Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...3 2. Vurdering av fjorårets anslag...4 3. Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet...5 3.1. Om etterspørselsiden... 5 3.2. Stillingsmarked... 6 3.3. Hovedkonklusjoner fra Bedriftsundersøkelsen 2011... 7 3.4. Forventet utvikling i de største næringene i Østfold... 7 4. Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet...10 4.1 Endringer i den yrkesaktive befolkningen... 10 4.2 Arbeidsstyrken... 10 4.3 Pendling... 11 4.4 Tilbud av arbeidskraft fra personer som er på korttidsopphold... 12 4.5 Noen kjennetegn ved registrerte arbeidssøkere i NAV sine registre... 12 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet...14 5.1 Generelt... 14 5.2 Tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet... 14 5.3 Arbeidsgivernes behov for fagpersonell i forhold til tilbudet av arbeidskraft pr. oktober 2011... 16 6 Prognose over registrert ledighet...17 2
1. Sammendrag Fra 2008 har det vært nedgangskonjunktur i norsk økonomi. Mye tyder på at norsk økonomi har hatt sin konjunkturbunn. Vår situasjon har vært vesentlig bedre enn for mange andre land i Europa. Det internasjonale bildet har totalt sett bedret seg, men det er fortsatt stor usikkerhet i verdensøkonomien. For flere EU-land og USA er den økonomiske situasjonen fortsatt kritisk. Oljepengebruken over statsbudsjettet har også i betydelig grad bidratt til at Norge har mindre nedgang i samlet sysselsetting. På tross av positive markedsvurderinger ventes aktivitetsnivået hos våre handelspartnere å være under normalt i flere år fremover. På bakgrunn av disse forventningene, NAVs bedriftsanalyse, AA-registeret, statistikk produsert av NAV, NHOs økonomibarometer for næringslivet, offentlig sysselsettingsstatistikk og NAVkontorenes lokalkunnskap om arbeidsmarkedet, har NAV Østfold utarbeidet en prognose for ledigheten i 2012. Vi forventer at sysselsettingen innen Østfoldindustrien vil øke noe i 2012, og vi tar høyde for at økningen skjer innenfor annen industriproduksjon, bl.a. betongprodukter, isolerglass og glassfiberproduksjon. Prognosene innenfor bygg- og anleggssektoren er positiv. Et fortsatt lavt rentenivå som stimulerer til byggevirksomhet og flere store kommende bygge- og veiprosjekter vil gi økt etterspørsel etter arbeidskraft innenfor næringen. Vi antar at sysselsettingen innen denne næringsgruppen derfor vil øke i 2012. Antallet arbeidstakere innen offentlig administrasjon har økt gjennom hele 2011 og vi tar høyde for en økning i sysselsettingen inn i 2012 i denne sektoren. Innen varehandel ventes uendret situasjon. På grunn av en stadig økende eldre befolkning forventer vi at sysselsettingen innen helse og sosialtjenester også øker i 2012. Vår bedriftsundersøkelse våren 2011 og for øvrig annen relevant statistikk viser at flere bransjer sliter med å rekruttere faglært arbeidskraft. I helse- og omsorgssektoren mangler man for eksempel spesialsykepleiere mens bygg- og anleggssektoren mangler rørleggere og elektrikere. Generelt signaliserer fylkets arbeidsgivere at man i stadig større grad etterspør faglært arbeidskraft med gode norskkunnskaper. Nettoinnvandringen til Østfold fortsetter å øke. Lav arbeidsledighet, et relativt høyt lønnsnivå og gode velferdsordninger bidrar til at Norge er attraktivt for utenlandske arbeidssøkere. De siste årene har vi likevel sett en nedgang i arbeidsinnvandringen fra EU-landene i Øst-Europa mens man ser stadig flere arbeidstakere fra de øvrige nordiske land på arbeidsplasser i fylket. Østfold er et fylke med et stadig økende antall innbyggere i yrkesaktiv alder. Dette betyr at det må skapes stadig flere arbeidsplasser for å unngå at antall ledige arbeidssøkere skal øke eller at flere helt mister sin tilknytning til arbeidslivet. Når det er nedgangskonjunktur er det mange som trekker seg ut av arbeidsstyrken. Yrkesdeltakelsen har gått ned i de yngste aldersgruppene som i større grad velger utdanning for å tilfredsstille et stadig større krav til kompetanse hos arbeidsgiverne. Personer som har hatt en marginal tilknytning til arbeidslivet faller også lettere ut av arbeidsmarkedet når etterspørselen går ned. Antall personer som av helsemessige årsaker faller ut av arbeidsstyrken viser en økende tendens. Nye pensjonsregler stimulerer likevel den eldre delen av befolkningen til å arbeide lenger og vi tror at yrkesdeltakelsen vil øke i denne gruppen. Vi anslår at veksten i arbeidsstyrken totalt blir lavere (1 %) enn det den anslåtte befolkningsutviklingen skulle tilsi (1,5 %) fra 2011 til 2012. På bakgrunn av dette anslår vi at den registrerte ledigheten vil holde seg på et stabilt nivå inn i 2012. Gjennomsnittlig ledighet anslås å bli om lag 3,3 % av arbeidsstyrken, mot 3,4 % i 2011. 3
2. Vurdering av fjorårets anslag Under følger en oversikt over ledighetsutviklingen i år sammenlignet med fjorårets prognose. Ledighetsutvikling Østfold 2011 2011 helt ledige 2011 HL prognose Avvik fra prognose Antall helt ledige 6100 5600 5100 4600 4100 3600 3100 2600 2100 1600 1100 600 100-400 -900-1400 des.10 4802 5000-198 5393 5800 jan -407 5279 feb 5600-321 5116 mar 5400-284 4968 5100 apr -132 4419 mai 5100 4777 4362 5400 5700-681 jun -1038 jul -923 4659 5700 aug -1041 4237 4242 5600 5600 sep okt -1363-1358 nov 6000 des 6200 Vi ser at ledigheten utviklet seg med små avvik fra prognosen de 5 første månedene i 2011. Fra juni har vi sett at ledigheten har vært vesentlig lavere en antatt. Bakgrunnen for prognosen i 2011 var følgende antakelser om etterspørsel etter arbeidskraft og tilbud av arbeidskraft. Etterspørsel etter arbeidskraft Vi forventet nedgang i sysselsettingen for personer med arbeidssted i Østfold i 2011 Totalt sysselsatte med arbeidssted i Østfold var i 2010 på 117 090 personer. Dette er 1 340 flere enn antatt i prognosen for 2011. Det er nærliggende å tro at dette også har påvirket sysselsettingen i 2011 positivt. Vi forventet at sysselsettingen innen Østfoldindustrien ville fortsette å synke i 2011 som en følge av negativ utvikling innen metallvareindustrien, næringsmiddelsindustrien samt grafisk industri. Vi antok at sviktende etterspørsel innen konkurranseutsatt industri ville slå ut i økende ledighet også i andre bransjer i andre halvår 2011. Vi forventet at sysselsettingen i industrien i Østfold skulle synke til 15 730 i 2010 fra 16 153 i 2009. Sysselsettingen innen konkurranseutsatt industri har sunket tilnærmet like mye som antatt. Det ser derimot ikke ut til at dette har påvirket sysselsettingen i andre bransjer. Vi forventet at nedgangen i sysselsettingen innen bygg og anlegg skulle stoppe i 2010 og holde seg stabilt i 2011. Sysselsettingen i bygg og anlegg i Østfoldbedrifter økte fra 2009 til 2010. Signaler fra bransjen tyder på at sysselsettingen har økt ytterligere i 2011. Man må anta at dette har påvirket ledighetsutviklingen positivt. 4
