FORSVARETS FORUM Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2012

FORSVARETS FORUM Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2012 NR 6 12 JUNI SAMTALEN Verneplikt SIDE 34 AKTUELT Nye feltmat-menyer SIDE 46 PORTRETT Siste sjef i Meymaneh SIDE 50 VOKTERNE RETURUKE 27 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- Sjøforsvaret patruljerer nordområdene døgnet rundt. Bli med på tokt. SIDE 38

2 JUNI 2012 APRIL 2012 99 annonse

fotoreportasje Militær Tattoo Maskeraden Møt dirigenten frå USA, trompetisten frå Noreg, oboisten frå Sveits og trommeslagaren frå Sør-Korea. MASKEDANS: Sør-koreanske tromme - slagarar og dansarar har maske på. Ministry of National Defence Tradi tional Band» kom til Norsk Militær Tattoo for å vise frem sør-koreansk kultur. 4 JUNI 2012» JUNI 2012 5

fotoreportasje Militær Tattoo Thomas Palmatier (57) Dirigent i The United States Army Band «Pershing s own» 1. Vi skal blant anna framføre eit stykke som markerer slutten på første akt, og vi deltar også i masseavslutninga. 2. Vi bestemte oss for å delta for eit halvt år sidan, og vi sette saman programmet for tre-fire månader sidan. 3. Vi har vore her tidlegare også, og det er eit langt vennskapsforhold mellom oss og Norsk militær tattoo. Da vi fekk ein invitasjon, takka vi sjølvsagt ja, for vi ønskjer å ta vare på det gode forholdet mellom dei to landa våre. 4. Dei fleste og viktigaste oppgåvene våre er i Washington D.C. der vi blant anna speler på Arlington militære kyrkjegard. Vi opptrer også i samband med arrangement ved Det kvite hus og Pentagon. Gry Aubert Bang (55) Trompetist i Forsvarets stabsmusikkorps 1. Eg er med på ein drill der vi speler norsk musikk, og eg er med på opningsfanfaren med messinginstrument saman med Belgia, USA og stabsmusikkorpset. Og tappenstreken heilt til slutt. 2. Vi måtte lære notane til drillen utanåt, så det byrja eg med for tre-fire veker sidan. Sjølve drillen byrja vi éi veke før start. 3. Vi har alltid vore med, og vi er nesten som eit vertskap fordi vi er ein del av Forsvarets musikk som er medarrangør. 4. Vi har ein veldig variert jobb med blant anna konsertseriar i Ridehuset på Akershus festning, vi går vaktparadar i sommarsesongen og speler utekonsertar. Joke Gerbits (31) Oboist i The Royal Band of The Belgian Air Force 1. Kva gjer du under showet? 2. Kor lenge har du førebudd deg? 3. Kvifor deltar de i tattooen? 4. Kva jobbar du med når du ikkje er på tattoo? Hui Sang Lee (25), speler trommer i Republic of Korea Ministry of National Defence Traditional Band 1. I første akt bruker eg ein hatt som heiter «Sang-mo», der eit silkeband er festa. Da dansar eg og lagar eit mønster med «Sang-mo». 2. Vi har førebudd oss i eit halvt år til tattooen. 3. Vi tenkte at dette var eit godt høve til å syne fram kulturen vår. Sjølv om landet vårt har halde store arrangement før, har ikkje vi fått synt fram kulturen og musikken vår. 4. Sidan eg er i det beste militære bandet i Sør- Korea, har laget mitt og eg mange framsyningar. Når VIP-ar frå andre land vitjar, opptrer vi med mange forskjellige stilartar. Vi opptrer også i rådhuset (i Seoul) og «The Blue House», som er det samme som Det kvite hus i USA. Norsk Militær Tattoo 10. gang det ble arrangert i Oslo Spektrum Sju nasjoner deltok Over 800 medvirket 1. Eg er oboist, og i løpet av paraden er eg ein av musikarane som prøver å danse og gjere alt riktig. 2. Han som er ansvarleg for å setje saman programmet vårt, tenkjer på dette året rundt. Vi byrjar først å øve i mars, og vi prøver å lære oss alt utanåt. 3. I fjor hadde vi ein konsert i Belgia, og der var ein av representantane frå Norsk militær tattoo som ønskte at vi skulle vere med, så vart det sånn. 4. Vi gjør masse! Vi går parader, spiller konserter enten det er for veldedige formål eller i forbindelse med militære opptredener. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 6 JUNI 2012 JUNI 2012 7

innhold Forsvarets forum vant Fag - pressens forsidepris. FORSIDEN: KV Senja på øvelse Pomor. Bildene på cover og reportasjen er tatt med mobiltelefon og programmet Hipstamatic. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ samtalen De viktige soldatsakene Steffen Rogstad og kontreadmiral Bernt Grimstvedt er begge opptatt av verneplikten. 34 Foto: ARNE FLAATEN 13 10 Kort fortalt 12 Dette skjer «Veterandagen er i ferd med å finne sin endelige form» HARALD SUNDE, forsvarssjef 18 Fotoikoner 31 «Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli Gandhi, Mandela eller Dalai Lama» LOVELEEN RIHEL BRENNA, forfatter 54 Utland 55 «NATO går «back to basic»» PAAL HILDE,, førsteamanuensis Leken turn Kadettene på Luftkrigsskolen trener mestring med turn. 66 Foto: ARNE FLAATEN aktuelt Rigger trivsel Hege Therese Solberg vil at de vernepliktige skal trives bedre. 32 64 Forsvaret og jeg: Reidar Nilsen 67 Miniportrettet: Janne Vernø 69 Kulturtipset 72 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. MAI 8 JUNI 2012 JUNI 2012 9

kort fortalt Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD Enige om pengeløfte På toppmøtet i Chicago ble Natolandene enige om å støtte afghanske sikkerhetsstyrker økonomisk også etter 2014. Norge vil bidra med 150 millioner kroner hvert år 60 millioner kroner vil gå til Hæren, 90 millioner kroner til politiet. På sikt skal antallet afghanske soldater og politifolk reduseres fra om lag 350 000 til om lag 230 000. En slik styrke vil imidlertid fortsatt koste mer enn det Afghanistan selv har mulighet til å finansiere. Både utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Espen Barth Eide deltok under toppmøtet. Les mer om Nato-møtet på side 15 og 55. Redusert øving Telemark bataljon fikk ikke sendt sitt tunge materiell til øvelse Urban Viking i Nederland da Forsvaret ikke fikk dispensasjon fra losstreiken. Det var opprinnelig bestilt to tog fra Rena til Drammen, og skipstransport videre. I stedet skal to bataljonsstridsgrupper dra nedover med lett utrustning, med blant annet Hercules-fly. Øvelsen går fra 4. til 17. juni. Denne øvelsen er viktig for trening i bebygde områder, sier bataljonssjef Lars Lervik.! En drøy uke etter at årets helseundersøkelse ble sendt ut, ba Forsvarsstaben om å stanse den. Da hadde nærmere 3000 svart. Forsvarsstaben ønsker bare én felles medarbeiderundersøkelse i året, og mente det var for mange spørsmål om arbeidsmiljøet. Jeg mener vi trenger en egen helseundersøkelse i Forsvaret for å sikre en god oversikt over helsetilstanden i Forsvaret, sier brigader Dag Hjelle, sjef for medisinsk avdeling i Forsvarets sanitet. Det kan godt hende at neste års medarbeiderundersøkelse også får helsespørsmål. Vi er klar over at lagring av data skjer etter ulike juridiske regelverk, sier direktør Eigil Gulliksen i Forsvarsstaben. SJØPRØVER: Våpenteknisk offiser orlogskaptein Terje Mauritzen med NSM-launcherne på KNM Fridtjof Nansen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ NSM tatt om bord KNM Fridtjof Nansen ble det første marinefartøyet til å få det nye sjømålsmissilet NSM. I begynnelsen av mai startet sjøprøvene, og til høsten planlegges en skyteøvelse på Andøya. I år skal fire fartøyer få de nye missilene, både fregatter og kystkorvetter. Etter Nansen er det Amundsen, deretter KNM Glimt og KNM Steil. På fregattene står rampene med åtte missiler montert utvendig, mens de på Skjold-klassen står under dekk på en hev/senkerampe. Nå skal det foretas sjøprøver før vi gjennomfører en demonstrasjonsskyting ved Andøya i oktober. Det forteller orlogskaptein Stig Klynderud, prosjektleder for NSM. Ett skarpt. Selv om vi kan skyte nå, vil det nye våpensystemet ikke regnes som operativt av Kysteskadren før i 2014. Det skal først gjøres en teknisk evaluering med ulike scenarioer for å se om våpenet tilfredsstiller de krav som er satt. Skytingen i høst vil også bli foretatt uten at det brukes sprengladning mot den utrangerte korvetten Ægir. Vil det bli årlige skytinger i Norge i framtida? Etter at vi innledningsvis de nærmeste par årene har fyrt av åtte missiler ett av dem skarpt, regner vi med ett skudd i året i 20 år framover. I fjor ble det skutt to missiler fra faste ramper i USA, men det er først nå vi skal skyte fra fartøyer, sier Klynderud. Avansert enkelt. Kommandør Svein Erik Kvalvaag er veldig fornøyd med at NSM endelig kan tas i bruk. Veldig enkelt sagt går sjøprøvene ut på å teste at missilet holder seg i launcheren og tåler sjøgang, forteller sjefen for fregattvåpenet. Besetningen skal tørrtrene på missilangrep og opplæringen vil gå kontinuerlig. Besetningen har fått kurs på Kongsberg, etter hvert vil MTBvåpenets treningssenter på Haakonsvern ta over opplæringsansvaret. Selv om det er et avansert våpensystem, er det veldig brukervennlig. Det er to mann om bord i fartøyet som har hovedansvaret for NSM, sier Kvalvaag. Forsinkelser. Forsvaret har fra prosjektet startet ved juletider i 1996, brukt 2,2 milliarder kroner på å utvikle sjømålsmissilet. Kongsberg Defence & Aerospace videre - utvikler og tilpasser missilet til de nye kampflyene F-35 under navnet JSM: Joint Strike Missile. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 1,4 milliarder i pluss. I revidert nasjonalbudsjett økes bevilgningene til Forsvaret, først og fremst innenfor fire hovedområder: Hæren (40 millioner kroner), gjenanskaffelse av transportfly (720 millioner kroner), utvidet helikopterberedskap (4 millioner kroner) på Rygge og styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (4 millioner kroner). Summen av disse satsingsområdene og økte inntekter betyr en samlet styrking av forsvarsbudsjettet med 1,4 milliarder kroner. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn - haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Telefon: 23 09 20 30 Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Gunnars budskap Etter et av sine mange foredrag rundt om på norske skoler stilte jeg Gunnar Sønsteby spørsmålet: Hva er ditt budskap til ungdommen? Det skal jeg si deg, sa han. Kan jeg få et papir og noe å skrive med? Så skriblet han følgende: «Vi kjempet for et samfund hvor man ikke risikerte å miste livet ved å oppgi riktig navn og adresse». Papirlappen har i mange år ligget på mitt skrivebord. De få ordene sier alt. Nå har Gunnar lagt ned pennen for godt og de siste ord er sagt. Et langt liv i demokratiets tjeneste har satt dype fotavtrykk i vår historie vi skal ikke glemme hans budskap. Det han og alle de andre krigsveteranene en gang gjorde for oss, nyter vi og kommende generasjoner godt av. Det handlet ikke bare om et fritt Norge det var en kamp for frihet. Det var en kamp som kostet mange alt. Krigsseilere sørget for at forsyninger kom frem til hjemmefront og soldater som kjempet på mange fronter og i mange land. Det handlet om at alle mennesker, enten de var russere, tyskere, nederlendere, franskmenn, italienere, dansker eller nordmenn, har rett til å leve i et samfunn hvor de kan si sin mening og gjøre sine valg uten å risikere tortur eller miste livet. I det perspektivet er ikke 8. mai bare vår frigjøringsdag og en dag vi hedrer våre veteraner. Det er en dag hvor vi skal huske betydningen av at vi lever i et demokrati. Vi kan selv velge de som på våre vegne må treffe beslutninger noen avgjørelser 20 år siden redaksjonelt «Et langt liv i demokratiets tjeneste har satt dype fotavtrykk» 9000 mann ville få kortere førstegangstjeneste og 5000 flere ville slippe helt unna. Dette kunne bli realiteten dersom Stortinget gikk inn for regjeringens forslag til endringer i tjenestetiden. Hæren hadde pådratt seg et avfallsproblem. 135 tonn kjemiske stoffer fra røykgranater og fosforgranater var problemet. Forsvarets destruksjonsanlegg var ikke i stand til å ta seg av avfallet. kan være vanskelige, noen upopulære og noen kan du og jeg være dypt uenige i. Som demokratiets vokter, kjente Gunnar Sønsteby bedre enn de aller fleste demokratiets spilleregler og verdien av disse. Det våre folkevalgte besluttet, var for ham en ledestjerne. Derfor gjorde han hva han kunne for å være til stede når norske soldater etter endt tjeneste i utlandet ble hedret med medaljer. Han visste hvilke prøvelser de hadde vært utsatt for. Bare de færreste vet hvor mye tid og krefter han brukte på å besøke, bistå og følge opp veteraner som hadde det vanskelig. Når Stortinget hadde fattet en beslutning, skulle de som gjorde en innsats på våre vegne også få all den støtte og omsorg de trengte. Vi skal være glade for at våre folkevalgte også tar ansvar og følger opp de vedtak de gjør. Når statsministeren, statsråder og andre politikere bruker 8. mai til å si takk for innsatsen, skal vi være takknemlige for det. Vi har friskt i minne den mediestormen som raste da forsvarsministeren og forsvarssjefen for noen år siden ikke deltok på en medaljeparade fordi de var på ministermøte i Nato. La oss bruke frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen til å hedre våre veteraner unge og gamle. Skulle man være uenig i program og hvordan dagen markeres, så er ikke det tidspunktet for å syte og klage. 8. mai er frihetens og veteranenes dag. Da er det dette som fortjener alles oppmerksomhet. 50 år siden Stortinget sluttet seg enstemmig til regjeringens forslag og militærkomiteens innstilling om at den øverste militære ledelse i Nord-Norge både i fred og krig skulle ha sitt hovedkvarter i Bodø-området. Repetisjonsøvelser medførte at sivilister i større grad enn i dag ble innkalt til feltøvelser. Av de øvelsene som gjenstod på øvingsprogrammet for 1962, var blant annet store øvelser både i Telemark og Rogaland. 10 JUNI 2012 JUNI 2012 11

