BEDRE SAMLIV OG KARRIERE. med deltid og likestilling DET NYE MANNS- IDEALET. -Deilig å feire en som har oppnådd noe SIDE 24,25 OG 41

30 KVINNER DREPT P FEM R SKAL STOPPE VOLDEN Her er justisministerens straks-plan SIDE 10 OG 11 Mandag 12. desember 2005 Nr. 340 Uke 50. 137. årgang. Løssalg kr 10,00 NORSK FORSKNINGSPROSJEKT BEDRE SAMLIV OG KARRIERE Justisminister Knut Storberget Dagbladet møtte Nobel-vertene -Deilig å feire en som har oppnådd noe SIDE 24,25 OG 41 Foto: Eirik Helland Urke Foto: Henning Lillegård med deltid og likestilling Foto: Kristin Svorte SIDE 16 OG 17 Macho og følsomme Innvandrergutta DET NYE MANNS- IDEALET SIDE 4 OG 5 TIPSTELEFON 22 20 00 00 SMS OG MMS TIL 1937 (merk sendingen med tips) MAIL/DIGITALFOTO TIL 1000tipset@dagbladet.no Foto: Nina Hansen

2 MANDAG 12. DESEMBER 2005 Leder Grunnlagt 1869 av Hagbard Emanuel Berner «Uavhengig og riksdekkende organ for frisinnet og framskrittsvennlig politikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk henseende.» ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen tge@dagbladet.no kulturredaktør: Hege Duckert hdu@dagbladet.no nyhetsredaktør: Eivind Ljøstad elj@dagbladet.no politisk redaktør: Marie Simonsen msi@dagbladet.no redaktør for magasiner: Lars Helle lahe@dagbladet.no utviklingsredaktør: Gunnar Bleness gbl@dagbladet.no adm. direktør: Anders Skogvold ask@dagbladet.no Nei til ensidig moderasjon l Det er fristende å bruke fagbevegelsens velkjente argument fra lønnsforhandlingene, «nei til ensidig moderasjon», når vi ser hvordan USA har opptrådt under klimaforhandlingene i Montreal. Der er det oppnådd enighet om felles forpliktelser blant alle landene, bort sett fra USA. Bush-regimet vil ikke forplikte seg til redusert utslipp av klimagasser gjennom å undertegne Kyotoavtalen. Det til tross for at amerikanerne står for 25 prosent av utslippene som verdens miljøekspertise mener forårsaker smelting av Arktis og et villere og våtere klima andre steder på kloden. l USAs holdninger er uttrykk for en manglende solidaritet med de land som forplikter seg. Landene som har undertegnet Kyoto-avtalen er innstilt på å redusere utslippene, eller holde seg innenfor fastlagte utslippsmengder gjennom kvotehandel. Det medfører kostnader, som landenes innbyggere til syvende å sist må betale. De blir gjennom avtaleforpliktelser tvunget til å vise moderasjon når det gjelder miljøforurensende virksomhet. Det kan gi seg utslag i høyere energipriser, høyere miljøavgifter etc. Vi skal være glad verdens øvrige land ikke sier «nei til ensidig moderasjon». Men det ville vært forståelig. USA opptrer i dette spørsmålet på samme måte som konsernsjefer som gir seg selv skyhøye lønninger, men nyter godt av andres moderasjon. l Slike holdninger undergraver viljen til moderasjon, eller selvpålagte klimatiltak, i de landene som tar ansvar. Foreløpig har ikke forpliktelsene blitt oppfylt. Politikerne har ennå ikke sett sine velgere i øynene og bedt dem betale regningen for å være føre var. Det blir en tung prosess. Da er det ødeleggende at USA ikke er med på dugnaden. Det er også ødeleggende at populistiske partier som Frp, ikke anerkjenner den forskning som foreligger om sammenhengen mellom klimaforstyrrelser og bruken av fossilt brensel. l Norge har, som en selverklært miljønasjon, en stor utfordring i å gå foran med et godt eksempel. Vi har forpliktet oss til å få ned CO2 utslippene til 5 prosent under nivået fra 1990 innen 2012. Det er et mål vi i dag er langt unna. Skal USA kunne presses moralsk til deltakelse, må land som Norge kunne vise til at vi oppfyller egne forpliktelser. Det er neppe nok, men det er helt nødvendig. Hjelp narkomane! l En rapport fra EUs narkotikabyrå viser at antall overdosedødsfall i Norge stiger, mens det motsatte er tilfelle i resten av Europa. En forklaring som blir gitt, overfor NRK Dagsnytt, er at mange kommuner har kuttet i bevilgningene til forebyggende arbeid, blant annet til oppsøkende virksomhet gjennom såkalte utekontakter. l Utekontakter er helt nødvendige for at de narkomane skal få impulser fra andre miljøer enn sitt eget og generell støtte i en vanskelig situasjon. Det er derfor både skammelig og uvettig av norske kommuner å spare penger på denne måten. Det er et signal om at det offentlige i stedet for å ta sitt soleklare ansvar, gir opp forsøkene på å forhindre tragedier blant verdifull ungdom. 223 overdosedødsfall i fjor, er 223 for mange. Her trengs både menneskelige og økonomiske ressurser, i tillegg til en strategi, gode holdninger og en god porsjon vett. Torsdag overtar Bergverksmuseet på Kongsberg Norges eldste bygg for naturvitenskap. ELDST: Det Kongelige Norske Bergseminarium på Kongsberg var Norges første naturvitenskapelige akademi. Når blir det vitensenter. I eget hus SIGNALER Gudleiv Forr gfo@dagbladet.no BERGSEMINARET på Kongsberg var den første teknisk-naturvitenskapelige undervisnings- og forskningsinstitusjon i Norge. Ja, det var en av de eldste naturvitenskapelige akademiene i Europa. Lærerne holdt høy standard, her var en mineralsamling av stor vitenskapelig verdi og her var omfattende bok- og modellsamlinger. Bergseminaret ble grunnlagt i 1757 av Kongsberg Sølvverk, og fikk etterhvert en prangende og stilren trebygning mot byens torg, der ellers både kirken og amtsbetyrelsen lå. Under forberedelsene til etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i 1811, ble Bergseminaret lansert som en grunnstein i den nye nasjonale undervisningsinstitusjonen, og i 200 dager var Kongsberg det som kunne ha blitt vårt Oxford. l DIKTET fredsviteren dine syke strategier, i din lille verdenskrig der hjertet drives til kamikaze og din feilslåtte fiendtlighet i ditt hersk og splitt der målløst sikte er seier nok DET GIKK IKKE SLIK i fortsettelsen, men fra Bergseminaret går det en ubrutt linje fra 1756 via 1811 til grunnleggelsen av Norges Tekniske Høgskole i Trondheim i 1910. Samtidig går det en linje fra geologimiljøet på Kongsberg til oljeutvinningen i Nordsjøen. Dessuten: Kongsberg hadde i dag ikke vært det høyteknologiske industrimiljøet det er uten Bergseminaret og ingeniørmiljøet rundt det og Sølvverket. Dette er bakgrunnen for at Bergverksmuseets direktør Liv Håskoll Haugen kommende torsdag kan ønske velkommen til museets nye storstue i Bergseminaret. Museet har kjøpt bygningen etterat den forrige Stoltenberg-regjeringen lovet en vederlagsfri overdragelse. I mellomtida er det kommet en ny tenkemåte inn i det offentlige om statens forhold til fellesskapet, og Forsvaret som eier av Bergseminaret siden Sølvverket ble nedlagt i 1958, gir ikke ved dørene selv om deres hus skal tas i bruk til høyverdige kulturformål. DETTE ER EGENTLIG en storhending i norsk kulturliv. Huset i seg selv er en akitektonisk perle. og dets historie står sentralt i vår kunnskapshistorie og i vår industrihistorie. Liv Haugen har store planer for huset, som hun dels om hun får midler til det vil resturere tilbake til 1700-tallet. - tar jeg hansken fra din hals fra kalasjnikov til revolver fra kalasjnikov til revolver min venn. Sabrina Gjerstad Nielsen (18) Det skal romme utstillinger og seminarer. Det gamle laboratoret ønsker Universitetet i Oslo å restaurere. Jeg syns også at universitetet bør levere tilbake den unike mineralsamlingen, som i sin tid ble flyttet fra Bergseminaret. I så fall vil det nye huset virkelig bli et vitenssenter for skolelever, studenter og andre. IFØLGE kulturmeldingen som Stortinget vedtok i fjor, skal industrimuseer nå prioriteres innenfor museumsvesenet. Så langt har ikke dette løftet gitt seg uttrykk i budsjettsammenheng. I det hele tatt er det på tide at vi etablerer samlinger som kan vise i enda større bredde vår fortid både som sjøfartsnasjon, som landbruksnasjon og som industrinasjon, der bergverkene i to-tre hundre år hadde en helt sentral posisjon. Bergverksmuseet på Kongsberg er i en spesiell situasjon fordi det kan bygge på en levende tradisjon i Sølvbyen. Når det nå kjøper Bergseminarets hus, ligger forholdene enda bedre til rette for såvel formidling som forskning. Da må også de politiske myndighetene slå til, slik at en viktig del av industri-norges historie kan bevares. l En av novemberfinalistene i Skolekammeret l Skriv dikt via dagbladet.no/ litteratur Utgitt av AS Dagbladet, Pb. 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Sentralbord: 22 31 06 00. Trykkes i Lørenskog, Harstad, Trondheim, Bergen, Stavanger og Madrid.

