Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1 1.2 1.3 1.4 1.4.1 1.4.2 Bakgrunn... 4 Områdebeskrivelse... 4 Historikk... 10 Datagrunnlag / tidligere undersøkelser... 12 Miljøgeologisk undersøkelse utført av Miljøgeologi AS... 13 Risiko- og tiltaksvurderinger utført av Rambøll... 17 2. Tiltaksvurdering... 18 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 Datagrunnlaget... 18 Tiltaksbehov... 18 Spredning dagens situasjon... 18 Detaljkartlegging... 18 Konstruksjoner... 19 Oppsummering - tiltak... 19 3. Spredning under gjennomføring... 20 3.1 3.2 3.3 3.4 Vurdering... 20 Tiltak ved arbeider nær sjøen... 20 Tiltak ved øvrige gravearbeider... 20 Tiltak ved transport og lagring... 20 4. 5. Spredning fra ferdig ryddet område... 21 Tiltaksplan... 22 5.1 5.1.1 5.1.2 5.2 5.3 5.3.1 5.3.2 5.4 5.4.1 5.4.2 5.5 5.6 5.7 5.8 5.9 Styrende dokumenter... 22 Lover og forskrifter... 22 Grenseverdier... 22 Målsetning... 23 Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet... 24 Sikring av arbeidsområdet... 24 Eksponeringsrisiko... 24 Detaljkartlegging av forurensning... 24 Forurenset grunn... 24 Vannprøver... 25 Vegetasjonsrydding... 25 Mellomlager for forurensede masser... 25 Rydding av avfall på området... 26 Rensk av slippene... 26 Riving av konstruksjoner... 28 414992/sms 29. september 2011 Side 2 av 33
5.10 5.11 5.11.1 5.11.2 5.11.3 5.11.4 5.12 5.12.1 5.13 5.14 5.14.1 5.14.2 5.14.3 5.15 5.16 5.17 Arbeid i sjøfronten... 28 Opprydding i forurenset grunn... 29 Oppgraving av masser... 29 Håndtering av forurensede masser... 29 Disponeringsløsninger... 30 Oppfølging og styring av gravearbeider... 30 Vannhåndtering... 30 Håndtering av eventuelle ukjente væsker... 30 Tilførsel av rene masser... 31 Generelle tiltak for å minimalisere utslipp i anleggsperioden... 31 Utvasking ved kraftig nedbør... 31 Støvutvikling... 31 Transport av masser... 31 Plan for overvåkning etter tiltak... 31 Rapportering... 31 Sluttkommentar... 32 6. 7. Forutsatt tidsplan... 32 Referanser... 33 Tegninger 414992-1: Situasjonsplan Vedlegg Vedlegg 1: Sammenstilling av analyseresultater fra tidligere undersøkelser 414992/sms 29. september 2011 Side 3 av 33
5. Tiltaksplan På bakgrunn av tidligere utførte undersøkelser og informasjon om området, er det utarbeidet en tiltaksplan som angir hvilke tiltak som forutsettes utført, samt retningslinjer for håndtering og disponering av masser. Tiltakene er satt opp i den rekkefølgen de forutsettes utført, og endringer i rekkefølgen kan ikke gjøres uten at dette er avklart med forurensningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at alle høyder i tiltaksplanen er angitt med utgangspunkt i referansesystem NN 1954. 5.1 Styrende dokumenter 5.1.1 Lover og forskrifter De overordnede premissene for rydding er gitt gjennom Forurensningsloven, og da spesifikt gjennom 7 (plikt til å unngå forurensning). I 7 står følgende: Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Videre står det: Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Forurensningsforskriftens kapittel 2 ( Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider ) stiller krav om gjennomføring av undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplan for håndtering av forurensede masser dersom det planlegges inngrep i forurensede arealer. Slike tiltaksplaner behandles av de respektive kommuner, i dette tilfellet Hemne kommune. Behov for tiltak på Bugen verft utløses ikke av at det foreligger planer om bygge- eller gravearbeider, men fordi lokaliteten er vurdert å utgjøre en risiko. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har derfor gitt Hemne kommune (som grunneier) pålegg om utarbeidelse av en tiltaksplan. 