side 1 av 23 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: 24. oktober, kl. 13.15-15.00 Sted: rom 435, HF-bygget Til: Hilde G. Corneliussen (undervisningsleiar), Ivar Utne, Christine Hamm, Sigrun Eilertsen, Knut Ove Arntzen, Erling Aadland, Christer Johansson, Pär Sandin, Rolf Beev, Bente Kiilerich, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen, Ranveig Lote, Fredrik Longva, Thea C. Lerfald, Svanhild Berge. Kopi: Siri Fredrikson (adm.sjef), Johan Myking (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 40/11: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 41/11: Godkjenning av referat frå møtet 29.08.11. Referat vedlagt. UUI-sak 42/11: Orienteringssaker 1. Orientering frå leiarkonferanse i Øystese. Munnleg orientering. 2. Evaluering seminar våren 2012. Munnleg orientering. 3. Mi side har eiga gruppeside for LLE. Munnleg orientering om kva for informasjon som ligg der. 4. Studenttal for BA-programma, kull 2010. 5. Retorikkprogrammet oppretting av spesialisering i retorikk jfr UUI-sak 26/11. Nokre konsekvensar. Dokumentasjon vedlagd. 6. UUI-møtet som er planlagt 28.11. flyttes til 5. desember. Vedtakssaker: UUI-sak 43/11: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Implementering i studieplanar ved LLE, master- og bachelorprogram UUI-sak 44/11: Endring i emnetittel på DIKULT106 UUI-sak 45/11: Eventuelt. 1
side 2 av 23 UUI-sak 41/11 Referat frå UUI-møte 29.08.11 ThI/RL Referat frå møte i UUI Tid: måndag 29. august, kl 13.15-15.00 Sted: rom 435, HF-bygget Til stades: Hilde G. Corneliussen (undervisningsleiar), Ivar Utne, Christine Hamm, Sigrun Eilertsen, Erling Aadland, Pär Sandin, Rolf Beev, Endre Brunstad, Arnt Robert Leganger, Fredrik Longva, Ranveig Lote. Meldt forfall: Bente Kiilerich, Knut Ove Arntzen, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen, Janne M. Helle, Eline Hansen. Forfall: Christer Johansson Saksliste UUI-sak 32/11: Godkjenning av innkalling og saksliste. Studentrepresentantane melde ei sak under eventuelt. UUI-sak 33/11: Godkjenning av referat frå møtet 14. juni 2011. Godkjendt utan merknadar. UUI-sak 34/11: Orienteringssaker 7. UUI-medlemmer hausten 2011. Velkomen til nye medlemmer. Studentrepresentantane blir valde av SULLE til neste møte. Inntil vidare stiller Arnt Robert Leganger som vara for Nora Sørensen Vaage, og Fredrik Longva blir ny representant for studieåret 2011-12. 8. Nye medarbeidarar i studieadministrasjonen hausten 2011. Dokumentasjon vedlagd. 9. PPP201: Proporsjon, perspektiv og persepsjon, tverrfagleg emne med utspring ifrå kunsthistorie, utgår hausten 2011. 10. PSANA201, Identitet, kjønn og sjølv i moderne psykoanalysar, utgår våren 2012. 11. NOSP253/323, Språksystemet I, utgår hausten 2011. 12. Opptakstal og eksamensmeldingstal for hausten 2011. Instituttet ventar på tal frå fakultetet. Desse blir ettersende. Fagkoordinatorane orienterte kort om oppmøtet på orienteringsmøta for hausten 2011. 13. PEK-midlar, frist 20. september. Dersom nokon tenkjer å søkje PEK-midlar ønskjer undervisningsleiar å bli informert om dette, slik at det kan sendast eit samla brev får instituttet. 14. Årshjul for undervisningssida hausten 2012. Viktige fristar. 15. Studiekvalitetbasen nye nettsider: http://kvalitetsbasen.uib.no Evalueringspraksisen ved instituttet bør takast opp som sak ved seinare høve, for å diskutera nærare korleis vi ønskjer å drive med dette viktige arbeidet. 2
side 3 av 23 16. Oppfølgjing av bachelorstudentar, mentorordning for bachelorstudentar. Blir prøvd ut på digital kultur hausten 2011. Det kom opp spørsmål om midlar til fagleg-sosiale tiltak på BA-programma og retningliner for å søkje på desse midlane. Det vil bli informert tydelegare om desse midlane. 17. Oppdatering av studieplanar i forhold til Kvalifikasjonsrammeverket for høgare utdanning. Fakultetet arbeider med å lage ein mal/eit døme som kan vere institutta til hjelp i arbeidet med å få studieplanane inn i godkjend mal. Omtalen av studentane sitt læringsutbyte er viktig, ikkje minst for å gjere tydeleg kva for kompetanse studentane sit med etter endt utdanning frå LLE/UiB. 18. Leganger orienterte om situasjonen på KUN312. Vedtakssaker: UUI-sak 35/11: Nedleggjing av ANTV101 frå våren 2012 Vedtak: ANTV101 blir lagt ned frå våren 2012. Det blir våren og hausten 2012 tilbod om lesekurs med rettleiing for studentar på BA i Antikke studium som treng emnet for å fullføre grada si. UUI-sak 36/11: Endring av vurderingsform på PSANA101 frå våren 2012 Vedtak: Emneplanen for PSANA101 blir endra i tråd med vedlagde emneplan. Endringane gjeld frå våren 2012. Justeringane i emneplanen blir òg innlemma i den engelske versjonen. UUI-sak 37/11: Oppretting av norskkurs trinn 4, NOR-U4 Vedtak: Emneplanen for NOR-U4 blir oppretta med verknad frå våren 2012. Det må avgjerast i løpet av hausten 2011 om norskkursmiljøet har ressursar til å tilby emnet våren 2012. UUI-sak 38/11: FFF201 blir tilbode våren 2012 Vedtak: Emnet FFF201 blir tilbode våren 2012. Diskusjonssaker: UUI-sak 39/11: Høyringgsak: Strategi for Det humanistiske fakultet 2011-2014 Då det ikkje hadde vore nok tid til å få sendt ut eit utkast i forkant av møtet la 3