Tilbud av arbeidskraft I årets prognose antok vi at arbeidsstyrken ville synke i 2010 for deretter å øke noe i 2011. Arbeidsstyrken har ikke sunket nevneverdig fra 2009 til 2010. Antakelsen om at arbeidsstyrken ville øke i 2011 anses derfor å være oppfylt. Vi forutsatte jevnt tiltaksnivå på 1000 ordinære tiltaksplasser pr. mnd i fjorårets prognose Tiltaksbruken har vært noe ujevn. Tiltaksnivået for 1. halvår har vært under antatt nivå. I 2. halvår har tiltaksnivået vært høyere enn antatt som igjen har gitt lavere ledighetstall. Totalvurdering Vi hadde små avvik fra prognose til faktisk ledighet i 1. halvår av 2011. Vi antok i prognosen for 2011 at konkurranseutsatt industri ville merke sviktende etterspørsel og at dette ville slå ut i ledighet også i andre bransjer i 2. halvår 2011. Etterspørselen etter arbeidskraft har ikke sviktet slik vi anslo. Arbeidsstyrken har utviklet seg som forventet i 2011. Som en totalvurdering av fjorårets anslag mener vi at det er høyere etterspørsel etter arbeidskraft enn forventet som har gitt vesentlig lavere ledighet 2. halvår 2011 enn antatt. 3. Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet 3.1. Om etterspørselssiden I den følgende delen skal utviklingen i de ulike bransjene bli belyst. Samtidig som vi ser på behovet for arbeidskraft framover, vil det også bli belyst hvordan utviklingen av antall arbeidstakere har vært innen næringen. Grunnlaget for vurderingen er tilgjengelig registerbasert sysselsettingsstatistikk frem til 4. kvartal 2010, arbeidstakerstatistikk frem til 3. kvartal 2011 fra SSB og tilbakemeldinger fra NAV kontorene i Østfold. Vi legger også til grunn utviklingen i stillingsmarkedet som en del av vurderingen. På grunn av den økonomiske utviklingen i Europa kan behovet for arbeidskraft virke mer uforutsigbar nå enn tidligere. Figur 2. Sysselsettingsutviklingen i Østfold 2000-2010, prognosetall for 2011 og 2012. Personer med arbeidssted i Østfold. 125000 120000 115000 110000 105000 100000 95000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 prog 2011 prog 2012 Kilde: SSB og prognosetall NAV Østfold Figur 2. viser utvikling av sysselsettingen i Østfold. Vi ser en liten økning som kan forklares med at markedet tok seg opp igjen etter finanskrisen. Tallene for 2011 indikerer at det blir en økning i sysselsettingen inneværende år. Det antas videre en svak økning, med forbehold om at situasjonen i Europalandene ikke forverrer seg kraftig. 5
Figur 3. viser fordelingen av de sysselsatte etter næring. pr 4. kvartal 2010. Det var da 117 090 personer som hadde sitt arbeidssted i Østfold. Den største gruppen er ansatt innen helse og sosialtjenester, 22 prosent. Sektoren varehandel og motorvognreparasjoner sysselsetter 18 prosent av de arbeidende i Østfold. Den tredje største næringen i fylket er industri og gir arbeidssted til 14 prosent av de totalt antall sysselsatte. Innen sektoren eiendomsdrift forretningsmessig og faglig tjenesteyting ligger vikarbransjen. Figur 3. Sysselsatte i Østfold pr. 3. kvartal 2010 etter næring, andel av total. Personlig tjenesteyting, 3 % Jordbruk, skogbruk og fiske, 3 % Bergverksdrift og utvinning Helse- og sosialtjenester, 22 % Industri samlet, 14 % Elektrisitet, vann og renovasjon, 1 % Undervisning, 8% Bygge- og anleggsvirksomhet, 9 % Offentlig administrasjon forsvar, sosialforsikring, 5% Varehandel motorvognreparasjoner, 16 % Eiendomsdrift forretningsmessig og faglig tj.yting, 9 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet, 1 % Informasjon og kommunikasjon, 2 % Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk pr. 4. kvartal 2010 i SSB Transport og lagring, 5% Overnattings- og serveringsvirksomhet 2% I 1. kvartal 2011 var det registrert 25 569 bedrifter i Østfold, 107 flere enn i 2010. 15 394 av disse var enkeltmannsforetak, 12 flere enn på samme tid i fjor. 10047 bedrifter har 1-99 ansatte, hvilket er en økning med 101 bedrifter fra fjoråret. 128 bedrifter har mer enn 99 ansatte, 6 færre enn i 2010. 3.2. Stillingsmarked Hittil i år pr. oktober 2011 hadde det blitt lyst ut 1 prosent færre stillinger enn i året før pr virkedag. Det har vært store variasjoner i løpet av året, men etter sommeren har Østfold hatt flere nye utlyste stillinger parallelt med at arbeidsledigheten har gått ned. Noen av faktorene som kan forklare dette er for eksempel at permitterte kom tilbake til sine gamle jobber, et økt tiltaksnivå gjennom året og at det har vært et bedre økonomisk situasjon for bedriftene i år til å foreta nyansettelser sammenlignet med fjoråret. Samtidig vet vi at mange stillinger ikke blir utlyst men heller formidlet via bekjente. De fleste stillinger som ble meldt inn til EURES i 2011 for utlysning i Europa var utlyst innen bygg og anlegg, industri og helse. Figur 4. Tilgang ledige stillinger pr. måned i Østfold. 2008-2011. 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 2008 2009 2010 2011 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 6
