle kulturutøvarar kan søke om kulturstipendet. Vurdering Administrasjonen foreslår å halde fram med eit kulturstipend på kr 10 000,-. Dersom kulturstipendet også skal kunne bli ei viktig ordning for etablerte/profesjonelle kulturutøvarar, bør ein vurdere å auke beløpet. Andre prisar i Skaun Skaun kommune hadde fram til 1999 ein eigen miljøpris. Denne vart avvikla i samband med økonomiske innstrammingar. ØKONOMISK VURDERING: Etablering av ein eigen frivilligpris for Skaun kommune finn dekning innanfor ramma til Kultur,

fritid og frivilligheit.

Dato: 14.03.2016 Vår ref: 16/752-2/SHA Deres ref: Utkast til HOKU sin behandling 05.04.2016 RETNINGSLINER FOR KULTURPRIS, KULTURSTIPEND OG FRIVILLIGPRIS I SKAUN KOMMUNE Formål: 1. Skaun kommunes kulturpris har to formål: a. Vere til inspirasjon for aktive kulturarbeidarar. b. Tene som takk til personar som har gjort ein stor innsats for kulturlivet i Skaun kommune. 2. Skaun kommunes kulturstipend skal inspirere til og leggje til rette for utdanning og vidareutvikling for kulturutøvarar i Skaun kommune. 3. Skaun kommunes frivilligpris har to formål: a. Vere til inspirasjon for alle som er engasjert i frivillig arbeid. b. Tene som takk til personar som har gjort ein stor innsats for det frivillige arbeidet i Skaun kommune. Mottakarar: 1. Kulturpris og kulturstipend skal i hovudsak gå til enkeltpersonar busette i Skaun kommune, men kan òg gå til personar som er knytte til kommunen på annan måte. Kulturprisen kan eventuelt gå til grupper av personar, institusjonar, lag eller organisasjonar. 2. Frivilligprisen skal i hovudsak gå til enkeltpersonar busette i Skaun kommune, men kan i spesielle høve gå til personar som er knytte til kommunen på annan måte. Eventuelt kan også grupper av personar, institusjonar, lag og organisasjonar få prisen. Avgrensingar og presiseringar: 1. Omgrepet kulturarbeid omfattar aktivitetar som inngår i eit vidt syn på kultur. 2. Omgrepa utdanning og vidareutvikling kan t.d. omfatte kursdeltaking eller studieturar som ikkje får støtte/lån gjennom andre ordningar, som t.d. Statens lånekasse for utdanning. 3. Omgrepet frivillig arbeid viser til ikkje-obligatorisk arbeid, enten utført gjennom organisasjonar eller direkte overfor personar utanfor eigen husstand. Det blir lagt vekt på at tenesta eller aktiviteten er ulønna. I tillegg må tenesta eller aktiviteten vere til fordel for samfunnet, miljøet og/eller spesielle grupper. Forslagsrett/søknad: 1. Forslag om kandidatar til kulturprisen og frivilligprisen kan fremjast av enkeltpersonar, institusjonar, lag og organisasjonar. 2. For kulturstipend er det kandidaten sjølv som sender inn søknad. Telefon: 72 86 72 00 Telefaks: 72 86 72 01 Org.nr.:939 865 942 MVA Skaun kommune Kultur, fritid og frivillighet Postboks 74 7358 Børsa Internett/E-post: www.skaun.kommune.no postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: 8601 38 05689 6345 06 16577 skatt

Tildeling: 1. HOKU vurderer kvart år kor vidt kulturpris, kulturstipend og frivilligpris skal delas ut, og bestemmer kven som skal få desse utmerkingane. 2. Frist for å sende inn forslag/søknad er 1. oktober for inneverande år. 3. Kulturstipendet er på kr. 10.000,- medan mottakarane av frivilligpris og kulturpris får heider i form av kunstverk og diplom. Ordføraren deler ut både prisar og stipend. 4. Mottakarar av kulturstipend skal gje skriftleg rapport om bruken av midlane innan rimeleg tid etter utdeling.

