Nye eksempler på omsorgsboliger og sykehjem

2001 Nye eksempler på omsorgsboliger og sykehjem

Innhold Innhold Forord.......................................................... 1 Utforming av omsorgsboliger/sykehjem for mennesker med aldersdemens....... 2 Fellesareal....................................................... 3 Branntekniske krav til omsorgsboliger.................................. 4 Kostnader/areal.................................................... 5 Sande bo- og servicesenter........................................... 6 Melhus, Buen omsorgssenter......................................... 10 Skjoldtun sykehjem................................................ 14 Sonjatun omsorgssenter............................................. 18 Vågsbygdtunet omsorgssenter......................................... 22 Solheim bofellesskap............................................... 26 Movegen bofellesskap Skjeftejordet.................................... 30 Furumo omsorgsboliger............................................. 34 Klæbu, Nordalstunet................................................ 38 Worsegaarden omsorgsboliger........................................ 42 Raudeberg....................................................... 44 Litteraturliste..................................................... 46 4

Forord Forord I de siste årene har det vært en stor utbygging av omsorgsboliger og sykehjem. Handlingsplanen for eldreomsorgen (1998 2001) har målsetting om å bygge 24 400 omsorgsboliger og sykehjemsplasser i løpet av fire år. Kommunene har fått ytterligere to år til å fullføre handlingsplanen. Det er også foreslått at antallet økes med 5 000 enheter. Husbanken publiserte i 1998 en eksempelsamling med omsorgsboliger og sykehjem. I vår nye eksempelsamling har vi valgt å legge hovedvekten på tilbud til eldre med store pleiebehov, og med spesielt fokus på planløsninger/tilrettelegging for mennesker med aldersdemens. De siste årene har det vært mye fokus på «omsorgsboligen», som er det nye begrepet for en bolig tilrettelagt slik at en kan bo der som hjelpetrengende. Omsorgsboligen har to viktige funksjoner: Både å fysisk tilrettelegge for at beboerne kan bli mer selvhjulpne, men også å legge til rette for at de skal kunne bli boende selv med omfattende pleiebehov. Pleie- og omsorgstilbudet er i utgangspunktet ikke knyttet til omsorgsboligen. Tjenestene skal gis etter individuelle behov, og en god hjemmetjeneste er derfor viktig. Unntaket er omsorgsboliger organisert som bokollektiv/bofelleskap for aldersdemente hvor fast bemanning er nødvendig. I kommuner hvor omsorgsboligene i stor grad erstatter deler av sykehjemmets funksjoner, er det også ofte fast bemanning i boligene. Nye sykehjem er bygd, og en rekke sykehjem er utbedret til dagens krav til standard. Flere kommuner tar nå i større grad hensyn til at mange eldre har sykehjemmet som sitt siste bosted, og legger derfor vekt på bokvalitet og forhold som er viktige for aldersdemente. Evalueringer av de siste års sykehjemsutbygginger hevder at en stor del ikke lever opp til målsettingen om «boliggjøring» av sykehjemmene. Vi har derfor i denne eksempelsamlingen vært på jakt etter «det gode sykehjemmet». Det vil si et sykehjem som i sin utforming er funksjonelt i forhold til pleiefunksjoner, men som samtidig gir uttrykk for at det er et hjem. Vel vitende om at gode bygninger ikke er nok, og at pleie- og omsorgstilbudet er det vesentligste, håper vi at vi har lyktes et stykke på vei i å vise en del av det vi vurderer som gode prosjekter. Kari Aamodt, Eli Tufto, Åse Ribe og Eli Clarke fra Husbanken har jobbet med denne eksempelsamlingen. Mange andre har bidratt. Vi takker spesielt Husbankens regionkontor i Trondheim. 1

Utforming av omsorgsboliger/sykehjem for mennesker med aldersdemens Utforming av omsorgsboliger/ sykehjem for mennesker med aldersdemens Aldersdemens rammer store grupper i samfunnet, og antallet personer med aldersdemens forventes å øke med antall eldre over 80 år. Selv om medisinsk forskning gjør framskritt, er det stor usikkerhet om og når sykdommen vil kunne behandles. Det er dermed stor sannsynlighet for at vi får flere aldersdemente med årene. I dag er det mer fokus på dementes behov, og Handlingsplanen for eldreomsorgen (1998-2001) har gitt kommunene muligheter til å tilrettelegge for sykehjem og bokollektiv for demente. Om sykdommen Aldersdemens er en sekkebetegnelse på flere demenssykdommer. Aldersdemens fører til svikt i en rekke mentale funksjoner, blant annet evnen til å lære og huske ny informasjon, svekket evne til å forstå og orientere seg og redusert evne til å skille mellom viktig og uviktig stimulering. Personer med demens har de samme grunnleggende behov som andre, men sykdommen gjør dem ekstra sårbare for et dårlig fungerende ytre miljø.ved å stille krav til omgivelsene kan mennesker med demens dermed få bedre livskvalitet. Hva er viktig? Orientering åpne oversiktlige planløsninger som gjør det lett å orientere seg planløsningene må gi klare og lettfattelige veier for beboeren til ønsket endestasjon, særlig mellom det private rommet og stue/spisekjøkken skilting, kjennetegn og bruk av kontraster er viktig, men for mange signaler kan føre til forvirring vandreruter (sirkler/sløyfer)som passerer viktige fellesrom, men som ikke ender opp ved en utgangsdør anbefales løsninger med lang tosidig korridor anbefales ikke Bogrupper anbefalt gruppestørrelse 5 9 personer fellesareal må tilpasses gruppestørrelse- store grupper bør kunne underdeles flere grupper lokalisert sammen gir gevinst ved bruk av fellesservice og felles personale Privatareal anbefalt romstørrelse er ca. 30 m 2 personer med demens i de senere fasene av sykdommen er ikke i stand til å bruke kjøkken. Enkelte anbefaler allikevel kjøkken av hensyn til pårørende. dør til toalettet bør kunne sees fra sengen Fellesareal fellesrom i form av spisekjøkken og stue spisekjøkken må være utformet slik at beboerne kan delta i matlaging og lignende tillegg av små møtesteder er gunstig fellesrommene må være klart definerte rom skjermet for gjennomgang samt lette å finne fram til fellesrommene må være romslige nok til at alle beboerne kan velge om de vil oppholde seg der. Dårlig framkommelighet for rullator / rullestol skaper frustrasjon Uteareal Gode utearealer gir muligheter for utfoldelse og glede, og kan lette stress. Mange personer med demens har i tillegg behov for å vandre. for å gjøre uteareal lett tilgjengelig bør bogrupper for personer med demens ligge på bakkeplan skjermede utearealer som er synlige fra fellesareal anbefales utearealet må fungere som et godt oppholdssted og ha muligheter for vandring der hvor det ikke er mulig å legge bogruppene på bakkeplan bør det lages så korte og enkle utgangsveier som mulig Synsproblemer Synsproblemer endres med alderen og personer med demens har i tillegg vanskeligheter med å oppfatte det de ser. det må sørges for tilstrekkelige og varierte lyskilder velg gulvmaterialer slik at blending/reflekser ved motlys unngås vær oppmerksom på virkningen av glasspartier og speil unngå kontraster i gulvbelegg Hørselsproblemer Svært mange eldre får hørselsproblemer. Personer med demens har i tillegg problemer med å tolke det de hører. det er viktig med god lydisolering mellom boligene, og mellom fellesareal og bolig også av hensyn til ulik døgnrytme det er viktig å ta hensyn til akustikk ved innredning, for å unngå ekkovirkning. 2

