KFU- møte våren 2015 Skolegruppe A 28. april 2015
Agenda Elevundersøkelsen 2014 Prøveplan Oslo SkoleplaEorm Oslo Samarbeid skole barnehage Samarbeid skole - barnevern Diverse info
Gjennomføring 5. trinn Nasjonal prøve Registrerte Ikke deltaq resultater % % FritaQ % Manglende resultater % Andel som kan vurderes for fritak på bakgrunn av vedtak om særskilt norskopplæring 2-8 Engelsk 5. trinn, nasjonalt 93,9 % 1,6 % 4,6 % 0,0 % 8,1 % Lesing 5. trinn, nasjonalt 92,3 % 2,5 % 5,0 % 0,2 % 8,1 % Regning 5. trinn, nasjonalt 94,6 % 1,5 % 3,9 % 0,0 % 8,1 % Engelsk 5. trinn, Oslo 92,1 % 0,5 % 7,4 % 0,0 % 25,2 % Lesing 5. trinn, Oslo 91,7 % 0,5 % 7,9 % 0,0 % 25,2 % Regning 5. trinn, Oslo 92,4 % 0,5 % 7,1 % 0,0 % 25,2 %
Om Elevundersøkelsen Nasjonalt er undersøkelsen obligatorisk på 7. trinn, 10. trinn og Vg1. Elevundersøkelsen ble revidert i 2013 Gjennomføring på høsten I Oslo er det vedtaq at den skal gjennomføres på alle trinn f.o.m. 5. trinn.
Faglig u[ordring Indeks faglig u.ordring 78,00 % 77,00 % 76,00 % 75,00 % 74,00 % 73,00 % 72,00 % Indeks faglig u[ordring 71,00 % 70,00 % 69,00 % 68,00 % A 2013 A2014 Oslo 2013 Oslo 2014
Mo\vasjon Indeks mo2vasjon 73,50 % 73,00 % 72,50 % 72,00 % 71,50 % 71,00 % 70,50 % Indeks mo\vasjon 70,00 % 69,50 % 69,00 % 68,50 % A 2013 A2014 Oslo 2013 Oslo 2014
Trivsel Indeks trivsel 91,50 % 91,00 % 90,50 % 90,00 % Indeks trivsel 89,50 % 89,00 % 88,50 % A 2013 A2014 Oslo 2013 Oslo 2014
StøQe fra lærer Indeks stø7e fra lærer 88,00 % 87,00 % 86,00 % 85,00 % 84,00 % 83,00 % 82,00 % Indeks støqe fra lærer 81,00 % 80,00 % 79,00 % 78,00 % 77,00 % A 2013 A2014 Oslo 2013 Oslo 2014
Mobbing Indeks mobbing 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % Indeks mobbing 2,00 % 1,00 % 0,00 % A 2013 A2014 Oslo 2013 Oslo 2014 Nasjonalt 2014
Skolens oppfølging av Elevundersøkelsen Rektor på vertsskolen presenterer hvordan de følger opp elevundersøkelsen (10 min?) Diskusjon (15 min?)
SkoleplaEorm Oslo Ny IKT- plaeorm høsten 2015 Funksjonalitet som i dag dekkes av Fronter fordeles på flere nye verktøy
Funksjonalitet som i dag dekkes av Fronter fordeles på flere nye verktøy Fronter itslearning Fronter Portalen Office 365 Publiserings- løsning Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning x x Fraværsføring x (x) Felles informasjonsrom x x Nyheter x x Epost, kalender og neqbasert lagring x x SkoleneQsider x x
Hjemmeside
Portalen
Auten\sering ForesaQe Feide Office 365 OneDrive Outlook itslearning Portalen Drigsportalen MinID BankID Buypass Commfides AD Supportert enhet på skolen LOGG PÅ ID- porten PC hjemme
Oslo kommune Oslostandard for samarbeid mellom skole og barneverntjeneste Bilde av standarden
Samarbeid barnehage - skole
Formålet med Oslostandarden er å sikre: Gode ru\ner for samarbeid mellom barnehager og skoler i Oslo En meningsfull sammenheng i opplæringsløpet det siste året av barnehagen og det første året på skolen En trygg skolestart for barn som begynner på 1. trinn i Oslo og for deres foresaqe Tidlig innsats for elever med særskilte behov
Formålet med Oslostandarden er å: Etablere lokale samarbeidsavtaler med utgangspunkt i Oslostandarden Avtalefeste faste kontaktpersoner hos begge parter Rektor på skolen, eller den rektor delegerer oppgaven \l Barnevernleder i bydelen, eller den leder delegerer oppgaven \l Avtalefeste faste møte\dspunkt Møte i ressursteam minimum to ganger pr. halvår (ansvar: skolen) Informasjonsmøte på skolen en gang pr. år (ansvar: barnevernet) Avtalefeste \dspunkt for årlig evaluering av samarbeidet Rektor og barnevernleder skal delta på møtet
Prøveplan Oslo
Diverse info Vårens kartleggingsprøver UtnyQelse av skoleåret Overgangsprøvene
Ak2vitetsskolen i Oslo
Dagens presentasjon Del 1: Veien fra SFO \l Ak\vitetsskolen kort historikk Del 2: Ak\vitetsskolen en alterna\v læringsarena Del 3: Kunnskap og erfaringer - 5 år med Ak\vitetsskolen
DEL 1: Veien fra SFO 2l Ak2vitetsskolen kort historikk