MANDAG 12. DESEMBER 2005 LEDER 3 l DAGBLADET FOR 10 ÅR SIDEN 12. desember 1995 Norges forhold til Israel er en smule anstrengt om dagen. Stikkord er helgas skyting mot norske FN-soldater i Sør-Libanon, drapet på Ahmed Bouchiki og Vanunu-saken. For to år siden ble en norsk FN-soldat drept av artilleriild fra en israelsk stridsvogn i nærheten av byen Blat i Sør-Libanon. De som skjøt fikk to ukers vaktarrest. I helga ble tre norske FN-soldater såret av granater fra israelske stridsvogner i samme område. l DAGBLADET FOR 25 ÅR SIDEN 12. desember 1980 Myten om John Lennon hvordan vil den se ut? Oftest forbinder man rock-stjerners død med selvødeleggelse og brå vold. Vill fart i raske biler, pumping av alkohol og harde stoffer eller desperate selvmord. Lennons liv endte ikke slik. Han ble offer for den utbredte volden i det amerikanske samfunnet, for galskapen som får en forvirret taper til å løse sine problemer med en skuddserie fra en revolver han har kjøpt på nærmeste gatehjørne. Snipp Japp snute l Freias eiere Kraft Foods skal flytte mye av sjokoladeproduksjonen ut av landet. l Dermed er det bare et lite stykke Norge igjen. Grusom tid PÅ KORNET Hallgeir Opedal hop@dagbladet.no Vi lever i en grusom tid. Nå tenker jeg ikke på det å være et tenkende vesen på en skjør, liten klode i et uendelig stort, kaldt univers med eksploderende stjerner, sorte hull og dødelige asteroider. Heller ikke på det å være et lite menneske på en tynn jordskorpe som dirrer av jordskjelv, vulkanutbrudd, fattigdom, hat, terror, forurensing, klimakriser, atomvåpen og fuglevirus. Nei, akkurat nå tenkte jeg på det å måtte våkne i Norge i desember. Det strider mot all biologi, dette å måtte stå opp i svarte natta. Det er ravende naturstridig. Ta barna: Fem dager i uka slår vi brutalt på taklyset og river dem ut av den dypeste søvn. Vi drar dem ut av senga, setter dem på do, vasker ansikt, trekker på stillongs og ulltrøye, og plasserer dem svimeslåtte foran en skive med leverpostei og skriker spis! Vi tørker melk og tårer, og smører matpakker og leiter forgjeves etter brunosten. (Jeg trodde at du hadde kjøpt? JEG!?). Vi pusser tenner, leiter etter mobil, votter, luer, skjerf, og finner til slutt de gjennomvåte støvlettene hengende i parkdressen.(jeg trodde at du satte dem i skotørkeren? JEG!?). Vi drar på dem yttertøy, dytter dem ut, slukker lys, låser døra og treffer en vegg av meningløst mørke. I mildvær og regn, i snø og kulde løper vi etter trikker, busser og tog, slepende på hylende krapyl av små mennesker. Tida fra midten av november til sola snur 22. desember er mental tortur. Ikke bare for barn, ikke bare for foreldre, men for alle oss nordmenn. Det verste er at det er ingenting å gjøre ved det. Jo, selvfølgelig kan man flytte nærmere ekvator, men kan man egentlig det? Nei. Og man kan jo håpe at man venner seg til det, men gjør man egentlig det? Nei. Til det er et menneskeliv alt for kort. Det ser vi på gamle, margfrosne mennesker som skritter seint og stivt rundt med brodder og rullatorer med ordet lårbeinsbrudd lysende redselsfullt i de likbleike ansiktene. Knut Hamsun var 90 år da han skrev: «At det finnes en årstid så fullkommen alene om å være forferdelig». Lidelse er lykkens pris, sies det. Greit nok, det. Greit nok. Vi betaler. Men vi behøver ikke like det. I skyggen av fredsprisfesten utspiller det seg et fascinerende atom-diplomati. I hovedrollene: En nyfrelst cowboy, alvorlig såret av krig, en uredd, gjenfødt mørkemann, og en president som vil være helt tsar. Atom-kreftene Side 3 Morten Strand mstr@dagbladet.no ST. PETERSBURG: (Dagbladet): LØRDAGENS fredsprisvinner, Mohamed ElBaradei og IAEA, spiller foreløpig bare en birolle i dramaet rundt Irans atomproduksjon. ElBaradei advarte riktig nok Iran om at verdenssamfunnet er utålmodig med Iran fordi landet ikke etterlevde kravene om full åpenhet av de iranske atomanleggene, i sin takketale for fredsprisen. Likevel er sjansene for at han vil fortsette å spille en birolle i det iranske atomdramaet ganske stor. For rollen som melker og politisk pusher er overtatt av Russland, som ser fram til å innkassere en betydelig diplomatisk triumf etter å ha blitt fullstendig overkjørt av Bush-administrasjonen før invasjonen av Irak. De har bestemt seg for å vise seg fram og slåss for russiske økonomiske og politiske interesser, og har gode sjanser til å lykkes. HISTORIEN ER omtrent slik: Iran produserer atomkraft i kjernekraftverket i Isfahan, og har i lengre perioder gjort dette uten inspeksjon fra Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, slik landet er pålagt. Iran vil også anrike uranen i Iran, men der setter en samlet verden en grense, fordi anriket uran kan brukes til å produsere atomvåpen. Under den nye presidenten Mahmoud Ahmadinejad, som er en populistisk, konservativ mørkemann, med en fortid i Khomeinis revolusjonsgarde, har retorikken blitt tøffere. Han insisterer på Irans rett til å produsere atomkraft, har startet opp produksjonen igjen, og forsikrer at den kun skal være til fredelig bruk. MEN LANGT FRA ALLE - nærmere bestemt ingen - tror ham. Særlig er mistroen i USA stor, der George W. Bush innlemmet Iran i Ondskapens akse allerede før invasjonen av Irak. Og etter at Ahmadinejad ble valgt til president i vår oppfattes den fyrrige retorikken etter terrorangrepene mot USA neppe som mindre presis. Men Bush er sterkt skadeskutt av TØFFERE: Under den nye presidenten, Mahmoud Ahmadinejad (t.h.), er Iran blitt røffere i retorikken om blant annet atomkraft. Foto: AP/Scanpix krigen i Irak. En ny krig er utenkelig, og USA er ikke sikker på å få med seg verken Russland eller Kina dersom Irans atomproduksjon havner som sak i FNs sikkerhetsråd. Og selv om USA og EU står sammen om kravene til åpenhet i Irans atomproduksjon, har USA færre muskler å presse både Iran, og Russland og Kina med, enn de hadde forut for krigen mot Irak. DET ER HER RUSSLAND kommer inn som en mekler og politisk pusher, for å få til et kompromiss om atomproduksjonen, slik at landet kan eksportere enda et atomkraftverk, samt et rakettsystem til Iran, og fortsette den betydelige handelen med teknologi som landet har med Iran. Dessuten ser det ut til at det ville smake svært godt med en diplomatisk triumf som understreker Russland som en sterk, selvstendig spiller på den internasjonale arenaen, der de politiske musklene er bygget av olje, gass, og i tilfellet Iran, atomekspertise. DET RUSSISKE kompromissforslaget går ut på at anrikingen av den iranske uranen skjer i Russland. Dermed får det internasjonale samfunnet oversikt over hvor mye anriket uran Iran har, og man sikrer - i hvert fall i teorien - at kunnskapen og teknologien om å anrike uran ikke finnes i Iran. Selv om Irans president Ahmadinejad foreløpig har avvist det russiske forslaget, er det en diplomatisk lissepasning. Det sikrer det viktigste av de vestlige kravene, at Iran ikke anriker uran selv, samtidig som president Vladimir Putin viser fram Russland, denne gangen i rollen som mekler, ja, tenk, fredsmekler. USA SKAL UNDER hånden ha godtatt det russiske kompromisset. I EU ser man det som et kompromiss til å leve med. Og i Iran må trolig Ahmadinejad akseptere det. For selv om han står fram som uforsonlig, og her om dagen provoserte med å be Europa ta hjem jødene fra Israel, siden det var fra Europa de kom, så eier han ikke iransk politikk. Hele tre ganger har han forgjeves forsøkt å få parlamentet til å godta en oljeminister som skulle "ordne opp med oljemafiaen", som presidenten har sagt det. Denne uka får oljelandet - som får 80 prosent av eksportinntektene fra olje - trolig en oljeminister. Men den nye ministeren er en teknokrat, departementets mann, og ikke presidentens ryddegutt. Dermed er det begrenset hvor stor kontroll Ahmadinejad har over landets gull, oljeformuen. Når alt dette veies er utsiktene derfor gode for Putins og utenriksminister Sergej Lavrovs diplomatiske lissepasning. Det er nesten som i Den kalde krigens tid. Det må ende fredelig når atom-kreftene møtes. Fotografering av Dagbladets stoff og annonser for videreproduksjon er ikke tillatt uten etter avtale.

