Kopi: Solveig Steinnes, Stein Haugom Olsen, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: fredag 25. januar, kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Ingrid Nymoen, Atle Kristiansen, Tor Trolie, Gisle Selnes, Helge Dyvik, Pär Sandin, Hilde Corneliussen, Pauline Hoath, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen, Erling Aadland, Endre Brunstad, Ranveig Lote, Nora Vaage, Øystein A. Johannessen, Kazima Sjøvoll. Kopi: Solveig Steinnes, Stein Haugom Olsen, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 01/10: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 02/10: Godkjenning av referat fra møtet Referat vedlagt. UUI-sak 03/10: Orienteringssaker 1. Foreløpige tall for semesterregistreringer våren Informasjon og studieplaner for de nye BA-programmene lagt ut på uib.no 3. Eventuelt. Vedtakssaker: UUI-sak 04/10: UUI-sak 05/10: UUI-sak 06/10: UUI-sak 07/10: UUI-sak 08/10: Diskusjonssak: UUI-sak 09/10: UUI-sak 10/10: Endringer i studietilbudet på digital kultur, bachelor- og masternivå. Endring av undervisningssemester for emnene på Prisme, fjernstudiet i norsk som andrespråk Justerte emneplaner for NOSP102, NOSP103, NOSP103-L Endring i vurderingsformen på KUN117 Endring i vurderingsform for TEAT114 Utøvelse av UUIs myndighet som vedtaksorgan Eventuelt 1

2 UUI-sak 02/10 Referat fra UUI-møte ThI/RL Referat fra mote Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistisiske, litterære og estetiske studier Tid: Mandag 30. november kl Sted: Rom 435, HF-bygget Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Ingrid Nymoen, Eli Tine Knudsen, Pauline Hoath, Erling Aadland, Gisle Selnes, Hilde Corneliussen, Gjert Vestrheim, Kazima Sjøvoll (kom under sak 52), Øystein Andreas Johannesen, Ranveig Lote. Meldt forfall: Tor Trolie, Helge Dyvik, Nora Sørensen Vaage. Programkoordinatorer Jens Kjeldsen og Ellen Mortensen var ikke til stede, etter avtale. Saksliste UUI-sak 46/09: Godkjenning av innkalling og saksliste Ettersendt sak om 60 frie studiepoeng og læringsutbytte i studieplanene for de nye bachelorprogrammene har saksnummer 54/09. I dokumentene som ble sendt ut sto det 55/09. UUI-sak 47/09: Godkjenning av referat fra Ingen merknader. UUI-sak 48/09: Orienteringssaker 4. Møtedatoer for våren 2010: 25. januar, 22. februar, 26. april, 31. mai. Avhengig av hvilken frist instituttet får for utdanningsmeldingen, er det mulig at møtet 22. februar bør flyttes til 1. mars eller 8. mars. 5. Fagkoordinatorer for perioden høst 2010-vår Fagmiljøene bør, innen 1. mars, foreslå fagkoordinator for neste periode overfor instituttleder. 6. Dimensjonering av opptaksrammer for Fakultetet har meldt tilbake til instituttet at instituttets forslag til opptaksrammer trolig vil bli justert ned på noen av programmene (BAHF-RET: 20 plasser, BAHF-KUNST: 40 plasser, ÅRHF-KUNST: 35 plasser, BAHF-LITTVIT: 35 plasser, INT-LEKTOR: 23 (obs: justeres opp pga sentralstyrte tall for studieplasser). 7. Endringer i vurderingsform/obligatoriske aktiviteter på emner, forslag til endring i saksbehandlingen. 8. Frist for studieplanendringer som skal gjelde fra høsten 2010: 1. februar 9. Eventuelt: Prodekan har invitert til allmøte om de tilrettelagte bachelorprogrammene onsdag

3 UUI-sak 49/09: Oppretting av "jubileumsemne" i digital kultur. Vedtak: UUI vedtar oppretting av DIKULT110 (5 sp) for undervisning høsten UUI-sak 50/09 Endring av opptakskrav til master i digital kultur Fagkoordinator Hilde Corneliussen redegjorde for forslaget om å endre opptakskravene til master i digital kultur. Det kom opp en del spørsmål omkring hensikten bak og utformingen av forslaget, og det var klart at dette var et spørsmål av prinsipiell art som må avklares endelig på fakultetsnivået. En del spørsmål og kommentarer i diskusjonen var: - hvordan bli søkere med spesialisering prioritert? Går de foran andre uten spesialisering? Hvordan kan man sammenligne kvalifikasjonene mellom de to gruppene? - hvordan sikrer man den faglige oppbyggingen fra begynnernivået og opp til masternivået? - hvordan er opptaksreglene ved det tverrfaglige masterprogrammet Region og regionalisering? Selnes mente at "motivasjonsrapporten" som søkere uten godkjent spesialisering skal skrive, i stedet bør beskrives som en søknad der søkeren synliggjør den kompetansen vedkommende mener å besitte som vil være godt nok grunnlag for å tas opp til masterstudiet i digital kultur. Corneliussen mente dette var et godt innspill og ville ta dette med seg videre. Vestrheim etterspurte en klarere informasjon om hvilken type fagbakgrunn som kan komme inn under de studier innen "tekonolgifag med basis i humaniora og samfunnsfag" som vil kunne gi grunnlag for opptak, og da helst en liste med studier/fag som kan tjene som informasjon og gjøre det tydeligere hva det er som egentlig gir grunnlag for opptak. Vedtak: UUI vedtar å sende saken videre til fakultetet med de kommentarene som kom frem i møtet. UUI-sak 51/09: Nedlegging av DIKULT306/308 og justering i studieplanen for master i digital kultur Fagkoordinator for nordisk språk meldte i saken at det er synd at dette fagtilbudet forsvinner, da det er behov for et slikt tilbud på master og PhD-nivå. Corneliussen opplyste om at datalingvistikk har vært involvert i emnet og at det ikke er helt umulig at det vil kunne være et fagtilbud innen statistikk. Vedtak: 3

