Kopi: Solveig Steinnes, Stein Haugom Olsen, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: mandag 30. november, kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Ingrid Nymoen, Atle Kristiansen, Tor Trolie, Gisle Selnes, Helge Dyvik, Gjert Vestrheim, Hilde Corneliussen, Henning Laugerud, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen, Erling Aadland, Endre Brunstad, Ranveig Lote, Nora Vaage, Øystein A. Johannessen, Kazima Sjøvoll. Kopi: Solveig Steinnes, Stein Haugom Olsen, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 46/09: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 47/09: Godkjenning av referat fra møtet Referat vedlagt. UUI-sak 48/09: Orienteringssaker 1. Møtedatoer for våren Fagkoordinatorer for perioden høst 2010-vår Muntlig orientering. 3. Dimensjonering av opptaksrammer for Dokumentasjon vedlagt. 4. Endringer i vurderingsform/obligatoriske aktiviteter på emner, forslag til endring i saksbehandlingen. Dokumentasjon vedlagt. 5. Frist for studieplanendringer som skal gjelde fra høsten 2010: 1. februar 6. Eventuelt. Vedtakssaker: UUI-sak 49/09: Oppretting av "jubileumsemne" i digital kultur UUI-sak 50/09: Endring av opptakskrav til master i digital kultur UUI-sak 51/09: Nedlegging av DIKULT306/308 og justering i studieplanen for master i digital kultur UUI-sak 52/09: 250-koder for dikult, kunsthistorie, teatervitenskap, lingvistiske fag UUI-sak 53/09: Avvikling av dublert undervisning på 100-nivå i nordisk språk UUI-sak 55/09: Eventuelt 1

2 UUI-sak 47/09 Referat fra UUI-møte ThI/RL Referat fra mote Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistisiske, litterære og estetiske studier Tid: Mandag 26. oktober kl Sted: Rom 435, HF-bygget Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Ingrid Nymoen, Atle Kristiansen, Henning Laugerud, Erling Aadland, Gisle Selnes, Koenraad de Smedt, Gjert Vestrheim, Endre Brunstad (kom under sak 43), Nora Sørensen Vaage, Kazima Sjøvoll (gikk under sak 45), Øystein Andreas Johannesen, Ranveig Lote. Meldt forfall: Tor Trolie, Hilde Corneliussen. Programkoordinatorer Jens Kjeldsen og Ellen Mortensen var ikke til stede, etter avtale. Saksliste UUI-sak 39/09: Godkjenning av innkalling og saksliste Ettersendt sak om NOSP103/-F gjøres om til UUI-sak 44/09, mens diskusjonssak om emnerekkefølge i mastergraden gjøres om til UUI.sak 45/09. Indridason meldte en ekstra orienteringssak om LITTEHF. UUI-sak 40/09: Godkjenning av referat fra Ingen merknader. UUI-sak 36/09: Orienteringssaker 1. Tre emner i nytestamentlig gresk formelt nedlagt etter å ha lagt på is i to år. Tidligere samarbeid med NLA. 2. Instituttledelsen vil lage en uttalelse som sendes på høring til fagkoordinatorene og studentene i løpet av onsdag denne uken. Kommentare må komme innen lunsjtid mandag 2. november. Instituttledelsen vil også uttale seg om program der instituttets fag har interesser, som Antikke studier og Språk og informasjon. 3. Prisme lyses ut igjen fra høsten 2010 etter at det er kommet eksterne midler fra VOX-senteret til utvikling av tilbudet samt midler til å dekke undervisning. Prisme er det eneste fjernundervisningstilbudet innen norsk som andrespråk i landet. SEVU er prosjektleder på dette. 4. Gjennomstrømning master ved LLE. For studieåret var det 51 kandidater som avla mastergrad ved LLE og 45 % av dem gjennomførte på normert tid. For er tallet 44 kandidater og 66 % på normert tid. 2

3 5. FFF201. Ingen merknader etter sirkulasjonssak. Emnet er sendt inn til fakultetet og forventes opprettet for våren LITTEHF. Litteraturvitenskap har bedt om å få avlyse emnet for våren 2010 og dette er nå klarert med fakultetet. Litteraturvitenskap ønsker å lage et annet tilbud mer rettet mot egne studenter, fra studieåret Studenttallene på LITTEHF har vært lave de siste semestrene. Nymoen bemerket at hvis LITTEHF faller bort, så vil dette påvirke mulighetene ved nordisk litteratur til å endre sine undervisningstilbud. Lote opplyste om at fristen for å opprette emne til høsten 2010 er 1. februar Fagmiljøet ønsker primært å jobbe med å utarbeide et nytt tilbud i løpet av våren UUI-sak 42/09: Oppretting av 250-koder for gresk, latin og litteraturvitenskap Vedtak: UUI vedtar oppretting av de foreslåtte 250-emnene for allmenn litteraturvitenskap, gresk og latin med virkning fra høsten Dette innebærer oppretting av GRE251, GRE254, LAT251, LAT254, ALLV251, ALLV252. Samtidig legges følgende koder ned: GRE201, GRE204, LAT201, LAT204. Emneplaner og studieplaner som er lagt frem i vedlegg 1-3 vedtas som foreslått med virkning fra høsten UUI vedtar oppretting av de foreslåtte 250-emnene for allmenn litteraturvitenskap, gresk og latin med virkning fra høsten Dette innebærer oppretting av GRE251, GRE254, LAT251, LAT254, ALLV251, ALLV252. Samtidig legges følgende koder ned: GRE201, GRE204, LAT201, LAT204. Emneplaner og studieplaner som er lagt frem i vedlegg 1-3 vedtas som foreslått med virkning fra høsten UUI-sak 43/09: Endringer i NOLI210-L og NOSP210-L. Konsekvenser for studieplanen til Integrert lektorutdanning. Kinn redegjorde for saken. Som PUHF tilbakemelding i saken viser, blir det en forholdsvis stor eksamensbyrde på studentene i lektorutdanningen som velger NOLI210-L fordi de blant annet får to semesteroppgaver i samme semester. De har imidlertid også muligheten til å velge NOSP210-L, som har skoleeksamen. Vedtak: UUI vedtar de foreslåtte endringene i NOLI210-L og NOSP210-L med virkning fra våren Studieplanen for MAHF-LÆNO oversendes Programstyret for lærerrutdanningen ved UiB for endelig vedtak. Endringene i studieplanen for MAHF- LÆNO vil gjelde fra innføringen av nye koder på nordisk, dvs fra høsten UUI-sak 44/09: Sparetiltak på NOSP103 og NOSP103-F våren 2010 Kinn redegjorde for saken. Nordisk språk har i en del tid hatt for stor undervisningsbyrde i forhold til faste ressurser, blant annet fordi en forholdsvis stor andel av kollegiet er ute i ulike typer permisjoner. 3

