M for Søndre Land enighetsblad Nr. 2 Sommer 2009 69. årgang God sommer! Minneutstilling på Grette kulturgård. Asbjørn Fladsrud 100 år. Farvel, Landåsbygda skole. s. 14 Anders Kleven, 20 år i menighetsråd. s. 8 Råd fra tidligere rådmann. s. 6
innhold/andakt 2 Innhold Er det noen som skal på skattejakt i sommer? Andakt............................. 2 Jeg har aldri vært i Kjuttavika og hilst på Kaptein Sabeltann, men jeg tror nok han nærmer seg høysesongen. For nå er det sommer og ferietid. Og mulighet for skattejakt. Ikke bare i Kjuttavika. Jeg har lyst å slå et slag for fellesskapet. Nå lurer du kanskje på hva det har med skattejakt å gjøre. Eller er du enig med meg når jeg sier at i fellesskapet, så ligger det mange uoppdagede skatter? Quo Vadis Søndre Land............ 3 Blomstrende forretninger.......... 4 Hovs eldste butikk.................. 5 Gode råd fra tidligere rådmann..... 6 Menighetsrådsvalg................. 8 Tanker rundt menighetsrådet...... 9 Intervju med Anders Kleven...... 10 Kunstneren Asbjørn Fladsrud.... 12 Landås skole nedlegges.......... 14 Årets konfirmanter............... 16 Kirkevergen informerer........... 18 Betrakninger fra Butråppa........ 19 Diakonens hjørne................ 20 Friluftsgudstjenester............. 21 Gudstjenesteliste................. 24 Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Kontortid: Man.-fre. kl 10-14. Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62 E-post: gitte.bergstuen@ sondre-land.kommune.no Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: wango@online.no Diakon Liv Anne Rød Larsen tlf: 61 12 66 77, E-mail: liv.anne.rod.larsen @sondre-land.kommune.no Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74 Kontortid: Hver dag 09.00-14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70 Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 Mobil 980 13 117 Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76 Mye av kritikken mot oss mennesker er at vi har blitt så individualistiske, den gode samfunnsøkonomien har ført til at vi er blitt mindre avhengig av hverandre materielt sett. Det som før var naturlige arenaer for samhandling er i stor grad forsvunnet. Vi må i større grad ta bevisste valg i forhold til om vi vil være sammen. Jeg tror bilde er mer nyansert enn som så, men ofte kan det virke som jo mindre vi mennesker har, jo mer tid har vi for hverandre. Jeg synes jeg erfarte noe Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: 61 12 81 15 treffes best kl. 11.00-11.30 Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: 61 12 20 43, Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken, tlf: 61 12 70 09 Fellesrådet: Iver Øksne, leder 2860 Hov, tlf: 61 12 71 55 Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Anders Kleven, leder. Skute menighetsråd Torgeir Søfferud, leder. Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74. Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Ill: W TJ av dette de årene i livet mitt hvor jeg reiste mye og bodde i mange forskjellige vertsfamilier. Det gjorde djupt inntrykk å komme til familier som ikke hadde så mye materielt sett. Men verken før eller senere har jeg fått så mye. Av interesse, omsorg, glede og fellesskap. Og jeg tenkte at de eier en skatt. De har noe som jeg ønsker meg mer av, noe som er veldig verdifullt. Hva er det som ofte gjør at jo mer vi har, jo mindre gir vi. Minsker vår materielle velstand evnen til å leve oss inn i andre menneskers liv? Blir vi mindre empatiske jo større den sosiale avstanden er mellom oss? Jeg tror det er et djupt menneskelig behov å få være med å bidra til en bedre verden. Og da trenger vi hverandre. Vi trenger fellesskapet for å kunne være i takt med det som er noe av vår djupeste bestemmelse som mennesker. Men, vi lar oss så lett forføre til å være i utakt med oss sjøl, vi blir ofte lurt eller lurer oss selv til gi noe mer betydning enn det egentlig har. Jesus ba oss om å følge han og til det knytta han også et løfte. Den som følger meg vil finne livet, sa han. Jeg tror vi mennesker fort havner inn i et spor som gjør at vi fjerner fra oss fra livet og Guds drømmer for oss. Fordi vi så ofte tror at det som er viktig for oss er på et annet sted enn det egentlig er. Med sitt liv viste Jesus oss at vi mennesker hører sammen, og når vi bruker tid sammen og tar vare på hverandre så gjør vi Guds kjærlighet synlig i verden. Og da tror jeg at vi kan finne mer verdifulle skatter enn noen sjørøver noen gang har funnet. Ikke kaptein Sabeltann engang. Gitte Bergstuen
hvor går søndre land? 3 Quo Vadis Søndre Land? En bygd med synkende folketall, der butikker og bank legges ned Hvor går du, Søndre Land? Menighetsbladet ønsker i dette nummeret å bidra til en refleksjon om positive utviklingsmuligheter for kommunen vår. Intervju med Knut Åge Berge Vi treffer Knut Åge Berge i kantina på rådhuset og får tid til en liten prat om Søndre Lands framtid. Knut Åge har det siste året vært prosjektleder for Lokalsamfunnsprosjektet i kommunen. Er Søndre Land offer for en politisk styring fra stat og regjeringen, der manglende satsning på distriktene fører til den situasjon vi er havnet i, med synkende folketall, dårlige veier og manglende offentlig kommunikasjon? Vel Vi er vel en del av det større bildet og er selvfølgelig preget av de store linjene som trekkes, men jeg vil ikke gå så langt som å si at vi er et offer. Jeg tror ikke vi blir mer offer enn det vi gjør oss til selv. Vi i Søndre Land må ikke tro at vi er så spesielle, og vi må være forsiktige med å skape et bilde av at ting er så ille i Søndre Land. Vi må ikke glemme at Søndre Land kommune ligger temmelig sentralt. Det er ingen utkantkommune om vi sammenligner oss med andre. Vi befinner oss sentralt på Østlandet, med 25 minutter til en mindre by, en time og et kvarter til landets hovedflyplass og under to timer til hovedstaden. Det er ikke mer utkant enn befolkningen selv gjør det til. Men det er vel en kjennsgjerning at vi sliter med sentrumsutviklingen og det å få til et livskraftig forretningssenter i kommunen? Jo, det er riktig. Vi ser en tendens til at folk trekker mot de større kjøpesentra. Dette er det ikke bare Hov sentrum som merker, men mange bysentra, for eksempel også Gjøvik. Jeg tror ikke vi kan måle kvaliteten i lokalsamfunnet direkte gjennom handelsaktiviteten her. Om vi måler Hovs kvalitet i antall butikker, taper vi. Men Knut Åge Berge er prosjektleder for lokalsamfunnsprosjektet i kommunen. vi kan også tenke på en annen måte. Hvis folk vil handle andre steder, slik det ser ut til at de vil, kan Hov sentrum bli noe annet. Vi er jo vant til å tenke: Sentrum = butikker. Men det trenger ikke å være slik. Sentrum kan like gjerne være en annen«plass», sentrum kan få en annen funksjon. Det kan for den saks skyld bli en lekeplass, et møtested der barn møtes og kan delta i forskjellige aktiviteter. Det er opp til befolkningen hva en vil bruke dette «fellesrommet» til. Samfunnet er i stadig endring med tanke på fellesrom generelt. Du tenker på at «kirkebakken» for eksempel var møtestedet i bygdene tidligere? Ja, det er et godt eksempel. Det gjelder å se behovene vi har i vår tid og de mulighetene som dette åpner opp for. Kan den enkelte være med på å forme denne framtiden? Ja, jeg tror alle har et ansvar her. Bygda skapes av den enkelte. Særlig når vi ikke er flere, er den enkelte innbygger ekstra viktig. Alle må være med på å bygge. I en situasjon hvor mange ser at det er negative trender, er det viktig med dialog: at vi i fellesskap spør oss hva skal vi gjøre med situasjonen. Grunnen til at noen butikker er lagt ned i Hov er ikke at det ikke er nok folk, men det er for mange som handler andre steder. Da er det viktig å tenke igjennom: Hvor handler vi og hvorfor handler vi der? Har kommunen et ansvar i å skape forretningsvirksomhet i kommunen? Vårt ansvar er å skape gode rammebetingelser for virksomheten, og ikke gjøre det vanskelig for de som driver forretninger. Men vi kan ikke blande oss inn og favorisere noen foretak framfor andre. Vi må sørge for at det er fri konkurranse og ønsker å legge til rette for det. Hva med planene om et nytt forretningssenter i samarbeid med Rema? Kommunens problemstilling er at Rema trenger større lokaler. Vi må sørge for at Rema får gode rammer for å kunne fortsette en drift her. Det ønsker vi å legge til rette for, men selvfølgelig uten at det går på bekostning av en fri konkurranse. Øystein Wang