3.3. Hovedkonklusjoner fra Bedriftsundersøkelsen 2011 Omtrent en av fem bedrifter var optimistiske vedrørende økt sysselsetting ett år frem i tid, viste hovedfunnene fra NAV s bedriftsundersøkelse i Østfold i mars 2011. Kun innenfor treforedling og grafisk produksjon forventet flere bedrifter en nedgang i sysselsetting enn økning. Mest positive var bedriftene innen informasjon og kommunikasjon, der halvparten av bedriftene regnet med oppgang. Østfold er tradisjonelt sett et industrifylke, og av industribedriftene forventet en av fem en oppgang i antall sysselsatte kommende år. Flere bedrifter innen helse og sosialtjenester forventet en nedgang i antall sysselsatte enn antall bedrifter som ventet økning. Dette samsvarer ikke med arbeidstakertall til og med 3. kvartal 2011 fra SSB som viser en økning i antall arbeidstakere innen sektoren. Forholdet kan eventuelt forklares med at bedriftene innen helsesektoren hadde knapp informasjon så tidlig på året om sin framtidige økonomiske situasjon ifht. rekruttering. Og det faktum at tilgang på fagpersonell innen sektoren er stram kan ha påvirket svarene i negativ retning. De fleste bedrifter forventer ingen store endringer, dette kan tolkes som en stabilisering på markedet i Østfold. Tabell 1. Resultater fra NAV Østfold sin bedriftsundersøkelse våren 2011. Resultater fra bedriftsundersøkelsen 2011* Andel bedrifter som venter oppgang Andel bedrifter som venter uendret Andel bedrifter som venter nedgang Sysselsettingsbarometer ** Næring Jordbruk, skogbruk og fiske 19,4 67,7 12,9 6 Bergverksdrift og utvinning 16,7 83,3 0,0 17 Industri samlet 23,0 61 16 7 av dette: - Nærings- og nytelsesmidler 13,3 65,1 21,7-8 - Tekstil- og lærvarer 13,6 72,9 13,6 0 - Trevarer 19,6 62,5 17,9 2 - Treforedling og grafisk prod. 10,5 56,6 33,0-23 - Petroleum og kjemiske prod. 40,3 52,4 7,4 33 - Prod. av annen industri 20,5 68,4 11,1 9 - Prod. av metallvarer 26,7 60,0 13,3 13 - Prod. av elektriske og optiske produkter 24,1 65,5 10,3 14 - Prod. av maskiner og utstyr 34,8 50,6 14,6 20 Elektrisitet, vann og renovasjon 37,9 58,6 3,4 34 Bygge- og anleggsvirksomhet 40,3 50,0 9,7 31 Varehandel motorvognreparasjoner 25,8 55,2 18,9 7 Transport og lagring 10,4 81,8 7,8 3 Overnattings- og serveringsvirksomhet 29,5 59,4 11,1 18 Informasjon og kommunikasjon 50,0 41,7 8,3 42 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 24,0 76,0 0,0 24 Eiendomsdrift forretningsmessig og faglig tj.yting 19,5 71,2 9,3 10 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring 26,4 64,6 9,0 17 Undervisning 23,2 49,0 27,8-5 Helse- og sosialtjenester 8,8 72,4 18,9-10 Personlig tjenesteyting 9,7 90,3 0,0 10 I alt 23,0 63,6 13,4 10 *Resultatene fra bedriftsundersøkelsen er andel av bedriftene som har svart uendret, oppgang eller nedgang. **Andel bedrifter som forventer oppgang i bemanning fratrukket den andel bedrifter som forventer nedgang i bemanningen. Høy verdi indikerer stor etterpørsel av arb.kraft s Bedriftsundersøkelse i Østfold våren 2011 3.4. Forventet utvikling i noen av næringene i Østfold Anslaget for sysselsettingen 2010 ble undervurdert med om lag 1 300 sysselsatte. Vi la til grunn at nedgangen i etterspørselen etter arbeidskraft innen industrien ville påvirke andre næringer negativt i større grad enn det faktisk gjorde. 7
Som tidligere nevnt vil det internasjonale markedet ha påvirkning på Østfold, spesielt i de regioner i fylket som har mange ansatte innen industri. Tabell 2. Prognose for sysselsettingen 2012 for personer med arbeidssted Østfold, fordelt etter næring. Faktisk sysselsatte 2010 K4 Faktisk endring 4.kv 2009 til 4.kv 2010 Prognose sysselsatte 2011 Prognose sysselsatte 2012 Næring Antall Endring i antall I prosent Antall Antall Jordbruk, skogbruk og fiske 2 775-186 -6,3 % 2 780 2 780 Bergverksdrift og utvinning 120 9 8,1 % 130 130 Industri samlet 15 758-395 -2,4 % 15 870 15 920 av dette: - Nærings- og nytelsesmidler 3673 40 1,1 % 3600 3600 - Tekstil- og lærvarer 296-25 -7,8 % 270 270 - Trevarer 485-7 -1,4 % 600 600 - Treforedling og grafisk prod. 2621-211 -7,5 % 2570 2570 - Petroleum og kjemiske prod. 1907-52 -2,7 % 1930 1930 - Prod. av annen industri 1442 41 2,9 % 1500 1550 - Prod. av metallvarer 2106 5 0,2 % 2100 2100 - Prod. av elektriske og optiske produkter 1585-38 -2,3 % 1650 1650 - Prod. av maskiner og utstyr 1643-148 -8,3 % 1650 1650 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 004-39 -3,7 % 1 050 1 050 Bygge- og anleggsvirksomhet 10 510 132 1,3 % 10 700 10 800 Varehandel motorvognreparasjoner 18 640-254 -1,3 % 18 650 18 650 Transport og lagring 5 363-106 -1,9 % 5 400 5 400 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2 895 65 2,3 % 2 900 2 950 Informasjon og kommunikasjon 2 016-67 -3,2 % 2 010 2 000 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 1 266-30 -2,3 % 1 250 1 200 Eiendomsdrift forretningsmessig og faglig tj.yting 10 683 295 2,8 % 10 800 10 800 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 6 731 359 5,6 % 6 800 6 900 Undervisning 8 869 118 1,3 % 8 900 8 950 Helse- og sosialtjenester 26 125 766 3,0 % 27 500 27 700 Personlig tjenesteyting 3 514-35 -1,0 % 3 500 3 500 I alt* 117 090 813 0,7 % 119 040 119 530 * Inkluderer uoppgitt (813 sysselsatte i 2010 og forventet 800 i 2011 og 2012) Kilde: SSB og NAV Østfold Jordbruk, skogbruk og fiske På denne sektoren regnes det med en stabilisering fra 2011 til 2012. Ingenting tyder på større forandringer innen området. Industri Innenfor industri antas det også at det blir en stabilisering, forutsatt en uendret situasjon i Europa. Vår industristruktur er i stor grad knyttet til treforedling med Saugbrugs, Borregaard og Petterson & Sønn, som de største aktørene. Vi har også industri knyttet til energi og miljø, særlig innen isolasjon med både Glava og Rockwool. Næringsmiddelindustrien er også viktig for Østfold. Industrien i Østfold har investert tungt i alternativ energi som biogass, biodiesel og bioetanol. Det er en næring som Østfold kan regne med gir grunnlaget for vekst. Spesielt etterspurt er fagarbeidere innenfor industriområdet og det kan til og med regnes med mangel på tilgang til arbeidskraft som for eksempel elektrikere. Ufaglært arbeidskraft innenfor industriproduksjon kommer til å ha større utfordringer på arbeidsmarkedet. Vi ser av arbeidstakertall frem til 3. kvartal 2011 at sysselsettingen innen annen industri 1 økte og vi forventer fortsatt vekst i sysselsettingen i 2012 innenfor denne industrinæringen som følge av stor byggeaktivitet i Østfold. 1 Annen industri: produksjon av glassfiber, betongprodukter for bygg- og anleggsindustrien, isolerglass, møbler, bearbeiding av monument- og bygningsstein, produksjon av gull- og sølvvarer, bijouterier, produksjon av musikkinstrumenter, spill og leker, medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyr, produksjon av koster og børster. 8
