STUDIEPLAN Bachelor yrkesfaglærerutdanning Kull 201-2018 Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL) Helse- og oppvekstfag (HO) Restaurant- og matfag (RM) Teknikk og industriell produksjon (TIP) Forankret i Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Samarbeidsavtale om fellesgrad mellom Norges teknisknaturvitenskapelige universitet og Høgskolen i Sør-Trøndelag om treårig yrkesfaglærerutdanning, 2.7.2008. 1
1. Innledning Studieplanen er utarbeidet av HiST og NTNU i nært samarbeid med yrkesfaglærere med erfaring fra videregående skole, samt fagarbeidere og ledere fra bedrifter og virksomheter. Studiet fører fram til bachelor - yrkesfaglærerutdanning med følgende studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag * Teknikk og industriell produksjon Yrkesfaglærerutdanningen er en bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og 8.. trinn i grunnskolen samt for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte. Aktuelle yrker kan være: Lærer i yrkesfag i den videregående skolen Lærer i relevante fag i 8.. trinn i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier, som for eksempel det toårige masterstudiet, Fag og yrkesdidaktikk studieretning yrkesfag ved NTNU. Enkeltemner i studiet kan brukes til: Videreutdanning for yrkesfaglærere Instruktørutdanning/bedriftspedagogutdanning Ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen. I h.h.t. kvalitetssikringssystem vedtatt av Programrådet for YFL 26.2.2009, gjennomføres en årlig felles spørreundersøkelse, referansegruppemøter hvert semester, oppsummering fra emneansvarlige når emnet er avsluttet, felles lærermøter for hver studieretning, faglederforum, årlig møte med partene i skole og næringsliv, årsrapport og totalgjennomgang av studiet hvert tredje år. * Opptak til Restaurant og matfag skjer hvert annet år (neste gang i 2016). 2. MÅLGRUPPE Bachelor yrkesfaglærerutdanning henvender seg til yrkesutøvere med relevante fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet, eller tilsvarende realkompetanse og relevant praksis fra yrkesområdet. 2
3. OPPTAK OG RANGERING Opptak til treårig yrkesfaglærerutdanning bygger på: Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse I henhold til 3 i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjelder de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av departementet, og NTNUs egne forskrifter om opptak. Studenten søker til den enkelte studieretning gjennom Samordna opptak. Krav til politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til universiteter og høyskoler kap. 6, fastsatt med hjemmel i lov 1. april 200 nr. 1 om universiteter og høyskoler 4-9. For søkere med følgende yrkesbakgrunn innen helse- og sosialfag kreves det autorisasjon (jf. Lov om helsepersonell, 48): Ambulansearbeider Apotektekniker Fotterapeut Helsefagarbeider Helsesekretær Ortopeditekniker Tannhelsesekretær Autorisasjon Bestemmelsen hjemles i Forskrift om opptak til høyere utdanning, 4-7. Yrkesfaglærerutdanning Fag-/svennebrev eller annen fullført og bestått treårig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfeller der det kreves autorisasjon for å praktisere yrket, kreves det også autorisasjon for opptak til yrkesfaglærerutdanningen. Endret ved forskrifter 18 nov 2008 nr. 131 (i kraft 1. jan 2009), 23 nov 2009 nr. 1393 (i kraft 1 jan 20). 4. Studieprogrammets nivå, varighet og omfang Studiet er en samlingsbasert bachelorutdanning, og er organisert som et heltidsstudium, 180 studiepoeng, fordelt over tre studieår á 60 studiepoeng per studieår. En avsluttende bacheloroppgave utgjør 30 studiepoeng. Undervisningen i profesjonsfaget, yrkesdidaktikk og pedagogikk, ivaretas av NTNU, Program for lærerutdanning (PLU) og utgjør 1/3 av studiet hvorav 130 dager er praksis i bedrift og skole. De resterende generelle og fagspesifikke bredde- og dybdeemner, yrkesfaget, ivaretas av HiST.. Forventet læringsutbytte For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor relevant studieretning i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor relevant 3