5.1.2 Grenseverdier Klif har i veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) definert tilstandsklasser for forurenset grunn. Tilstandsklassene (klasse 1 til klasse 5) gir et uttrykk for helsefaren ved jordas innhold av miljøgifter. Klassene blir dermed brukt til å sette grenser for hvilke nivå som aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Tilstandklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesker. Tilstandsklasse 1 representerer arealer som ikke utgjør risiko for helse eller miljø ( ren jord ). Jorden i arealer som overskrider øvre grense for klasse 5 anses som farlig avfall. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gjengitt i tabell 1. Det aktuelle området er regulert til blandet sentrumsformål og kan brukes til bolig og næring. Siden kravene til arealbruk bolig er strengere enn kravene til næringsområder, vil arealbruk bolig legges til grunn for opprydding. 414992/sms 29. september 2011 Side 22 av 33
Tabell 1 Tilstandsklasser for forurenset grunn, hentet fra Klif-rapport TA-2553/2009. Alle verdier er angitt som mg/kg TS. Tilstandsklasse 1 Meget god Tilstandsklasse 2 God Tilstandsklasse 3 Moderat Tilstandsklasse 4 Dårlig Tilstandsklasse 5 Svært dårlig 2 Arsen (As) < 8 8 20 20 50 50 600 600-1000 Bly (Pb) < 60 60 100 100 300 300 700 700-2500 Kadmium (Cd) < 1,5 1,5 10 10 15 15 30 30-1000 Krom (Cr) total < 50 50-200 1 200-500 1 500-2800 1 2800 25000 1 Krom (Cr) - VI < 2 2 5 5-20 20-80 80-1000 Kobber (Cu) < 100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000 Kvikksølv (Hg) < 1 1 2 2-4 4-10 10-1000 Nikkel (Ni) < 60 60 135 135 200 200 1200 1200-2500 Sink (Zn) < 200 200-500 500-1000 1000 5000 5000-25000 PAH (sum 16) < 2 2 8 8 50 50-150 150-2500 Benzo(a)pyren < 0,1 0,1 0,5 0,5 5 5 15 15-100 PCB (sum 7) < 0,01 0,01 0,5 0,5 1 1-5 5-50 Olje, C 12 -C 35 < 100 100 300 300-600 600-2000 2000-20000 1) Dersom analyseverdien for krom-total overskrider 100 mg/kg må det analyseres for kromvi, og grenseverdiene for kromvi trer i kraft. 2) De øvre grenseverdiene for tilstandsklasse 5, svært dårlig, representerer nedre grense for når massen regnes som farlig avfall. Overskrides denne grensen må massen leveres til godkjent mottak for farlig avfall. I veilederen fra Klif tillates det masser i tilstandsklasse 2 og lavere i øverste meter på boligområder, mens masser i tilstandsklasse 3 er tillatt i underliggende lag (>1m). For stoffene alifater C8-C10 og C10-12, benzen og trikloreten, kan tilstandsklasse 4 tillates hvis det ved risikovurdering mhp. spredning og avgassing kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Til sammenligning tillates det masser i tilstandsklasse 3 i øverste meter for områder i kategorien sentrumsområder, kontor og forretning, samt tilstandsklasse 4 og 5 i dypereliggende lag (>1 m) hvis risikoen for spredning (kl. 4 og 5) og helse (kl. 5) er akseptabel. For TBT finnes foreløpig ingen grenseverdier for jord, men Klif arbeider med dette (jfr. Forslag til normverdier og helsebaserte tilstandsklasser for organiske tinnforbindelser i forurenset grunn, rapport 10-032, utarbeidet av Aquateam). Grenseverdier for TBT i jord er ikke tatt hensyn til i foreliggende tiltaksplan, men eventuelle grenseverdier som foreligger når graveplaner/tilbudsgrunnlag for tiltakene utarbeides, må inkluderes som grunnlag for karakterisering av forurensningsnivå for massene. 5.2 Målsetning Følgende miljømål ble på midten av 90-tallet vedtatt av Hemne kommune som et overordnede miljømål for arealbruk bolig: Skader fra alle typer forurensning og forsøpling på mennesker og naturmiljø skal reduseres til et minimum. Området er i dag en kilde til forurensning av sjøen utenfor, samtidig som sterkt forurensede masser, f.eks. blåsesand, som ligger åpent på området kan utgjøre en risiko for mennesker. Siden området er regulert til blant annet boligformål, er hovedmålsetningen å rydde opp slik at området tilfredsstiller kravene til innhold av miljøgifter for arealbruk bolig. I tillegg er en 414992/sms 29. september 2011 Side 23 av 33