Bygge og anleggsvirksomhet Denne sektoren har hatt oppgang i løpet av 2011 og det regnes med en videre økning av antall sysselsatte innen bygg og anleggsvirksomhet. I 2011 er det flere boligbyggingsprosjekter som har startet i fylket. Bygging av nytt sykehus på Kalnes er på gang, noe som bidrar til å opprettholde etterspørselen av arbeidskraft i denne sektoren. Innen bygg og anleggsnæringen er behovet for arbeidskraft med fagkvalifikasjoner og norskkunnskaper stort, på lik linje med industrisektoren. Overnattings og serveringsvirksomhet Den økonomiske situasjonen hos befolkningen har forbedret seg etter et par år med god lønnsvekst og lav rente. Det ble utviklet flere muligheter for turister i Østfold og i sommersesongen har mange bedrifter vanskeligheter med å finne personell innen hotell og restaurant. Flere reisende fra Moss Lufthavn Rygge har hatt en positiv påvirking på etterspørselen av overnattinger i nærområdet. Vi vet at den svenske hamburgerkjeden Max skal åpne nye serveringssteder langs E6 og McDonald s skal utvide antall restauranter i Østfold. Vi forventer derfor en positiv utvikling i sysselsettingen kommende år. Informasjon og kommunikasjon Telekom- og IT-sektoren klarte seg relativt bra gjennom finanskrisen, men på tross av dette gikk antall sysselsatte ned med 3,2 % mellom 2009 og 2010 i Østfold. Vi vet at Posten har hatt store effektiviseringstiltak og nedbemanning i Østfold. Flere filialer innen Posten har blitt lagt ned og blitt erstattet med post i butikk. Forbrukerne tyr til mer nettbaserte løsninger istedenfor å sende eller bestille via tradisjonell postgang. Forbrukernes ønsker endrer seg meget raskt, noe som gjør det svært tungt å følge med i svingene for bedriftene innenfor denne bransjen, samtidig med at konkurransen er knallhard fra alle verdenshjørner. Samtidig vil de økonomiske marginene falle tilbake, gjeldsgraden øke og det må gjøres betydelige kapitalinvesteringer i et tungt kapitalmarked for å henge med. Vi forventer derfor noe nedgang i antall sysselsatte i 2012. Finansierings og forsikringsvirksomhet Antall finansieringsvirksomheter ble redusert fra 2009 og frem til 2011. Antall forsikringsvirksomheter og tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet har hatt en jevn nedgang siden 2008. Antall arbeidstakere i 2011 er lavere sammenlignet med året før og vi tror derfor på en videre nedgang i antall sysselsatte i bransjen inn i 2012. Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Offentlig administrasjon har hatt en økning i antall arbeidstakere gjennom hele 2011. Dette er i tråd med bedriftsundersøkelsen våren 2011, der 26 prosent av bedriftene meldte om forventet sysselsettingsøkning i 2011, mens kun 9 prosent av bedriftene forventet nedbemanning. Vi tror derfor på en sysselsettingsøkning i 2012. Undervisning Arbeidstakertall for undervisningssektoren frem til 3. kvartal 2011 viser at sysselsettingen har økt noe hittil i år. Det antas derfor at sysselsettingsnivået blir noe høyere i 2012 enn inneværende år. Helse og sosialtjeneste Befolkningen i Østfold øker, flere lever lenger og det blir flere eldre som trenger tjenester fra helseog sosialsektoren. Behovet for arbeidskraft i denne sektoren er økende. Fra 2009 til 2010 økte sysselsettingen med 3 prosent. Det betyr at omtrent 800 flere personer fikk jobb innenfor helseog sosialtjenesten i 2010. Utfordringen fremover blir å få tak i fagarbeidere som sykepleiere og spesialsykepleiere. Det foregår også prosjekter i noen kommuner hvor det skal bli forsøkt å opprette 100 % stillinger ved å ha ambulerende personell i stedet for deltidsstillinger. 9
4. Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet Tilbudet av arbeidskraft, også betegnet som arbeidsstyrken, består av summen av alle sysselsatte og helt arbeidsledige som ønsker sysselsetting. Forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkningen i yrkesaktiv alder (15-74 år) kalles yrkesfrekvensen. Under en konjunkturoppgang med stor etterspørsel etter arbeidskraft, vil en større andel av befolkningen i yrkesaktiv alder melde seg til arbeidsstyrken. Når yrkesfrekvensen øker vil det normalt medføre økning i arbeidsstyrken. Det motsatte vil skje i nedgangstider. Etter flere år med høyt aktivitetsnivå medførte finanskrisen en betydelig reduksjon i etterspørselen etter arbeidskraft innen de fleste næringer. Politisk styrte virkemidler dempet likevel konsekvensene av konjunkturnedgangen slik at arbeidsledigheten ikke nådde de samme høye nivåer som i sammenlignbare land. Vi vil nedenfor vise utviklingstrekk for noen faktorer som påvirker tilbudet av arbeidskraft i Østfold. 4.1 Endringer i den yrkesaktive befolkningen Tabell 3 viser faktisk folkemengde 1. januar 2010 og 1. januar 2011. Prognosen for 2011 er hentet fra SSBs befolkningsframskrivninger fra 2010 (alternativ MMMM). Tabell 3: Folkemengden i aldersgruppen 15-74 år Endring Aldersgruppe 2010 faktisk 2011 faktisk 10-11 Prognose 2012* Endring 11-12 15-19 år 17 868 18 062 194 18 279 217 20-24 år 15 506 16 126 620 16 705 579 25-29 år 14 458 14 719 261 14 990 271 30-49 år 75 649 76 214 565 76 712 498 50-59 år 35 838 35 996 158 36 481 485 60-64 år 18 222 18 127-95 17 447-680 65-74 år 23 044 24 502 1 458 26 118 1 616 Totalt 200 585 203 746 3 161 206 732 2 986 * SSB fremskrevet folkemengde (2012 alternativ MMMM) Kilde: SSB Det framgår av tabellen at den yrkesaktive befolkningen neste år forventes å øke med 2 986 (+1,5 %). Dette er en noe lavere økning enn fra 2010 til 2011 (+ 1,6 %). Tendensen er at den yrkesaktive befolkningen øker i de aller fleste aldersgrupper. Den øker mest i aldersgruppen 65-74 år (+6,6 %) og 20-24 år (+ 3,6 %). For aldersgruppen 60-64 år forventes en nedgang med 3,8 prosent. 4.2 Arbeidsstyrken For å framskrive arbeidsstyrken bruker vi her befolkningsframskrivinger og direkte anslag på yrkesfrekvenser. Med utgangspunkt i folkemengden 2011, som framgår av tabell 3, og arbeidsstyrketall beregnet som grunnlag av SSBs AKU-tall 2011, beregner vi yrkesfrekvensene for 2011. I AKU (arbeidskraftundersøkelsen) beregnes arbeidstyrken ut i fra spørreundersøkelser, der personer i alderen 15-74 år blir spurt om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er som oftest AKU-arbeidsstyrken som benyttes når arbeidsstyrken omtales. Det er også denne som benyttes når arbeidsledigheten beregnes i prosent av arbeidsstyrken. 10
