Harald Dale-Olsen og Kjersti Misje Nilsen Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 I denne artikkelen beskriver vi endringer i lønnspredningen i årslønn og timelønn for perioden 1995 2006. Vi finner at lønnsspredningen målt ved avstanden mellom toppen og midten av fordelingen viser en meget moderat økning i perioden for alle lønnsmål. Økningen i årslønn er imidlertid noe større for årslønn enn for timelønn. For privat sektor øker spredningen i årslønn målt ved variansen mer enn spredningen i timelønn, også når vi tar hensyn til utdanningsendringer, bonus og overtidsbruk. Dette tyder på at deler av økningen i årslønnsspredningen skyldes økning i arbeidsmengde og arbeidsinnsats (bonuser), noe som kan tolkes som om lønnsøkningen er konjunkturdrevet og lønnsomhetsrelatert. 1 Kunnskap om utviklingen i lønnsforskjeller er viktig for å forstå endringer i til bud og etterspørsel etter arbeidskraft, institusjoner for lønnsdannelse og fordelingen av økonomisk velferd. Sett fra en økonoms ståsted er lønnsforskjeller nødvendig i et velfungerende arbeidsmarket. Lønn er prisen på arbeids kraft, og skal blant annet gi signaler til arbeidstakerne om hvilken kunnskap de bør tilegne seg og hvor de bør søke seg jobb. For arbeidsgivere (produsenter) gir lønnsforskjeller signaler om hvilken sammensetning av kapital og arbeidskraft de bør velge. På den andre siden er lønn de fleste arbeidstakeres hovedinntekt, og forskjeller i lønn vil derfor være viktig for hvordan de økonomiske godene i samfunnet fordeles. I tillegg viser studier i vestlige land at det er en sammenheng mellom store økonomiske forskjeller og utbredelsen av dårlig fysisk- og psykisk helse og øvrige sosiale problemer (Wilkinson og Pickett 2009). Det er med andre ord relevant utover interessen for å forstå økonomiske mekanismer å analysere lønnsforskjeller. Vi skal i denne artikkelen ta for oss lønnsfordelingen i Norge i perioden 1995 2006 målt ved årslønn og timelønn. Med lønn forstår vi betaling for arbeid. Det betyr at vi ikke ser på fordelingen av inntekt, hvor kapitalinntekter og overføringer inngår. 2 Hvorfor kan lønnsforskjellene øke over tid? En rekke faktorer kan bidra til å gi større lønnsforskjeller. En forklaring er at teknologiutviklingen favoriserer personer med høyere utdanning og at avkastningen av utdanning dermed stiger gjennom økt relativ etterspørsel (se f.eks. Acemoglu 2002). Derfor kan kunnskapsskjev teknologisk endring drive fram økte forskjeller på toppen av lønnsfordelingen. Denne hypotesens største problem er at den ikke kan forklare hvorfor land som har hatt relativt lik teknologiutvikling ikke har hatt lik vekst i ulikheten (Card og DiNardo 2002). Endringer i lønnsfastsettelsen vil også ha betydning for utviklingen i lønns- Søkelys på arbeidslivet 2/2009 årgang 26, 207 221. ISSN 0800-6199 2009 Institutt for samfunnsforskning
208 Søkelys på arbeidslivet forskjeller; desentralisering av lønnsdannelsen, svakere fagforeninger, og økende bruk av resultatbasert avlønning gir rom for større forskjeller (Fortin og Lemieux 1997; Lemieux 2008). Det kan også være slik at samspilleffekter mellom teknologiendringer og institusjonelle endringer driver vekst i ulikhet. Lemieux et al. (2009) argumenterer for at teknologisk fremgang fremkaller hyppigere bruk av resultatlønn, som igjen kan gi høyere lønnsforskjeller. Samtidig viser Lazear og Shaw (2009) at lønnsforskjellene innen bedrifter betyr mye for variasjonen i lønninger, også når vi sammenligner land som har svært ulike institusjoner i arbeidsmarkedet. Dette kan reflektere relativt lik heterogenitet i arbeidsstyrken innad i bedrifter på tvers av land, eller at lønnspolitikken er relativt lik på tvers av institusjonelle rammeverk. Til slutt vil vi også peke på muligheten for at endringer i sosiale normer kan være med på å bidra til større lønnsforskjeller. Pikkety og Saez (2006) anser blant annet dette som en forklaring på den kraftige veksten i topplønninger i USA. Hva betyr dette for vår analyse? Vi analyserer lønnsforskjeller i tidsrommet 1995-2006. Dette har vært en god periode for norsk økonomi og den store lavkonjunkturen har latt vente på seg. Vi har også i de senere årene hatt høy sysselsetting og lav ledighet, og et sterkt behov for arbeidskraft. Press på arbeidsmarkedet og en kraftig høykonjunktur kan i seg selv gi høyere lønnsvekst for enkelte spesielt pressede yrkesgrupper. Når bedrifter i tillegg opplever høyere lønnsomhet vil sjenerøsitet i avlønningen kunne gi større forskjeller mellom og innad i bedrifter avhengig av hvem som blir tilgodesett med høyere lønn i form av høyere fastlønn, bonuser eller andre tillegg. Vi vet også at bruken av resultatelementer i avlønningen har steget de siste 10 årene (Barth et. al (2008a)), og dette vil potensielt kunne gi større forskjeller mellom arbeidstakere. Barth et. al (2008b) finner imidlertid at økt bruk av resultatlønn kun har hatt en liten virkning på lønnsforskjellene fra 1997 til 2003. Forhandlingssystemet har i vår observasjonsperiode også blitt endret i en mer desentraliserende retning, noe som kan åpne for større forskjeller mellom arbeidstakere gjennom bruk av lokale og individuelle forhandlinger. Alt i alt kan vi forvente at lønnsforskjellene har steget i Norge. I tidligere studier i Søkelys på arbeidslivet ser Barth og medforfattere på lønnsforskjellene i Norge ved bruk av Levekårsundersøkelsene (Barth og Mehlum 1993; Barth og Kongsgården 1996; Barth og Børing 2002). Disse studiene viser at lønnsspredningen falt noe på 80- og 90- tallet, mens veksten på toppen av lønnsfordelingen førte til at forskjellene økte noe på slutten av 90-tallet og inn i 2000. Analyser på Lønnsstatistikken for 1997-2001 viser også svakt økende spredning hvor toppen vokste mer enn bunnen (Barth et al. 2004). I sum finner tidligere norske studier at lønnsfordelingen har vist kun moderat vekst på slutten av 90-tallet og inn i 2000.
Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 209 Data, utvalg og metode I våre analyser benytter vi to ulike datakilder: i) Grunnlaget til SSBs lønnsstatistikk og ii) registerdata. Disse blir kort presentert nedenfor. Grunnlaget til SSBs lønnsstatistikk Fra grunnlagsdataene til Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk benytter vi individog bedriftsopplysninger for perioden 1997 2006. Lønnsstatistikken samles inn en gang per år og gir informasjon om lønnsnivå og lønnsfordeling blant offentlige og privat ansatte. Datamaterialet er basert på registrering av alle observasjoner i offentlig sektor (totaltellinger) og representative utvalg i privat sektor. 3 Trekkeenheten i privat sektor er foretak, og trekkes fra alle foretak i SSBs Bedrifts- og foretaksregister unntatt primærnæringene (foruten fiskeoppdrett fra 2002). Alle bedrifter og alle ansatte i et trukket foretak er med i tellingen. Utvalget i privat sektor er stratifisert etter næring og antall ansatte. Alle store foretak er trukket ut. Andre foretak er trukket med en trekksannsynlighet som faller med antall ansatte. I alle analysene er materialet vektet for at tallene skal være representative. Fra informasjon om månedslønn 4 på tellingstidspunktet hvert år (1. oktober), beregner vi timelønn ved hjelp av informasjon om arbeidstid. Vi opererer med flere mål på timelønn og disse vil være spesifisert der hvor dette gjelder. Arbeidstid er målt ved avtalt arbeidstid per uke i privat sektor og stillingsprosent i offentlig sektor. Vi definerer heltid som avtalt arbeidstid per uke på 30 timer eller mer i privat sektor og en stillingsprosent på 80 eller mer i offentlig sektor. Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret (AA) 5 Vi benytter sysselsettingsinformasjon fra AA i perioden 1995 2005, hvor vi kun inkluderer jobber som er aktive per 15.5 hvert år og ansatte som ikke bytter jobb i løpet av året. 6 I våre analyser inkluderer vi arbeidstakerforhold hvor man har fått koplet inn årslønnen for en jobb fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTOregisteret). 7 Av hensyn til sammenlignbarhet med Lønnsstatistikken betrakter vi generelt jobb som enhet. Som en konsekvens av at vi i noen tilfeller vil sammenligne heltidsarbeidende med deltidsarbeidende, vil vi også vise utviklingen i den samlede årlige lønnsinntekten for en person hvor vi har aggregert lønnen fra alle arbeidsforhold for en person. Fra SSBs filer om befolkningens høyeste utdanning har vi kjennskap til alle ansattes utdanning (lengde og type). Utnyttes dette sammen med opplysninger om ansattes alder kan man avlede potensiell yrkeserfaring. Sektortilhørighet stammer direkte fra sektorkodene i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister. Våre registerdata omfatter mange datakilder og dekker en rekke år. Det er derfor ikke til å unngå at konsistensproblemer finnes og at endringer (brudd) i datakildene forekommer. Konsistensproblemer og målefeil er blant annet drøftet i Næsheims
210 Søkelys på arbeidslivet notat av 18.11.2005. 8 Det inntreffer også dessverre et brudd i tidsserien i 2004, hvor forventet arbeidstid måles mer presist og ikke lengre begrenses til intervaller. Andre avgrensninger I analysene inkluderer vi alle ansatte i aldersgruppen 18-67 år som jobber 4 timer eller mer i uken. Vi inkluderer både heltids- og deltidsansatte i den første delen av analysen, men i den siste delen ser vi kun på heltidsansatte. Dette fordi det er betydelige målefeil forbundet med de med lav stillingsprosent eller kort avtalt arbeidstid per uke. Vi har valgt å ekskludere jobber hvor ansatte mottar en timelønn mindre enn 30 kr. uttrykt i 1995 kroner (for heltidsansatte som jobber hele året utgjør dette omtrent 1G) (grensen inflasjonsjusteres med konsumprisindeksen). Vi studerer utviklingen for årslønn inklusive skattbare frynsegoder, for samlet lønnsinntekt og for timelønn med alle tillegg (bonus, overtidstillegg og andre tillegg). Alle beløp er justert med konsumprisindeksen og måles i 2005-kroner. Lønnsspredningsmål Lønnspredning kan måles på flere måter. I første del av analysen sammenligner vi høytlønte og lavlønte med lønnstakeren som befinner seg på midten av fordelingen. La oss tenke oss at vi stiller alle lønnstakere i vårt datamateriale i stigende rekkefølge med den lavest lønnede nederst og den høyest lønnede øverst. Personen på midten som har halvparten av utvalget over seg og halvparten av utvalget under seg er medianlønnsmottakeren. Den personen som har 5 prosent av lønnstakerne under seg er 5-persentilen, og er lavtlønt i forhold til