4 blomstrende forretninger Blomstrende forretninger og virksomheten har ekspandert det siste året. Dine tanker om Hovs framtid, Norvald? Det er jo trist å se de tomme lokalene rundt her. Jeg er litt bekymret for at ikke folk prøver å få til noe og fylle opp de tomme lokalene.jeg savner initiativ. Det er stusselig at Coop står tomt. Jeg tror det går an å få til noe i Hov hvis en er interessert i å gjøre en innsats. Men jeg tror det er viktig å ikke starte med konkurrerende virksomhet innenfor de bransjer som allerede er representert. Det er mange «tomrom» og varetilbud som ikke lenger finnes i Hov og som vi trenger. Norvald Åbø planlegger permanent drift av kafé i Hov Vi treffer Norvald Åbø i den nye cafeen i 2. etage «Haugerudhuset». Cafeen er i ferd med å bli et permanent tilbud for Søndre Lands innbyggere, men foreløpig har det vært «prøvedrift» på 17. mai og under Hov-dagene. I tillegg har lokalene vært benyttet til mange minnesamvær de siste månedene. Lyse og trivelige lokaler, og nå synes alle brikker å være på plass, både på kjøkkenet og i cafeen, med nyinstallert serveringsdisk. Norvald Åbø er en av de nye forretningsmenn i Søndre Land som har skapt noe nytt. Hvordan startet du din forretningsvirksomhet i Hov, Norvald? Det hele startet med etableringen av Land Begravelsesbyrå i 1996. Dette hadde jeg gått med tanker om i mange år, også etter at jeg var blitt kirketjener i Hov i 1992. Etter en begravelse i Hov snakket jeg med en som driver byrå på Hadeland. Han oppmuntret meg til å starte og gav meg et nødvendig puff. Og så kom blomsterbutikken som en naturlig fortsettelse? Nei, egentlig ikke. Jeg hadde nok ikke trudd jeg skulle drive blomsterbutikk. Der var det Synnøve Karlsen som gav meg en utfordring. Her var Ruth ( ektefelle ) og også Marit Mjøs Hagen viktige støttespillere for at vi kunne realisere det i 1998. Men det har gått bra. Så har også datteren Hege utdannet seg til blomsterdekoratør og gått inn som viktig faglig ressursperson i virksomheten. Da «Haugerud-huset» ble til salgs så Norvald mulighetene til å få mer plass, Hege Åbø har utdannet seg som blomsterdekoratør og er en viktig fagperson i «Hov Blomster»
stenerud - hovs eldste butikk 5 Stenerud er blitt Hovs eldste butikk Vi tar en tur innom Hovs eldste, fortsatte aktive familiebedriften i Søndre Land: Stenerud. Vi treffer gründeren av bedriften, Hans Stenerud, sammen med sin Ingebjørg, begge fortsatt aktive støttespillere i butikken. Maris datter Kjersti er også med på å sette ut stativer med klær og har sommerjobb. Dette året hadde russen et positivt budskap til bedriften. Natt til 17. mai ble det satt opp en plakat utenfor butikken med teksten: «Hov sentrum forgår, men Stenerud består.» «Jeg trur Hov vil bestå, jeg,» sier Hans, «for vi har noen ildsjeler her i bygda». Mari tar en liten pause fra forberedelsene til Hov-dagene.»Det er nok litt tilfeldig at så mange lokaler står tomme samtidig. Coop og banken har jo vært to bastioner her i Hov», sier Mari. «Det at begge ble avviklet på samme tid var nok tilfeldig. Jeg tror ingen kunne spå at de to ville bli borte, heller ikke bare for fem eller to år siden engang. Sikker som banken, er det jo et uttrykk som heter. Men heller ikke banken var det trygge og sikre lenger i Hov. Er du bekymret for framtiden i Hov?»Egentlig ikke. Vi forandrer oss jo hele tiden og det gjør også tingene rundt oss. Når noe blir borte, kommer det gjerne noe nytt. Når det gjelder min bedrift har vi dessuten hatt en positiv utvikling, og derfor kan jeg jo ikke beklage meg.» Stenerud-butikken ble etablert i 1967, etter at Hans Stenerud da i mange år hadde reist rundt som konfeksjonshandler. Mari forteller om utviklingen i Hov sentrum fra hun vokste opp her og fram til i dag. Store endringer har det vært.»det er jo etterspørselen som bestemmer. Kundene er på en måte våre arbeidsgivere. Vi er avhengig av at noen kommer og kjøper tjenestene våre. Hvis ikke, kan vi jo ikke drive.» Mari forteller at hun tok over salget av sysaker etter at Coop sluttet. «Vi må jo ha nåla i veggen her i Søndre Land,» tenkte jeg. Og det var naturlig for oss å opprettholde dette tilbudet i kommunen.» Hva er hemmeligheten bak en vellykket forretning i Søndre Land? Mari er beskjeden og ønsker å unngå de store ord. «Jeg tror det er viktig med en balanse. En balanse i regnskapet selvfølgelig, men også i en større sammenheng. Det er viktig å ikke ta for store sjanser, men likevel se mulighetene. En fornuftig og nøktern drift blir nok ekstra avgjørende på et lite sted som Hov. Så handler det nok også om å trives med det en driver med. Jeg må si jeg gleder meg til arbeidet hver dag, og det er et privilegium. Det er veldig koselig å drive butikk på et sted der en får så god kontakt med kundene. Vi ønsker å yte god service, og her er det sosiale en viktig faktor. Alle har behov for å prate litt, og det er også en viktig del av en god handel.» Øystein Wang Hans og Ingebjørg er fortsatt aktive støttespillere i butikken
6 intervju med odd kåre olsby Gode råd fra tidligere rådmann Jeg er på vei oppover Grettegutua og skifter til et lavere gir når jeg passerer den siste lille bakken etter Klinkebergveien. Visste ikke at Grettegutua fortsatte så langt opp, men svinger endelig til høyre ved et blindvei-skilt, passerer en vakker hage på venstre hånd før jeg ender opp ved et ganske stort, brunt hus der veien ender. Odd Kåre Olsby kommer ut og hilser, og vi går opp i en stor stue med et flott panoramautsikt over Randsfjorden. Vi setter oss ved et pent dekket spisestuebord og jeg får anvist den beste plassen og en velsmakende lunch. Jeg ser utover den store tomta ned mot jernbanen. Odd Kåre forteller at kona Anne vokste opp i huset nedenfor, på bruket Øverhagen. Her var det fritt og fint og god plass til generasjonsboligen som familien bygget etter at de kom til Søndre Land i 1977, etter noen år i Vestre Toten, på hjemlige trakter for reinsvollingen Olsby. Søndre Land skulle bli stedet der familien slo rot, og der både Odd Kåre og Anne skulle få bruke sine krefter i familiesammenheng og i et langt og trofast yrkesliv. Etter sine 31 år i rådmannstolen, da han takket av i april for vel ett år siden, er Odd Kåre en av de mest kunnskaps- og innflytelsesrike personer i kommunen. «Jeg har fått vært med på en fantastisk utvikling innen kommunal sektor. Når det er kommet klager på noe de senere år, har jeg noen ganger tenkt at det vel aldri har Odd Kåre Olsby ser tilbake på 31 gode år som rådmann i Søndre Land. vært så bra som nå. Eller sagt med andre ord: «Når var det bra, hvis det ikke er bra nå?» Jeg tenker tilbake på min start på 70-tallet, da hjemmesykepleien hadde to ansatte, Solveig Dahlby og en til, et gammelt Hovli med flere 6-mannsrom og til dels bare en sykepleier. Teknisk etat hadde «bare ei trillebår som det itte var hjul på» som en uttrykte det. Vi hadde ikke kommunalt vannverk og boligbyggingen skjedde relativt tilfeldig. Det var enorme oppgaver å gå løs på, og vi slet veldig den første tiden, bl. annet med stor strid om reguleringsplanen for Hov Syd.» Det gir perspektiver å sitte og lytte til Odd Kåres refleksjoner. «Vi må ikke glemme alt det positive som er skjedd og som fortsatt skjer, men det er klart vi også har mange utfordringer. Søndre Land har mange gode kvaliteter med hensyn til beliggenhet og klima. Randsfjorden er virkelig ei perle! Men det er likevel ikke nok til at folk skal bosette seg her.» Ja, hva skal til? «Det har vi ment noe om i mange år. Men noe er å mene noe. Noe annet er å gjøre noe med det. Jeg synes nok det er et faktum at ressursene flytter ut av bygda. Vi har mangel på ressurspersoner, og gründervirksomheten er ikke all verden. Den grunnleggende problemstillingen blir : Hva er kommunens oppgave, hva er det mulig å gjøre noe med? Og på den andre siden: Hva er naturgitt eller historisk betinget? Jeg tror vi må konstatere at det ligger en god del historiske betingelser i kommunen vår som har gjort oss spesielt sårbare: Først og fremst struktur-rasjonaliseringen i skogbruket. Vi hadde jo 700 innbyggere som levde av skauen fram til midten av 60-tallet. Det ble enorme forandringer. Den nye epoken som kom, da mange begynte som pendlere til arbeid i Oslo, var for så vidt en god tid for kommunen. Pendlerne tjente godt og dette kom kommunen til gode. Nå er denne generasjonen blitt pensjonister, mens den nye generasjonen ikke kan tenke seg en pendler-tilværelse. De flytter i stedet ut av bygda. Det viser seg at folk ønsker kollegaer de kan møte og snakke med. Drømmen om at datatidsalderen ville skape økt bosetting i distriktene har ikke