Arkivsaksnr.:16/625 SAKEN GJELDER: MATOMBRINGING RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Skaun kommune gir alle innbyggere fra fylte 67 år mulighet til å kjøpe mat via systemet med matombringing. Det etableres en abonnementsordning med månedlig bestilling og fakturering. Bestilling gjelder antall dager med kjøp og levering per uke og på hvilke ukedager det skal leveres. 2. Kjøp og matombringing faktureres med de satser Skaun kommunestyre til enhver tid har fastsatt. For 2016 beholdes dagens pris på kr 85 per porsjon for de som har enkeltvedtak på tjenesten. Pris for øvrige settes til kr 125 inkl. mva. 3. Skaun kommune opprettholder dagens praksis for matombringing for brukere under 67 år slik at tiltaket fortsatt er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og at tiltaket matombringing gis som et enkeltvedtak. 4. Brukere fra fylte 67 år med vedtak om matombringing, ytes denne tjenesten i tråd med foregående punkt (punkt 3). SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett for 2016 så ble det fremmet følgende verbalforslag: «Matombringing til seniorer: Skaun kommune skal gi alle seniorer en mulighet til å kjøpe mat via systemet med matombringing.» Skaun eldreråd (SER) og Råd for funksjonshemmede (Rff) har laget også en felles uttalelse i sitt møte 4.12.15: «RFF og ER ber rådmannen om å utrede kostnaden ved endring av retningslinjer for tilberedning og ombringing av mat. Kan en differensiering av priser for de som har legeerklæring etc kontra de som har ønske men ikke rett på, være en mulig løsning?» Drøfting I verbalforslaget fra kommunestyret så introduseres begrepet senior. Selve begrepet senior har ingen presis forståelse i det norske språket, i bokmålsordboka definerer man senior som eldstemann innenfor en viss krets og store norske leksikon legger en tilsvarende forståelse til grunn. I arbeidslivet har det oppstått en forståelse at man er senior fra fylte 55 år. Rådmannen har valgt å legge til grunn en tolkning på at senior i denne konteksten er å forstå eldre enn 67 år, som er vanlig alder for å gå av med alderspensjon. SER og Rff har i sin uttalelse ikke lagt til grunn at en viss alder automatisk skal gi rett til matombringing, men ønsker at man ser på et system med differensierte priser til de som ikke har rett til matombringing etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, men som allikevel ønsker å kjøpe middag som bringes ut til den enkelte.

Dagens ordning med matombringing er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, hvor kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jmf 3-1 første ledd. For at kommunen skal kunne oppfyllet formålskravet gitt i 3-1 så skal kommunen blant annet tilby følgende tjenester som er hjemlet i 3-2. 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. Praktisk bistand er en samlebetegnelse for hjelp som ytes til eldre, funksjonshemmede og familier som trenger hjelp, og denne hjelpen er avgjørende for at hjemmebasert omsorg skal være et reelt alternativ til institusjon. Lov om helse- og sosialtjenester i kommunene sier altså ikke spesifikt at kommunen skal å yte tjenesten med utbringing av ferdig tilberedt varmmat. Hjemmelsgrunnlaget for matombringing knyttes til punkt 5 og 6 b og gis gjennom et enkeltvedtak, og hvor klageinstans er Fylkesmannen. For å få vedtak på matombringing i Skaun kommune så foretas det en grundig kartlegging av funksjonsevnen til vedkommende og hvor det samtidig vurderes om det er andre konkrete tiltak som vil kunne bedre funksjonsevnen. I tråd med ideologien i hverdagsrehabilitering så vil man se etter tiltak som bedrer nedsatte funksjoner og som vedlikeholder øvrige funksjoner som er nødvendige for at brukeren skal være i stand til å bo hjemme og samtidig være mest mulig selvstendig. Valg av konkrete tiltak vil være basert på en tverrfaglig og grundig vurdering av helsepersonell og i dialog med bruker/pårørende avhengig av hvilke mål og delmål man blir enige om. Det betyr at man kan gi en forsterket innsats initialt, men at man trapper ned innsatsen når ønsket funksjonsnivå er oppnådd. I de tilfeller hvor målet ikke oppnås så vurderer man nye tiltak og mål, slik at dette blir en dynamisk prosess. Tilsvarende praksis er vanlig blant sammenlignbare kommuner. Hvis man velger å endre ordningen slik at alle i en alderskategori automatisk fyller kriteriene for å få matombringing så mister hjemmetjenestene en mulighet for å få gjort en god kartlegging av vedkommende, og dermed en mulighet for å yte tiltak som vil styrke funksjonsevnen i en tidlig fase. Prinsippet om å komme tidlig inn når det oppstår funksjonssvikt er grunnleggende for helsetjenestene og kommunen har ansvar for å ha et aktivt forhold til tjenestemottakere slik at man fanger opp, utreder og gjennomfører tjenester ut fra tjenestemottakernes behov til enhver tid. Dette er i tråd med idelogien som Helse- og mestringsplanen 2014-2017 er basert på. Tilstrekkelig næringstilførsel er viktig for å opprettholde funksjon og ofte avgjørende for å bedre funksjon, og man vet at underernæring fører til tap av muskelmasse, energi og kroppsvev. Dette

