Serverparker hvordan lykkes med å ta kraften i bruk. Asbjørn Høivik Teknologidirektør Lyse Energi AS



Like dokumenter
Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Innst. 142 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:8 S ( )

Grønne sertifikat sett fra bransjen

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Kraftseminar Trøndelagsrådet

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

Norge er et vannkraftland!

Hydro som kraftprodusent

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

SET konferansen 2011

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Ålesund 13. oktober Tafjord Kraftnett AS

STORE DATASENTRE I ØSTFOLD. Ole Johan Lindaas, Statkraft. Halden 20. April 2017

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Bakgrunn for prosjektet: Grønne datasentre på Sørlandet

Norge er et vannkraftland!

Verdiskapningsinitiativet

Statkraft Agder Energi Vind DA

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Toll- og avgiftsdirektoratet Særavgiftsavdelingen

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

KRAFTMARKEDSANALYSE

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Norges vassdrags- og energidirektorat

DATASENTER Kan Norge ta del i en ny kraftkrevende industri i en ny global vekstnæring? Av Anders Korshavn fung. styreleder DC-Norway

Energi Foreningen. Hans Petter Kildal VP Sustainability

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Energi, klima og miljø

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Ringvirkningsanalyser

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Norsk, landbasert vindkraft

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige

HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Rapport: Program for energieffektivisering i industrien PFE. Program for energieffektivisering i industrien

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Kraft i vest 2013 Kven skal betale for nettet ved fornybar kraftproduksjon

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Bærekraftig finansiering for fremtidens løsninger. Peik Norenberg Enovakonferansen 2018

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no.

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

HYPERSCALE DATA SENTRE I NORGE

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer -

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

Green Mountain Datasenter og energibruk

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Innhold. Bergen Energi og el sertifikater. Hva handler dette om? Hvor kommer vi fra og hvor går vi? Sertifikatbegreper? Roller i markedet?

ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

Høringsnotat endring av særavgiftsforskriften elektrisk kraft landstrøm og datasentre

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Småkraftdagene - Mars 2017

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Forprosjekt: Powered by Telemark Datasenter og ringvirkninger

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Mulighet for Hyperscale Datasenter i Opplandsregionen NOTAT - UNDERLAGSDOKUMENT. (Utdrag fra hovedrapport under utarbeidelse)

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

1 Atle Harby, CEDREN

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Kraftsituasjon Presseseminar

Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript:

Serverparker hvordan lykkes med å ta kraften i bruk Asbjørn Høivik Teknologidirektør Lyse Energi AS

Disposisjon: Datasentre (serverparker og datalagring) den nye kraftkrevende industrien Har vi gode nok forutsetninger i Norge for å etablere datasentre (kostnadsnivå, skatter og avgifter) IKT er en global industri fokus på energieffektivitet og grønne løsninger, hva fører dette til? Etablering av datasentre i Norden hvem har lykkes og hvorfor? Er toget gått for Norge?

Effektbehov i datasentre (globalt) UK= 3 GW Datasenterindustrien er den nye kraftintensive industrien! Europas serverpark : 125 TWh/år

Investeringer i datasentre (globalt) øker med 15-20% årlig

Framtidsutsikter for kraftintensiv industri Aluminium reduserer men Norsk Hydro vurderer ny fabrikk på Karmøy (115-500+ MW) Ferrosilisium reduserer Kunstgjødsel reduserer Papir og tremasse reduserer Olje og gassvirksomhet øker kraftig Datasenter industrien øker kraftig Kraftbehovet øker med 15-20% pr år

Frikjøling fra luft eller vann kan senke kjølekostnadene vesentlig Norden har et godt utgangspunkt lokaliseringsmessig

Fornybar andel i norsk kraftproduksjon

Fornybar andel i norsk kraftproduksjon? NVEs varedeklarasjon forkludrer budskapet om ~100% fornybar norsk vannkraft

Norge har ikke lenger spesielt lave kraftpriser til industrikunder (2 GWh) Kraftpriser eksklusive avgifter, kilde: Eurostat 2012

Nett-tariffer Tidligere var det egne sentralnett tariffer kun for kraftintensiv industri (KII) Dette kalles nå forbruk med høy brukstid (SFHB) som nå inkluderer datasentre! Problemet er imidlertid at effektgrensen er 15 MW og 7000 timers brukstid (35 GWh) Er denne grensen betydelig lavere i Sverige? Samlokaliseringsrabatt (K2 faktor) for forbruk nær produksjon (maks 50%) Anleggsbidrag i maskenett usikkerhet om og eventuelt når dette skal innføres