Veien fra SFO 2l Ak2vitetsskolen i Oslo Overføring fra bydelene 0l 1. august 2008 - i Oslo overtok ansvaret for skolefri\dsordningen (SFO) og det ble utarbeidet en rammeplan for \lbudet. SFO var \dligere underlagt 15 ulike bydeler i Oslo 1. august 2009 - Skolefri\dsordningen endret offisielt navn \l Ak\vitetsskolen Formålet med overføringen: Gi mulighet for å utvikle et mer helhetlig \lbud for barn Bedre koordinering av undervisning, fri\d og leksehjelp Større fleksibilitet mellom undervisningsdelen og fri\dsdelen, og \l den totale ressursdisponeringen
Veien fra SFO 2l Ak2vitetsskolen i Oslo Rammeplanen for Ak0vitetsskolen Hensikten med rammeplanen er å sikre likeverdig \lbud og høy kvalitet i alle ak\vitetsskoler, samt å styrke \lbudet som en alterna\v læringsarena. Tilbudet skal understøqe skolens arbeid med den enkelte elevs læring og utvikling Rammeplanen gir rektor, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en ramme for planlegging, gjennomføring og organisering av Ak\vitetsskolens virksomhet Rammeplanen består av 5 målområder med retningsgivende føringer: Natur, teknikk og miljø Fysisk ak\vitet og lek Kunst, kultur og krea\vitet Mat og helse Lekser og fordypning
Veien fra SFO 2l Ak2vitetsskolen i Oslo Oslostandard for Ak0vitetsskolen Oslostandarden for Ak\vitetsskolen: er en kvalitetsstandard som beskriver hvilke forventninger elever og foresaqe kan ha \l Ak\vitetsskolen i Oslo skal brukes som utgangspunkt for planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet i \lbudet skal realisere rammeplanens krav \l mål og innhold skal sikre likeverdighet i \lbudet på tvers av skolene Standarden består av fire hovedområder: Innhold og ambisjoner Trygghet, trivsel og omsorg Struktur og forutsigbarhet Dialog og samarbeid
Veien fra SFO 2l Ak2vitetsskolen i Oslo Planarbeid i Ak0vitetsskolen Rammeplanen for Ak\vitetsskolen forutseqer at det utarbeides lokale planer og ukeplaner Ukeplanen skal være en planlagt og systema\sk oversikt over ak\vitets\lbudet i Ak\vitetsskolen Skolenes planer er \lgjengelige på skolenes neqsider Planene skal bidra \l et mer helhetlig \lbud og bedre kvalitet Et verktøy for kvalitetsutvikling Et verktøy for å synliggjøre ak\viteter som bidrar \l læring Synliggjøre læringsmålene for ak\vitetene
Innføring av Ak2vitetsskolen MÅL: Alle elever i Ak\vitetsskolen skal få et \lbud som støqer opp under skolens arbeid med ferdigheter og fag Kjennetegn på måloppnåelse Å være en alterna\v læringsarena som understøqer skolens arbeid med elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling Å ha et læringsstøqende ak\vitets\lbud som er strukturert og forutsigbart Å gi et helhetlig \lbud \l elevene i samarbeid med skolen Å ha en sterk forankring i skolens ledelse Å være preget av struktur og forutsigbarhet
Innføring av Ak2vitetsskolen OmfaQende kompetanseheving av ansaqe i Ak\vitetsskolen I perioden 2010-2015 har vi \lbudt ansaqe i Ak\vitetsskolen: 45 ulike kompetansehevende kurs fordelt på 176 kursdager Totalt 6041 kursplasser Høgskolestudium for ansaqe i AKS i regi av Høgskolen i Hedmark Skal gi kunnskap om barns læring og utvikling, samt kompetanse i å planlegge og gjennomføre lekpregede ak\viteter som fremmer barns lese-, skrive- og regneferdigheter Del\dsstudium over 4 semestre (2 studieår) 20 studieplasser per år AnsaQe forplikter seg \l å arbeide ved skolen i eq år eqer avlagt eksamen pr. 30 studiepoeng
Del 2: Ak2vitetsskolen en alterna2v læringsarena
Skolens ledelse har ansvaret for å legge \l reqe for et planmessig og strukturert samarbeid mellom ansaqe i skolen og Ak\vitetsskolen. SKOLE AKS Det er vik\g med god informasjonsflyt mellom skolen og Ak\vitetsskolen, og skolens planer må være åpne og \lgjengelige for Ak\vitetsskolen. På denne måten kan Ak\vitetsskolen følge opp og videreføre satsningsområder, temaer og regler som det arbeides med i skolen og innarbeide disse i lokale planer.
