Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN

Nytt inntektssystem 2017 Høring Presentasjon KFIN 02.03.2016

Elementene i forslaget Utgiftsutjevning av innbyggertilskuddet kostnadsnøkkelen Nytt strukturtilskudd (inndelingstilskudd for kommuner som slår seg frivillig sammen) Regionalpolitiske tilskudd - Storbytilskudd Øvrige forhold Skjønnstilskudd Inntektsgarantiordningen (INGAR) Skatt

Hovedinnretningen Skiller mellom frivillige og ufrivillige kostnadsulemper Nytt strukturtilskudd (gradering av basistilskuddet) erstatter basistilskuddet på kommunenivå Smådriftsulemper på tjenestenivå behandles fortsatt som en ufrivillig kostnad men nedjusteres noe i nytt forslag til kostnadsnøkkel.

Kostnadsnøklene Kriteriene skal være: Objektive Basert på offisiell statistikk Mulig å oppdatere jevnlig Med objektive menes at de ikke påvirkes av kommunens egne disposisjoner.

Kostnadsnøklene oppsummert DAGENS vekt NY vekt Dagens omfordeling Ny omfordeling Endring Alderssammensetning 69,6 % 71,9 % -362 000-355 000 7 000 Utjevning kostnadsulemper 5,2 % 4,7 % -412 000-405 000 7 000 Utgiftsbehov levekår 15,8 % 16,3 % -6 000-67 000-61 000 Psykisk utviklingshemmede 16+ 4,6 % 3,4 % -19 000-14 000 5 000 Barnehagebehov 4,8 % 3,7 % 93 000 84 000-9 000 Total omfordeling 100,0 % 100,0 % -706 000-757 000-51 000 Bergen taper om lag 51 millioner som følge av foreslåtte endringer i kostnadsnøklene, noe som gir en samlet utgiftsutjevning (trekk i rammetilskuddet) på 757 millioner. Den negative konsekvensen er først og fremst knyttet endringer i sosialhjelpsnøkkelen ved at urbanitetskriteriet foreslås fjernet. I tillegg taper Bergen på barnehagekriteriet som følge av at kriteriet 1-åringer uten kontantstøtte vektes ned.

Befolkningssammensetning i storbyene Bergen Oslo Stavanger Trondheim Landet 0-1 år 2,42 % 2,91 % 2,55 % 2,43 % 2,30 % 2-5 år 4,75 % 5,10 % 5,26 % 4,92 % 4,87 % 6-15 år 11,15 % 9,95 % 11,91 % 11,07 % 12,03 % 16-22 år 9,03 % 7,31 % 8,97 % 9,33 % 8,93 % 23-66 år 59,69 % 64,14 % 60,21 % 60,21 % 57,70 % 67-79 år 8,79 % 7,31 % 7,68 % 8,51 % 9,92 % 80-89 år 3,34 % 2,51 % 2,71 % 2,87 % 3,40 % over 90 år 0,84 % 0,77 % 0,72 % 0,66 % 0,84 % Høyest verdi

Andre grunnlagsdata (andel av totalbefolkning) Bergen Oslo Stavanger Trondheim Landet Dødelighet 0,59 % 0,60 % 0,60 % 0,59 % 0,62 % Ikke-gifte 67 år og over 5,98 % 5,59 % 4,82 % 5,46 % 6,48 % PU over 16 år 0,35 % 0,23 % 0,23 % 0,30 % 0,37 % Aleneboende 30-66 år 10,33 % 14,59 % 10,12 % 9,56 % 9,51 % Innvandrere 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,82 % 0,88 % 1,08 % 0,57 % 0,86 % Norskfødte med innvandr foreldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,73 % 2,42 % 1,00 % 0,58 % 0,85 % Flykninger uten integreringstilskudd 2,68 % 6,03 % 3,10 % 2,49 % 2,71 % Barn 0-15 år med enslig forsørger 2,30 % 2,42 % 2,15 % 2,33 % 2,57 % Fattige 4,77 % 8,39 % 4,84 % 3,95 % 4,75 % Uføre 18-49 år 1,48 % 1,01 % 1,27 % 1,62 % 1,73 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,81 % 0,88 % 0,82 % 0,91 % 0,77 % Innbyggere med høyere utdanning 30,22 % 36,21 % 30,77 % 31,99 % 24,48 % Høyest verdi

