INNOVASJONSKONFERANSEN 2015

Scandic Hell Hotell, Værnes 19. november INNOVASJONSKONFERANSEN 2015 «PASIENTENS HELSETJENESTE»

PROGRAM 08 00-09 30 Registrering 09 30-09 40 Kunstnerisk innslag FÅ INNSIKT SKAP KULTUR TENK NYTT SKAP VERDI 09 40-10 00 Veien til pasientens helsetjeneste 10 00-10 30 Med pose på magen - Og hva så? 10 30-11 00 Skråblikk fra et sykehusmottak 11 00-11 30 Pause 11 30-12 00 Å bygge gode lag med pasienten i fokus 12 00-12 30 Innovasjon - Når eit heilt fylke løfter i flokk 12 30-12 50 Helsevesenets «prosjektpest» 12 50-13 00 Kunstnerisk innslag 13 00-14 00 Lunsj 14 30-14 50 Kommunikasjon - Et avgjørende klinisk verktøy som må trenes og veiledes 14 50-15 10 «Hvorfor har ingen laget dette før?» 15 10-15 30 Global innovasjon som redder liv 15 30-16 00 Pause 16 00-16 40 Nyskaping, tilpasning, likeverd 16 40-17 20 Et brennende engasjement for en bedre verden 17 20-17 30 Avslutning 17 30-20 00 Tapas og hyggelig samvær 14 00-14 30 Mennesker, holdninger og kommunikasjon

FÅ INNSIKT BRUKERE - VÅRE VIKTIGSTE ENDRINGSAGENTER MØTELEDER 10 00-10 30 MED POSE PÅ MAGEN - OG HVA SÅ? Marte Lauvsnes, leder for Plan og utvikling i Sykehusbygg HF Ingrid Anette Hoff Milkersen Marte Lauvsnes har 18 års erfaring fra St. Olavs Hospital som spesialsykepleier, undervisningssykepleier og oversykepleier. De siste 18 år har hun vært sykehusplanlegger i RIT2000/Helsebygg, Medivi AS og SINTEF. Hun har spesielt arbeidet med tidligfaseplanlegging, strukturer i sykehus, samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, forholdet mellom bygg og virksomhet og tilrettelegging for gode omgivelser for brukerne. Ingrids historie handler om en lang, krevende og utmattende reise fysisk og mentalt - helt til verdens ende og tilbake igjen. Det er reisen tilbake hun vil fortelle om. Hvordan det er mulig å snu pasient- og offerrollen til å bli et forbilde, hvordan snu tabu og skam til styrke og endring? Ingrid fikk påvist Morbus Crohn da hun var 15 år og en talentfull håndballspiller. Hun har vært gjennom rundt 30 operasjoner, utallige sykehusdøgn og unevnelige plager før, under og etter. Hun fikk valget mellom livet med utlagt tarm pose på magen og ikke noe liv. Ingrid har vært rundt på mange sykehus og fortalt helsepersonell hva som er viktig for pasienter som henne. Hun har også vært til Chicago og møtt de høye herrer i legemiddelindustrien. ÅPNING 09 40-10 00 VEIEN TIL PASIENTENS HELSETJENESTE 10 30-11 00 SKRÅBLIKK FRA ET SYKEHUSMOTTAK Anne Grethe Erlandsen, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet Regjeringen legger denne høsten frem to sentrale dokumenter som vil bidra til å forme morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Den første av disse er Nasjonal helse- og sykehusplan, deretter regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Veien til pasientens helseog omsorgstjeneste må brolegges med ny kunnskap, ny teknologi og nye arbeidsprosesser. Det er viktig at dette skjer i nær samhandling med pasienten og dens pårørende. Eivind Lilleås, kommuneoverlege i Surnadal kommune, tidligere lege og spesialist ved Orkdal Sjukehus «Jeg er sykehuslege og prøver å gjøre en god jobb, men må daglig forholde meg til et organisatorisk uføre. Jeg jobber i et system hvor ting gjøres på en ineffektiv og håpløs måte. Det medfører at jobben jeg gjør ofte blir middelmådig, og det tærer på motivasjon, humør og livsgnist.» Ett utsnitt av artikkelen «Skråblikk fra et sykehusmottak», som Eivind Lilleås forfattet til Tidsskrift for Den norske legeforening da han fortsatt jobbet som lege ved Orkdal Sjukehus. Han beskriver hverdagen ved et vanlig norsk sykehus på en slik måte at tusenvis av legekolleger, annet helsepersonell, pasienter og pårørende har latt seg begeistre, sjokkere og har delt artikkelen. Eivind Lilleås forteller historien. 11 00-11 30 PAUSE