På bakgrunn av de faktiske yrkesfrekvenser i 2010 og den registrerte utvikling i sysselsettingen, har vi gjort et anslag på yrkesfrekvensen i 2012. Anslag på yrkesfrekvens og befolkningsprognosen framgår av tabell 4. Tabell 4: Framskriving av yrkesfrekvensene og beregnet arbeidsstyrke Befolkning Yrkesfrekvens Arbeidsstyrke Prognose 2012 2009 2010 Prognose 2011 Prognose 2012 AKU-tall 2010 Beregnet 2011 Beregnet 2012 Aldersgruppe 2010* 2011 15-19 år 17 965 18 062 18 279 45,1 41,1 41 41 7 375 7 405 7 494 20-24 år 15 816 16 126 16 705 76,6 74,6 73,5 73 11 802 11 853 12 195 25-29 år 14 589 14 719 14 990 85,2 82,9 83 83 12 089 12 217 12 442 30-49 år 72 245 76 214 76 712 87,9 90,8 90,5 90 65 568 68 974 69 041 50-59 år 35 917 35 996 36 481 78,9 78,3 79 79 28 131 28 437 28 820 60-74 år 41 947 42 629 43 565 32,0 31,7 33 33 13 287 14 068 14 376 Totalt 198 479 203 746 206 732 70,0 69,7 70,2 69,8 138 252 142 953 144 368 * Beregnet som gjennomsnitt 1. januar 2010 og 1. januar 2011 Kilde: SSB og NAV Østfold Det framgår av tabell 4 at beregnet arbeidsstyrke 2 i 2012 blir på 144 368 (+1 %), mens det forventes en økning i den yrkesaktive befolkningen med 1,5 prosent. Veksten i arbeidsstyrken er med andre ord lavere enn veksten i befolkningen. Det forventes en økning i yrkesfrekvensen fra 2010 til 2011 med 0,5 prosentpoeng for deretter å gå noe ned i 2012. Høykonjunkturen frem til 2008 ga mulighet for flere grupper av befolkningen til arbeidsdeltakelse. Redusert etterspørsel etter arbeidskraft gjennom 2009 og 2010 gjorde at mange trakk seg ut av arbeidsmarkedet igjen. Et stadig større behov hos våre arbeidsgivere for godt kvalifiserte arbeidstakere gjør at de yngste aldersgruppene i større grad velger utdanning framfor en tidlig tilknytning til arbeidslivet. Nye pensjonsregler gjør det mer økonomisk attraktivt for pensjonister å jobbe og vi antar derfor at mange i denne aldersgruppen vil beholde sin tilknytning til arbeidslivet. 4.3 Pendling Utpendlingen fra Østfold er vesentlig. Nettopendlingen innenlands, dvs. antall personer med bosted i Østfold som jobber andre steder i Norge fratrukket antall personer med bosted andre steder i Norge som jobber i Østfold, var for året 2010 på 14 489 personer. Statistikken for pendlingsstrømmene har vist en svak økning, men har flatet noe ut de siste par år. Nettopendlingen mot Oslo og Follo-kommunene er høy, og den var i 2010 på 12 390 personer, dog en nedgang med 0,9 prosent fra året før. Tabell 4: Pendlingsstrømmer til og fra Østfold 2010 Kilde: SSB og StatNord Norge for øvrig Totalt Norge Strømstad* Sverige for øvrig* Totalt Sverige Follo Oslo Utpendling til 4 957 10 806 5 685 21 448 253 57 310 Innpendling fra 1 789 1 584 3 586 6 959 505 1 591 2 096 Netto Utpendling 3 168 9 222 2 099 14 489-252 -1 534-1 786 * StatNord 2008 Den grenseregionale statistikkdatabasen, StatNord, inneholder sammenlignbar statistikk om blant annet pendling og flytting innen og mellom Norge og Sverige. Som det framgår av tabell 5 hadde Østfold i 2008 (siste oppdaterte data fra StatNor) en nettoinnpendling fra Strømstad på 252 personer, utpendlingen til Strømstad har i stor grad sammenheng med jobber knyttet til grensehandelen. Østfold hadde en nettoinnpendling fra Sverige for øvrig på 1 534 personer i 2008. 2 Arbeidsstyrke beregnet av NAV Østfold 11
4.4 Tilbud av arbeidskraft fra personer som er på korttidsopphold AKU dekker kun den del av befolkningen som er registrert i folkeregisteret. Statistikken over sysselsatte på korttidsopphold i Østfold omfatter alle som forventes å oppholde seg mindre enn 6 måneder i Norge, og som arbeider som lønnstakere i en bedrift med virksomhet i Østfold. SSB lager nå årlig statistikk over Lønnstakere på korttidsopphold. Denne statistikken inneholder ikke selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold og selvsagt ikke de som jobber uten å ha registrert seg (svart). Tabell 6: Lønnstakere i Østfold på korttidsopphold i alderen 15-74 år etter region Region/År Norden Nye EU land i Øst- Sum lønnstakere på Europa ellers Resten av verden Europa korttidsopphold 4.kv 2008 2 783 1 683 508 162 5 136 4.kv 2009 2 772 1 268 193 163 4 396 4.kv 2010 2 941 902 142 162 4 147 Endring 09-10 6,1 % -28,9 % -26,4 % -0,6 % -5,7 % Kilde: SSB Tabell 6 viser at det var 4 147 personer på korttidsopphold i Østfold ved utgangen av 2010, det vil si en reduksjon på 5,7 prosent fra året før. Det er interessant å merke seg at korttidsinnvandringen fra Norden er øker, mens den fra øvrige land i Europa er kraftig redusert. Etter utvidelsen av EU var det et økt tilbud på arbeidskraft fra personer på korttidsopphold, særlig personer fra Polen og Litauen, men denne trenden har nå snudd. Fra øvrige deler av verden er tilgangen tilnærmet uendret. Som vi ser av figur 5 er det fortsatt er innen bygg og anlegg at det er flest korttidsinnvandrere, men at antallet har hatt en markert nedgang de to siste år. Det er innenfor helse- og omsorgsyrker i offentlig sektor at man i økende grad dekker sin økende etterspørsel etter arbeidskraft med bl.a. korttidsinnvandrere. Figur 5: Lønnstakere i Østfold på korttidsopphold i alderen 15-74 år etter næring 1668 4. kv. 2008 4. kv. 2009 4. kv. 2010 982 1006 971 250 338 229 661 784 643 593 642 409 351 426 580 562 563 298 724 772 Primærnæring Industri Bygg og anlegg Varehandel, transport, overnatting og serveringsvirksomhet Tjenester (informasjon, finans, forsikr., eiendom, pers. tjenester m.fl.) Utleie av arbeidskraft Off entlig sektor Kilde: SSB Lønnstakere ikke registrert bosatt i alderen 15-74 år, etter region, næring 4.5 Noen kjennetegn ved registrerte arbeidssøkere i NAV sine registre I dette avsnittet vises hvordan tilbudet av arbeidskraft i fylket er sammensatt. Tilbudet er her begrenset til den del av arbeidskraften som har registrert seg hos NAV. Tallene viser situasjonen ved utgangen av oktober 2011. Ved utgangen av oktober var det i 21 720 personer som var registrert som arbeidssøkere i NAV sine registre. Av disse var 4 242 helt ledige Østfoldinger som tilsvarer 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Det er 1 670 personer som er delvis sysselsatt, men som ønsker å arbeide mer. Ved utgangen av oktober var det 1 308 personer som deltok i ordinære tiltak. 