Endring i sektorenes andel av totalt utgiftsbehov NÅVÆRENDE HØRING ENDRING Barnehage 16,4 % 7 902 17,0 % 8 162 0,5 % 260 Grunnskole 28,8 % 13 863 25,9 % 12 447-2,9 % -1 416 Barnevern 3,2 % 1 545 3,9 % 1 852 0,6 % 308 Pleie og omsorg 33,0 % 15 885 34,8 % 16 760 1,8 % 874 Sosialhjelp 5,0 % 2 387 5,2 % 2 489 0,2 % 102 Helse 4,2 % 2 027 4,9 % 2 369 0,7 % 342 Administrasjon og landbruk 9,3 % 4 487 8,4 % 4 017-1,0 % -470 Sum 100 % 48 097 100 % 48 097 Tabellen over viser sektorenes andel av totalt beregnet utgiftsbehov per innbygger. I høringsforslaget vektes grunnskole og administrasjonsutgiftenes andel ned til fordel for de øvrige tjenestene. Storbyene vinner på denne omleggingen, fordi de har et lavt beregnet utgiftsbehov innenfor disse sektorene sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Effekt av nye kostnadsnøkler - Bergen (tall i hele1000) Sektorens andel av totalt utgiftsbehov Kriterieverdier og vekting av kriterier innen for sektoren Sum effekt Barnehage 1 000-16 000-15 000 Grunnskole 38 000 5 000 43 000 Barnevern -3 000 - -3 000 Pleie og omsorg -12 000-14 000-25 000 Sosialhjelp - -57 000-57 000 Helse -10 000-11 000-20 000 Administrasjon og landbruk 17 000 9 000 26 000 Sum 31 000-84 000-51 000 Fordelt på endringer i utgiftsbehov mellom sektorene og kriterieendringer

Bergen har høyest beregnet utgiftsbehov av storbyene både i dagens modell og i høringsforslaget. Hovedforklaringene er høyest andel eldrebefolkning og psykisk utviklingshemmede over 16 år.

Utgiftsbehov per sektor Bergen andel av landsgjennomsnitt KOSTNADSNØKKEL PER SEKTOR (kriterieverdier og vekting av kriterier) NÅVÆRENDE HØRING ENDRING Høring - avvik fra gjsnitt (100%) Barnehage 102,4 % 101,7 % -0,7 % 1,7 % Grunnskole 90,3 % 90,4 % 0,1 % -9,6 % Barnevern 96,1 % 96,2 % 0,1 % -3,8 % Pleie og omsorg 95,4 % 95,1 % -0,3 % -4,9 % Sosialhjelp 108,3 % 99,6 % -8,7 % -0,4 % Helse 91,7 % 89,7 % -1,9 % -10,3 % Administrasjon og landbruk 85,9 % 86,6 % 0,7 % -13,4 % Sum 94,7 % 94,3 % -0,4 % -5,7 % I høringsforslaget nedjusteres forutsatt utgiftsbehov til sosialhjelp fra 108,3 til 99,6 % av landsgjennomsnittet dvs. en nedgang på 8,7%. Utgiftsbehovet til helsetjenester nedjusteres med 1,9 %, og ligger nå på om lag 10% under landsgjennomsnittet. I høringsutkastet forutsettes samlet utgiftsbehov for Bergen å ligge på 5,7% under landsgjennomsnittet.

Storbyene - endring per innbygger Endring per innbygger Bergen Oslo Stavanger Trondheim Barnehage -52-45 24-100 Grunnskole 156 237 115 254 Barnevern -10 144-24 -40 Pleie og omsorg -92 89 121 52 Sosialhjelp -208-270 -27-151 Helse -74-147 -130-90 Administrasjon og landbruk 94 97 85 91 Samlet kostnadsnøkkel -186 104 164 16 Barnehage: Ettåringer uten kontantstøtte gis redusert vekt. Barn 2-5 år vektes tyngre, Bergen har relativ sett færrest i denne aldersgruppen. Grunnskole: At sektorens andel av totalt utgiftsbehov vektes ned gir positivt utslag for storbyene. Barnevern: Alle storbyene taper på at barn 0-15 med enslig forsørger gis redusert vekt. Oslo vinner på at fattigdomskriteriet vektes tyngre. Pleie og omsorg: Basiskriteriet vektes tyngre med negativt utslag (utlignes av administrasjon). Lavere vekting av PU 16+ og innbyggere 90+ slår mindre positiv for Bergen enn for de andre storbyene. Oslo og Stavanger har den laveste andel PU16+ og vinner betydelig på lavere vekting. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet fjernes, stort tap for Bergen og Oslo. Helse: Økt vekting av 67+ til fordel for yngre aldersgrupper slår negativt ut for storbyene Administrasjon: Basis- og landbrukskriteriene gis redusert vekt (utlignes av pleie og omsorg)

Utjevning kostnadsulemper per innbygger Bergen Os l o Stavanger Trondhei m Basiskriteriet -83-85 -79-81 Sone 24 78 92 69 Nabo 52 81 55 88 Landbrukskriteriet 32 33 32 30 Kostnadsindeks 25 107 101 107 Bergen tjener relativt mindre på at kriteriene sone og nabo vektes ned i kostnadsnøklene. Årsaken er at Bergen har et mer spredt bosettingsmønster enn de tre øvrige storbyene.