4 Nordisk språk vil spare 200 timer undervisning på å ta bort mappen fra emnene NOSP103 og NOSP103-F våren 2010, i tillegg til 400 timer i lesing, veiledning og sensur av mappene. Nymoen meldte fra om at det kan komme tilsvarende sparetiltak på nordisk litteratur. Foreløpig ser det ut til at den største krisen kommer høsten 2010 for litteratursiden. Akkurat hvordan bildet blir er foreløpig ennå usikkert. Vedtak: UUI vedtar å endre vurderingsformen på NOSP103 og NOSP103-F til en seks timers skoleeksamen med gyldighet i vårsemesteret UUI-sak 45/09: Krav til emnerekkefølge i masterstudiet? Studieleder Lote redegjorde for forslaget som går ut på å formalisere krav om at kandidatene som leverer masteroppgaven til endelig sensur, først skal ha avlagt emnene i kursdelen i masterstudiet. Det var forholdsvis stor skepsis til nødvendigheten av dette tiltaket på møtet, det er ikke grunnlag for å gå videre med saken Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder Merknadsfrist: tirsdag 3. november Ingen merknader kom inn. 4

5 UUI-sak 48/09 O-sak 1 Møtedatoer Utvalg for undervisning og internasjonalisering våren 2010 Undervisningsleder fremmer følgende forslag til vedtak angående møtedatoer for våren Mandag 25. januar Mandag 22. februar Mandag 26. april Mandag 31. mai UUI-sak 48/09 Dimensjonering av opptaksrammer for O-sak 3 Dokumentasjon vedlagt. Vedlegg 1 LLEs forslag til opptaksrammer i Samordna opptak 2010 Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2009/5335-RAL LLEs forslag til opptaksrammer i Samordna opptak 2010 Vi viser til brev fra fakultetet av der instituttene bes foreslå tall for utlysning av studieplasser for kommende Samordna opptak. Instituttledelsen har på møter med fagmiljøene i oktober diskutert dimensjonering av studieplasser på de nye BA-programmene og fagmiljøene har signalisert hvilke tall de mener er fornuftige. Instituttet har gått gjennom tallmaterialet fra fakultetet samt tall fra SO de siste tre år og foreslått rammer overfor sine fagmiljø. Etter tilbakemeldinger fra fagmiljøene har instituttet kommet frem til følgende forslag til opptaksramme: Forslag til utlysning 2010 Antall utlyste plasser BAHF-RET 25 BAHF-KJØNN 10 BA-DIKULT 12 BA-SPRÅKVIT 5 BA-LITTVIT 40 BA-KUNST 45 BA-TEATER 10 BA-NORDISK 25 5

6 BA-GRESK 5 BA-LATIN 5 ÅR-KUNST 45 ÅR-NORDISK 20 ÅR-NORAN 20 INT. LEKTOR-NORDISK 20 Totalt LLE 287 Hvordan har instituttet beregnet forslag til utlyste plasser? Vi har fått følgende bakgrunnsmateriale fra fakultetet for å foreslå antall studieplasser: 1. Utlyste studieplasser per program/årsstudium Fordeling av studenter på spesialiseringsfag i perioden (avlagte grader ved HF pr. september 2009.) I tillegg har vi hentet inn tall for utlyste studieplasser og primærsøkere for LLEs program i perioden (Se vedlegg) Totalt har LLE disponert rundt 200 studieplasser ved hvert opptak i perioden og totalt har det vært om lag dobbelt så mange søkere til disse programmene. (Se "Utlyste plasser og primærsøkere"). En viktig del av rekrutteringen til en del av LLEs spesialiseringer har vært knyttet til BAHF-SPRÅK (nordisk, lingvistiske fag, gresk og latin) og BAHF-HIKU (digital kultur, gresk og latin). Disse studentene vil nå komme inn under program ved LLE i og med de nye disiplinprogrammene. Dermed vil det være naturlig at LLEs utlyste plasser øker noe i forhold til IF/AHKR. Ved å se på hvor mange studenter som har gått ut med spesialisering i det enkelte fag i perioden ser vi om lag hvor mange som fullfører en spesialisering i faget per kull. Det er snakk om fem årskull som har kunnet fulllføre en grad fra høsten 2003 (uteksaminert V05-V09) En tidligere gjennomgang av gjennomføringsprosenten på HFs studieprogrammer (fra 2006) viste at frafallet gjennomsnittlig ligger på 54 % innen tre år. Hvis vi sier at 10 kandidater ut tilsvarer minst 20 kandidater inn har vi da tatt høyde for at de som fullfører tilsvarer omtrent halvparten av de som ble tatt opp tre år tidligere. I tillegg til disse tallene, kommer selvsagt faktorer som at en del av våre fag får en helt annen synliggjøring i den nye strukturen og dette vil kunne gi seg utslag i rekrutteringen til fagene. Vi har også satt en nedre ramme på 5 studieplasser på de minste programmene. Med vennlig hilsen Thorsteinn Indridason undervisningsleder Solveig Steinnes administrasjonssjef 6

7 Vedlegg: Beregning av rammer BA i teatervitenskap 43 teatervitere utdannet med BA, dvs ca 8 per årskull. Innberegnet 50 % frafall kan vi anta at vi har tatt inn ca 16 per årskull. Forslag til utlysning: 10 plasser BA i litteraturvitenskap 160 kandidater med spesialisering i litteratutvitenskap, dvs ca 32 per årskull. Innberegnet 50 % frafall kan vi anta at vi har tatt inn ca 64 per årskull. Forslag til utlysning: 40 plasser BA i kunsthistorie 175 kandidater med spesialisering i kunsthistorie, dvs ca 35 per årskull. Innberegnet 50 % frafall kan vi anta at vi har tatt inn ca 70 per årskull. Kunsthistorie har også et årsstudium som lyses ut høsten Årsstudiet har hatt svært høye søkertall. Muligens vil en del av disse søkerne nå velge BA i kunsthistorie fordi faget blir synligere også som et BA-studium med det nye BA-programmet. Forslag til utlysning BA: 45 plasser Forslag til utlysning ÅR: 45 plasser BA i digital kultur 18 kandidater med spesialisering i humanistisk informatikk (nå digital kultur), dvs 3-4 per årskull. Innberegnet 50 % frafall kan vi anta at vi har tatt inn 6-8 per årskull. Navneskiftet til digital kultur og en sterkere synliggjøring vil antagelig ha en positiv effekt og man kan håpe på større rekruttering til faget fremover. Forslag til utlysning: 12 plasser BA i gresk Tre kandidater med spesialisering i gresk på fem årskull, dvs mindre enn én per årskull. Innberegnet 50 % frafall blir regnestykket oppunder to studenter per årskull. Forslag til utlysning: 5 plasser BA i latin Fire kandidater med spesialisering i latin på fem årskull, dvs mindre enn én per årskull. Innberegnet 50 % frafall blir regnestykket oppunder to studenter per årskull. Forslag til utlysning: 5 plasser BA i nordisk 85 kandidater med spesialisering i nordisk språk og litteratur, dvs ca 17 per årskull. Innberegnet 50 % frafall blir regnestykket ca 34 studenter per årskull. Merk at det nye BA-programmet inneholder en ny spesialisering i norsk som andrespråk. Det skal også fortsatt lyses ut årsstudier i hhv nordisk og norsk som andrespråk. Forslag til utlysning (BA): 25 plasser Forslag til utlysning årsstudium i nordisk: 20 plasser Forslag til utlysning, norsk som andrespråk (ÅR): 20 plasser BA i språkvitenskap 7