dette skjer juni MØTE OG SEMINAR 4-7/6: Landskonferansen TMO Kjevik. 6-7/6: Miljøvernseminar Haakonsvern. 6-7/6: EBA-konferanse Oslo. 11/6: Forskingsseminar om maskulinitet i Forsvaret, på Akershus Festning. 11-22/6: Skvadronsjefkurs i Luftforsvaret. 11-29/6: Grunnkurs for grenaderar på Rena. 18-19/6: Luftromseminar på Rygge. 20/6: FST-sjefens halvårige infomøte med tilsette. 26-28/6: AUV brukarkonferanse Italia. KULTUR 9-10/6: Flystemne på Sola. 10/6: Luftforsvarets Musikkorps i Tøyenparken (Miniøya). 14/6: GIS sin sommarkonsert i Håkonshallen. 14-16/6: Ramsund firar 100 år. 15-17/6: CRC Sørreisa firer 50 år. 16-17/6: Flyshow i Bodø. 17/6: Gardens Dag, open leir. 23/6: Flyshow på Andøya. 23/6: Gardeball Oslo Plaza. 24/6: Garden startar turne til Midt- og Nord-Noreg. 25/6: Fyrste av FMKN sine seks daglege torgkonsertar under festspela i Harstad. 29/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern. IDRETT 8-13/6: Marinemeisterskapen Arendal. 8-14/6: VM i orientering Aalborg. 9-14/6: Nordisk i segling Haakonsvern. 15/6: Mauketon, løp og marsj frå Blåtind til Maukstadmoen. 27-30/6: Nordnorsk sivilt og militært meisterskap i skyting, Storfjord. ØVINGAR 4-14/6: Tysk lågflyging med C-160 i Troms. 4-17/6: Tmbn i Nederland på Urban Viking. 4-29/6: Arctic Horn for FAC-miljøet. 6/6: Redningsøvinga Barents. 11-15/6: Polaris, krisehandsaming i Forsvarsstaben. 11-15/6: Overlevingsøving i Østerdalen. 11-15/6: MES i indre Troms. 11-16/6: Viking Express, belgisk brigadeøving i Porsanger. 13-29/6: Marinens minerydding i Troms. 15-25/6: Nederlandsk skyteøving Andøya. 18-22/6: Ymer, gardeøving i Oslo. 18-22/6: Viking Vår i Østerdalen. 18-29/6: Unified Vision Ørland. ANDRE HENDINGAR 1-17/6: Norge Rundt for Militære mc-veteranar. 8/6: Medaljeparade PRT 18 Akershus. 10-13/6: Russisk militær vitjing på Rena/Oslo. 11-15/6: Eurosatory, materiellmesse Paris. 14/6: Basevalet (LTP) i Stortinget. 15/6: Kongen inspiserer Garden. 27/6: Kommandoskifte på russergrensa. JACOBS TUR: Pappa har vore to turar ute, no skal Jacob (11) på sommarcamp på Bæreia. Foto: OLA TOMTER Tur ut for barna I slutten av juni samlast barn av veteranar til sommarleir ved Forsvarets veteransenter på Bæreia. Forsvarets veterantenester har invitert unge i alderen 11-14 år frå heile Noreg til sommarleir. Vilkåret er at dei har ein føresett som er, har vore eller skal ut til ein av dei internasjonale operasjonane til Forsvaret. Eigentleg tenkte vi å ha ein leir for dei yngste og ein for dei litt eldre ungdommane med litt ulike program. Men så frykta vi òg konkurranse frå mange andre aktivitetar på denne tida av året, så vi valde å prøve oss fram med berre eitt arrangement. Interessa har likevel vore så stor at det er sannsynleg at det blir sommarcamp neste år også, og kanskje for to aldersgrupper, seier kaptein Ola Tomter, som er idretts- og aktivitetsoffiser på Forsvarets veteransenter Bæreia utanfor Kongsvinger. Dei kallar sommarleiren «Min tur ut». Tiltaket er ein respons på handlingsplanen som regjeringa har for veteranar og oppdraget til Veterantenesta om å gjere meir for familiane. Arrangementet er gratis for deltakarane reiseutgifter vert òg dekte. Dette blir inga militærøving for barn, NB: sjølv om vi deler dei 35 deltakarane inn i firefem lag. Vi skal ha meir speidarprega fritidsaktivitetar. Ikkje røre våpen, presiserer Tomter. På programmet er det lagt inn kajakk- og kanopadling på Bæreiavatnet, bading, ballspel og bowling, bygging av gapahuk med overnatting ute og ein tur til Tusenfryd, for å nemne noko. Kino og ein temakveld om internasjonale operasjonar er også med. Veteraninspektør Geir Anda vil ynskje velkomen og ein grenader frå Telemark bataljon stiller opp som lagførar heile leirveka frå 24. til 29. juni. De 17 jentene og 18 gutane kjem frå Tromsø i nord til Sandefjord i sør. Det er også ei reserveliste på 10-12 barn dersom nokon melder fråfall. Målet med denne leiren er å gi noko attende til dei som gir så mykje familieliv til Forsvaret, seier kaptein Tomter, som sjølv har to kontingentar i Afghanistan på sin CV. TORBJØRN LØVLAND 23. juni startar samordna opptak og seleksjon til 700 elevplassar på Kjevik. Varer til 10. juli. Veterandagen er i ferd med å finne sin endelige form, skriver forsvarssjef Harald Sunde. I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Veterandagen og ansvarlighet For andre gang markerte vi i år vår nasjonale veterandag samtidig med frigjøringsdagen den 8. mai. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at det også i år var et verdig arrangement som veteraner over det ganske land verdsatte. Et innholdsrikt program i hovedstaden ivaretok både de tradisjonelle markeringene knyttet til frigjøringsdagen, og den viktige anerkjennelsen av våre veteraner. Hans Majestet Kongen la ned krans ved Nasjonalmonumentet, og statsministeren holdt tale der han særlig trakk fram innsatsen til Gunnar Sønsteby. Stortingets president talte og la ned krans ved retterstedet og dagen ble avrundet med at leder i utenriks- og forsvarskomiteen talte ved Karpedammen. Selv fikk jeg sammen med forsvarsministeren æren av å hedre 20 fremtredende veteraner med medaljer, der noen av disse til nå bare er blitt tildelt etter innsats under annen verdenskrig. Tyngden i anerkjennelsen av våre veteraner denne dagen ble tydelig demonstrert da både Kongehuset, regjeringen og Stortinget deltok for å hedre de 100.000 veteraner som siden krigen har gjort tjeneste i rundt 100 ulike operasjoner i 40 forskjellige land. Forsvarsministeren åpnet også den faste utstillingen «INTOPS» ved Forsvarsmuseet, som er blitt en monumental og gripende fortelling om våre veteraner. Dette er en anerkjennelse og støtte vi i Forsvaret lenge har etterspurt. I mange år har det vært opp til den enkelte soldat selv å rettferdiggjøre sin deltakelse i en militær operasjon i et fremmed land på oppdrag for Norge. Det var den enkelte far eller mor som over kjøkkenbordet måtte forklare resten av familien hvorfor et oppdrag var så viktig at familien måtte risikere å miste et medlem for å få løst det. Den påfølgende hjemkomst var uten oppmerksomhet, og uten deltakelse fra de myndigheter som hadde besluttet å sende soldatene ut. I dag ser dette helt annerledes ut. Samfunnet, politiske myndigheter og Forsvaret selv har kommet et langt stykke på vei i å anerkjenne og ivareta de som reiser ut i tjeneste for Norge. Den høytidelige og profilerte markeringen av 8. mai er viktig. Det er også det omfattende arbeid og de systemer som er kommet på plass for å sørge for at oppfølgingen av veteraner er mer enn medaljer, taler og ord. Det er det også. Mot en slik bakgrunn synes jeg det er beklagelig og trist at enkelte finner det opportunt å kritisere politikere for å bruke 8. mai til «å sole seg i glansen av veteranene». Etter min mening er dette i beste fall en grov misforståelse. Det vi så den 8. mai var nemlig ikke politikere som solte seg i glansen av veteranene. Det var snarere et tverrpolitisk Norge som stilte opp for å hedre og anerkjenne de soldatene de har besluttet å sende ut i tjeneste for Norge. Dette uttrykker også noe annet viktig det er bred politisk enighet på Stortinget for denne anerkjennelsen. Vi kan være enige om at det fortsatt gjenstår en del arbeid før vi har et tilfredsstillende og helhetlig system for oppfølging av våre veteraner. Vi er på god vei. Våre politikere skal ha ros for de initiativ de har tatt for å bedre veteranenes kår. De skal ha ros for at de stiller seg bak våre veteraner og hedrer deres innsats. Ja, nettopp derfor er det mitt håp at vi i uniform og alle forsvarsvenner som har kjempet for veteranenes rettigheter, viser raushet og ikke glemmer å anerkjenne dette viktige arbeidet. Harald Sunde General Forsvarssjef «Et tverrpolitisk Norge stilte opp for å hedre og anerkjenne soldatene» ledelsen 12 JUNI 2012 JUNI 2012 13