viktig målsetning å minimalisere spredningen av miljøgifter til sjøen, noe som er en forutsetning for en eventuell framtidig opprydning på sjøbunnen utenfor. 5.3 Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 5.3.1 Sikring av arbeidsområdet Før fysiske arbeider startes opp, må arbeidsområdet i sin helhet gjøres utilgjengelig for allmenn ferdsel. Dette oppnås gjennom oppsetting av anleggsgjerder omkring hele eiendommen, unntatt langs sjøen. Inngjerdingen skal være på plass så lenge det pågår anleggsarbeider på området (inklusive lagring av forurensede masser), og portene i gjerdet skal til enhver tid være låst når det ikke pågår arbeider (dvs. kveld/natt og helger). 5.3.2 Eksponeringsrisiko Personell som arbeider på området må ta forholdsregler for å unngå eksponering. Obligatorisk verneutstyr omfatter arbeidstøy og hansker av kjemikalieresistent materiale, samt vernebriller. Dette kommer i tillegg til ordinært verneutstyr som vernesko, hjelm og hørselvern. I forbindelse med eventuelle støvende operasjoner må dette suppleres med åndedrettsvern / støvmaske. Personell må informeres om eksponeringsrisikoen, hvilket verneutstyr som er påkrevet (og hensikten med dette), samt rutiner for å unngå eksponering. Her vil personlig hygiene (håndvask før spising og evt. røyking) være mest vesentlig. 5.4 Detaljkartlegging av forurensning 5.4.1 Forurenset grunn En detaljert kartlegging av forurensede masser på området skal utføres i forkant av andre arbeider, slik at graveplaner foreligger før anleggsarbeidene starter. Kartleggingen utføres ved sjaktgraving med gravemaskin. Det forutsettes gravd ca. 30 sjakter fordelt i rutenett over området. Avstanden mellom sjaktene bør være ca. 15 meter. De ytterste sjaktene skal ikke ligge nærmere enn 10 meter fra sjøen, for å unngå utvasking/spredning. Sjaktene graves fortrinnsvis ned til original grunn/fjell, og lagdeling/massesammensetning og indikasjoner på forurensning (inkl. avfall og gjenstander) registreres. Prøver tas ut fra alle masselag, og et representativt utvalg sendes inn til analyse. I tillegg skal det tas 2-3 prøver fra massene i hver av slippene. Prøvene skal analyseres mhp. metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, nikkel, kvikksølv og sink), PAH, PCB og olje. Det forutsettes at ca. 20 % av prøvene også analyseres mhp. TBT. Ved levering av sterkt forurensede masser og farlig avfall stilles det ofte krav om utlekkingstester av massene (jfr. Avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II). Det skal derfor utføres utlekkingstester på to massetyper fra området, hhv. overflatemateriale fra slippene og masser i tilstandsklasse 5 fra øvrige deler av området. Utlekkingstestene utføres etter at resultatene fra analysene av totalinnhold er mottatt, slik at en har grunnlag for å velge de mest relevante prøvene. På bakgrunn av resultatene fra detaljkartleggingen utarbeides detaljerte graveplaner for området. Graveplanene vil beskrive hvilke områder som skal graves opp, til hvilke dybder det skal graves, samt hvordan de oppgravde massene skal håndteres og disponeres. 414992/sms 29. september 2011 Side 24 av 33
5.4.2 Vannprøver Samtidig med sjaktgravingen skal det etableres tre overvåkningsbrønner. Disse plasseres i sjaktene som graves nærmest sjøen, to i arealet nord for slippene og én i sør. Vannprøver fra brønnene skal analyseres mhp. metaller, olje og PAH. Før tiltaksarbeidene starter utføres 5 prøvetakingsrunder, for å få oversikt over pågående spredning. Brønnene skal prøvetas ukentlig under anleggsarbeidene, for å kontrollere og dokumentere arbeidenes påvirkning. I etterkant av tiltaksarbeidene forutsettes ukentlig prøvetaking i én måned. Eventuell videre prøvetaking vil bestemmes på bakgrunn av de registreringer som gjøres før, under og umiddelbart etter tiltaksarbeidene. 