8 Sju kandidater med spesialisering i alm. lingvistikk og to med spesialisering i datalingvistikk, dvs til sammen ca to per årskull. Innberegnet 50 % frafall blir regnestykket ca fire studenter per årskull. Forslag til utlysning: 5 plasser Tilrettelagte program og lektorutdanningen BA i kjønnsstudier Se søkertall fra Antall studieplasser som lyses ut bør justeres noe ned. Forslag til utlysning: 10 plasser BA i retorikk Se søkertall fra Antall studieplasser som lyses ut bør justeres noe ned. Forslag til utlysning: 25 plasser Integrert lektorutdanning med master i nordisk Se søkertall fra Forslag til utlysning: 20 plasser UUI-sak 48/09 O-sak 4 Vedlegg 1 Endringer i vurderingsform/obligatoriske aktiviteter på emner, forslag til endring i saksbehandlingen. Dokumentasjon vedlagt. Notat fra undervisningsledelsen ved LLE til prodekan for undervisning Til prodekan for undervisning, Jan Oldervoll Sendt per e-post Notat om emneplanendringer, forslag til endring i saksbehandlingen LLE meldte i styringsdialogen inn ønske om at frister og behandlingsprosessene for avlysning av emner, samt endringer i vurderingsformer og obligatoriske aktiviteter bør mykes opp, slik at fagmiljøene har bedre muligheter til å foreta nødvendige endringer som kan tilpasse ressursbruken til ressurssituasjonen til enhver tid. Slik det er i dag er det bare redaksjonelle endringer i emneplaner og studieplaner som kan sluttbehandles ved instituttene. Alle andre endringer må sendes fakultetet for godkjenning før de kan iverksettes. Dette har noen uheldige sider: - fakultetet blir en flaskehals pga store saksmengder fra alle instituttene - Dette gjør at saksbehandlingen drar ut i tid og man trenger tidligere frister på instituttene enn det man ellers ville trenge - Fagmiljøene/instituttene har mindre fleksibilitet pga lengre saksbehandling og tidlige frister - Organisasjonsmessig gjør man dobbelt arbeid. Først utarbeider og vedtar man på instituttet, siden går man gjennom sakene på nytt på fakultetet 8

9 Grunnen til at man -tross målsetningen ved omorganiseringen om å forenkle saksbehandlingen for studieplaner- har fortsatt med et system der fakultetet er sluttpunkt for alle emne- og studieplansaker har vært behovet for å kvalitetssikre instituttenes vedtak og saksbehandling. Dette syntes nødvendig i den første fasen av omorganseringen, da det blant annet ikke forelå rutiner for studieplanbehandling som tok høyde for den nye beslutningsstrukturen. Nå når organisasjonen har satt seg og den studieadministrative staben igjen har opparbeidet seg kompetanse på feltet bør det være mulig å åpne for at instituttene får ansvar for selv å kvalitetssikre arbeidet. Reglementet setter tydelige rammer for hvordan emneplaner skal utformes. Om instituttene er i tvil, kan man bruke kompetansen ved fakultetet rådgivende. Arbeidet i FS med vurderingsformer og obligatoriske aktiviteter er begrenset og relativt ukomplisert og det vil være mulig for studieleder å foreta dette arbeidet. Vi foreslår derfor at LLE får anledning til å prøve ut en ordning der instituttet selv sluttbehandler emneplanendringer som gjelder vurderingsformer eller obligatoriske aktiviteter, f.eks. i et års tid. Om man prøver dette ut ved ett institutt vil man kunne se hvordan dette fungerer for så å kunne vurdere om dette er en ordning som kan innføres for hele fakultetet. Vi mener det vil være både ressurssparende og at det vil øke fleksibiliteten i driften av fagene på samme tid. Thorsteinn Indridason undervisningsleder, LLE Ranveig Lote studieleder, LLE

10 UUI-sak 49/09 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Oppretting av "jubileumsemne" i digital kultur, DIKULT110 Emneplan DIKULT110 Emneplan INFO114, nærliggende emne Forslag til intensivt 5-studiepoengsemne i Sosiale medier Humanistisk informatikk/digital kultur har 25-års jubileum i 2010 og vil i den anledning gjennomføre ulike markeringer og faglige arrangement. Et av tiltakene er å tilby et "jubileumsemne" på 5 sp som kan tas over en kortere periode høsten Vedlagt følger emneplan for det foreslåtte emnet, samt et anslag over arbeidsbelastning på hhv. studentene og lærer. Emnet vil være lagt opp slik at interesserte som ikke ønsker studiepoeng kan velge å bare følge forelesningene. Fagmiljøet sier følgende om emnets relevans og kombinasjonsmuligheter i forhold til andre emner ved UiB: Dette emnet kan stå alene men vil fungere godt sammen med DIKULT105 Webdesign og webestetikk eller PRAKTINF. INFO114: Den sosiale veven er et emne som ved første øyekast ligner dette foreslåtte emnet men faggruppen anser at det ikke er snakk om faglig overlapp INFO114 er mer analytisk mens DIKULT110 vil være mer praktisk og med klart fokus på å løse kommunikasjonsoppgaver. Emneplanen for INFO114 er vedlagt nederst i dokumentet. Forslag til vedtak: UUI vedtar oppretting av DIKULT110 (5 sp) for undervisning høsten Vedlegg 1: Emneplan for DIKULT110: Kommunikasjon i sosiale medium (5 sp) Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk DIKULT110 Kommunikasjon i sosiale medium Communicating with Social Media Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haust 2010 Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Norsk Bachelor Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i 10