tall 52 marinefartøyer skal støysjekkes. Bakgrunnen er at det mangeårige miljøprosjektet HMS Sjø avdekket støy over anbefalte nivåer på flere fartøyer. En forskningsgruppe fra SINTEF og Universitetet i Bergen skal ta oppdraget, i samarbeid med Norsk senter for maritim medisin. Først skal støyen måles, deretter følger en helseundersøkelse. Programmet går over tre år, koster 13 millioner kroner og regnes som nybrottsarbeid i norsk sammenheng. 2600 TOW-missiler selges til det amerikanske marine infanteriet. Det innbringer rundt 60 millioner kroner. Missilene ble kjøpt på 90- tallet. Tidligere er utskytningsenhetene solgt til amerikanerne. Vi har fortsatt noen eldre trådstyrte missiler igjen som vi ikke har gitt opp å selge, sier avhendingssjef Odd-Stein Melsæter i Forsvarets logistikkorganisasjon. Også missilene til Nasams-I er solgt, til Kongsberg Defence Agency. Der oppgraderes de Foto: TOR AAS-HAUG for videresalg. 900 000 kroner stiller Forsvarsdepartementet til rådighet for Forsvarets mediesenter og Hjemmefrontmuseet. Dermed kan de gå i gang med filmprosjektet «Gutta på skauen». Det skal bli en dokumentarfilm om de nærmere 40 000 som drev illegalt motstandsarbeid mot tyskerne under annen verdenskrig. Vi må konsentrere oss om én historie, og det betyr aktiviteten til Milorg i Osloområdet. Det blir trolig en film som også kan være aktuell for fjernsynet, sier regissør John Charles Kvam. Han håper å ha filmen klar til frigjøringsdagen i 2014. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM Kvinner vil til byene Avdelinger i nærheten av byer eller tettsteder rekrutterer best, mener forsker. Avdelinger i nærheten av byer eller tettsteder, og som legger til rette for familier i «småbarnsfasen», rekrutterer bedre blant kvinner enn andre avdelinger, sier Frank Brundtland Steder, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. På Mågerø stasjon utenfor Tønsberg er grenader Silje Hammer og løytnant Tonje Skar to av 13 militært ansatte kvinner. Nesten 14 prosent av de militært ansatte er kvinner. Det er høyt i forsvarssammenheng. På landsbasis er det under ni prosent. Frank Steder Brundtland har studert problemstillinger knyttet til kjønn, kultur og mangfold i Forsvaret og tror det er flere faktorer som har bidratt til at nettopp Mågerø har lykkes. Mange jenter ved avdelingen er rekrutterende i seg selv. En kvinnelig sjef kan dessuten ha en positiv effekt på rekrutteringen fordi hun er en god rollemodell, sier han, og viser til at avdelingen har hatt både kvinnelig stasjons- og skvadronssjef. I tillegg har Mågerø hatt stort fokus på å rekruttere kvinner til avdelingen, med gode resultater, forteller han. Byer og familier. I dag har Luftforsvaret kontrollog varslingsstasjoner på Mågerø og Sørreisa, men regjeringen ønsker å samle virksomhetene på Sørreisa, i tillegg til et luftoperasjonssenter på Reitan. I så fall vil de ansatte ved Mågerø få videreført sine stillinger til et av stedene, men verken Hammer eller Skar vil flytte til Nord- Norge. Flytting eller pendling er ikke aktuelt på grunn av familien. Jeg tror Forsvaret vil miste mange kvinner dersom Mågerø legges ned. Hensynet til familien kommer først, forteller idrettsoffiser Skar, som opprinnelig kommer fra Bodø. Det er for langt, og jeg har allerede hatt ett år i nord. Jeg har mitt sosiale liv her nede, og det gjelder nok de fleste kvinnene her. Dersom noen blir med, er det bare for en kortere periode, sier kontroll- og varslingsassistent Hammer. De ser nå etter andre jobber eller videre utdanning, både i Forsvaret og sivilt. De tror at kombinasjonen trivsel og beliggenhet, med nærhet til flere store byer, er hovedgrunnen til den høye kvinneandelen på Mågerø. Negativ effekt. Stasjonssjef Arvid Halvorsen er bekymret. Vi jobber nå med en beredskapsplan for at flest mulig skal bli med videre dersom Mågerø legges ned. Men jeg er bekymret fordi mange ansatte, både kvinner og menn, tydelig signaliserer at de ikke ønsker å bytte arbeidssted, sier stasjonssjef og oberst Arvid Halvorsen. Jeg vet ikke om noen kvinner herfra som vil flytte nordover. Noen vil muligens pendle til Bodø eller Sørreisa i et par år, men jeg har ikke inntrykk av at de vil bli værende, legger han til. Ved å kutte ned antall baser og stasjoner, blir dessuten rekrutteringsgrunnlaget mindre. Det vil få en negativ effekt med tanke på rekrutt - ering av kvinner, mener Halvorsen. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Kvinner i Forsvaret Ifølge Stortingsmelding 36 skal begge kjønn på sikt være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. Målet er minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen 2020. Det er i dag 8,6 prosent kvinner blant befal og vervede i Forsvaret. Mågerø har en militær kvinneandel på cirka 14 prosent, Reitan har cirka 6 (Bodø og Reitan til sammen har cirka 8) og Sørreisa cirka 7. Kilder: REGJERINGEN.NO, FORSVARSSTABEN USIKKER FREMTID: Grenader Silje Hammer og løytnant Tonje Skar er godt etablert i Vestfold. Bra på sikt «Konse kvensen av et eventuelt kompetansetap ved nedleggelsen av Mågerø reduseres ved at løsningen gjøres over tid.» heter det i Langtidsplanen. Prosessen kan føre til kompetansetap på kort sikt, og det må vi forsøke å redusere. På lengre sikt vil områdene vi samler oss på utvikle seg og tilby gode karriere- og familieforhold, også for to-karrierefamilier. Dette tror vi vil gi det beste grunnlaget for langsiktige og stabile arbeidsforhold, sier oberst Inge Kampenes, sjef for utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben. akkurat nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Laila Bokhari, forsker, forfatter og medlem av 22. juli-kommisjonen. For det internasjonale samfunnet er Pakistan blitt både venn og fiende. «Frenemies» og milepæler Kom dere ut av regionen så fort dere kan! Den pensjonerte generalen stirrer bestemt på meg. Vi er stuck. Og vi frykter det verste frem mot 2014. Jeg er invitert hjem til generalens familie i Peshawar. Fruen i huset har nettopp kjøpt en svær rund hollandsk ost, ny-raidet fra en Nato-kolonne på vei gjennom Pakistan. En verkebyll i forholdet Nato-Pakistan. Han vet hva han snakker om, den pakistanske generalen. Han minner meg om hva som skjedde i 1979. Den gang da vi alle glemte Afghanistan og dro hjem. Tilbake satt flere tusen kampklare unge menn med blankpussede kalashnikover. Kom dere ut, men ikke for tidlig, nikker en pakistansk offiser noen måneder senere da jeg gjenforteller historien. Hjelp oss med overgangen. Vi vet Chicago er en viktig milepæl for dere, men også for oss. Han er bekymret for eget land, for regionen, og det han kaller «et regionalt spill-over». At en borgerkrig og konflikt i Afghanistan igjen skal bringe mer uro til Pakistan. Landet som ikke bare har mer enn nok med seg selv, men også med å finne seg selv. Derfor allierer vi oss med de som vi også kaller våre fiender. De vil være her den dagen dere alle har dratt, sier han, og snakker om Haqqani-nettverket og Indias mange fingre. Nato-møtet i Chicago er over. En viktig milepæl er nådd, sier generalsekretær Anders Fogh Rasmussen. Dette var balansekunstens store test: På én side skulle Nato-landene si til sin egen hjemmeopinion at de 130 000 Nato-ledede styrkene skal hjem i 2014. På den andre siden var beskjeden til regionen og først og fremst afghanerne at vi forlater dere ikke tomhendte. Det kan synes som om alle dro hjem fornøyde, afghanerne og. I møtets sluttdokument ble det sagt at transisjon er den eneste veien å gå, transisjonen er «irreversible». Men milepælen kan fort bli glemt om løftene om pengebidrag ikke følges opp nøye. Jeg lurer på hva Pakistan tenker. De fremstod som vanskelige, ordet «spoilere» ble ikke brukt, men lå nok på manges lepper. Det internasjonale samfunnet sier at en sentral brikke for å sikre regional ro og orden er Pakistan, advarselen fra den amerikanske presidenten var klar: Pakistan må vise større vilje til samarbeid også hva gjelder å slå ned på egen ekstremisme. Pakistan føler seg ikke forstått. Fiende og venn samtidig synes å karakterisere vårt forhold til Pakistan: «Frenemies». Kanskje vi bare må leve med det også etter Chicago og gjennom mange milepæler til. «Det kan synes som om alle dro hjem fornøyde, afghanerne og» 14 JUNI 2012 JUNI 2012 15

fire kjappe klipp annonse Foto: TERJE SKÅRE Navn: Olaf Dobloug (64) Stilling: Prosjektdirektør for ny kampflybase, Forsvarsbygg Aktuell: Langtidsplanen behandles 14. juni Forsvarsbygg har etablert en prosjektorganisasjon allerede før stedsvalget er tatt? Vi er nå en håndfull personer som med base i Oslo har startet de forberedende arbeidene. Vi jobber med å etablere en organisasjon, uten å utelukke noen av basealternativene. Det er viktig å komme tidlig i gang når vi får oppdraget fra Forsvarsdepartementet. Et annet liv Mens vanlige norske ungdommer drikker seg fulle og samler russeknuter, ligger 154 jenter i telt for å gjøre karriere i Forsvaret. Dagbladet fra Sessvollmoen Hva har dere gjort de siste månedene? Vi har besøkt basealternativene og kommunene og etablert kontakter. Vi har beskrevet status og brukerbehov og forberedt anbud på planleggingen. På grunn av sikkerhetshensyn vil det i første fase bare brukes norske firmaer. I byggefasen kan noen anlegg bli graderte, mens andre blir åpne. Flytter dere til Ørland etter Stortingets vedtak? I planfasen blir vi i Oslo, men vi må etter hvert være der aktiviteten skal være. Vi har også ansvaret for utbygging av QRA-en. Planfasen vil vare et par år, og nå vurderer vi en konkurranse for å skaffe prosjekteringskapasitet til en komplett base. Hvis de første flyene kommer i 2017 må vi raskt komme i gang, senest i 2015 og prioritere hangarer, verksteder og lagre. Dette er Forsvarets største byggeprosjekt i nyere tid, med en foreslått ramme på 5 milliarder kroner. Har bransjen tilstrekkelig kapasitet? Vi skal selv styre planlegging og bygging, men vet at entreprenørbransjen i Norge har mye å gjøre. Så det kan nok bli utfordringer. Men en god del av basen blir åpen for internasjonal konkurranse. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Ord for dagen Krig har aldri vært en helsebringende aktivitet... Sverre Hougsnæs, psykiater i Forsvarets sanitet til Dagsavisen Norge og Sverige Sverige er vår fremste samarbeidspartner innenfor militært materiell. Forsvarsminister Espen Barth Eide til Aftenposten Rå makt I lokaliseringskamper er rå politisk makt overordnet faglige hensyn. Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland Nederlag i Afghanistan Dei internasjonale styrkane i Afghanistan vil heim og har fått hastverk. Heile prosessen osar av nederlag. Olav Kobbeltveit, kommentator, i Bergens Tidende Pykiske skader Den barske, nakne sannhet er at de psykiske skader ofte er langt mere invaliderende enn de fysiske. Flemming D. Vinther til Jyllands-posten Har kontroll Robert Mood er militær til fingerspissene. Det er bare å ta en kikk på bildene av ham: Ikke én centimeter er ute av kontroll. Aftenposten om generalmajor Robert Mood Ved grensen Mange søker til grensen for å få være mye ute i naturen. Steinar Megård, fenrik, til Sør-Varanger Avis. Uønsket En uønsket gjest raserte deler av inventaret i Forsvarets hytte på toppen av Snøhetta. I den ene senga fant Forsvarets tilsynspersonell synderen - en død røyskatt. Gudbrandsdølen Dagningen 16 JUNI 2012

fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Fotografen: Jeff Widener (1956-) Frå California, USA Frilansfotograf i Hamburg, Tyskland Widener arbeidde for Associated Press i Bangkok da demonstrasjonane tok til. Han fekk ikkje innvilga journalistvisum, så han reiste inn i Kina som turist. Han var ein av fire fotografar som tok bilete av situasjonen frå veranda - ene i Hotell Beijing. For å sleppe inn i hotellet med kamera fekk han hjelp av ein ung amerikansk student som hadde rom i 6. etasje. Med rom i forskjellige etasjar vart bileta frå fotografane litt ulike, men kanskje aller viktigast, Wideners bilete vart smugla ut i underbuksa til den hjelpande studenten hans som tok det med til Associated Press i Beijing slik at det vart distribuert snøggast. Alle fotografane hadde gøymt filmrullane sine på stader der politiet ikkje kunne finne dei. Ein time etter fotograferinga var alle hotellromma gjennomsøkte og kamera tømde for (ueksponert!) film av politiet. Biletet og filmen av stridsvognsmannen vart sensurert av kinesiske styresmakter, svært få unge kinesarar kan fortelje i kva for samanheng dette biletet er teke. Heller ikkje nedslaktinga på Tianmen-plassen eller demonstrasjonane i forkant er allment kjende av dagens studentgenerasjon. «THE TANKMAN»: Hvem husker vel ikke bildet av mannen som modig sto opp mot stridsvognene i Beijing 5. juni 1989. Foto: JEFF WIDENER Den 15. april 1989 byrja ei gruppe studentar å demonstrere mot korrupsjon og for økonomisk reform og fridom på Tianmen-plassen i Beijing. Det utvikla seg til å bli ein massedemonstrasjon for uttrykksfridom og politiske reformer. Folk frå alle samfunnsgrupper og delar av Kina var med, og til slutt kjende makthavarane seg så pressa at dei sende inn hæren for å få slutt på demonstrasjonane. Først med ei gruppe soldatar som skulle overtale folk til å reise heim. Da dette ikkje nytta, sende kommunistleiarane inn titusentals soldatar med skarp ammunisjon, stridsvogner og pansra køyretøy. Det enda med eit blodbad, og korrespondentar frå utanlandsk presse gjorde alt for å melde frå om overgrepet som makthavarane gjorde mot sitt eige folk. Eitt bilete og éin filmsnutt frå same situasjon vart til det som kan hende er det viktigaste biletet frå det tjuande hundreåret, protesten frå ein einsleg mann mot overmakta med eitt våpen: hans eigen kropp. Ingen kan fortelje namnet hans, og ingen veit kva som vart resultatet av hans fantastiske demonstrasjon av mot. Dette skjedde dagen etter massakren på Tianmen-plassen. Han gjekk spontant ut i gata og hindra stridsvognene i å køyre vidare. Vognene stoppa, han hoppa opp på den nærmaste og banka på dei stengde lukene, deretter ned på gata att framføre vognene, inntil han vart dregen vekk av andre tilskodarar. Kven desse tilskodarane var, veit vi ikkje. Var det publikum, vart han redda. Var det sivilt politi, er han neppe i live i dag. Det har vore ein serie spekulasjonar rundt identiteten hans, men ingenting er verifisert, så han blir verande ein ukjend helt. Symbolverdien i biletet var så sterk at det inspirerte ei heil rørsle i Aust-Europa til å halde fram med kampen for fridom. ARNE FLAATEN af@fofo.no Kilder: asian history.com/bbc.com 18 JUNI 2012 JUNI 2012 19

KRIGSKORSET MED SVERD: Gunnar Sønsteby var en ivrig talsmann for at Norges høyeste dekorasjon, Krigskorset med Sverd på ny skulle tas i bruk. Oberst Eirik Johan Kristof fersen (t.v.) og kaptein Jørg Lian mottok Krigskorset med Sverd 8. mai 2011. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Demokratiets vokter UNGDOMMEN: Under et besøk på Norges Hjemmefrontmuseum sikret Martin Steen seg en s ignert utgave av besteselgeren «Rapport fra Nr. 24». Foto: ARNE FLAATEN Kampen for frihet og retten til selv å kunne velge gjorde Gunnar Sønsteby til Norges høyest deko rerte borger. Foto: ARNE FLAATEN Gunnar Sønsteby (1918 2012) Demokrati betydde alt for krigshelten, og dette var også hans budskap til nye generasjoner og de som i dag gjør tjeneste i vårt forsvar. Begynnelsen. Gunnar Sønsteby ble født 11. januar 1918 i Tinngata 55 på Rjukan. Han var sønn av Gustav og Margit (f. Lien) Sønsteby. De kom begge fra bondeslekt, og Gunnar arvet sin mors rastløshet og energi og sin fars ro og rettferdighetssans. Hans oppvekst var preget av friluftsliv og skolegang. I hans årskull var det mange som senere skulle bli aktive i motstandskampen: Knut Haugland, Halvor Riverud, Olav Skogen, Leif Nielsen, Rolf Solem, Torjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard. Legger man til tungtvannssabotørene Jens Anton Poulsson og Claus Helberg, som også kom fra dette lille tettstedet, forstår vi Milorg-leder og senere forsvarsminister Jens Chr. Hauges ordspill om «Tinnsoldatene». Etter at Gunnar var ferdig med gymnaset i juni 1937, tok han Otto Treiders Handelsskole i Oslo. Med eksamenskarakter «1,93, meget godt», søkte han om å komme inn på Feltartilleriets befalsskole, uten å komme gjennom nåløyet: Karakterene var ikke gode nok. For å slippe å vente et helt år mellom sesjon og rekruttskole, fikk han avtjene verneplikten i HMK Garde, fra 15. juli 1938. For Gunnar ble Nordmarka en god erstatning for fjellet på Rjukan. Flere ganger i uka dro han inn i skogen, og snart kom han inn i et givende miljø i Studenterhytta på Svartor. I 1939 ble han hyttesjef. Han gikk nå på Maskinbokholderiskolen. JUNI 2012 21