ASSS Antall innbyggere 275 932 652 032 132 255 185 328 121 823 78 614 73 039 67 494 74 453 87 926 1 748 896 Endring per innbygger 1201 301 1103 1601 0219 0106 1902 602 1102 1001 Bergen Oslo Stavanger Trondheim Bærum Fredrikstad Tromsø Drammen Sandnes Krsand Totalt Barnehage -52-45 24-100 66 70-107 -6 116 81-22 Grunnskole 156 237 115 254 14 100 65 88-41 69 162 Barnevern -10 144-24 -40-10 56-7 106-53 17 50 Pleie og omsorg -92 89 121 52 19 22 256 38 130-18 52 Sosialhjelp -208-270 -27-151 -227-221 36-59 -144-60 -187 Helse -74-147 -130-90 -3 27-173 18-168 -65-102 Administrasjon og landbruk 94 97 85 91 82 85 68 89 67 83 90 Samlet kostnadsnøkkel -186 104 164 16-59 139 139 274-94 108 44 Strukturkriteriet 25,4 km 488 513 435 465 423 370 371 334 355 387 460 Sum endring 302 618 599 481 363 509 509 608 261 494 503 De største byene taper mest på fjerning av urbanitetskriteriet i sosialhjelpsnøkkelen. Oslo tjener på styrking av lavinntektskriteriet (høy andel fattige) innen barnevern og lavere vekting av PU16+ innen pleie og omsorg. De fleste storbyene taper på endringer i kostnadsnøkkelen for helsetjenester.

SEKTORNØKLENE

Barnehage: -14,3 mill. Mange kommuner og KS argumenterer for den alternative kostnadsnøkkelen der utdanning erstattes av heltidsansatte 20-44 år. Bergen vil tape ytterligere 9,4 mill. med alternativet Bergen brukte om lag 45 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Dagens delkostnadsnøkkel forklarer best variasjon i utgifter, og bør velges. Den alternative kostnadsnøkkelen med heltidsansatte 20-44 år kan vise seg å være mer følsom for konjunktursvingninger enn med dagens utdanningskriterium, uten at dette får betydning for etterspørselen etter barnehageplass. Kriteriet ettåringer uten kontantstøtte er også et mer direkte, intuitivt mål på bruk av barnehage enn alternativet med ett alderskriterium 1-5 år. Bergen kommune mener at departementet bør vurdere å innføre antall barn med rett på plass som kriterium. Dette fanger opp etterspørselen etter barnehage på en mer direkte måte.

Skole: +43,0 mill. Bergen tjener på at grunnskolens andel av kommunesektorens samlete utgifter er redusert fra 28,8 pst. til 25,9 pst. Bergen brukte om lag 130 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for skole.

Barnevern: -2,8 mill. Svakhet at dagens kostnadsnøkkel har lav forklaringskraft (om lag 10 pst.) for variasjoner i kommunenes utgifter til barnevern. Departementet har vurdert modell med et rus- og psykiatrikriterium, men problem med datakvalitet. Bergen brukte nær 85 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Det er problematisk at delkostnadsnøkkelen for barnevern kun forklarer en liten andel av forskjellene i kommunenes barnevernsutgifter. Bergen støtter derfor det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og psykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng.

Pleie- og omsorg: -25,5 mill. Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede får redusert vekt - fra 13,97 pst. til 9,72 pst. Kan få økt tilskudd gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester (redusert innslagspunkt). Bergen brukte drøyt 260 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Bergen understreker behovet for å styrke toppfinansieringsordningen, gjennom å redusere innslagspunktet, dersom kriteriet Antall utviklingshemmede 16 år og over får redusert vekt. Departementet bør vurdere å i større grad benytte data fra IPLOS i vekting av alderskriterier. Senter for økonomisk forskning (SØF) konkluderer i sin rapport 04/13 at regresjonsanalyse er lite egnet for presis vekting av ulike aldersgrupper, og mener fordelingen av vekt på aldersgrupper helt eller delvis bør baseres på data fra IPLOS. Dette ville ifølge en beregning Oslo kommune ha gjort, gitt en kriterievekt på 0,16 for aldersgruppen 80-89, mot 0,20 i høringsforslaget. Dette samsvarer også bedre med den faktiske utviklingen i antall personer i gruppen, og at gruppens andel av samlet befolkning har gått ned de seneste årene.

Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede 16+ Tilskuddet til denne gruppen trekkes ut når kommunens andel i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester beregnes. En reduksjon i vektingen vil dermed gi økt tilskudd gjennom toppfinansieringsordningen. Departementets/SØF s analyser viser en lavere effekt (ca 4%) enn dagens vekting av kriteriet (ca 14%). I høringsutkastet argumenteres det med at utgiftene til målgruppen utgjør en relativ liten del av de totale utgiftene til pleie og omsorg (side 34) For Bergen utgjorde utgiftene til UH 26% av totale utgifter til Pleie og omsorg (tjenesteområdene 3 A-D) Brutto utgifter - regnskap 2015 Andel av totale utgifter 03A Tjenester til eldre 3 752 365 718 64 % 03B Tjenester til funksjonshemmede 147 295 883 3 % 03C Tjenester til utviklingshemmede 1 508 534 790 26 % 03D Psykiske helsetjenester 464 589 331 8 % 5 872 785 721 100 %

Sosialhjelp: -72,3 mill. Urbanitetskriteriet (innbyggertallet opphøyd i 1,2) erstattes med kriteriet antall aleneboende 30-66 år. Ny kostnadsnøkkel har noe lavere forklaringskraft enn dagens Som mulig erstatning for urbanitetskriteriet nevnes antall rus- og psykiatridiagnoser, men problem med datakvalitet (jf. barnevern). Vil bli vurdert på sikt. Med ny kostnadsnøkkel får Bergen et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn gjennomsnittet for kommuner (0,99). Bergen brukte nær 110 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse Se neste lysbilder

Høringsuttalelse Sosialhjelp (1) Kostnadsnøkkelen for sosial har til nå ikke fanget godt nok opp det reelle utgiftsbehovet for Bergen, og dette bildet blir ytterligere forverret med det nye forslaget der urbanitetskriteriet erstattes av kriteriet aleneboende 20-66 år. I forslaget til ny kostnadsnøkkel får Bergen en indeksverdi som er under 1,00, det vil si et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. Kostratall viser at Bergen kommune har utgifter i sosialtjenesten som ligger klart over snittet.