Prosjekt lesing og regning i Ak2vitetsskolen Mål: Å øke lese- og regneferdighetene for den enkelte elev gjennom et forpliktende faglig samarbeid mellom skole og Ak2vitetsskolen Alle elever i Ak2vitetsskolen skal få et 2lbud som stø7er opp under skolens arbeid med ferdigheter og fag
Felles virkemidler for å nå målet i prosjektet: Planfestede fagmøter mellom lærere på 1.- 4. trinn og Ak\vitetsskolen Lokale planer for Ak\vitetsskolen som viser en faglig sammenheng mellom undervisning og ak\vitets\lbudet i Ak\vitetsskolen Felles ukeplaner/lekseplaner for skolen og Ak\vitetsskolen Minst to læringsak\viteter i uken per trinn som bidrar \l å styrke elevenes lese- og/eller regneferdigheter BenyQe resultatene fra kartlegginger og annen kjennskap \l elevene for å sikre at \lbudet i Ak\vitetsskolen bidrar \l å styrke lese- og regneferdighetene \l elevgruppen Legge \lbudet \l reqe slik at flest mulig deltar i ak\vitetene
Læringsstø7ende ak2viteter i Ak2vitetsskolen Hva er læringsstø7ende ak2vitet i AKS? En ak\vitet som støqer opp under skolens arbeid med fag og ferdigheter En ak\vitet som er planlagt og har tydelige læringsmål En ak\vitet som har et læringsfokus i planleggingen og gjennomføringen Læringsstø7ende ak2viteter skal være: lekpreget og lystbetonte repe\sjon, supplering og "overlæring" Kvalitetssikret i samarbeid med skolen Hvor mange læringsstø7ende ak2viteter bør en AKS 2lby? Minimum to læringsstøqende ak\viteter per trinn per uke. De læringsstøqende ak\vitetene skal bidra \l å styrke elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter
Ny tekning rundt læringsak2viteter i Ak2vitetsskolen Før Hva kan eleven lære gjennom ak\viteten? Planlegge for ak\viteter, ikke læring Nå Hva skal eleven lære og hvilken ak\vitet kan bygge opp under læringen? Planlegge for læring ikke ak2vitet
Eksempel Oslo kommune 1: Prosjekt lesing og regning i Aktivitetsskolen På AKS får elevene mulighet \l å trene lesing og regning gjennom å lage mat på Mat- og helserommmet. AKS \lbyr også kurs i koding, der elevene lærer å programmere. "Målet er at barna gjennom teori og praksis skal lære mer av det de har på skolen. Ne<opp derfor får tredjeklassingene på Hasle skole?lbud om kurset "mat og ma<e". Opplegget er lagt opp slik at de både må regne og lese " Hasle skole
Oslo kommune Eksempel 2: Prosjekt lesing og regning i Aktivitetsskolen Systema\sk arbeid med ord og begreper (språkopplæring) og lesing i Ak\vitetsskolen på Møllergata
Del 3: Kunnskap og erfaringer - 5 år med Ak2vitetsskolen
Fem år med Ak2vitetsskolen AKS \lbys ved alle 106 grunnskoler 20 124 barn på 1.- 4.trinn (2014) 204 barn på 5.- 7.trinn (2014) Deltagelsen har økt fra 69 % \l 76,4 % i perioden 2008-2014
Fem år med Ak2vitetsskolen (2) UQalt mål om å rekruqere og beholde elever i \lbudet Særlig fokus på å beholde elever på 3. og 4.trinn År Dekningsgrad 1. trinn Dekningsgrad 2.trinn Dekningsgrad 3.trinn Dekningsgrad 4.trinn 2014-15 85,7 83,0 77,0 58,5 2013-14 84,1 83,0 76,1 56,2 2012-13 83,2 81,3 75,2 52,9 2011-12 82,7 79,2 73,6 49,0 2010-11 79,9 79,1 69,7 48,4 2009-10 81,0 77,4 71,9 46,3 2008-09 79,5 79,2 70,9 45,7
Tilbud om matkurs på Geitmyra i skolens ferier Gratis svømmeopplæring for elever i AKS Lesing i AKS Gratis dansekurs i AKS Lek og læring hånd i hånd
Forsøk med gra2s kjerne2d i Ak2vitetsskolen På Mortensrud og Tøyen skole i Oslo Mortensrud økning i dekningsgrad fra 30 % \l 93 % Tøyen økning i dekningsgrad fra 27 % \l 98 % Forsøk med gra\s kjerne\d i AKS skal gi flere barn \lgang \l en alterna\v læringsarena som understøqer skolens arbeid med elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling. Målet med forsøket er å: øke deltakelse blant elevene på Mortensrud og Tøyen skole på linje med gjennomsniqlig deltakelse i Oslo kommune skape god sammenheng mellom undervisning og leksehjelp, samt sikre at Ak\vitetsskolen understøqer skolens arbeid med ferdigheter og fag se om gra\s ak\vitetsskole kan legge \l reqe for at elever får bedre forutsetninger for å lykkes i skolen, at undervisning, leksehjelp og Ak\vitetsskolen samlet gir bedre læringsutbyqe