side 4 av 23 undervisningsleiar fram hovudtrekka i leiinga sitt høyringsfråsegn munnleg. UUI slutta seg i all hovudsak til leiinga sine synspunkt. Høyringsfråsegnet blir lagt fram for instituttrådet måndag 5. september. 5. september 2011 Hilde G. Corneliussen undervisiningsleiar Ranveig Lote studieleiar Merknadsfrist: 12. september Det kom ingen merknader. 4
side 5 av 23 UUI-sak 42/11 O-sak 4 Vedlegg Tal for BA-programma, kull 2010 Diagram frå prodekan Jan Oldervoll Diagrammet under viser prosentandel av studentane som starta på BA-program ved HF hausten 2010, som framleis er på programmet etter eitt år. 5
side 6 av 23 UUI-sak 42/11 O-sak 5 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Retorikkprogrammet oppretting av spesialisering i retorikk jfr UUI-sak 26/11. Brev i saka: Oppretting av spesialisering i retorikk og innføring av spesialisering i filosofi i programmet Ferdigstilt studieplan for BA i retorikk I etterkant av UUI-handsaminga av studieplansaken for BA i retorikk har undervisningsleiar og studieleiar arbeidd vidare med ferdigstilling av studieplanen, jfr vedtaket i saka på møtet 14.06.11. Studieplanen og følgjebrev til fakultetet blir lagt fram for UUI, til orientering. I sluttfasen kom det fram at programstyret for programmet ikkje hadde fanga opp at studieplanen som blei handsama og vedteken i UUI utelukka at studentane kunne ta ei enkel spesialisering i retorikk. Det viste seg óg at det i prosessen ikkje hadde kome klårt nok fram at emna RET205/255 og RET206/256 ikkje lenger ville vere valbare for andre enn dei studentane som vel dobbel spesialisering i retorikk og hhv. nordisk og litteraturvitskap. Utvalet av retorikkemne blir dermed uønskt mindre for fleirtalet av studentane i programmet. Undervisningsleiinga ved LLE har hatt møte med programstyrar for Retorikkprogrammet og vil ta opp saka med fakultetet. Heilt spesifikt ønskjer undervisningsleiinga ein prinsipiell diskusjon kring moglegheita for å utdanne BAkandidater som berre har spesialisering i retorikk. Desse vil ikkje har tilbod om vidare MA-studium ved UiB så lenge det ikkje fins ein MA i retorikk her. Dei vil imidlertid kunne søkje seg til MA-program i retorikk ved UiO og ved andre nordiske universitet. Så lenge det ikkje finst MA-studium i retorikk ved UiB er programstyret innstilte på å uansett behalde dobbel spesialisering som eit alternativ for studentane, slik at dei som ønskjer det kan gå vidare på ei masterutdanning i eitt av samarbeidsfaga i retorikkprogrammet. Vedlegg: Brev i saka: Oppretting av spesialisering i retorikk og innføring av spesialisering i filosofi i programmet Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2010/8642-RAL 14.10.2011 6
side 7 av 23 Oppretting av spesialisering i retorikk og innføring av spesialisering i filosofi i programmet Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier oversender med dette vedtak om endringer i studieløpet for Bachelor i retorikk. Saken har vært behandlet i Utvalg for undervisning og internasjonalisering den 14. juni 2011 og vedtaket oversendes her med de tilhørende studieplaner og emneplaner. NY SPESIALISERING I RETORIKK Den viktigste endringen er opprettingen av retorikk som spesialiseringsfag i programmet. I løpet av saksforberedelsen kom det signaler fra fakultetet om at programmet måtte sikre at alle studenter tar dobbel spesialisering i retorikk og et av samarbeidsfagene, slik at studentene får en spesialisering som kvalifiserer for opptak til et masterprogram ved UiB. Innføringen av spesialisering i retorikk er gjort i tråd med dette signalet, til tross for at en dobbel spesialisering "låser" alle de 150 stp i fagemner og dermed får uheldige konsekvenser for to av retorikkemnene i programmet, nærmere bestemt RET205/255 og RET206/256. Det er nå kun i 3. semester, altså et høstsemester, at studentene kan velge retorikkemner. Da RET205/255 og 206/256 er våremner er de nå ikke lenger valgbare for studentene, med mindre de kan ta dem som en del av spesialiseringen. I praksis betyr dette at bare studenter med spesialisering i hhv. nordisk eller litteraturvitenskap kan ta RET205/255 og RET206/256. Programstyret ønsker så snart som mulig å få drøfte muligheten for å utdanne kandidater med enkel spesialisering i retorikk. INNFØRING AV SPESIALISERING I FILOSOFI I PROGRAMMET Filosofi innføres som spesialiseringsfag i programmet. Filosofi oppretter også et nytt emne, Praktisk argumentasjon (foreløpig emnekode FILX001), fra høsten 2012, som skal inngå som et av retorikkemnene i programmet. FIL112 er også tenkt som et retorikkemne, men da det er et våremne vil det ikke kunne velges fritt av studentene i programmet, av samme årsaker som beskrevet for RET205/RET255 og RET206/256 