intervju med tidligere rådmann 7 Odd Kåre og Anne Olsby har fått god tid etter de sluttet i jobb, og mye av tiden ønsker de å bruke sammen med barn, svigerbarn og barnebarn. slått til. De mange serveringsstedene i Oslo lever jo godt av det faktum at kollegaer ønsker å treffes. Den situasjon vi er i er typisk for mange utkantkommuner Men vi sliter nok litt mer pga. vår geografiske historie. Vi har heller ingen videregående skole i kommunen og går glipp av de ressursene en slik skole kunne gi. Våre mange institusjoner skapte også mange ressurssenter, men nå er også de fleste av disse bygget ned.» Hvor går bygda vår? «Jeg forsøkte å si noe om dette for en del år siden ved 150-års-jubileet, der jeg skrev artikkelen» Søndre Land i framtida.. Her skriver bl. annet rådmannen: «Framtidsutsiktene for S. Land som lokalsamfunn er ikke alene knyttet til måten enkeltprosjekter blir løst på. ( ombygging av Hovli og ny idrettshall var nevnt. ) Løsningen av en rekke store og små saker vil i sum bestemme om en kan nå målsettingen om en balansert aldersfordeling i befolkningen Dette er meget viktig hvis det skal være mulig å opprettholde et interessant og levende sosialt samfunn i bygda Kravene til sosialt tilbud vil i framtida kanskje være helt avgjørende om det skal bli mulig å få folk til å bli boende i bygde-norge. De unge vil bli stadig mer mobile og tilpasningsdyktige til bylivet. Røttene vil ikke lenger stikke så dypt. En sikker arbeidsplass og en tomt med utsikt over Randsfjorden vil ikke lenger være nok til at bygdas barn blir her som voksne. Allerede i dag kan vi med full rett spørre hvor det blir av 20-åringene i Søndre Land. Hvor mange av bygdas unge er det f. eks som kommer tilbake og bosetter seg i kommunen etter endt utdanning?» Sitatet er tankevekkende, særlig i en tid da dette med sikre arbeidsplasser også er blitt et større problem. «Vi kjenner på de samme utfordringene i dag. Vi må fortsatt appellere til samfunnsengasjement og felles innsats. Det er noe med å ta tak i situasjonen der den er og kanskje ikke tro at kommunen klarer å løse alle problemer.» Anne er kommet inn og blir med i samtalen. «Det er jo en parallell til helsevesenet der jeg har hatt min arbeidsplass. Helse er jo heller ikke noe som kan bli tilført oss utenfra. Vi må selv være med på å skape en god helse.» Odd Kåre fortsetter: «Det er et spørsmål om å klare å takle det som skjer takle øyeblikket. Men det er veldig mange øyeblikk. Hvis du glipper gang på gang med å beherske øyeblikket, blir summen veldig voldsom. Jeg tror faktisk at det er muligheter i Søndre Land akkurat nå. Men for å gripe mulighetene trengs samhandling.» Hvilke utfordringer tenker du på? «Muligheten er til stede for å kunne organisere sentrumsområdet på en bedre måte. En mer samlet handlegate, eller også med mulighet for et senter som vi lenge har hatt planer om. For det andre kunne dette medvirke til vakrere og mer helhetlig preg rundt Hov kirke, der området også kunne bli et samlingssted for forskjellige aktiviteter. Det tredje jeg ivrer for er en gangog sykkelvei langs den tidligere jernbanelinja mellom Odnes og Trevatn, med skiløype på vinteren. Det kunne ha blitt en ressurs for turistene og for bygdas egne.» Anne og Odd Kåre har allerede snakket mye om barna og barnebarna. Motivasjonen for at de begge valgte å bli tidlig pensjonister var nettopp ønsket om å kunne trå til og bruke tid og krefter på barn og barnebarn. «Kontakten med barnebarna Mina og Selma betyr veldig mye for oss.» De forteller om et besøk til Årvoll skole der Mina går i første klasse, og de føler seg priviligerte som kan få følge opp, aktive og spreke pensjoniste som de er. «Odd har en egen evne til å leke med barnebarna sine», forteller Anne. «Særlig fantasileker er han veldig god til». Har tiden som rådmann gjort deg god til å leke? «Ja, jeg tror faktisk det har hjulpet. Jeg har jo måttet leve meg inn i veldig mange situasjoner og har også måttet spille mange roller for å løse en del problemer,» ler Odd Kåre. Om få timer setter de seg i bilen for å være med barnebarn til hytta på Brunlanes. Odd Kåre synes å trives godt i sitt nye liv, etter å ha lagt av seg den store og tunge børa som en rådmann må bære døgnet rundt. 31 år i jobben sier mye om trofasthet og styrke. Så har han også satt mange gode og viktige spor etter seg, den lune og lyttende rådmannen Odd Kåre Olsby i Søndre Land. Øystein Wang
8 kirkevalg Valg av nye menighetsråd og bispedømmeråd Menighetsbladet presenterer her kandidatene til de tre menighetsrådene i Søndre Land. Menighetsrådets oppgaver: Menighetsrådet er soknets øverste organ. Hovedoppgaven er bl.a. ansvaret for gudstjenestelivet, dåpsopplæring, diakoni, kirkemusikalsk virksomhet, menighetens internasjonale arbeid m.m. Menighetsrådene forvalter innsamlede midler og medvirker ved utnevning og tilsetting i kirkelige embeter og stillinger. Videre oppnevner de kommunens kirkelige fellesråd, som forvalter kirker og kirkegårder Bispedømmerådet: Bispedømmerådene styrer det kirkelige arbeid på bispedømmeplan, og utgjør Kirkemøtet som er Den norske kirkes øverste organ. Nytt av året er at avstemningen til menighetsråd og bispedømmeråd er direktevalg (for bispedømmerådet gjelder dette de leke medlemmene), og foregår samtidig med Stortingsvalget. Dette er en mer demokratisk ordning, som gir det enkelte medlem av Den norske kirke større innflytelse på hvem som skal sitte i kirkens øverste organ, Kirkemøtet. Nytt er det også at valgperioden denne gangen er på to år, og at 15-åringer har stemmerett. Kirkevalg 2009 er viktig fordi det nå arbeides med flere reformer innen kirken, og det fattes mange vedtak. Både i menighetsråd og på Kirkemøtet tas avgjørelser som vil ha betydning for Den norske kirkes fremtid. Derfor bør «folk flest» engasjere seg, for nå er det virkelig muligheter for å påvirke Valg av medlemmer til bispedømmerådet/kirkemøtet Bispedømmerådet består av biskopen, en prest valgt av prestene i bispedømmet, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet, og sju andre leke. Det har pågått et nominasjonsarbeid i alle menighetene i Hamar bispedømme. Kandidatlister til menighetsrådsvalget: Fluberg menighet Nr Navn Sted Stilling Alder 1 Elsa Karin Brenden Landåsbygda apotektekniker 56 år 2 Erland Jensen Landåsbygda lærer 58 år 3 Mona Odden Hov omsorgsarbeider 57 år 4 Ingeborg Ellestad Landåsbygda assistent 61 år 5 Ove Hagenborg Hov vaktmester 50 år 6 Marit Bardalen Odnes pensjonist 53 år 7 Morten Nereng Fluberg elektriker 50 år 8 Synnøve Snuggerud Odnes skoleassistent 49 år 9 Irene Elisabeth Enzberg- Viker Hov student 53 år 10 Ole Hans Hagen Fluberg pensjonist 66 år 11 Eli Muldbakken Strøm Fluberg konsulent 38 år 12 Ole Kristian Kjeldsrud Fluberg vaktmester 46 år 13 Kari Kjellaug Kirsebom Fluberg lærer 66 år 14 Harry Nordberg Nicolaisen Fluberg lærer 42 år 15 Ragnhild Skjølaas Hov pensjonist 62 år 16 Unni Hagenborg Fluberg førskolelærer 36 år 17 Vigdis Wattum Odnes pensjonist 65 år 18 Nils Hermann Bergum Odnes vaktmester 62 år Lista er underskrevet av (nominasjonskomiteen):reidun Opperud (sign) Ragnhild Lien (sign), Wenche Bjor Sæthre (sign) Eva Lund Skålerud (sign) Søndre Land menighet Nr Navn Sted Alder 1 Iver Øksne Fall 62 år 2 Nina Beate Andfossen Hov 41 år 3 Jørn Ole Steina Trevatn 32 år 4 Berit Sterud Hov 37 år 5 Sigmund Sand Enger 59 år 6 Eva Fløystad Enger 55år 7 Øyvind Sporild Fall 61år 8 Kari Marie Hammerstad Hov 57år 9 Arild Megrund Fall 41år 10 Astrid Mørch Hov 53år 11 Harald Fremstad Fall 68år 12 Rita Neraker Hov 53år 13 Liv Olsen Vesteraas Hov 53år 14 Mintje de Jang Odnæs Fall 60 år Lista er underskrevet 20.5.2009 av: Eva Fløystad (sign), Mikal Myrland (sign), Oddmund Rønning (sign) Skute menighet Nr Navn Alder 1 Torgeir Søfferud 66 år 2 Gri-Kristin Struksnæs Fjone 54 år 3 Per Lomsdalen 71 år 4 Ann Jorunn Odden 46 år 5 Inger Anita Bjone 50 år 6 Harald Bergseng 71 år 7 Randi Johanne Lomsdal Strand 69 år 8 Kai Torgny Stensvold 62 år 9 Astrid Askvig 71 år 10 Paul Flatlien 43 år 11 Kari Sørum 53 år 12 Jan Erik Sørengen 38 år 13 Synnøve Engelien 61 år 14 Lars Nils Holst 61 år 15 Marry Johanne Sørum 68 år 16 Trond Skogen 50 år 17 Magne Storsveen 55 år 18 Unn Ludvigsen 44 år 19 Alf Kjetil Bergseng 47 år Lista er underskrevet av: Nominasjonskomitèen for Skute menighet.