Høringsuttalelse Sosialhjelp (2) I høringene vises det til Telemarksforsknings analyser av barnevernet, og nevner kriterier for rus og psykiatri som mulig erstatning for urbanitetskriteriet. Også tidligere rapporter fra Fafo/Agenda «Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner - effekt på Sosialhjelpsutgifter. Januar 2008» og fra PricewaterhouseCoopers «Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. November 2007» viser tilsvarende funn. Dessverre viser det seg for øyeblikket vanskelig å innføre slike kriterier, og inntil det lykkes å ta bedre hensyn til dette, ber Bergen om at urbanitetskriteriet videreføres i den nye kostnadsnøkkelen fram til at et nytt kriterium som bygger på faktiske utgiftsbehov foreligger. Urbanitetskriteriet har god forklaringskraft, og samvarierer i stor grad med utgiftene. Dersom departementet velger å erstatte urbanitetskriteriet med antall aleneboende, mener Bergen kommune at storbytilskuddet må styrkes for å kompensere for storbyenes særskilte utfordringer som ikke fanges opp gjennom forslaget til ny sosialhjelpsnøkkel.

Helsetjeneste: -20,4 mill. Mer vekt på rene alderskriterier, Eldre over 67 år gis økt vekting mens innbyggere 0-67 år gis redusert vekt. Bergen brukte drøyt 130 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for helsetjeneste.

Administrasjon og landbruk: +26,0 mill. Økt vekt på basis og mindre på landbruk Høringsuttalelse Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for helsetjeneste.

Høringsuttalelse Strukturtilskudd Bergen kommune støtter prinsippet om at frivillige kostnadsulemper ikke skal kompenseres for i kostnadsnøkkelen, og er derfor enig i forslaget om å skille mellom frivillige og ufrivillige kostnader for små kommuner. Graden av frivillighet er knyttet til reiseavstand, og av de ulike valg for avstand som er illustrert i høringen, bør 25,4 km være et minimum av hva som kan regnes for å være uforholdsmessig langt. Her må en blant annet ta i betraktning den omfattende utbyggingen av landets kommunikasjoner de senere årene. Bergen kommune foreslår derfor at også en noe lengre reiseavstand blir vurdert, slik at ordningen i større grad bidrar til å nå målet om mer robuste kommuner. Det er verdt å merke seg at smådriftsulemper til tjenester fortsatt vil bli kompensert fullt ut, gjennom bosettingskriteriene sone og nabo i kostnadsnøklene for sektorene administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg og helse..

Storbytilskudd Bergen mottar i 2016 102 mill. som storbytilskudd. Departementet vil vurdere å endre omfang og innretning på dette tilskuddet, slik at det i større grad knyttes opp mot andre forhold enn bare innbyggertall i seg selv. Høringsuttalelse: Bergen har, i likhet de øvrige storbyene, utfordringer knyttet til opphopning av levekårsulemper, og da gjerne knyttet til rus/psykiatri-problematikk. Rapporter fra Telemarksforskning dokumenter sammenhenger mellom dette og merutgifter til sosialhjelp. Dessverre har dette vist seg vanskelig å operasjonalisere i inntektssystemet. Urbanitetskriteriet har til en viss grad vært en erstatning for dette, men nå som dette foreslås tatt ut av kostnadsnøkkelen, blir det desto viktigere å sikre et forsvarlig nivå på storbytilskuddet. Som det nevnes i høringen skal storbytilskuddet også fange opp andre forhold som tilrettelegging av infrastruktur og arealbruk..

Selskapsskatt Selskapsskatt fra 2017 etter ny modell Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Usikker virkning for Bergen Høringsuttalelse: I høringen blir det foreslått en ordning der selskapsskatten fordeles etter vekst i lønnsmassen i privat sektor de senere år. Kommuner som allerede har forholdsmessig mange arbeidsplasser, med en tilhørende stor innpendling og press på infrastruktur, får ikke dekning for dette. Bergen kommune støtter innføring av andel kommunal selskapsskatt, men at også antall arbeidsplasser totalt blir tillagt vekt.

Skatteelementer for øvrig Departementet foreslår ingen konkrete endringer nå, men viser generelt til at et helhetlig forslag til nytt inntektssystem vil bli presentert i kommuneproposisjonen til våren. De ulike skatteelementene vil der bli sett i sammenheng. Høringsuttalelse: En tettere kopling mellom personer (og bedrifter) i kommunen og kommunens skatteinntekter er positivt. Dette taler for at en større andel av den ordinære formues- og inntektsskatten tilfaller egen kommune, gjennom økt kommunal skatteandel og/eller redusert skatteutjevning. Som omtalt i høringen har skatteinntektene også i tidligere perioder utgjort en høyere andel enn dagens 40 prosent. Vi erfarer at kommunal eiendomsskatt blir tatt med når skatteandelen blir beregnet. Inntektene fra eiendomsskatten har økt betydelig de senere årene, noe som isolert sett fører til at målsettingen om 40 pst. skatteandel kan nås med lavere vekst i formues- og inntektsskatten. Bergen kommune mener at eiendomsskatt bør holdes utenfor når skatteandelen beregnes..