4 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 EN MYKERE MANN: I dag har man sex på tvers av religion og kulturell bakgrunn, sier Farid Bouras, som her viser fram sin mykere side som kunstner. Innvandrergutta Foto: Nina Hansen endrer mannsrollen De er både tøffe og følsomme, de sexdebuterer tidligere enn ungdom med norsk bakgrunn og har like mye eller mer sex. «Han er ny i landet. Han er mørk i huden. I går var han dårlig kledd og stakk seg bort. I dag beveger han seg sikrere i det offentlige rom. Han oppleves som maskulin, men på en litt annen måte enn vi er vant til.» Slik velger professor Willy Pedersen å beskrive innvandrerguttene i sin nye bok «Nye seksualiteter», der ti års forskning på norske ungdommers seksualitet er samlet. Sex og religion Den dominerende diskursen rundt innvandrere og seksualitet har i stor grad har vært knyttet til jenter - som lever etter antatt strenge normer, regulert av autoritære familieoverhoder, og uten et seksualliv før de inngår ekteskap. Fra sexlivet til innvandrerguttene har vi nesten ingen beskrivelser, sier Pedersen. I boka legges det fram helt nye data. De viser at gutter med bakgrunn fra land som Pakistan, Marokko og Tyrkia sexdebuterer minst like tidlig som gutter med norsk bakgrunn. I tillegg har de flere partnere enn ungdom med norsk bakgrunn. De aller fleste av dem er muslimer, og muslimsk tro ser altså ikke ut til å ha stor betydning for guttenes sexliv. For jenter er bildet helt annerledes. Nesten ingen jenter med muslimsk bakgrunn har sex i løpet av tenåra, sier Pedersen. En ny maskulinitet Innvandrerguttene står ikke lengre med lua i hånda, sier Pedersen, som mener innvandrergutten er med på redefinere hvordan man kan være mann i Norge. Innvandrerguttene forstyrrer de aksepterte bildene av den tradisjonelle, harde norske maskuliniteten. De er med på å definere en ny, hybrid maskulinitet hvor det macho og det feminine er forent, sier Pedersen. Han mener den norske maskuliniteten har dreiet seg Professor Willy Pedersen. mye om å yte, bite tennene sammen og ikke vise følelser. Vi trekker med oss en arv fra den værbitte poloppdageren. Mange av innvandrerguttene vektlegger isteden andre verdier, sier Pedersen. Dyre biler Mange av disse guttene er på den ene siden fascinert av dyre biler og har en skrytende matchotøffhet. Samtidig pleier de kroppen og har høyt forbruk knyttet til frisyrer, smykker og klær. Selv om disse guttene kan oppleves som tøffe, harde og maskuline, har de hatt noe av den samme funksjonen som homsene i «Homsepatruljen», sier professoren.. De åpner for nye måter å være mann på i Norge. Dette bør vi ønske velkommen, sier Pedersen. Et viktig trekk i utviklingen av norske ungdommers seksualatferd er ifølge Pedersen at forskjellen etter kjønn med hensyn til den såkalte kjærlighetsnormen er redusert. Tidligere var det unge kvinner som opplevde at sex måtte koples med kjærligheten, i dag gjør begge kjønn like ofte seksuelle erfaringer utenfor faste kjærlighetsforhold. Sex er kortvarig rus Dagens «lette hengivenhet» gjør det enkelt å bryte ut av forhold, mens det ikke formuleres krav om å forbedre slike som ikke fungerer. Resultatet er flyktige relasjoner som jevnlig brytes. Likevel lengter mange ungdommer etter trofasthet, kjærlighet og dypere følelser. Kanskje tilbyr de unge muslimske mennene en tilsynelatende løsning på disse spenningene. De «Selv om disse guttene kan oppleves som tøffe, harde og maskuline, har de hatt noe av den samme funksjonen som «Homsepatruljen». Willy Pedersen, forsker snakker nemlig om slike ting, sier Pedersen. Han viser til et av intervjuobjektene, Ghulam, som i boka sier at «Kjærlighet er noe som kommer innenfra. Sex er bare en kortvarig rus. De hører ikke sammen». Mannlig dobbeltmoral Mange av guttene opplevde det som greit å ha noen normer som gjaldt i familiekonteksten, og helt andre som gjaldt blant jevnaldrende og ute på byen. I praksis betydde dette at det var greit for mange av guttene å ha utenomekteskapelig sex, men søsteren måtte være dydige, sier Pedersen. Han innrømmer at dette kan være et uttrykk for en mannlig dobbel standard. Det er ingen dristig spådom at unge norske kvinner fornemmer denne tvetydigheten og kanskje lar seg fascinere av den, sier Pedersen REPORTASJE Gunnar Thorenfeldt, gth@dagbladet.no Ane Rostad Stokholm, ars@dagbladet.no Anders Holth Johansen ahj@dagbladet.no

MANDAG 12. DESEMBER 2005 NYHET 5 «Jomfrukravet» blant innvandrerungdom på vei ut Jomfrutankegangen er i ferd med å bli fjernere for unge innvandrere i Europa, sier leder for Ungdom Mot Vold, Farid Bouras (37). Tekst: Ane Rostad Stokholm ars@dagbladet.no Bouras er enig i flere av Willy Pedersens funn, blant annet at gutter med innvandrerbakgrunn debuterer like tidlig og har like mye sex som etnisk norske gutter. Den konservative tankegangen er i ferd med å forsvinne, og man er ikke i like stor grad opptatt av at jenter med innvandrerbakgrunn må være jomfru til hun gifter seg. Et økende antall gutter er mer opptatt av jentas personlighet og egenskaper framfor om hun har hatt sex før, sier Bouras. Er forfengelige Han sier at man tilpasser seg det samfunnet man lever i, og tror derfor at svært mange gutter med innvandrerbakgrunn er mer like etnisk norske gutter enn man skulle tro. Vi som bor her blir som nordmenn flest, men det er bra at gutter med en annen bakgrunn kan være med og utfordre det tradisjonelle norske mannsbildet, sier han. Vestkantgutta har jo bestandig vært opptatt av utseende og har kanskje vært mer feminine enn andre norske menn, men jeg er enig i at gutter med innvandrerbakgrunn bruker mye tid og penger på hvordan de tar seg ut. Man er da ikke noe mindre mann om man bruker krem eller parfyme. Menn er nå i ferd med å ta sin egen forfengelighet tilbake, sier han. Mindre tabubelagt Bouras tror sex er mindre tabubelagt i innvandrerfamilier i dag enn det har vært tidligere. Noen foreldre er fremdeles strenge når det gjelder sex, mens de fleste er pent nødt til å akseptere virkeligheten. Mediene har nok i stor grad bidratt til at det i dag er enklere for ungdom med innvandrerbakgrunn å snakke om sex. Dette er ikke bare en utvikling i vesten. Man ser at det blant annet i Nord-Afrika er langt større åpenhet rundt sex i dag enn før. Man begynner å bli mer liberale overalt. Dessuten er jo sex også tabu i mange, kristne, konservative norske hjem. Farid Bouras har selv marokkansk bakgrunn og sier at det ikke lenger er slik at gutter med innvandrerbakgrunn har sex med etnisk norske jenter fordi de mener at jenter med innvandrerbakgrunn ikke burde ha sex før ekteskapet. Sex er det mest naturlige som finnes og nå har de fleste sex med den de har lyst til å ha sex med. Det er ikke slik at gutter med innvandrerbakgrunn bruker etnisk norske jenter som trofeer. Nå har man sex på tvers av religion og kulturell bakgrunn. Dobbeltmoralen At gutter med innvandrerbakgrunn har et dydig image som de prøver å ivareta innad i familien, mens de praktiserer noe helt annet i omgang med jevnaldrende, tror Bouras ikke er uvanlig. Dette ligger jo i mannens natur. Om man er kristen eller muslim kjører man dobbel stil og moral. En mann er en mann uansett tro. Og er gutter med innvandrerbakgrunn mer romantiske og kjærlighetssøkende enn etnisk norske menn? Alle ønsker jo å oppleve kjærlighet. Men innvandrermannen spiller nok i større grad på dette at han er romantisk og macho på en og samme tid. For å være helt ærlig tror jeg i bunn og grunn at han er like kjedelig som den etnisk norske mannen, sier Farid Bouras. «En mann er en mann uansett tro.» Farid Bouras, Ungdom Mot Vold