kirkevalg 9 Tanker rundt arbeid i menighetsrådet MØT OPP VED VALGET 13. OG 14. SEPTEMBER! Valg av nytt menighetsråd og valg av lek-representanter til Bispedømmerådet skal skje samtidig med stortingsvalget. VALGET Kirkevalget (valg av menighetsråd og valg av leke representanter til Bispedømmerådet) skjer på samme stedet der stortingsvalget, men tydelig adskilt fra dette. Valgdagene I Søndre Land vil åpningstidene (stemmetidene) ved alle valglokaler være: Søndag 13.september kl 14.00-18.00 Mandag 14.september kl 10.00-18.00 Spesielt for valget av leke kandidater til Bispedømmerådet/Kirkemøtet er at stemmesedler/valgmateriell blir utsendt til alle husstander. For valget av nytt menighetsråd henviser vi til kandidatlisten i menighetsbladet og til stemmesedlene som finnes ved valget. Forhåndsstemmer Alle stemmeberettigede i soknet kan avgi forhåndsstemmer ved: Søndre Land menighetskontor (Oppistua) i Hov. Tidsrom: fra 10. august t.o.m. 4. september kl 10.00 til 14.00 mandag til fredag For Hovli alders- og sykehjem vil det bli anledning for å avgi forhåndsstemmer. Datoen for dette vil komme senere. Valglokaler (samme sted som for Stortingsvalget) Som smågutt skjønte jeg ikke når de «gamle» sa at «tida gikk så fort» jeg som syntes det var en evighet til jeg kunne komme inn på voksen kino. Nå skjønner jeg hva de mente jeg har egentlig vært klar over det lenge. Plutselig har det nesten gått 4 år siden jeg ble valgt inn i Skude Menighetsråd. Det har vært 4 spennende år, masse nytt å sette seg inn i, og mange nye utfordringer. Noe av det hyggeligste har vært samarbeidet i menighetsrådet og med menighetskontoret. For oss har valg av ny sogneprest, prost og biskop vært høydepunkter, sammen med arbeidet med ny kirkeordning. Men det viktigste arbeidet for oss har vært å ta vare på det fineste vi har SKUDE KIRKE. Den er for meg selve symbolet på vårt nærmiljø, og den institusjonen som binder fortid, nåtid og framtid sammen, Vi har nettopp hatt bispebesøk. Med avsluttende høymesse i Skude. For oss i styret var det en flott opplevelse. I samtalen styret hadde med biskopen, kom det fram at alle hadde blitt valgt inn uten at de på forhånd var blitt forespurt, men at alle hadde opplevd arbeidet i menighetsrådet som veldig givende og lærerikt, og godt kunne tenkt seg en ny periode. Som leder slutter jeg meg til den positive opplevelsen som styret uttrykte, det har vært fire berikende år. Til høsten er det nytt valg, der nye kandidater er plukket ut av det gamle Valgkrets Stemmested (valglokale) 1. Nes, Prestgard og Bergegarda Fluberg forsamlingslokale 2. Sedal og Odnes Odnes skole 3. Landås Landås skole 4. Lausgarda og Hov Rådhuset, Hov 5. Nordre Østbygda, Holmen og Halmrast Holmen grendehus 6. Søndre Østbygda Trevatn samfunnshus 7. Grime Grime samfunnshus 8. Bjørnerud, Ringelia og Ligarda Vestsida skole Torgeir Søfferud er menighetsrådsleder i Skute menighet. styret. Alle på lista er forespurt, alle har sagt ja tusen takk. Som det framkommer, har noen av oss «gamle» sagt seg villig til å gå på en ny periode. Vi ser at en kontinuitet i styret, der ikke alle slutter, er en fordel. Det vil gjøre menighetsarbeidet enklere og lettere. Som antagelig de fleste er klar over, vedtok Stortinget ny kirkeordning, og årets valg til kirkelige organer gjenspeiler denne ordningen. En viktig endring er endringen av sammensettingen av Bispedømmerådet. Tidligere var det 3 leke medlemmer i dette viktige beslutningsorganet. Den nye ordningen krever at det velges 7 leke medlemmer, slik at «grasrota» blir i flertall, og ordet folkekirke får en ny betydning. Jeg har blitt forspurt om å stille som kandidat, og har sagt ja. Det har vært lærerikt å oppleve kirkens organer, og det har vært spennende å få være med på å påvirke organisasjonen inn i framtida. Et hovedfokus for meg ville være å legge forholdene enda bedre til rette for våre Menighetskontor og Menighetsråd. Det er her vi finner røttene til vår folkekirke i dag, kirkens viktigste organ. Til alle dere som stiller til valg i menighetsråd gled dere. Dere skal sammen med andre ta vare på bygdas viktigste og flotteste «hus». Et samlingspunkt som betyr noe for alle gjennom livet som i siste fase minner oss om slekters gang. T. Søfferud
10 intervju med anders kleven Har skapt samarbeid og glede i 20 år Av totalt 20 år i Søndre Land menighetsråd har han vært leder i de siste 16 åra, en lang og trofast tjeneste for kirken. Gjennom sitt oppriktige engasjement og med sitt rolige, blide og sympatiske vesen har Anders Kleven stått i spissen for å få gjennomført viktige oppgaver innenfor menighetsarbeidet i Søndre Land. Og med sine samarbeidsskapende evner har han også spredd mye glede og lun humor. Anders Kleven har sittet i Søndre Land menighetsråd i 20 år, de siste 16 har han vært leder for menighetsrådet. Foto: Øyvind Sporild Anders har «ti midtøkta fri» frå fjøset og har møtt opp på menighetskontoret i Oppistua for en prat med Øystein Wang og undertegnede. Han liker å stikke innom kontoret for å prate litt. Og ikke sjelden har han hatt med seg gode kaker fra kona Inger Marie eller fra Rema- når han er innom for «å hæfte bort dom på menighetskontoret», som han sjøl sier. «Ja, je bruker å spøke med det at je er så heldig å ha midtøkta fri, smiler Anders lurt. Men vi veit at han absolutt ikke er arbeidsledig. For på båsene oppi Sveen i Østbygda står mange kuer som alt har blitt mjølket, foret og stelt tidlig på «mårrån». Nei, Anders er en arbeidsom bonde, men en av de som også vet å sette pris på den friheta som dette yrket gir. Lange arbeidsdager, men å med mange turer til Hov for å ivareta lederfunksjonen i menighetsrådet. Både møter, saksforberedelser, og ulike utvalg tar sin tid, både på dagtid og kvelder. Men også på søndager, i kirken som kirkevert eller tekstleser. Alltid like rolig og blid - og uten å «belaste» andre med sine evt. bekymringer om ting som må vente hjemme på gården. Men det var først og fremst tida i menighetsrådet vi skulle prate litt om. «Jo det var ved valget i 1989 at je vart valgt inn som 1.varamann i rådet», forteller Anders. Men allerede ved neste valg, ble han valgt inn som leder, en menighetsrådsleder som daværende prest i Søndre Land, Tormod Kapellrud, også sterkt ønsket seg. Og Anders ble senere gjenvalgt som den ubestridte leder gjennom i alt fire valgperioder. «Men je har vel itte klart å sea nei, det er vel derfør», sier Anders med et smil. Vi er ikke villig til å tro at det. Nei, vi har observert og sett den oppriktige gleden Anders har vist gjennom alle fine opplevelser i menighetsarbeidet i Søndre Land menighet. I tillegg til samarbeidet med presten Kapelrud, prater han rørende om det nære og gode samarbeidet han har hatt med nåværende sogneprest, Øystein Wang og alt det fine barne- og ungdomsarbeidet han og hans kone Gerd Myklebust Wang har stått for. «Je glømmer itte innsettelsesdagen i januar 1995 da du ble prest i Søndre Land, Øystein, og med prosesjonen inn i kjerkja der je fækk lesa helsinga frå biskopen.» Ein helt spesiell opplevelse for Anders, noe også innsettelsen av diakonen Tormod van der Hagen var for han på et annet tidspunkt. Og diakonstillingen slipper ikke Anders tak i. Han gleder seg over at arven etter avdøde Marta Pettersen ga grunnlaget for at den viktige diakonistillingen i Søndre Land fortsatt kan bestå. Og det er så mange ting som Anders setter stor pris på: Barnegospel, Tensing-koret og kirkekoret, samarbeidet med de ansatte i menigheten og med menighetsrådet. Han nevner også den nye handikap-inngangen og den store arven fra Ester og Rolf Hornslien som har gitt menigheten et økonomisk spillerom, og som gjorde det mulig å kunne gå til anskaffelse av et smykke av et instrument i Hov kirke, nemlig et Steinway-flygel. Et instrument som allerede har lokket til seg flere kjente musikere, og som vil være med å gjøre Hov kirke til et attraktivt konserthus i framtida. «Men har du noen spesielle ønsker for kirken og menigheten i framtida», spør vi. Anders tenker litt, men gløder når han svarer: «Je ønskjer meg eit fint tælbygg tæl Oppistua mot kjerkja, eit menighetshus som kunne romme flere aktiviteter. Og je ønsker å kunne få behølde ei «folkekjerkje» med fine