Fellesareal Eldre og funksjonshemmede tilbringer mye tid i hjemmet. De er ikke like mobile som den øvrige befolkningen, og det vanskeliggjør sosialisering. Med alder og helsesvikt reduseres således de sosiale nettverkene. Ved bygging av omsorgsboliger må det derfor tilrettelegges for godt utformede og plasserte samlingspunkter, som kan bidra til å skape nye kontakter. Mange steder knyttes omsorgsboligene til eldresentra. Tanken er at disse skal fungere som sosiale treffsteder, og det er en målsetting å integrere nærmiljø og beboere. Sentraene har gjerne et aktivitetstilbud og en veiledningstjeneste, og kommunen følger opp med stillingsressurser. Omsorgsboliger med fellesareal er også en god løsning. Der er det gjerne en mindre gruppe som danner et sosialt fellesskap og gir tilhørighet. Fellesskapsløsninger skaper m.a.o. trygghet og motvirker isolasjon. Fellesrom i bygget gjør det lettere å arrangere aktiviteter som gir innhold og mening i hverdagen. Å samles til et felles måltid er sosialt og kontaktskapende på alle funksjonsnivå. De færreste har energi til å arrangere dette på egen hånd, men vil gjerne delta. Initiativet må derfor som regel komme utenfra, fra frivillige eller kommunen. Felles måltider er en avveksling for beboerne. Blir flere av beboerne svært pleietrengende, kan det også være en rasjonell måte å yte bistand på. Ulike løsninger Det finnes ingen fasit på hvordan fellesareal skal utformes. Mange ulike løsninger kan være gode. Planløsningene vil variere fra bofellesskap for demente eller sterkt pleietrengende som trenger store gode fellesareal, til løsninger med selvstendige omsorgsboliger koblet sammen om mindre fellesareal. Behovene vil skifte over tid. Husbanken har fått tilbakemelding om at enkelte fellesrom blir stående tomme. Vi tror ikke det er ensbetydende med bortkastede kvadratmeter. Kanskje ligger forklaringen i at beboerne foreløpig fungerer bra i egne boenheter, eller at kommunen ennå ikke ser behovet for å sette inn ressurser til fellesaktiviteter. Fellesrommene sikrer uansett fleksibilitet i forhold til fremtidige utfordringer. Fellesarealer i form av kafé eller kantine kan gi muligheter for sambruk som både gagner interne og eksterne brukere. Det bør være en ambisjon at lokalene blir så attraktive at også andre brukere tar dem i bruk til møtevirksomhet, selskapslokaler eller treffsted. Plassering Fellesrom bør ligge sentralt, gjerne i forbindelse med inngangspartiet. Det gjør det lettere å stikke innom på veg til eller fra leiligheten. Fellesrom i enden av en korridor blir sjelden suksess. Det kan være et fristende arkitektonisk virkemiddel på en gavl, men uten en attraktiv utsikt eller et organisert aktivitetstilbud vil rommet bli lite brukt. Innsyn til fellesarealet kan være en fordel fordi beboerne da har mulighet til å se om det er noe som skjer der, og på den måten fremstår det som inviterende. Samtidig bør man kunne passere uten å føle seg tvunget til å delta. Innendørs forbindelse mellom boenhet og fellesrom er nødvendig for at også de dårligste skal kunne bruke fellesrommene. Et felles spisekjøkken eller stue ivaretar et mer formalisert fellesskap, mens mer spontan kontakt gjerne oppstår til og fra boligen. Hvis planløsning og detaljer er slik at beboerne opplever det som legitimt å oppholde seg i fellesarealet, åpner det for uformell kontakt. Et fellesvaskeri, en vinterhage, en benk eller et vindu ut mot adkomstkorridor kan være egnede virkemidler. Bolig, men også arbeidsplass Mange omsorgsboliger er samlokalisert til sykehjemmet. Det erstatter ikke uten videre behovet for fellesarealer og baselokaler, men vil være avhengig av hvordan kommunen organiserer tjenestetilbudet. Et enkelt grep kan være å knytte et kontor med en sengeplass til boligene, slik at det ved behov kan døgnbemannes. I flere større byer er baselokaler for hjemmetjenesten lagt til omsorgsboligene. Det gir lett store bygg med mange boliger, men også grunnlag for effektiv drift. Enkelte kommuner går langt i å legge de fysiske arbeidsforholdene til rette for arbeidstakerne for å rekruttere og beholde personell. Andre steder vektlegges det knapt. Det er viktig at kommunen deltar aktivt i planleggingen og tar hensyn til at omsorgsboliger også er arbeidsplasser. Arbeidstilsynet er oppmerksom på dreining fra institusjonsbasert til boligbasert omsorg. Tilsynet ser at det er nødvendig å fokusere på arbeidsforholdene også i omsorgsboliger. 3