kan føre til mentale forandringer som bla depresjon, tretthet, forvirring og engstelse. Samtidig er det viktig at man ivaretar daglige gjøremål i størst mulig grad for å hindre en passiviserende hverdag, slik at å planlegge innkjøp, handle mat og lage mat ofte kan innebære nødvendig opprettholdelse av fysisk- og mentalfunksjon og som vil bidra til å gi den enkelte økt livskvalitet og selvstendighet. En annen faktor ved å innføre alder som en eneste kriterium er at man må øke kapasiteten på kjøkkenet. Pr i dag så produseres det ca 150 porsjoner middag og dessert hvorav 35 bringes ut i kommunen. Hvis dette skal økes utover dagens antall porsjoner så innebærer det at man må ha større kapasitet på lager både i forhold til fryse- og tørrvarer samt utstyr som ovner og varmeskap. Det vil også konsekvenser for antall ansatte. I og med at maten transporteres ut varm vil omfang utover dagens produksjon bety at man må øke kapasiteten på utkjøring, og det betyr at man må stille med mer helsefaglig personell til å kjøre ut mat og øremerke flere biler til dette formålet. Kravene til hygiene skjerpes når man skal transportere og levere mat. I tillegg vil man måtte etablere et system for å håndtere bestillinger og kreve inn betaling. Vurdering Rådmannen er av den oppfatning at dagens system med matombringing i Skaun kommune basert på vedtak etter helsefaglig vurdering, er en god ordning som skal kunne sikre nødvendig bistand for de som har behov for forsvarlig helsehjelp / bistand og med forsvarlig ressursbruk. Rådmannen legger imidlertid i sin innstilling til vedtak i denne saken til grunn kommunestyrets vedtatte verbalforslag fra møte 10.12.2015. Tabellen under viser antall personer bosatt i Skaun kommune i målgruppen, avhengig av hvor man setter grensen for hvilke personer som kommer inn under definisjonen «senior»: Antall personer over 55 år: 1 930 Antall personer over 67 år: 945 Antall personer over 80 år: 264 Antall personer over 90 år: 52 Det er ikke mulig å presentere en fullstendig oversikt over de økonomiske konsekvensene av et vedtak om mulighet for kjøp av mat innenfor systemet for matombringing for seniorer, uten at vi har en oversikt over hvor grensen for «senior» går. Samtidig er det vanskelig å forutse hvor mange i den aktuelle gruppen som faktisk vil benytte et slikt tilbud. Rådmannen har i sin saksutredning foreslått at forslaget om kjøp og matombringing til «seniorer», skal gjelde personer som har fylt 67 år. Gruppen omfatter i dag 945 personer. Rådmannen er av den oppfatning at tjenesten med salg og ombringing av mat i et «åpent marked» der begrensningen kun er knyttet til alder hos kjøper, er utfordrende med tanke på konkurransen med andre aktører i markedet. Det er et spørsmål om hvorvidt kommunen med en ordning som kommunestyret har bedt om, etablerer næringsvirksomhet i konkurranse med andre aktører i markedet og om kommunen da vil ha konkurransefortrinn som er utilsiktet og følgelig kan bidra til konkurransevridning i markedet. Det forutsettes at tjenesten/ maten skal leveres til selvkost. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om prissettingen i kommunen fanger opp alle kostandene, både direkte og indirekte kostnader, på tjenesten/ leveransen slik en privat aktør vil måtte hensynta i sin prissetting. Kommunale fellestjenester knyttet til administrasjon og ledelse, avskriving av bygg og anlegg, kapitalkostnader tilordnet matombringingstjenesten, er eksempler på kostnader det er vanskelig å beregne med sikkerhet i en slik kommunal, begrenset leveranse. Av hensyn til