over. ENDRINGER I EMNEKODER FOR RET205 OG RET206 RET205: Nordisk retorikk og RET206: Litteraturvitenskapelig retorikk får semesteroppgave som vurderingsform for å kunne utgjøre BA-oppgaveemnet i spesialiseringen i hhv nordisk/retorikk og litteraturvitenskap/retorikk i programmet. Det opprettes nye emnekoder for emnene: RET255 og RET256 fra og med våren 2013. Vedlagt ligger sakspapirer og protokoll fra UUI-møtet 14.06.11. Vedlagt ligger også studieplan for BA i retorikk og emneplaner for hhv RET255 og RET256. Utkast til emneplan for FILX001: Praktisk argumentasjon ligger i UUI-saken. Emneplanen for FILX001 skal behandles i instituttrådet ved FoF i oktober og sendes til fakultetet fra FoF, og emnet skal etter planen opprettes fra høsten 2012. 7
side 8 av 23 Endringene i studieplanen for retorikkprogrammet skal gjelde fra kull 2012, slik at det blir mulig for studenter som tas opp høsten 2012 og senere å ta BA med (dobbel) spesialisering i retorikk (og et av samarbeidsfagene). Det kan bli ønskelig at også studenter som har begynt på tidligere kull kan be om å få utskrevet grad med dobbel spesialisering, og programstyret ber om anledning til å innvilge denne muligheten til enkeltstudenter etter søknad, så lenge de fyller de faglige kravene til dobbel spesialisering. Vennlig hilsen Hilde G. Corneliussen undervisningsleder Ranveig Lote studieleder Vedlegg 2: Ferdigstilt studieplan for BA i retorikk Programnavn norsk Undervisningsspråk Mål og innhald Bachelorprogram i retorikk Skandinavisk Formålet med programmet er å gi studentane historisk, teoretisk, analytisk og kritisk kompetanse i retorikk, i tillegg til å medverke til å trene studentane si evne til praktisk kommunikasjon. Programmet er 3-årig (180 studiepoeng) og mål for utdanninga er at studentane får: - innsikt i utviklinga av det retoriske fagfeltet frå antikken og fram til mediesamfunnet i dag - innsikt i sentrale teoriar på feltet frå dei klassiske innføringane i kunsten å tale til aktuelle nyretoriske framstillingar, og dessutan retorikken i samfunn og media i vår tid - kompetanse i retorisk analyse og evaluering av ulike tekstformer og sjangrar - kompetanse i praktisk retorisk kommunikasjon og formidling Studieprogrammet gir ei historisk og systematisk innføring i retorikken som generell kommunikasjons- og argumentasjonslære. Vi ser på retorikken i forhold til kulturelle, historiske og situasjonelle tilhøve, og drøftar retorikken sitt forhold til sjangrar, medium og formidlingsmåtar. Vi går òg tett på retorikk som argumentasjon, estetikk og etikk. Som kommunikasjonslære har retorikken vakse fram frå praksis. Ein har observert kvifor somme lukkast og andre feilar. Derifrå har ein laga teoretiske retningslinjer for den gode og den effektive kommunikasjonen. Retorikkstudiet er 8
side 9 av 23 framfor alt ei teoretisk universitetsutdanning, men utdanninga vidareførar forbrødringa mellom teori og praksis ved óg å la studentane arbeide med enkelte praktiske kommunikasjonsoppgåver der dei får trent opp si eiga formidlingskompetanse. Læringsutbyte Opptakskrav Innføringsemne Ein kandidat med bachelorgrad i retorikk skal kunne gjere greie for sentrale utviklingstrekk i retorikken si historie frå antikken og fram til våre dagar og demonstrere forståing for retorikken si kulturelle tyding. gjere greie for grunnleggjande aspekt ved retorisk kommunikasjon og den retoriske tradisjon i høve til antikk kultur, litteraturvitskap, kunsthistorie, nordisk, filosofi og medievitskap. reflektere over spørsmål i kommunikasjon som knyter seg til etikk og effektivitet, sanning og sannsynlegheit, fiksjon og fakta, uttrykk og innhald, estetikk, normer og verdiar. demonstrere forståing for produksjon og resepsjon av retorikk i skjønnlitteratur, sakprosa, kunst og media. forklare og bruke retoriske teoriar og omgrep om kommunikasjon og påverknad. Gjere greie for tydinga av ulike uttrykksformer (som tale, tekst, bilete, lyd og multimodale utrykk) og media for retorisk kommunikasjon. analysere verbale, visuelle og multimodale tekster for å avdekkje korleis dei appellerer retorisk. analysere kommunikasjonssituasjonane og vurdere dei retoriske responsane som er/vil vere mest passande. gjennomføre argumentasjonsanalysar gi råd og rettleiing om formålstenleg kommunikasjon. formidle klart, levande, korrekt og passande både munnleg og skriftleg. Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Bachelorprogrammet i retorikk skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne (førstesemesterstudiet): - EXPHIL-HFSEM eller EXPHIL-HFEKS Examen philosophicum - EXFAC00AK Akademisk skriving - EXFAC00SK Språk og kommunikasjon eller - EXFAC00TKSEM eller EXFAC00TKEKS Tekst og kultur Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne. 9