utdanningsprogram. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. Kandidaten skal etter fullført yrkesfaglærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse..1. KUNNSKAP Kandidaten har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjonsog yrkesutøvelsen har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8-13 trinn). har bred kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet.2. FERDIGHETER Kandidaten kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8-13.trinn) kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid.3. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer og via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne kan motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø, også for minoriteter og i manns- eller kvinnedominerte miljøer kan bygge gode relasjoner til foresatte, kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere 4
6. Oppbygging og sammensetning Yrkesfaglærerutdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng og bestå av: Profesjonsfag 60 studiepoeng med veiledet yrkespedagogisk praksis pedagogikk, 30 studiepoeng og yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng Yrkesfag 120 studiepoeng med veiledet yrkesfaglig praksis yrkesfaglig bredde, 60 studiepoeng og yrkesfaglig dybde, 60 studiepoeng Utdanningen organiseres i to emnegrupper. Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv. Emnegruppene inndeles i ulike integrerte emner. Studentene skal levere en bacheloroppgave i 3. studieår. Oppgaven utgjør 30 studiepoeng og skal være tverrfaglig. studiepoeng kobles til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og 20 studiepoeng til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde). Yrkesfaglærerutdanningen er et helhetlig samlingsbasert studium som vektlegger sammenhengen mellom profesjonsfaget og yrkesfaget. Veiledet pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår i hver av disse studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet og relevant, med forankring i praksis, både i yrker og pedagogisk virksomhet. I den treårige yrkesfaglærerutdanningen må en ivareta det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. Yrkesdidaktikk er gjennomgående i hele utdanningen. For at utdanningen skal ivareta sammenhengen mellom profesjonsfag og yrkesfag enda bedre, og i tillegg bevisstgjøre studentene på bruk av læreplaner for videregående skole når de planlegger egen undervisning, er studiemodellen for BA, EL og TIP endret for kull 201. Nye tverrfaglige emner er blant annet innføring i yrkesutøvelse og arbeidsmetoder samt bransjekunnskap. Det er også valgt å utvide innovasjon og entreprenørskap fra til 1 studiepoeng med tanke på fokuset dette har fått i skole og samfunnet forøvrig.
Generell studiemodell. Tabell 1. Yrkesfag HiST, Avdeling for teknologi (BA, EL, TIP) Sem. Fellesemner Emner Emner Emner BA, EL, TIP Stp. BA Stp. EL Stp. TIP Stp. Høst YFL2120 Matematikk (B) 201 LYFA02 Innføring i yrkesutøvelse og arbeidsmetoder (B) Vår LYFA04 Fysikk (B) YFL2212 Fagbasert DAK YFL212 Elektrisitetslære (D) YFL2330 Fagbasert 2016 LYFA03 Bransje- (D) DAK (D) kunnskap (B) Høst LYFA2001 Materiallære YFL2131 Husbyggings- YFL22 Automatisering (D LYFT2003 El-lære og 2016 og HMS (B) teknikk (D) fluidteknikk (D) Vår LYFA2002 Effektiv LYFB2001 Anleggsteknikk (D) 1 LYFE2001 Elektriske LYFT2004 Sveise- 2017 energibruk (B) maskiner (D) teknikk (D) LYFE2004 Elektriske anlegg (D) LYFT200 Automatisering (D) Høst LYFA3001 Innovasjon og 1 YFL2229 Kart og LYFE2003 Sensor- og YFL2227 Produksjons- 2017 entreprenørskap (B) oppmåling (D) måleteknikk (D) og kvalitetsteknikk (D) Vår Bacheloroppgaven 20 Bacheloroppgaven 20 Bacheloroppgaven 20 2018 felles 30 stp. felles 30 stp. felles 30 stp. (yrkesfagets andel, 20 stp.) (yrkesfagets andel, 20 stp.) (yrkesfagets andel, 20 stp.) 60 60 60 60 Tabell 2. Bredde- dybdeemner HiST, Helse- og oppvekstfag (HO) semester Emner Helse- og oppvekstfag Studiepoeng B D Sum Høst 201 LYFH01 Kommunikasjon og samhandling 1 Fysisk og psykisk helse 1 1 2 1 Vår 2016 Kommunikasjon og samhandling 1 forts Fysisk og psykisk helse 1 forts Høst 2016 Vår 2017 Møte med mennesker Kommunikasjon og samhandling 2 Fysisk og psykisk helse 2 Kommunikasjon og samhandling 2 forts Fysisk og psykisk helse 2 forts Førstehjelp 7 3 1 12 3 Høst 2017 Ungdom og helse Etikk og dannelse Vår 2018 Etikk og dannelse forts Bacheloroppgaven, felles 30 stp (Yrkesfagets andel, 20 stp.) 20 20 Sum 60 60 120 6