prinsippet om likhet i konkurranseforhold, vil også kommunen stå overfor samme krav. Det er imidlertid vanskelig å forsikre seg om at alle kommunens kostnader til tjenesteleveransen, vil komme til uttrykk. Det er følgelig en ikke ubetydelig risiko for at kommunens kalkulasjon vil kunne føre til en pris som ligger under reell markedspris og dermed kan bidra til utilsiktet konkurransevridning. I dag betaler de som får tilbringt mat kr 85 per porsjon. Reell selvkost antas å ligge rundt kr 100 per porsjon. Salg av mat til andre enn de som har fått tildelt dette etter enkeltvedtak, hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, vil bli definert som et avgiftspliktig salg. Da vil også merverdiavgift komme som et tillegg på prisen. Dette vil igjen få noen konsekvenser for hvordan tjenesten organiseres og regnskapsføres. Rådmannen foreslår at prisen per porsjon differensieres mellom de som får tjenesten etter enkeltvedtak, og de som får mat etter bestilling. Prisen per porsjon for førstnevnte gruppe opprettholdes på dagens pris, kr 85, mens prisen for de øvrige settes til kr 125 per porsjon inkl. mva. Rådmannen vil foreslå at det etableres en abonnementsordning for de over 67 år som ikke har vedtak om matombringing. For å sikre en viss grad av forutsigbarhet og ressursstyring, foreslås det at det tilbys månedsavtaler med på forhånd avtalte antall leveringer per uke og på hvilke ukedager levering skal skje. ØKONOMISK VURDERING: Økonomiske konsekvenser og ressursbehov vil avhenge av hvor grensen for «seniorer» settes, endelig priskalkulasjon og faktisk bruk av ordningen, inkludert eventuelle effekter knyttet til mulig behov for kapasitetsutvidelse i tilvirkning av mat og distribusjon. Med dagens bemanning, utstyr og lokaler har kjøkkenet ved Rossvollheimen begrenset kapasitet til å øke volumet på produksjon av mat. Hvis mer enn rundt 10 personer velger å benytte seg av tilbudet om matombringing, kan dette få konsekvenser for dagens organisering av tjenesten. Rådmannen vil følge opp dette, og komme tilbake til kommunestyret med økonomiske konsekvenser hvis dette skulle bli aktuelt. Oppsummering Ved at matombringing ytes som tiltak vil man bidra til at man kan avdekke funksjonstap i en tidlig fase, og sette inn tiltak innen hverdagsrehabilitering slik at den enkelte kan gjenvinne funksjon, opprettholde et mere aktivt liv og oppleve mestring. Det foreligger entydige helsefaglige anbefalinger som tilsier at man bør opprettholde dagens ordning med matombringing hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og et enkeltvedtak bidrar til å ivareta den enkeltes rettsikkerhet. Kommunalt salg og levering av mat i et åpent marked er å anse som næringsvirksomhet i konkurranse med andre aktører. Dersom tjenesten ikke ytes på likeverdige vilkår, kan den virke eller påstås å virke konkurransevridende. Rådmannen legger likevel til grunn kommunestyrets vedtak (verbalforslag) fra sitt møte 10.12.2015 om mulighet for kjøp av mat innenfor matombringingsordningen for seniorer i Skaun kommune. Rådmannen finner likevel grunn til å fremme forslag om nærmere forvaltningsmessige regler for

ordningen og på en slik måte at brukere med behov og vedtak fortsatt får nødvendig bistand i hjemmet under denne ordningen.

Arkivsaksnr.:15/2359 SAKEN GJELDER: KAPASITETSUTBYGGING BUVIK SKOLE - PROSJEKT- OG BYGGELEDERRAPPORTER PROSJEKTRAPPORT FOR FEBRUAR 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Prosjektrapport byggefasen februar 2016 for prosjektet Kapasitetsutbygging Buvik skole tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Prosjektrapport byggefasen februar 2016, Kapasitetsutbygging Buvik skole. Vedlagt SAKSFRAMLEGG: Vedlagt følger Prosjektrapport byggefasen februar 2016, Kapasitetsutbygging Buvik skole. I møtet gis en kort muntlig informasjon basert på vedlagte rapport. ØKONOMISK VURDERING: Ingen direkte økonomiske konsekvenser.

Prosjektrapport Byggefasen Februar 2016 Kapasitetsutbygging Buvik skole HR Prosjekt AS Dokument eier: Kristian Müller Revidert: 27.06.2014 Revidert av: Kristian Müller