side 10 av 23 Obligatoriske emne / spesialisering Bachelorprogrammet i retorikk er bygd opp slik at studentane har to spesialiseringsfag i bachelorgraden, såkalla dobbel spesialisering. Den eine spesialiseringa er i retorikk, og den andre kan studentane velje mellom filosofi, kunsthistorie, medievitskap, nordisk språk og litteratur, allmenn litteraturvitskap, gresk eller latin. Strukturen i graden er slik: innføringsemne (30 stp) spesialisering 1 retorikk (75 + 15 stp) spesialisering 2 (75 + 15 stp) Eitt av retorikkemna i graden (15 stp) tel med i begge spesialiseringane. Reknestykket over blir altså 30 + 75 + 75 =180 stp. Dersom spesialisering 2 er gresk eller latin blir strukturen litt annleis. For desse variantane vil spesialiseringa i retorikk innehalde 60 stp retorikkemne og 30 stp gresk-/latinemne. Rekkefølje for emne i studiet Rekkjeføljen for emna i programmet er slik: 1. semester: Ex.phil og Ex.fac. 2. og 3. semester: spesialiseringsfag 1 retorikk 4. og 5. semester: spesialiseringsfag 2 6. semester: spesialiseringsfag og BA-oppgåve I den følgjangde teksten lister vi emna som er obligatoriske i dei ulike spesialiseringsvariantane. Spesialisering retorikk og litteraturvitskap: 1. semester: Førstemesterstudiet 2. semester: RET101 og RET102 3. semester: To av emna FILX001, KUN117, RET203 eller RET207 4. semester: ALLV101 og ALLV102 5. semester: ALLV103 og ALLV104 6. semester: RET256 og ALLV202 RET256 tel med i begge spesialiseringane. Spesialiseringa i retorikk skal innehalde RET101, RET102, og to av emna FILX001, KUN117, RET203 og RET207. I tillegg kjem RET256 og ALLV202. Spesialiseringa i litteraturvitskap skal innehalde ALLV101, ALLV102, ALLV103, ALLV104, ALLV256 og ALLV202. 10
side 11 av 23 Spesialisering retorikk og kunsthistorie: 1. semester: Førstesemesterstudiet 2. semester: RET101 og RET102 3. semester: To av emna FILX001, RET203 eller RET207 4. semester: KUN110 og eitt av KUN112, KUN114 og KUN116 5. KUN117 og eitt av KUN111 og KUN118 6. KUN253 og KUN201 KUN117 tel med i begge spesialiseringane. Spesialiseringa i retorikk skal innehalde: RET101, RET102 og to av desse emna: RET203, RET207, FILX001, i tillegg til KUN117 og KUN253. (KUN253 kan erstattast med anna kunsthistorieemne med bacheloroppgåve.) Spesialiseringa i kunsthistorie skal innehalde KUN110, KUN117, KUN201 og KUN253, samt to av KUN112, KUN114, KUN116, KUN111 og KUN118. (KUN253 kan erstattast med anna kunsthistorieemne med bacheloroppgåve.) Spesialisering retorikk og medievitskap: 1. semester: Førstesemesterstudiet 2. semester: RET101 og RET102 3. semester: Anten RET203 eller og RET207 og anten FILX001 eller KUN117. 4. semester: MEVI101 og MEVI102 5. semester: MEVI103 og MEVI104 6. semester: MEVI200 og eitt av emna på 200-nivå medievitskap. Spesialiseringa i retorikk skal innehalde RET101, RET102, eitt av emna RET203 og RET207, eitt av emna FILX001 og KUN117. I tillegg MEVI200 og eit valfritt emne på 200-nivå i medievitskap. Spesialiseringa i medievitskap skal innehalde MEVI101, MEVI102, MEVI103, MEVI104 og MEVI200, samt eit valfritt emne på 200-nivå medievitskap. Spesialisering retorikk og nordisk: 1. semester: Førstesemesterstudiet 2. semester: RET101 og RET102 3. semester: To av emna FILX001, KUN117, RET203 eller RET207 4. semester: NOSP102 og NOLI102 5. semester: NOSP103 og NOLI103 11
side 12 av 23 6. semester: RET255 og NOLI212 RET255 inngår i begge spesialiseringane. Spesialiseringa i retorikk skal innehalde: RET101, RET102 og to av emna RET203, RET207, KUN117 og FILX001. I tillegg inngår RET255 og NOLI212. NOLI212 kan erstattast av anna 200-emne på nordisk. Spesialiseringa i nordisk skal innehalde NOSP102, NOLI102, NOSP103, NOLI103, RET255 og NOLI212. NOLI212 kan erstattast av anna 200-emne på nordisk. Spesialisering retorikk og filosofi: 1. semester: Førstesemesterstudiet 2. semester: RET101 og RET102 3. semester: To av emna RET203, RET207 eller KUN117 4. semester: FIL111 og FIL112 5. semester: FIL103 og FILX001 6. semester: FIL250 og anten FIL211, FIL212, FIL213, FIL222B, FIL225 eller FIL226 FILX001 inngår i begge spesialiseringane. Spesialiseringa i retorikk skal innehalde: RET101, RET102 og to av desse emna: RET203, RET207, KUN117, i tillegg til FILX001 og FIL250. Spesialiseringa i filosofi skal innehalde: FIL111, FIL112, FIL103, FILX001, FIL250 samt anten FIL211, FIL212, FIL213, FIL222B, FIL225 eller FIL226. Spesialisering retorikk og gresk: 1. semester: Førstesemesterstudiet 2. semester: RET101 og RET102 3. semester: To av emna FILX001, KUN117, RET203 eller RET207 4. semester: GRE101 og GRE102 5. semester: GRE103 og GRE104 6. semester: GRE251 og GRE202 Spesialiseringa i retorikk skal innehalde RET101, RET102, to av emna RET203, RET207, KUN117 eller FILX001. I tillegg inngår GRE202 og GRE251. Spesialiseringa i gresk skal innehalde GRE101, GRE102, GRE103, GRE104, GRE251, GRE202. Spesialisering retorikk og latin: 1. semester: Førstesemesterstudiet 12