Øvrige tilskudd Veksttilskudd Distriktspolitiske tilskudd Inntektsgarantiordningen Særskilt skjønnstilskudd Generelt skjønnstilskudd

VEDLEGG Sektornøklene Beregnet utgiftsbehov og ressursbruk for byene i ASSS-nettverket

Kostnadsnøkkelen - detaljer UTGIFTS- UTJEVNING KRITERIEVEKTER BERGEN per innbygger ENDRING DAGENS vekt NY vekt Endring vekt Behovsnøkkel Avvik landsgj snitt DAGENS NY Kroner per innb. 1000 kroner Innbyggere 0-1 år 0,6 % 0,6 % 0,0 % 105,2 % 5,2 % 14 14 0 69 Innbyggere 2-5 år 12,7 % 14,5 % 1,8 % 97,4 % -2,6 % -159-181 -22-6 118 Innbyggere 6-15 år 28,8 % 26,6 % -2,2 % 92,7 % -7,3 % -1 014-936 78 21 477 Innbyggere 16-22 år 2,1 % 2,3 % 0,2 % 101,1 % 1,1 % 11 12 1 327 Innbyggere 23-66 år 9,4 % 11,0 % 1,6 % 103,5 % 3,5 % 156 183 27 7 468 Innbyggere 67-79 år 4,5 % 5,5 % 1,0 % 88,6 % -11,4 % -248-301 -53-14 526 Innbyggere 80-89 år 6,9 % 7,6 % 0,7 % 98,1 % -1,9 % -64-71 -6-1 769 Innbyggere 90 år og over 4,6 % 3,8 % -0,8 % 99,8 % -0,2 % -5-4 1 248 Basiskriteriet 2,3 % 2,4 % 0,2 % 4,4 % -95,6 % -1 039-1 122-83 -22 839 Sone 1,3 % 1,0 % -0,3 % 83,8 % -16,2 % -103-79 24 6 652 Nabo 1,3 % 1,0 % -0,3 % 65,4 % -34,6 % -219-168 52 14 215 Landbrukskriteriet 0,3 % 0,2 % -0,1 % 5,8 % -94,2 % -132-100 32 8 891 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,8 % 0,7 % -0,1 % 97,3 % -2,7 % -11-9 2 427 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,1 % 0,0 % -0,1 % 88,0 % -12,0 % -5-5 1 430 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,5 % 0,8 % 0,3 % 101,0 % 1,0 % 2 4 1 391 Dødlighetskriteriet 4,6 % 4,6 % -0,1 % 98,4 % -1,6 % -35-35 0 106 Barn 0-15 år med enslig forsørger 1,2 % 1,6 % 0,4 % 91,4 % -8,6 % -47-66 -18-5 008 Lavinntekt 0,6 % 1,0 % 0,4 % 102,7 % 2,7 % 8 13 5 1 342 Uføre 18-49 år 0,5 % 0,6 % 0,1 % 87,9 % -12,1 % -27-34 -7-1 932 Opphopningsindeks 1,4 % 0,9 % -0,5 % 78,1 % -21,9 % -147-91 56 15 436 Urbanitetskriteriet 1,8 % -1,8 % -100,0 % 357 - -357-98 512 Aleneboende 30-66 år 1,7 % 1,7 % 111,2 % 11,2 % 94 94 25 812 Ikke-gifte over 67 år 4,4 % 4,6 % 0,2 % 94,6 % -5,4 % -114-119 -5-1 297 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 4,6 % 3,4 % -1,2 % 97,0 % -3,0 % -68-50 18 4 932 Barn 1 år uten kontantstøtte 3,0 % 1,8 % -1,2 % 106,7 % 6,7 % 96 57-39 -10 657 Innbyggere med høyere utdanning 1,9 % 1,9 % 0,1 % 126,4 % 26,4 % 238 246 8 2 100 Sum 100,0 % 100,0 % 0,0 % 94,3 % -2 556-2 742-186 -51 335 Utgiftsutjevning (fradrag rammetilskudd) - i hele 1000-705 283-756 618-51 335

Barnehage Dagens delkostnadsnøkkel forklarer best variasjon i utgifter, og bør velges. Kriteriet ettåringer uten kontantstøtte vektes ned. Dette er imidlertid et direkte, intuitivt mål på bruk av barnehage for denne aldersgruppen som gir et bilde på dekningsgraden for denne aldersgruppen. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Barn 2-5 år 0,7054 0,7814 0,0760 0,9740-5 773 1,0461 24 163 1,0789 8 386 1,0095 1 411 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 0,1043-0,0759 1,0675-10 657 1,1696-63 281 1,0837-6 334 1,2051-21 758 Utdanning 0,1144 0,1143-0,0001 1,2637 2 100 1,5141 9 673 1,2868 1 095 1,3378 1 807 Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 1,0168-14 330 1,1125-29 445 1,1032 3 146 1,06742-18 540

Barnehage beregnet utgiftsbehov dagens modell

Barnehage ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

Fra ASSS hovedrapport 2015: Drammen og Oslo har lave dekningsgrader, hhv 74,9 prosent og 75,9 prosent. En forklaring kan være at disse to kommunene har et langt høyere antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn enn de andre kommunene. Mange, og stadig fler av barna med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, men mange begynner senere enn i 1-2 årsalderen.