Prosjektrapport 1 Status utførte arbeider 1.0 Prosjektering og byggesak Det pågår prosjektering av løst inventar i samarbeid med interiørarkitekt, byggherre og bruker. Fargekonsept er stort sett valgt, og arbeidet med foliering er kommet i gang. Byggesøknad for parkeringsområdet er sendt i høst. IG (igangsettelsestillatelse) er gitt, men det mangler en godkjennelse fra SVV angående gangfeltet mot Fv. 800. Siste IG som gjelder utomhusområdet generelt er gitt, bortsett fra område nede ved elva som ikke ble godkjent i første omgang. Området oppfyller ikke krav til universell utforming på grunn av naturgitte forhold, og saksbehandler ønsket en egen IG-søknad med dispensasjon for området. Søknaden er sendt inn. Søknad til arbeidstilsynet er sendt, og det er gitt samtykke til planene. Ny søknad til arbeidstilsynet angående ombyggingen av eksisterende bygg er påbegynt. 1.1 Status produksjon I februar har gravearbeidet omfattet ferdigstillelse av vannledning og oppstart parkeringsplass ved Fv. 800. Tømmerarbeidet har kommet langt i perioden. Arbeid med innervegger, amfi i vestibyle og utvendig lekting og kledning har pågått. I tillegg er fasadeplater og vinduskasser montert. Annet arbeid som er utført i perioden er: Isolering: Sprøyteisolering av Isomax mellombygg. Avretting: Gulvavretting plan 1 og 2 mellombygg. Elektrisk: Kabelføringer skjultanlegg og hovedføringer. Rør: Kjøkken og garderobe. Oppretting røroppstikk. Ventilasjon: Kanaler plan 1 og 2 sjakter undervisningsbygg og teknisk rom. Taktekking: Mellombygg Maling: Sparkling og maling vegger teknisk rom. Hele bygget er nå tett, noe som ble markert med Mønsås fredag 19.februar. Arbeidet er generelt i godt driv og prosjektet ligger på plan. 1.2 Innkjøp Det gjenstår nå ingen flere innkjøp fra Consto sin side. Innkjøpsprosessen har blitt fulgt opp av prosjekt- og byggeleder

Av byggherreinnkjøp er prosessen for løst inventar og AV-utstyr startet. Det blir ikke ny innkjøpsrunde på løst inventar, men samarbeidet med EFG+Hov Dokka får fortsette. 2 Økonomi 2.0 Budsjett Budsjett er satt opp med ramme på 136 mill. inkl. mva. Dette inkluderer nybygg, rehabilitering av eksisterende skole og utomhusområde med utvidet omfang. Reserven er på 6 850 000 eks. mva. Det er et internt mål for prosjektet å levere tilbake 3 MNOK til Skaun kommune. Det har til nå kommet inn 32 endringer, der 22 er godkjente, 6 er under behandling og 4 utgår. De avklarte endringene utgjør 482 148,- + mva. At beløpet ikke er større skyldes betydelige besparelser gjennomført i samarbeid med brukere på utomhus, det elektrisk og på selve bygget. I denne periode har det dukket opp endringer som vil påvirke prosjektkostnadene i stor grad. Ved rehabiliteringen av eksisterende skole ble det avdekket behov for ekstra tiltak brann som innebærer mer dørautomatikk i sokkelen og forbedring rømningsvei fra mediatek. Vi har også fått et prisestimat på varslingssystem ved krisesituasjoner. Reserven vil bli betydelig redusert, men ikke med mer enn at budsjettrammen fortsatt holdes og at det kan tilbakebetales 3 MNOK til Skaun kommune. 3 Fremdrift 3.0 Oppstart på byggeplass Forberedende arbeider startet opp på byggeplassen i uke 26, 2015. Byggestart etter mottatt rammetillatelse og igangsettelsestillatelse ble i uke 35 2015. Oppstart rehabilitering eksisterende skole er satt til 2. mai 2016. 3.1 Fremdrift Prosjektet følger planlagt fremdrift, og ingen milepæler er flyttet. Følgende milepæler gjelder: FVD-dokument utkast: 30.07.16 Overtakelse nybygg: 29.09.16. Overtakelse eksisterende skole: 29.09.16 Innflytting: 01.11.16 3.2 Fremdriftsplan byggherreleveranser Det er foreløpig ingen byggherreleveranser som påvirker fremdriften

4 HMS, kvalitet, miljø og risikostyring 4.1 HMS Ingen ulykker eller skader er rapportert for prosjektet. Bommen ved Skaunhallen fungerer fortsatt fint. Alle leveranser må enten kontakte byggeplass ved ankomst eller ringe inn til bommen selv dersom de kjører ofte. Bommen er nå også stengt etter kl. 17.00. Fokus på ryddig byggeplass og sikker bruk av stige/stillas har vært aktuelt i februar og vil være aktuelt også i mars. Byggeplassen holder meget god standard på ryddighet og orden i bygget. Den overordnede status er at HMS-arbeidet er godt ivaretatt. 4.2 Kvalitetsstyring Det er generelt god kontroll og høy fokus på KS i prosjektet. Tidligere avvik er lukket, og ingen nye er registrert i februar. 4.3 Miljø Riktig avfallshåndtering tas på alvor, og byggeplassen sorterer i flere fraksjoner. Ved valg av materialer og produkter i bygget skal det settes fokus på substitusjon av helseog miljøfarlige produkter jfr. «Substitusjonsplikten». HR Prosjekt AS, Trondheim 11.03.2016 Stine Halleraker Prosjektleder