5.5 Vegetasjonsrydding Rydding av vegetasjon (trær og busker) skal utføres i nødvendig omfang. Dette vil omfatte samtlige arealer der graving skal utføres, og bestemmes derfor etter detaljkartleggingen. 5.6 Mellomlager for forurensede masser Det er behov for et mellomlager for forurensede masser på området. Mellomlageret skal benyttes for masser i tilstandsklasse 4 og 5, samt farlig avfall, i påvente av utskiping til godkjent mottak. I tillegg må eventuelle masser som graves opp, og der forurensningsinnholdet ikke er kjent, lagres her i påvente av kjemiske analyser. For å hindre forurensningsspredning, skal masser i tilstandsklasse 4 og over mellomlagres på tett dekke, og de skal overdekkes med presenning. Det er i dag en betongplate (A = 400 m 2 ) ca. midt på området, se figur 18. Denne betongplata forutsettes opparbeidet for mellomlagring av masser. For å hindre avrenning til massene rundt, samt gjøre betongplata egnet for gjentatt lagring og lasting av masser, skal det støpes en betongkant på 0,5 meter rundt betongplaten i nord, sør og vest. Avrenningen vil da skje i retning sjøen i øst. Figur 17. Betongplate som skal benyttes som mellomlager for forurensede masser. Deler av platen er overdekket med grus. Som spredningsreduserende tiltak etableres ei infiltrasjonsgrøft langs fronten av mellomlageret (mot øst). Grøfta skal gå langs hele betongplatas lengde, og den skal være minimum 0,5 meter dyp og 1 meter bred i bunnen. Grøfta skal kles med en fiberduk (som filter) og fylles med pukk (som grovfilter). 414992/sms 29. september 2011 Side 25 av 33
Hensikten er av sigevannet fra mellomlageret skal føres ned i grøfta hvor det filtreres slik at forurensede partikler blir liggende igjen. I den grad det ved opprydding i forurensede masser og avfall på området er behov for lensing av vann, skal vannet pumpes til infiltrasjonsgrøfta. Hvis det på grunn av lange avstander ikke er hensiktsmessig å benytte infiltrasjonsgrøfta ved mellomlageret, skal det lages ei ny grøft eller et basseng, nærmere arbeidsområdet. Denne opparbeides på samme måte som grøfta ved mellomlageret, men dimensjoneres ut fra konkret behov. Betongplata kan først rives når ryddearbeidene på øvrige deler av området er ferdig, og det ikke lenger er behov for mellomlageret. Plata rives da, og massene under prøvetas og analyseres. Betongen fra plata behandles som beskrevet i kap. 5.9. Massene under plata håndteres iht. forurensningsgrad, som beskrevet i kap. 5.11. Fiberduken fra infiltrasjonsgrøfta leveres til godkjent mottak, mens pukken kan siktes og gjenbrukes på området (som tilstandsklasse 3). Utsiktet finfraksjon (fra pukken) disponeres til eksternt mottak (som tilstandsklasse 5). 5.7 Rydding av avfall på området Det er i dag en del avfall rundt på området, spesielt langs sjøkanten. Avfallet består i hovedsak av jernskrot og læravkapp fra tidligere aktivitet, men også noe avfall som har blitt dumpet på området i ettertid. Før opprydding i forurenset grunn må avfall som ligger på overflaten på området sorteres og lastes direkte i containere, for transport til godkjente mottak. Andel av avfall i fyllmassene som vurderes å utgjøre en spredningsrisiko, skal også graves opp og fjernes. Dette avfallet skal håndteres samtidig som opprydding i forurensede masser, se kapittel 5.11. Også dette avfallet skal sorteres i relevante fraksjoner, lastes i containere og leveres til godkjent mottak. Hvilke fraksjoner det vil være hensiktsmessig å dele avfallet i, vil avhenge av hvordan mottaksanlegget skal håndtere og disponere dette videre. Fraksjoneringen må derfor avklares med mottaksanlegget. 