Branntekniske krav til omsorgsboliger Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat Begrepet omsorgsbolig refererer ikke til bestemte bolig- eller bygningstyper, men til en boform for eldre og andre som har behov for assistanse, pleie eller omsorg. Omsorgsbolig som begrep er ikke definert i den tekniske forskriften til plan- og bygningsloven, TEK. Begrepet omsorgsboliger er imidlertid benyttet i veledningen til TEK, REN. Tidligere ble bygg med leiligheter definert som omsorgsboliger bygget som «boliger», med de tekniske brannkrav som stilles til slike bygg. Utviklingen viser at størrelse og kompleksitet på disse byggene øker. Samtidig blir omsorgstjenestene som tilbys bedre, og beboerene eldre. Den prosentvise andelen av beboere som ved brann vil kunne klare å komme seg ut ved egen hjelp, blir dermed mindre. Dette er forhold som må tas med i vurderingene når en velger tekniske løsninger på slike bygg. Risikoklasse En brann utgjør risiko for skade på liv og helse. Derfor deles byggverk i såkalte risikoklasser, for å bestemme nødvendige branntekniske tiltak. Risikoklasse bestemmes ut fra den virksomhet bygget er planlagt for, samt de forutsetninger menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Dersom beboerne ikke er i stand til å bringe seg selv i sikkerhet uten assistanse ved en eventuell rømning, skal byggverket plasseres i risikoklasse 6 - samme risikoklasse som for pleieinstitusjoner. Det er sannsynlig at enhver omsorgsbolig før eller senere vil beboes av personer som vil trenge assistanse ved en eventuell rømning. Omsorgsboliger bør derfor plasseres i risikoklasse 6. Til sammenligning vil tradisjonelle boliger vanligvis plasseres i risikoklasse 4. Preaksepterte fortolkninger eller alternative løsninger Oppfyllelse av kravene i TEK om sikkerhet ved brann kan gjøres ved å legge de preaksepterte fortolkningene i REN til grunn ved prosjektering. Det kan også gjøres ved bruk av andre løsninger enn dem som er beskrevet i REN. Dersom en velger å prosjektere i henhold til REN, vil risikoklasse 6 tilsi et sett av tekniske og organisatoriske tiltak. Dette er et sett med løsninger som i utgangspunktet er beregnet for bygg av typen sykehus eller pleieinstitusjon. Det ligger derfor som en forutsetning at de nødvendige organisatoriske tiltakene er på plass. Det vil for eksempel si krav om døgnkontinuerlig vakt og dermed mulighet for rask varsling og assistert evakuering. Det viser seg at dette ikke alltid er tilfelle i dagens omsorgsboliger. Samtidig kan man anta at beboerne i slike boliger til en viss grad har større fysisk evne til å komme seg ut på egen hånd enn personer på sykehus eller pleieinstitusjoner. Den økte satsingen på bygging av omsorgsboliger de seneste årene har gjort det nødvendig å vurdere nærmere hvordan en kan oppnå tilstrekkelig brannsikkerhet i slike bygg. Som sentral bygningsmyndighet har Statens bygningstekniske etat gjennomført et større prosjekt hvor nettopp forhold rundt brannsikkerheten i omsorgsboliger er analysert og vurdert. Spesielt ble muligheten til å benytte boligsprinkling som et aktivt brannsikkerhetstiltak vurdert inngående. Prosjektet ble utført av SINTEF Bygg og miljøteknikk, Norges branntekniske laboratorium. Med bakgrunn i resultatene som kom fram i dette prosjektet anbefaler bygningsmyndighetene to alternative løsninger som vurderes å gi likeverdig, tilfredsstillende brannsikkerhet for omsorgsboliger: Kravene for bygg beregnet for aktivitet i risikoklasse 6 til grunn, slik disse fremgår av REN eller Tekniske krav som angitt i REN for bygg beregnet for aktivitet i risikoklasse 4 med visse justeringer legges til grunn, samtidig som det installeres boligsprinkler i bygget. For nærmere informasjon og bakgrunnsmateriale vises det til rapport fra SINTEF Bygg og miljøteknikk, Norges brannteknske labortorium http://www.sintef.no/units/civil/nbl/reports/report_dir/o msorgsbolig2.pdf 4

Kostnader/areal Husbankens arealregler (HB 7.B.1.2) er lagt til grunn for arealopplysningene. Areal pr. boenhet er oppgitt som kapasitetsgivende bruksareal BRA-K. BRA-K omfatter bruksareal innenfor boligens omsluttende vegger, med unntak av kjellerplan, loftsplan og sportsbod. For øvrig er arealet oppgitt i bruksareal BRA. Dette fordi Husbanken beregner kostnader på bakgrunn av BRA og ikke av bruttoarealer. De oppgitte kostnadene bygger på de tall kommunene har oppgitt i forbindelse med utbetalingssøknaden. Husbankens byggekostnader samsvarer ikke med byggekostnader ført etter NS 3453. Prosjektenes byggekostnader er totalkostnader fratrukket utgifter til tomt, offentlige veier, ledninger, avgifter, gebyrer og utomhusarbeider, dividert på BRA (inkl. mva). 5

Prosjekt: Sande bo- og servicesenter Sande bo- og servicesenter Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter 54 Sande Sande kommune Arkitektgruppen Drammen AS v/ Carl E. Utengen Sande sentrum Sykehjem Areal per boenhet 25 m 2 Areal fellesrom i bogruppen Totalt areal BTA Totalkostnader, budsjettert Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA Ferdigstilt ca. 9 m 2 per boenhet 4 842 m 2 (nybygg sykehjem) 91 mill. kr. Under planlegging Foto: Arkitektgruppen Drammen A/S 6

Plan 1. etg. Kort beskrivelse Tomten ligger tett inntil eksisterende Sandetun eldresenter, sentrumsnært med korte avstander til jernbanestasjon og forretninger. Arealet er forholdsvis flatt og benyttes i dag til jordbruksformål. Deler av det er også trasé for Vestfoldbanen som er under omlegging. Når den gamle toglinjen blir nedlagt i 2001, kan bygget realiseres. Prosjektets grunnidé er at det skal legges vekt på boliggjøring og at anlegget skal ha så lite institusjonspreg som mulig. Organisering/prinsipp Sykehjemmet er sammensatt av flere bygg. Hovedfløyen er i to etasjer. Resepsjon og administrasjon ligger i 1.etg. og rehabiliterings- og korttidsavdeling i 2.etg. Mot denne er det lagt et mellombygg som inneholder avdeling for urolige demente (3 pl.), akuttavdeling (2 pl.) og teknisk avdeling med fysio- og ergoterapi, institusjonsvaskeri, legekontor og laboratorium. Ut fra denne igjen, ligger 3 bogrupper i vifteform, alle for langtidsopphold med til sammen 28 plasser. Den fjerde fløyen er løsrevet og huser to bogrupper for demente med til sammen 12 plasser. Sykehjemmet skal ikke ha kafédrift. På nabotomtens eldresenter er det en godt fungerende kafé i drift, og det er ikke ønskelig å konkurrere med denne. Prosjektet inkluderer likevel et nytt hovedkjøkken som skal betjene begge bygg. Det blir liggende i eksisterende bygg, sentralt plassert i overgangen mellom sykehjem og eldresenter. På samme tomten er det også planlagt fire 4-manns omsorgsboliger. Disse knyttes opp mot eksisterende aldersboliger og får separat adkomst fra en annen side av tomten. 7

Prosjekt: Sande bo- og servicesenter Plan typisk bogruppe Mål 1:250 Bogrupper Bogruppene er forsøkt løst i tråd med anbefaling i forskningsrapport fra NBI «Nytt for de eldste». Prosjektgruppen har diskutert seg frem til løsningene etter studiereiser til Danmark og Sverige. Spesielt har avdeling for alders demente i Klippan, Sandes vennskapsby, vært en inspirasjon. Med unntak av rehabiliteringsavdelingen og de små enhetene for akutt og urolige demente, er bogruppene bygd over samme lest: Privatenhetene er plassert rundt felles oppholdssoner slik at bogruppene blir uten korridor. Stuefunksjonen er lagt til sentralrommet, mens spisekjøkkenet er plassert ut mot yttervegg. Forbindelsen mellom disse rommene er god, og det er også bra kontakt ut mot felles uteplass. Vaktrom og skyllerom er trukket ut av bogruppen, enten i overgangen inn mot sentralfunksjonen, eller som i den frittstående enheten, mellom 2 bogrupper. Erfaringer fra Klippan (Det nye äldreboendet, Jan Paulsson) viser at det store rommet gir god oversikt, og det blir gode muligheter for å røre på seg. Samtidig er rommet vanskelig å møblere og gjøre hjemlig. Rommet har helt andre dimensjoner enn rom i en vanlig bolig og oppleves lett som dårlig utnyttet. Her ligger det en utfordring for denne type planløsning. Bogruppene for demente skal ha 3 og 6 beboere. Det er helt i tråd med anbefalinger. Bogruppen for rehabilitering er lagt til 2.etg og løst mer tradisjonelt med midtkorridor. Fellesrommene ligger i den ene enden i forbindelse med trapp og heis. Boenheter Det varieres med to typer boenheter, begge med god fasadelengde og fine lysforhold. Boenhetene er små, men 8