11 Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Bergen. Førelesingane er opne for alle. Dette emnet set fokus på overgangen frå einsretta formidling til kommunikasjon mellom mange i sosiale medium der store delar av innhaldet er laga av brukarane sjølv. Studentane skal få teoretisk og praktisk dugleik i å bruke og skrive for sosiale medium som bloggar, Facebook, Twitter, YouTube m.m. til å spreie informasjon og delta i samtalar om eit tema, ein organisasjon, ein bedrift eller ei politisk retning. Etter gjennomført kurs skal studentane kunne: - gjere greie for grunnleggjande teoriar om sosiale nettverk og historia bak dagens sosiale medium - gi døme på suksessfulle og feilslåtte forsøk på å nå ut i sosiale medium og drøfte årsakene til at dei har lukkast eller ikkje - planleggje og utføre ein kampanje i sosiale medium for å spreie kunnskap om eit tema, ein organisasjon eller ein bedrift - setje opp ein blogg og ei profilside på ein sosial nettverksstad Ingen Ingen Undervisning og omfang Undervisinga skjer intensivt over tre dagar, med 4 timer forelesing og 3 timer øving kvar dag. Etter dette skal studentane arbeide vidare med individuelle prosjekt. Ein går til slutt gjennom prosjekta saman på ei avslutande samling. Obligatoriske arbeidskrav For å kunne levere mappe vert det kravd at studenten har delteke i minst 75 prosent av undervisninga i emnet og i dei aktivitetane som undervisinga omfatter. Kursdeltaking blir godkjent av kursleiar. Vurderingsformer Emnet blir vurdert på basis av ei mappe som skal innehalde følgjande: (dvs. Eksamen) - ei profilside på ein sosial nettstad for ein organisasjon eller bedrift. Organisasjonen kan vere fiktiv og berre for øvinga si skyld eller ein kan velje ein organisasjon ein har tilknyting til. - ein blogg med refleksjonstekstar om dei temaa som ein diskuterer i emnet. Bloggen skal ha minst ti postar. Studenten skal peike ut tre av desse som særleg teljande, og desse skal til saman utgjere minimum 1200 ord. Ein av dei utvalde postane skal diskutere val gjort i oppsettet av profilsida som utgjer første del av mappa og skal dessutan skissere ein strategiplan for korleis ein tenkjer at ein kan arbeide vidare med kommunikasjon i sosiale medium for den aktuelle organisasjonen. 11

12 Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Karakterskala A-F. Ca 300 sider pensum og kjennskap til eit utval sosiale nettstadar. Bergen Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Notater til emneplanen: Arbeidsbelastning for studenter: Aktivitet Timer Forelesninger 9 Forberedelse og etterarbeid i forb. m/forelesninger og øvinger 6 Øvinger 6 Gruppeveiledning 2 Forberede presentasjon av sitt prosjekt til gruppeveiledningen 2 Praktisk: sette seg inn i sosiale medier 25 Lesing av pensum (ca ord, 80 ord i minuttet = 18.75t) 20 Skrive refleksjonstekster (1200 ord, 100 ord i timen) 12 Annen blogging 10 Lese medstudenters blogger (2 timer i uken) 8 Praktisk prosjekt 25 Totalt 125 Skisse til semesterplan: Uke 1 Dag 1: 3 timer forelesning - 2 t øving - 1 time oppsummering Dag 2: 3 timer forelesning - 2 t øving - 1 time oppsummering Dag 3: 3 timer forelesning - 2 t øving - 1 time oppsummering Egenarbeid: lese, sette seg inn i sosiale medier, bestemme seg for prosjektet sitt Uke 2 Egenarbeid Uke 3 Egenarbeid Uke 4 Egenarbeid + gruppeveiledning som organiseres som peer review Uke 5 Innlevering av mappen Vedlegg 2: INFO114, nærliggende emne INFO114: Den sosiale veven Undervisningsspråk 12

13 Norsk Mål og innhald Emnet skal gi ei grunnleggjande forståing av og kritisk perspektiv på den sosiale veven, kjenneteikn ved veven, bakgrunnen for veven og plassen til veven i samfunnet. Emnet tar for seg den såkalla sosiale verdsveven, ein vidareutvikling av veven som kjenneteiknast av deling av brukarskapt innehald og bygging av virtuelle samfunn. Teoretiske perspektiv som positiv nettverkseksternalitet og "the long tail" vert presentert og diskutert. Eit eller fleire slike system vert analysert og vurdert i detalj i ein emneoppgåve som vert utført i grupper. Læringsutbyte/resultat Emnet gir døme på og ei oversikt over ulike typar av sosiale vevsystem, deira fellestrekk og skilnader. Utvalde sosiale vevsystem vert studert og diskutert. Gjennom arbeidet med emneoppgåva får studentane og erfaring med å analysere og vurdere slike system. Krav til forkunnskapar Ingen Undervisning og omfang Forelesingar Obligatoriske arbeidskrav Ingen Vurderingsformer 2 timar karaktersett skriftleg prøve (60%). Karaktersett obligatorisk gruppeoppgåve (40%). Oppgåvene må gjerast i undervisningssemesteret. Kontaktinformasjon studieveileder@info.uib.no Undervisningssemester Vår Faglig overlapp Ingen 13

14 UUI-sak 50/09 Vedlegg 1 Endring av opptakskrav til master i digital kultur Saksforelegg fra fagkoordinator Hilde Corneliussen, Bakgrunn for saken I forbindelse med masteropptaket høsten 2009 ble instituttet kontaktet av studiesjefen ved fakultetet og bedt om å avklare opptakskravene for masterprogrammet i digital kultur. Grunnen var at faget har praktisert en forholdsvis liberal vurdering av søkernes formelle kvalifikasjoner ved opptak til masterprogrammet. Høsten 2009 ble to studenter tatt opp til masterprogrammet som ikke hadde godkjent spesialisering i digital kultur, men som etter fagmiljøets vurdering hadde relevant fagbakgrunn og hadde arbeidet med problemstillinger knyttet til digitale verktøy/medier i sine fagstudier. I lys av dette ba fakultetet om at de faktiske opptakskravene beskrives i studieplanen for masterprogrammet slik at det går frem hvilken faglig bakgrunn som er nødvendig for å kunne søke til masterstudiet. Faggruppen for digital kultur har i høst gjort et arbeid for å klargjøre de faktiske kriteriene som fagmiljøet ser på når de vurderer den enkelte søkers faglige grunnlag for å tas opp til mastergraden. Faggruppens forslag legges nå frem for vedtak i UUI. Fakultetet har blitt underrettet underveis i diskusjonene ved instituttet og har signalisert at en endring av den typen som fagmiljøet foreslår, vil bli tatt opp til diskusjon ved fakultetet. Til orientering bør det nevnes at fakultetet allerede har et annet masterstudium som rekrutterer tverrfaglig, nemlig master i region og regionalisering. Dette programmet legger likevel så vidt det har vært mulig å bringe på det rene- til grunn en spesialisering i ett av fagene som deltar i programmet. Forslag til vedtak: UUI vedtar de foreslåtte opptakskravene til master i digital kultur slik de foreligger i formuleringene som er forslått i studieplanen for masterstudiet. Vedlegg 1: Saksforelegg fra fagkoordinator Hilde Corneliussen, Endring i opptakskrav til master i digital kultur Digital kultur (tidligere humanistisk informatikk) ønsker å gjøre det lettere å ta opp studenter til masterstudiet som har andre fagkombinasjoner enn en spesialisering i digital kultur som grunnlag. Dette har bakgrunn i flere forhold: - De siste årene har humanistisk informatikk/digital kultur lidd av en relativ usynlighet som studietilbud på bachelornivå og har derfor slitt med rekruttering av studenter til bachelor med spesialiseringen i digital kultur. Dette fører igjen til en svak rekruttering videre til masterstudiet. 14