Finn Ramsøy, krigshelt Det var i forbindelse med en julehandel for noen år siden. Vi skulle legge fram hver vår bok for salg på Norli bokhandel i Sandvika. Jeg skulle selge min bok «Milorg D13 i kamp», mens Gunnar skulle selge sin bok «Om samhold og innsatsvilje». Vi satt ved siden av hverandre ved et bord. Det var en mye lenger kø foran Sønsteby enn foran meg. Men Gunnar gjorde noe veldig fint, han anbefalte min bok på det varmeste til alle som sto i hans kø. Det var til svært god hjelp. Episoden demonstrerte hans fine holdning. Vi hadde et veldig godt samarbeid i alle år. Petter Ringen Johannessen, statsstipendiat, sekretær Da Gunnar fylte 90 år, var det stor fest på Akershus slott med både kongen og statsministeren. Det ble fin servering, og stemningen var meget god. Etter en stund skjønte jeg at Gunnar så etter noen. Det viste seg å være meg. Er du sulten, spurte han. Ja, svarte jeg, og så på maten som fristet. Bra, kom det fra Kjakan. Bli med her. Vi gikk inn på et tilstøtende rom. Fra jakkelommen tok han fram matpakken, to brødskiver med gulost, en til hver. Hva var det han ønsket? Jo, kunne jeg hjelpe ham med å undersøke noen punkter til et foredrag han skulle ha for en skoleklasse om noen dager? Bjørg Gjestvang, kona til Trond André Bolle Gunnar Sønsteby var på bursdagen min i september i fjor. Det var veldig stort at han kom. Han holdt en liten tale om Trond André. Det var ord som var gode å høre fra en mann som Sønsteby. Jeg møtte ham i noen sam menhenger og så på ham som en stor omsorgsperson. Jeg opplevde han som empatisk, snill, mild og med et behagelig vesen. Han spurte hvordan det gikk med meg og ungene og var opptatt av at Forsvaret fulgte oss opp. Han hadde en fremragende godhet. Det at han talte varmt om Trond i bursdagen min, gjorde meg godt! Frode Singstad, orlogskaptein, skadet i Afghanistan Da jeg jobbet i Oslo, traff jeg Gunnar ofte på Akershus festning. Hans interesse og kunnskap om Forsvaret, hans meget gode innsikt i vår nye tids operasjoner, proble mer og utfordringer var impo nerende. Jeg vil også fremheve hans omtanke for de som er i fronten, hans lune humor og kjappe replikk. Da han besøkte meg på St. Olavs hospital, visste han godt om mitt noe tilbakeholdne forhold til media. Men luringen Sønsteby trakk likevel et par journalister opp av hatten fordi han mente min historie var viktig å få frem. Og det ble slik Gunnar befalte. Espen Barth Eide, forsvarsminister Gunnar Sønsteby var stadig på besøk i departementet. Han var en støtte for oss i arbeidet med omstillingen av Forsvaret og sentral for at det ble åpnet for å tildele Krigskorset med Sverd til veteraner fra blant annet Afghanistan. Det slo meg at Sønsteby var ung i sinn og opptatt av framtiden, og at hver generasjon måtte finne sine egne løsninger. Da jeg møtte ham på Dia konhjemmet for kort tid siden, var han tydelig glad da vi fortalte at vi jobbet med medaljeoverrekkelser til veteraner fra Afghanistan. Gunnar Sønsteby hadde et demokratisk sinne lag som strekker seg tilbake fra motstandskampen. Knut Joner, spilte Gunnar Sønste by i «Max Manus» Under filminnspillingen hjalp Sønsteby til i alle ledd, fra manus til innspilling. Han var utrolig flink til å støtte hele prosessen. Det var fint at han var helt innforstått med at vi lagde en spillefilm som ikke er hundre prosent historisk korrekt. Han tullet mye, og sa til meg at jeg så like dust ut som ham. Sønsteby ønsket ikke å bli tatt hensyn til eller få hjelp. Dersom jeg saknet farten for at han kunne holde følge, stoppet han demonstrativt opp. Sønsteby var ydmyk, samtidig hadde han stor autoritet. Det var flott å spille ham. Foto: ERLING EIKLI Foto: PRIVAT Foto: KAARE STOREMYR Foto: ERLING EIKLI Foto: TORBJØRN KJOSVOLD Foto: NORGE HJEMMEFRONTMUSEUM 9. APRIL 2010: Karl Johans gate i Oslo, klokken 1530. Gunnar Sønsteby er tilbake på den samme plassen han stod nøyaktig 70 år tidligere og så de tyske soldatene marsjere nedover landets paradegate. Over til høyre: GARDISTEN: Et drøyt år tidligere hadde gardist Sønsteby dimittert fra 2. garde kompani. Etter førstegangstjenesten hadde Sønsteby hele livet et nært og godt forhold til Hans Majestet Kongens Garde. KONGELIG: (Over) Kronprinsfamilien på besøk i Lingeklubben. «Nr. 24» i samtale med kronprinsesse Sonja og prinsesse Märtha Louise. (Under) Kong Harald sammen med 90-årsjubilanten og hans kjære Anne-Karin. FORTELLEREN: Gunnar Sønsteby besøkte mange hundre skoler i inn- og utland. Over alt var budskapet at vår frihet ikke er gratis. Over alt lyttet ungdommene og Gunnar fortalte om krigsseilere, motstandskamp og betydningen av demokratiet. 9. april 1940 ser Gunnar Sønsteby den tyske innmarsjen på Karl Johans gate. Det gikk ikke mange dagene før han var aktivt med i kampen mot okkupantene. Kurset var ferdig 1. mars 1940, og 26. mars fikk han jobb i Gjensidige som revisorassistent. Han bodde på hybel i Thereses gate. Så kom krigen. Lungebetennelse. Forsikringsinspektør Philip Hansteen var reserveoffiser og ville ha med seg Gunnar Sønsteby opp i Nordmarka for å slåss. 11. april tok han toget til Mylla, der de om kvelden var til sammen 12-15 mann. Neste dag ble Gunnar plassert i 4. tropp i Hansteens skiløperkompani. Allerede 17. april, ved Bjørgeseter, møtte han krigens sanne ansikt. Hansteen ble skutt og drept. 2. mai var første fase av Gunnars krig over. Den endte på Ullevål sykehus med alvorlig lunge- og bihulebetennelse. Det tok ikke lang tid før han kom inn i motstandskretsen rundt Knut Møyen. Gjennom Max Manus, som bodde i samme bygård, ble han trukket inn i arbeidet med den illegale avisen «Vi vil oss et land». Snart reiste han som kurer for Milorg fram og tilbake til Sverige, før han så ble agent «Nr. 24» for Special Operations Execu tiv e, med eget SOE-kontor i Oslo. Naturlig nok ble mye av aktiviteten konsentrert om etterretning, men han hadde samtidig nær kontakt til Milorg gjennom Møyen og senere hans etterfølger Jens Chr. Hauge. Snart hadde han bygget opp et nettverk av dekkleiligheter og hadde kontakter til de fleste motstandsmiljøer. Han ble kjent som man - nen som kunne fikse alt. Gunnar opererte med stadig nye dekknavn, fikk laget egne legitimasjonskort, pass, politiskilt, tjenestebevis, kjøretil - latelser og grenseboerbevis. Høsten 1942 stod han bak utsmuglingen av stanser for opptrykk av penge sedler fra Norges Bank. Via Stockholm ble de brakt til regjeringen Nygaardsvold i London. «Oslogjengen». Etter så vidt å ha unngått arrestasjon i 1943 reiste han via Stockholm til Storbritannia der han ble tatt inn i spesialkompaniet Noric I, senere kjent som Kompani Linge. Høsten 1943 kom han tilbake til Oslo og fortsatte sitt illegale arbeid, også som kontaktmann for øvrige norske Linge-agenter på Østlandet. Fra våren 1944 gjennomførte han en serie sabotasjeaksjoner som leder for «Oslo gjengen», motstandsledelsens aksjonsgruppe. De første målene var bygninger og hullkortmaskiner som ble brukt ved innkalling av norsk ungdom til Arbeids mobiliseringen, som man fryktet var en fordekt plan for utskriving av norsk ungdom til østfronten. I den forbindelse ledet han også det såkalte kortkuppet, da en lastebil med rasjone - ringskort ble tatt på åpen gate i Oslo og brukt i forhandlinger med Quisling-regjeringen. I krigens siste måneder ble krigsviktig industri, jernbane, lokomotiv, flymotorer, olje og bensin angrepsmål, og Gunnar ledet selv flere av disse, blant annet sprengningen av Kongsberg våpenfabrikk og NSBs sentralbanestasjon i Oslo. Etter en ny tur til London i november 1944, fikk han ansvaret for å gjennomføre likvidasjoner av utpekte personer, som hirdsjef og politigeneral Karl A. Marthinsen. Til USA. I frigjøringsdagene i 1945 var Gunnar sjef for den kongelige eskorten, både under kronprins Olavs hjemkomst 13. mai og da kong Haakon vendte tilbake 7. juni. For sin innsats under krigen ble han tildelt Krigskorset med tre Sverd og er dermed Norges høyest dekorerte borger. I tillegg til den amerikanske «Medal of Freedom with Silver Palm», fikk han også den britiske Distinguished Service Order (D.S.O.) Høsten 1945 reiste han til USA. Her arbeidet han ved Statens innkjøpskontor i New York før han i 1946 tok eksamen ved Harvard Business School. I 1947 var han salgssekretær i Esso Standard Oil, først i Panama og så i New York. Etter en periode i Norge i 1948 reiste han tilbake til USA for så å komme hjem for godt høsten 1949. Året etter ble han tilsatt i Saugbrugsforeningen i Halden som personalsjef, fra 1954 salgssjef og fra 1958 salgsdirektør. I 1954 startet han sammen med blant andre Erling Lorentzen helikopterfirmaet Scancopter og senere Helikopter Service. Kongehuset. I 1953 giftet han seg med Anne-Karin Jarlsby, og de fikk tre barn. Samme år var han forlover i bryllupet til prinsesse Ragn hild og Erling Lorentzen, noe som forsterket et allerede nært forhold til kongehuset. I 1968 søkte Gunnar nye utfordringer, og familien flyttet til Oslo. Der ble han direktør for Oljedivisjonen i Aker Mekaniske Verksted. Etter to år sluttet han og startet eget konsulentfirma. Fra 1971 til 1974 var han konsulent for Phillips Petroleum og fra 1979 til 1985 for Getty 22 JUNI 2012 JUNI 2012 23

Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten Det var sjelden Gunnar meldte sin ankomst. Til gjengjeld kunne han dukke plutselig opp. Og nesten alltid hadde han et budskap. En historie. En fortelling. Eller «bare» seg selv å by på. For knapt noen har bydd slik på seg selv som Gunnar Sønsteby. Jeg har sett ham sitte i tussmørket utenfor Skinnarbu og fortelle tre tenåringer om dramatiske aksjoner. Og jeg har sett ham trollbinde forsamlinger med et aldersspenn mellom 9 og 90. Gunnar utstrålte rastløs energi. Han pers on i - fiserte viljen til kamp. Slik blir han også stående i vår bevissthet. Med en varm livsvilje. Et dekorert mot. Og en nærmest fanatisk tro på demokratiet. Vi som lærte ham kjenne lever videre som privilegerte. Myra Freeman, tidligere Lieutenant Governor of Nova Scotia, Canada Gunnar Sønsteby var et ikon både i det norske og det internasjonale samfunn. Jeg lærte han å kjenne da jeg var dronning Elisabeth IIs represen tant i Nova Scotia. Han kom til Halifax for å delta i Canada-Norway Pilgrimage 2001. Våre liv ble beriket av Gunnars tilstedeværelse, og jeg vil aldri glemme hans møte med de unge i Nova Scotia. Hans in spirasjon gjorde at unge studenter skapte tekster som generasjoner av nordmenn og kanadiere vil ha interesse av. Gunnar ble et forbilde for oss alle! Vi som fikk lære Gunnar Sønsteby å kjenne, fikk et unikt forhold til en ekstraordinær mann. Kjell Arne Bratli, ombudsmann i Forsvaret Jeg møtte Gunnar Sønsteby første gang for 40 år siden. Noe av det jeg satte mest pris på, var den skjulte «Nr. 24», det generøse og romslige medmen nesket som var den første til å strekke ut hånden eller åpne pengepungen for å støtte dem som ikke hadde det så godt. Som ombudsmann var jeg sammen med ham på besøk hos skadde soldater, til etterlatte og familier og ved avdelinger som var hardt ram met. Den hjelp Gunnar var i slike sammenheng, var helt uvurderlig. Han var en uvanlig helstøpt person og var et stort forbilde. Agent «Nr. 24» var «Hedersmann Nr. 1». Even Enge, underdirektør i FD Vi gikk på strendene i Norman die 6. juni 2009 da en engelskmann dukket opp og be undret Gunnars dekorasjoner. Nesten lamslått ble han klar over hvem Gunnar var. Han hadde hørt om hans fantastiske krigsinnsats gjennom forelesninger fra en profilert engelsk historieprofessor. Ja, sa Gunnar, jeg har holdt forelesninger på hans universitet. Engelskmannen falt i staver over møtet med denne lille, men akk så store mann. Selv har jeg de siste 30 år fått de best tenk e lige historieleksjoner under Gunnars mange besøk på mitt kontor. Hans vidsyn og refleksjon er var unike. Alltid et budskap, klar og poengtert. Erling Eikli, redaktør i F Stedet er Aukra. Gunnar har av - sluttet et foredrag for en fullsatt gymnastikksal med elever og andre i nærmiljøet. Nå venter en festmiddag med ordføreren og hennes kolleger fra nabo kom - munene, men Gunnar er blitt borte. Etter å ha lett over hele skolen finner vi ham til slutt. I et klasserom sitter han omgitt av elever og snak ker om krigsseilere, lærernes motstand mot nazist ene og om hvor viktig demokratiet er. Ung dom mene enser ikke at jeg kommer inn i rommet det er bare dem og Gunnar. Jeg fikk reise mye sam men med ham i inn- og utland. Møtet med unge mennesker var noe av det som betydde mest for Gunnar. Jan Åge Fjørtoft, programleder og tidligere fotballproff Kan man bare ringe en legende, en helt? tenkte jeg før jeg i januar 2008 spurte om Gunnar Sønsteby kunne prate til spil lerne og lederne i Lillestrøm. Lillestrøm ja, jeg husker godt Tom Lund og cornerne hans. Ring meg om en time. Jeg må ut for å måke snø, svarte Gunnar, men selvsagt vil jeg komme, men det må vente én uke for jeg skal feire 90-årsdag, og det kan bli litt «styr» da, sa helten. Så etter at kongen og regjeringen hadde hyllet vår største legende, kom han til Lillestrøm å holdt sitt foredrag. Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN Foto: ERLING EIKLI VETERANFELLESSKAP: For Gunnar Sønsteby betydde kontakten med veteraner mye. I 2001 reiste han sammen med krigsseiler Ingvald Wahl (i midten) til Canada. Her deltok de i Pilgrimage 2001 og fikk møte Ernest Alvia «Smokey» Smith som fikk Victoriakorset for sin innsats under annen verdenskrig. Det er Storbritannias høyeste utmerkelse. TALEREN: Gunnar Sønsteby behersket talens kunst. Her taler han i Det Norske Selskab. PÅ SOKKEL: Gunnar Sønsteby havnet på sokkel ved Solli plass i 2007. To dager før han døde ble en kopi av Per Ungs statue avduket på Rjukan. PÅ KONTORET: Avtaleboken til Gunnar Sønsteby var alltid full. Til det siste var kontoret en viktig del av Gunnars hverdag. På veggen henger bilder av de tre konger han gjorde tjeneste for. Dette er det siste bildet av Gunnar på kontoret i bygning 1. Et langt virke er over. Den unike kombinasjon av krigsinnsats, foredragsvirksomhet, samfunnsengasjement og utadvendte vesen gjorde Gunnar Sønsteby til nærmest en levende legende Oil Company Norway, de siste årene som General Manager for Norge. Etter nådd pensjonsalder fortsatte han sin konsulent- og lobbyvirksomhet innenfor diverse sektorer i næringslivet og for saker vedrørende krigsveteraner og Forsvaret. Samtidig var han alltid sine venners venn, og ikke noe oppdrag var for lite eller for stort når det gjaldt å gi en hjelpende hånd. Han arbeidet i særlig grad for å bedre vilkårene for krigsinvalide og var en av drivkreft ene bak Tilleggsloven i 1968. Den sikret tusener en god krigspensjon, og Gunnar satt i flere tiår i Det Rådgivende Utvalg for krigspensjonering. Allerede under USA-oppholdet etter krigen holdt Gunnar sitt første foredrag om erfaringer fra krigen. Det skulle etter hvert bli over tusen etter - som han vel hjemme i Norge gjorde dette til et varemerke, gjerne i regi av Forsvarsforeningen. I 1960 ga han ut sin bok «Rapport fra Nr. 24», som i flere år var en bestselger. Den kom etter hvert på sju språk, deriblant på hebraisk. I 1994 ble dokumentarfilmen med samme navn vist på NRK. På grunn av sin utstrakte foredragsvirksomhet også i USA om motstandskampen, ble Sønsteby i oktober 2001 tildelt American-Scandinavian Cultural Award under et arrange ment i New York. Likeledes ble han for sitt virke for Forsvaret i 2004 tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren. Mange medaljer. I de siste årene av sitt liv fort - satte Gunnar sin virksomhet i inn- og utland for å fortelle om Norges kamp for frihet og demokrati og om sitt eget bidrag i denne kampen. Han var på Svalbard, i Caen, New York, Toronto, London, Stock holm, Halifax, Berlin, Nord-Norge, på Vest- og Sørlandet og Østlandsområdet. Enten han snakket for over 2000 mennesker i en kinosal i Toronto eller en i gymsal på en videregående skole i Norge, hadde han den samme karismatiske evnen til å holde på oppmerksomheten. Fatte seg i akkurat den korthet som gjorde at tilhørerne ville ha mer, mer, alltid mer. Men Gunnar kjente sin besøkelsestid. Også de siste årene fikk Gunnar en rekke æresbevisninger. 2. november 2004 fikk han Politiets Hederskors. 27. januar 2006 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. 13. mai 2007 avduket kong Harald Per Ungs statue av Gunnar Sønsteby i Oslo. Samme år ble han kåret til «Årets osloborger» av Aften - postens lesere. 11. januar 2008 feiret han 90-årsdag på Akershus festning sammen med Norges fremste kvinner og menn.18. juni 2008 fikk han som første ikke-amerikaner tildelt de amerikanske spesialstyrkenes høyeste utmerkelse «The Award of the United States Special Operations Com mand Medal». I store deler av 2008 engasjerte han seg i filminnspillingen og i promoteringen av filmen «Max Manus», og 15. mai 2009 ble han tildelt St. Halvardsmedaljen. I denne perioden engasjerte han seg sterkt for at landets høyeste utmerkelse, Krigskorset med Sverd, igjen skulle kunne til deles. Og han signerte tusener av bøker, enten de nå var skrevet av ham selv eller av andre. En legende. Den unike kombinasjon av krigsinnsats, foredragsvirksomhet, samfunnsengasje - ment og utadvendte vesen gjorde Gunnar Sønsteby til nærmest en levende legende. Jens Chr. Hauge brukte i sin tid uttrykket «institusjonen Gunnar Sønsteby». Hauge er også mannen bak disse ordene: «Det er vanskelig å vite hvem som er nr. 1 i dette landet, men det er ingen tvil om hvem som er Nr. 24.» Forsvarets anerkjennelse av Gunnar Sønsteby manifesterte seg til siste slutt: I desember 2011 ble bygning 1 på toppen av Akershus festning offisielt overrakt ham. Her, i et hus merket «Nr. 24 Gunnar Sønsteby», kan kommende generasjoner bli minnet om hvor Kjakan tilbrakte sine siste arbeidsdager. At dette er en gammel vaktstue, passer utmerket: Gunnar var demokratiets vokter. 20. april signerte forsvarssjef Harald Sunde diplomet som fulgte Forsvaret Hederskors, og dermed ble Sønsteby den aller første som ble hedret med denne dekorasjonen. Tildelingen fant sted under en stille seremoni på sykehjemmet. 25. mai ble Gunnar Sønsteby stedt til hvile på statens bekostning med kongen til stede. ARNFINN MOLAND LEDER FOR NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM Les Ari Behns portrett av Gunnar Sønsteby: www.fofo.no/ 24 JUNI 2012 JUNI 2012 25