side 13 av 23 2. semester: RET101 og RET102 3. semester: To av emna FILX001, KUN117, RET203 eller RET207 4. semester: LAT101 og LAT102 5. semester: LAT104 og LAT105 6. semester: LAT251 og LAT202 Spesialiseringa i retorikk skal innehalde RET101, RET102, to av emna RET203, RET207, KUN117 eller FILX001. I tillegg inngår LAT202 og LAT251. Spesialiseringa i gresk skal innehalde LAT101, LAT102, LAT104, LAT105, LAT251, LAT202. Delstudium i utlandet Gunstige semester for delstudium i utlandet er tredje semester og eventuelt sjette semester, litt avhengig av kva som er spesialiseringsfag 2. Utanlandsopphaldet bør planleggjast i samråd med studierettleiar. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. Når det gjeld bachelorprogrammet i retorikk, vel vi i tillegg ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for deg, til dømes retorikkstudiet i København. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden. Undervisningsmetod ar Vurderingsformer Karakterskala Kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Undervisninga på retorikkprogrammet består av førelesingar, seminargruppearbeid, rettleiing av semesteroppgåver, og dessutan tilbakemelding på studentane sine eigne skriftlege og munnlege presentasjonar. For å teste at dei forventa læringsresultata er oppnådde blir det i retorikkprogrammet nytta ei rekkje ulike vurderingsformer: Flervalsoppgåver prøver grunnleggjande faktakunnskapar. Semesteroppgåve og heimeeksamen prøver evna til sjølvstendig kritisk refleksjon, analyse og argumentasjon samt skriftleg framstilling. Munnlege presentasjonar prøver evna til munnleg framstilling. Skuleeksamen prøver evna til umiddelbar anvending av kunnskap til sjølvstendig tenkjing I løpet av studiet vil det bli nytta nasjonal karakterskala (A-F) og enkelte eksamenar med bestått/ikkje bestått. Spesialiseringa i eit fag er, i tillegg til godkjend bachelorgrad, grunnlaget for å søkje opptak til eit masterstudium i det aktuelle faget. Bachelorprogrammet i retorikk gir både allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkesmessige samanhengar og spesialkunnskap innan formidling og kommunikasjon. Studiet gir allmenn kompetanse i å analysere, evaluere og produsere føremålstenleg kommunikasjon, for eksempel kunnskap og 13
side 14 av 23 Evaluering Programansvarleg Administrativt ansvarleg kompetanse som er nyttig innan informasjons- og kommunikasjonsarbeid, undervisning, reklame, journalistikk og ei rekkje former for skribent- og tekstarbeid. Ved påbyggjing til mastergrad får studenten kvalifikasjonar for vidare studium og for forsking, formidling og undervisning på høgare nivå. Programmet blir kontinuerleg evaluert av programsensor, i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering av enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtala i emneplanane. Programstyret for retorikkprogrammet har ansvar for fagleg innhald, oppbyggjing av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Programstyret er sett saman av representantar for følgjande fagmiljø ved UiB: klassisk, filosofi, nordisk, litteraturvitskap, kunsthistorie og medievitskap. Programansvarlig/leder av programstyret: Jens E. Kjeldsen (Institutt for Informasjons- og medievitskap). Kontakt: jens.kjeldsen@infomedia.uib.no Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium. E-post: studierettleiar@lle.uib.no UUI-sak 43/11 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Implementering i studieplanar ved LLE. Nasjonalt kvalifkasjonsrammverk (NKR) Sjå eige vedlegg: https://www.uib.no/lle/ominstituttet/utval-for-undervisning-oginternasjonalisering/mote-hausten-2011 Studieplanmal, UiB Døme på MA-studieplan, MA i digital kultur KVA ER NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NKR)? "Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket beskriver kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på et aktuelt studienivå skal ha. Rammeverket skal være gyldig for alle kandidater innen samme studienivå uavhengig av fagområde." (Sakset fra www.uib.no/studiekvalitet) "Det nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20.03.2009, og departementene har gitt institusjonene frist til utgangen av 2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket i alle studieprogrambeskrivelser." (Sakset fra www.uib.no/studiekvalitet) 14
side 15 av 23 KVA MÅ GJERAST VED LLE? I løpet av kalenderåret 2012 skal alle studieplanar og emneplanar ved LLE vere i tråd med NKR. Mykje av arbeidet blei gjort i 2009, då alle emneplanane på alle fag og nivå ved LLE blei overførte til dei nye malane som sentraladministrasjonen ved UiB hadde utarbeidd på bakgrunn av krava i kvalifikasjonsrammeverket. (Sjå vedlegg). Dei nye bachelorprogramma frå 2010 er i gjeldande malar og nokre av MAprogramma er også det, og konkret gjeld dette MA i nordisk, MA i norrøn filologi og MA i digital kultur. Det gjenstår å oppdatere studieplanane på resten av masterprogramma våre, i tillegg til BA i kjønnsstudium. 