12
Gruppen Nedsatt arbeidsevne består i hovedsak av mottakere av Arbeidsavklaringspenger. Dette er en ny ytelse som ble innført i mars 2010 og som erstattet attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Tabell 7: Arbeidssøkere etter arbeidssøkerstatus. Oktober 2011 Arbeidssøkere/Region Moss Fr.stad S.borg Halden Askim Eidsberg Østfold Helt ledige 766 1 378 925 413 370 390 4 242 Delvis ledige 305 501 358 183 155 168 1 670 Ordinære tiltaksdeltakere 279 286 261 171 175 136 1 308 Sum ordinære arbeidssøkere 1 350 2 165 1 544 767 700 694 7 220 Nedsatt arbeidsevne * 2 587 4 054 3 263 1 481 1 611 1 443 14 439 Andre arbeidssøkere 19 14 12 6 6 4 61 Totalt 3 956 6 233 4 819 2 254 2 317 2 141 21 720 * Arbeidsavklaringspenger erstattet i mars 2010 ytelsene rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og attføringspenger for ca 11000 stønadsmottakere i Østfold. Mottakere av arbeidsavklaringspenger er inkludert som arbeidssøkere i gruppen "nedsatt arbeidsevne". Tabell 8 viser at antall ordinære arbeidssøkere med norsk bakgrunn ved utgangen av oktober er lavere enn for ett år siden, men at antallet har økt noe blant innvandrerbefolkningen. Flere personer på arbeidsmarkedstiltak i 2. halvår i år har likevel medført at antall helt arbeidsledige for alle grupper er lavere enn i fjor. En særskilt stor andel av tiltaksplassene har vært rettet mot innvandrergruppen. Tabellen viser også at antall arbeidssøkere i gruppen nedsatt arbeidsevne har økt. Dette er arbeidssøkere som av helsemessige årsaker helt eller delvis har mistet sin tilknytning til arbeidslivet. De aller fleste av disse er mottakere av arbeidsavklaringspenger, se også tabell 9. Det er samfunnsmessig viktig at flest mulig av disse kan gå tilbake til arbeid framfor å bli varige mottakere av ytelser fra NAV. Antall mottakere av uføreytelser er generelt høyt i Østfold og antallet stiger fortsatt. Tabell 8: Arbeidssøkere etter innvandrerbakgrunn og arbeidssøkerstatus. Oktober 2011 Oktober 2010 Oktober 2011 Endring i % Norge OECD Ikke OECD Ikke OECD Ikke Norge Norge land OECD land OECD land OECD Helt ledige 3 231 495 1 057 2 850 482 910-11,8-2,6-13,9 Delvis ledige 1 387 234 264 1 241 156 273-10,5-33,3 3,4 Ordinære tiltak 378 49 198 718 145 446 89,9 195,9 125,3 Ordinære arbeidssøkere totalt 4 996 778 1 519 4 809 783 1 629-3,7 0,6 7,2 Nedsatt arbeidsevne 12 045 520 1 540 12 328 517 1 600 2,3-0,6 3,9 Alle arbeidssøkere 17 041 1 298 3 059 17 137 1 300 3 229 0,6 0,2 5,6 Tabell 9: Beholdning av mottakere av uføreytelser og arbeidsavklaringspenger ved utgangen av september 2010 og 2011 Østfold - antall Østfold - andel av befolkn. * Landet - andel av befolkn.* 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Uføreytelser 22 436 22 721 12,8 % 12,9 % 9,5 % 9,5 % Arbeidsavklaringspenger 11 576 11766 6,6 % 6,7 % 5,4 % 5,4 % *)Befolkningen i alderen 18-67 år. 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene er inkludert. Kilde NAV I tabell 10 er det kun de helt ledige som er tatt med. Vi ser her at antall helt ledige er redusert for alle yrkesgrupper unntatt primærnæringene. Blant de store yrkesgruppene ser man størst nedgang i ledigheten innenfor industri og bygg og anlegg. 13
Tabell 10: Helt ledige arbeidssøkere etter yrkeserfaring Antall personer oktober 2010 Antall personer oktober 2011 Endring fra 09-10 i % Yrkesgrupper Ledere 74 53-28 % Ingeniører og IKT-fag 139 105-24 % Undervisning 105 88-16 % Akademiske yrker 64 60-6 % Helse, pleie og omsorg 300 279-7 % Barne- og ungdomsarbeid 214 210-2 % Meglere og konsulenter 214 187-13 % Kontorarbeid 483 435-10 % Butikk- og salgsarbeid 505 476-6 % Jorbruk, skogbruk og fiske 45 58 29 % Bygg og anlegg 532 418-21 % Industriarbeid 712 600-16 % Reiseliv og transport 390 362-7 % Serviceyrker og annet arbeid 414 401-3 % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 592 510-14 % Totalt 4 783 4 242-11 % 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet 5.1 Generelt Ved inngangen til 2012 (Okt. 2010), er det slik at omfanget helt ledige i Østfold (3,1 %) ligger 0,7 prosentpoeng over snitt for Riket (2,4 %). Forskjellen i antall helt ledige arbeidssøkere mellom 3,1 prosent (Østfold), og landsnivået 2,4 prosent, er ca. 1000. Dvs. ca. 1000 flere helt ledige østfoldinger må komme i arbeid, for at omfanget helt ledige i fylket skal bli det samme som i Riket. Erfaringsmessig vil en så lav ledighet på landsnivå, føre til et visst kostnads-/inflasjonspress i økonomien, og isolert sett initiere en økning i Norges banks styringsrente. Pga. forventet lav vekst og etterspørsel internasjonalt, har Norges bank nylig justert ned den såkalte rentebanen framover, slik at nivået på styringsrenten etter nåværende prognoser, vil holde seg omkring 2,5 prosent i minst et år framover. I Norge kan vi dermed forvente en forholdsvis sjelden samtidighet av lav ledighet, moderat inflasjon og lav styringsrente i 2012. Neste år kan vi, med henvisning til Statsbudsjettet for 2012, regne med at ca. 0,7 prosent av arbeidsstyrken kommer til å delta på arbeidsmarkedstiltak for ordinære arbeidssøkere, og at ca. 3,2 prosent av arbeidsstyrken kommer til å delta på arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere med redusert funksjonsevne. 