5.8 Rensk av slippene Massene i slippene antas å utgjøre den mest alvorlige kilden til spredning av miljøgifter fra området. Risikoen for økt spredning under tiltak er også størst ved arbeid i slippene. Slippene skal renskes for løsmasse ned til underliggende fast underlag (betong, trevirke, sprengstein). Konstruksjonene i slippene er forutsatt revet, men for å minimere spredningsrisikoen knyttet til den operasjonen, skal forurenset materiale i hovedsak fjernes først (så langt praktisk mulig). Etter riving av konstruksjonene foretas det ny opprensking, slik at en også får med underliggende forurenset materiale. Også kranbanen forutsettes revet, og massene under fjernes. Slippene skal renskes ut til sjøkanten ved spring lavvann, dvs. ved laveste lavvann som er i periodene rund nymåne og fullmåne. I følge vannstand.no er middel spring lavvann ved ca kote -1 etter NN 1954. Vi presiserer at tiltaket i utgangspunktet ikke omfatter graving i sjøen. Det forutsettes at masser i sjøen håndteres i forbindelse med en eventuell framtidig opprydding av sjøbunnen utenfor verftet. Overflatemateriale fra slippene lastes direkte opp på bil, og fraktes til mellomlageret. For å minimere spredning av miljøgifter skal det etableres ei partikkelsperre i sjøen utenfor slippene. Partikkelsperra utføres av kraftig fiberduk, med et flyteelement langs toppen og 414992/sms 29. september 2011 Side 26 av 33
forankring langs bunnen, slik at partikler ikke kan spres fra arbeidsområdet til vannmassene utenfor. Partikkelsperra monteres så nærme land som mulig, men samtidig så langt ute at den holder seg flytende til enhver tid. Siden partikkelsperra er utstyrt med et flyteelement, vil den også fungere som ei oljelense dersom det skulle vise seg at oljeholdig forurensning mobiliseres under arbeidene. Eventuelt materiale som sedimenterer på sjøbunnen innenfor partikkelsperra vil bli samlet opp før den fjernes, og disponert sammen med øvrige forurensede materialer fra slippene. Bunnene i slippene overdekkes med et lag rene masser etter rensking. Som i øvrige deler av området etableres ferdig terreng også her på kote +2,5 (NN 1954). Figur 18. Oversikt over spredningsreduserende tiltak, under og etter arbeidene. 414992/sms 29. september 2011 Side 27 av 33
5.9 Riving av konstruksjoner Eksisterende konstruksjoner på området er forutsatt revet. Dette omfatter blant annet plate og bjelker i slippene, kranbanen mellom slippene, fundament til tidligere snekkerverksted/kontor, fundament / golvet til tidligere mekanisk verksted, betongplate sør for slippene, stålvegg nord for liten slipp, rest av betongkai, samt betongbygg vest for liten slipp. Hensikten med å rive konstruksjonene, er å få kontrollert og eventuelt sanert også underliggende forurensede masser. I den store slippen går betongbjelkene ett godt stykke ut i sjøen. Disse bjelkene forutsettes fjernet ned til laveste lavvann (spring lavvann), og riving nederst ved sjøen forutsettes derfor utført i en periode med gunstig tidevannsnivå. Betong fra konstruksjonene skal gjenbrukes som fyllmasse på området. Betongen knuses ned til D maks = 200 mm, og armeringsjern sorteres ut og leveres til materialgjenvinning. Betongen lagres så på området i påvente av gjenbruk. Etter at konstruksjonene er fjernet, skal avdekkede masser prøvetas og analyseres. Sanering av utføres så iht. registrerte forurensningsnivå. 5.10 Arbeid i sjøfronten Dagens avgrensning mot sjøen består i hovedsak av grovkornig materiale, se figur 5 og 8 i kapittel 1.2. Før opprydding i forurensede masser på området skal det opparbeides en ny sjøfront bestående av en ordnet steinfylling / plastring langs hele området, se figur 18 og 19. I forbindelse med byggingen av den nye sjøfronten, må stein og masse som utgjør sjøfronten i dag fjernes. Massene langs sjøen graves opp og håndteres som beskrevet i kapittel 5.11, samt iht. utarbeidede graveplaner. Utgravingsbredden langs sjøen vil variere, avhengig hvor planlagt fyllingstopp er plassert i forhold til dagens forløp. Oppgravde masser skal siktes, slik at stein over D = 20 mm sorteres ut og gjenbrukes i steinfyllingen eller som fyllmasse