aktuelt TAKKEN Etter 67 år dro engelske Gillian Hibbs til Norge for å takke mannen som gravla faren hennes. Tiden etterpå var svært vanskelig, erindrer Hibbs, som var seks år gammel da ulykken skjedde. 10. mai 1945 skulle faren hennes, navigatør Raymond Charles Impett (bildet), til Norge for å påse at tyskerne dro fredelig ut av landet. Til sammen var 30 000 allierte soldater med i oppdraget «Operation Doomsday». På grunn av det dårlige været styrtet tre av flyene, et av dem ved Gardermoen. Totalt omkom 48 menn under oppdraget. Mannskapet hadde overlevd bombetokter og harde kamper gjennom hele krigen, men mistet så livet to dager på «overtid». Jeg jobbet ute på familiegården da flyet kom rett over hodene våre. Jeg så ikke at det styrtet, men hørte et høyt smell og så deretter røyk. Det var ikke noe vi kunne gjøre umiddelbart, men jeg hjalp siden til med å hente ut likene og gravlegge dem. Vi gravla 20 personer, forteller Sigmund Vøien, som den gangen var 25 år gammel. De omkomne ble etterhvert overflyttet til Vestre gravlund. Sterkt møte. Ved Forsvarets flysamling på Gardermoen møter Gillian Hibbs mannen som gravla hennes far. 67 år etter ulykken er etterkommerne etter mannskapet på flyet Short Stirling LK147 samlet ved Gardermoen. Neste dag skal de delta i en minnemarkering i regi av Ullensaker Historielag og Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet. Det er første gang Hibbs og Vøyen treffes. Det er veldig spesielt å møte Sigmund. Jeg har akkurat gitt ham et brev der jeg takker ham av hele mitt hjerte for det han gjorde. Det kan ikke ha vært lett for ham som var så ung. Han var nok også rørt, øynene hans ble fylt med tårer, forteller Hibbs. I dag vet hun at faren hennes deltok i et vellykket oppdrag over Norge bare noen måneder før flystyrten. I fare for å bli skutt ned av tyske jagere som lå og ventet, slapp flyet 18 kontainere og tre pakker med våpen og ammunisjon fra 400 fots høyde. De ble mottatt av de norske hjemmestyrkene ved Persbu i Rollag kommune i Buskerud. Hibbs hadde med seg farens dagbøker fra krigen. Der skrev han om aksjonen. Natt til 26. februar 1945 var 40 allierte fly var på oppdrag over Norge. Fem av dem ble skutt ned. «Vi fant stedet på første forsøk og fløy tre runder for å levere sakene. Fallskjermutgangen hadde frosset igjen, og vi måtte bruke hammer og meisel for å åpne den. Til slutt ble vi kvitt alt og kunne nyte den fantastiske utsikten For et land alt var bare snø, snø, snø», skrev Raymond Charles Impett. 16 av 20 på plass. Også Maureen Aitkens bror, løytnant Frederick Geoffrey Saville, var om bord i flyet som styrtet. Lille Maureen forsto ikke alvoret av krigen, men synes det var svært stas hver gang storebroren kom hjem. Jeg var fem år gammel og kan ikke huske at noen fortalte meg at broren min var død. Men det ble med ett så stille og trist i huset. Min mor kom aldri over det som skjedde, forteller Aitken, også hun fra England. 12. mai ble mannskapene som omkom, hedret for sin helte - modige innsats for Norge. For første gang gjennomføres en minneseremoni der tragedien fant sted. Arrangementet sponses av Luftforsvaret og flere aktører fra næringslivet. Slektningene til 16 av de 20 omkomne, fra Australia, New Zealand og Storbritannia, var tilstede. Dette betyr mye for oss. Vi kan ikke få fullrost arrangementet nok, samstemmer Gillian Hibbs og Maureen Aitken. 8. mai ble markert over hele landet. Se bildeglimt på neste side. MARTE BOYE HAAKONSEN Foto: WERNER JUVIK RØRT: Gillian Hibbs gir Sigmund Vøien et takkebrev. Hibbs far omkom i en fatal flyulykke ved Gardermoen i 1945. Vøiens sønn, Aksel, til høyre. 26 JUNI 2012 JUNI 2012 27

aktuelt 8. mai OSLO: Rundt 800 tilhøyrarar samla seg 8. mai til gratiskonsert på Karpedammen scene på Akershus festning. På programmet sto tale av Ine Marie Eriksen Søreide, Donkeyboy (biletet), Bertine Zetlitz og Katzenjammer. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ i bileter Donkeyboy-konsert, «dåp» og mange avdukingar. Frigjeringsdagen og veterandagen blei feira landet rundt. OSLO: Kong Harald opna utstillinga på Forsvarsmuseet om internasjonale operasjonar. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ BÆREIA: Oberstløytnant John Petter Bache blei «døypt» i Bæreiavatnet då Forsvarets veteransenter innvia sin nye bryggje. Til venstre major Arnstein Hestnes. Foto: OLA TOMTER KIRKENES: Den russiske generalkonsulen var til stades ved russermonumentet i sentrum. Foto: SOL MARLENE KNUTSDATTER BODØ: Markeringa i Bodø inneheld mellom blant anna overflyging med F-16-fly. ESPELAND: På Espeland stasjon avduka FN-veteran Arvid Midtun eit krigsminnesmerke. Foto: RUNE SOLHEIM VATNELEIREN: Oberst Rolf C. Wold, fylkesmann i Rogaland Tora Aasland og politimeister Hans Vik feira 8. mai. Foto: TORE ELLINGSEN ELVERUM: Det var mange gamle og stadig tenestegjerande veteranar som møtte opp for å vere til stades i Elverum kirke. Foto: ARNE FLAATEN BARDUFOSS: Brigadesjef Odin Johannessen presenterte alle dei nye banderolane til bataljonane (sløyfene) på Bardufoss. Foto: TORBJØRN LØVLAND 28 JUNI 2012 JUNI 2012 29