holder Husbankens minstekrav. Alle boenheter får direkte utgang til privat uteplass. Dette anbefales vanligvis ikke for demente, men her fremheves det som en kvalitet og er også nødvendig av branntekniske årsaker. I forbindelse med hver enkelts inngangsdør skal det lages en halvprivat sone med postkasse og en liten sitteplass. Det er skyvedører inn til bad. Erfaring viser at skyvedører kan være vanskelig å håndtere for demente. Utearealer Alle bogruppene med unntak av rehabiliteringsavdelingen, ligger på bakkeplan. Fløyene er også godt orientert og uterommet mellom bogruppene vender mot syd. Dette er et bra utgangspunkt for at utearealene skal kunne fungere. Utearealet for demente skal vies ekstra oppmerksomhet: De to største bogruppene for demente er plassert i et frittliggende bygg. Det gir den fordelen at det kan anlegges en vandresløyfe rundt huset. Hagen skal skjermes og også være tilgjengelig fra avdelingen for urolige demente. Utomhusanlegget skal opparbeides og beplantes til parkmessig karakter. Uteplasser skal ligge både på sol- og skyggesiden av sykehjemmet. Oppsummering Sande er på linje med mange andre norske kommuner når de velger å bygge et omsorgssenter med både sykehjem og omsorgsboliger. Her ligger det imidlertid ekstra godt til rette for å lykkes. Tomtevalget er gunstig. Til tross for et stort romprogram, ser bygningsmassen ut til å kunne gli godt inn i nabolaget og få boligpreg. Konseptet gir dessuten fleksibilitet med bogrupper i flere separate «hus», og det vises en vilje til å utvikle gode og fremtidsrettede planløsninger. Situasjonsplan 9

Prosjekt: Melhus, Buen omsorgssenter Melhus, Buen omsorgssenter Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter Melhus Kommunal Melhus kommune Bovim - Fuglu - Svingen AS Arkitekter MNAL/13.3 Landskapsarkitekter AS Sentralt i Melhus sentrum Sykehjem Areal pr boenhet 24 m 2 Areal fellesrom i bogruppe Totalt areal BTA Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader pr. m 2 BRA 34; fordelt på 2 bogrupper à 8 boenheter for demente og 2 bogrupper à 9 boenheter for rehab. og langtidsopphold Langtids- og rehab: 7 m 2 pr. boenhet Demente: 11 m 2 pr. boenhet 5 300 m 2 (Hele anlegget) 98.1 mill. kr. (inkl. legesenter, terapibasseng mm.) 10.4 mill. kr. 17 670,- kr. Ferdigstilt Desember 1999 Hovedinngang. Foto: Roar Øhlander 10

58 mm T V A R M ESK A P 7 5 CARPORT 1. Bogruppe demente 2. Bogruppe Rehab/Langtid 3. Dagsenter 4. Kafé 5. Terapibasseng 6. Legesenter 7. Ambulansesenter 6 1 1 4 3 2 2 Plan 1. etg. Kort beskrivelse Buen omsorgssenter ligger sentralt plassert i Melhus med kort vei både til service- og kulturtilbud. Anlegget inneholder foruten sykehjemsdelen både kafé, dagsenter, hår- og fotpleie, terapibasseng, legekontorer og ambulansesentral. Sykehjemmet har 34 plasser, fordelt på 2 bogrupper à 8 boenheter for demente og 2 bogrupper à 9 boenheter for rehabilitering og langtidsopphold. Bygget rommer også base for hjemmetjenesten med ansvar for 3 plasser øremerket rehabilitering. Organisering/prinsipp Prosjektet er løst med nesten alle funksjoner på bakkeplan. En servicegate løper fra resepsjonen og tvers igjennom anlegget. Til servicegaten er det lagt ulike møteplasser. Her ligger også lokaler for hår og fotpleie, funksjoner som tåler å bli eksponert. Opp mot servicegaten er de ulike servicedelene og avdelingene koblet etter fingerprinsippet. Det gir en ryddig organisering og rolige bogrupper uten gjennomgangstrafikk. Bogrupper Bogruppene er planløst på to ulike måter: I demensavdelingen er korridorløsninger unngått. Beboerrommene er lagt lineært langs den ene siden av bygningskroppen. Fellesrommene ligger direkte utenfor boenhetene, slik at beboerne umiddelbart kommer ut i fellesarealet. Det letter orienteringen. Fellesrommene er fine og lyse og har direkte forbindelse ut. Søylegangen og taksprang bidrar til å sonedele rommene. Løsningen er ikke spesielt tilrettelagt for vandrere. Det ligger et ønske om fleksibilitet bak valg av løsning: Bogruppen skal kunne fungere godt også om 11

Prosjekt: Melhus, Buen omsorgssenter Spisekjøkken som del av det store åpne fellesrommet. Foto: Bovim Fuglu Svingen AS Arkitekter MNAL Sidelys i korridor. Foto: Roar Øhlander den underdeles i to grupper. Det kan være en fordel hvis beboergruppen blir blandet i forhold til funksjonsnivå eller alderssammensetting. Vårt inntrykk er at fellesarealet pr. i dag virker svært romslig. Det skyldes at bogruppen drives som en enhet og at det først og fremst er spisekjøkkenet i den ene halvdelen som blir brukt. Demente søker dit personalet er og kjøkkenet blir samlingsstedet. Planløsningen fungerer trolig best for beboerne i denne delen, med personal og fellesareal godt synlig fra disse boenhetene. De fire andre boenhetene blir liggende noe avsondret, og fellesarealet i denne delen har kanskje ikke fått møblering eller bruk som står helt i forhold til romstørrelsen. De to bogruppene for demente er knyttet sammen med en driftsenhet der skyllerom, lager og et personalrom/vaktrom er plassert. Driftsenheten ligger som en «sluse» mot servicegaten. Driftsmessig gir dette god utnyttelse av personalressursene. Også rehab- og langtidsavdelingene er løst ensidig slik at korridoren får flotte dagslyskvaliteter og utsyn mot uterommet. Korridoren er brutt opp av to møblerte nisjer i enden. I enden av gangen er det lagt en liten TV-stue. Arealet er for knapt i forhold til en bogruppe med 9 beboere. Den lite sentrale plasseringen av stuen kan også diskuteres, men rommet har en attraktiv utsikt som trekker folk. Planløsningen gir pleierne lengre gangavstander enn ved tosidige løsninger, men det er lagt opp til desentralisert lagerfunksjon for å bøte på dette. Også her er to bogrupper koblet sammen av personalhensyn. To spisekjøkken er lagt vegg i vegg, og bogruppene deler lager og 12