6 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Ekspertpanel er enig om å avsi en knusende dom over Datatilsynet Ifølge panelet mangler Datatilsynet troverdighet, følger ikke med i samfunnsutviklingen og er for detaljorientert. Tekst: Anne Viken abv@dagbladet.no Ukebrevet Mandag Morgens ekspertpanel gir Datatilsynet karakteren 3,9 av 6 for jobben tilsynet utfører. Panelet som består av tidligere utdanningsminister Kristin Clemet, advokat Line Coll, generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, Økokrimsjef Einar Høgetveit, teknologidirektør i Telenor Berit Svendsen, strategi- og markedsdirektør ved Rikshospitalet, Stein Vaaler og Torgeir Dalen, sikkerhetssjef i IBM, gir tilsynets leder Georg Apenes ett brukbart skussmål og karakteren 3,7. Panelet mener tilsynet mangler den troverdigheten det trenger for å håndheve personvernet på en effektiv måte. De kritiserer tilsynet for ikke å følge godt nok med i samfunnsutviklingen, og at det kommer for seint med retningslinjer for personvern, ikke minst i forhold til bedriftenes rett til innsyn i ansattes e-post som er forretningskritisk. Panelet mener også at tilsynet graver seg for mye ned i detaljer, og i for liten grad bidrar til å utvikle gode helhetsløsninger. Datatilsynet har en tendens til å henge seg opp i teknologi framfor prinsipper. De burde heller sette seg mål og styre etter dem. Nå i år de inn på tekniske løsninger som er for detaljerte, sier universitetslektor i informatikk ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr til Mandag Morgen. Et eksempel er forbudet mot digitalt båndopptak av hensyn til elektronisk personvern, mens det ikke er samme begrensning på analoge båndopptakere. Datatilsynet får også kritikk for å være på etterskudd i viktige saker som kameraovervåking. Tilsynet godtar ikke kameraovervåking av passasjerdelen av offentlige transportmidler. Her er tilsynet på kollisjonskurs med fagforeninger, bransjeorganisasjoner og folk flest. Hva ønsker du deg til jul? Erlend Vågsholm (26) og Ola Vågsholm (23) Jeg ønsker meg både silkepose til soveposen og nye ski, sier Erlend, mens Ola ønsker seg skjeggtrimmer. Luigi Rutcitti (29) og Johanne Woydack (20). Jeg vil ikke ha verken sag eller drill. Aner ikke hva jeg skulle brukt den til, sier Luigi. Johanne ønsker seg bøker, cd-er og turer til Paris og Edinburgh. Trine Torgersen (36) og Stein Knardal (53) Jeg er kvalm av all handlingen. Det eneste jeg ønsker meg er et kjærlighetsbrev fra kjæresten, sier Trine. Mens Stein ønsker seg tilbake en DV-kassett Trine har lånt. Anders Mølster Galaasen (25) Jeg kan med hånda på hjertet si at ikke ønsker meg hammer og sag, men kansje en sekretær. Laura Brown (27) og Tim Brown (27) fra Australia. Hun ønsker seg cappuchino-maskin. og smykker, mens jeg en ny lommebok, selv om den nok kommer til å være tom etter julehandelen, sier Tim. Drill er ikke raskeste vei til kvinnens hjerte Lurer du på hva venner av motsatt kjønn ønsker seg til jul? Bøker, klær og musikk topper både men og kvinners ønskelister. Tekst: Eivind Skjervum, esk@dagbladet.no Anne Viken abv@dagbladet.no Velger du gaver innenfor disse tre vareslagene kan du nesten ikke ta feil. 55 prosent av kvinnene og 37 prosent av mennene håper de finner bøker under juletreet. Myke pakker treffer og begge kjønn. 39 prosent av menn og 38 prosent av kvinner ønsker klær. Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for Byggmakker. Ellers: Menn ønsker seg ny elektrisk drill, men kvinner vil slett ikke ha ny miksmaster. Tusen norske kvinner og menn fikk velge blant tolv varegrupper. Elektrisk verktøy kan bare seks av hundre kvinner tenke seg til jul, og enda færre ønsker seg hammer og sag. Kun 38 000, to prosent av landets 1,88 mill. kvinner over 15 år blir glade for å finne manuelt verktøy under juletreet. Bøker, klær og musikk, smykker og parfyme vil være et tryggere valg for sjarmøren. Bare 16 prosent av landets kvinner ønsker seg kjøkkenutstyr, det gir en niendeplass blant tolv valg på lista. Drill på bygda Det er tryggere å kjøpe elektrisk verktøy hvis du ønsker å glede en mann til jul. 28 prosent av alle menn ønsker seg verktøy, bare slått av klær, bøker og musikk. Aller minst ønsker menn seg smykker og pynteting til huset. Bare to av hundre menn håper de får slike ting. Men det er ikke alle menn som drømmer om nytt verktøy. Bor du i Oslo er det slett ikke sikkert at mannen din drømmer om slipemaskin. Verktøyinteressen er nemlig nesten tre ganger så stor blant folk i tettsteder og på landsbygda som i hovedstaden. Vekst i handelen Elektrovarer og vin og brennevin ligger an til høy vekst i våre prognoser, men alle bransjer har forventet vekst i julehandelen, sier Jarle Hammerstad, informasjonssjef i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Salget av elektrovarer har gått godt i hele år, og peker seg ut som julehandelens vinner etter klær. Også byggvarer og jernvarer har ligget høyt i hele år og kan komme til å gjøre en god handel. Blant byggvarer finner du blant annet julepynt og annet stas som pynter opp hjemme til jul, sier Hammerstad. Over alle bransjer troner dagligvarehandelen. Vi bruker mye penger på å shine opp huset og skaffe oss litt ekstra av det meste. Sportsutstyr har og gode prognoser: Dette er en bransje som er veldig væravhengig. Nå når vi har Kvinnenes ønskeliste: 1 Bøker (55 %) 2 Klær (38 %) 3 Musikk/CD (32 %) 4 Smykker (22 %) 5 Parfyme (21%) 6 Mindre elektronisk utstyr (19 %) 7 Sportstutstyr (18 %) 8 Større elektronisk utstyr (17 %) 9 Kjøkkenutstyr (16 %) 10 Elektrisk verktøy (6 %) 11 Pynteting til huset (4 %) 12 Manuelt verktøy (2 %) Kilde: Norstat/byggmakker fått snø, ligger de godt an, sier Hammerstad. Bøker og musikk har svært stor omsetning i julehandelen, og utgjør halvparten av hele årsomsetningen for gull og sølvvarehandelen. Hittil i år har handelen økt i tråd med prognosene. Det er en Mennenes ønskeliste: 1 Klær (39 %) 2 Bøker (37 %) 3 Musikk/CD (30 %) 4 Elektrisk verktøy (28 %) 5 Større elektronisk utstyr (27 %) 6 Sportsutstyr (26 %) 7 Mindre elektronisk utstyr (22 %) 8 Manuelt verktøy (11 %) 9 Kjøkkenutstyr (9 %) 10 Kroppspleie/aftershave (8 %) 11 Pynteting til huset (2 %) 12 Smykker (2 %) 20 05 GRAFIKK økning på en halv prosent i forhold til samme tid i fjor, siste uka i november og første tre dagene i desember. Den bratte omsetningsøkningen fra ellers i året startet denne helga. Det slår nesten aldri feil. Rundt tiende desember braker det løs hvert eneste år.

8 NYHET OLJEBRANNEN I ENGLAND MANDAG 12. DESEMBER 2005 «Et fryktelig smell. løp ut i bare nattøy KRAFTIG EKSPLOSJON: Eksplosjonen i bensindepotet i Hemel Hempstead nord for London i går, var så kraftig at smellet kunne høres i Nederland. 270 millioner liter bensin og diesel skapte den største brannen i Europa siden krigen. 43 ble skadd i eksplosjonen som rammet oljelageret utenfor London. I ENGLAND Jan Tystad jty@dagbladet.no LONDON (Dagbladet): Vi våknet av et fryktelig smell litt etter klokka seks i går morges. Vi ble ganske engstelige fordi det er en flyplass og et gassverk i nærheten. Vi løp ut i bare nattøyet og traff naboer som gjorde det samme, forteller Odd Løvset fra Bergen, Han er bosatt i Hemel Hempstead hvor bensindepotet eksploderte i går. En kollega som bor nærmere ble kastet ut av senga og fikk vinduene blåst ut. Vi bor omtrent tre kilometer unna eksplosjonsstedet. Det var ganske dramatisk. Bilalarmer og husalarmer ble satt i gang fordi både biler og hus ble rystet av eksplosjonen. I går kveld stinket det brent olje i hele området. Vi holder oss inne, slik politiet har anbefalt,sier Løvset. I natt visste han ennå ikke om han skal gå på jobben i dag, flere skoler kommer til å holde stengt på grunn av frykt for nye eksplosjoner. Jeg er lærer og skolen jeg jobber ved ligger 22 kilometer unna, så det er godt mulig at vi holder den i gang. Hørtes i Nederland I London, rundt 40 kilometer unna bensindepotet ble folk vekket av smellet da bensindepotet gikk i lufta ved 06-tida i går morges. Drønnet da de første lagringstankene eksploderte var så kraftig at det kunne høres i Nederland på den andre siden av den britiske kanalen. De første meldingene på radio gikk ut på at et fly var styrtet, ute blant folk gikk det rykter om et terroristangrep, men etter en time kunne politiet berolige alle engstelige. Brannen var i går så intens at effektiv slokking av nytteløs. Det er ventet at det kanskje kan ta dager før den er slokket. «Det er et mirakel at jeg er i live». Rahel Ashraf, sikkerhetsvakt Politiet meldte seint i går kveld at 43 personer er skadd under eksplosjonen og under innsatsen med å begrense skadene. Flaks at ingen omkom Det er et mirakel at jeg er i live, sa sikkerhetsvakten Rahel Ashraf. Han var på en inspeksjonsrunde i Fujifilms kontorer da det smalt. Han ble kastet i opp i lufta og da han åpnet øynene var det ikke noe igjen av bygningen. Vegger og vinduer var blåst ut. Alt jeg kunne høre var en langvarig tordenliknende lyd. Det var et mirakel, jeg kunne stå opp og hadde bare noen få skrammer. De som ble rammet hardest var en rekke kommunale boliger i Hemel Hempsteads Leverstock Green-område. En av dem som bor der er Andrew Catling: Jeg har aldri hørt noe slikt før. Jeg så et glimt som lyste opp hele rommet trass i at gardinene var trukket for. Han gikk ut for å se hva som skjedde og oppdaget en voldsom flamme som sto til værs i 30 meters høyde, siden veltet det ut svart røyk fra bensinen som brant. Oljeledning 160 km Buncefield oljedepot, 07:03 norsk tid: Den første av tre store eksplosjoner M40 15 km Tring M1 M25 Lindsey Raffineri Heathrow Gatwick Luton A1M HERTFORDSHIRE Hemel Hempstead Luton London Stor London 20 05 GRAFIKK Den norske ambassaden i London opplyste i går kveld at den ikke hadde fått noen henvendelser fra nordmenn i området. I dag holder skolene i Hemel Hempstead-området stengt, folk som ikke må gå på arbeid, blir bedt om å holde seg inne fordi røyken kan irritere luftveiene.