annonser livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Loveleen Rihel Brenna om: å finne identitet Loveleen Rihel Brenna holder foredrag og kurs om flerkulturelle spørsmål Lidenskap Vennen, sa Aina. Har du kontroll over planeter og stjerner? Nei. Har du kontroll over Gud eller kulturen din? Har du ansvar for andres lykke? Nei. Du må ha fokus på det du kan styre. Dine egne tanker, handlinger, hvordan du tolker situasjoner. Utdannelsen din, jobben din, muligheten til å gi dine barn omsorg. Alt dette kan du ta ansvar for. Dersom du blir redd, gir andre makt over deg og ditt liv. Du må ikke la det skje. Barna dine regner med en sterk mor. Dette er et lite utdrag fra min bok «Min anderledeshet, min styrke». Boken som handler om å sette seg bak rattet, ta styringen og gjøre utfordringer til dine muligheter. Først og fremst handler den om å være tro mot seg selv, bli hel og finne sin identitet. «Don t wait for a Mandela, Gandhi or a King. You have to be your own Mandela, Gandhi and King», sier en av de tre kvinnelige fredsprisvinnerne, Leymah Roberta Gbowee. Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli Gandhi, Mandela eller Dalai Lama, men jeg ville møte andre med den holdningen jeg selv ønsket å bli møtt med: Som et menneske med et ønske om å «Jeg vet at også jeg kan forandre verden» bli respektert og akseptert, også når jeg hadde drømmer som ikke var helt tillatte. Jeg hadde så inderlig lyst til å være meg selv. Disse grunnleggende egenskapene ville jeg utvikle hos meg selv. Det var mye viktigere for meg enn å være religiøs og aktiv i et tempel eller i en kirke. Det jeg ønsket å forplikte meg til, var ansvar for mine medmennesker. Disse egenskapene var universelle, uavhengig av religion. Jeg trengte ikke være høytsvevende, opphøyd eller mystisk. Det betydde først og fremst å møte alle som likeverdige. Og at jeg måtte vurdere mitt eget syn på mine medmennesker. Dermed var min selvledelsesprosess i gang. Selvledelse er på mange måter ganske lik ledelse. Mandela, Gandhi, King, Gbowee, Karman, Sirleaf, Mor Teresa og mange andre store ledere har flere ting til felles. De er visjonære, handlingsorientert, tydelige, troverdige, målrettede, flinke til å bygge relasjoner, kommunisere, de tar sjanser, de er lidenskapelige, de løfter andre og de ønsker å gjøre en forskjell, for å nevne noen. Det er spesielt én egenskap jeg har lyst til å dvele ved: lidenskap. Når en person har troen på at lidenskapen kan gjøre en forskjell i sitt eget og andres liv, er det en energikilde som avgjør både tempo og mulig - heten for å realisere din visjon. Når ledere er lidenskapelig opptatt av at andre mennesker skal få et bedre liv, er lidenskapen den brannen som gir dem styrke til å gå den ekstra mila hver eneste dag. Lidenskapen og menneskesynet påvirkes av språket som lederen bruker. Begreper, bilder og kategorier en leder bruker for å beskrive enkelt - mennesker, grupper, ulike fenomen, vil skape virkeligheten. Når Mandela kjempet for frihet, Gandhi for likeverd og King for rettferdighet, var det ingen tvil om at deres lidenskap, visjoner og språk inkluderte alle - uten unntak. Menneskeverdet var absolutt. Jeg vet at også jeg kan forandre verden, i alle fall en bitte liten del av den. Men jeg må begynne i mitt indre. Jeg må begynne med meg selv. 30 JUNI 2012 Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE JUNI 2012 31

aktuelt Rigger trivsel Landstillitsvalgt Hege Therese Solberg (20) rigger for bedre soldathverdag. Jeg ønsker å bidra til økt trivsel og motivasjon blant de vernepliktige. Det mest spennende med jobben er å reise rundt til avdelingene og møte nye mennesker, synes Solberg. På Rockefeller i Oslo forbereder hun avslutningen av den landsomfattende Soldataksjonen. Solberg er ansvarlig for kampanjen om trafikksikkerhet for vernepliktige soldater som har pågått i cirka ett år. Temaet skal oppta de vernepliktiges hverdag og er nytt hvert år. «Knuste drømmer» er navnet på årets aksjon. Fokus på trafikksikkerhet er veldig aktuelt for vernepliktige soldater. Mange håndterer kjøretøy i den daglige tjenesten. I tillegg tar mange med sin egen bil til tjenestestedet. Det er viktig å forstå ansvaret som følger med, sier hun. Vi har gjennomført arrange - menter i alle Forsvarets avdelinger for å skape bedre holdninger rundt trafikksikkerhet. Det har tatt mye tid, men det har vært utrolig gøy. Det hele avsluttes med en nasjonal begivenhet her i kveld, forklarer Solberg. Både forsvarsministeren, Postgirobygget og stand-up står på programmet. Soldatenes stemme. Sammen med fire andre landstillitsvalgte sitter Solberg i Vernepliktsrådet. De er representert på alle nivåer i Forsvaret, fra troppstillitsvalgte og bataljonstillitsvalgte, til hovedtillitsvalgte og landstillitsvalgte. TMO jobber for å dekke de vernepliktige soldatenes behov og ivareta deres rettigheter. Vi er kontaktleddet mellom soldatene og ledelsen, forklarer Solheim. TMO Talerør for soldater inne til førstegangstjeneste / repetisjonsøvelse Representeres av Vernepliktsrådet på nasjonalt nivå Holder landskonferanse annethvert år der førstegangstjenesten blir diskutert De landstillitsvalgte blir valgt for ett år av gangen etter fullført førstegangstjeneste. Jobben deres er å følge opp de lokale tillitsvalgte og å representere soldatene nasjonalt. Det gjøres i samarbeid med den øverste ledelsen i Forsvaret, både militær og politisk. Variert. Som landstillitsvalgt har Solberg mange jern i ilden. I tillegg til Soldataksjonen, har hun blant annet hovedansvaret for å følge opp velferd, undervisning, idrett og de vernepliktige i Luftforsvaret. Det blir mye reising i hele landet, blant annet for å kurse tillitsvalgte, følge opp ansvarsområder, og ikke minst for å møte soldatene. Solberg tjenestegjorde som vakt- og sikringssoldat på Kjevik da hun bestemte seg for å søke på stillingen. Jeg ønsket flere utfordringer i hverdagen. En dag så jeg en plakat fra TMO som etterlyste folk som trengte nettopp det. Jeg hadde ingen erfaring med TMO fra før, men det var likevel midt i blinken, forteller Solberg. Jobben er helt unik og noe jeg aldri vil få muligheten til å gjøre igjen, fastslår hun. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN ENGASJERT: Grenader Hege Therese Solberg sørger for at alle brikkene faller på plass før avslutningen av Soldataksjonen på Rockefeller. 32 JUNI 2012 NY SJEF: Hege Therese Solberg møter påtroppende sjef i TMO, Simen Saxebøl. JUNI 2012 33

samtalen F utfordrer to personer fra ulike miljøer for å snakke om ett tema. Denne gang: Generalinspektør Bernt Grimstvedt og Steffen Rogstad om verneplikten. Nestor-møtet Navn: Bernt Grimstvedt Fra: Fusa i Hordaland Alder: 53 Stilling: Kontreadmiral og generalinspektør i Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt er nestor Sjøforsvaret. Steffen Rogstad er eks-nestoren i Vernepliktsrådet som fremdeles har følelser for de vernepliktige i Norge. Han mener Forsvaret trenger en «Arne Johannessen». Bernt Grimstvedt: Vil du ha litt vann, det er jo sommer i Bergen, endelig! Steffen Rogstad: Det er det. Grimstvedt: Studerer du jus her i Bergen? Rogstad: Ja, nå kommer jeg rett fra juristforeningens hytte i Austevoll, så det har vært noen fine dager der opp. Grimstvedt: Det er veldig hyggelig at jeg får treffe deg igjen. Det var alltid hyggelige møter de gangene jeg møtte deg da du var, jeg får kalle det nestor i Vernepliktsrådet. (Rogstad ler høyt og smiler bredt.) Grimstvedt: Akkurat i dag er det litt artig at du er her, for det er årets soldataksjon. Rogstad: Åh... Grimstvedt: Trafikksikkerhet er årets aksjonstema. Jeg åpnet det kvart på ni i dag tidlig. Passende tema. Rogstad: Ja, ehemm. (Rogstad nikker.) F har tatt med tidligere vernepliktsrådsmedlem Steffen Rogstad til Bernt Grimstvedts kontor. De vil diskutere verneplikten, statusheving, godtgjørelser, kvinner i Forsvaret og boforhold. Grimstvedt: Har verneplikten for lav status? (Rogstad ler - og smiler.) Rogstad: Det blir interessant å se hva som blir diskusjonen på landskonferansen i år. Jeg har jo lagt merke til at det ikke er det feltet hvor det går raskest fremover. Det er veldig mye fokus på veteranspørsmål og økonomi i forhold til verneplikten. Slik jeg ser det, har ikke de vernepliktige vært prioritert på mange år. 145 kroner dagen er jo ikke mye penger for å gjøre et veldig solid stykke arbeid. Grimstvedt: Jah... Rogstad: Og... Grimstvedt: Du har rett i at det har stått stille, men jeg har lyst til å peke tre store grep som ble gjort på midten av 2000- tallet. Man fikk mulighet for å ta 15 studiepoeng i løpet av førstegangstjenestene, dimisjonsgodtgjørelsen ble kraftig hevet. Og nå gir førstegangstjenesten pensjonspoeng. Rogstad: Vi ønsket en utvikling der de vernepliktige fikk vanlige lønnsvilkår. Grimstvedt: Å gi de som er inne til førstegangstjeneste, en slags tjenestemannsstatus er et ganske stort lerret å bleke. Jeg kan forstå argumentet, det er noe som vil bli diskutert mer fremover når vi ser hvordan verneplikten utvikler seg i årene fremover. Statusen er ikke bare knyttet til de materielle vilkårene, men også anseelsen i samfunnet med tanke på å gjøre førstegangstjeneste. Det er en kamp man aldri vinner. Vi i ledelsen må adressere det spørsmålet inn mot hvor viktig førstegangstjenesten er. Rogstad: Jeg tenker ikke nødvendigvis ansettelse, men at de totalt sett skal komme ut med det samme som om de var lønnet. Grimstvedt: Det er en mulighet. Jeg kan ikke utelukke at det kan bli slik i framtida. Rogstad: Er Sjøforsvaret fornøyd med antall vernepliktige, tjenestens lengde og visjon? Jeg har savnet litt signaler fra Sjøforsvaret på dette. Skulle dere ønsket større grep, for eksempel i Langtidsplanen? Grimstvedt: Tjenestelengden kan i hvert fall ikke bli kortere i Sjøforsvaret. Mange av funksjonene krever lang opplæringstid. Systemene som de vernepliktige skal operere, blir mer og mer kompliserte og krever mer utdanning. Verneplikten er en svær rekrutteringsbrønn for oss, både for å få vervede og de som vil fortsette med militær utdanning. Rogstad: Så det som Diesen foreslo uka før han sluttet, om å ha tre måneders førstegangstjeneste, det vil være helt ufunksjonelt for Sjøforsvaret? Grimstvedt: Den modellen baserte seg på at alle skulle ta det første løftet: få en grunnleggende militær opplæring, skyte 50 skudd på skytebanen og så skulle de beste og best motiverte komme inn i et tjenesteløp i Forsvaret som automatisk medførte verving. Under visse forutsetninger tror jeg det kunne fungert bra for Sjøforsvaret, men det forutsetter at interessen for verving er der. Hvilken modell som fungerer best, er ikke godt å si... Rogstad: Jeg er jo prinsipielt motstander av tre måneders verneplikt, fordi det som står i Grunnloven, er at enhver er til en hvis tid forpliktet til at verne om sitt land». Det ville vært grunnlovsstridig med mindre enn tre måneder, fordi da er du ikke inne for å trene til å verne ditt land, da er du inne for å bli rekruttert til en etat. Løsningen ville blitt en slags Idol-løsning, der Forsvaret kunne plukket ut hvem de ville og prøvd å overbevise de til å være i Forsvaret. Det ville vært et veldig fint fortrinn på arbeidsmarkedet for Forsvaret. Grimstvedt: Nå er ikke jeg noen jurist, så...og ikke studerer jeg juss heller, som du. Men ingenting tyder på at Diesenmodellen vil være aktuell i overskuelig fremtid. Den er ikke fulgt opp av departement og regjering. Det er dødt for mange år fremover. Jeg har lyst til å sitere Sverre Diesen fra Forsvarsstudien 07: «Verneplikten er uttrykk for en plikt til å stå til disposisjon, tjenestegjøring er uttrykk for en særskilt kvalifikasjon.» Det er en god betegnelse for verneplikt i en moderne tid. Rogstad: Helt enig. Jeg ser jo at en lenger tjeneste er en bedre løsning. De to pensler samtalen over på de vernepliktiges boforhold. Rogstad lyser opp. Dette er han som i dag bor i kollektiv med tre andre i Bergen fremdeles opptatt av. For Rogstad har sovet i mange brakkerigger, gamle bygninger og i båter. Han har sett mugg, råte og maling som faller av veggene. Grimstvedt: Det er mange kaserner som holder ujevn standard. Det er beklagelig dersom forskjellen i standard blir for stor. I Sjøforsvaret har dette høyt fokus, soldatene skal føle seg hjemme. Boforholdene skal være slik som det norske samfunnet kan være bekjent av. Hos oss er kasernestandarden generelt akseptabel, med et par unntak på Madla. Vi har relativt få klager. Rogstad: Jeg var på et besøk på Sortland og Kystvakta, og de forholdene som var på den båten, var mye bedre enn for eksempel Hæren. Dere er heldige som har mange nye båter med gode boforhold. Problemet er jo at flere kaserner i Forsvaret faktisk er helsefarlige å bo på. Grimstvedt: Hvis en kaserne er helsefarlig, skal selvfølgelig ingen bo der. Da må Forsvaret finne andre midlertidige løsninger. De må da stenges umiddelbart, det er ingen er uenige i. Rogstad: Jeg ser jo det at å konsentrere driften om færre baser gir mulighet til å ha en bedre standard. Det er kjipt for dem som er der når de må flytte, men over tid er det mer hensiktsmessig å konsentrere driften om basene du har råd til å oppgradere. Grimstvedt: Det er helt riktig det. Rogstad: Mange ganger blir perspektivet kortsiktig. Det er jo ikke bare de vernepliktige vi skal ta hensyn til, også kontor og skyte og øvingsmuligheter. Se på Mågerø nå! Grimstvedt: Der er det relativt stusselig... Rogstad: Ja, det er snakk om mange millioner kroner for å opprettholde basen, så du skal være dyktig politiker for å kunne overtale noen til å fortsette der.» Navn: Steffen Rogstad Fra: Søgne Alder: 24 Stilling: Jus-student, tre år som landstillitsvalgt 2007 2010 34 JUNI 2012 JUNI 2012 35