Forbruksavgift 2014: ordinær sats 12.39 øre/kwh redusert sats 0.45 øre /kwh industri, bergverk, produksjon av fjernvarme etc+ i Finnmark og Nord-Troms fritak kraftintensiv industri (elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser + energiintensive foretak i treforedlingsindustrien ) Datasenterindustrien i Norge får full avgiftssats unntatt i Nord-Troms og Finnmark CERN er unntatt alle avgifter

Skatte- og avgiftsproblematikk knyttet til datasentertjenester Datatjenester er i utgangspunktet MVA-belagte etter gjeldene regelverk i Norge Dersom datatjenestene leveres ut av landet, hvor skjer produksjonen og hvor skal denne eventuelt skattlegges? Når dette ble tatt opp skulle saken vurderes av myndighetene, men er så langt ikke endelig avklart Green Mountain Datasenter har fått en bindende forhåndsuttalelse etter tre års venting! En kan ikke somle i årevis med slike avgjørelser dersom vi ønsker å utvikle en datasenterindustri i Norge

Problemet for Norge er at vi er relativt perifert plassert kommunikasjonsmessig

Tampnett mulighet til UK

Globale fibernettverk gir nye muligheter for konsolidering og global tjenestedeling TATA Communications, India

Fiber kommunikasjon - sterkt økende trafikk og fallende priser

Større datasenteraktører etablering i Norden: Finland: Google (Hamina) og nylig Microsoft samtidig med at avtalen med Microsoft ble inngått, annonserte finnene 60% avgiftsreduksjon til datasentrene i Finland Sverige fikk Facebook (Luleå) og.. også i Sverige er det lavere avgifter enn i Norge Island fikk Opera og BMW Island har svært lave strømpriser, men det er visstnok en prosess i gang i forhold til EU om dette kan betraktes som ulovlig statsstøtte Norge fikk?????

Stora Enstos papirfabrikk i Hamina, Finland konvertert til datasenter av Google Teknisk infrastruktur på plass, datahallene 8000 m2 hver

Google s criteria when selecting locations for data centers Large volumes of cheap electricity. Green energy. Focuses on renewable power sources. Proximity to rivers and lakes. They use a large amount of water for cooling purposes. Large areas of land. Allows for more privacy and security. The distance to other Google data centers (for fast connections between data centers). Tax incentives

Google kjøper svensk vindkraft Googles datasenter i Hamina, Finland, skal i framtiden indirekte drives med vindkraft. Google har inngått en tiårsavtale med svenske O2 om å kjøpe hele kraftproduksjonen til et kommende vindkraftverk som skal bygges i Maevaara i Nord-Sverige. Avtalen har en varighet på tiår og bidratt til at anlegget nå er fullfinansiert av det tyske forsikringsselskapet Allianz. Det gjør det mulig for oss å kjøpe produksjonen ved vindkraftverket i Sverige med en opprinnelsesgaranti og forbruke en tilsvarende mengde med kraft ved vårt datasenter i Finland, heter det i Googles kunngjøring om å kjøpe hele kraftproduksjonen til et kommende vindkraftverk som skal bygges i Maevaara i Nord-Sverige. Avtalen har en varighet på tiår og bidratt til at anlegget nå er fullfinansiert av det tyske forsikringsselskapet Allianz. Anlegget skal bestå av 24 turbiner med en samlet kapasitet på 72 megawatt.

Facebook Luleå fullt utbygget Kraftbehov : 150 MW, 1TWh En hall er bygget 317 m lang (28000 m2), skal utvides med to nye tilsammen 82000 m2!

Ny Teknik okt 2013:

Det har ikke vært noen i veien med norske ambisjoner.

Promotering av Norge i datasentersammenheng St. meld 23: 2 av 112 sider omtaler datasentre som mulighet for Norge

Oppsummering Norge har i utgangspunktet meget gode forutsetninger for å utvikle en datasenterindustri. men avgiftspolitikk og uklare rammevilkår gjør at Norge velges bort Dersom vi skal lykkes i Norge, må det etableres en villet helhetspolitikk som understøtter en slik utvikling Hvis ikke dette kommer på plass, må innledningsspørsmålet besvares slik: Etabler i Finland eller Sverige!