4 UUI vedtar de foreslåtte justeringene i studieplanen til masterprogrammet i digital kultur. UUI vedtar også avlysing av emnene DIKULT306/308 med virkning fra høsten Endringene under "Opptakskrav" som ligger i den foreslåtte studieplanen behandles under UUI-sak 50/09 og krever et eget vedtak der. UUI-sak 52/09: 250-koder for dikult, kunsthistorie, teatervitenskap, lingvistiske fag Vedtak: UUI vedtar oppretting av de foreslåtte 250-emnene for digital kultur, kunsthistorie, teatervitenskap, allmenn lingvistikk og datalingvistikk og språkteknologi med virkning fra høsten Dette innebærer oppretting av følgende emnekoder: KUN252: Fotografiets estetikk og historie med bacheloroppgåve KUN253: Antikken og den klassiske tradisjon med bacheloroppgåve KUN254: Moderne kunst med bacheloroppgåve KUN255: Arkitektur med bacheloroppgåve KUN256: Områdestudium med bacheloroppgåve KUN257: Landskap og naturframstilling med bacheloroppgåve DIKULT250: Fordjuping i Digital kultur med bacheloroppgåve TEAT252: Teoribasert prosjektoppgåve med bacheloroppgåve TEAT253: Praksisbasert prosjektoppgåve med bacheloroppgåve LING250: Språktypologi med bacheloroppgåve DASP250: Semantisk og pragmatisk prosessering med bacheloroppgåve DASP251: Leksikon og ordnett med bacheloroppgåve og nedlegging av: KUN202, KUN203, KUN204, KUN205, KUN206 og KUN207, DIKULT202, TEAT212, TEAT213, LING204, DASP202 og DASP203. UUI-sak 53/09: Avvikling av dublert undervisning på 100-nivå i nordisk språk Kinn redegjorde for saken. Som en konksekvens av at dubleringen kuttes, vil emneplanene på NOSP102 og NOSP103 måtte gjennomgå noen justeringer. Dette fordi det må være mulig for studenter å begynne på 100-nivået i språk både om høsten (årsstudiestudenter) og om våren (bachelorstudenter). Det kom spørsmål fra Lote om hvorvidt disse justeringene ville være av en slik art at det blir snakk om endringer som medfører overlapp mellom hhv gamle NOSP102 og nye NOSP103 og gamle NOSP103 og nye NOSP102, noe som vil medføre at endringene ikke lenger kan behandles som redaksjonelle endringer på emnet. Dersom dette er tilfelle, må nye emneplaner oversendes fakultetet innen 1. februar. Vedtak: 4

5 UUI vedtar at NOSP102 får endret undervisningssemester fra høst og vår til bare vår, fra og med studieåret 2010 og at NOSP103/-L får endret undervisningssemester fra høst og vår til bare høst, fra og med studieåret Våren 2010 vil både NOSP102 og NOSP103/-L gå som normalt. Fra og med høsten 2010 tilbys kun ett språkemne på 100-nivå per semester. UUI vedtar emneplanene for NOSP102 og NOSP103/-L slik de foreligger i vedlegg 2 i denne saken. UUI-sak 54/09: Læringsutbyttebeskrivelse og innhold i de 60 frie studiepoengene i de disiplinbaserte programmene Instituttet har den mottatt brev fra fakultetet (vedlegg 1) om beskrivelsen av de 60 frie studiepoengene, samt læringsutbytte for tilsvarende, i de disiplinbaserte programmene. Fakultetet har i vedlagte brev utformet forslag til formuleringer under kategoriene "Tilrådde valemne" og "Læringsutbytte" i studieplanene. Formuleringene er ment å tilfredsstille NOKUTs krav, samtidig som man unngår å gjøre endringer i den valgfriheten som den enkelte student har til selv å velge hvilke fag han eller hun vil kombinere i sin utdanning. Møtedeltakerne var tilfredse med at det ikke ser ut til å være behov for å legge føringer som binder opp studentenes valgmuligheter i bachelorgraden og godtok formuleringene slik de var foreslått fra fakultetet. Vedtak: UUI innlemmer fakultetets forslag i studieplanene for de disiplinprogrammene. Formuleringen under "læringsutbytte" kommer i tillegg til de beskrivelsene basert på spesialiseringsfaget som det enkelte fagmiljøet allerede har utformet Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder Merknadsfrist: onsdag kl. 12. Ingen merknader kom inn. 5

6 UUI-sak 03/10 Orienteringssaker O-sak 1 Foreløpige tall for semesterregistrering våren Vedlegg 1 FS rapport : Registreringsstatistikk stedfordelt. Se eget vedlegg Sammenligning mot tidligere vårsemestre: Samlet tall for LLE Vår 2008 (tall per ) Vår 2009 (tall per ) Vår 2010 (tall per ) Antall undervisningsmeldinger Antall undervisningsmeldet personer UUI-sak 04/10 Ny studiestruktur på digital kultur Saksomtale Brev fra fagkoordinator Hilde Corneliussen Vedlegg 1 Endringene som legges frem for vedtak Vedlegg 2 Studieplan for masterprogrammet Vedlegg 3 Fagstudieplan bachelornivået gjeldende høsten 2010 Vedlegg 4 Fagstudieplan bachelornivået gjeldende våren 2011 Vedlegg 4 Emneplaner BA-nivå. Se eget vedlegg. Saksomtale: Brev fra fagkoordinator Hilde Corneliussen Til UUI Endringer i emneportefølje for Digital kultur De siste månedene har vi jobbet med å tilpasse emneporteføljen ved Digital kultur ut fra flere hensyn. Vi har (som flere) ressursproblemer, og har blitt tvunget til å redusere antall emner på bachelornivå. Den faglige utviklingen kombinert med ansatte som har sluttet eller kommet til i løpet av det siste tiåret har ført til at emner har blitt opprettet/lagt ned uten at emneporteføljen har blitt vurdert samlet, hvilket vi nå har gjort. Etter å ha vært et plukkfag i flere år får vi fra høsten våre egne bachelorstudenter, og vi ønsker et studieløp som gir god og naturlig progresjon for studentene. 6

7 Endringene vi ønsker å gjøre innebærer at noen emner legges ned og noen nye opprettes, samt at noen bytter undervisningssemester. Totalt sett gir endringene en bedre struktur på studiet og en bedre progresjon for studentene. De største endringene er beskrevet i detalj nedenfor. Den nye strukturen på bachelorgraden vil gjelde fra og med våren 2011 og fanger dermed opp det første kullet med bachelorstudenter som begynner høsten 2010, mens den nye strukturen på mastergrad vil være på plass alt fra høsten Det er tatt høyde for at nåværende studenter ikke skal bli skadelidende pga endringene. Hilde G. Corneliussen Fagkoordinator Forslag til vedtak: UUI vedtar de foreslåtte endringene, studieplanene og emneplanene slik de foreligger i vedlegg 1-4 med virkning fra høsten Vedlegg 1: Endringene som legges frem til vedtak: De konrete endringene som gjøres på det enkelte emne (rent redaksjonelle endringer er ikke nødvendigvis beskrevet her) DIKULT100 Kurset er det samme som før, men får et mer rent praktisk innhold, samt vurderingsform, som et intro-kurs til DIKULT105 for studenter som mangler bakgrunn i HTML og CSS. DIKULT102: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i humaniora Ny eksamensform: Eksamen består av ei gruppeoppgåve (semesteroppgåve) som tel 2/3 og ein skriftleg femtimars prøve som tel 1/3. Begge må vere greidde (betre enn F). Emnet kjører siste gang høsten 2010 og legges deretter ned: dette vedtas høsten DIKULT104: Datateknologi: historie, teori og praksis o Emnet er ikke lenger ført som obligatorisk i graden ettersom de fire 100-nivåkursene sidestilles i graden. o Undervisning og omfang: Totalt 56 timer strøket ettersom dette ikke tok høyde for leseuke. DIKULT105: Webdesign og webestetikk Endret navn til Webdesign Emnet kjører våren 2010 som normalt, men skifter deretter til høstsemester slik: o utgår våren 2011, 7