diakonens hjørne 11 Elsa Karin Brenden stiller til gjenvalg opplevelser og der alle skar føle seg vælkømne», sier han med overbevisning. Og etter litt påtrykk fra oss, legger han beskjedent til - at han føler å hatt tillit i sin tjeneste for menigheten, og at han håper å ha vært med på å skape et godt samarbeidsklima og kanskje fått fram litt smil og glede oppi det hele. Vi må også berømme Anders Kleven for hans «totalforpliktelse» overfor kirken. En forpliktelse han har tatt inn over seg og nærmest gjort til «sin». Uansett hvor mange oppgaver som har ventet hjemme, så har Anders trofast møtt opp i alle sammenhenger for kirka. Ja, vi har nesten grunn til å føle litt dårlig samvittighet for at vi ikke har sørget for at Anders alltid har kommet seg «hematt» til kveldsstellet i tide. Vi skylder Anders og kua, ja kanskje også kona Inger Marie stor takk for deres tålmodighet på grunn av vår egen unnfallenhet og ubetenksomhet. Og vi har ikke glemt de fine møtene med god servering «heme» hos Anders og Inger Marie oppe i Sveen, på det koselige gardsbruket øvst i Østbygda. Vi håper n Anders tar seg tid til å «hæfte bort dom på menighetskontoret» i framtida også. Det kaller vi for «positivt hæft». Sjøl om Anders nå trekker seg fra menighetsrådet, så har han signalisert at han gjerne møter opp der noen måtte ha behov for hans hjelp. Og kirken den vil Anders alltid være glad i. Det vet vi. Og vi vi er overbevist om at han har lykkes i sitt arbeid og med sin lederstil. Øyvind Sporild Les også menighetsbladet på nett! Klikk deg inn på menighetsblad.no Der finner du både våre menighetsblader, samt blader fra mange andre menigheter. Elsa Karin Brenden har hatt en aktiv tid bak seg som leder av Fluberg menighetsråd. Bildet er fra bispevisitasen i mars, med biskop Solveig Fiske. Foto: Geir Norling For 4 år siden fikk jeg telefon fra nominasjonskomiteen i Fluberg menighet med spørsmål om jeg ville stille til valg i menighetsrådet. Siden jeg er medlem av Den norske kirke hadde jeg ikke noen god grunn til å takke nei. Samtidig var jeg nysgjerrig på hva menighetsrådet jobbet med. Jeg takket ja og ble innvalgt. Menighetsrådet i Fluberg består av 8 faste medlemmer og 5 varamedlemmer i tillegg soknepresten. Mange av disse personene kjente jeg ikke fra før. Medlemmene av rådet har forskjellig bakgrunn som har vært nyttig, slik at vi har kommet frem med gode forslag i høringsuttalelser og beslutninger vi har tatt for å fremme et godt gudstjenesteliv i Fluberg menighet. Jeg takker dere alle for at jeg har blitt kjent med dere. I denne perioden har det skjedd en del forandringer: Ole Kirsebom sluttet som prest. Gitte Bergstuen innsatt som ny sokneprest. Liv Anne Rød Larsen ble vigslet til diakon i 2009. I mars hadde vi bispevisitas. Biskop Solveig Fiske besøkte skoler og instiusjoner i vårt sokn. Menighetsrådet har vært delaktig i disse arrangementer. I Fluberg menighet har vi to kirker, Fluberg og Landåsbygda. Jeg er opptatt av å ta vare på disse kulturskattene. Kirkene skal ha en sentral plass i lokalsamfunnet og menneskers hverdag. Gudstjenestereformen, Trosopplæringsplan og plan for diakoni er tre viktige områder vi skal jobbe med i vår menighet. I denne perioden har jeg også vært medlem av Søndre Land kirkelige fellesråd. Jeg har vært medlem av nominasjonskomiteen til valg på leke medlemmer i bispedømmerådet. Fra Hadeland og Land prosti har vi tre kandidater: Torgeir Søfferud, Skude menighet, Åse Marie Rød, Torpa menighet og Tor Grimstad, Brandbu menighet. Jeg oppfordrer dere til å stemme på disse kandidatene. Jeg stiller til gjenvalg, fordi jeg har lyst til å være med i Fluberg menighetsråd 2 år til. Elsa Karin Brenden Leder, Fluberg menighetsråd
12 asbjørn fladsrud Asbjørn Fladsrud - fargerik kunstner fra Land Stor kunstustilling marker 100-årsminnet for kunstnerens fødsel Minneutstillingen på Fjøsgalleriet, Grette gård, er åpen fram til den 27. juni. Menighetsbladet har fått tillatelse til å bringe et utdrag av jubileumsheftet som er gitt ut ved minneutstillingen, skrevet av Anne Hoff Backe. Vi anbefaler lesningen av hele heftet, men her følger et utdrag: Historien om Asbjørn Fladsrud er historien om en ydmyk kunstner som ikke helt våget å tro på seg selv og sitt talent, men som sent i livet fikk en ny sjanse og utnyttet det til en oppsiktsvekkende kunstnerisk gjenoppstandelse. Mesteparten av sitt liv og sine krefter brukte han på å drive familieforretningen i Hov sentrum med dagligvarer, tippekuponger og bøker. Historien kunne ha endt der, slik det har gjort for så mange lovende talenter. Det spesielle ved Asbjørn Fladsruds historie er hvordan han i siste fase av livet fikk støtte og oppmuntring nok til å utvikle sitt kunstneriske potensiale og produsere ungdommelige bilder med djerve, moderne uttrykk. Langt opp i syttiårene fikk han oppleve det gjennomslaget og den brede anerkjennelsen han ikke hadde våget å tro på femti år tidligere. Den minneutstillingen som nå er samlet sammen på kulturgården Grette i Søndre Land, viser omfanget og ikke minst mangfoldigheten i hans kunst. Man kan undre seg over at de stiliserte, strengt konstruerte bildene fra studietiden overhodet kan ha noen forbindelse med de luftige, lett abstraherte akvarellene han laget i stort omfang etter at han fylte sytti. Men det var med denne nyskapende, Biografiske fakta: Født i Hov i Land 20. november 1909. Sønn av landhandler Hans Kristian Fladsrud og Teoline Brodal. Utdannet som billedkunstner ved Haandverks- og Kunstindustriskolen i Oslo Frihaandsklasse under Eivind Nielsen og August Eiebakke i 1930 32 og Kunstakademiet under Aksel Revold og Jean Heiberg 1932 36. Vinteren 1942 gikk han på Bjarne Engebrets malerskole. Antatt ved Høstutstillingen 1936, 1937, 1946, 1947 og 1949. I slutten av 30-årene vendte han hjem til Hov og tok etter hvert over farens forretning sammen med broren Harald. Etter brorens sykdom i 1964 hadde han eneansvaret for dagligvarebutikken og bokhandelen inntil nevøen Kjetil og hans kone Eli tok over i 1980. Opplevde sine største kunstneriske suksesser som pensjonist. I 1980-årene utviklet han et radikalt nytt formspråk der han markant fjernet seg fra mellomkrigstidens stilretninger. Det store kunstneriske gjennombruddet fikk han som 74-åring da han stilte ut i Galleri HH i Lillehammer. Utstillingen på Lillehammer i 1984 ble betegnet som nærmest sensasjonell, og særlig skogsarbeiderserien ble fremhevet som et djervt stykke akvarell-kunst. Fortsatte sin kunstneriske produksjon helt fram til 80-årsalderen, og tok blant annet opp igjen oljemalingsteknikken som resulterte i store, monumentale og abstrakte bilder med utgangspunkt i motiver fra Hov og Randsfjorden. De siste årene av hans liv fikk penslene hvile i fred. Han døde nær 85 år gammel i oktober i 1994. sene produksjonen Asbjørn Fladsrud fikk sitt endelige gjennombrudd som kunstner, få år før han døde i oktober 1994. Asbjørn Fladsrud ble født inn i en landhandlerfamilie i Hov i Land i 1909. Foreldrene, Teoline og Hans Kristian Fladsrud hadde bare seks år før kjøpt landhandelen i Harpelykkja som lå sentralt plassert i Hov nord for kirken og inn til den trafikerte Bergenske hovedvei. Hans Kr. Fladsrud og Teoline var dyktige gründere, og forretningen blomstret snart opp. Asbjørn var nummer fire i en søskenflokk på seks, og i likhet med sine søsken måtte han tidlig hjelpe til i butikken. Men foreldrene hadde klart for seg at ungeflokken skulle få seg en utdannelse utover folkeskolen. Middelskolen, en av de ytterst få utenom byene, lå vegg i vegg med landhandelen, og var neste skritt på veien. Men mens brødrene valgte handelsfag, språkstudier eller teknikk og ingeniørfag som studier videre, valgte den vanligvis så beskjedne og stillfarende Asbjørn kunststudier. ( ) I den første tiden på Haandverksog Kunstindustriskolen fikk han lære at det var en lang vei å gå før han kunne Et bilde fra serien om skogsarbeiderne. Skogskaren Petter Langvegggårigjeni de fleste skogsarbeiderbildene