1 Arbeidet med overføring til nye malar er dels redaksjonelt arbeid (klipp og lim) som studiekonsulentane tar hand om. Det innhaldsmessige arbeidet som krevst må fagmiljøa ta hand om. Det gjeld i hovedsak at det må forfattast tekst under "læringsutbyte", og at teksten under "Mål og innhald" bør gjennomgåast. Undervisningsleiar bed fagmiljøa gå i gang med arbeidet slik at studieplanane kan sendast til fakultetet innan 15. februar 2012. For å klare dette bør fagmiljøa ha gjort ferdig sitt arbeid med studieplanane til 30. januar 2012. Framlegg til vedtak: Studieplanane for MA i teatervitskap, MA i lingvistikk, MA i datalingvistikk, MA i litteraturvitskap, MA i kunsthistorie, MA i gresk, MA i latin og BA i Kjønnsstudium blir oppdatert i tråd med NKR og gjeldande studieplanmal ved UiB og oversende til underivisningsleiinga innan 30. januar. Vedlegg 2: Studieplanmal Kategoriar Programnamn, norsk Programnamn, engelsk Undervisningsspråk Programmets omfang Mål og innhald 1. Fakultetet vil kome tilbake til om vi også skal oppdatere studieplanane for årsstudia. Vi kjem tilbake til dette for dei faga det då eventuelt gjeld, så snart vi har fått beskjed frå fakultetet. 15
side 16 av 23 Læringsutbyte Opptakskrav Tilrådde forkunnskapar Innføringsemne Obligatoriske emne/spesialisering Tilrådd valemne Rekkefølgje for emne i studiet Krav til progresjon Delstudium i utlandet Undervisningsformer Vurderingsformer Kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Evaluering Oppstart Undervisningsstad Administrativt ansvarlig/ Kontaktinfo Vedlegg 3: Døme på MA-studieplan, MA i digital kultur Studieplan for masterprogrammet i digital kultur Endringer vedtatt i Utvalg for undervisning og internasjonalisering ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier 30.11.09 og 25.01.10. Nye regler for opptakskrav vedtatt i fakultetsstyret 06.04.10. Endring for DIKULT302 gjeldande frå hausten 2011 som blei vedtatt i UUI 13.12.10 er innarbeidd. Gjeldande frå hausten 2011 16
side 17 av 23 - Mål og innhold - Mål og innhald - Aim and Content Digital kultur set fokus på sosiale, kulturelle og estetiske aspekt ved informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og på samspelet mellom kultur, samfunn og teknologi. Masterprogrammet i digital kultur har som mål å gi studentane ei brei og grundig innføring i aktuelle problemstillingar, metodar og vitskaplege arbeidsteknikkar i IKT og humaniora. Mastergradsstudiet i digital kultur inneheld fleire hovudretningar, som alle kan kombinera teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Faget føreset både praktisk dugleik og analytiske og kreative evner. Mastergradsstudiet i digital kultur er eit fulltidsstudium over fire semester, tilsvarande 120 studiepoeng. Studiet består av ein kursdel på 60 studiepoeng og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng. Minst 30 studiepoeng av kursdelen skal vere emne frå digital kultur. Masteroppgåva skal vere eit resultat av ei sjølvstendig utforsking av ein relevant problemstilling i digital kultur. Den kan kombinere teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Eit vellukka arbeid krev praktisk kompetanse i tillegg til analytiske og kreative evner. Tema for oppgåva vel du i samråd med rettleiaren din. I prinsippet kan temaet for oppgåva veljast fritt i samråd med rettleiaren innanfor dei totale rammene til faget og ut frå eigne interesser og faglege føresetnader. Det er elles høve til å knyte oppgåva til konkrete behov i ulike institusjonar eller verksemder. - Læringsutbytte - Læringsutbyte - Learning Outcomes Ein kandidat med mastergrad i digital kultur frå Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal kunne: ha brei generell kunnskap innan digital kultur, inkludert kunnskap om sentrale digitale verktøy ha inngåande kunnskap på sitt spesialfelt (masteroppgåva) ha grunnleggjande kunnskap om vitskapelig teori, metode og forskingsetikk innan digital kultur ha kunnskap om aktuelle spørsmål og problemstillingar som informasjons- og kommunikasjonsteknologi reiser i forhold til samfunn, kunst og kultur tileigne seg og gjere seg nytte av kunnskap på nye område innanfor fagområdet digital kultur Kandidaten skal: kunne arbeide sjølvstendig med problemløysing på grunnlag av faglege kunnskapar kunne kritisk granske eksisterande teoriar, metodar og fortolkingar som høyrer til fagområdet digital kultur kunne nytte akademisk kunnskap og relevante forskingsresultat om digital kultur på ein kritisk måte kunne bruke relevante faglege verktøy og kommunikasjonsformer 17