8 o kjører høstsemester fra og med høsten 2011 DIKULT106: Kultur og normer i informasjonssamfunnet Endret navn til: Kultur og normer i informasjonssamfunnet: identitet, kjønn og samhandling o Ingen endringer i innhold, men navnet synliggjør innhold bedre. Obligatoriske krav og vurdering: oppgavelengde spesifisert. Nytt emne: DIKULT103 Digitale sjangrar: digital kunst, elektronisk litteratur og dataspill Nytt emne som overtar etter DIKULT102 Kjører første gang våren Ny emneplan vedlagt. DIKULT204: Digitale medier og digital kultur Legges ned fra høst 2010 (kjørt siste gang høst 2009) o Emnet får nytt navn (Elektronisk litteratur) og innholdsbeskrivelse justeres noe. Opprettes med ny kode og nytt navn. Nytt emne: DIKULT203: Elektronisk litteratur Er en justering av 204, men opprettes med ny kode. Ny emneplan vedlagt Full overlapping med DIKULT204 DIKULT205: Webteknologi Legges ned fra høst 2010 (kjørt siste gang høst 2009) o Dels er dette en nedskjæring i antall undervisningsemner, dels er det et tema som vil gjenoppstå i et nytt kurs i 2013 (i siste del av prosessen med å snu på emneporteføljen). DIKULT206: Kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn I legges ned DIKULT251: Kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn - opprettes Navneendring: tar bort I : Kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn Kode endret til 251. Full overlapping med DIKULT206. Semesteroppgaven blir godkjent som bacheloroppgave. Diverse oppussing av emneplanen, dels språklig forbedring/tydeliggjøring og dels tilpasning til at semesteroppgaven endres til bacheloroppgave. Innholdet for øvrig er ikke endret. Ny emneplan vedlagt. DIKULT250: Fordjuping i Digital kultur I dette emnet blir det fra og med høsten 2010 kun gitt individuell veiledning. o Dels pga få studenter slik at dette har vært praksis de senere år, og dels fordi det nye 251 vil tilrettelegges som standard bacheloroppgaveemne i det nye bachelorløpet, mens 250 forbeholdes studenter med klare tanker om hva de vil skrive om, samt åpning for å gjøre en praktisk oppgave. 8

9 Koden her er allerede endret fra 202 til 250, men må også markeres med full overlapp. DIKULT301: Metodar og mastergradsprosjekt i digital kultur Undervisning og omfang: Antall undervisningstimer spesifisert til ca. 30 timer. Nytt emne: DIKULT302: Sentrale teoriar i digital kultur Opprettes for første semester på mastergrad fra høsten Ny emneplan vedlagt. DIKULT303: Digital medieestetikk Endrer undervisningssemester fra høst til vår pga oppretting av DIKULT302 fra og med høst Emnet utgår dermed høsten 2010 og kjører i vårsemester fra og med våren I Tilrådde forkunnskapar : Lagt til DIKULT302. Undervisning og omfang: Antall undervisningstimer spesifisert til ca. 30 timer. Nytt emne DIKULT304: Seminaremne i Digital kultur Seminaremne med fordypning i skiftende innhold for mastergrad i Digital kultur, erstatter DIKULT307 som legges ned. Ny emneplan vedlagt. DIKULT305: Praksisprosjekt i Digital kultur Endring: kurset var opprinnelig tenkt som et individuelt veiledet kurs for studenter som hadde et praktisk prosjekt alt ved semesterstart, men har de siste semestrene blitt brukt for samtlige masterstudenter. Når det nye DIKULT304 opprettes ønsker vi å igjen gjøre dette kurset individuelt veiledet, samt at studenter som ønsker å ta kurset må få sitt praksisprosjekt godkjent før fristen for oppmelding til eksamen, slik at studenter som ikke har et klart prosjekt kan kanaliseres til 303 og 304 i stedet. Mål og innhald: Emnet passar for studentar som har eit prosjekt dei ynskjer å jobbe med. For å få adgang til å ta dette emnet må prosjektets tema og problemstilling vera godkjent av rettleiar innan 1. februar/1. september. Emneplan justert for å avspeile endring til et individuelt veiledet emne. DIKULT307: Kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn II Kjører siste gang våren 2010 og legges deretter ned. Det nye 304 overtar. Studieplan for bachelor i Digital kultur: Justert i fht. nevnte endringer. Studieplan for master i Digital kultur: Justert i fht. nevnte endringer. Når samtlige endringer er gjennomført vil studieprogresjonen se slik ut: 9

10 Bachelor: Semester 1: Sem. 2: dataspel Sem. 3: Sem. 4: Sem. 5: Sem. 6: Mastergrad: Sem. 1: Sem. 2: Sem. 3 & 4: Førstesemesterstudier DIKULT103 Digitale sjangrar: digital kunst, elektronisk litteratur og DIKULT104: Datateknologi: historie, teori og praksis DIKULT105: Webdesign DIKULT106: Kultur og normer i informasjonssamfunnet: identitet, kjønn og samhandling 15 frie stp. 15 frie stp DIKULT203: Elektronisk litteratur 15 frie stp. DIKULT251: Kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn eller DIKULT250: Fordjuping i digital kultur med bacheloroppgåve 15 frie stp. DIKULT301 Metodar og mastergradsprosjekt i digital kultur DIKULT302 Sentrale teoriar i digital kultur DIKULT303 Digital medieestetikk DIKULT304 Seminaremne i digital kultur eller DIKULT305 Praksisprosjekt i digital kultur DIKULT350 Mastergradsoppgåve i digital kultur (60 stp) Vedlegg 2: Studieplan for masterprogrammet i digital kultur Versjon Behandlet i UUI Legges frem til ny behandling med nye justeringer. NB: Beskrivelsene av opptakskrav forutsetter godkjenning av fakultetet, jfr UUI-sak 50/09. Gjeldande frå hausten Mål og innhold - Mål og innhald - Aim and Content Digital kultur set fokus på sosiale, kulturelle og estetiske aspekt ved informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og på samspelet mellom kultur, samfunn og teknologi. Masterprogrammet i digital kultur har som mål å gi studentane ei brei og grundig innføring i aktuelle problemstillingar, metodar og vitskaplege arbeidsteknikkar i IKT og humaniora. Mastergradsstudiet i digital kultur inneheld fleire hovudretningar, som alle kan kombinera teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Faget føreset både praktisk dugleik og analytiske og kreative evner. Mastergradsstudiet i digital kultur er eit fulltidsstudium over fire semester, tilsvarande 120 studiepoeng. Studiet består av ein kursdel på 60 studiepoeng og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng. Minst 30 studiepoeng av kursdelen skal vere emne frå digital kultur. 10