5.2 Tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet Av tabell 10 i forrige kapittel framgår at antall helt ledige arbeidssøkere med erfaring fra ulike yrkesgrupper er redusert innenfor nesten alle yrkesgrupper. I NAV sin bedriftsundersøkelse våren 2011 og gjennom analyse av ledige stillinger på markedet i dag målt i forhold til arbeidssøkermassen ser vi likevel et gap mellom arbeidsgiverens behov av arbeidskraft og kvalifikasjonen til ledige jobbsøkere i Østfold. Arbeidsgiverne etterspør arbeidstakere med god kompetanse, dokumentert utdanning, norsk språk og helst yrkeserfaring. Samtidig er gruppene som ungdom, langtidsledige og innvandrere de største blant tilgjengelig arbeidskraft. Forholdet mellom beholdningen av helt ledige og beholdningen av utlyste stillinger defineres her som stramhetsindikator. Figuren nedenfor viser stramhetsindikatoren i ulike yrkesgrupper for oktober 2011 sammenlignet med tilsvarende periode i 2010. Verdiene i figuren gjenspeiler forholdet mellom ledige stillinger og antall helt ledige arbeidssøkere med bakgrunn fra de respektive yrkesgrupper. Lave verdier betyr at arbeidsmarkedet er stramt, 14
dvs. at det er få arbeidssøkere pr ledige stilling. Høye verdier tilsier at det er mange arbeidssøkere pr. ledige stilling. Figur 6. Forholdet mellom helt ledige og beholdning av stillinger 3 Stramhetsindikator pr. yrkesgruppe 2010 og 2011 2011 201 0 Serviceyrker og annet arbeid Reiseliv og transport Industriarbei d Bygg og anlegg Butikk- og salgsarbeid Kontorarbei d Meglere og konsulenter Barne- og ungdomsarbeid Helse, pleie og omsorg Akademiske yrker Undervisning Ingeniør- og ikt-fag Le de re 4,8 5,4 3, 6 3,7 4,6 5,2 1,5 1, 6 1, 6 1,7 2,4 2,3 4,3 3,2 3, 7 3,0 9,1 9, 6 9,8 8,1 7,1 11,3 11,9 13,1 15,2 25,2 I årets bedriftsundersøkelse ble bedriftene spurt om de har problem med å rekruttere relevant arbeidskraft. Figur 7. beskriver andelen bedrifter, fordelt på næring som i NAV sin bedriftsundersøkelse våren 2011 oppgav at de hadde rekrutteringsproblemer. Figur 7. Andel virksomheter i Østfold som oppga å ha problem med å rekruttere relevant arbeidskraft fordelt på næring. Prosenttall for 2011 Bygge- og anleggsvirksomhet Informasj on og kommunikasj on Overnattings- og serveringsvirksomhet Elektri sitet, vann og renovasj on Eiendomsdrift, forretningsm essig og faglig tjenes teyting Undervisni ng Finansierings- og forsikringsvirksomhet Indus tri Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagri ng 28 % 25 % 24 % 22 % 22 % 20 % 20 % 18 % 17 % 33 % Bergverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske Personlig tj enesteyti ng Helse- og sosialtjeneste Offentlig forval tni ng I alt 15 % 13 % 12 % 12 % 11 % 20 % Østfolds bedriftsundersøkelse våren 2011 3 Tallene viser gjennomsnitt pr. oktober måned pr. yrke 2010 og 2011. 15
Bedrifter innenfor helse- og sosialtjenester oppga i undersøkelsen å ikke finne den arbeidskraften de trenger. Ved nærmere analyse, var det tydelig at for eksempel behovet for spesialsykepleiere var stort mens det ikke var noe problem å rekruttere hjelpepleiere. Størst mangel på arbeidskraft hadde bygg- og anleggsbransjen. 5.3 Arbeidsgivernes behov for fagpersonell i forhold til tilbudet av arbeidskraft pr. oktober 2011 Tabell 11. nedenfor viser antall ledige stillinger innenfor helse- og omsorgssektoren og antall helt ledige arbeidssøkere med yrkesbakgrunn fra denne gruppen ved utgangen av oktober. Vi ser her at antall ledige sykepleierstillinger er mye høyere enn antall helt ledige arbeidssøkere mens forholdet er omvendt for yrkene med lavere kompetansekrav. Dette betyr at arbeidsgivere innenfor denne sektoren sliter med å dekke sitt behov for godkjente sykepleiere samtidig med at det finnes et stort antall arbeidsledige med bakgrunn fra sektoren uten at de har de rette kvalifikasjoner til å dekke arbeidsgivernes behov. Tabell 11. Ledige stillinger innen helse- og omsorgssektoren i forhold til helt ledige med yrkesbakgrunn fra sektoren pr. oktober 2011 Yrke Ledige stillinger Helt ledige yrkesbakgrunn Sykepleiere og jordmødre 157 27 Annet pleie- og omsorgspersonell (restgruppe) 33 133 Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere 43 104 Medisinske yrker (leger, tannleger, veterinærer, farmasøy 29 4 Sosionomer og barnevernspedagoger ol 7 11 Ledigheten innen byggebransjen er vesentlig redusert gjennom 2011, og mye tyder på fortsatt økt aktivitet for bransjen. Årets bedriftsundersøkelse viste at bransjen mangler faglært arbeidskraft som for eksempel elektrikere og rørleggere. Kravene fra arbeidsgiverne til de ansatte, som for eksempel kunnskap til norsk språk og fagutdanning har økt. Rekrutteringen av arbeidskraft fra Øst-Europa innen bygg- og anleggsbransjen har gått tilbake, mens man i større grad rekrutterer fra de øvrige nordiske land. Av fagutdannet arbeidskraft ser vi av tabellen under at det er relativt få ledige elektrikere og rørleggere pr. ledige stilling. Derimot finnes det flere stillinger for hjelpearbeidere og ufaglærte i forhold til antall ledige. Tabell 12. Ledige stillinger innen bygg og anleggssektoren i forhold til helt ledige med yrkesbakgrunn fra sektoren pr. oktober 2011 Yrke Ledige stillinger Helt ledige yrkesbakgrunn Elektrikere 8 33 Snekkere og tømrere 9 86 Andre bygningsarbeidere 10 137 Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold o.l. 11 75 Vei- og anleggsarbeidere 0 7 Andre anleggsarbeidere 30 52 Rørleggere 13 28 Industribransjen viser en stabilisering i forhold til arbeidsledigheten. Industrisektoren er spesielt utsatt for internasjonal utvikling. Dersom den økonomiske situasjonen internasjonalt forverres ytterligere vil også industribransjen i Østfold bli påvirket og man kan da forvente en økning i ledigheten. 16