asbjørn fladsrud 13 kalle seg kunstner. I 1930/32 gikk han i tegneklassen og fikk undervisning av Eivind Nilsen og August Eiebakke. I 1932 ble han opptatt på Akademiet og malte under Aksel Revold. Men i butikken hjemme i Hov trengte faren hjelp, og Asbjørn måtte hjem og ta et tak. Høsten 1933 var han tilbake igjen på Akademiet, denne gang med Jean Heiberg som lærer ( ) Men Asbjørn Fladsrud hadde begynt å tvile på seg selv. Var han god nok til å holde på med det her? Han sendte regelmessig inn til Høstutstillingen hvert år i likhet med mange kunststudenter, bare for å havne på Refuserte Maleres Utstilling. Men så - høsten 1936 var han plutselig innenfor. Og bildet han deltok med ble faktisk solgt. I hans lille kunstmiljø var det nærmest en sensasjon. Asbjørn Fladsrud skulle etter hvert delta på Høstutstillingen hele fem ganger. Foruten 1936 ble han antatt også i 1937, 1946 og 1947 og siste gang i 1949. Dette var et kvalitetsstempel som kunne ha gitt ham det puffet han trengte for å fortsette som kunstner. Men Asbjørn våget ikke. ( ) I 1949 hadde han igjen et bilde på Høstustillingen. Blant de par tusen som sendte inn, var Fladsruds bilde av de 100 som ble antatt. Men det ble også et avsluttende punktum for Asbjørn i det norske kunstmiljøet. Ifølge Norsk Kunstnerleksikon var han kunstnerisk stum en hel generasjon. Dagliglivet med sine mange travle gjøremål slukte ham. Sammen med den eldre broren Harald gikk han faren til hånde i den stadig voksende trafikken i Fladsrudbutikken ( ) I 1964 ble broren Harald lammet av slag, og Asbjørn måtte ta på seg ansvaret for butikken alene. Kunstneren viste seg oppgaven voksen. Den mange-årige perioden Asbjørn Fladsrud hadde ene-ansvaret for butikken, skulle bli en av familiefirmaets store ekspansjonsperioder. Utbygging og modernisering gjorde Fladsrud-butikken til en av bygdas største dagligvareforretninger. ( ) Kunstneren Asbjørn Hov kirke er synlig på flere av Asbjørn Fladsruds malerier, også på dette mer abstrakte maleriet fra 1989. Fladsrud var i ferd med å våkne til liv igjen. Først ga det seg uttrykk i årlige kalendertegninger som ble gitt ut til kundene til jul. ( ) Snart var skisseblokken og fotografi-apparatet med over alt. Asbjørn Fladsrud nærmet seg livets høst, men som kunstner var han i en ny vår. 1973 ble et nytt vendepunkt. Nevøen Kjetil flyttet til bygda sammen med Eli og familie for å begynne som lærer ved ungdomsskolen. De ble begeistret for onkel Asbjørns nyvåknede kunstaktivitet, og pushet på det de kunne. ( ) Dette året holdt han sin aller første utstilling i hjembygda. Det var ikke så store utstillingen, men nok til å vise at her var en ny kunstner i gang. Skissene fra de mange streifturene langs fjorden, i liene og inne på åsen ble bearbeidet til raffinert fargestemninger. Blåtonene dominerte lenge i luftige, lette akvareller. Men nye kunstuttrykk trengte seg på. Koloritten ble djervere, kraftigere og naturmotivene ble bygget om i nye og spennende abstrakte komposisjoner. ( ) I 1980 tok Eli og Kjetil Fladsrud over driften av butikken. Nå var kunstneren Asbjørn Fladsrud fristilt, og han brukte tiden godt. Produksjonen var overveldende. Det hendte han sto opp om natta for å få festet ideene og motivene på papiret. Han hadde så mye å ta igjen, så mye han skulle prøve ut. Han ble med på turer til utlandet, til Paris, Nice, til Hellas og de greske øyer. Ja, selv til New Orleans ( ) Alle turene resulterte i nye akvareller, nye tegninger. I 1981 holdt han en ny og mer omfattende kunstutstilling i Hov. Bildene ble revet vekk. På sine gamle dager opplevde Asbjørn Fladsrud en suksess han aldri hadde våget å drømme om. Utstillingene gikk videre til Gjøvik, Oslo og Lillehammer. På Lillehammer i 1984 fikk han anerkjennelsen som plasserte ham i godt selskap innen norsk kunst. Et gjennombrudd, slo anmelderen fast og kalte utstillingen nærmest sensasjonell. Slik fikk Asbjørn Fladsrud på tampen av sitt liv levd ut sine kunstneriske evner og sine drømmer. Mange har ment at han kastet bort for mange år av sitt liv bak disken i butikken i Hov Hans mange venner tror ikke han følte det slik. Med sitt åpne sinn fikk han bruke alle sider av seg selv i et usedvanlig rikt og givende liv. Det er noe av det som gjenspeiles i denne minneutstillingen som arrangeres nå 100 år etter hans fødsel. Anne Hoff Backe
14 landås skole Landås skole, tanker ved en nedleggelse. Så er Landås skole sin 86 årige historie over. Skolebygningen ble tatt i bruk i 1923 etter at bygda i flere året hadde kjempet for å få reist egen skolebygning. Det hadde vært holdt skole i bygda iallfall fra rundt 1860, men som omgangskole. Det har vært skolelokaler på Haugen, i Rossing, i Landaasen og i Berg. Den eldste protokollen på skolen er fra 1863. Skolens plassering ble grundig drøftet, men en ble enige om Landåshaugen, siden det ligger helt midt i bygda. Det forelå et tilbud om en «håndgiven parsell», men det var viktigst at ungene som bodde i utkantene av bygda fikk like lang skolevei. Parsellen som ble tilbudt, er der Landåsbygda kapell ligger nå. Elevene har kost seg på Landås skole. Landås skole, Landåsbygda, legges ned fra høsten. Fotos: Erland Jensen Landås skole har vært et naturlig sentrum i bygda i alle år. Utenom vanlig skoledrift, har bygningen vært mye i bruk. Selv etter at lokalet Solgløtt ble reist i 1952, har skolen vært brukt til mange formål fra gudstjenester til juletrefester, valglokaler og møter i lag og foreninger. Og skolebygget og området rundt har vært brukt til fritidsaktiviteter for unga i bygda. «Nærmiljøskolen er limet i lokalsamfunnet», blir det sagt. Nå kunne det limet gått i oppløsning. Men heldigvis er det ofte slik at når noe går til grunne, vokser det ofte noe fint fram. Slik her i Landåsbygda også. Når den kommunalt drevne Landås skole legges ned, flytter det en ny og livskraftig skole inn i bygget, Landåsbygda Montessoriskole. Landåsbygda ligger slik til at uten et skoletilbud, ville det bli mindre attraktiv for yngre folk å bo i bygda. Dessuten mister hele kommunen en del av et mangfold når en grendeskole legges ned. Nå kommer et helt nytt tilbud til kommunen, et spennende bidrag til mangfoldet. Så «aldri så galt at det ikke er godt for noe». Jeg tror jeg har hele bygda bak meg i å ønske den nye skolen lykke til. Det meste er nå klappet og klart. Men noen økonomisk gevinst i skolenedleggelsen får ikke kommunen. Så da kan en jo spørre seg hvorfor vedtaket kom nå Men det blir en politisk sak. Og heldigvis fortsetter barnehagen, som har lokaler i kjelleren, som før. Mange tanker og følelser kommer fram ved slike anledninger. Sjøl har jeg hatt et forhold til skolen her mer enn mindre i 50 år da jeg begynte i 1. klasse. Jeg avsluttet i 7. klasse med den klare holdning at «lærer ska je iallfall itte bli». Men det ble jeg, fast på Landås skole fra 1980. Ragnhild Frydenlund har lengst fartstid her. Hun begynte i 1977. Mange lærere og andre tilsatte har hatt sitt virke på Landås skole gjennom årene. Ingen nevnt, ingen glemt, men mange har nok satt sine spor både fysisk og i mange sinn. «Her tentes våre øynes lys» står det på fana vår fra 1950. Jeg håper og tror det har gyldighet for mange som har gått på skolen i Landåsbygda. Det hadde nok vært tungt å forlate