Fra boenhet. Foto: Roar Øhlander skyllerom. Spisekjøkkenet er noe trangt når alle skal spise samtidig. Møterom og kontorer er trukket ut av bogruppene, og er felles med hjemmetjenesten. Boenheter Boenhetene er bygget over en aksebredde på 415 cm. Det gir relativt gode rom, men med 30 cm ekstra kunne det også vært plass til en sammenhengende møblerbar sone i forgangen. Rommene er ellers fine med god takhøyde og skrånende himling. Det er montert takheiser. Det er positivt, men det ser ut til at det er vanskelig å få integrert dette i de arkitektoniske løsningene. vandre fritt. Det er utarbeidet en detaljert utomhusplan og utearealene er under opparbeiding. Oppsummering Selve hovedorganiseringen er kjent fra flere andre sykehjem, men dette er kanskje det eneste med en konsekvent ensidig orientering av bogruppene. Det gir klare opplevelseskvaliteter. Bygget er rikt detaljert og har fine materialkvaliteter, variert lysinnfall og god fargebruk. Det flotte terapibassenget må også fremheves. Uteopphold mellom boligfløyer. Foto: Roar Øhlander I avdelingen for aldersdemente har beboerne private møbler. Det er to dører til baderommene, noe som kan skape forvirring for demente. Utearealer Tomten er relativt stor, alle avdelinger ligger på bakkeplan og fellesrom og boenheter har direkte utgang på terreng. Det ligger dermed godt til rette for at utearealer mellom fløyene skal kunne tas i bruk. Det burde heller ikke være vanskelig å skjerme utearealet utenfor demensavdelingen slik at beboere kan 13

Prosjekt: Skjoldtun sykehjem Skjoldtun sykehjem Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Landskapsarkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter Bergen Kommunalt Bergen kommune Molden sivilarkitekter Instanes A/S Skjold i Fana bydel Sykehjem Areal per boenhet 24 m 2 Areal fellesrom i bogruppe sykehjem Totalt areal BRA Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA 64 (+ 10 dagplasser) 10 m 2 per boenhet 3 910 m 2 (4 700 m 2 BTA) 74 mill kr. /1 156 250 kr. per enhet inkl. mye felles og servicearealer 11,9 mill. kr. 15 872 kr. Ferdigstilt Juni 1999 Sett mot hovedinngang. Foto: Husbanken 14

Hovedplan i 1. etg. Kort beskrivelse Skjoldtun ligger på Skjold i Fana bydel. Sykehjemmet ligger i et villaområde, og det har vært viktig å tilpasse seg den omkringliggende bebyggelsens målestokk. Tomten har uregelmessig fasong. Mot vest er den relativt flat, men mot øst har det vært nødvendig med noe sprenging og utfylling. Samtidig er terrenget utnyttet til å gi direkte utgang fra 2. etasje. Organisering/prinsipp Planen kan minne om en sprellemann. «Kroppen» er et langstrakt bygg i to etasjer som inneholder fellesfunksjoner, administrasjon og hovedinngang. Ut fra denne kjernen stikker bogruppene. To av bogruppene (mot vest og syd) er i en etasje og løsrevet fra hovedbygget. De øvrige 6 bogruppene er fordelt på to etasjer og knyttet opp mot hovedbygget. Deler av kjøkken-, rengjørings-, aktivitets- og vaskerifunksjonene er lagt til bogruppene. Det skaper aktivitet, men øker også fleksibiliteten og gir bogruppene større mulighet til selv å utforme hverdagen. Sykehjemmet har 64 plasser. Fire bogrupper med til sammen 32 plasser skal disponeres av pleietrengende. En bogruppe med 8 plasser er øremerket rehabilitering og korttidsopphold, og tre bogrupper med 24 plasser skal disponeres av demente. Det er også en dagavdeling for hjemmeboende ved sykehjemmet. Utsikt fra fellesstue. Foto: Husbanken 15

Prosjekt: Skjoldtun sykehjem Plan typisk bogruppe mål 1:200 Hovedinngangen er klart markert. Vestibylen rommer en sittegruppe med peis. På den andre siden av hovedinngangen ligger en liten kafeteria. Den benyttes som spiserom av de ansatte, og pårørende tar ofte med seg beboerne dit når de er på besøk. Atkomsten til de to frittliggende bogruppene er lett å finne. Det oppleves imidlertid som en ulempe at det ikke er en innvendig forbindelse, særlig for bemanningen på nattskift og for de som transporterer mat og andre varer. Mellomrommet mellom byggene kunne med fordel ha vært utformet som en halvklimatisert sone. Atkomsten til de øvrige bogruppene, spesielt i 1. etasje, er ikke like tydelig. Korridoren som fører til bogruppene er relativt smal og oppbrutt. Det gir mindre institusjonspreg, men også mindre oversikt. Bogrupper De 8 bogruppene har lik planløsning. Hovedprinsippet er midtkorridor med 4 pasientrom på hver side av gjennomgående sentralt plasserte fellesareal. På denne måten blir det korte avstander fra pasientrom til fellesrom. Korridorpreget svekkes, og det blir lett å orientere seg i bogruppen. Den midterste delen av korridoren inngår i oppholdsrommet, og er med på å skape god oversikt. Oppholdsrommene har med dagslys og gode muligheter til forskjellig møblering. Det bidrar til å gi rommene individuelle preg. Oppholdsrommene utgjør til sammen ca. 10 m 2 per beboer. Stue og spisekjøkken er fordelt på to rom - begge deler i tråd med Husbankens anbefalinger. Imidlertid blir spisekjøkkenet trangt i avdelinger med mange rullestolbrukere og i avdelinger for aldersdemente der det 16

brukes mye tid på måltidene. Fordelingen av areal mellom oppholdsrom og spiserom burde gått i spisekjøkkenets favør om man måtte velge. Til hver bogruppe hører lager og vaskerom. Vindu på vaskerom bør kunne åpnes. Det er også ønskelig med oppbevaringsplass for større hjelpemidler i tilknytning til bogruppene. Boenheter Boenhetene inneholder forgang, oppholdsrom og bad, til sammen 23 m 2. Aksebredden er 3,7 m, netto rombredde 3,5 m. En så smal aksebredde viser seg å være upraktisk. Det blir trangt på badet og for liten sideplass ved toalettet. Med garderobeskap plassert i forgang blir det også trangt å manøvrere inn til bad. Sengen plasseres ofte langs veggen mot badet og stikker da ut i rommet. Større aksebredde ville gitt større fleksibilitet og bedre arbeidsforhold. Utearealer Det er lagt stor vekt på å ha god kontakt til utearealene. Spesielt de fem bogruppene i første etasje har lett tilgang ut. De har en skjermet krok utenfor oppholdsrommene. Fra andre etasje er det utgang til terreng fra felles korridor. Bogruppene for demente ligger på bakkeplan, og deler av arealet er spesielt utformet med tanke på at beboere skal kunne vandre på egen hånd. Denne delen er gjerdet inn og stiene er lagt i sløyfer slik at man kommer tilbake til utgangspunktet. De øvrige gangveiene er knyttet opp mot en offentlig gang- og sykkelsti. Opparbeidelsen har god standard med natursteinmurer, vanndam, brønn, benker osv. Imidlertid har anlegget så langt bare hatt en vekstsesong, så vegetasjonen er foreløpig tynn. Det planlagt en støyskjerm mot den trafikkerte fylkesveien. Oppsummering Organiseringen av bogruppene er spesielt klar og oversiktlig. I tillegg fremhever prosjektet seg med den gode kontakten til utearealene. Sykehjemmet har fin moderne formgivning og materialbruk av god kvalitet. Helhetsinntrykket er lyst og vennlig. Vestibyle og kafeteria er innbydende med behagelige dimensjoner. God kontakt mellom fellesrom og hageanlegg. Foto: Husbanken Foto: Husbanken 17