15 - Erfaring de siste årene viser at stadig flere potensielle masterstudenter kommer sideveis, fra andre IKT- og mediefag både fra UiB og andre norske universiteter, dels som følge av endringer i undervisningstilbud andre steder (det nærmeste tilbudet ved UiO er borte), og dels fordi studenter søker den unike kombinasjonen av humanistiske perspektiver på nye digitale medier som digital kultur ved UiB tilbyr. Disse mangler da gjerne en fagsammensetning tilsvarende en spesialisering i digital kultur fordi dette ikke tilbys andre steder. - Humanistisk informatikk/digital kultur er et fag som ikke finnes ved alle universiteter eller i alle land. Faget trekker stadig flere utenlandske studenter, blant annet studenter som ønsker å begynne på en master i digital kultur. Det er i dag en utfordring å synliggjøre tilbudet til interesserte og kvalifiserte studenter fordi studieplanen viser til krav om en lokal spesialisering. Digital kultur ønsker med andre ord å gjøre det enklere for disse ulike gruppene av potensielle studenter å bli tatt opp på master i digital kultur. Det gjelder søkere med åpenbart tilsvarende kompetanse, men også studenter som gjennom andre (tradisjonelle) fag og emner har arbeidet med problemstillinger omkring digital teknologi, og som derfor etter vår erfaring kvalifiserer for opptak. Ikke minst er det sentralt å gjøre studiet synlig for potensielle studenter ved å vise at det finnes flere veier enn en bachelor i digital kultur for å kunne bli tatt opp ved masterstudiet slik som det i realiteten er i dag. De nye opptakskravene vi foreslår som en del av studieplanen er følgende (under kategorien "Opptakskrav"): Masterstudiet byggjer på ein bachelorgrad med spesialisering i digital kultur (tidlegare humanistisk informatikk). Det er også mogeleg å søkje opptak på grunnlag av ein bachelorgrad frå andre fag, men der digital kultur eller tilsvarande studium innan teknologifag med basis i humaniora eller samfunnsfag inngår med eit minimum av 30 studiepoeng. Søkjarar utan godkjend spesialsering i digital kultur (eller tilsvarande) må skrive ein motivasjonsrapport på om lag ei side ( ord) som gjer greie for relevant fagleg bakgrunn og motivasjon for å gjennomføre masterprogrammet i digital kultur. Motivasjonsrapporten blir brukt både i vurderinga av søkjaren og i planleggjing av eit godt studieløp gjennom mastergraden. Søkjarar utan ei godkjend spesialisering i digital kultur kan måtte ta enkeltemne frå bachelornivået i digital kultur før dei kan takast opp til masterprogrammet. For at interesserte søkjarar skal få tilbakemelding om dette i god tid, vil det vere ein fordel om dei søkjer om å få vurdert opptaksgrunnlaget sitt så tidleg som mogleg. Søknad om dette kan sendast Det humanistiske fakultet. 15

16 De foreslåtte opptakskravene gir automatisk forrang til kandidater med bachelor/spesialisering i digital kultur, men åpner for at studenter ned til 30 studiepoeng i teknologifag skal kunne søke opptak. Dersom en søker ikke har en fagkombinasjon som kan godkjennes som tilsvarende spesialisering i digital kultur ønsker vi at søkeren skriver en motivasjonsrapport som kan gi informasjon om kandidatens engasjement i digital kultur-relaterte emner som ellers forblir skjult i et vitnemål. For noen kandidater kan det gjelde yrkeserfaring eller fritidsbasert engasjement med digitale medier, mens det for andre kan være aktuelt å synliggjøre befatning med digitale medier innen andre fag og emner. Motivasjonsrapporten vil også gi fagmiljøet en ide om hvorvidt kandidatens forestillinger om et studium i digital kultur er forenelig med det vi kan tilby, og eventuelt gi grunnlag for å foreslå hva kandidaten kan gjøre for å bli kvalifisert (f.eks. ta ett eller to emner i digital kultur) dersom vi mener grunnlaget er for svakt. Digital kultur har i løpet av de siste årene vært i endring, med to nye tilsettinger i 2008, nytt navn i 2009, og forhåpentligvis nytt bachelorprogram fra høsten Faget er inne i en positiv vekstperiode, og emner som tilbys ved digital kultur er populære, men likevel er dedikerte bachelorstudenter en mangelvare. Resultatet er at det er få studenter som går den ordinære veien for å få opptak på master i digital kultur. Dette vil forhåpentligvis endres med den nye bachelorgraden og derigjennom en ny synlighet. Det vil imidlertid ta flere år før de nye bachelorstudentene er klare for å begynne på mastergrad, og det er av stor betydning at vi i mellomtiden klarer å fortsette å rekruttere masterstudenter. Vi ønsker derfor å lempe på retningslinjene for å ta opp masterstudenter fra høsten 2010 for å tilpasse oss den situasjonen vi opplever i dag. Studieplaner, deriblant opptakskrav, er selvsagt kontinuerlig gjenstand for vurdering og evaluering for å kunne tilpasses forholdene, og dersom opptaksgrunnlaget til digital kultur endres radikalt bør opptakskravene igjen bli gjenstand for vurdering. Vi foreslår at de nye opptaksreglene i første omgang igangsettes som en prøveordning for tre år, fra og med opptaket til høsten Med vennlig hilsen Hilde G. Corneliussen Fagkoordinator digital kultur 16

17 UUI-sak 51/09 Vedlegg 1 Nedlegging av DIKULT306/308 og justering i studieplanen for master i Digital kultur Studieplan for masterprogrammet i digital kultur Bakgrunn for saken Saken er todelt: 1) Det ene som behandles er vedtak om endringer i studieplanen for masterprogrammet i digital kultur. 2) Det andre er nedlegging av DIKULT306/308 fra høsten Fagmiljøet ønsker at emnet i første omgang legges på is. I praksis vil dette si at emnet legges ned fra høsten 2010, men siden kan opprettes med den samme emneplanen dersom det blir aktuelt. DIKULT306 (10 sp) og DIKULT308 (15 sp) har felles undervisning, men ulikt omfang. 1) Endringer i emneporteføljen på masterprogrammet Etter navneskiftet som trådte i kraft fra høsten 2009 er det nødvendig å også endre navnet på masterprogrammet i digital kultur. Dette har allerede blitt gjort rent redaksjonelt, men det er også behov for et formelt vedtak av den nye studieplanen. I tillegg gjøres det noen justeringer knyttet til valgemnene i studieplanen for masterprogrammet i digital kultur. I forbindelse med at studieplanen for mastergraden justeres har den også blitt overført til gjeldende studieplanmal og det er i den forbindelse gjort en del redaksjonelle endringer i teksten. Det er snakk om følgende faktiske endringer (se under "Anbefalte valgemner"): * Bortfall av emnet DIKULT308: Statistikk og dataanalyse for HF-fag (15 sp) som valgemne i masterstudiet. Årsaken til at emnet går ut av masterprogrammet er at emnet som sådan legges på is fra høsten * Inkludering av emnet INFO361: Menneske-maskin interaksjon (15 sp) som valgemne i masterstudiet. (Emnet er fra informasjonsvitenskap ved SV-fakultetet.) 2) Nedlegging av DIKULT306/308 fra høsten 2010 DIKULT306/308 er et tilbud som har vært knyttet til Kolbjørn Sletheis kompetanse og som i første omgang ikke vil bli drevet videre etter at han går av med pensjon våren Fagmiljøet ønsker i første omgang å avlyse emnene frem til fagmiljøet har fått planlagt hvorvidt et eventuelt nytt emne kan komme i stedet for DIKULT306/308. Faggruppen for digital kultur har internseminar 1. desember og vil da blant annet diskutere dette spørsmålet. Endringer i opptakskravet forbehold om vedtak i UUI-sak 50/09 Inkludert i den foreslåtte studieplanen ligger også endringene i opptakskravet til masterprogrammet i digital kultur som behandles i en egen sak. Se UUI-sak 50/09. Forslag til vedtak: UUI vedtar de foreslåtte justeringene i studieplanen til masterprogrammet i digital kultur. UUI vedtar også avlysing av emnene DIKULT306/308 med virkning fra høsten Endringene under "Opptakskrav" som ligger i den 17