Tabell 13. Ledige stillinger innen industrisektoren i forhold til helt ledige med yrkesbakgrunn fra sektoren pr. oktober 2011 Yrke Ledige stillinger Helt ledige yrkesbakgrunn Prosess- og maskinoperatører 7 163 Mekanikere 21 76 Støpere, sveisere, platearbeidere ol 12 119 Andre håndverkere 6 20 Næringsmiddelarbeid 0 108 Automatikere og elektriske montører 2 19 Hjelpearbe id innen industrien 0 95 Som nevnt ovenfor har kravene til arbeidsgiverne blitt større når det gjelder kvalifikasjon og erfaring. Denne tendensen trekker seg gjennom alle bransjene. 6. Prognose over registrert ledighet I figur 8. vises det en oversikt over utviklingen i årsgjennomsnitt av antall arbeidsledige i Østfold fra 1985 til 2011. Figur 8: Oversikt over utviklingen i statistikken over helt ledige arbeidssøkere i perioden 1980 til 2011 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 4049 3008 2213 2189 5096 4566 6246 Helt ledige i Østfold 1985-2011 7549 7635 6878 6009 5442 5171 5133 4837 4570 4177 3508 3826 3512 3416 3785 26952627 4590 4917 4679 1000 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Tabell 14 nedenfor viser anslag for helt ledige og personer i ordinære tiltak i 2011 og 2012 for Østfold. Videre har vi tatt med faktiske tall for 2009 og 2010. Ledigheten i 2011 ventes å bli på 4 671 personer i gjennomsnitt i Østfold, noe som vil utgjøre 3,4 % av arbeidsstyrken. Ledighetsprosenten for 2012 forventes å ligge på 3,3 % av arbeidsstyrken, dette tilsvarer en gjennomsnittlig ledighet over året på 4 700. Tabell 14: Helt ledige, ordinære tiltaksplasser og ledighetsprosent 2009 2010 2011 2012 Helt ledige 4 590 4 917 4 671 4 700 Ordinære tiltaksplasser 1 030 948 993 1 100 Sum helt ledige og personer på tiltak 5 620 5 865 5 664 5 800 Helt ledige i % av arbeidsstyrken 3,3 % 3,5 % 3,4 % 3,3 % 17
Befolkningen vil øke i Østfold og flere av disse personene vil være i arbeid eller melde interesse for å ta et arbeid, noe som gjør at arbeidsstyrken blir større. Når antall helt ledige endres prosentvis mindre enn arbeidsstyrken vil dette gi en lavere ledighetsprosent i 2012 enn 2011. Dette forklarer vår antagelse om at gjennomsnittsantallet helt ledige øker i 2012, men at ledighetsprosenten går noe ned. I figur 9 vises det hvordan utviklingen i ledigheten ventes å bli pr. måned i 2012. Det forutsatt et nivå på ordinære tiltaksplasser på gjennomsnittlig 1 100 i 2012. Figur 9: Oversikt over utviklingen i ledigheten pr. måned i slutten av 2011 og hele 2012 Ledighetsprognose for 2012 5500 5000 5000 4900 4800 4700 4900 4800 4700 4600 Helt ledige 4500 4200 4400 4300 4500 4600 4600 4000 3500 nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Østfold Ledigheten holder seg stabil, med normal sesongsvingning i slutten av 2011 og forventes å fortsette inn i 2012 på et lavere nivå enn tilsvarende periode året før. Vi antar at innenlandsk etterspørsel vil holde etterspørselen av arbeidskraft oppe og et noe høyere tiltaksnivå inn i 2012 bidrar til at ledigheten er på et stabilt lavere nivå enn 2011 frem til sommeren 2012. Deretter er det vanskeligere å spå fremtiden. Dersom eksportindustrien i Østfold blir hardt rammet av krisen i Eurosonen, vil ledigheten øke ut over høsten 2012, muligens noe mer enn vi antok da prognosen ble laget i november 2011. Figur 10 viser den faktiske ledighetsutvikling i 2011 og prognostisert ledighet i 2012. Vi ser at vi går inn i 2012 med lavere ledighetsnivå enn i 2011. På grunn av noe høyere tiltaksnivå i 2012 sammenlignet med 2011 vil ledigheten holde relativt stabil utvikling. Ledighetskurven viser de vanlige sesongsvingningene men har noe høyere nivå enn i år fra september og ut året, forutsatt en lavere etterspørsel etter arbeidskraft høsten 2012 enn i år. Figur 10: Utviklingen i ledigheten i 2011 og 2012 Helt ledige pr mnd. 2011 og prognose for 2012 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Faktisk 2011 Prognose 2012 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des og prognose av NAV Østfold 18
For å oppsummere den forventede utvikling i de ulike arbeidsmarkedsstørrelsene, er disse samlet i tabell 15 nedenfor. Tabell 15: Arbeidskraftregnskap 2009, 2010 og prognose 2011 og 2012 2009 2010 2011 2012 Befolkning 15-74 år 197 846 200 585 203 746 206 732 AKU-arbeidsstyrken 139 487 138 252 142 953 144 368 Sysselsatte i virksomheter i Østfold 116 277 117 090 119 040 119 530 Netto utpendling til Norge for øvrig 14 460 14 489 14 600 14 700 Totalt sysselsatte østfoldinger 130 737 131 579 133 640 134 230 Helt ledige 4 590 4 917 4 671 4 700 Arbeidsmarkedstiltak 1 030 948 993 1 100 Arbeidsstyrken 136 357 137 444 139 304 140 030 Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken 3,3 % 3,5 % 3,4 % 3,3 % Korttidsinnvandrere sysselsatt i Østfold 4 396 4 147 4 200 4 200 *Differansen mellom AKU-arbeidsstyrken beregnet av SSB på grunnlag av arbeidskraftundersøkelser og vår beregnede arbeidsstyrke, kommer i hovedsak av at det er personer som i AKU regner seg som arbeidssøkere, men som ikke melder seg ved NAV. I tillegg blir SSB sin AKU-arbeidsstyrke beheftet med noe usikkerhet når denne brytes ned på fylkesnivå. AKU-arbeidsstyrken for 2011 og 2012 er beregnet av oss på grunnlag av SSBs befolkningsframskrivninger, for 2011 er det brukt en yrkesfrekvens på 70,2 og for 2012 69,8. Kilde: SSB og NAV Tabell 15. viser befolkningsutvikling, AKU-arbeidsstyrke og NAV sin beregnede arbeidsstyrke på grunnlag av sysselsetting, arbeidsmarkedstiltak og ledighet. Sysselsettingen ventes å øke noe til neste år med en endring på (+0,4 %). Vi har tidligere sett at da arbeidsmarkedssituasjonen forverret seg så har antall sysselsatte korttidsinnvandrere til Norge gått ned. På grunn av en dårligere arbeidsmarkedssituasjon i blant annet sør Europa kan vi anta at korttidsinnvandringen til Norge vil øke noe. Den største årsaken til at befolkningen øker i Østfold (se kapittel 4 om befolkningsprognosen for Østfold 2011 og 2012) er at flere bosetter seg i fylket hvilket vi mener vil resultere i en økt nettoutpendling. Det forventes at mange av de tilflyttede arbeidstakere ventes å ha sitt arbeidssted utenfor Østfold. Ledigheten forventes å gå noe ned sett i forhold til arbeidsstyrken, med en endring fra 3,4 % til 3,3 %. Samtidig forventes en økning med 11 % i antall personer som deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak. 19