Prosjekt: Sonjatun omsorgssenter Sonjatun omsorgssenter Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Landskapsarkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter 16 Nordreisa Kommunal Nordreisa kommune Arkitektkontoret Erling Haugen AS, 6881 Årdalstangen Aurora Landskap AS, 9511 Alta Sentralt i kommunesenteret Bokollektiv Areal per boenhet 34 m 2 Areal fellesrom i bogruppen Totalt areal BRA 1 540 m 2 Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA 10 m 2 per boenhet 23 mill. kr./1 437 500 kr. per boenhet 400 000 kr. 14 675,- kr. Ferdigstilt: Mars 2000 Foto: Husbanken 18

Målestokk 1:400 Kort beskrivelse Sonjatun omsorgssenter er et nytt tilbud for mennesker med aldersdemens i Nordreisa kommune. Det er en del av helsesenteret med samme navn som også består av det gamle sykehjemmet, fødestue og andre sosial- og helsetilbud. Helsesenteret ligger sentralt i kommunen og har en kafe som er åpen for alle. Sonjatun omsorgssenter består av 2 bogrupper for mennesker med aldersdemens. Det er 8 beboerrom i hver gruppe, og det er gode fellesareal og serviceareal. De nye boligene er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Organisering/prinsipp Nordreisa var tidlig ute med skjermede avdelinger for aldersdemente (midten av 80 tallet). Fra den tiden har de hatt planer om et eget hus for mennesker med demens. Utgangspunktet var ønsket om små enheter og oversiktlige miljøer på bakkeplan, med god kontakt mot utearealene. En målsetting var også at det i så stor grad som mulig ble tilrettelagt slik at beboerne kunne være med å hjelpe til ved måltider, klesvask, innhenting av ved osv. Byggets to bogrupper er relativt like i utforming, organisert med beboerrommene og fellesarealene i en ringrute rundt en kjerne med serviceareal. Denne kjernen består av et stort lagerrom og av rengjøringsrom og toalett for ansatte. For å hindre forvirring hos beboere er dørene til sevicerommene malt i samme farge som veggen. Fellesarealene vender ut mot skjermede uteareal. De to bogruppene er knyttet sammen med et mellombygg som rommer fellesfunksjoner. Her ligger 19

Prosjekt: Sonjatun omsorgssenter Fra fellesstue. Foto: Husbanken Vaskerom i hver bogruppe. Foto: Husbanken hovedinngangen med en høyloftet fellesstue som vender ut mot hagen. I annen etasje er det rom for ansatte til kurs, samtaler med pårørende og lignende. Bogrupper Løsningene er basert på et ringrutesystem. Det tas hensyn til at mennesker med demens har problemer med å kjenne igjen omgivelsene. I stedet for en korridor som ofte leder til en stengt dør, ledes beboerne rundt til fellesareal eller egen dør. De fleste beboere vil ha øyekontakt med et av fellesrommene så snart de forlater sin egen private dør. Fellesarealene består av atskilt stue og spisekjøkken. En kjøkkenbenk er tilgjengelig fra begge sider. God plass i kjøkken og vaskerom, samt utvidinger i trafikkareal, er viktige for aktivisering av beboerne. Boenheter Boenheten er romslig og består av ett rom med sovealkove. Sovealkoven kan skjules med et forheng. Det er ikke kjøkkenkrok. Arealet på 34 m2 er i tråd med faglige anbefalinger når det gjelder denne gruppen. Det er lagt vekt på at dørene til boenheten skal kjennes igjen av den som bor der. Dørene har forskjellige farger, individuelle dørskilt, og det er også plass til en personlig gjenstand ved døren. Utearealer Utearealet er lagt opp med gang- 20

stier og sittegrupper. Det er tilrettelagt mye etter samme prinsipper som inne, men koplet til vanlige uteaktiviteter som snømåking, hagearbeid etc. God kontakt mellom felleskjøkken og uteplass. Foto: Husbanken Oppsummering Etter vår vurdering skiller prosjektet seg ut ved at det er grundig gjennomtenkt i forhold til kunnskap om behov og tilrettelegging for mennesker med demens. Det er lite institusjonspreget. Målsettinger om boliggjøring og oversiktlig miljø er langt på vei innfridd, og anlegget virker tiltalende i form, fargevalg og materialbruk. Arealforbruket i prosjektet er høyt sammenlignet med mye av det øvrige som bygges. Det kan være en innvending, men her ser det ut til at det kommer både beboere og ansatt til gode. Det er godt med plass både i boenheter, fellesrom og til drift. Kjøkkenøy åpner for samarbeid. Foto: Husbanken 21

Prosjekt: Vågsbygdtunet omsorgssenter Vågsbygdtunet omsorgssenter Kommune Eierform Byggherre Arkitekt / Landskapsarkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter Areal per boenhet Kristiansand Kommunal Kristiansand kommune Asplan Viak Sør AS, 4801 Arendal Vågsbygd noen km sørvest for Kristiansand Sykehjem og omsorgsboliger 74, hvorav 64 sykehjemsplasser og 10 omsorgsboliger. I tillegg 1 akuttplass. 28 m 2 i sykehjemmet 57 m 2 i omsorgsboligene Areal fellesrom i bogruppe sykehjem per boenhet 15m 2 Totalt areal BRA 6 673 m 2 Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA 108 858 240 kr./1 451 443 kr. per enhet inkl. mye felles og servicearealer 7 mill. kr. 15 264 kr. Ferdigstilt 2000 Vågsbygdtunet omsorgssenter. Foto: Asplan Viak 22