SKAP KULTUR LEDERE HAR ORDET 11 30-12 00 Å BYGGE GODE LAG MED PASIENTEN I FOKUS 12 30-12 50 HELSEVESENETS «PROSJEKTPEST» Per Skaugen Bleikelia, direktør ved Ringerike sykehus Da han overtok direktørjobben på Ringerike sykehus, kom han til et sykehus med mange problemer og som var i et stort økonomisk uføre. Han klarte å snu det negative til det positive. Han har skapt lagånd og fellesskapsfølelse. Nå leverer sykehuset på alle fastsatte mål, er i økonomisk balanse og de ansatte er storveis fornøyde! Per Skaugen Bleikelia har vært direktør ved Ringerike sykehus siden 2011. Han fikk Fagforbundet pris som årets arbeidsgiver i 2012 og Legeforeningens lederpris i 2014. Han kaller seg forresten ikke direktør, men «ansvarlig tilrettelegger». Da han selv ble rammet av sykdom, forsto han hva sykehus faktisk handler om; det gode møtet mellom behandler og pasient. Han brenner for pasientene, sykehuset og veien inn i fremtiden. Bleikelia har lang fartstid i Helse-Norge, blant annet som ekspedisjonssjef for tre statsråder i Helse- og omsorgsdepartementet. 12 50-13 00 13 00-14 00 Aksel Tjora, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU Aksel Tjora har ledet et forskningsprosjekt som skulle undersøke spredningen av anvendelser innen telemedisin og e-helse i Norge. Det er ikke innovasjon før resultatene er nyttiggjort, sier Tjora. Våre forskningsresultater viser at mange av prosjektene ender som kun prosjekter, uten at resultatene blir tatt i praktisk bruk. Helsevesenet går glipp av både medisinske og driftsmessige gevinster som følge av dette, mener han. Hva skal til for at helsevesenet i større grad klarer å nyttiggjøre seg resultater fra de beste prosjektene? Aksel Tjora har interessert seg for helsevesenets bruk av teknologi i en årrekke. KUNSTNERISK INNSLAG LUNSJ 12 00-12 30 INNOVASJON - NÅR EIT HEILT FYLKE LØFTER I FLOKK 14 00-14 30 MENNESKER, HOLDNINGER OG KOMMUNIKASJON Anne Karin Hamre, fylkesmann i Sogn og Fjordane Oddvar Johnsen, innehaver Oddvar Johnsen AS Vegen frå pilot til at mange tek i bruk nye løysingar, kan vere lang og krokete. Sogn og Fjordane har mange små einingar med avgrensa ressursar til å drive utviklingsarbeid. Men gjennom IT-forum, spleiselaget mellom offentleg sektor, næringslivet og FoU-verksemder, har fylket gang på gang synt at det er mogleg å få til nyskaping og å gjennomføre store, felles satsingar. I juni 2014 var elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgstenestene på plass i alle dei 26 kommunane. Med IT-forum som pådrivar satsar kommunane i Sogn og Fjordane no på velferdsteknologi. Pasientopplevelsen kan påvirke både kvalitet og kostnader i helsetjenestene. Hvorfor er noen flinkere til å fokusere på pasientopplevelsen og kommunikasjon enn andre? Oddvar Johnsen har i mange år jobbet med kundeservice, kommunikasjon og mennesker. Johnsen har vært og er engasjert av flere av landets største bedrifter. Han har en eventyrlig formidlingsevne, kombinert med kunnskap og dagligdagse eksempler på hvordan vi bedre kan behandle mennesker. Kanskje får vi noen nyttige tips, og kanskje møter vi oss selv litt i døra?