18 foreslåtte studieplanen behandles under UUI-sak 50/09 og krever et eget vedtak der. Vedlegg 1: Studieplan for masterprogrammet i digital kultur Versjon Legges frem for vedtak i UUI-møte Mål og innhold - Mål og innhald - Aim and Content Digital kultur set fokus på sosiale, kulturelle og estetiske aspekt ved informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og på samspelet mellom kultur, samfunn og teknologi. Masterprogrammet i digital kultur har som mål å gi studentane ei brei og grundig innføring i aktuelle problemstillingar, metodar og vitskaplege arbeidsteknikkar i IKT og humaniora. Mastergradsstudiet i digital kultur inneheld fleire hovudretningar, som alle kan kombinera teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Faget føreset både praktisk dugleik og analytiske og kreative evner. Mastergradsstudiet i digital kultur er eit fulltidsstudium over fire semester, tilsvarande 120 studiepoeng. Studiet består av ein kursdel på 60 studiepoeng og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng. Minst 30 studiepoeng av kursdelen skal vere emne frå digital kultur. Masteroppgåva skal vere eit resultat av ei sjølvstendig utforsking av ein relevant problemstilling i digital kultur. Den kan kombinere teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Eit vellukka arbeid krev praktisk kompetanse i tillegg til analytiske og kreative evner. Tema for oppgåva vel du i samråd med rettleiaren din. I prinsippet kan temaet for oppgåva veljast fritt i samråd med rettleiaren innanfor dei totale rammene til faget og ut frå eigne interesser og faglege føresetnader. Det er elles høve til å knyte oppgåva til konkrete behov i ulike institusjonar eller verksemder. - Læringsutbytte - Læringsutbyte - Learning Outcomes Ein kandidat med mastergrad i digital kultur frå Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal kunne: ha brei generell kunnskap innan digital kultur, inkludert kunnskap om sentrale digitale verktøy ha inngåande kunnskap på sitt spesialfelt (masteroppgåva) ha grunnleggjande kunnskap om vitskapelig teori, metode og forskingsetikk innan digital kultur ha kunnskap om aktuelle spørsmål og problemstillingar som informasjons- og kommunikasjonsteknologi reiser i forhold til samfunn, kunst og kultur tileigne seg og gjere seg nytte av kunnskap på nye område innanfor fagområdet digital kultur Kandidaten skal: kunne arbeide sjølvstendig med problemløysing på grunnlag av faglege kunnskapar kunne kritisk granske eksisterande teoriar, metodar og fortolkingar som høyrer til fagområdet digital kultur 18

19 kunne nytte akademisk kunnskap og relevante forskingsresultat om digital kultur på ein kritisk måte kunne bruke relevante faglege verktøy og kommunikasjonsformer innan digital kultur på ein sjølvstendig måte kunne gjennomføre eit avgrensa forsknings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskningsetiske normer Kandidaten skal: kunne nytte eigen kunnskap på nye område på sjølvstendig grunnlag kunne fortsetje si eiga kompetanseutvikling og spesialisering kunne kommunisere om faglege problemstillingar og analyser innan digital kultur, både med spesialistar og til allmenta kunne ta del i den offentlege debatten der denne involverer tema frå digital kultur - Opptakskrav - Opptakskrav - Admission requirements Masterstudiet byggjer på ein bachelorgrad med spesialisering i digital kultur (tidlegare humanistisk informatikk). Det er også mogeleg å søkje opptak på grunnlag av ein bachelorgrad frå andre fag, men der digital kultur eller tilsvarande studium innan teknologifag med basis i humaniora eller samfunnsfag inngår med eit minimum av 30 studiepoeng. Søkjarar utan godkjend spesialsering i digital kultur (eller tilsvarande) må skrive ein motivasjonsrapport på om lag ei side ( ord) som gjer greie for relevant fagleg bakgrunn og motivasjon for å gjennomføre masterprogrammet i digital kultur. Motivasjonsrapporten blir brukt både i vurderinga av søkjaren og i planleggjing av eit godt studieløp gjennom mastergraden. Søkjarar utan ei godkjend spesialisering i digital kultur kan måtte ta enkeltemne frå bachelornivået i digital kultur før dei kan takast opp til masterprogrammet. For at interesserte søkjarar skal få tilbakemelding om dette i god tid, vil det vere ein fordel om dei søkjer om å få vurdert opptaksgrunnlaget sitt så tidleg som mogleg. Søknad om dette kan sendast Det humanistiske fakultet innan 1. mai (for opptak til høsten) eller 1. oktober (for eventuelt suppleringopptak til våren). - Anbefalte forkunnskaper - Tilrådde forkunnskapar - Recommended previous knowledge - Innføringsemner - Innføringsemne - Introductory courses - Obligatoriske emner / spesialisering - Obligatoriske emne / spesialisering Søkjarar til masterstudiet i digital kultur bør ha kjennskap til sentral kunnskap frå fagfelt som digital kultur, nye medium, teknologi og samfunn. Dei bør òg ha bakgrunn frå humaniora eller samfunnsvitenskap. DIKULT301 Metodar og mastergradsprosjekt i digital kultur (15 sp) DIKULT350 Masteroppgåve i digital kultur (60 sp) 19