TN TN Bad TN TN TN TN KJØL OS OS TN TN G C TN OVR TN OVR AVLR 4 FOTSKRAPERIST OVR VR HØYSK. M/% TE.KJK. OVR AVLR 54 54 MATERIALER ARB.. BENK OVR BK Hus 5 TERRASSE Hus 6 G 14 TERRASSE VR OVR 3 4 5 2 1 15 7 6 10 8 9 8 8 11 12 13 Eldresenter, hus 1 målestokk 1:1000 1. VF 2. Torg/vestibyle 3. Resepsjon 4. Frivillighetssentral 5. Røykerom 6. Garderobe 7. Fotterapi 8. Grupperom 9. Kafé og servering 10.Fellesrom 11. Kjølt rom for avfall 12. Avfall 13. Kjøkken 14. Trapp 15. Heis Hus 4 TERRASSE PIPE8X8 PIPE8X8 Hus 1 Hus 3 TERRASSE Bad TERRASSE Leil.1 Bad TERRASSE TERRASSE 31,8m2 31,8m2 Hus 2 Bad Bad TERRASSE Leil.2 Leil.2 TERRASSE Leil.4 TERRASSE Leil.3 Hus 7 Hovedplan Kort beskrivelse Sykehjemmet ligger sentralt i Vågsbygd med kort vei til servicefunksjoner. Det ligger integrert i et vanlig boligområde. Tomten er tilnærmet flat, men går mot vest over i en bratt bevokst fjellskrent. Vågsbygdtunet omsorgssenter består av 5 bogrupper for aldersdemente og 3 bogrupper for sterkt pleietrengende, hver med 8 beboere. Det er dessuten 10 omsorgsboliger i tilknytning til sykehjemmet. I andre etasje ligger et bofellesskap med 6 boenheter for pleietrengende par eller søsken. I eget bygg på tomten har et bofellesskap for 4 trafikkskadde fått plass. Sykehjemmet inneholder også en rekke servicefunksjoner. Fornuftig nok er det parkeringskjeller under bygget, slik at ikke parkering beslaglegger for mye av tomten. Organisering/prinsipp Fra brukerhold var det et klart ønske om at flest mulig boenheter skulle ligge på bakkeplan. Tomten er imidlertid trang, slik at bygget måtte løses over 2 etasjer. Det er prioritert å gi bogruppene for aldersdemente bakkekontakt. For at det skal være enkelt å orientere seg i anlegget, er alle bogruppene knyttet til en bred forbindelseskorridor som munner ut i anleggets senterpunkt, torget/vestibylen. Herfra nåes samtlige fellesfunksjoner som resepsjon, heis, hovedtrapp, eldresenter og kafé. Bogrupper Det er valgt å løse bogruppene med midtkorridor, beboerrom på hver side og fellesrom samlet i enden av korridor. Spiseplassen, samt en sittegruppe, er innlemmet i korrido- Foto: Husbanken 23

Prosjekt: Vågsbygdtunet omsorgssenter 7 7 7 7 7 7 5 7 4 1 1 3 7 1. Felles stue 2. Felles spisestue 3. Felles kjøkken 4. Felles vaskerom 5. Trapp 6. BK 7. Bo-enhet Plan typisk bogruppe Mål 1:250 Plassbesparende arbeidsplass. Foto: Husbanken ren for å lede beboerene til aktivitetene. Selve kjøkkenfunksjonen er skilt ut som eget rom av branntekniske årsaker. Hvis kjøkkenet og spiseplassen hadde stått i åpen forbindelse, ville den aktiviteten et kjøkken gir, kunne vært eksponert og utnyttet bedre. Fellesrommene er romslige med to hyggelige stuer i hver bogruppe. Det gir gode forhold for å kunne operere med mindre gruppesammensetninger. Her er det tenkt sambruk; de ansatte benytter også stuen til møterom. Vaktrom finnes ikke, og kontorarbeidsplass for personalet er løst med et stort mobilt skap. Det er utgang til uteplass på terreng og balkong fra fellesrommene. Etter hvert som vegetasjonen gror til, vil disse få en fin avskjerming. Innerst i anlegget i 2.etg ligger bokollektivet med omsorgsboliger for 6 sterkt hjelpetrengende par eller søsken. På soverommet er det plass til to separate senger i pleiestilling. Boligene har store bad og kombinert stue og kjøkken. I tillegg er det et kjøkken, spiseplass og en sittegruppe felles for bofellesskapet. Det er fellesbalkong utenfor spiseplassen. Omsorgsboligene betjenes av hjemmetjenesten og er organisatorisk ikke en del av sykehjemmet. Boenheter Beboerrommene i sykehjemmet har en aksebredde på hele 5.10. Den gode fasadebredden gir lyse rom med gode utsiktsforhold. Rommene har svært gode møbleringsmuligheter. Alle rom har godt med skapplass og et lite minikjøkken uten kokeplate. Utearealer Utearealer er godt ivaretatt i prosjektet. De er planlagt av landskapsarkitekt og gir verdifulle kvaliteter til sykehjemmet. 24

Uterommene er opparbeidet for å møte de ulike behovene brukerene har. Fra vestibylen er det utsikt og utgang til hagerommet mot vest. På adkomstsiden ligger byggets kafé med store dører ut til en stor terrasse. Dette møter besøkende og annonserer bygget utad. Boenhetene vender ut mot hagene på vestsiden. Her er en liten bekk som er steinsatt blitt et attraktivt sted å oppsøke. Langs bekken løper det en felles tursti. Mellom boligfløyene ligger ulike hagerom til glede både for beboere og besøkende. Her er det opphøyete plantekasser slik at rullestolbrukere kan komme inntil. Til tross for god bearbeiding svikter det på ett punkt. Utearealene er ikke godt nok skjermet til at demente beboere kan oppholde seg her uten oppsyn. Kanskje skyldes det, ved siden av trang tomt, at utgangsdørene fra fellesrommene i bogruppene er plassert ytterst i boligfløyen, tett oppe i turstien. Det blir dermed vanskelig å få til en naturlig skjerming. Oppsummering Prosjektet er et eksempel på hvordan det er mulig å ivareta den lille målestokken i et stort sykehjem. Institusjonspreget er holdt i sjakk, og den utvendig materialbruken, utearealene, interiør og møblering Foto: Husbanken gir et vennlig og imøtekommende inntrykk. Romprogrammet har likevel vært i største laget i forhold til tomtestørrelse. Oppgaven hadde vært enklere å løse om bokollektivet for trafikkskadde hadde vært trukket ut av prosjektet. Uteoppholdsplasser langs bekken. Foto: Asplan Viak 25

Prosjekt: Solheim bofellesskap Solheim bofellesskap Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter 16 Nord-Odal Kommunalt Nord-Odal kommune As Arkitema Utenfor Sand sentrum Sykehjem Areal pr. boenhet 28 m 2 Areal fellesrom i bogruppen per boenhet 12m 2 Totalt areal BRA 1 148 m 2 Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA 15.4 mill kr. / 960 724 kr. per enhet 0 ( kommunal tomt) 13 389 kr. Ferdigstilt: Februar 2000 Foto: Arkitema 26

Hovedplan 1. etg. Kort beskrivelse Solheim bofellesskap ligger ca. en halv km. utenfor Sand sentrum, kommunesenteret i Nord Odal. Demenskollektivet ligger som et frittstående bygg, huser 16 beboere og er hjemlet som sykehjem. I tillegg er det et rom til avlastning for hjemmeboende. som to hovedvolum omkranset av boenheter i lavere en-etasjes tilbygg. Inngangspartiet er trukket litt ut og «deler» bygget i to. En søylebåren glassgate fører herfra og inn i bogruppene. Mot denne er service og personalrommene lagt. Mot inngangsparti. Foto: Husbanken Organisering/prinsipp Bygget har flere likhetstrekk med Klippanmodellen (Det nye äldreboendet, Jan Paulsson). Det er ikke bevisst, prosjektet ble utviklet i samarbeid med kommune og brukere. Som svar på deres ønsker er alle boenheter lagt rundt et stort åpent fellesrom. To slike bogrupper er koblet sammen med service og personalfasiliteter. Det gir driftsmessige fordeler, særlig med henblikk på nattevakter. Bygget fremstår eksteriørmessig 27