side 18 av 23 innan digital kultur på ein sjølvstendig måte kunne gjennomføre eit avgrensa forsknings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskningsetiske normer Kandidaten skal: kunne nytte eigen kunnskap på nye område på sjølvstendig grunnlag kunne fortsetje si eiga kompetanseutvikling og spesialisering kunne kommunisere om faglege problemstillingar og analyser innan digital kultur, både med spesialistar og til allmenta kunne ta del i den offentlege debatten der denne involverer tema frå digital kultur - Opptakskrav - Opptakskrav - Admission requirements Masterstudiet byggjer på ein bachelorgrad med spesialisering i digital kultur (tidlegare humanistisk informatikk). For søkjarar utan spesialisering i digital kultur kan følgjande kvalifisere for opptak: - minst 60 studiepoeng i digital kultur eller tilsvarande studium innan teknologifag med basis i humaniora eller samfunnsfag, f.eks BA i Digitale medium (UiO), BA i nye medium og BA i informasjonsog kommunikasjonstekonologi (IKT) ved Medie- og informasjonsvitskap (UiB) eller Media, IKT og design (studieretning medieproduksjon, Høgskulen i Volda) eller tilsvarande studium frå utanlandske universitet - samt 30 studiepoeng i tillegg som er relevante for masterstudiet - tilleggssøknad (500-700 ord) som gjer greie for relevant fagleg bakgrunn og kompetanse Søkjarane vurderast individuelt av fagmiljøet. Søkjarar utan ei godkjend spesialisering i digital kultur kan måtte ta enkeltemne frå bachelornivået i digital kultur før dei kan takast opp til masterprogrammet. For at interesserte søkjarar skal få tilbakemelding om dette i god tid, må dei søkje om å få vurdert opptaksgrunnlaget sitt så tidleg som mogleg. Søknad om dette kan sendast Det humanistiske fakultet innan 1. mai (for opptak til høsten) eller 1. oktober (for eventuelt suppleringopptak til våren). - Anbefalte forkunnskaper - Tilrådde forkunnskapar - Recommended previous knowledge - Innføringsemner Søkjarar til masterstudiet i digital kultur bør ha kjennskap til sentral kunnskap frå fagfelt som digital kultur, nye medium, teknologi og samfunn. Dei bør òg ha bakgrunn frå humaniora eller samfunnsvitenskap. 18
side 19 av 23 - Innføringsemne - Introductory courses - Obligatoriske emner / spesialisering - Obligatoriske emne / spesialisering - Compulsory units/courses -Anbefalte valgemner -Tilrådde valemne -Recommended electives - Omfang masteroppgaven - Omfang masteroppgåva - Master thesis credits - Rekkefølge for emner i studiet - Rekkefølje for emne i studiet - Sequential Requirements - courses DIKULT301 Metodar og mastergradsprosjekt i digital kultur (15 sp, haust) DIKULT302 Sentrale teoriar i digital kultur (15 sp, haust) DIKULT350 Masteroppgåve i digital kultur (60 sp) DIKULT303 Digital medieestetikk (15 sp, vår 2 ) DIKULT304 Seminaremne i digital kultur (15 sp, vår) DIKULT305 Praksisprosjekt i digital kultur (15 sp, vår) Som ordinær del av masterstudiet kan studentane dessutan velje: INFO352: Samtidige og historiske perspektiv på pedagogisk informasjonsteknologi (15 sp) INFO361 Menneske-maskin interaksjon (15 sp) (Emna blir gitt av institutt for informasjons- og medievitenskap.) DASP303 Datalingvistisk modellering (15 sp) (Emnet blir gitt av institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium) Det er òg mogeleg å ta valemne ved andre universitet. Sjå informasjon om delstudium i utlandet. Masteroppgåva skal vere på mellom 70 og 110 sider. Det er tilrådd at kandidatane tar kursdelen det første året. Det obligatoriske emnet DIKULT301 bør, om mogleg, takast i det første semesteret. Hovuddelen av arbeidet med masteroppgåva (DIKULT350) vil normalt utgjere det siste året av studiet. Ein mastergrad i digital kultur kan til dømes sjå slik ut: 1. semester (haust): DIKULT301 Metodar og mastergradsprosjekt i digital kultur (obligatorisk, 15 sp) DIKULT302 Sentrale teoriar i digital kultur (15 sp, haust) 2. semester (vår): DIKULT303 Digital medieestetikk (15 sp) DIKULT304 Seminaremne i digital kultur (15 sp) eller DIKULT305 Praksisprosjekt (15 sp) 3. og 4. semester: 2 Endres fra haust til vår. Utgår hausten 2010 og startar opp att våren 2011. DIKULT302 kjem inn som haustemne for studentane på første semester av mastergraden frå hausten 2010. 19
side 20 av 23 - Krav til progresjon i studiet - Krav til progresjon i studiet - Stipulations regarding progress - Delstudium i utlandet - Delstudium i utlandet - Study Period Abroad DIKULT350 Masteroppgåve i digital kultur (obligatorisk, 60 sp) Normalprogresjon er 30 studiepoeng i semesteret. Det er mogeleg å ta delar av studiet i utlandet. Digital kultur vil spesielt tilrå utveksling gjennom Nordplus Nordic Digital Culture Network, som opner for delstudium i: - Literature, Culture, and Digital Media, Blekinge Tekniska Högskola i Sverige - Digital Culture, University of Jyväskylä, Finland - Digital Design and Communication, og Media Technology and Games, IT Universitetet i København Nærare informasjon hos studierettleiar. Undervisningsmetod er- Undervisningsmetod ar - Teaching methods Vurderingsformer Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Karakterskala Grading Scale Kompetanse for videre studier Kompetanse for vidare studium Further studies Yrkesveier Yrkesvegar Professional Prospects Evaluering Evaluering Evaluation Undervisningsformene involverer førelesing, seminar og rettleiing. Det er forventa aktivitet frå studentane i dei fleste emna, i form av skiftlege og munnlege presentasjonar. I løpet av masterstudiet i digital kultur vil du