20 - Compulsory units/courses -Anbefalte valgemner -Tilrådde valemne -Recommended electives - Omfang masteroppgaven - Omfang masteroppgåva - Master thesis credits - Rekkefølge for emner i studiet - Rekkefølje for emne i studiet - Sequential Requirements - courses - Krav til progresjon i studiet - Krav til progresjon i studiet - Stipulations regarding progress - Delstudium i utlandet - Delstudium i utlandet - Study Period Abroad DIKULT303 Digital medieestetikk (15 sp) DIKULT305 Praksisprosjekt (15 sp) DIKULT307 Kritiske innfallsvinklar til teknologi og samfunn I (15 sp) Som ordinær del av masterstudiet kan studentane dessutan velje: INFO352: Samtidige og historiske perspektiv på pedagogisk informasjonsteknologi (15 sp) INFO361 Menneske-maskin interaksjon (15 sp) (Emna blir gitt av institutt for informasjons- og medievitenskap.) DASP303 Datalingvistisk modellering (15 sp) (Emnet blir gitt av institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium) Det er òg mogeleg å ta valemne ved andre universitet. Sjå informasjon om delstudium i utlandet. Masteroppgåva skal vere på mellom 70 og 110 sider. Det er tilrådd at kandidatane tar kursdelen det første året. Det obligatoriske emnet DIKULT301 bør, om mogleg, takast i det første semesteret. Hovuddelen av arbeidet med masteroppgåva (DIKULT350) vil normalt utgjere det siste året av studiet. Ein mastergrad i digital kultur kan til dømes sjå slik ut: DIKULT301 Metodar og mastergradsprosjekt i digital kultur (obligatorisk, 15 sp) DIKULT303 Digital medieestetikk (15 sp) DIKULT305 Praksisprosjekt (15 sp) DIKULT307 Kritiske innfallsvinklar til teknologi og samfunn I (15 sp) DIKULT350 Masteroppgåve i digital kultur (obligatorisk, 60 sp) Normalprogresjon er 30 studiepoeng i semesteret. Det er mogeleg å ta delar av studiet i utlandet. Digital kultur vil spesielt tilrå utveksling gjennom Nordplus Nordic Digital Culture Network, som opner for delstudium i: - Literature, Culture, and Digital Media, Blekinge Tekniska Högskola i Sverige - Digital Culture, University of Jyväskylä, Finland - Digital Design and Communication, og Media Technology and Games, IT Universitetet i København Nærare informasjon hos studierettleiar. 20

21 Undervisningsmetoder - Undervisningsmetodar - Teaching methods Vurderingsformer Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Karakterskala Grading Scale Kompetanse for videre studier Kompetanse for vidare studium Further studies Yrkesveier Yrkesvegar Professional Prospects Evaluering Evaluering Evaluation Programansvarlig Programansvarleg Programme committee Administrativ ansvarlig Administrativt ansvarleg Contact information Undervisningsformene involverer førelesing, seminar og rettleiing. Det er forventa aktivitet frå studentane i dei fleste emna, i form av skiftlege og munnlege presentasjonar. I løpet av masterstudiet i digital kultur vil du skrive prosjektskisse, skrive semesteroppgåver og essays. Du kan velje å gjennomføre eit praktisk prosjekt med justerande munnleg prøve, og du skal skrive masteroppgåve. Det obligatoriske emnet DIKULT301 blir vurdert til bestått/ikkje bestått, mens dei andre emna i graden bruker den nasjonale karakterskalaen A til F, der E er siste ståkarakter. Master i digital kultur kan gi grunnlag for å søkje opptak til PhD i digital kultur. Mastergraden kan gi grunnlag for vidare forsking og undervisning, og for arbeidsoppgåver knytt til evaluering, utvikling og bruk av informasjonssystem i ulike typar kulturinstitusjonar, bedrifter og kommunikasjonsretta føretak i både privat og offentleg sektor. Masterprogrammet blir kontinuerleg evaluert av programsensor, i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering av enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emneomtalen. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE), ved fagkoordinator for digital kultur, har ansvar for fagleg innhald, oppbyggjing og kvaliteten på studieprogrammet. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Kontakt: studierettleiar@lle.uib.no 21

22 UUI-sak 52/09 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Oppretting av 250-koder for digital kultur, kunsthistorie, teatervitenskap og lingvistiske fag. Dokumentasjon vedlagt. Følgebrev og studieplandokumenter for endringer i digital kultur Følgebrev og studieplandokumenter for endringer i kunsthistorie Følgebrev og studieplandokumenter for endringer i teatervitenskap Følgebrev og studieplandokumenter for endringer i lingvistiske fag/språkvitenskap Vedlegg 1-4 ligger som egne vedlegg i arbeidsrommet. Utfyllende regler for HF, Til 8 Studiestruktur, studieplan og emneomtale, har en bestemmelse om at "det (skal) gå fram av studieplanane og emneomtalane kva emne som fyller krav til eitt eller fleire skriflege arbeid på minst 15 studiepoeng i bachelorgraden, og normalt skal dette emnet nummererast med 250-kode." Fagmiljøene ved LLE har gjennomgått sine studieløp og utpekt ett eller flere emner i sine spesialiseringer som 250-emner. Opprettingen av 250-kodene ved LLE vil tre i kraft fra høsten Emnene med 250-koder er allerede innlemmet i de nye bachelorprogrammene som også skal settes i gang fra høsten 2010, slik at opprettingen av kodene på sett og vis allerede er forutsatt i studieplanene for de nye programmene. I denne saken legger vi frem nye emneplaner med 250-emner for digital kultur, kunsthistorie, teatervitenskap, allmenn lingvistikk og datalingvistikk og språkteknologi. Se for øvrig UUI-sak 42/09 for de øvrige fagene ved LLE. Forslag til vedtak: UUI vedtar oppretting av de foreslåtte 250-emnene for digital kultur, kunsthistorie, teatervitenskap, allmenn lingvistikk og datalingvistikk og språkteknologi med virkning fra høsten Dette innebærer oppretting av følgende emnekoder: KUN252: Fotografiets estetikk og historie med bacheloroppgåve KUN253: Antikken og den klassiske tradisjon med bacheloroppgåve KUN254: Moderne kunst med bacheloroppgåve KUN255: Arkitektur med bacheloroppgåve KUN256: Områdestudium med bacheloroppgåve KUN257: Landskap og naturframstilling med bacheloroppgåve DIKULT250: Fordjuping i Digital kultur med bacheloroppgåve TEAT252: Teoribasert prosjektoppgåve med bacheloroppgåve TEAT253: Praksisbasert prosjektoppgåve med bacheloroppgåve LING250: Språktypologi med bacheloroppgåve DASP250: Semantisk og pragmatisk prosessering med bacheloroppgåve DASP251: Leksikon og ordnett med bacheloroppgåve 22