Tabell 3. Profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) NTNU Semester Emnekode Emnenavn Studiepoeng Sum 2014/1 YFL4300 Profesjonsfag Pedagogikk 2014/1 YFL43 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk 201/16 YFL4301 Profesjonsfag - Pedagogikk - generell didaktikk 201/16 YFL4311 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk 201/16 YFL4312 Profesjonsfag Yrkesdidaktikk Veiledning og instruksjon 2016/17 YFL4302 Profesjonsfag Pedagogikk Skolen i samfunnet 2016/17 YFL4313 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk Skolen i samfunnet Vår 2017 Sum BACHELOROPPGAVEN, felles 30 stp. (Profesjonsfagets andel, stp.) (+) 60 Tabell 4. Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring, NTNU Semester Emneko de Emnenavn Studiepoeng Sum 2014/1 201/16 2016/17 YFL4306 YFL4307 YFL4308 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring del 1 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring del 2 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring del 3 0 0 0 0 0 0 0 0 Progresjonskrav Studenten kan ikke mangle mer enn 22, studiepoeng i forhold til normert studieprogresjon for å kunne studere videre på neste årstrinn. 7
7. Praksis Praksisopplæring skal være veiledet, vurdert og variert, inngå som en integrert del av begge emnegruppene og fordeles over semestrene utdanningen pågår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Omfanget av praksisopplæringen skal være minimum 130 dager, fordelt med 70 dager veiledet yrkespedagogisk praksis (8.-13.trinn), og 60 dagers veiledet yrkesfaglig praksis knyttet til arbeidslivet. Yrkespedagogisk praksis skal i hovedsak gjennomføres i videregående skole og fordeles på ulike trinn. Minst dager skal gjennomføres på ungdomstrinnet (8.. trinn). Erfaringer fra praksis i skole og bedrift legger premisser for innhold og struktur i studiet. Praksiserfaringer i form av praktisk og teoretisk kunnskap skal til sammen bidra til refleksjon og analytiske læreprosesser i studiet, med sikte på en helhetlig forståelse av pedagogisk virksomhet. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til pedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Det skal fokuseres både på ledelse av yrkesfaglig opplæringsvirksomhet, organisering, og yrkes/arbeidsopplæring, sett i et samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med praksis er at studentene skal utvikle både sin pedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. Den praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. 8. Arbeids, lærings og vurderingsformer Prinsipper i valg av arbeids- og læringsformer Praksisorientering Utgangspunktet for studiet er oppgaver og utfordringer knyttet til læreryrket Problemorientering Læring gjennom å arbeide med problemstillinger knyttet til praksisfeltet (prosjektarbeid, utviklingsarbeid) Læring ved hjelp av eksempler Studiet skal legge vekt på egnede eksempler som gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon med tanke på bruk i egen praksis Erfaringslæring Praksisopplæring skal legge opp til nye erfaringer og refleksjonsprosesser Opplevelsesorientering Gjennom opplevelser skal følelses- og tankemessige reaksjoner danne refleksjon knyttet til opplevelsers betydning for læring og utvikling Verdiorientering Bevissthet om eget verdi- og normgrunnlag vektlegges som en sentral del av den yrkesetiske kompetansen Studentinnflytelse Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring, samt delta aktivt i å utvikle studiet gjennom fortløpende evalueringer. Det legges opp til varierte arbeids- og læringsformer i løpet av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante i forhold til fremtidig lærerpraksis. Samlinger og praksis i studiet er obligatorisk. Det kreves minimum 80 % oppmøte på samlinger og i praksis Studiets arbeids- og læringsformer: Arbeidskrav 8
Arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Informasjon om arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsene Digitale læremidler Læringsplattformen It s learning benyttes som kommunikasjonsverktøy og arbeidsredskap Egenstudier Mellom hver samling er det lagt opp til egenstudier. I denne perioden vil det alltid være arbeidskrav som skal leveres på It s learning. Studenten har da tilgang til veiledning fra lærere Ekskursjoner Ekskursjoner inngår som en del av studiet Forelesninger Det gis hovedsakelig oversiktsforelesninger. Gruppebasert samarbeid Studentene inndeles i basisgrupper som skal samarbeide gjennom studieåret. Basisgruppene vil også fungere som responsgrupper som åpner for refleksjon for hverandre Individuelt arbeid Egenstudier i form av obligatoriske arbeidskrav, og tilegnelse av relevant faglitteratur Mappe (læringsmappe) Inneholder gruppeoppgaver og/eller individuelle oppgaver som er utgangspunktet for endelig vurderingsmappe. Arbeidskrav må være godkjent før innlevering av vurderingsmappen Praksis Praksis er en integrert del av studiet der studenten bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon Prosjekt Prosjektarbeid inngår som en integrert del av studiet. Studenten fordyper seg i et valgfritt eller gitt tema. Arbeidet utføres i normalt i grupper Seminarer Gruppebasert eller for hele kull som en fordypning i tematikk etter innspill fra lærere og/eller studenter. Studenten gis trening i deltakelse i, og ledelse av, seminarer Skrivekurs Studenten gis en praktisk innføring i akademisk skriving Veiledning Studentene mottar både yrkesfaglig- og yrkesdidaktisk veiledning som del av ordinær undervisning og praksis. Studentene utøver dessuten veiledning av hverandre, og av elever i praksis Studiets vurderingsformer: Vurdering er en integrert del av studiet. Formativ vurdering skal gi studenten tilbakemelding på egen praktisk og teoretisk utvikling. Hjemmeeksamen (individuell/gruppe) Mappevurdering Muntlig eksamen (individuell/gruppe) Praktisk eksamen (ferdighet) Semesteroppgave Skriftlig eksamen (individuell/gruppe) Bacheloroppgave Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Studenten må dessuten ha deltatt på minimum 80 % av undervisningen i hvert emne. Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene. Eksamen vurderes med karakter A F, eller bestått / ikke bestått. 9
9. Innpassing Det kan gis fritak for eksamen eller obligatoriske arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høyskoleloven 3-.. Krav om skikkethet Med hjemmel i lov 1. april 200 nr. 1 om universiteter og høyskoler 4- punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurderingen er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers/lærlingers rettigheter, sikkerhet, psykisk og fysisk helse, i å bli lærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i skole- og yrkespraksisopplæringen. Dersom HIST/NTNU ser at studenten ikke vil greie eller ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen. 11. Tekniske og andre forutsetninger Studentene skal ha egen PC, som benyttes både på samling og i mellomperiodene. 12. Sensurordning I henhold til lov om universiteter og høyskoler, 3-9, vil studentens kunnskaper og ferdigheter bli prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivået ved vedkommende studium. Sensurordningen ved studiet vil for øvrig følge forskrift om studier og eksamen ved HiST (3), og forskrift om studier ved NTNU 37. 13. Internasjonalisering Internasjonalisering innebærer at studenten får en utdanning tilpasset et internasjonalt perspektiv, herunder de virkninger arbeidsinnvandring har for norsk arbeidsliv. NTNU og HiST er generelt positiv til internasjonalt samarbeid og studentutveksling. Studenter som søker om å få ta deler av studiet i utlandet, vil få vurdert dette av NTNU og HiST. 14. Kvalifikasjon/vitnemål Studieprogrammet fører til en fellesgrad, bachelor yrkesfaglærerutdanning, 180 studiepoeng med en av følgende studieretninger: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag
Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Fellesgraden dokumenteres med ett felles vitnemål med både HiSTs og NTNUs logoer. 11