MANDAG 12. DESEMBER 2005 NYHET 9 Vi et.» VÅKNET: Norske Odd Løvset fra Bergen. Foto: Keith Hammett RØYKFYLT: En politimann ved en av veisperringene måtte beskytte seg mot all røyken. Foto: AP/Scanpix Foto: AP/ Scanpix 600 utendørs tankanlegg i Norge Norge har i underkant av 600 tankanlegg spredt langs kysten fra Østfold til Kirkenes. Tekst: Erling Ramnefjell era@dagbladet.no De norske tankanleggene er små i forhold til de dimensjonene vi hører om i forbindelse med brannkatastrofen i Sørøst-England, sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, i Tønsberg. Mange små anlegg Grunnen til at våre anlegg både er forholdsvis små og ligger spredt utover, er selvsagt vår befolkningsstruktur og vår geografi, sier hun. Bare sju av disse nærmere 600 anleggene lagrer 10 millioner liter eller mer såkalt A-væske, som er den mest lettantennelige bensinen. De største anleggene rommer 30 millioner liter A-væske. BRANN: Flammene sto høyt til himmels. Foto: AP/Scanpix RISIKO?: Blant de største utendørs anleggene i Norge er Shells petroleumsanlegg i Ålesund. Foto: Fridgeir Walderhaug De største anleggene i Norge som lagrer A-væske ligger i Fredrikstad-området, Sjursøya i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Harstad, Tromsø og Kirkenes. I tillegg oppbevares også A-væske ved raffineriene på Slagentangen i Vestfold og på Mongstad nord for Bergen. Dette dreier seg om anlegg med utendørs tanker og ikke fjell-anlegg. Med grunnlag i brann- og eksplosjonsvernloven stiller DSB krav til kvalitet og standard på lagertankene, sier Tandberg. Oljeselskapene er meget opptatt av god sikkerhet på anleggene, sier Tandberg. Brann i Norge Oljebranner forekommer også i Norge. Den siste store var ved oljeraffineriet på Mongstad i juli 2004, Ingen ble drept, men brannen gjorde skader for ca. 100 millioner kroner. Etterforskningen viste at overopphetet olje i kontakt med luft var direkte årsak til brannen.

10 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Politiet SKAL rykke ut på husbråk h Voldsdømte skal DNA-registre Skal stoppe vo Justisminister Knut Storberget aksepterer ikke at kvinner og barn blir offer for voldelige menn. Nå lanserer han beinharde tiltak for å få bukt med den brutale familievolden. Tekst: Gunnar Hultgreen ghu@dagbladet.no Da jeg sa ja til å bli justisminister var det to forhold som jeg virkelig ville gjøre noe med. Det ene var den økonomiske kriminaliteten. Det andre og viktige var for meg den meningsløse volden i hjemmene. Jeg vet at over 90 prosent av dem som blir utsatt for voldtekt og vold i hjemmene relasjonsvold opplever at samfunnet ikke reagerer. Overgrepene får ikke konsekvenser. Sånn kan vi ikke ha det, sier justisminister Knut Storberget. Etter å ha lest avisa i går hvor Dagbladet fortalte at 30 kvinner har blitt drept i Norge de siste fem årea av ekspartnere eller menn de er i forhold til, og at en av ti norske kvinner blir utsatt for grov relasjonsvold reagerer justisminister Knut Storberget. Vi har laget en tipunkts straksplan med tiltak for å gjøre noe med problemet. Samfunnet kan ikke være bekjent av at kvinner og barn lever under slike uverdige forhold. Det er uholdbart at voldsofre opplever at det ikke blir reagert fra samfunnets side når de blir utsatt for vold, sier justisministeren. Storberget sier rett ut at han opplever voldtekt nesten på linje med drap. Vi trenger handling og tiltak. Ikke flere utredninger som kan fylle skuffene i departementene. Her er justisminister Knut Storbergets nye tiltaks- og handlingsplan: 1. Politiet skal rykke ut Politiet skal prioritere saker hvor kvinner og barn blir vært utsatt for vold. Det holder ikke at de enkelte politidistriktene har et slags alibi hvor en enslig kvinne er ansatt som familievernskoordinator, sier justisministeren. Politiet skal prioritere annerledes. Terskelen for å rykke ut på husbråk har etter Storbergets oppfatning vært altfor høy. Får politiet melding om vold og bråk i hjemmene er det min instruks som justisminister at da skal politiet rykke ut. Dette er en kanskje den viktigste oppgaven til politiet. Så lenge jeg er justisminister skal dette prioriteres, sier han. 2. DNA-prøver av alle voldsmenn Storberget har bestemt, og han er sikker på at hele regjeringen og det rød-grønne flertallet på Stortinget er enige, at alle som blir dømt for vold skal avgi DNAprøve. Alle som dømmes for vold skal det tas DNA-prøve av, og resultatet skal sikres i et nasjonalt DNA-register. Dette registeret skal finansieres sentralt. Hva med personvernet? Hvis en person har stilt seg slik at han blir dømt for vold, har han selv gitt avkall på personvernet, fastslår Storberget, som mener det ikke er lave straffer som er problemet i Norge. Det virkelige problemet at 90 prosent av voldsutøverne ikke blir straffet. 3. Alle skal få tilbud om hjelp Regjeringen har allerede i årets budsjett satt av et større beløp, slik at fylkene får midler til alternative voldstiltak. Menn som utøver vold skal ha et reelt tilbud, slik at de kan få hjelp. Spørsmålet er hvordan vi straffer vedkommende, sier Storberget, og peker på det faktum at mange voldsmenn etter en dom kommer hjem til familien, og at straffen i seg selv ikke fører til at det blir mindre vold i hjemmet. 4. Hjelp og mekling Vi skal bruke økonomiske midler slik at politi og konfliktråd får kompetanse til å mekle og hjelpe. I dag er virkeligheten at mange kvinner ikke vil anmelde voldsovergrep. De er redde for at mannen må i fengsel. Derfor trekker også noen anmeldelsene, sier han. 5. Bygge «Barnas Hus» Knut Storberget vil bygge opp et nasjonalt kompetansesenter et såkalt «Barnas Hus». Jeg ser for meg et kompetansesenter etter islandsk modell. Vi vet at barn ofte blir uskyldige ofre og at de utsettes for vold i hjemmene. Et nasjonalt kompetansesenter vil kunne bygge opp ekspertise og samtidig samarbeide nært med politiet. Barnas Hus skal også være et sted hvor familier kan søke råd og hjelp. 6. Straff og andre løsninger Justisministeren mener det er viktig å utvikle muligheter for kombinerte løsninger, og at straff alene ikke nødvendigvis er det eneste samfunnet foretar seg etter voldsovergrep i hjemmene. Selvfølgelig skal de som utøver de alvorligste voldsforbrytelsene fortsatt i fengsel og sone straffene de blir idømt. Men ofte er ikke fengselsstraff den eneste og beste løsningen på sikt for familier, sier Storberget. Han viser til at terapi og forskjellige former for behandling «Hvis en person har stilt seg slik at han blir dømt for vold, har han selv gitt avkall på personvernet.» Knut Storberget, justisminister KRAFTIG UT MOT VOLD: Justisminister Knut Storberget går offensivt ut, og lanserer nå ti konkrete tiltak for å kan hjelpe familier som har slike problemer. 7. Elektroniske fotlenker Storberget har allerede bestemt at det blir iverksatt et prøveprosjekt hvor de som utøver vold, og hvor det er fare for gjentakelser, skal utstyres med elektroniske fotlenker. Utgangspunktet er at det voldsutøveren som skal ilegges restriksjoner og ikke de som er ofre for vold. Etter min mening har vi i Norge latt voldsofrene gått for lut og kaldt vann. Det er ikke forhold som vi som samfunn kan leve med. Elektroniske fotlenker kan bidra til å redusere spenningen, og at voldsmenn vil respektere besøksforbud, sier Storberget. Han ser for seg en ordning som gjør at politiet umiddelbart rykker ut, hvis den elektroniske fotlenke varsler at voldsmann er for nær området han ikke har lov til å oppholde seg. Storberget brenner også for at vi må bry oss som familie, venner, kolleger og naboer. Hvis det er å tyste å melde fra om overgrep i hjemmene, ja da er jeg for å tyste. Vi må bry oss, og kan ikke tolerere eller akseptere at kvinner og barn lever i redsel og frykt, sier han. 8. Bistandsadvokater I dag kommer bistandsadvokatene først på banen når et offer skal ha erstatning. Storberget mener denne ordningen må fornyes. Kvinner som er utsatt for familievold skal ha krav på en egen bistandsadvokat før de anmelder forholdet. En person de kan ringe til, hvor de kan få hjelp og støtte. 9. 200 000 barn lider i jula Jula og andre høytider betyr glede for mange, men samtidig vet vi

MANDAG 12. DESEMBER 2005 NYHET res h Elektroniske fotlenker innføres h Bygger nytt «Barnas Hus» ldelige menn 11 få satt en stopper for den meningsløse volden mot kvinner og barn i hjemmene. Foto: Henning Lillegård at det også betyr en kraftig oppblomstring av vold og husbråk. Rundt 200 000 barn i Norge forteller om bråk og rus i hjemmene. Vi vet at 60 til 70 prosent av denne voldskriminaliteten skjer i ruset tilstand. Jeg vil sende et signal om at mindre rus, er bedre for barn. Da finnene satte ned alkoholavgiftene førte det til nesten en fordobling av voldssaker. Folk må være klar over konsekvensen av bruk av rusmidler, sier han. Som justisminister vil ikke jeg sitte rolig og se på at samfunnet blir mer liberalisert i ruspolitikken. Jeg vil også utfordre Fremskrittspartiet til å ta et oppgjør med sin ruspolitikk. Rus og volden hører sammen. Det hjelper ikke å rope på høyere straffer, og samtidig hyle om lavere alkoholavgifter. Jeg vet at jeg ikke blir populær av å si dette, men noen må si det. Jeg vil heller at 200 000 barn skal få en hyggelig jul, enn at folk skal få billigere sprit. 10. Operative tiltak Justisdepartementet er fullt av planer. Det er ikke planer vi tenger, men tiltak. Derfor vil jeg sette ned et utvalg som skal legge fram forslag til nødvendig tiltak, slik at vi kan få gjort noe med problemene med vold i hjemmene. Utvalget får en kort tidsfrist og skal komme med konkrete forslag til tiltak, sier han. Dette koster mye penger, finnes disse pengene og får du ditt parti Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene SV og Senterpartiet til å være med og prioritere dette? Vi har ikke råd til å la være. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få de økonomiske midlene vi trenger, fastslår justisminister Knut Storberget.