11 Masteroppgåva skal vere eit resultat av ei sjølvstendig utforsking av ein relevant problemstilling i digital kultur. Den kan kombinere teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Eit vellukka arbeid krev praktisk kompetanse i tillegg til analytiske og kreative evner. Tema for oppgåva vel du i samråd med rettleiaren din. I prinsippet kan temaet for oppgåva veljast fritt i samråd med rettleiaren innanfor dei totale rammene til faget og ut frå eigne interesser og faglege føresetnader. Det er elles høve til å knyte oppgåva til konkrete behov i ulike institusjonar eller verksemder. - Læringsutbytte - Læringsutbyte - Learning Outcomes Ein kandidat med mastergrad i digital kultur frå Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal kunne: ha brei generell kunnskap innan digital kultur, inkludert kunnskap om sentrale digitale verktøy ha inngåande kunnskap på sitt spesialfelt (masteroppgåva) ha grunnleggjande kunnskap om vitskapelig teori, metode og forskingsetikk innan digital kultur ha kunnskap om aktuelle spørsmål og problemstillingar som informasjons- og kommunikasjonsteknologi reiser i forhold til samfunn, kunst og kultur tileigne seg og gjere seg nytte av kunnskap på nye område innanfor fagområdet digital kultur Kandidaten skal: kunne arbeide sjølvstendig med problemløysing på grunnlag av faglege kunnskapar kunne kritisk granske eksisterande teoriar, metodar og fortolkingar som høyrer til fagområdet digital kultur kunne nytte akademisk kunnskap og relevante forskingsresultat om digital kultur på ein kritisk måte kunne bruke relevante faglege verktøy og kommunikasjonsformer innan digital kultur på ein sjølvstendig måte kunne gjennomføre eit avgrensa forsknings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskningsetiske normer Kandidaten skal: kunne nytte eigen kunnskap på nye område på sjølvstendig grunnlag kunne fortsetje si eiga kompetanseutvikling og spesialisering kunne kommunisere om faglege problemstillingar og analyser innan digital kultur, både med spesialistar og til allmenta kunne ta del i den offentlege debatten der denne involverer tema frå digital kultur - Opptakskrav - Opptakskrav - Admission requirements Masterstudiet byggjer på ein bachelorgrad med spesialisering i digital kultur (tidlegare humanistisk informatikk). Det er også mogeleg å søkje opptak på grunnlag av ein bachelorgrad frå 11

12 andre fag, men der digital kultur eller tilsvarande studium innan teknologifag med basis i humaniora eller samfunnsfag inngår med eit minimum av 30 studiepoeng. Søkjarar utan godkjend spesialsering i digital kultur (eller tilsvarande) må skrive ein motivasjonsrapport på om lag ei side ( ord) som gjer greie for relevant fagleg bakgrunn og motivasjon for å gjennomføre masterprogrammet i digital kultur. Motivasjonsrapporten blir brukt både i vurderinga av søkjaren og i planleggjing av eit godt studieløp gjennom mastergraden. Søkjarar utan ei godkjend spesialisering i digital kultur kan måtte ta enkeltemne frå bachelornivået i digital kultur før dei kan takast opp til masterprogrammet. For at interesserte søkjarar skal få tilbakemelding om dette i god tid, vil det vere ein fordel om dei søkjer om å få vurdert opptaksgrunnlaget sitt så tidleg som mogleg. Søknad om dette kan sendast Det humanistiske fakultet innan 1. mai (for opptak til høsten) eller 1. oktober (for eventuelt suppleringopptak til våren). - Anbefalte forkunnskaper - Tilrådde forkunnskapar - Recommended previous knowledge - Innføringsemner - Innføringsemne - Introductory courses - Obligatoriske emner / spesialisering - Obligatoriske emne / spesialisering - Compulsory Søkjarar til masterstudiet i digital kultur bør ha kjennskap til sentral kunnskap frå fagfelt som digital kultur, nye medium, teknologi og samfunn. Dei bør òg ha bakgrunn frå humaniora eller samfunnsvitenskap. DIKULT301 Metodar og mastergradsprosjekt i digital kultur (15 sp, haust) DIKULT302 Sentrale teoriar i digital kultur (15 sp, haust) DIKULT350 Masteroppgåve i digital kultur (60 sp) 12

13 units/courses -Anbefalte valgemner -Tilrådde valemne -Recommended electives - Omfang masteroppgaven - Omfang masteroppgåva - Master thesis credits - Rekkefølge for emner i studiet - Rekkefølje for emne i studiet - Sequential Requirements - courses - Krav til progresjon i studiet - Krav til progresjon i studiet - Stipulations regarding progress - Delstudium i utlandet - Delstudium i utlandet DIKULT303 Digital medieestetikk (15 sp, vår 1 ) DIKULT304 Seminaremne i digital kultur (15 sp, vår) DIKULT305 Praksisprosjekt i digital kultur (15 sp, vår) Som ordinær del av masterstudiet kan studentane dessutan velje: INFO352: Samtidige og historiske perspektiv på pedagogisk informasjonsteknologi (15 sp) INFO361 Menneske-maskin interaksjon (15 sp) (Emna blir gitt av institutt for informasjons- og medievitenskap.) DASP303 Datalingvistisk modellering (15 sp) (Emnet blir gitt av institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium) Det er òg mogeleg å ta valemne ved andre universitet. Sjå informasjon om delstudium i utlandet. Masteroppgåva skal vere på mellom 70 og 110 sider. Det er tilrådd at kandidatane tar kursdelen det første året. Det obligatoriske emnet DIKULT301 bør, om mogleg, takast i det første semesteret. Hovuddelen av arbeidet med masteroppgåva (DIKULT350) vil normalt utgjere det siste året av studiet. Ein mastergrad i digital kultur kan til dømes sjå slik ut: 1. semester (haust): DIKULT301 Metodar og mastergradsprosjekt i digital kultur (obligatorisk, 15 sp) DIKULT302 Sentrale teoriar i digital kultur (15 sp, haust) 2. semester (vår): DIKULT303 Digital medieestetikk (15 sp) DIKULT304 Seminaremne i digital kultur (15 sp) eller DIKULT305 Praksisprosjekt (15 sp) 3. og 4. semester: DIKULT350 Masteroppgåve i digital kultur (obligatorisk, 60 sp) Normalprogresjon er 30 studiepoeng i semesteret. Det er mogeleg å ta delar av studiet i utlandet. Digital kultur vil spesielt tilrå utveksling gjennom Nordplus Nordic Digital Culture Network, som opner for delstudium i: 1 Endres fra haust til vår. Utgår hausten 2010 og startar opp att våren DIKULT302 kjem inn som haustemne for studentane på første semester av mastergraden frå hausten