på området, mens finkornig materiale håndteres i tråd med registrert forurensningsnivå. Oppgraving av masser må utføres suksessivt langs sjøkanten. Det forutsettes at maksimum 15 lengdemeter håndteres om gangen, med graving og tilbakefylling. For å hindre framtidig erosjon skal toppen av steinfyllingen ligge på kote +2,5 (NN 1954). Helningen langs sidene skal være ca. 1:1,5, og topplinjen skal ligge omtrent der kanten av dagens sjøfront ligger, men med et utjevnet forløp. I området hvor slippene er i dag legges steinfyllingen omtrent som angitt i figur 18. Eksakt plassering må bestemmes på stedet, etter at øvrig opprydding i slippene er utført. På innsiden av fyllingen skal det legges en solid fiberduk (klasse 4) for å redusere spredning av partikler til sjøen. På begge sider av fiberduken legges det et beskyttelseslag for å hindre at duken ødelegges. Fiberduk og steinfylling vil til sammen utgjøre et effektivt filter for utstrømmende vann. 414992/sms 29. september 2011 Side 28 av 33
Figur 19. Prinsipp for steinfylling/ny sjøfront. Opprydding i forurenset grunn på resten av området settes først i gang når steinfyllingen er opparbeidet langs hele sjøfronten. 5.11 Opprydding i forurenset grunn Opprydding i forurenset grunn på skal utføres iht. graveplaner utarbeidet på grunnlag av detaljkartleggingen. Dette kapittelet gir generelle føringer for oppgraving, håndtering og disponering av massene iht. forurensningsgrad. 5.11.1 Oppgraving av masser Alle gravearbeider skal planlegges og utføres i henhold til påvist forurensningsnivå og utarbeidede graveplaner. Det skal legges vekt på å unngå sammenblanding av masser med ulik forurensningsgrad både under graving og mellomlagring. Gravingen utføres lagvis, spesielt med hensyn på å unngå sammenblanding av forurensede og rene masser. Avfall i massene sorteres ut, sorteres i respektive / hensiktsmessige fraksjoner, og leveres til godkjente mottak. Oppgravde masser i tilstandsklasse 4, 5 og farlig avfall skal siktes, og materiale over D = 20 mm gjenbrukes på området (iht. retningslinjer for tilstandsklasse 3). Finfraksjonen håndteres og disponeres iht. forurensningsgrad. Ved eventuell graving under grunnvannstanden / i vannfylt grop, skal vannet først pumpes til infiltrasjonsgrøfta ved mellomlageret, eller til annen infiltrasjonsgrøft på området. 5.11.2 Håndtering av forurensede masser Tilstandsklassene som er definert i Klifs veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) legges til grunn for oppgraving, håndtering og disponering av masser fra området. Følgende forutsettes: Masser i tilstandsklasse 1 og 2 kan disponeres fritt innenfor området, og er tillatt brukt i øverste meter. Masser som karakteriseres i tilstandsklasse 3 er tillatt kun i dypereliggende lag (> 1 m dyp) på området. Masser i tilstandsklasse 3 i øverste meter graves bort og gjenbrukes som fyllmasse på området. Disse massene kan mellomlagres fritt innenfor området. Tilbakefylling av slike masser må registreres med kotehøyder for å sikre overdekking med minst 1 meter masser i tilstandsklasse 1 eller 2. 414992/sms 29. september 2011 Side 29 av 33
Alle masser med innhold over nedre grense for tilstandsklasse 4 skal disponeres til eksternt, godkjent mottak. Dette tilsvarer masser karakterisert i tilstandsklasse 4 og 5, samt farlig avfall. I påvente av utskiping til eksternt deponi skal massene mellomlagres på det opparbeidede mellomlageret. I utgangspunktet skal massene lagres separat iht. tilstandsklasse, men fraksjonsinndelingen avtales med eksternt mottak. Dersom mottaker for eksempel har felles disponeringsløsning for massene i klasse 4 og 5, er det ikke hensiktsmessig å holde disse atskilt. Masser i klasse 4 og 5, og farlig avfall, skal til enhver tid være tildekket under lagring (med plast eller presenning). Grenseverdier for de ulike tilstandsklassene er gjengitt i kapittel 5.1.2. 