landås skole 15 skolen dersom ingen hadde tatt over. Dessuten er det jo spennende å møte nye oppgaver og utfordringer også, på andre skoler. Men det er jo en sorgprosess en må igjennom, men slike prosesser er jo også en del av livet. Det er jo ganske mange i dag som mister arbeidsplassen sin og ikke har noe nytt å gå til. Så slik sett er vi heldige. Så hovedpersonene i hele prosessen er elevene. De har tatt det utrolig fint, men en har nok merket en viss uro og usikkerhet utover vårhalvåret. Alle var nok ikke klar over at de skulle få nye lærere fra høsten. Noe av problemet har vært at alt skjedde så fort, og egentlig uventet for mange. Ting tar tid, heter det, denne gangen var tida vel knapp. Likevel vil jeg berømme kommunen for godt samarbeid og velvilje i tida etter vedtaket ble fattet. De som arbeider på Landås skole siste året er: Erland Jensen som rektor og lærer, Ragnhild Frydenlund, Mona Skjerven Johansen og Emilia Bonten Johan som kontaktlærere, Willy Halvorsen og Torunn Brenden som assistenter, Merete Brenden som renholder og Kjell Bergum som vaktmester. Vi vil få hilse til alle Menighetsbladets lesere og takke alle som har hatt et forhold til Landås skole og ønske alle en riktig god sommer. Kirken har jo vært en god samarbeidspartner i alle år, og vi takker for det og håper samarbeidet fortsetter med den nye skolen. Onsdag den 17. juni kl 17.30 inviterer vi til avskjedslag og grillfest på Landås skole. Der er alle velkomne!! Erland Jensen. Landås skole står sentralt i 17. mai-feiringen i Landåsbygda En fin gjeng samlet på skolen i en fotballpause. Ten Singere og medlemmer i Norges KFUK-KFUM fra hele landet møtes på Gjøvik i slutten av juni. Også en liten gruppe fra Popcorn Tensing i Søndre Land deltar. TT står for TenåringsTreff og samler rundt 2000 13-19 åringer fra hele landet til fem uforglemmelige dager med show, forkynnelse, aktiviteter og seminarer. TT:09 arrangeres på Gjøvik fra tirsdag 23. til søndag 28. juni, og temaet er «Tro på det utrolige!» TT gir muligheter til en allsidig livsutfoldelse, med konserter, show i Fjellhallen og et tallrikt aktivitetstilbud, blant annet på Gjøvik gård. Fredag 26.juni kl 19, blir det stor konsert på Gjøvik Gård med Marit Larsen, Samuel Ljungblahd, Mosaic og Humming People. Det blir også bibeltimer og en stor «Ung Messe» i Fjellhallen på torsdag kveld. For de som er interessert; det er fortsatt muligheter for å melde seg på. Ta kontakt på 952 79 498.
16 årets konfirmanter Konfirmanter våren 2009 Hov kirke: 1. rad (f.v.) Serina Hansen, Marthe Lauritsen, Jannicke Johansen Høland, Malin Engeli, Siri Sætra, Solveig Margrethe Wang, Nina Eirin Sagstuen, Nina Bergestuen, Heidi Kjelsrud Sveen, Gina Marie Haugen Madsstuen, 2. rad (f.v.) Tonje Nikolaisen, Kristina Beritsveen, Lillian Morewood Svendsen, Sunniva Fredrikstad Kronvold, Joacim Harkestad Johannessen, Tord Ingar Nygård, Marte Engelund, Magnus Hagen Jøsendal, Mads Jørgen Hveem, Anne Lene Vaslien, Jon Henrik Valbye Granum, Malin Gjerde, sogneprest Øystein Wang 3. rad (f.v.) Einar Klevengen, Lars Erik Gamme Klevengen, Simen Solum, Joakim Elias Flengstad Eliassen, Svein Skikkelstad Hansen, Marius Nybakke Sveum, Eirik Dalby Lyseng, Marius Simensen, Marius Holt, Thomas Hauger, Frank Runar Engevold, Stian Olufsen, Fluberg kirke: 1. rad (f.v.) sogneprest Gitte Bergstuen, Stine Myrstuen Rognerud, Anette Myrstuen Rognerud, Mari Narmo, Linda Skogstad, Helene Szabo Aaberg, diakon Liv Anne Rød Larsen. 2. rad (f.v.) Jostein Ødegårdstuen Tollefsrud, Anna Opperud Nicolaisen, Tord Martin Holmgren, Martin Høgberget, Fredrik Gudbrandsen Fallingen, Bjørn Marius Larsen, Fredrik Wattum Sandlie, Tor Erik Køttet, Anders Fallingen, Thor Wollheim Fretheim, Elise Raaum Kringli, 3. rad (f.v.) Martin Stabekk, Kristoffer Skaugerud, Even Varpstuen Evensen, Kristian Markeng, Jørgen Nordeng, Atle Øyhus, Eskil Kronvold Lundby, Eskil Hansen Fladsrud, Anders August Tholin Lien.
årets konfirmanter 17 Enger kirke: (f.v.) Martin Ødegård, Robert E. Knutsen, Julie Martine Snipstad, Linn Elise Westrum, Josefine Sagbakken, sogneprest Øystein Wang Skute kirke: (foran f.v.) Maren Lomsdal, Alisa Sørengen, sogneprest Gitte Bergstuen, Mathias Haugerud, Peder Flatlien, Landåsbygda kirke: (f.v.)fredrik Lura, Marianne Bergseng,Karoline Buvik Lillestøl, Kasper Rudlang, sogneprest Gitte Bergstuen Alle foto: Knut Kamphaug, Dokka
18 kirkevergen informerer Kirkevergen informerer Restaurering- og vedlikeholdsarbeid i kirker og på kirkegårder 2008. Fellesrådet som eiendomsforvalter av kirker og kirkegårder har et forvaltningsansvar på vegne av soknene. Bygningsmassen er spesiell og forholdsvis stor, med arbeidskrevende utearealer som den enkelte kirkegård er. Forvaltning av kirker og kirkegårder har i Norge alltid vært et lokalt ansvar knyttet til soknet. Dette prinsippet er videreført i dagens kirkelovgivning ved at fellesrådet er tillagt forvaltningsansvaret på vegne av soknene, mens kommunen har et økonomisk ansvar. Kirker: I forbindelse med tidligere år ble det også i 2008 sendt søknad til NIKU for på denne måten få frigjort midler til videre restaurering av kirkekunst i Fluberg kirke og videreføre det arbeidet som er utført tidligere. Her vil kirkevergen spesielt nevne det store restaureringsarbeidet av altertavla i Fluberg kirke. Søknad for 2008 ble avslått. Ny søknad for 2009 er sendt. Komiteen som arbeider med dette har fått tilbakemelding på at søknaden og at det er gitt tilsagn på inntil Kr. 225.000,-. Restaurering av prekestol, korskille m.m. vil bli prioritert og igangsatt i løpet av sommeren. Det er også i 2008 blitt utført store vedlikeholds- og utbedringsarbeider på de enkelte kirkene: Div. feil og mangler er utbedret og skiftet på el.installasjoner i den enkelte kirke. Innvendig vedlikeholds- utbedringsarbeider, skiftet gulvbord, reparasjon av hjørnekasse og etterisolasjon 4 hjørnekasser og gulv i sakristi Hov kirke (samarbeid med S. Land Menighetsråd). Service og vedlikehold av kjøleanlegget i bårehuset ved Fluberg kirke. Nytt gjerde oppsatt v/uthus Fluberg kirke. Kittet, skrapt og malt to strøk utvendig vinduskarmer. Skiftet vindu i sakristidelen av kirka og lagt på to ny vannbrett utvendig Landåsbygda kirke. Kirkegårder: Hov kirkegård: Lakkert smijernsportene og rekkverk. Omfattende reparasjoner, utskifting av deler på kirkegårdstraktor. Innkjøp av ny gressklipper. Ny bilhenger, stige og div. annet nødvendig utstyr til bruk på kirkegården. Enger kirkegård: Reparasjon/vedlikehold av vannledningen fra fjorden. Fluberg kirkegård: Ny bilhenger, kantklipper og div. annet nødvendig utstyr til bruk på kirkegården. Landåsbygda kirkegård: Tømming/spyling og rengjøring av drensog slamkummer, ledningsnett på kirkegården. Malt ferdig gjerde rundt hele kirkegården og div. reparasjoner. Ny kantklipper. Skute kirkegård: Ny snøfreser og bilhenger, samt diverse annet utstyr/ redskap til bruk på kirkegården. Som det vises til ovenfor er det blitt investert i en del nytt utstyr til de enkelte kirkegårdene. Noe som etter flere års bruk viser seg å være nødvendig for å kunne ivareta de daglige gjøremål og driften på kirkegårdene/kirkene. Det har ikke blitt foretatt større utvidelser av kirkegårdene i 2008. Arbeidet med å holde kirkegårdene jevnt pene og godt vedlikeholdt pågår kontinuerlig. Vi har innleid sommervikarer til å være med å holde sommervedlikeholdet på kirkegårdene oppe. Det er med glede vi også i år kan se tilbake på det som er blitt utført i året som har gått. Med de økonomiske rammer og midler Søndre Land kirkelige fellesråd har til disposisjon i tillegg til å ivareta den daglige driften av kirkelig sektor. Det enkelte menighetsråd har også bidratt økonomisk i enkelt prosjekter og dugnader. Takk for godt samarbeid i året som har gått, med ønske om en riktig god sommer til dere alle! Kirkevergen Arne Haugstadsveen (t.v.) og Per Lomsdalen er gode å ty til når det trengs ekstra arbeidsinnsats på kirkegården. Foto: Øyvind Sporild