14 - Study Period Abroad - Literature, Culture, and Digital Media, Blekinge Tekniska Högskola i Sverige - Digital Culture, University of Jyväskylä, Finland - Digital Design and Communication, og Media Technology and Games, IT Universitetet i København Nærare informasjon hos studierettleiar. Undervisningsmetod er- Undervisningsmetod ar - Teaching methods Vurderingsformer Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Karakterskala Grading Scale Kompetanse for videre studier Kompetanse for vidare studium Further studies Yrkesveier Yrkesvegar Professional Prospects Evaluering Evaluering Evaluation Programansvarlig Programansvarleg Programme committee Administrativ ansvarlig Administrativt ansvarleg Contact information Undervisningsformene involverer førelesing, seminar og rettleiing. Det er forventa aktivitet frå studentane i dei fleste emna, i form av skiftlege og munnlege presentasjonar. I løpet av masterstudiet i digital kultur vil du skrive prosjektskisse, semesteroppgåver og essays. Du kan velje å gjennomføre eit praktisk prosjekt med justerande munnleg prøve, og du skal skrive ei masteroppgåve. Det obligatoriske emnet DIKULT301 blir vurdert til bestått/ikkje bestått, medan dei andre emna i graden bruker den nasjonale karakterskalaen A til F. Master i digital kultur kan gi grunnlag for å søkje opptak til PhD i digital kultur. Mastergraden kan gi grunnlag for vidare forsking og undervisning, og for arbeidsoppgåver knytt til evaluering, utvikling og bruk av informasjonssystem i ulike typar kulturinstitusjonar, bedrifter og kommunikasjonsretta føretak i både privat og offentleg sektor. Masterprogrammet blir kontinuerleg evaluert av programsensor, i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering av enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emneomtalen. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE), ved fagkoordinator for digital kultur, har ansvar for fagleg innhald, oppbyggjing og kvaliteten på studieprogrammet. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Kontakt: studierettleiar@lle.uib.no Til behandling i UUI Emnekode DIKULT301 14

15 Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk Metodar og mastergradsprosjekt i digital kultur Methods and Project Development in Digital Culture Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haust Engelsk Master Emnet er ope for alle med studierett ved masterprogrammet i digital kultur. I dette emnet blir det gitt eit oversyn over sentrale metodar innan fagfeltet digital kultur, basert på eit felles pensum på om lag 500 sider. Som ein del av emnet skal studentane utarbeide ei prosjektskisse for mastergradsoppgåva. Studentane skal leggje opp eit valfritt pensum på om lag 500 sider som har tilknyting til det området dei planlegg å utforska i mastergradsoppgåva. Emnet er obligatorisk i masterprogrammet i digital kultur. Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer Emnet skal gi studentane eit metodisk grunnlag for arbeidet med mastergradsoppgåva. Det skal stimulere studentane i arbeidet med å utvikle eit mastergradsprosjekt som både er fagleg solid og mogleg å gjennomføre til normert tid. Den utarbeidde prosjektskissa skal dokumentere kjennskap til det valde fordjupningsområdet, sentral litteratur, samt sentrale teoriar og metodar innan dette feltet. Emnet gjev trening i akademisk skriving. Emnet føreset opptak til masterprogrammet i Digital kultur. DIKULT301 blir til vanleg tatt i første semester av masterprogrammet. Spesialisering i digital kultur eller tilsvarande. Undervisninga vil bli gitt i form av forelesingar og seminar på til saman om lag 30 timar, og dessutan individuell rettleiing i samband med prosjektskissa. For å kunne gå opp til eksamen krevst det at studenten har delteke i minst 75 prosent av undervisninga og i dei aktivitetane som undervisninga femner om. Kursdeltakinga blir godkjend av emneansvarleg. DIKULT301 skal munne ut i ei prosjektskisse for mastergradsoppgåva inkludert ein arbeidsplan. Den ferdige 15

16 (dvs. Eksamen) Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon prosjektskissa skal vera på sider. Bestått/ikkje bestått. I tillegg til eit obligatorisk pensum på omlag 500 sider, skal studentane i samråd med faglærar velje eit omtrent like stort pensum som er relevant for det planlagde mastergradsprosjektet. Til saman skal pensum vere på om lag 1000 sider. Studentane får individuell rettleiing i arbeidet med prosjektskissa. Bergen Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no NYTT EMNE FRA HØSTEN 2010: Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk DIKULT302 Sentrale teoriar i digital kultur Key Theories of Digital Culture Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haust Engelsk Master Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet omhandlar sentrale teoriar frå fagfeltet digital kultur. Teoriar er dei analytiske reiskapa som forskaren brukar for å observere, fortolke og skildre verda. Dei set forskningsobjektet inn i ein fagleg kontekst og gjer det tilgjengeleg for analyse og tolking. Målet med DIKULT302 er å gi studentane ei djupare forståing av korleis forholdet mellom menneske, teknologi og samfunn har blitt teoretisert innan fagfeltet. Gjennom forelesingar og eige arbeid skal studentane lære å vurdere og bruke sentrale teoriar i masterstudiet sitt. Vi rår til at DIKULT302 blir tatt i første semester av mastergradsstudiet (haust) saman med DIKULT301: Metodar og mastergradsprosjekt i Digital kultur. 16