12 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Politiet mangler bevis BRANNTOMTA: Mordbrannetterforskerne mangler både vitner og tekniske spor som knytter eksmannen til Irene Johansen (37) til branngåten i Florø. Foto: Truls Brekke HENGER FIKK SLENG: En mann i denne bilen ble hardt skadd etter en kollisjon med en latvisk trailer som kjørte på utslitte sommerdekk. Ulykka skjedde ved Verma i Romsdalen. Foto: Arnt Morten Olsen Kolliderte med utslitte sommerdekk Den latviske traileren kjørte på utslitte sommerdekk uten kjettinger da han fikk sleng på hengeren og smadret en personbil. Tekst: Anne Viken abv@dagbladet.no En mann i 30-åra ble i går sendt til St. Olavs Hospital i Trondheim etter en stygg trafikkulykke i Romsdalen. Mannen lå i går kveld på operasjonsbordet. Legene opplyser til Dagbladet at tilstanden var alvorlig, men stabil. Bilen han kjørte kolliderte med en trailer ved Verma, og mannen var bevisstløs da han ble fløyet til Trondheim. Trailersjåføren kjørte videre og stoppet litt lenger ned i veien. Arnt Morten Olsen kom til stedet en time seinere og så en bil som sto klistra i autovernet. Den latviske traileren hadde fått sleng på hengeren i nedoverbakken. Traileren kjørte på utslitte sommerdekk uten kjettinger, og det var ikke strødd. Ulykkesbilen kom opp bakken og fikk trailerhengeren inn i bilen. Traileren fortsatte videre, sier Olsen. Fire ungdommer møtte traileren på vei nedover, og merker seg at den kjørte svært sakte. Like etter så de en bil som er klistra i autovernet. Det tok femten minutter fra ungdommene ringer til luftambulansen er der, og tjue minutter til legen kommer. Takket være ungdommene er det håp. Det er de som er heltene, sier Olsen. OMKOM: Markus Johansen (9). OMKOM: Irene Johansen (37). Mordbrannetterforskerne har verken vitner eller tekniske spor som knytter eksmannen til Irene Johansen (37) til branngåten i Florø. Alt de har, er et motiv. Tekst: Frode Hansen fha@dagbladet.no FLORØ/OSLO (Dagbladet): 41- åringen som fortsatt er siktet for mordbrann på sin sønn og ekskone, ble i går løslatt fra politiets varetekt. Dagbladet får bekreftet at politiet verken har vitner eller tekniske spor som knytter 41-åringen til brannstedet. Politiets etterforskere har heller ikke klart å finne hull i siktedes forklaring om at han lå hjemme og sov natta da Irene Johansen og hennes sønn, Markus (9), døde. Jakter på årsak Leder for branngruppa i Nye Kripos, Håvard Arntzen, leder det møysommelige arbeidet på åstedet på Ragnarrud i Florø. Politiet håper at de i løpet av et par dager har klart å finne brannårsaken. Etterforskerne vet at brannen startet inne i huset, men de er ikke sikre på hvor. De har hittil ikke funnet noe som tyder på at brannen er påsatt verken på branntomta eller etter ransaking av siktedes hus. Spesialtrente brannhunder har i tillegg undersøkt ruinene, uten å finne spor etter for eksempel brennbar væske. I dag vil etterforskerne få hjelp av eksperter på elektriske anlegg, for om mulig finne svar på om brannen kan ha startet der. Han tok sovepiller Den siktede 41-åringen har vært i lange avhør. Han har hele tida hevdet sin uskyld. Ifølge 41-åringens forklaring hadde han besøk av to kamerater i huset sitt i Prof. Indrebøgate fram til klokka 23.00 natta huset brant ned. Denne forklaringen er bekreftet av de to kameratene. De sier at siktede også tok sovemedisin, slik at de måtte vekke ham for å bli låst ut. 41-åringen er fortsatt siktet, men overfor Dagbladet blir det understreket at eksmannen kan være sjekket helt ut av saken i løpet av få dager. Motiv men ingen bevis For etter flere døgns etterforskning, er ikke politiet i Florø og Nye Kripos kommet nærmere i å knytte 41-åringen til brannstedet: h Hovedgrunnen til at siktelsen fortsatt opprettholdes, er at 41- åringen er den eneste som kan ha hatt et motiv. 24. november anmeldte kvinnen eksmannen for trusler. Han fikk besøksforbud 8. desember. Samme natt brant huset ned. h Til tross for omfattende rundspørringer og vitneavhør, er det ingen som har sett den siktede 41- åringen ved boligen til Irene Johansen brannatta. Heller ikke overvåkingskameraer i Florø har til nå gitt politiet svar om på 41- åringen var utenfor hjemmet sitt brannatta. h Ransakingen av boligen til siktede har ikke gitt etterforskerne spor som tyder på at 41-åringen kan ha tent på huset til Irene Johansen. h Heller ikke 16-åringen som overlevde brannen, har gitt politiet opplysninger som kan underbygge siktelsen mot eksmannen. De avdøde vil bli obdusert i dag. Den foreløpige obduksjonsrapporten kan gi politiet nye svar på om Irene Johansen og hennes sønn Markus ble utsatt for en kriminell handling. Mannens forsvarer, Walter Høivik, har hele tida ment grunnlaget for siktelsen har vært tynt, og er nå fornøyd med at hans klient er løslatt. Min klient reagerer med stor lettelse på løslatelsen, sier Høivik.

14 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Statsadvokat brøt menneskerettene 42-åring fikk halvert straffen Statsadvokaten brøt menneskerettighetene, og dermed fikk den kriminelle (42) nesten halvert fengselsstraffen. Tekst: Jørgen Tangnes jta@dagbladet.no Dette er Høyesteretts konklusjon, etter at en straffesak støvet ned i hele 15 måneder på et kontor hos statsadvokatene i Oslo. Bare en glipp? Retten bruker ordet «graverende» om saksbehandlingen, eller mangel på saksbehandling, hos statsadvokaten. Jeg kan uten videre konstatere at en liggetid på om lag 15 måneder hos statsadvokaten, uten at noe er gjort med saken, innebærer en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som gir «krav på rettergang innen timelig tid», slår førstevoterende Georg Fr. Rieber- Mohn fast. FIKK MEDHOLD: Advokat Harald Stabell fikk halvert straffen for sin klient, fordi statsadvokaten hadde brutt menneskerettighetene. I Oslo tingrett ble 42-åringen dømt til to års fengsel for blant annet narkotikaforbrytelse. I lagmannsretten ble straffen nedsatt til ett år, mens Høyesterett igjen reduserte oppholdet bak murene til sju måneder minus de 52 dagene 42-åringen har sittet i varetekt. Narkotikaforbrytelsen skjedde sommeren 2002. Mannen ble l VERDENSROMMET I BILDER dømt i Oslo tingrett 12. juni 2003. Dommen i lagmannsretten ble avsagt 18. mars 2004. Forsvarerens støtteskriv til anken til Høyesterett er datert 16. april samme år. Først 25. juli i år sendte statsadvokaten saken til riksadvokaten, og beklaget at den «ved en feil» var blitt liggende uakseptabelt lenge. Tre dager etter ble den oversendt fra riksadvokaten til Høyesterett. Riksadvokaten beklaget sterkt overfor Høyesterett. Ba om samfunnsstraff Forsvarer Harald Stabell argumenterte for at klienten skulle idømmes samfunnsstraff. Dette ville imidlertid ikke Høyesterett være med på. Tidsbruken er så vidt graverende at det bør skje en vesentlig nedsettelse av straffen. Jeg kan imidlertid ikke følge forsvarerens argumentasjon om samfunnsstraff. Det foreligger ingen rehabiliteringshensyn i saken, skriver dommerne. MINI-MÅNE: Romsonden Cassini tok dette bildet av den lille månen Pandora. Pandora går i bane ca. 1000 km utenfor Saturns ringer, men sees her foran ringene. Pandora er bare 84 km i diameter. Foto: Cassini/NASA/JPL/Space Science Institute 93-åring fikk falsk dødsbudskap En Oslo-mann (49) er dømt for å ha ringt inn et falsk dødsbudskap til en kvinne (93). Tekst: Jørgen Tangnes jta@dagbladet.no Jeg er lege ved Lovisenberg sykehus i Oslo. Din sønn og svigerdatter har vært involvert i ei meget alvorlig trafikkulykke. Din svigerdatter er død, mens din sønn er livstruende skadd, sa han i telefonen. 93-åringen måtte til legebehandling som følge av det falske dødsbudskapet. Hun døde før saken kom for retten. 49-åringen nektet for at han hadde ringt 93-åringen, som han kjente fra før. 49-åringen ble og funnet skyldig i å ha ringt en kvinne i Sola kommune. Da utga han seg både for å være ansatt i Oslo fengsel og ved et trygdekontor. Din sønn skal løslates fra fengsel. Betaler du ikke 65 000 kroner til en konto, blir han løslatt uten økonomiske midler og behandlingstilbud, sa han. Kvinnen betalte inn de 65 000 kroner på 49-åringens konto. Han ble i tillegg funnet skyldig i å ha ringt inn falske tips til politiet om alvorlige forbrytelser og for voldsbruk. Tingretten, som idømte ham ni måneders fengsel, ser hans kriminalitet i sammenheng med hans alkoholproblem.