23 og nedlegging av: KUN202, KUN203, KUN204, KUN205, KUN206 og KUN207, DIKULT202, TEAT212, TEAT213, LING204, DASP202 og DASP203. Emneplaner og studieplaner som er lagt frem i vedlegg 1-4 vedtas som foreslått med virkning fra høsten UUI-sak 53/09 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Avvikling av dublert undervisning på 100-nivå i nordisk språk Brev fra fagkoordinator til Utvalg for undervisning og internasjonalisering, Emneplaner for NOSP102 og NOSP103, justerte Studieplan for årsstudiet i nordisk Bakgrunn i saken Faggruppen for nordisk språk har bestemt seg for å avvikle dubleringen av språkemnene på 100-nivå. Det vil si at emnene NOSP102 og NOSP103, og NOSP103-L som har felles undervisning med NOSP103 går over til å ha undervisning kun en gang om året, nærmere bestemt NOSP102 om våren og NOSP103/103-L om høsten. Begrunnelsen er behovet for å tilpasse undervisningstilbudet til de faste ressursene i miljøet de nærmeste årene. For at det fortsatt skal være mulig å lyse ut et årsstudium i nordisk med oppstart om høsten, samtidig som bachelorstudentene skal kunne begynne på 100-nivået om våren, har fagmiljøet også gjort justeringer i emneplanene slik at det ikke er en faglig forutsetning at man tar NOSP102 før man tar NOSP103. Fagkoordinator har gått gjennom studieplanene på de tilrettelagte programmene som nordisk er involvert i, og finner at endringen har mulige konsekvenser for Kjønnsstudier og Språk og informasjon, og programstyrene for disse programmene må underrettes om den planlagte endringen slik at de kan gjøre justeringer i sine studieløp. Konsekvensene for Kjønnsstudier og Språk og informasjon er omtalt i vedlagte brev fra fagkoordinator. I tillegg kommer Språk og interkulturell kommunikasjon, der språkemnene på nordisk 100-nivå er satt opp som valgemner i fjerde semester (ikke nevnt i brev fra fagkoordinator). Med den foreslåtte endringen i nordisk, vil det kun være ett av disse emnene som går om våren (4. semester). Det blir lagt ut melding til alle studenter ved HF i uke 48 om at det er planlagt å kutte dubleringen i nordisk 100-nivå fra høsten 2010, slik at studentene kan planlegge ut fra dette. Det blir understreket at saken er under behandling og at de vil få endelig beskjed så snart den er ferdigbehandlet. Forslag til vedtak 23

24 UUI vedtar at NOSP102 får endret undervisningssemester fra høst og vår til bare vår, fra og med studieåret 2010 og at NOSP103/-L får endret undervisningssemester fra høst og vår til bare høst, fra og med studieåret Våren 2010 vil både NOSP102 og NOSP103/-L gå som normalt. Fra og med høsten 2010 tilbys kun ett språkemne på 100-nivå per semester. UUI vedtar emneplanene for NOSP102 og NOSP103/-L slik de foreligger i vedlegg 2 i denne saken. Vedlegg 1: Brev fra fagkoordinator Torodd Kinn til Utvalg for undervisning og internasjonalisering, LLE, UUI, ved undervisningsleiar Þorsteinn Indriðason studieleiar Ranveig Lote Avvikling av dublert undervisning på 100-nivå i nordisk språk Kva saka gjeld Saka er eit framlegg om nedskjering i undervisningsfrekvensen på emna NOSP102 og NOSP103 slik at kvart av dei har undervisning berre annakvart semester, mot kvart semester no. Nedskjeringa er naudsynt fordi det eksisterande undervisningstilbodet i nordisk språk krev mykje større ressursar enn det fagmiljøet har no og har utsikter til å få i overskodeleg framtid. Avvikling av dubleringa inneber ikkje noko redusert emnetilbod til studentane, men vil krevje ei viss omlegging av opplegget på NOSP103, som til no har bygd på NOSP102. Det er neppe mogleg å finne andre stader å skjere ned i tilstrekkeleg mon utan at det inneber innstilling av emne, dvs. eit redusert studietilbod. Framlegget her femner i hovudsak om endringar som må gjerast innan fakultetet sin frist 1. februar 2010 for at dei skal gjelde frå hausten Endringsframlegg som ikkje hastar like mykje, vil verte lagde fram for UUI tidleg i vårsemesteret Nordisk 100-nivå no, med vekt på språkdelen 100-nivået i nordisk er sett saman av fire emne på 15 studiepoeng: NOSP102 Nordisk: Moderne språk, NOSP103 Nordisk: Språkhistorie og talemål, NOLI102 og NOLI103. (Emne som berre er brukte på integrert lektorutdanning er haldne utanfor i dette avsnittet av dokumentet, ettersom det ikkje er tale om å gjere store endringar 24

25 der.) Sidan hausten 2008 har alle emna hatt undervisning kvart semester, og 103-emna har bygd på 102-emna. (Undervisninga i nordisk språk var dublert òg før hausten 2008, men då med andre emne, inkl. eit valemnesystem i 2. semester. På litteratursida vart dublering innført frå hausten 2008 etter ein periode utan dublering.) Begge språkemna er nokså undervisnings- og vurderingsintensive. Undervisninga på begge går over ca. 13 veker og femner om fire timar førelesing (to dobbelførelesingar) og to (lærar-) timar oppfølgingsseminar (teoretiske og praktiske øvingar) per veke (på NOSP102 organisert slik at studentane har fire timar, men lærarane er til stades om lag halve tida; same ordning på NOSP103 frå våren 2010). Med faktor innrekna vil det seie 299 timars studenttalsuavhengig undervisning per emne per semester. (Det er då rekna med faktor 3,5 for oppfølginga.) Begge språkemna har vurdering i form av mappe (med éi oppgåve) og ei skriftleg prøve på 6 timar. Rettleiing og vurdering av mapper er av fakultetet begge normerte til 2 timar, medan vurdering av skriftleg prøve av slikt omfang er sett til 0,8 timar. Vi nyttar éin intern og éin ekstern sensor. Dette inneber at tidsbruken per student er 4,8 timar internt og 2,8 timar eksternt. Kor mykje dette vert i alt, varierer sterkt med varierande studenttal, utan noko klart mønster. Hausten 2009 har emna hv. 60 og 14 studentar som har levert mappeutkast. Dersom desse 74 gjennomfører eksamenen, vert den studenttalsavhengige ressursbruken 355,2 timar internt og 207,2 timar eksternt. I tillegg til nærstudiet har vi fjernstudiet Fjernord, med fire tilsvarande emne. Språkemnet NOSP102-F går no i haustsemesteret. (Neste semester går NOSP103-F, og i dei to etterfølgjande semestera er det litterære emne, før syklusen startar på nytt.) Undervisninga er her nettoppfølging normert til 8 timar i veka (ingen faktor) og ei helgesamling med 15 førelesingstimar. Det vil seie at den studenttalsuavhengige undervisninga er på 164 timar (faktor innrekna). Vurderinga er som på NOSP102. Dette semesteret har 56 studentar levert mappeutkast. Det tilseier at studenttalsavhengig ressursbruk kan verte 268,8 timar internt og 156,8 timar eksternt. I gjeldande emne- og studieplanar er det sterkt tilrådd å ta NOSP102 før NOSP103, og det er emneplanfesta at undervisning og vurdering på NOSP103 føreset kunnskapar og dugleik frå NOSP102. NOSP102 femner om i hovudsak om norsk grammatikk, sosiolingvistikk, pragmatikk og tekstlingvistikk. NOSP103 femner om fonologi, dialektologi, norrønt språk og språkhistorie. Med unnatak av fonologi kan 25