Andelen 0-5 åringer er lavere i Bergen enn i de øvrige storbyene derav lavere kostnadsnøkkel. Alle byene taper på at kriteriet barn 1 år uten kontantstøtte vektes ned, Trondheim taper mest på dette kriteriet (har høy andel uten kontantstøtte) ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lå betydelig lavere.

Alternativ kostnadsnøkkel - barnehage

Alternative modeller modell - barnehage

Skole Kriteriet norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år ekskl. Skandinavia foreslås tatt ut av delkostnadsnøkkelen for skole, mens de øvrige kriteriene videreføres, men da med endrete vekter. Bosettingskriteriene sone og nabo får redusert vekting, mens vektingen av basiskriteriet øker noe. Barn 6-15 år med innvandrerbakgrunn får også redusert vekt. Totalt sett reduseres de øvrige kriteriene, slik at en høyere andel fordeles etter antall barn 6-15 år enn i dagens delkostnadsnøkkel. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 6-15 år 0,8987 0,9155 0,0169 0,92677 21 473 0,827225 119 720 0,989698 1 448 0,920131 15 730 Innvand 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0274-0,0014 0,97320 427 1,051478-1 937 1,285378-2 178 0,684902 3 370 Norskfødte med innvandrforeldre 6-15 år, 0,0031 ekskl Skandinavia -0,0031 1 430-54 052-1 154 2 471 Sone 0,0255 0,0187-0,0068 0,83832 5 393 0,476194 41 288 0,385677 9 822 0,534013 10 440 Nabo 0,0255 0,0187-0,0068 0,65448 11 526 0,459351 42 616 0,628356 5 942 0,410535 13 206 Basistillegg 0,0184 0,0197 0,0012 0,04394 2 784 0,018596 6 754 0,091679 1 268 0,065425 1 828 Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0,90394 43 033 0,80404 154 390 0,96211 16 004 0,88013 47 046

Grunnskole beregnet utgiftsbehov dagens modell

Grunnskole ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

Storbyene har et relativt lavere utgiftsbehov knyttet til skolesektoren enn gjennomsnittskommunen. Alle storbyene vinner derfor på at skole vektes ned fra 29 til 26% av det totalt utgiftsbehov. Storbyene vinner også på at kriteriet 6-15 vektes opp til fordel for kriteriene sone og nabo (spredtboddhet). ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. Dette gjelder også alle de 4 storbyene med unntak av Oslo.

Barnevern Bergen støtter det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og psykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng. Kriteriene Barn 0-15 med enslig forsørger og Lavinntekt vektes tyngre i forslag til ny modell. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,038 0,027-0,011 1,0517-117 1,2647-1 417 1,1095-119 1,0550-84 Innb. 2-5 år 0,075 0,058-0,017 0,9740 65 1,0461-273 1,0789-95 1,0095-16 Innb. 6-15 år 0,199 0,140-0,059 0,9268 970 0,8272 5 408 0,9897 65 0,9201 711 Innb 16-22 år 0,136 0,105-0,032 1,0107-49 0,8178 1 970 1,0040-9 1,0450-138 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,358 0,413 0,055 0,9142-5 008 0,9623-5 203 0,8580-3 975 0,9259-2 905 Lavinntekt 0,193 0,257 0,064 1,0273 1 342 1,8078 93 729 1,0426 1 003 0,8515-4 899 Kostnadsindeks 1,000 1,000 0,000 0,9624-2 797 1,1586 94 214 0,9588-3 129 0,9268-7 331

Barnevern beregnet utgiftsbehov dagens modell

Barnevern ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

Alle byene taper på at barn 0-15 med enslig forsørger vektes opp. (Storbyenes verdier er lavere enn landsgjennomsnittet) Oslo vinner på at lavinntektskriteriet vektes betydelig tyngre i forslaget til ny modell. Andelen i kategorien fattige i Oslo er om lag 75% høyere enn i Bergen og mer enn dobbelt så høy som i Trondheim. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lavere.

Vurdering kostnadsnøkler :Barnevern Det har vært en svakhet ved dagens delkostnadsnøkkel at modellen har lav forklaringskraft, dvs. at modellen forklarer en liten del (om lag 10 pst.) av variasjonene i kommunenes utgifter til barnevern. For å gi modellen bedre forklaringskraft foreslo Telemarksforsking i tillegg å utvide dagens modell med et rus- og psykiatrikriterium, basert på diagnosestatistikk i NAV. Bergen støtter det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og pykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng.