de andre i utvalget. Den personen som har 95 prosent av utvalget under seg (altså 5 prosent av utvalget over seg) er 95-persentilen og er høytlønt sammenlignet med resten av utvalget. Vi ser på det relative forholdet mellom 95-persentilen og medianen, og det relative forholdet mellom medianen og 5-persentilen. Dermed får vi et uttrykk for avstanden fra toppen til midten, og avstanden fra midten til bunnen av fordelingen. Vi ser også på variansen til log lønn i privat sektor i siste del av analysen vår. Generelt om lønnsspredningen i Norge Figur 1 og 2 viser utviklingen i lønnspredningen for perioden 1995-2006 for henholdsvis øvre og nedre del av lønnsfordelingen. Vi presenterer utviklingen for hele økonomien ved de heltrukne linjene og for privat sektor ved de stiplede linjene. Data fra både Lønnstatistikken og AA/LTO-registeret foreligger for perioden 1997-2005. Vi har dessverre data kun fra Lønnsstatistikken for 2006, mens Lønnsstatistikken ikke foreligger for 1995 og 1996. Figur 1 viser utviklingen i toppen av fordelingen både for samlet lønnsinntekt, årslønn og timelønn. Av figuren ser vi at lønnspredningen har en svak, men tydelig økning på toppen av fordelingen, både når vi betrakter årslønn, samlet lønnsinn-
Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 211 tekt og timelønn. Timelønnsforskjellen for hele økonomien stiger fra 1,81 til 1,92 fra 1997-2006, mens årslønnen stiger fra 1,98 til 2,08 i perioden 1995-2005. I privat sektor er forskjellene større enn når vi ser hele økonomien under ett, og veksten i spredningen er størst i privat sektor for alle lønnsmål. Figur 1. Utviklingen i toppen av lønnsspredningen i perioden 1995 2006. Hele økonomien og privat sektor. 2,50 2,25 2,00 1,75 1,50 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 95-50 Årslønn 95-50 Timelønn 95-50 Samlet lønnsinntekt privat 95-50 Samlet lønnsinntekt 95-50 Årslønn privat 95-50 Timelønn privat Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret, LTO-registeret (årslønn og samlet lønnsinntekt) og Lønnsstatistikken (timelønn). I figur 2 ser vi på utviklingen i forskjellene på bunnen av lønnsfordelingen ved den relative lønnsforskjellen mellom medianlønn og 5-persentilen. Timelønnsforskjellene på bunnen øker marginalt fra 1,40 til 1,48 i perioden 1997 2006 for hele økonomien. Ser vi på privat sektor stiger forskjellene i samme periode fra 1,47 til 1,54, som heller ikke er betydelig. For hele økonomien har forskjellen i årslønn i bunnen av fordelingen sunket fra 5,61 i 1995 til 4,93 i 2005, mens den har økt noe i privat sektor. Dette betyr at forskjellene mellom median og 5-persentilen i offentlig sektor heller har avtatt. I 2001 øker spredningen i samlet lønnsinntekt dramatisk på bunnen av fordelingen, for så å falle tilbake til tidligere nivå fra og med 2002. Dette hoppet i spredningen i inntekt skyldes trolig tilpasning til avskaffelsen av delingsmodellen fra 2002. Den store differansen mellom samlet lønnsinntekt og årslønn i bunnen av fordelingen skyldes at man her typisk vil sammenligne en heltidsarbeider med en deltidsarbeider. 9 Man kan helt klart diskutere relevansen av å sammenligne årslønnen til heltidsarbeidende og deltidsarbeidende. Vi har valgt å presentere
212 Søkelys på arbeidslivet begge målene siden de gir et bilde av lønnsforskjellene. Merk at dette kun gjelder årslønnsmålene. Figur 2. Utviklingen i bunnen av lønnsspredningen i perioden 1995 2006. Hele økonomien og privat sektor. 7,00 5,25 3,50 1,75 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 50-05 Årslønn 50-05 Timelønn 50-05 Samlet lønnsinntekt privat 50-05 Samlet lønnsinntekt 50-05 Årslønn privat 50-05 Timelønn privat Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret, LTO-registeret (årslønn og samlet lønnsinntekt) og Lønnsstatistikken (timelønn). Lønnsspredningen til timelønnen i denne perioden øker svakt. Mye av økningen i 95-50-lønnsspredningen oppstår mellom 2000 og 2001 10. Dette kan muligens henge sammen med solide lønnstillegg i 2000-oppgjøret (Dølvig og Varianinen 2002). Økningen i våre data drives av lønnsvekst i varehandel og finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting. Men vi ser ikke en tilsvarende markant økning i årslønnen. Dette betyr også at siden en årslønn kan dekomponeres i tre hvor mange uker i løpet av et år man jobber, hvor mange timer i uken en jobber og selve timelønnen vil endringer i arbeidstid og varighet glatte økningen i lønnsspredningen. Mens økningen i lønnsspredning for hele økonomien ikke er vesentlig forskjellig avhengig av om vi betrakter timelønn eller årslønn, så ser vi at økningen i lønnsspredning i privat sektor er mindre når vi betrakter timelønn. Dette betyr at noe av økningen i årslønn skyldes økt arbeidsinnsats. Vi har i figur 1 og 2 valgt å rapportere lønnsspredningen målt ved timelønn inklusive alle mulige tillegg. Det fremkomne bilde når det gjelder utviklingen er omtrent uendret hvis vi betrakter andre lønnskomponenter (f.eks. eliminerer overtidstillegget). Økningen i lønnsspredningen har vært mindre når man inkluderer overtidstillegget, men økningen i lønnsspredningen er større når man kun inklu-
Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 213 derer fastlønn og bonuser. Dette betyr at overtid virker utjevnende, mens bonuser forsterker lønnsforskjellene. Dette er ikke veldig overraskende, siden overtidstillegg ikke gis til mange høylønnsgrupper, mens bonus ikke gis til lavlønnsgrupper (Dale- Olsen og Nilsen 2009). Som en avsluttende kommentar til figurene 1 og 2, vil vi påpeke at den veksten i avstanden mellom topplønnsmottakeren og medianen i privat sektor må sies å være relativt moderat. Over en 10-års periode har lønnsspredningen økt med rundt 7 prosentpoeng i privat sektor. I denne perioden har Norge opplevd meget gode tider, og selv om endringen i lønnsspredning vil kunne følge av økt lønnsomhet i disse gode tidene og dermed kan reduseres i framtiden, så vil det være rimelig å lure på om lønnsspredningen har etablert seg på et nytt høyere nivå i Norge. I Figur 3 presenterer vi utviklingen i spredningen på toppen av lønnsfordelingen og nivået på arbeidsledighet. Ledigheten, uttrykt ved den grå heltrukne linjen, sier noe om hvor godt det går i økonomien, samtidig som den indikerer hvor stramt arbeidsmarkedet er. Ledigheten var på sitt høyeste nivå i 1993, og fram mot slutten av 90-tallet sank den betraktelig og var nede i 3,2 prosent i 1998. I 2003 2004 hadde vi en liten nedgangsperiode i Norge og det ser vi på ledigheten som var på 4,5 prosent og forholdsvis høy sammenlignet med slutten av 90-tallet. Ledigheten holder seg på samme nivå fram mot 2006 hvor den synker med 1 prosentpoeng fra 2005. Vi ser at forskjellene i toppen av fordelingen i privat sektor stiger ganske markert fra 1997 til 1998, etterfulgt av en relativt stabil periode før forskjellen stiger igjen i 2002. Forskjellene på toppen øker faktisk i en periode med økende ledighet. I nedgangsperioden rundt 2003-2004 stabiliserer årslønnsforskjellene seg noe, og i 2004 ser vi faktisk et lite fall i ulikheten på toppen av fordelingen. For fast timelønn ser vi at forskjellene stiger litt fra 97-98, holder seg stabile fram mot 2000. Deretter har vi en kraftig vekst i forskjellen fram mot 2002, som muligens henger sammen med solide tillegg i lønnsoppgjøret. Også i fast timelønn er forskjellene forholdsvis stabile i fra 2002 til 2004, før de igjen stiger i 2005 og 2006. Bildet er det samme for total timelønn, men vi ser at differansen mellom 95-persentilen og medianen ligger på et høyere nivå fra 2000 og ut perioden.
214 Søkelys på arbeidslivet Figur 3. Utviklingen i toppen av lønnsfordelingen i privat sektor og i arbeidsledigheten. Relativ lønnsforskjell 2,25 2,20 2,15 2,10 2,05 2,00 1,95 1,90 1,85 1,80 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Total timelønn 90-50 Fast timelønn 95-50 Årslønn Ledighet 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2005 2006 Prosent arbeidsledighet Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret, LTO- registeret (årslønn og samlet lønnsinntekt) og Lønnsstatistikken (timelønn), SSB staitstikkbanken (ledighet) Lønnsspredningen i andre land Lønnsforskjellene internasjonalt har vist ulike tendenser. I USA og Storbritannia har vi observert en sterk, men muligens avtakende vekst i lønns- og inntektsulikheten de siste 20 årene (Katz og Murphy 1992; Levy og Murnane 1992; Acemoglu 2002). Utviklingen i Europa utenfor Storbritannia er heller noe usikker; noen studier finner tegn til små variasjoner i lønns- og inntektsfordelingen, mens andre finner tendens til klar økning i forskjellene (Freeman og Katz 1995; Atkinson 2008; Lazear og Shaw 2009). Våre analyser viser at lønnsforskjellene vokser noe, men i et internasjonalt perspektiv er lønnsforskjellene i Norge fortsatt lave. Figur 4 er laget på bakgrunn av OECDs Employment Outlook 2008 og tegner et bilde av lønnsspredningen i OECD- land i 2006 11 (OECD 2008). De landene som ligger nærme origo er land med relativt små lønnsforskjeller både på toppen og bunnen av fordelingen, mens de som ligger lengst ute i diagrammet er land med store lønnsforskjeller i begge endene av skalaen.
Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 215 Figur 4. Lønnsspredningen i OECD- land, 2006. 2,5 2,3 90/50 2,1 1,9 1,7 1,5 1,3 Norge Korea Canada Polen Tyskland Irland Storbritannia Tsjekkia Australia Nederland Japan New Zealand Danmark Sveits Frankrike Finland Sverige 1,3 1,5 1,7 1,9 50/10 Spania USA Ungarn 2,1 2,3 2,5 Noter: For Norge og Spania refererer data til 2002 i stedet for 2006. For Polen og Sverige 2004, for Finland, Frankrike, Tyskland og Nederland 2005. Estimater av lønn refererer til brutto lønn for fulltids lønnsmottakere. Kilde: OECD Employment Outlook. Vi ser at de nordiske landene har relativt lave forskjellene både på toppen og bunnen av fordelingen. Frankrike og Sveits har også lave forskjeller på toppen, men i Frankrike er forskjellene mellom de lavtlønte og medianen nok så høye sammenlignet med Norden. Storbritannia har relativt store forskjeller både på toppen og bunnen, det samme har Irland, Polen, Korea, Canada og Ungarn. Tyskland har relativt store forskjeller på toppen, men forskjellene på bunnen ligger på høyde med Danmark. Ikke overraskende ligger USA lengst ute i diagrammet med store forskjeller i begge endene av fordelingen. Mens figur 4 viser at tallene i OECD (2008) klassifiserer oss som det landet med minst lønnsspredning i 2006 blant vel 21 land, så viser OECD- tallene at Norge ligger mer midt på treet i vekst i lønnsulikhet, særlig når det gjelder total lønnsspredning (topp relativt til bunn). Med unntak av Finland, så finner vi våre naboland med lavere vekst enn Norge. Rangeringen endres noe hvis vi betrakter utviklingen i lønnsspredningen på toppen. Men fortsatt har mange land større vekst i lønnsspredningen enn Norge (se Dale-Olsen og Nilsen (2009) for figurer). Lønnsspredning og betydningen av utdanning og næring Hittil har vi fokusert på forholdet mellom høytlønte relativt til medianen og medianen relativt til lavtlønte. Disse tallene viser en svært moderat økning i lønnsforskjellene. Vi vil i dette avsnittet se på variansen til årslønn og timelønn for heltidsansatte i privat sektor for å si noe om hva som skaper økte lønnsforskjeller. I
216 Søkelys på arbeidslivet motsetning til forholdstallene mellom høytlønte og lavtlønte, gir variansen et bilde av utviklingen i spredningen for hele fordelingen, også observasjonene på begge endene av fordelingen. Derfor kan det være slik at utviklingen i spredningen målt ved variansen kan være sterkere enn utviklingen målt ved 95-50, og 50-05 differensialene. Vi vet i tillegg at lønn kan være forskjellig mellom kvinner og menn, den kan være avhengig av ansattes utdanning, deres ansiennitet, erfaring og alder, og lønnen kan variere mellom næringer. Vi vil derfor også se på betydningen disse forholdene for utviklingen i lønnsforskjellene. Vi estimerer først log lønns regresjoner med ulike sett med kontrollvariabler som uttrykker personkapital og næring. For enkelhets skyld omfatter «personkapital» her kjønn, ansiennitet, erfaring og utdan ning (4-siffer utdanningstype). 12 Med «næring» omfattes 4-siffer næring. Den gjenværende variasjonen i lønn etter at vi har kontrollert for forskjeller i personkapital og/eller næring, kommer deretter til uttrykk gjennom det som kan kalles residualvariansen. I figur 5 viser vi utviklingen i lønnsspredningen for årslønn målt ved variansen. Den totale variansen fremkommer av hele søylen for de respektive årene. Vi ser at variansen for heltidsansatte i privat sektor generelt har økt i hele perioden. I løpet av vår observasjonsperiode er økningen på rundt 30 prosent, hvilket vi må anse som betydelig. For hele økonomien er økningen i lønnsspredning mindre, rundt 20 prosent, noe som reflekterer den mindre økningen i lønnsspredning som forekommer i offentlig sektor (Dale-Olsen og Nilsen 2009). Figur 5. Utvikling i årslønnsspredning i perioden 1995 2005. Heltidsansatte. Betydning av personkapital og næring. Privat sektor. I prosent. 25 20 15 Personkapital Næring Annet 10 5 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret og LTO- registeret.
Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 217 Ved å kontrollere for personkapital fjerner vi den delen av variasjonen i lønnsforskjeller som kan forklares av at individer har ulik utdanning, kjønn, alder, erfaring og ansiennitet. Bidraget til lønnsforskjeller fra slike kjennetegn vises i den sorte delen av søylen i figuren. Etter kontroll for personkapital har nivået på variansen sunket, men tendensen til en vekst i ulikheten vedvarer. Vi ser at personkapital forklarer litt i underkant av en fjerdedel av variansen, og bidraget synker fra 24,2 prosent i 1995 til 22,5 i 2005, som må sies å være ubetydelig. Når vi også kontrollerer for næring faller residualvariansen ytterligere. Litt upresist kan vi si at den grå delen av søylen med navnet «Næring» viser hvor mye av den totale variansen som forklares av at personer jobber i ulike næringer. Andelen av variansen som forklares av næring holder seg på rundt 20 prosent over hele perioden. Dette betyr at økningen i lønnsspredningen ikke er et rent næringsfenomen. Etter kontroll for personkapital og næring står vi igjen med den delen av variansen som forklares av andre observerbare og uobserverbare faktorer. «Annet» stiger i takt med veksten i variansen, og i 2005 er bidraget til totalvariansen 57,2 prosent mot 55 prosent i 1995. Ser vi på variansen til total timelønn (fast timelønn inklusive overtid, bonus og andre tillegg) i privat sektor har den også økt i perioden, men mønsteret gir ikke en like klar og jevn økning som i variansen i årslønn. Figur 6 viser utviklingen i total varians for total timelønn for privat sektor, og betydningen av personkapital. Her omfatter «personkapital» kjønn, erfaring og antall år utdan ning. Betydningen av personkapital vises ved den grå delen av søylen og forklarer drøyt 31 prosent av variansen i 1997. Dette bidraget stiger til i underkant 35 prosent i 2006. Figur 6. Utvikling i timelønnsspredning i perioden 1995-2005. Heltidsansatte. Betydning av personkapital. Privat sektor. Total varians. I prosent. 25 20 15 Minus personkapital Annet 10 5 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Note: Data: Kildefilene for SSBs Lønnstatistikk.
218 Søkelys på arbeidslivet For timelønn uten bonus og overtid finner vi ingen klar tendens når betydningen av personkapital er kontrollert vekk. Dette betyr at blant annet utdanning er viktig for å forstå økningen i lønnsspredning når det gjelder timelønn uten bonus og overtidsgodtgjørelse (Dale-Olsen og Nilsen 2009). Konklusjon og oppsummering Vår konklusjon om utviklingen i lønnsspredningen er klar. Lønnsspredningen i Norge øker jevnt og trutt uansett lønnsmål og uansett lønnskilde i perioden 1995 til 2006. Med dette mener vi at lønnsspredningen, uansett om man fokuserer på årslønn (med eller uten frynsegoder), eller timelønn (med eller uten tillegg og bonuser) øker. Vi har i tillegg studert utviklingen i fordelingen av samlet lønnsinntekt, som også øker i perioden. Selv om vi primært har fokusert på arbeidstakere som ikke bytter jobber, så vil inkluderingen av mer mobile arbeidstakere ikke endre våre resultater. Økningen i lønnsspredningen forblir moderat, men er som sagt tydelig. I 1995 mottok 95-percentilen 1,98 ganger årslønnen til medianarbeidstakeren. I 2005 hadde dette relative forholdet økt til 2,08. I privat sektor vokser det relative forholdet fra 2,03 i 1995 til 2,20 i 2005. Økningen er imidlertid noe større når vi betrakter årslønnen enn når vi studerer utviklingen i timelønn. I privat sektor øker det relative forholdet mellom 95-persentilen og medianen for timelønn fra 1,92 i 1997 til 2,03 i 2006. Når økningen er større for årslønn så skyldes dette trolig økning i arbeidsmengde og -innsats i perioden drevet frem av gode tider. Bonuser er også viktig for å forstå utviklingen i timelønnsspredningen. Vi ser også nærmere på betydningen av personkapital og næring for utviklingen i lønnspredningen. Vi finner en 30 prosents økning i årslønnsspredningen etter kontroll for personkapital og etter kontroll for både personkapital og næring i perioden 1995 2005 for heltidsansatte i privat sektor. Denne økningen skyldes primært større forskjeller i de ekstreme endene i årslønnsfordelingen. Dette betyr at endring i kvalifikasjoner (utdanning) ikke er hovedkilden til økningen i årslønnsspredningen, siden denne øker relativt likt uansett kontroll for næring. Vi finner derimot ingen klar tendens når vi betrakter lønnsspredningen etter kontroll for personkapital knyttet til timelønn (totalt og uten bonus). Utdanning vil derfor være mer viktig for å forstå økningen i timelønns spredningen, men endringen i timelønnsspredningen etter at vi har tatt hensyn til forskjeller i utdanning er liten. Dette viser at mye av økningen i årslønnsspredningen skyldes arbeidsmengde og innsats (varighet, arbeidstimer, overtid). Utdanning og dermed yrke er nettopp viktig for å forstå forskjeller i innsats og arbeidsmengde, hvor man har bonusordninger og hvor man utbetaler overtidsgodtgjørelse. I lavlønnsyrker gir overtidstillegget en mulighet for å motta ekstralønn siden bonuser ofte ikke finnes. I høylønnsyrkene er det motsatt, overtidstillegg finnes i mindre grad men bonuser er mer vanlig.
Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 219 A1: Utvikling i års- og timelønnsspredning i perioden 1995 2005. Heltidsansatte. Betydning av personkapital og næring. Total varians. I prosent. Årslønn Total timelønn Timelønn u/bonus/overtid Minus person kapital og næring Total varians Minus person kapital Total varians Minus person kapital Total 1995 16,5 12,5 9,1 1996 16,6 12,7 9,3 1997 16,6 12,8 9,3 21,7 14,9 20,4 13,6 1998 18,6 14,2 10,5 23,7 15,7 22,2 14,3 1999 19,6 15 11,2 22,7 15,3 21,2 13,7 2000 19,5 15,8 11,6 21,5 14,5 19,9 12,9 2001 19,6 15,6 11,2 23,4 16 21,5 14,2 2002 21,6 16,8 12,5 23,4 16 21,8 14,4 2003 21,4 16,7 12,3 22,7 15,6 21,2 14,1 2004 21,7 16,8 12,5 22,5 15,2 21,1 13,8 2005 22,2 17,2 12,7 23,5 15,4 21,6 13,9 2006 24,9 16,3 22,5 14,5 Minus person kapital Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret, LTO- registeret (årslønn) og Lønnsstatistikken (timelønn). Noter 1. Artikkelen er en rapportering fra prosjektene «Friends or foes? Understanding the role of firms and workplaces for worker health» (187928/S20), og «Changing work. The impact of reorganisation and reallocation on establishment performance and worker well-being» (173591/S20), finansiert av Norges forskningsråd. Kjersti Misje Nilsen er finansiert over NFR-prosjekt 187928/S20, mens Harald Dale-Olsen er finansiert over NFR-prosjekt 173591/S20. 2. Nå er jo lønn hovedinntektskilden til de fleste og det vil være en sterk sammenheng mellom lønn og inntekt. Aaberge og Atkinson (2008) har brukt norske inntektsskattedata i sin studie av toppinntekter i perioden 1875 til 2006. De viser at toppinntektsgruppene utgjorde en fallende andel av total inntekt i etterkrigstiden fram mot 1980-tallet. På begynnelsen av 1990-tallet snudde trenden og fram til i dag har toppinntektsgruppenes andel av samlede inntekter doblet seg. Dette faller til dels samme med skattereformen i 1992 og deregulering av økonomien. Fordelingsutvalget viser i sin utredning (NOU 2009:10, kap 4) at inntektsulikheten har steget de siste 20 årene, og at kapitalinntekter, da særlig aksjeutbytte, er skjevt fordelt og varierer mye. 3. For mer informasjon om Lønnsstatistikken; se www.ssb.no/emner/06/05/lonnansatt/, SSB (2004) eller Grini (2001). Legg spesielt merke til at Lønnsstatistikken har blitt utvidet gjennom at nye næringer har blitt inkludert og ved at selve trekkepopulasjonen har endret seg Hotell og restaurant inkluderes for første gang i 2001 og fiskeoppdrett kom for første gang inn i 2002. Telenor kom inn i trekkepopulasjonen i 1999 som fikk konsekvenser for utvalgene i samferdsel, bygg- og anlegg, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Posten og NSB kom til i årene 2000 og 2001. 4. Total månedsfortjeneste inkluderer grunnlønn (fast avtalt lønn inklusive faste personlige tillegg), bonuser og provisjoner, og uregelmessige tillegg. Overtidsbetaling inkluderes ikke i målet for månedsfortjeneste. Uregelmessige tillegg er lagt til som et beregnet gjennomsnitt for perioden 1. januar til telletidspunktet. Bonuser og provisjoner er beregnet som gjennomsnitt per måned for perioden 1. oktober året før til telletidspunktet. 5. I dette registeret innrapporterer arbeidsgivere ansettelsesforhold som har en ukentlig forventet arbeidstid på minst 4 timer. AA dekker ikke alle sysselsatte. De viktigste unntakene er i) selvstendige/ familiearbeidere, ii) lønnstakere uten vanlig ansettelsesforhold (styremedlemmer, politiske stillinger, personer på omsorgslønn), iii) ansatte som jobber mindre enn 4 timer i uken, og iv) arbeidstakerforhold kortere enn en uke. 6. Resultatene endres ikke kvalitativt ved å inkludere individer som jobber deler av året eller som bytter jobb. Se Dale-Olsen og Nilsen (2009) for detaljer.