TENK NYTT INNOVASJONSHISTORIER 14 30-14 50 KOMMUNIKASJON ET AVGJØRENDE KLINISK VERKTØY SOM MÅ TRENES OG VEILEDES Pål Guldbrandsen, professor ved Institutt for klinisk medisin, UiO og seniorforsker ved Ahus Pål Gulbrandsen er tidligere allmennlege og spesialist i samfunnsmedisin. De siste 20 årene har han forsket på lege-pasientforholdet. Gulbrandsen har vært sentral premissgiver for et av de første sykehusbaserte kommunikasjonslaboratorier i Europa samt selskapet Somsagt AS, som leverer kommunikasjonstrening til helsepersonell. Guldbrandsen ble innovatør som resultat av frustrasjon med «tingenes tilstand». Ingen er uenig i at god pasientkommunikasjon er viktig, sier Guldbrandsen. Problemet er at helsetjenesten ikke gjør jobben som skal til for å sikre virkelig god pasient-kommunikasjon. Kommunikasjon må her forstås som noe langt mer enn «høflig oppmerksomhet». God pasientkommunikasjon må trenes og veiledes. Dette er avgjørende for presis diagnostikk og for at pasienten skal kunne medvirke i beslutninger og ivareta seg selv, sier Gulbrandsen. 14 50-15 10 15 10-15 30 «HVORFOR HAR INGEN LAGET DETTE FØR?» Halvor Wold, medgründer og daglig leder AssiTech AS Det er lett å komme med idéer og være innovativ, men for å lykkes med innovasjon, er det viktig å klare å gjennomføre. Trappehjelpemiddelet «AssiStep» startet med at en gruppe studenter ved NTNU lot seg inspirere av InnoMed prosjektet «Bevegelsesforstyrrelser» og tenkte: «Dette MÅ noen gjøre noe med, og hvorfor skal ikke det være oss?» De etablerte bedriften AssiTech AS som de videreførte etter studiene, og «trapperullatoren» har nå kommet med i Hjelpemiddeldatabasen til NAV og vekker oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. GLOBAL INNOVASJON SOM REDDER LIV Tor Inge Garvik, industridesigner/leder for produktutvikling, Laerdal Global Health Hvert år dør omkring 280 000 kvinner og mer enn 3 millioner nyfødte i forbindelse med fødsel av årsaker som kan forhindres. Altfor mange opplever at en kvalifisert og rett utstyrt fødselshjelper ikke er til stede på fødselsdagen. Laerdal Global Healths visjon er at ingen skal dø eller skades unødvendig i forbindelse med fødsel. Selskapet arbeider innenfor sterke globale allianser for å utvikle og gjøre tilgjengelig løsninger som i kvalifiserte hender vil kunne redde hundretusener av nyfødte og mødre hvert år. 15 30-16 00 PAUSE

SKAP VERDI INSPIRASJON 16 00-16 40 NYSKAPING, TILPASNING, LIKEVERD 16 40-17 20 ET BRENNENDE ENGASJEMENT FOR EN BEDRE VERDEN. Bernadette Nirmal Kumar, direktør ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) Dr. Morten Rostrup, spesialkonsulent ved Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Bernadette Nirmal Kumar er utdannet lege fra India, og har doktorgrad i samfunnsmedisin fra Universitetet i Oslo (UiO). Hun har flere års internasjonal erfaring blant annet fra jobb i UNICEF, WHO, WFP, Verdensbanken og NORAD. Hun har blant annet jobbet i Sør-Sudan, Somalia, Kenya, Vestbredden og Gaza, Nord-Korea og Kina. Foruten direktørjobben i NAKMI, er hun i dag bl.a. styremedlem i Helse Sør-Øst RHF og medlem i HelseOmsorg21-rådet. Den økte globaliseringen har bidratt til å sette helsespørsmål på dagsordenen. Globalisering, migrasjon og «utvidelsen av Europa» skaper større og større mangfold. Samfunnet endrer seg stadig i forhold til alder, etnisitet og bosted blant annet. Dagens utfordringer er å kunne forholde seg til et stadig økende mangfold i en tid preget av effektivisering, innstramninger og standardløsninger. Prinsippene for behandling er likt, stiller høyere krav til kompetanse, sykdomsforståelse og forkunnskaper, språk, kommunikasjonsferdigheter og tid. For å kunne respondere på individuelle behov er nyskaping og tilpasning av tjenester helt avgjørende. Brukernes egne ressurser og medvirkning er viktige bidrag for å kunne yte likeverdige helsetjenester. 17 20-17 30 Lege og feltarbeider Morten Rostrup har i 20 år reist til hungersnød, naturkatastrofer og krigssoner for å redde liv. Han startet Leger Uten Grenser i Norge, og har vært president for Médecins Sans Frontières (MSF) International. Rostrup var også med på å motta Nobels fredspris på vegne av MSF. Siden 1996 har han vært i Rwanda, Kongo, Tanzania, Angola, Sudan, Kosovo, Liberia, Afghanistan, Irak, Indonesia, Tsjad, Darfur, Kenya, jordskjelvet på Haiti, Libya, Syria, Egypt og Ukraina. Leger Uten Grenser er drevet frem av medisinere med et sterkt ønske om å bruke sin medisinske kompetanse for å berge liv i humanitære katastrofer, men det er også en historie om det å ta personlige valg, og skape en internasjonal bevegelse som må navigere i politisk meget krevende situasjoner og sikre god kommunikasjon på tvers av kulturer for å kunne yte best mulig medisinsk bistand. Rostrup vil dra oss med på en reise som kommer til å sitte igjen lenge! AVSLUTNING 17 30-20 00 TAPAS OG HYGGELIG SAMVÆR