5.11.3 Disponeringsløsninger Alle masser som graves opp fra området, og som defineres i tilstandsklasse 4, 5 eller farlig avfall, skal disponeres til eksternt mottak med konsesjon for behandling og / eller deponering av slike materialer. Avfall fra området skal også leveres til eksterne, godkjente mottak. Sortering / fraksjonsinndeling foretas på grunnlag av anvisninger fra avfallsmottaker. Nødvendig dokumentasjon for levering av masser må også avklares med mottaker. Alle leveranser skal dokumenteres ved veiing, og det skal foreligge veiesedler / kvitteringer for samtlige avfallsstrømmer. 5.11.4 Oppfølging og styring av gravearbeider En kvalifisert miljøgeolog skal være til stede, eller tilgjengelig på kort varsel, så lenge det pågår tiltaksarbeider på området. Denne skal også varsles dersom masser med avvikende utseende eller spesiell lukt (antatt forurenset) påtreffes. Miljøgeologen skal holdes orientert om planlagt framdrift av alle gravearbeider, og er ansvarlig for utførelse av supplerende prøvetaking/analyser. Det vil blant annet bli behov for supplerende prøvetaking av oppgravde masser i sjøkanten, samt av masser som er utilgjengelige under kartleggingen, for eksempel under og bak konstruksjoner. Massene under mellomlageret skal prøvetas etter at mellomlageret er fjernet. Eventuelle endringer i fremgangsmåte og rekkefølge, eller vurderinger av sikringstiltak og spredningsrisiko under arbeidene, skal kun gjøres i samråd med prosjektets miljøgeolog. 5.12 Vannhåndtering På grunn av nærhet til sjøen, samt høy grunnvannstand på området, må en forvente at det påtreffes vann under graving i forurensede masser. Gravearbeider tillates imidlertid ikke under fritt vannspeil, og bortpumping av vann vil derfor bli nødvendig. Pumping skal utføres i forkant av graving, ved at det fortløpende blir etablert pumpesumper etter behov. Vannet skal pumpes via infiltrasjonsanlegg (grøft/basseng), slik at partikkelformig forurensning filtreres ut, og ikke går til direkte utslipp i sjøen. 5.12.1 Håndtering av eventuelle ukjente væsker Dersom det under arbeidene påtreffes forurensning i væskeform, med ukjent sammensetning, må denne samles opp ved hjelp av sugebil, og leveres til godkjent mottak. 414992/sms 29. september 2011 Side 30 av 33
5.13 Tilførsel av rene masser Ferdig terreng forutsettes etablert på kote +2,5, dvs. stedvis noe høyere enn dagens terreng. Videre skal masser i tilstandsklasse 4 og 5, samt farlig avfall, fjernes fra området. I sum vil dette innebære at det vil bli et masseunderskudd på området, og at det må tilføres masser. Det skal kun tilføres rene masser, dvs. masser i tilstandsklasse 1. Det skal dokumenteres at alle masser som tilføres er rene. På det ferdige området forutsettes det at massene i de øvre 20 cm utelukkende består av rene masser. Dette innebærer en innskjerping i forhold til det formelle kravet for boligområder, men dette anses som den mest korrekte tilnærmingen, når man likevel skal tilføre rene masser. 5.14 Generelle tiltak for å minimalisere utslipp i anleggsperioden 5.14.1 Utvasking ved kraftig nedbør Graving i de mest forurensede områdene, spesielt rensk av slippene, skal ikke utføres i perioder med kraftig nedbør. 5.14.2 Støvutvikling Ved arbeider under tørre værforhold må vanning utføres, slik at støvutvikling unngås. Behovet for vanning vurderes fortløpende, av miljøgeologen i samråd med entreprenøren. 5.14.3 Transport av masser Transport av masser ut fra området utgjør en risiko for spredning ved at forurenset masse dras med ut på ekstern vei. For å hindre dette forutsettes det opparbeidet et pukkbasseng i ca. 20 meters lengde, i utkjøringen fra området. All transport skal ledes over denne pukken. Den grove pukken fra bassenget tas opp og siktes ved jevne mellomrom (ved behov) og finmassene legges i mellomlageret, mens pukken legges tilbake i bassenget. Ved behov må også pukken skiftes ut. Dersom offentlig vei blir tilsmusset av arbeidene, skal feiing utføres etter behov. 