skrive prosjektskisse, semesteroppgåver og essays. Du kan velje å gjennomføre eit praktisk prosjekt med justerande munnleg prøve, og du skal skrive ei masteroppgåve. Det obligatoriske emnet DIKULT301 blir vurdert til bestått/ikkje bestått, medan dei andre emna i graden bruker den nasjonale karakterskalaen A til F. Master i digital kultur kan gi grunnlag for å søkje opptak til PhD i digital kultur. Mastergraden kan gi grunnlag for vidare forsking og undervisning, og for arbeidsoppgåver knytt til evaluering, utvikling og bruk av informasjonssystem i ulike typar kulturinstitusjonar, bedrifter og kommunikasjonsretta føretak i både privat og offentleg sektor. Masterprogrammet blir kontinuerleg evaluert av programsensor, i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering av enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emneomtalen. 20
side 21 av 23 Programansvarlig Programansvarleg Programme committee Administrativ ansvarlig Administrativt ansvarleg Contact information Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE), ved fagkoordinator for digital kultur, har ansvar for fagleg innhald, oppbyggjing og kvaliteten på studieprogrammet. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Kontakt: studierettleiar@lle.uib.no UUI-sak 44/11 Vedlegg Endring i emnetittel på DIKULT106 Justert emneplan for DIKULT106 DIKULT106 har per i dag tittelen Kultur og normer i informasjonssamfunnet. Identitet, kjønn og samhandling. Den siste delen av tittelen bind emneansvarleg og tema for undervisninga i for sterk grad, og knyter emnet for mykje til éin av dei tilsette ved Digital kultur. Fagkoordinator legg derfor frem sak om at tittelen bør endrast til Kultur og normer i informasjonssamfunnet. Endringa kan iverksetjast frå hausten 2012. Framlegg til vedtak: Emnetittelen på DIKULT106 blir endra med verknad frå hausten 2012, i tråd med vedlagde emneplan. Vedlegg: Justert emneplan for DIKULT106. Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk DIKULT106 Kultur og normer i informasjonssamfunnet. Culture and Norms in the Information Society. Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haust Norsk eller engelsk. Bachelor Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen Emnet gir ei innføring og ein kritisk analyse av historiske, kulturelle og normative sider ved 21
side 22 av 23 informasjonsteknologien. Sentrale tema er: - IKT som sosial og kulturell konstruksjon - Kulturelle uttrykk knytte til digitale medium Emnet gir øving i å vurdere ulike trekk ved informasjonskulturen, ved at studentane skal skrive tre obligatoriske oppgåver i emnet. I samband med oppgåveskrivinga blir det gitt innføring i sentrale reglar og normer for akademisk skriving. Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Etter å ha tatt emnet skal studentane: - ha kjennskap til ulike humanistiske tilnærmingar til analyse av IKT og informasjonssamfunnet - kunne gjere sjølvstendige vurderingar av kulturelle, normative og sosiale sider ved og konsekvensar av informasjons- og kommunikasjonsteknologien - kunne skrive analytiske tekstar med utgangspunkt i reglar og normer for akademisk skriving Ingen. Ingen. Undervisninga blir gitt som forelesingar og rettleiing i samband med oppgåveskrivinga. Emnet blir undervist i tre bolkar, kvar over tre veker med to x to timar forelesning, til saman 36 timar. Kvar av dei tre undervisningsdelane blir etterfølgd av ei skriveveke der studentane skriv utkast til ei mappeoppgåve i samband med undervisninga som har blitt gitt. Det blir gitt rettleiing i samband med oppgåveskrivinga. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi Side. På emne der dette kan vere aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før semesterregistreringsfristen 1. februar / 1. september. Obligatoriske arbeidskrav Studenten skal levere inn og få godkjend utkast til tre oppgåver, kvar på minimum 1000 ord, i løpet av semesteret. Utkasta må være godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Rettleiing i samband med oppgåveskrivinga er obligatorisk. 22
side 23 av 23 For å kunne gå opp til eksamen krevst det at studenten har delteke i minst 75 prosent av undervisninga og i dei aktivitetane som undervisninga femner om. Kursdeltakinga blir godkjend av emneansvarleg. Vurderingsformer Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Studenten skal byggje opp ei mappe som dannar grunnlaget for vurderinga. I løpet av kurset skal studentane svare skriftleg på tre obligatoriske oppgåver, som dei får kommentarar på ved obligatorisk rettleiing. Studenten vèl sjølv ut to av desse oppgåvene til mappa og utvider dei til 2000 ord kvar. Ved fastsetjing av endeleg karakter blir dei to oppgåvene gitt ein samla karakter. Karakterskala A-F. Skriftleg pensum er på om lag 1000 sider. Bergen Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no UUI-sak 45/11: Eventuelt. 19.10.2011 Hilde G. Corneliussen undervisningsleiar Ranveig Lote studieleiar 23