betraktninger fra butråppa Betraktninger fra butråppa 19 av Hans Ludvig Fredheim Utsikt fra kirkeporten ved Hov kirke. Er det mulig å få gjort noe som kan forskjønne området rundt kirken? Vi traff tilfeldigvis klasse 2b fra Fryal skole som var på tur til Hov sentrum. Vi måtte bare ta et bilde av denne flotte gjengen som representerer fremtiden for bygda vår. Fruktblomstringen i Hardanger. Ho Ragna denne gongen Rart kva ein hugsar og minnast etter langt liv slik som no, her eg sit inspeksjon på eksamen i 10. klasse, i den gode arbeidsstilla tidleg på dagen i det store auditoriet, slik som så mange gongar før i eit langt lærarliv dukkar minne fram om ho Ragna denne gongen, Ragna frå Hardanger, med handarbeid og gym som fag, omfangsrik, raus og mild som sjølve Hardangervidda, full av begeistring da noko var bra: - Å, du, altso! Kvass i målet da ho kom inn på lærarromet dei morgonane ho syntest det var for kaldt i romet: - Mannfolkheite! idet ho sette termostaten opp ein fire-fem gradar høgare, eller av og til fortvila: - Kor er nykjlane mine? som om ho hadde mist det kjæraste ho åtte. Men kvifor ho, nett no? Eg ser deg der du sit tidlaus i minnet mitt på inspeksjon i den store gymsalen, årvaken, men lett drøymande, kanskje om saftfulle, mogne og seinsommarglinsande eple på eit frukt-tre i Hardanger, helst om noko heilt anna, og eg kan høyre lyden av dei høghæla skorne dine mot det harde golvet der du stiltra deg fram mellom pultradene mot hender i veret, snart her, snart der, for å gi ekstra kladdeark og innføringsark, svara på spørsmål frå dei mest ihuga elevane, med eit heilt spesielt, mesta komisk eksamensvaktgonglag for ikkje å forstyrra arbeidsroa. Så mykje anna eg kunne hugse deg for og nemnt, er det dette i dag her eg sit inspeksjon, årvaken, lett drøymande om ei av mange som har gått føre meg gjennom historia, ei historie vi alle vert ein del av, eg óg, på mitt vis, om ikkje på klakkande hæler som ho Ragna, ho Ragna frå Hardanger.
20 diakonens hjørne Diakonens hjørne I disse tider er det konfirmantene våre som står i sentrum, de unge, flotte, håpefulle, med så mye energi, rettferdighetssans og nysgjerrighet. Mange ønsker deres oppmerksomhet tid og krefter, og ikke minst forbruk. Alt dette skal og vil forme framtida vår og andres. Kanskje vi bør innføre litt visdom fra noen av dem som virkelig lever nært innpå naturen. Et overgangsrituale som praktiseres i mange indianerstammer er, at den unge først må velge seg et tre og deretter stå og holde rundt det. Den unge må holde helt til han eller hun har skjønt at «ja, jeg er en del av familien, av menneskeheten, av treet, av jorda og alt henger sammen. En hver handling påvirker meg og helheten, mine valg, mine bevegelser, og det handler om å verne, ta vare på, alt sårbart liv fra begynnelse til slutt». Også vi er en del av og hører til familen vår på godt og vondt. Det betyr glede og det betyr forpliktelse. Vi er en del av og hører til menneskeheten, alt liv, fra den minste lille spire av liv til det siste åndedrett. Vi er en del av og hører til naturen, vi er en del av og hører til skaperverket. Alt henger sammen, slik glede og forpliktelse også gjør, som sol og skygge. Og mange av oss vil også trekke inn Gud som en del av dette å høre til, og som gjør at vi blir utfordra fordi Han har elska først og gitt oss forbilde og retningslinjer. En konfirmant jeg kjenner godt nekta å servere eller kjøpe Cola produkter til sin konfirmasjon og resten av dagene i året, fordi hun hadde fått med seg hvordan bl.a. dette multinasjonale selskapet først utnytter billig Dag Magne Staurheim «Lik eit tre». arbeids kraft og deretter forurenser det lille som finnes av drikke vann der den billigste arbeidskraften finnes. Dette medfører i neste omgang at disse fattige må kjøpe sitt eget vann, fordi Cola stadig tjener mer. Dette er et eksempel på hvor urettferdig verden er. Og et eksempel på en ungdom som er opptatt av rettferdighet og villig til å ta noen konsekvenser i eget liv og egne valg. I januar hadde vi en samling med alle konfirmantene i Søndre Land hvor 3 ungdommer, som har levd og jobba i ulike miljøprosjekter som Kirkens Nødhjelp driver, fortalte om prosjektene og om hva og hvorfor. Vi fikk høre om sammenhenger mellom forbruket her i nord og tørkekatastrofer i sør, og ikke minst vi fikk høre hvilke konsekvenser det får i de forskjellige steder i verden. Klart slikt gjør inntrykk. Vi må snart innse at også vi her nord må kutte våre klimagassutslipp, vi må innse at også vi må gi slipp på noen privilegier. Det har nettopp vært et spennende konferanse i Oslo «Tro til forandring», over 200 mennesker deltok. I Vårt Land ble en miljørådgiver fra Kirka, en dominikanerpater, en fra Korsvei, en fra Kirkens Nødhjelp mfl utfordra til å oppsummere konferansen og de gjorde det med å oppsummere slik: Vi vet at miljøet og kloden vår trenger vårt engasjement og det raskt. Glede og forpliktelse. Slik ser deres prioriterings liste ut: «Tvert nei til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Ja til utbygging av høyhastighetstog, og betydelig høyere avgiftsbelastning på flytrafikk. En rettferdig klimasavtale i København som til gode ser fattige på bekostning av rike land. Færre privilegier og lavere levestandard for nordmenn, for å møte kravene om kutt i klimagassutslippene.» «Vi kan ikke oppfylle våre klimaforpliktelser og samtidig utvinne alt på norsk sokkel. I en kristen kontekst blir det så himmelropende umoralsk» sa Kvalbein Det er snart valg. Så er det igjen opp til deg, meg og alle andre hvilke prioriteringer som tas. Hva med alt sårbart liv, fra livets spede begynnelse til siste pust, hvordan prioriterer vi forhold til det? Våre valg fremmer de miljø og fattigdomsreduksjon eller ikke? Det bør i hvert fall vurderes. Pengestrømmen i den norske kirke viser helt andre prioriteringer enn miljø, mente de på konferansen, videre spesielt Haram understreket at det er det levde fellesskapet som viser vei til alternativ framtid og at vi må bort fra «Individualiseringen av mennesket». «En politikk som fremmer en drastisk individualisme står i kontrast til et mål om å skape nøysomme mennesker» sier den katolske pateren. Og da kommer jeg tilbake til konfirmantene og konfirmasjonen i Hov hvor Øystein-prest i sin kloke tale henviste til reality-serienes dyrking av idoler. «Det rare er at jo mer spesiell det gjelder å bli, jo mer blir vi lignende hverandre. Alle gjør alt for å bli unike, men resultatet er at vi blir mer og mer like. En uniformert form for selvrealisering, der vi i virkeligheten fratas muligheten til å være oss selv. Egentlig er det andre som bestemmer. Problemet er at en slik kultur skaper mange tapere - det er mange som ikke lykkes. Vi trenger en annen visjon for livet. Det får vi når vi ser oss selv som en grein, podet inn i et større felleskap..vi er avhengige av hverandre og må ta hensyn til andres behov..» God sommer i felleskap, med glede og forpliktelser og lykke til med alle valg. Liv Anne-diakon.