17 Læringsutbyte/resultat Etter å ha tatt emnet skal studenten ha: - oversikt over sentrale teoriar og teoretikarar innan fagfeltet digital kultur - forståing for den rolla teoriar spelar i forsking - djupnekunnskap i eit utval sentrale teoriar Etter å ha tatt emnet skal studenten kunne: - vurdere og evaluere ein teori - vurdere og samanlikne ulike teoriar - på eiga hand velje ut teoriar som vil vere nyttige i arbeidet med masteroppgåva og andre forskingsprosjekt Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar Tilrådd startgrunnlag er DIKULT104 eller DIKULT206/DIKULT251. Undervisning og omfang Undervisninga blir gitt i form av forelesing og seminar med eit møte på tre timar kvar veke over tretten veker. Undervisninga baserer seg på aktiv deltaking frå studentane si side. Obligatoriske arbeidskrav Studentane skal lage ein annotert bibliografi over sentrale tekstar som blir drøfta i undervisninga. Bibliografien må vere vurdert som godkjent av emneansvarleg for at studenten skal få tilgang til å gå opp til eksamen. Vurderingsformer For å kunne gå opp til eksamen krevst det at studenten har delteke i minst 75 prosent av undervisninga og i dei aktivitetane som undervisninga femner om. Kursdeltakinga blir godkjend av emneansvarleg. Heimeeksamen over sju dagar. (dvs. Eksamen) Karakterskala Karakterskala A - F. Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Pensum er på omlag 1000 sider. Bergen Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Emnekode Emnenamn, nynorsk DIKULT303 Digital medieestetikk 17

18 Emnenamn, engelsk Digital Media Aesthetics Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vår Engelsk Master og PhD Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i Digital kultur. Studentar på andre masterprogram ved Universitetet i Bergen kan søkje Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier om å få melde seg til emnet. Dette emnet set søkjeljoset på retorikk, estetikk og hermeneutikk i nye digitale medium som hypertekst, simuleringssystem, dataspel, fleirbrukarforum, og digitale kunstverk. Gjennom utforsking og lesing av nye medium og digitale verk skal studentane utvikle teoretiske og kritiske perspektiv på medieutviklinga, på ideen om ein digital medierevolusjon, og på den eller dei rollene som teknologien spelar i den mediekulturelle utviklinga. Tema som datakunst, digital litteratur, virtuell røyndom og dataspel blir omhandla ved hjelp av kommunikasjonsteoriar. Teknologiske visjonar og praksis blir granska og vurdert. Studentane skal kunne utføre sjølvstendige, vitskaplege analyser av digitale, kulturelle fenomen, og gjere greie for estetiske og historiske trekk ved desse. Studentane skal kunne skrive ein forskingsbasert tekstanalyse av eit digitalt verk. Ingen. Studentane bør ha gjennomført DIKULT301 og DIKULT302, og ha erfaring i akademisk skriving. Undervisninga vil bli gitt i form av forelesingar og seminar på til saman om lag 30 timar. Studenten skal i løpet av semesteret levere to korte skriftlege oppgåver og eit utkast av semesteroppgåva. Tema og problemstilling for semesteroppgåva må vere godkjend av emneansvarleg. For å kunne gå opp til eksamen krevst det at studenten har delteke i minst 75 prosent av undervisninga og i dei aktivitetane som undervisninga femner om. Kursdeltakinga blir godkjend av emneansvarleg. Vurderingsformer Semesteroppgåve på ord. (dvs. Eksamen) 18

19 Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Karakterskala A-F. PhD-studentar får karakteren bestått/ikkje bestått. Pensum er på om lag 1000 sidar. Bergen Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no NYTT EMNE FRA VÅREN 2011: Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk DIKULT304 Seminaremne i Digital kultur Seminar Topics in Digital Culture Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Vår Engelsk Master og PhD Emnet er ope for alle med studierett på masterprogrammet i Digital kultur. Studentar på andre masterprogram ved Universitetet i Bergen kan søkje Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier om å få melde seg til emnet. Mastergradsstudiet tar sikte på å gi ei grundig innføring i Digital kultur, i teoretiske og analytiske metodar og arbeidsteknikkar. DIKULT304 er eit seminaremne i Digital kultur med vekt på sentrale spørsmål innan forsking på feltet Digital kultur. Emnet femner om relevant teori i tilknyting til eit nærare avgrensa tema. Tema for emnet vil variere, og kan til dømes vere: - ein teoretisk tradisjon (t.d. feministisk teknologiforsking) - ein metode (t.d. statistisk analyse av samhandling på nett) - eit tema (t.d. bruk av sosiale medium i politikken) - ein sentral problemstilling (t.d. internasjonale relasjonar i nettverkssamfunnet) - Tema vert annonsert ved semesterstart. 19

20 Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Ein sentral del av emnet er å delta i diskusjonar og munnlege presentasjonar. Etter å ha tatt emnet skal studentane ha: - utdjupande kunnskap om eit sentralt tema innan Digital kultur - kunnskap om og erfaring frå argumentasjon, diskusjon og presentasjon i ei akademisk form - Studentane skal etter ferdig kurs kunne: - opparbeide seg djupnekunnskap innan eit avgrensa tema på eige hand - analysere og ta stilling til kompliserte forskingsspørsmål - kunne førebu og halde ein munnleg akademisk presentasjon Ingen. Studentane bør ha gjennomført DIKULT301 og DIKULT302. Undervisinga vil skje i form av eit vekevis seminar over 13 veker. To munnlege presentasjonar i seminargruppa. For å kunne gå opp til eksamen krevst det at studenten har delteke i minst 75 prosent av undervisninga og i dei aktivitetane som undervisninga femner om. Kursdeltakinga blir godkjend av emneansvarleg. Munnleg presentasjon på 20 minutt over eit oppgitt tema som er knytt til undervisninga. Tema for foredraget blir gitt 7 dagar før eksamen. Dei munnlege presentasjonane kan bli arrangert som ein konferanse for deltakarane på ement og fagmiljøet. Karakterskala Karakterskala A - F. PhD-studentar får karakteren bestått/ikkje bestått. Læremiddelomtale Pensum er på om lag 1000 sider, der om lag halvparten blir individuelt valt av studentane, i samråd med faglærer. Undervisningsstad Bergen Emneevaluering Kontaktinformasjon Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Emnekode DIKULT305 20