Pleie og omsorg Bergen understreker behovet for å styrke toppfinansieringsordningen dersom kriteriet Antall utviklingshemmede 16 år og over får redusert vekt. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0033 0,0050 0,0017 1,051740 452 1,264747 5 461 1,109477 458 1,055044 323 Innb. 2-5 år 0,0065 0,0106 0,0041 0,973954-537 1,046136 2 246 1,078935 779 1,009481 131 Innb. 6-15 år 0,0173 0,0258 0,0086 0,926774-3 206 0,827225-17 876 0,989698-216 0,920131-2 349 Innb. 16-22 år 0,0118 0,0193 0,0075 1,010713 401 0,817790-16 119 1,003992 72 1,044964 1 131 Innb 23-66 år 0,0760 0,1237 0,0477 1,034524 8 256 1,111619 63 075 1,043441 4 979 1,043516 6 989 Innb. 67-79 år 0,1103 0,1094-0,0009 0,885987-2 563 0,737201-13 962 0,774365-2 431 0,857412-2 153 Innb. 80-89 år 0,1972 0,2013 0,0040 0,980679-1 280 0,738525-40 945 0,796367-6 468 0,843578-6 962 Innb. o/90 år 0,1382 0,1060-0,0322 0,997668 270 0,914890 23 281 0,852586 8 179 0,788322 16 457 Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,1306-0,0017 0,945711-1 297 0,883600-6 571 0,761089-2 735 0,862875-2 200 Dødlighet 0,1323 0,1306-0,0017 0,983978-383 0,997193-158 1,000790 9 0,980560-312 Sone 0,0116 0,0111-0,0005 0,838317-76 0,476194-584 0,385677-139 0,534013-148 Nabo 0,0116 0,0111-0,0005 0,654482-163 0,459351-603 0,628356-84 0,410535-187 PU over 16 år 0,1396 0,0973-0,0423 0,969539 4 932 0,648673 134 417 0,646792 27 410 0,826600 18 857 Basistillegg 0,0120 0,0183 0,0062 0,043942-30 323 0,018596-73 555 0,091679-13 808 0,065425-19 909 Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0,95073-25 518 0,83777 58 106 0,83230 16 004 0,86896 9 668

Pleie og omsorg beregnet utgiftsbehov dagens modell

Pleie og omsorg ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

PU og 90+ gis redusert vekting, slår positivt ut for storbyene, men Bergen vinner mindre på omleggingen i forhold til de andre byene (har høyest andel i aktuell målgruppe). Oslo og Stavanger vinner spesielt på at kriteriet PU over 16 år vektes ned, da de har en forholdsmessig lavere andel i denne gruppen. Trondheim vinner spesielt på at andel over 90 vektes ned, mens Oslo vinner på at innbyggere 23-66 vektes opp i modellen. Alle storbyene taper på at basistilskuddet vektes opp (må ses i sammenheng med nedjustert vekting av basistilskuddet innenfor administrasjon). ASSS-kommunene hadde i 2014 en høyere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene.

Sosialhjelp Bergen har i tidligere høringer argumentert for at de større byene har utgifter i sosialtjenesten som ikke fanges opp av de ordinære kriteriene, og at urbanitetskriteriet har vært nødvendig for å motvirke dette. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 16-22 år 0,0237 0,0322 0,0085 1,010713 70 0,817790-2 807 1,003992 12 1,044964 197 Innb 23-66 år 0,1521 0,2064 0,0542 1,034524 1 434 1,111619 10 955 1,043441 865 1,043516 1 214 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0947 0,1469 0,0522 1,010167 391 2,274181 115 881 1,168466 3 108 0,938487-1 590 Urbanitetskriterie 0,3567-0,3567-98 512-376 464-25 660-49 275 Aleneboende 30-66 år 0,3363 0,3363 1,111780 25 812 1,571328 311 757 1,089942 9 955 1,029531 4 580 Uføre 18-49 år 0,0927 0,1121 0,0194 0,878683-1 932 0,599134-15 086 0,752551-1 889 0,959389-434 Opphopning 0,2801 0,1662-0,1139 0,780541 15 436 2,326496-220 477 0,701831 10 052 0,634168 17 283 Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,99648-57 300 1,57196-176 241 0,98679-3 557 0,94597-28 026

Sosialhjelp beregnet utgiftsbehov dagens modell

Sosialhjelp ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

Bergen og Oslo taper betydelig på at urbanitetskriteriet tas ut. Ny modell legger til grunn at storbyene (med unntak av Oslo) har et utgiftsbehov som ligger under landsgjennomsnittet. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det ser store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lavere.