Prosjekt: Solheim bofellesskap Åpent sentralrom. Foto: Arkitema Foto: Husbanken Bogrupper Fellesrommet er et stort søylebåret oppholdsrom. Her foregår alle fellesaktiviteter. I dette prosjektet er også kjøkkenet lagt inn i det store rommet mot en servicekjerne. Det gir fordeler, rommet aktiviseres og får en fornuftig møblering. Rundt servicekjernen og søylegangen dannes en vandrerute. Over lager og vvsrom ligger en hems som benyttes til rapportskriving. Personalet kan sitte skjermet uten at de mister oversikten over beboerene. Det er overlys i alle fire hjørner for å gi et godt, naturlig lys ned i rommet. Hjørnene på gulvplan er også åpnet opp med 4 «glassbokser». De tjener som rømningsvei, men gir samtidig små oppholdsplasser. Disse oppsøkes når det er behov for å trekke seg litt tilbake. Særlig blir den med best utsikt benyttet. Beboerne kan gå fritt mellom bogruppene. Boenheter Alle boenhetene ligger med direkte forbindelse til fellesrommet. Rommene har en fornuftig planløsning. Alle beboere flytter inn med egne møbler med unntak av skap og seng. Det er dør ut i friluft fra boenhetene, men det er ikke tenkt at boenhetene skal ha private uteplasser. Døren er der som rømningsvei. I ettertid er det misnøye med høyden på flere av tersklene i bygget. Flere steder burde terskler vært unngått, som inn til baderommene. Det skaper frustrasjon både for beboere og hjelpere. 28

Skjermet uteareal. Foto: Husbanken Utearealer Bofellesskapet ligger på en sydvestvendt gresslette. Det er anlagt et felles inngjerdet uteareal med utgang fra fellesrom og serviceareal. Her kan beboerne gå ut alene. Det var driftsmessig et ønske om en inngang til hagen også utenfra. Det kunne enkelt vært løst med en hageport, men man fryktet det ville virke unødig ledende for de demente beboerne. Løsningen ble i stedet å lage en skjult gjennomgang gjennom bodbygget som ligger i forlengelsen av gjerdet. Oppsummering Prosjektet vises som et eksempel på Klippanmodellen. Lignende prosjekter kjenner vi fra Nedre Eiker og Karasjok. I Sand har man eksteriørmessig langt på vei lykkes med å gi dette bofellesskapet boligkarakter. Det glir godt inn i omkringliggende boligmiljø. Interiørmessig er det vanskeligere å oppfylle målsettingen om å gi det store rommet «hjemlighet». Kjøkkenet bidrar, men samtidig gir detaljer som søyleutforming og lampevalg inntrykk av institusjon. Personalet utrykker at løsningen fungerer godt i forhold til brukergruppen. 29

Prosjekt: Movegen bofellesskap Movegen bofellesskap Skjeftejordet Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter Areal per boenhet Areal fellesrom Steinkjer Kommunal Totalt areal 2 244 m 2 Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA Steinkjerbygg AS, Steinkjer kommune Lyngstad arkitekter AS I utkanten av Steinkjer sentrum på Skjeftejordet Bofellesskap, 4 bogrupper à 8 boliger 32, hvorav 28 permanente boliger med bofellskapsstandard, og 4 mindre boliger planlagt for avlastning / korttidsopphold. Bofell: 41m 2 BRA-K Bokoll; 29m 2 BRA-K 11 m 2 per boenhet 24.9 mill. kr. / 778 125 kr. per boenhet 1.3 mill. kr. 10 508 kr. Ferdigstilt Desember 1999 Foto: Lyngstad Arkitekter AS 30

Plan 1. etg. Plan typisk bogruppe. Mål 1:250 Kort beskrivelse Steinkjer kommune har 20 000 innbyggere og et stort omland. Kommunen har valgt å satse på bofellesskap med sykehjemsstandard som en viktig del av sin omsorgspolitikk. Det er en fast grunnbemanning i bofellesskapene som sikrer trygghet for beboerne. Bofellesskapene er ikke planlagt for demente, men er rettet inn mot de friskeste av sykehjemsbeboerne. Det legges opp til at man skal kunne bo her livet ut. Skjeftejordet er det første av flere slike prosjekter i Steinkjer. På tegnebordet ligger også planer om å bygge et nytt sykehjem, dette som et rent B-sykehus. Steinkjer kommune jobber dessuten aktivt for at deler av den eksisterende boligmassen skal utbedres, få heis og livsløpstandard. Flere kan da bli boende i egen bolig, og presset på omsorgsboliger og sykehjem dempes. 31

Prosjekt: Movegen bofellesskap Felles spisekjøkken. Foto: Husbanken Organisering/prinsipp Prosjektet ligger i utkanten av Steinkjer i et ordinært boligområde. Det er lagt vekt på at bygget skal harmonere med omkringliggende boligbebyggelse. Bygningen er derfor sammensatt av flere bygningsvolum. Boenhetene er lagt inn i de gule saltaksbyggene, mens fellesfunksjonen ligger i de lavere mellompartiene. Hovedinngangen til bygget er lagt midt på langveggen og annonseres utad med en stor baldakin. Innvendig er bygget organisert med en midtkorridor som løper gjennom hele bygget. I mellombyggene erstattes midtkorridoren av gjennomgående, romslige fellesrom. Det er heis i forbindelse med inngangspartiet. Trappene i enden av bygget er rømningstrapper. Bogrupper Bygget er delt i 4 bogrupper, hver på 8 beboere rundt egne fellesareal. Ikke alle fellesrommene er like mye i bruk pr. i dag. Fellesarealene har størst betydning i bogruppene hvor beboerne er avhengig av mye hjelp og det er fast bemanning. Hjelpebehovet vil imidlertid endres over tid, og med en slik organisering tar man høyde for det. Fellesrommene ligger som et stort gjennomlyst areal, og kjøkkenet kan stenges av med skyvedør. Spiseplassen ligger rett utenfor. Både stue og spiseplass er romslige, men når alle beboerne er samlet trengs arealet. Mange er avhengige av rullestol eller rullator. I første etasje og for enden av korridorene er det lagt opp til små møteplasser. Det er skyllerom, medisinrom, vaskerom og lager i bygget. Personalet er fornøyd med arbeidsforholdene med gode kontorlokaler og møterom. Disse ligger sentralt i bygget og er lette å nå. Personalet understreker at det gir korte gangavstander. Boenheter Boenhetene er romslige, vel 40 m 2, alle med to rom. Leilighetene er ensidig orientert, men oppleves 32