21 Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk Praksisprosjekt i digital kultur Practical Project in Digital Culture Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Vår Engelsk Master og PhD Aktuelle kandidatar må ha studierett på masterprogrammet i Digital kultur. Emnet er eigna for studentar som har eit prosjekt dei ønskjer å jobbe med. For å få adgang til å ta dette emnet må tema og problemstilling for prosjektet vere godkjend av emneansvarleg innan 1. februar/1. september. Interesserte studentar bør kontakte studierettleiar eller emneansvarleg i god tid før fristen. I dette emnet skal studentane arbeide med ei praktisk utviklingsoppgåve i digital kultur, eller gjere systematiske studiar av eksisterande teknologiar og/eller IKT-løysingar. Det praktiske utviklingsarbeidet kan til dømes dreie seg om utvikling av eit program, eit undervisningsopplegg, ein nettstad eller utvikling av ein informasjonsarkitektur. Arbeidet skal føre fram til eit produkt, i samanheng med ein realistisk brukskontekst. Arbeidet kan gjerne skje i eit miljø utanfor instituttet. Saman med det praktiske resultatet skal det liggje ved ein rapport på om lag 10 sider som set prosjektet i samanheng med tidlegare forsking og utvikling gjort innan feltet, som dokumenterer arbeidsprosessen, analyserer resultatet, og gir ei eiga evaluering av prosess og resultat. Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar Dersom ein vèl å analysere eksisterande teknologiar kan det skje i ein konkret empirisk brukskontekst eller ein kan studere meir generelle aspekt som til dømes usability eller dei kulturelle implikasjonane denne har. Analysen skal vere på om lag 20 sider. Problemstilling og opplegg for prosjektet skal godkjennast av emneansvaleg. Emnet skal gi studentane realistisk erfaring i arbeidet med å utforme, gjennomføre og evaluere eit praktisk utviklingsarbeid. Prosjektarbeidet skal gi arbeidmessig relevant erfaring, og trene studentane i å knyte saman dei teoretiske og praktiske sidene av faget. DIKULT301 og DIKULT302 21

22 Tilrådde forkunnskapar DIKULT105 eller tilsvarande. Undervisning og omfang Det vert kun gitt individuell rettleiing i dette emnet. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Studenten skal leggje frem to arbeidstekstar til rettleiing i løpet av semesteret. Ei rettleidd oppgåve og justerande munnleg prøve. Oppgåva har form som anten 1) Det praktiske resultatet (produktet) av prosjektet studenten har jobba med og ein rapport på om lag 10 sider som skal følgje med eller 2) Ei analyse på om lag 20 sider av eksisterande teknologiar i ein konkret empirisk brukskontekst eller av meir generelle aspekt som til dømes usability eller dei kulturelle implikasjonane denne har. For meir informasjon om arbeidet med oppgåva, sjå under "mål og innhald". Problemstilling og opplegg for prosjektet skal godkjennast av emneansvarleg. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Karakterskala A-F. PhD-studentar får karakteren bestått/ikkje bestått. Studentar vel i samarbeid med emneansvarleg ut eit pensum tilsvarande 1000 sidar. Delar av pensum kan vere programvare eller liknande. Bergen Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk DIKULT350 Masteroppgåve i Digital kultur Master Thesis in Digital Culture Studiepoeng 60 22

23 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haust og vår Norsk eller engelsk. Master Emnet er ope for alle med studierett på masterprogrammet i digital kultur. Mastergradsoppgåva er eit større skriftleg arbeid som skal vere resultat av ei sjølvstendig utforsking av ein relevant problemstilling i digital kultur. Oppgåva kan kombinere teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Emnet for oppgåva blir valt i samråd med rettleiar. Mastergradsavhandlinga er eit arbeid med forskingskarakter, og målet er å arbeide fram ny, relevant kunnskap. Eit vellukka mastergradsarbeid krev praktisk dugleik, til liks med analytiske og kreative evner. Læringsutbyte/resultat Gjennom arbeid med masteroppgåva skal studentane opparbeide seg evne til å finne fram til og handsama relevante problemstillingar på ein sjølvstendig måte. Masteroppgåva skal dokumentere studentane sin evne til sjølvstendig arbeid, og vise at dei meistrar vitskapelege arbeidsteknikkar, teoriar og metodar. Etter gjennomført kurs skal studentane: - vere i stand til å planlegga og gjennomføre eit større sjølvstendig prosjekt - kunne produsere akademiske tekstar på eit høgt nivå Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Gjennomført og bestått DIKULT301. Gjennomført fire emne på 300-nivå. Arbeidet med mastergradsoppgåva skjer med individuell rettleiing. I løpet av andre semester av mastergradsstudiet skal det oppnemnast ein rettleiar for studentane. I prinsippet kan emnet for masteroppgåva veljast fritt i samråd med rettleiaren, innanfor dei totale rammene til faget, og ut frå eigne interesser og faglege føresetnader. Det er høve til å levere masteroppgåva som del av eit større prosjektarbeid, men arbeidsinnsatsen som er knytt til prosjektet, må kunne evaluerast individuelt. Det vil til dømes seie at éin person kan stå for programmering, medan ein annan står for utviklingsarbeid i tilknyting til innhald og design. Det er også mogleg at fleire personar deltek med like oppgåver i eit større prosjekt, men då innanfor klart 23

24 avgrensa område. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Alle masterstudentar må skrive ein kontrakt med Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium. I kontrakten blir rettar og plikter for partane presiserte. Retten til å ha rettleiar er til dømes tidsavgrensa. Fristar for innlevering av masteroppgåva blir fastsette av Det humanistiske fakultet, som også har hovudansvaret for innhaldet i kontrakten. Masteroppgåve med justerande munnleg prøve. Masteroppgåva er til vanleg på mellom sider (lineavstand 1,5 og teiknstorleik 12). Minimum på 50 sider gjeld for oppgåver som har ei programteknisk vinkling, medan maksimum på 110 sider er for oppgåver av teoretisk eller meir deskriptiv karakter. Studentane skal leggje fram ei prosjektskisse i løpet av det første semesteret. Tema, særdrag og omfang på oppgåva skal godkjennast av rettleiaren. Karakterskala Karakterskala A - F. Oppgåva skal også leverast i digitalt format. Eksamen er knytt til ei fagleg vurdering av mastergradsoppgåva. Etter at karakteren for oppgåva er fastsett, går studenten opp til munnleg eksamen. Her blir studenten eksaminert i sjølve mastergradsoppgåva. Den munnlege prøven justerer karakteren på masteroppgåva med inntil éin bokstav. Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Studentane skal gjere seg kjent med sentral forskingslitteratur i det emnet dei vel å skrive masteroppgåve, og kjennskap til denne skal dokumenterast gjennom masteroppgåva. Bergen Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Vedlegg 3: Fagstudieplan/fagomtale bachelornivået gjeldende høsten Digital kultur, bachelornivå Godkjent i Utvalg for undervisning og internasjonalisering , behandles på ny januar 2010 med ytterligere endringer. Gjeldande hausten