Vurdering kostnadsnøkler : Sosialhjelp Bergen har i tidligere høringer argumentert for at de større byene har utgifter i sosialtjenesten som ikke fanges opp av de ordinære kriteriene, og at urbanitetskriteriet har vært nødvendig for å motvirke dette. Vi registrerer med interesse at Telemarksforskning igjen bekrefter dette gjennom å foreslå kriterier for rus og psykiatri. Også tidligere rapporter fra Fafo/Agenda «Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner - effekt på Sosialhjelpsutgifter. Januar 2008» og fra PricewaterhouseCoopers «Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. November 2007» viser tilsvarende funn. Dessverre viser det seg for øyeblikket vanskelig å innføre slike kriterier, og inntil det lykkes å ta bedre hensyn til dette, ber Bergen om at urbanitetskriteriet videreføres i den nye kostnadsnøkkelen. + skrive noe om boligsosiale utfordringer jf storbyforskningsrapport

Helsetjeneste Eldre over 67 år gis økt vekting mens innbyggere 0-67 år gis redusert vekt. Alle de største byene (inkl ASSS) taper på omleggingen. Bergen har ingen spesifikke kommentarer til foreslåtte endringer. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0291 0,0231-0,0060 1,051740-60 1,264747-721 1,109477-60 1,055044-43 Innb. 2-5 år 0,0577 0,0491-0,0085 0,973954 3 1,046136-13 1,078935-5 1,009481-1 Innb. 6-15 år 0,1533 0,1197-0,0336 0,926774 550 0,827225 3 064 0,989698 37 0,920131 403 Innb. 16-22 år 0,1049 0,0894-0,0155 1,010713-3 0,817790 105 1,003992-0 1,044964-7 Innb 23-66 år 0,3655 0,3012-0,0643 1,034524-260 1,111619-1 987 1,043441-157 1,043516-220 Innb 67-79 år 0,0530 0,2010 0,1480 0,885987-11 601 0,737201-63 186 0,774365-11 004 0,857412-9 744 Innb 80-89 år 0,0249 0,0727 0,0478 0,980679-649 0,738525-20 765 0,796367-3 280 0,843578-3 531 Innb over 90 år 0,0045 0,0176 0,0131 0,997668-21 0,914890-1 811 0,852586-636 0,788322-1 280 Dødlighetskriteriet 0,0546-0,0546 489 202-12 399 Sone 0,0479 0,0284-0,0196 0,838317 1 335 0,476194 10 219 0,385677 2 431 0,534013 2 584 Nabo 0,0479 0,0284-0,0196 0,654482 2 853 0,459351 10 548 0,628356 1 471 0,410535 3 269 Basistillegg 0,0567 0,0694 0,0127 0,043942-13 038 0,018596-31 627 0,091679-5 937 0,065425-8 560 Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0,89739-20 403 0,83339-95 972 0,86483-17 153 0,87072-16 733

Helsetjeneste beregnet utgiftsbehov dagens modell

Helsetjeneste ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

Økt vekting av 67+, redusert vekting av de yngre aldersgruppene slår negativt ut for storbyene. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi.

Administrasjon mm Bergen har ingen spesifikke kommentarer til foreslåtte endringer. Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0212 0,0200-0,0011 1,051740-206 1,264747-2 492 1,109477-209 1,055044-147 Innb. 2-5 år 0,0419 0,0426 0,0006 0,973954 123 1,046136-514 1,078935-178 1,009481-30 Innb. 6-15 år 0,1115 0,1037-0,0078 0,926774 1 691 0,827225 9 428 0,989698 114 0,920131 1 239 Innb. 16-22 år 0,0763 0,0774 0,0012 1,010713-92 0,817790 3 709 1,003992-16 1,044964-260 Innb 23-66 år 0,4904 0,4965 0,0061 1,034524-1 962 1,111619-14 987 1,043441-1 183 1,043516-1 661 Innb. 67-79 år 0,0712 0,0824 0,0112 0,885987-362 0,737201-1 970 0,774365-343 0,857412-304 Innb. 80-89 år 0,0334 0,0298-0,0036 0,980679 160 0,738525 5 130 0,796367 810 0,843578 872 Innb. o/90 år 0,0060 0,0072 0,0012 0,997668-1 0,914890-117 0,852586-41 0,788322-82 Landbrukskriteriet 0,0311 0,0263-0,0047 0,058148 8 891 0,005616 21 758 0,052574 4 255 0,126884 5 641 Basistillegg 0,1171 0,1141-0,0030 0,043942 17 739 0,018596 43 028 0,091679 8 078 0,065425 11 646 Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0,86646 25 981 0,86248 62 973 0,87209 11 286 0,87079 16 914

Alle storbyene tjener på at landbrukskriteriet og basiskriteriet vektes lavere i forslag til ny modell. Må ses i sammenheng økt vekting av basiskriteriet innenfor pleie og omsorg?

Taper på: Oppsummert for storbyene Barnehage: Ettåringer uten kontantstøtte gis redusert vekt Barnevern: Barn 0-15 med enslig forsørger gis redusert vekt. Pleie og omsorg: Basiskriteriet gis økt vekt (utlignes av administrasjon) Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet fjernes Helse: Økt vekting av 67+ til fordel for yngre aldersgrupper Vinner på: Grunnskoles og administrasjons (sektorene med lavest utgiftsbehov) andel av totalt utgiftsbehov vektes ned til fordel for de øvrige sektorene. Barnevern: Noen av storbyene (Oslo, Fredrikstad og Drammen) vinner på at lavinntektskriteriet gis økt vekt Pleie og omsorg: lavere vekting av PU 16+ og innbyggere 90+ (mindre positivt for Bergen) Administrasjon: Basiskriteriet gis redusert vekt (utlignes av pleie og omsorg)

Endring kostnadsnøkler økonomisk effekt