aktuelt samtalen På veggen til kontreadmiralens kontor henger to malerier. Ett fra da Danskekrigen rådet og kanonene lød. Det andre viser HMS Eskdale, en norsk Hunt-klasse type III-jager som ble senket under eskorteoppdrag 14. april 1943. Det var neppe mange kvinner om bord i noen av de militære skipene den gang. Men i dag er de representert. Og så pensles samtalen inn på temaet kvinner i Forsvaret. Grimstvedt: Der kan vi snakke lenge, når går flyet? (Han kikker på fotografen og smiler.) Rogstad: Det der er rimelig på stedet hvil. Grimstvedt: Ja, volumet er det. Vi er i syv-prosentmyra. Der har vi vært lenge, noe som er trist. Vi gjør tiltak, men må erkjenne at det er svært vanskelig. Samtidig har vi god søknadsmengde til UButdanningen og høye opptakstall. Vi har egne kvinneseleksjoner til befal, og så har vi en økning i antall jenter som gjør frivillig førstegangstjeneste. Men vi må brette opp ermene og jobbe videre. Forsvaret er en god arbeidsplass for kvinner. Rogstad: Jeg er student på et fakultet med 70 prosent kvinner. Litt av problemet er at menn i Forsvaret er så veldig like. Vi hadde en konferanse en gang der vi skulle lage team. Og alltid havnet forsvarsfolka i samme team. Grimstvedt: Det er noen kulturer som ikke ønsker mangfold, de finnes og de må bekjempes og motarbeides. Slengkommentarer og uheldige formuleringer skal vi ikke ha. Rogstad: Jeg tror at kulturproblemene og likheten er et større problem enn jeg kanskje innså da jeg var i Vernepliktsrådet. Grimstvedt: Når jeg ser tilbake på mine snart 35 år i Forsvaret, har det skjedd mye de siste 10 årene. Måten vi omgås på, er helt annerledes. Samtidig må vi erkjenne at det ikke er godt nok for å kunne rekruttere nok kvinner og fra underrepresenterte etniske grupper. Det er ikke noe «quick fix» på dette. Men å gå i riktig retning, det gjør vi. Rogstad: Ja, det gjør Forsvaret. Problemet er at dette er en viktig politisk beslutning, som hindrer diskusjonen. TMO er heldig som kan påvirke. Jeg fikk faktisk SMS fra en nåværende landstillitsvalgt. Forsvarssjefen hadde på et møte sagt at han var for kjønnsnøytral verneplikt. Da mener jeg at politikerne ikke har gitt dere de virkemidlene som skal til for en bedre kjønnsbalanse. Grimstvedt: Jeg konstaterer nå at regjeringen vil se på dette. Vi må gi den nye sesjonsordningen tid. Vi i Sjøforsvaret ser på dette med åpne øyne. Rogstad: Jeg hadde tro på kvinneinnrykkene på Madla for eksempel. Grimstvedt: De har vi ennå, og de gir effekt. Kvinnene gjør jo selvfølgelig en like bra jobb som sine mannlige kolleger. Vi forteller hvor godt Forsvaret passer som arbeidsplass for kvinner. Rogstad: Hva er salgsargumentene der? Grimstvedt: Hvis du brekker det ned til hva vi faktisk gjør, så er det ingen grunn til at ikke kvinner kan beherske oppgavene like godt, med kanskje et par små unntak. Vår nye ubåtsjef er jo xxx «Vi er i syv-prosent-myra. Der har vi vært lenge, noe som er trist» Bernt Grimstvedt kvinne, og vi har to kvinnelige admiraler i Sjøforsvaret og mange under som er dyktige og som vil komme. Det er viktig at kvinnene ser at alle posisjoner i Forsvaret også de høyeste er åpne for kvinner. Rogstad: Jeg har sagt til noen venninner at hvis du er ute etter en god karriere, er politiet og Forsvaret gode alternativer. For vi skriker etter kvinnelige rollemodeller. Dyktige kvinner vil jo gå raskt frem i køen i Forsvaret. Grimstvedt: Når den kvinnelige troppssjefen på Madla anbefaler andre jenter om å ta befalsutdanning og satse på Forsvaret, så ser de jo at det fungerer. Rogstad: Det er flere kvinner enn menn som nå tar prestisjetunge utdanninger. Problemet er at Forsvaret mister talenter. Der tror jeg vi bare har sett starten. Det vil bli verre å få rekruttert kvinner. Mange er dessuten veldig karriererettet og velger en utdanningsvei som bare går oppover. Det kalde vannet er drukket opp. Bak orkideen i sjefens vindu bader Bergen i sol og varme. Hvite flekker høyt opp i de syv fjell forteller om en årstid som slipper taket, og tre fregatter ligger på blått vann til kai på Haakonsvern. Samtalen nærmer seg slutten, men de to tar en runde innom et krav de vernepliktige fikk gjennom for et par år siden, muligheten for 15 studiepoeng under verneplikten. Grimstvedt: Førstegangstjenesten skal være et praktisk år og sånn mener jeg det skal være. Inn- «Det Forsvaret savner er en «Arne Johannessen». Det er et viktig signal» Steffen Rogstad slaget av akademisk undervisning kan ikke ha for stor plass, fordi det er en annen side av saken: de som ikke har akademiske ambisjoner, men som er like viktige for Forsvaret. Mange tar yrkesfaglig utdanning og vil ut i et praktisk yrke. Derfor er det viktig å balansere disse gruppene mot hverandre. Rogstad: Min grunntanke går mer på å få målt de vernepliktiges kvalitet. For mye baseres på synsing i dag. For eksempel, skal du på skytebanen, må du lære etikk og militærmakt FØRST, for du har allerede et ansvar når du tar i våpenet. Og at soldaten kan det, må dokumenteres. Da er ikke studiepoengene viktige. En soldat i dag kan alt fra hummer til kanari. Grimstvedt: Det vil alltid være sånn at det er forskjell mellom en sonaroperatør på fregatt og en grensesoldat på GSV. Det vil være vanskelig å skjære alle over en kam. Det jeg er opptatt av er at førstegangstjenesten skal gi solid militært ståsted, basert på de verdiene det norske samfunnet har. En enhetsstøvel er veldig vanskelig å få til. Rogstad: Jeg synes enhetstankegangen har blitt dratt for langt. Trenger en tekniker på et fartøy totre måneder på Madla. De kan jo jobben sin? Grimstvedt: Det er veldig få som kan jobben sin 100 prosent når de kommer til et moderne marinefartøy. Det er nemlig så ekstremt at det ikke finnes noen tilsvarende systemer noe annet sted. Rekruttskolen har ett formål, og det er å sørge for en ordnet overgang fra det sivile til det militære. Det er grunnleggende ting ved det militære livet som en må tilegne seg. En uke av utdanningen brukes til å gi sikkerhetsopplæring. Den må de gjennom uansett. Min vurdering er at kortere tid vil ikke løse noe med tanke på hvilke basiskunnskaper du må ha for å gå om bord. Selv om du er fagmann og har fagbrev, så må du likevel ha opplæring på våre systemer for å kunne fungere. Rogstad: Men den utdanningen får du ikke på Madla. Grimstvedt: Nei, den får du sivilt. Men selv med læretid i et fergerederi, så er overgangen til maskinrom på fregatt ganske omfattende. Skipsklokken på kontoret viser at tiden har gått over det vi fikk. Det er tid for fotografering, samtalen brytes noe opp, men begge snakker gjerne om Tillitsmannsordningen, Vernepliktsrådet og befalsorganisasjonenes betydning for Forsvaret. De er ikke helt enige. Grimstvedt: Jeg har hatt erfaring med TMOordnignen på alle nivåer gjennom alle år. Min policy har alltid vært at vi må se på mulighetene til å imøtekomme de kravene de har, men innenfor regler og avtaler. Flere av landets fremtredende mannlige politikere har bakgrunn fra Vernepliktsrådet. Jeg husker at Heiki Holmås hadde kontor ved siden av meg da han var hovedtillitsvalgt på Haakonsvern. Rogstad: Han var også landstillitsvalgt. Grimstvedt: TMO er en god skole for dem som har politiske ambisjoner, de fleste blir profesjonelle organisasjonsmennesker. Rogstad: Jeg synes organisasjonene i Forsvaret generelt er for lite flinke til å få innflytelse. Forsvaret tar organisasjonenes meninger og ønsker til etterretning, men gjør bare noe hvis Forsvarets ledelse selv er enig i argumentene. Organisasjonene bør bli flinkere til å påtvinge seg større innflytelse enn de har i dag. Grimstvedt: Jeg er ikke helt enig der. Jeg opplever at organisasjonene har betydelig innflytelse. Jeg vil også hevde at Forsvarets ledelse på alle nivåer lytter, selv om det på noen områder alltid vil være spenningsforhold. Rogstad: En Frp-politikere sa til meg: Det Forsvaret savner er en «Arne Johannessen». Det er et viktig signal om hvordan statusen blant organisasjonene er. Grimstvedt: Når det gjelder å utvikle Forsvaret, har vi stor støtte i befalsorganisasjonene. Rogstad: Det lyttes, men med hvilke typer ører? Hva gjør organisasjonene, inkludert TMO, der man ikke lykkes? Jeg husker vi en gang diskuterte alkoholservering til soldatene med daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Da sa hun at det IKKE kom til å skje mens hun satt i toppetasjen. Da fikk vi i hvert fall et skikkelig svar og ikke noe koseprat. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 36 JUNI 2012 JUNI 2012 37