25 Fagomtale Digital kultur set søkjeljoset på det informasjonsteknologien tilfører dei humanistiske faga, men også på humanistiske perspektiv på informasjonsteknologien, og på det humaniora kan bidra med i utviklinga av ny teknologi. I faget arbeider vi derfor både med programutvikling og formaliserbare metodar, og med analysar av informasjonsteknologien som kulturell konstruksjon. Hovudmåla for bachelorstudiet i digital kultur er å: Utføra analytiske studiar av spesifikt humanistiske formidlingsaktivitetar, som kan vera av forskings- og undervisningsmessig art, eller ha eit utoverretta preg. Siktemålet er å gi ein formalisert presentasjon som kan vera grunnlag for automasjon i form av programvare, eller gi grunnlag for metodisk rett bruk av eventuell eksisterande programvare. Gjera studentane kjende med den historiske dimensjonen ved informasjonsteknologien, med dei etiske problema som teknologien reiser, nye estetiske objekt som er knytte til digitale medium, og nye nettverksbaserte forum og kommunikasjonsformer. Undervisninga skal gjera studentane i stand til å vurdera desse sidene ved informasjonssamfunnet på ein sjølvstendig og kritisk måte. Emneoversikt Kode Namn Poeng Sem. Byggjer på DIKULT100 Nettbasert kommunikasjon og publisering / 5 V/H Networked Communication and publishing DIKULT102 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 15 H i humaniora / Information and Communication Technology in the Humanities DIKULT104 Datateknologi, historie, teori og praksis/ Engelsk emnenavn? 15 V DIKULT105 2 Webdesign / Web Design 15 V DIKULT106 Kultur og normer i informasjonssamfunnet: identitet, kjønn og samhandling / Culture and Norms in the Information Society: Identity, Gender and H DIKULT250 3 DIKULT203 4 Fordjuping i humanistisk informatikk med bacheloroppgåve/ Specialisation in Humanistic Informatics with BA Thesis Elektronisk litteratur/ Electronic Literature Dei enkelte emna blir presenterte i detalj nedanfor. 15 V/H 60 stp digital kultur 15 H 2 OBS: Emnet omgjøres til et høstemne. Utgår V11 og starter opp igjen høst Full overlapp med DIKULT202 som er nedlagt 4 Overlapper fullt med DIKULT204 som legges ned 25

26 Krav til spesialisering i bachelorgraden Krav til ei spesialisering i Digital kultur (totalt 90 stp): Normalt fire emne på 100-nivå og to emne på 200-nivå. Det er obligatorisk i spesialiseringa med eit emne med rettleidd semesteroppgave som vurderingsform, det vil seie at det er obligatorisk å ta anten DIKULT250 eller DIKULT251, evt det tidlegare emnet DIKULT202.. Det er mogleg å byte ut to av emna i spesialiseringa med unnatak av DIKULT250/DIKULT251 - med emne frå andre relevante fag. Det skal då søkjast til instituttet om innpassing. Ei spesialisering i Digital kultur gir grunnlag for å søkje opptak til masterprogrammet i Digital kultur. Vedlegg 4: Fagstudieplan/fagomtale bachelornivået gjeldende fra våren Digital kultur, bachelornivå Godkjent i Utvalg for undervisning og internasjonalisering , behandles på ny januar 2010 med ytterligere endringer. Gjeldande frå våren Fagomtale Digital kultur set søkjeljoset på det informasjonsteknologien tilfører dei humanistiske faga, men også på humanistiske perspektiv på informasjonsteknologien, og på det humaniora kan bidra med i utviklinga av ny teknologi. I faget arbeider vi derfor både med programutvikling og formaliserbare metodar, og med analysar av informasjonsteknologien som kulturell konstruksjon. Hovudmåla for bachelorstudiet i digital kultur er å: Utføra analytiske studiar av spesifikt humanistiske formidlingsaktivitetar, som kan vera av forskings- og undervisningsmessig art, eller ha eit utoverretta preg. Siktemålet er å gi ein formalisert presentasjon som kan vera grunnlag for automasjon i form av programvare, eller gi grunnlag for metodisk rett bruk av eventuell eksisterande programvare. Gjera studentane kjende med den historiske dimensjonen ved informasjonsteknologien, med dei etiske problema som teknologien reiser, nye estetiske objekt som er knytte til digitale medium, og nye nettverksbaserte forum og kommunikasjonsformer. Undervisninga skal gjera studentane i stand til å vurdera desse sidene ved informasjonssamfunnet på ein sjølvstendig og kritisk måte. Emneoversikt Kode Namn Poeng Sem. Byggjer på DIKULT100 Nettbasert kommunikasjon og publisering / Networked Communication and publishing 5 V/H 26

27 DIKULT103 Digitale Sjangrar: digital kunst, elektronisk litteratur og dataspel/ Digital Genres: Digital Art, Electronic Literature and Computer Games DIKULT104 Datateknologi, historie, teori og praksis/ Computing Technology, History, Theory and Practice DIKULT105 Webdesign / Web Design DIKULT106 Kultur og normer i informasjonssamfunnet: identitet, kjønn og samhandling / Culture and Norms in the Information Society: Identity, Gender and... DIKULT203 7 Elektronisk litteratur/ Electronic Literature DIKULT250 8 Fordjuping i Digital kultur med bacheloroppgåve/ Specialisation in Digital Culture with Bachelor Thesis DIKULT251 9 Kritiske innfallsvinklar til teknologi og samfunn med bacheloroppgåve / Critical Perspectives on Technology and Society with Bachelor Thesis 15 V 5 15 V 15 H 6 15 H 15 H 15 V/H 60 stp digital kultur 15 V Dei enkelte emna blir presenterte i detalj nedanfor. Krav til spesialisering i bachelorgraden Krav til ei spesialisering i Digital kultur (totalt 90 stp): Normalt fire emne på 100-nivå og to emne på 200-nivå. Det er obligatorisk i spesialiseringa med eit emne med rettleidd semesteroppgave som vurderingsform, det vil seie at det er obligatorisk å ta anten DIKULT250 eller DIKULT251. Det er mogleg å byte ut to av emna i spesialiseringa med unnatak av DIKULT250/DIKULT251 - med emne frå andre relevante fag. Det skal då søkjast til instituttet om innpassing. Ei spesialisering i Digital kultur gir grunnlag for å søkje opptak til masterprogrammet i Digital kultur. 5 Starter opp vår Flyttet fra vår til høst. Utgår våren Overlapper fullt med DIKULT204 som legges ned 8 Full overlapp med DIKULT202 som er nedlagt 9 Full overlapp med DIKULT206 som legges ned 27