MANDAG 12. DESEMBER 2005 Sylvia NYHET 15 får lørdag 10. desember. slankehjelp Helseminister Sylvia Brustad får enorm respons på sin nasjonale slankekampanje. Gode råd strømmet i går inn til Dagbladet. Tekst: Terje Myklevoll tmy@dagbladet.no Tipsene til Brustad gjelder alt fra «gi oss tilbake morgentrimmen på radio» til hvordan maten bør merkes og hvor mange gymtimer elevene bør ha på skolen. Her er noen av rådene: h Sett opp prisene på skrapmat og godteri med masse sukker. Sett ned prisene på sunne ting og reint kjøtt. Når det er billigere og lettere å spise usunt, så vil folk stort sett gjøre nettopp det. Mer gym i skolen h Mer gym i skolen. Splitt gjerne opp klassene i gymtimen slik at ungdommen kan gjøre noe som er morsomt. Veldig viktig at fysisk trening er morsomt. Foreslå å gi ansatte i bedrifter muligheten til å trene i lunsjen et par ganger i uka. h Jeg var utvekslingsstudent i Frankrike for et par år siden. Der hadde universitetet en studentrestaurant der vi studenter kunne spise 1-2 måltider om dagen. Hver måltid kostet ca.10 kr. Da fikk vi et treretters måltid med masse mat. Salater, yoghurt, frisk frukt og varm mat hver eneste dag. Dette var jo selvfølgelig en subsidiert ordning. Hva med noe sånt i Norge? Gratis vann og frukt h Har selv jobbet i skolen og har sett hva ungdommene propper i seg. Foreldrene var også overraskende nok positive til brusautomat i skolen. Hvis elevene får enkel tilgang til gratis vannflasker, frukt og grønnsaker tror jeg mange ville endret vaner. Uten noen spesielle tvangstiltak. h All mat bør merkes nøyaktig FÅR RÅD: Dagbladets lesere har mange gode råd til helseminister Sylvia Brustad som vil gi nordmenn statlig slankehjelp. Foto: Mette Møller med innhold og hvor mye kalorier det er pr. 100 g. h Hvorfor ikke fjerne moms på frukt og grønnsaker? h Samtidig som fru Brustad ønsker at det norske folk skal trimme så innfører hun egenandel på fysioterapi til kronisk syke. Min eneste mulighet til trim er hos fysioterapeuten. Nå må jeg prioritere mellom mat og trening fra nyttår. Da blir jeg både tynn(ere) og sprek da får jeg håpe... Send inn dine beste slanketips Har du forslag til Sylvia Brustads nasjonale slankekur: Gå inn på www.dagbladet.no klikk på linken du finner der.

16 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Tenk nytt om t Deltid bra for: h forholde Både kona og mannen valgte å jobbe deltid ute og hjemme. Resultatet ble mer likestilling, bedre kjærlighetsliv og framgangsrik karriere. Tekst: Ingeborg Moe imo@dagbladet.no Historien er egentlig 30 år gammel. Men sosiolog Margunn Bjørnholt har leitet fram igjen 15 av de 16 parene som deltok i det banebrytende forskningsprosjektet på begynnelsen av 1970-tallet, for å finne ut hvordan det har gått med småbarnsforeldrene som valgte å jobbe deltid. Så langt har hun intervjuet åtte av parene. Positivt for forholdet Resultatene er oppsiktsvekkende og går rett inn i debatten om tidsklemmer, deltidsarbeid, likestilling og barnehager: h Parene ble mer likestilte av å dele på inntekt, husarbeid og barnepass. h Arbeidsdelingen har vært positiv for kvinnenes karriere, og var ikke noen hindring for mennenes. h Likestillingen var bra for kjærligheten. Bare tre av de 15 parene er skilt. h Alle oppgir at de har et veldig godt forhold til barna sine. h Parene mener tida med deltidsarbeid og delt arbeid i hjemmet da de var småbarnsforeldre var vellykket og har hatt stor betydning for samlivet seinere. Dette tematiserer mange av de problemstillingene vi diskuterer i dag. Problemet er ikke løst, sier Margunn Bjørnholt. Hun understreker at dette er foreløpige resultater av et forprosjekt, som har fått støtte av Barne- og familiedepartementet. Betyr det at deltid både for mann og kvinne er løsningen på tidsklemma? Det vet jeg ikke. Parene som deltok sier at det å jobbe mindre var viktig. De fikk mer tid. Men deltid alene er ikke nok for likestillingen. Hva det er som har gjort at dette ble en suksess, bør det forskes videre på, sier sosiologen. Et pionerprosjekt De 15 parene deltok i et opplegg fra 1971 til 1975 der både mannen og kvinnen skulle jobbe deltid og dele hjemmearbeidet. Det var nylig avdøde Erik Grønseth, en av pionerene i norsk famliieforskning, som ledet forskningsprosjektet. Man så for seg at også kvinnene ville gå ut i yrkeslivet på den tida. For å unngå at de skulle bli dobbeltarbeidende, måtte man omfordele husarbeidet og barneomsorgen, sier Bjørnholt. I 1975 kom sluttrapporten «Også mannen i deltid i yrkeslivet». Den gangen ble prosjektet oppsummert som vellykket. Man slo fast at disse familiene var mer likestilte enn andre, og at arbeidsdelingen hadde vært positiv for for- Sosiolog Margunn Bjørnholt holdet, sier Bjørnholt. I dag er parene i 60-åra med voksne barn. Noen fortsatte å jobbe deltid etter prosjektet var over. Men selv der begge valgte å jobbe heltid, oppgir de at tida med deltid har betydd mye for deres videre liv. De hadde stor glede av denne tida. De var glade for at de selv kunne passe barna. Og de har veldig gode relasjoner til barna sine, sier Bjørnholt. Bra for kjærligheten Sosiologen mener det er viktig å få fram at forsøket også var positivt for forholdet mellom ektefellene. Alle parene snakker om at delt arbeid var en viktig del av kjærlighetskontrakten deres, og en viktig grunn til at ekteskapet har vart. Det at mannen var hjemme og deltok på lik linje med kvinnene gjorde at de opplevde hverandre som likeverdige. Og det var viktig at kona var ute på samme måte som mannen, sier forskeren. Hun lurte også på hvordan det gikk med karrierene. Langt på vei kan man si at arbeidsdelingen har vært karrierefremmende for kvinnene. Flere har lederjobber i dag, sier Bjørholt. Samtidig oppga ikke mennene at deltiden hadde vært noe hinder for dem på karrierestigen. For noen av dem hadde «husfar-erfaringen» blitt sett på som et pluss når de søkte lederjobber. En hake var at deltid går på egen bekostning, ved at pensjonen blir mindre, sier hun. En snever debatt Men det er snakk om få personer? Det spørsmålet vil alltid bli reist ved kvalitative undersøkelser. En kan ikke generalisere til resten av befolkningen. Derfor mener jeg det bør forskes videre på dette. Hittil har vi tenkt veldig begrenset om likestilling. Man snakker mye om barnehager og lengden på permisjoner. Men det er snakket lite om arbeidslivet. Å være to fulltidsarbeidende foreldre med barn vil være en vanskelig utfordring langt utover barnehagealderen. Derfor er dette en interessant problemstilling i forhold til sekstimersdagen. Kan funnene skyldes at dette var «forsøkskaniner» og derfor var spesielt opptatt av dette? Dette var spesielt motiverte personer, og kanskje mennene skilte seg ut på flere måter, ved at de brøt med den tunge forventningen om å jobbe heltid, og ved at de gikk inn i tradisjonelle kvinneoppgaver hjemme, sier Bjørnholt. BARE PARK: Simen Tveitereid ville ikke at sønnen Thorvald ( 15 md.) skulle gå heltid i barnehage, og nøyer seg Det virker rått å sende han i Foreldrene til Thorvald (15 frilansjournalisten valgt å jobbe måneder) jobber deltid for om lag femti prosent. Samboer Åse Gunleiksrud (36) jobber også deltid. Hver mandag har hun fri fra å få mer tid til ham. rådgiverjobben i Utdanningsdepartementet. Tekst: Ingeborg Moe imo@dagbladet.no For en måned siden startet Simen Tveitereid (34) debatten om karrierejag, tidsklemmer og barnehager med debattinnlegget «Hva skal vi med barn?» i Dagbladet. Selv har Ikke noe stress Vi bestemte oss før vi fikk barn om at Thorvald ikke skulle være i barnehagen hundre prosent. Da ville få sett for lite til han, sier Gunleiksrud. Jeg synes det virker rått å sende han ut tidlig om morgenen, og hente seint om ettermiddagen. Da blir det bare stress, og siden Åse hadde vært hjemme i et år etter at han ble født, syntes jeg det var naturlig at jeg skulle være hjemme. Det hadde jeg også lyst til, sier Tveitereid. Nå er smårollingen i barnepark fire timer hver dag. Da blir det lan-