5.15 Plan for overvåkning etter tiltak I etterkant av anleggsarbeidene skal det utarbeides en plan for overvåking av spredning fra området. Overvåkingen omfatter prøvetaking fra de tre brønnene, og resultater fra prøvetaking før og under tiltaksarbeidene legges til grunn for programmet. Det er i denne tiltaksplanen forutsatt prøvetaking ukentlig også den første måneden etter at tiltaksarbeidene er ferdig. Forslag til videre program utarbeides av prosjektets miljøgeolog og sendes inn til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for godkjenning. 5.16 Rapportering Innen 3 måneder etter ferdigstillelse av tiltaksarbeidene skal en sluttrapport være utarbeidet og oversendt til Fylkesmannen. Rapporten skal blant annet inneholde dokumentasjon på leveranser av forurensede masser og avfall, resultater fra utførte oppfølgingsanalyser på masser og vann (før og i anleggsfasen), samt fotodokumentasjon fra gjennomføringen. 414992/sms 29. september 2011 Side 31 av 33
Sluttrapporten utarbeides av miljøgeologen, men med input og bistand fra utførende entreprenør. 5.17 Sluttkommentar For utarbeidelse av foreliggende tiltaksplan er arealbruk bolig lagt til grunn. Akseptkriteriene for arealbruk bolig er strenge på grunn av lang oppholdstid på området, og dermed stor helserisiko. Det har vært diskutert muligheten for omregulering av området fra blandet sentrumsformål til næring eller friluftsområde. Akseptkriteriene for næringsområde og friluftsområde er like siden begge kommer inn under kategorien sentrumsområder, kontor og forretning i veilederen fra Klif (TA-2553/2009). For denne kategorien tillates det masser i tilstandsklasse 3 i øverste lag (< 1 m), og i dypereliggende lag. I tillegg tillates det masser i tilstandsklasse 4 og 5 i dypereliggende lag (> 1 m) hvis risikovurdering viser at risikoen er akseptabel for henholdsvis spredning (kl. 4) og helse og spredning (kl 5). Hvis området omreguleres før tiltaksarbeidene starter kreves en revidering av tiltaksplanen i henhold til nye akseptkriterier. Endringen vil i hovedsak omfatte håndtering og disponering av masser, mens krav til kartlegging av forurensning, oppfølging, samt tiltak for å hindre spredning under og etter tiltak ikke vil endres. I korte trekk vil en omregulering føre til at masser i tilstandsklasse 3 som avdekkes i øvre lag kan bli liggende, mens de nå er forutsatt fjernet og gjenbrukt i dypereliggende lag på området. Eventuelle masser i tilstandsklasse 4 og 5 som avdekkes i dypereliggende lag vil også kunne bli liggende (forutsatt akseptabelt ved risikovurdering), mens de i dag er forutsatt fjernet og levert til eksternt mottak. Masser i tilstandsklasse 4 og 5 i øverste lag på området skal fortsatt fjernes og leveres til godkjent mottak. I hvor stor grad en omregulering vil redusere omfanget av graving og ekstern disponering av masser, er ikke mulig å fastslå før detaljkartleggingen av forurensning på området er foretatt. 6. Forutsatt tidsplan Følgende tidsplan foreslås for gjennomføringen av tiltakene som er beskrevet i denne planen: Aktivitet: Frister: Tilbudskonkurranse miljøteknisk detaljkartlegging og oppfølging: Mai 2012 Kartlegging av forurensning: August 2012 Tilbudsgrunnlag for tiltaksarbeid: Desember 2012 Tilbud fra entreprenører: Februar 2013 Kontrahering av entreprenør: Mars 2013 Oppstart tiltaksarbeid: April 2013 Tiltaksarbeid ferdigstilles: August 2013 Plan for overvåking: September 2013 Frist sluttrapport: November 2013 Vi mener det vil være hensiktsmessig å benytte 2012 til å utføre detaljkartlegging og utarbeidelse av et konkret tilbudsgrunnlag for tiltaksgjennomføringen, mens selv tiltakene gjennomføres i 2013. 414992/sms 29. september 2011 Side 32 av 33