220 Søkelys på arbeidslivet 7. Generelt antar man at arbeidstakerforhold som står uten registrert lønn i LTO-registeret for kalenderåret skulle vært utmeldt fra AA. Her finnes det visse unntak som følge av at LTO-oppgave ikke er innlevert, men dette er relativt få. 8. www.ssb.no/mikrodata/arbeidsgiver_arbeidstakerregisteret.pdf 9. Forskjellen i ulikhet mellom samlet lønnsinntekt og årslønn skyldes at samlet lønnsinntekt er personspesifikk; lønn fra alle ansettelsesforhold inngår i samlet lønnsinntekt. Siden årslønnen er jobbspesifikk vil den nederste delen av årslønnsfordelingen inneholde flere forhold med små lønnssummer enn den samlede lønnsinntekten, og dermed vil de relative forskjellene mellom median og 5-persentil målt i årslønn være større. 10. En kan være fristet til å tro at dette skyldes inkludering av hotell og restaurantnæringen i Lønnstatistikken fra og med 2001. Inkluderingen av hotell og restaurant har imidlertid ingen eller liten effekt på lønnspredningen. I den grad det skjer noe, skjer det på bunnen av fordelingen. 11. Vær imidlertid oppmerksom på at størrelsen på spredningen kan variere avhengig av hvilke data man bruker. 12. Man kan argumentere for at kjønn ikke inngår i personkapital. Vi har valgt å inkludere kjønn i samlebetegnelsen for enkelheltsskyld. 13. I denne delen av regresjonen inkluderte vi også krysseffekter av næring og utdanning og denne regresjonen kontrollerer følgelig bort all variasjon knyttet til forekomsten av bestemte utdanninger i bestemte næringer. Litteratur: Aaberge, R. og A.B. Atkinson (2008). «Top incomes in Norway». SSB Discussion Papers, No 552. Acemoglu, D. (2002). «Technological change, inequlity and the labor market.» Journal of Economic Literature, 40: 7 72. Atkinson, A.B. (2008). The Changing Distribution of Earnings in OEDC Countries. Oxford: Oxford University Press. Barth, E. og H. Mehlum (1993). «Lønnsforskjeller i Norge 1980-1991». Søkelys på arbeidsmarkedet, 10: 147-152. Barth, E. og M. Kongsgården (1996). «Lønnsspredningen i Norge 1991-1995.» Søkelys på arbeidsmarkedet, 13:167-173. Barth, E. og P. Børing (2002) «Utviklingen i lønnsstrukturen 1995-2000» Søkelys på arbeidsmarkedet 19(1): 45-55. Barth, E., M. Røed og P. Schøne, (2004), Øker lønnsforskjellene i Norge? Søkelys på arbeidsmarkedet 21(2): 247-251. Barth, E., B. Bratsberg, T. Hægeland og O. Raaum (2008a). «Who pays for performance?». International Journal of Manpower, 29: 8 29. Barth, E., B. Bratsberg, T. Hægeland og O. Raaum (2008b). Performance Pay and Within-Firm Wage Inequality. Discussion Paper No 535. SSB. Card, D. og J. DiNardo (2002), Skilled-Biased Technical Change and Rising Wage Inequality: Some Problems and Puzzles. Journal of Labor Economics 20(4): 733 783. Dale-Olsen, H. og K.M. Nilsen (2009), Lønnsspredning, lederlønninger og andre topplønninger i det norske arbeids markedet. ISF rapport 2009:4. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Dølvik, J. E. og J. Vartiainen (2002). Globalisering og europeisk integrasjon- utfordringer for lønnsdannelsen og kollektivavtalene i de nordiske land. Working Life Research in Europa (2002:7). Oslo: Fafo. Fortin, N. M. og T. Lemieux (1997). «Institutional Changes and Rising Wage Inequality: Is there a Linkage?» The Journal of Economic Perspectives, 11:75 96. Freeman, RB. og L.F. Katz (1995) Differences and changes in wage structures. University of Chicago Press, Chicago.
Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 221 Grini, K.H. (2001) Lønnsstatistikk for privat sektor 1997 2001 Dokumentasjon av utvalg og beregning av vekter. Statistisk Sentralbyrå notater 2003/74. Lemieux, T. (2008), The Changing Nature of Wage Inequality. Journal of Population Economics 21(1) 21-48. Lemieux, T., W. Bentley MacLeod and D. Parent (2009). «Performance Pay and Wage Inequality.» Quarterly Journal of Economics, 124: 1-49. Levy, Frank & Murnane, J. Richard 1992. «U.S. Earnings Levels and Earnings Inequality: A Review of Recent Trends and Proposed Explanations,» Journal of Economic Literature 30(3):1333-81. Katz, L. and K. M. Murphy (1992). Changes in Relative Wages, 1963-1987: Supply and Demand Factors. Quartely Journal of Economics 107(1): 35-78. Lazear, E.P. and K. L. Shaw. (ed) (2009). The Structure of Wages: An International Comparison. Chicago: University of Chicago Press. NOU (2009), Fordelingsutvalget. NOU 2009:10. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. OECD (2008). Employment Outlook 2008. Paris: OECD. Piketty, T. og E. Saez (2006). «The Evolution og Top Incomes: A Historical and International Perspective.» American Economic Review, 96: 200-205. SSB (2004), Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken oppdatert 2004. SSB notater 2004/64. Wilkinson, R. og Pickett K (2009). The Spirit Level. Why More Equal Societies Almost Always Do Better. London: Penguin Books.