MANDAG 12. DESEMBER 2005 NYHET 17 idsklemma t h karrieren h barna FAKTA Deltid i Norge h Hver fjerde arbeidstaker jobbet deltid i 2001. h Åtte av ti deltidsarbeidere er kvinner. h Det fleste menn som jobber deltid er enten ungdom under utdanning, eller eldre som plusser på pensjonen. h Særlig gifte kvinner med barn velger deltid over lengre tid. For gifte kvinner øker deltidst-tendensen med ektefelles inntekt og arbeidstid. Gifte menn jobber som regel heltid uansett hvordan kona jobber. Kilde: Statistisk sentralbyrå. FAKTA Ektefelle-delt arbeidstid h Sosiolog Erik Grønseth skrev i 1975 rapporten «Også menn på deltid i yrkeslivet», et prosjektet om ektefelle-delt arbeidstid. h Ideen var at et system der begge arbeidet deltid, skulle være et kvinne- manns, og barnevennlig alternativ til tradisjonelle mønstre: «kvinne-hjemme/mann-ute», «kvinne deltid/mann heltid» eller «dobbeltarbeidsfamilien» med begge i full tid og barna i barnehage. h Antakelsen var at ektefelledelt arbeidstid skulle gi bedre sjanser for reell likestilling i hjemmet. h 13 kvinner og 12 menn svarte ja på: «Vil De si ordningen med begge i deltidsarbeid har virket slik De håpet da dere begynte? To av dem mente deltid skapte problemer på jobben og flere kvinner mente mannen gjorde for lite hjemme. Kilde: «Også menn på deltid i yrkeslivet». Universitetet i Oslo. 1975. med barnepark fire timer hver dag. Foto: Kristin Svorte barnehagen tidlig om morgenen ge morgener og ettermiddager litt mer på hva vi bruker pengene bak. Jeg tror og at det reduserer faren «deltidsfella», og at man taper pensjonspoeng. med faren hjemme på Adamstuen i Oslo. Hvordan fungerer det? på, sier Tveitereid. Paret er ikke overrasket over funnene fra den 30 år gamle undersøkelsen. for skilsmisser. I bunn og grunn gjør det at får et mye mer behagelig liv, sier Tveitereid. Jeg synes det finnes større feller enn denne. Det er verre med vår fedregenerasjon som angrer på at de ikke tilbrakte mer Vi synes det fungerer bra. Vi har ikke noe stress i hverdagen, sier Det virker nokså åpenbart Økonomi og deltid tid med barna. Åse Gunleiksrud. Når man får barn, må man velge litt. Hva er viktigst? Karrieren eller barna? Noen mener det er et økonomisk spørsmål. Vi tjener litt mindre, men det går fint. Vi tenker at deltid fungerer. Det gjør at det blir mer reell likestilling, sier Gunleiksrud. Hvis du er vant til å komme hjem til middag hver dag, vet du ikke hvor mye arbeid som ligger Han skapte storm med utspillet sitt om de lange barnehagedagene og karrierejaget blant småbarnsforeldre. Jeg leste om debatten som foregår i Sverige. Der snakker de om Når man begynner å snakke om pensjonspoeng blir jeg litt oppgitt. Det er jo ikke snakk om å jobbe deltid bestandig, men i noen år. Det er jo 30 år til vi går av med pensjon, sier Tveitereid. Grunnlag for å prøve sekstimersdagen Likestillingsdirektør Per Kristian Dotterud mener funnene er spennende og inspirerende. Dette er et lite materiale, men det burde være grunnlag for å prøve ut ulike løsninger, for eksempel med sekstimersdagen. Dette inspirerer til nye forsøk og nytenkning, sier Dotterud, som synes funnene i undersøkelsen fra 1970-tallet og forprosjektet til sosiolog Margunn Bjørnholt er spennende. Dette henger sammen med det vi har hevdet: likestilling har positive effekter for forholdet. Jeg tror en jevnere fordeling av oppgavene er forebyggende for samlivsbrudd. Å ha innsyn i hverandres arbeidsmengde har betydning for samlivet. Det kan være tidsklemme-forebyggende, sier han. Hvis man fordeler ansvaret for omsorgen hjemme, er det ikke overraskende at dette er karrierefremmende for kvinnene, sier han. Men er deltid løsningen? Man kan jo sammenlikne med sekstimersdagen. Vi vet dessuten at i fasen med småbarn, kan det bli mye for heltidsarbeidende foreldre. At begge jobber deltid vil kanskje bidra til at hverdagen blir lettere å hanskes med. Men man må problematisere deltid hvis det betyr at én jobber deltid og den andre overtid. Det følger gjerne tradisjonelle kjønnsrollemønster, sier Dotterud.

18 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 God råd gir billiglån Flere banker øker renta mindre for kunder med de største boliglånene Tekst: Hallgeir Kvadsheim hkv@dagbladet.no Vil du låne over 2 millioner kroner, får du en solid renterabatt i 21 banker. Hos Fokus Bank kan du nå låne 2 millioner kroner (60 %) til 3,10 %. Skal du «bare» ha 500 000 kroner, må du ut med 3,55 %. Vi har innrettet vår rådgivning mot kunder med god råd. Og kunder med god råd har ofte høye lån. Derfor gir vi et ekstra godt tilbud til dem, sier informasjonssjef Bjørn Langli i Fokus Bank. Banken er langt fra alene. Åfjord Sparebank i Sør-Trøndelag har hele 0,50 prosentpoeng renteforskjell (se tabell). Økte forskjeller For ett år siden innførte Nordea som første bank ordningen med egen renteklasse for lån over 2 millioner kroner. Ifølge Cicero Consulting er det nå 21 banker som har gjort det samme. Seniorrådgiver Ommund Braut hos Norsk Familieøkonomi forklarer utviklingen med at bankene sparer penger på høye lån: Det er jo like mye arbeid å låne ut 500 000 kroner som å låne 2 millioner kroner når begge lån har samme sikkerhet, sier han. Renteforskjellen mellom små og store lån har økt kraftig de siste månedene. Selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem økte styringsrentene med totalt 0,50 prosentpoeng i juli og november, har flere banker økt renta mindre for store boliglån. Landets største sparebank, Sparebank1 SR-Bank, har for eksempel økt renta med bare 0,35 prosentpoeng for de «tyngste» lånekundene. Dette er solide kunder med såkalt fleksilån. Det blir billigere for oss, derfor får de bankens laveste rente. I tillegg ser vi at mange av våre konkurrenter bruker renta for lån over 2 millioner kroner som referanserente i markedsføringen, sier banksjef Leif Bø. Flere banker, blant annet SEB Privatbanken, har benyttet renta for lån over to millioner i massemarkedsreklame. Ommund Braut reagerer på bankenes praksis. Dette er misvisende reklame, sier Braut. Det er fortsatt relativt få som tar opp 2 millioner kroner i lån innenfor 60 % av takst. Likevel kjører bankene denne renta foran seg i reklamen, sier han og oppfordrer gode bankkunder til å kreve bankens beste rente, selv om lånebeløpet er under de «magiske» grensene. PRUT PÅ RENTA: Selv om ditt lån er under 2 millioner, bør du be om bankens beste rente, er rådet fra seniorrådgiver Ommund Braut i Norsk Familieøkonomi. Er du en god kunde av banken, bør den strekke seg langt. Foto: Erling Hægeland Mye å hente på å låne mer Bank Lån 1/2 mill.lån 2 mill. Forskjell Åfjord Spb. 3,70 % 3,20 % 0,50 % Fokus Bank 3,55 % 3,10 % 0,45 % Spb Pluss 3,55 % 3,15 % 0,40 % Halden Spb1 3,50 % 3,15 % 0,35 % Nordea 3,45 % 3,15 % 0,30 % Storebrand Bank 3,55 % 3,25 % 0,30 % Tingvoll Spb 3,55 % 3,25 % 0,30 % Spb1 SR-Bank 3,35 % 3,10 % 0,25 % Spb1 Kongsberg 3,35 % 3,10 % 0,25 % Spb Møre 3,45 % 3,20 % 0,25 % Ørland Spb 3,40 % 3,15 % 0,25 % Privatbanken 3,20 % 3,00 % 0,20 % Spb1 Vestfold 3,35 % 3,15 % 0,20 % DnB Nor 3,45 % 3,25 % 0,20 % Spb1 Nord-Norge 3,45 % 3,25 % 0,20 % Nordlandsbanken 3,45 % 3,25 % 0,20 % Spb Bien 3,45 % 3,25 % 0,20 % Begge lån er innenfor 60 % av takst, nominelle rentesatser. For enkelte banker er det benyttet rentesatser for boligkreditt/fleksilån.

MANDAG 12. DESEMBER 2005 19 Julesida 12 dager igjen til jul Er du bitt av Sudoku-feberen vil du sannsynligvis elske nyheten Kakuro. Du trenger ikke store mattekunnskaper, det er bare å sette i gang.... OG HVA SIES HER? Slik løser du Kakuro Kakuro likner på kryssord, synonymer er byttet ut med summer. Fyll inn tall som skal adderes og bli summen i de utfylte svarte rutene, både vannrett og loddrett. Du kan bruke tallene 1 til 9, men du kan ikke bruke samme tallet flere ganger i en sum. Send inn ditt forslag på SMS: Send BOBLE <din tekst> til 1937. Hver SMS koster 3 kr. Det beste forslaget trykkes i avisa og belønnes med en Dagbladet-bag. Du kan også sende inn ditt forslag på www.dagbladet.no. Husk adresse. Donaldkonkurransen Løsning på gårsdagens oppg. Donald og vennene hans vil være i Dagbladet i desember. Hver dag fram til julaften vil vi presentere en ny stripe, etterfulgt av et spørsmål. Årets konkurranse er en juleserie med Donald, onkel Skrue, Ole, Dole og Doffen, som må rykke ut DAGSPREMIE: Donald-bok. til Nordpolen for å hjelpe julenissen. Følg med og se om vennene fra Andeby løser årets juleproblem. Hver dag kan du vinne en Donald-bok. De tolv siste dagene kan du også vinne et halvt års Donald-abonnement. «Denne skal pakkes opp, ikke spises.» Hver dag blir et spørsmål tilknyttet Donald servert leserne i Dagbladet. Du får tre svaralternativer, men bare ett er riktig. Send SMS med kodeord DONALD og bokstaven for riktig svaralternativ til 1937. Hver SMS koster 3 kroner. Gårsdagens boblevinner: Bjørn Fjukstad, 9009 Tromsø Dagens spørsmål: Hva er Spøkelseskladdens signatur? a) En svart maske b) En blekkflekk c) En spyttklyse Fortsettelse i morgen Gårsdagens Donaldvinner: Helge Afseth, 2390 Moelv