Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Røros lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Ole Jørgen Kjellmark Gjennomført i mars 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte fra Riksantikvaren.

Dette dokumentet har vedlegg som inneholder billed- og filmfiler som er beskyttet iht åndsverksloven. Kopiering av disse filene må ikke foretas uten samtykke fra rettighetshaver/avinor. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 5 Link til billedmaterialet ved Norsk Luftfartsmuseum 2. Organisasjon s. 6 Generelt om Regionale og lokale lufthavner s. 6 Organisasjonskart Røros lufthavn s. 7 3. Historien om Røros lufthavn s. 8 En flyplass forut for sin tid s. 8 Begynnelsen s. 8 Planlegging og utredning s. 9 Byggearbeider s. 9 Åpning sommeren 1957 s. 10 Rullebanen blir for kort s. 11 Utvikling fra 1963 s. 12 Annen aktivitet på lufthavna s. 13 Få ulykker s. 14 4. Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift s. 15 5. Passasjeroversikt og flybevegelser s. 22 6. Oversiktskart s. 23 7. Dokumentasjon s. 24 RO000 - Eksteriør Utearealer s. 24 Fotojournal s. 26 RO001 - Terminalbygg Bygningsdokumentasjon s. 28 Fotojournal s. 32 RO101 - Driftsbygg Bygningsdokumentasjon s. 34 Fotojournal s. 37 RO102 - Rubberhall Bygningsdokumentasjon s. 39 Fotojournal s. 40 RO105 - Sandlager Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 41 RO201 - Tårnbygg Bygningsdokumentasjon s. 42 Fotojournal s. 47

4 8. Vedlegg s. 49 CD med bilder relatert til dokumentasjonen CD med historiske dokumenter CD med kopi av avisa Arbeidets Rett del II 16.juli 2007. CD med bilder fra 50-års jubileet 21.07.2007 Per K. Sand CD med diverse historiske bilder CD med tegninger - Terminalbygg - Driftsbygg - Tårnbygg

5 1. Innledning Oppgaven med å dokumentere Røros lufthavn er en videreføring av det arbeidet som er gjort ifm landsverneplanen som ble overlevert Riksantikvaren i februar 2009. Dokumentasjon i denne sammenheng betyr beskrivelse av bygg og anlegg, et tilbakeblikk på lufthavnens historie samt beskrivelse av de ulike funksjonene knyttet til driften av lufthavnen med sikte på arkivmessig bevaring. Valget av Røros lufthavn er foretatt på bakgrunn av lufthavnens spesielle historie og geografisk beliggenhet. Dokumentasjonen er gjennomført av Avinor Museum i samarbeid med Norsk Luftfartsmuseum og Riksantikvaren. I dokumentasjonsarbeidet er det tatt utgangspunkt i passasjerenes bevegelse fra de ankommer lufthavnen og til de går om bord i flyet med de funksjoner som disse kommer i kontakt med. For ankommende passasjerer følges disse fra landing til bagasjeutlevering. Det er foretatt avstikkere til funksjoner som Avinor er ansvarlig for, som er usynlige for de reisende, men som er nødvendige for at fly kan lande og ta av. Bygningene er dokumentert med en bygningsdokumentasjon som tar utgangspunkt i uteareal. Dernest beskrives eksteriør og konstruksjon samt interiør og inventar for hver bygning. Det er i tillegg tatt bilder av de forskjellige rommene og hvert bilde er beskrevet med kommentarer i en fotojournal. Nummeret på bildet angir i hvilket bygg bildet er tatt. Nummeret i parentes er løpende nummerering innefor hvert bygg / rom. For å få en komplett beskrivelse av den luftfartsmessige aktiviteten på Røros er det også tatt med historikk fra tidligere perioder. Bildene oppbevares ved Norsk Luftfartsmuseum, www.luftfart.museum.no samt som vedlegg til dette dokumentet.

6 2. Organisasjon Divisjon Regionale og lokale lufthavner ble dannet ifm omorganisering av Avinor pr. 1.juni 2010. Divisjonen består av divisjonsstab og 42 lufthavner. Divisjonsstaben er inndelt i følgende ansvarsområder: AFIS, Eiendom, Kvalitet og sikkerhet, Marked, Personal, Security og Økonomi. Divisjonen er organisert med 4 selvstendige lufthavner, Regionale lufthavner med 9 enheter og fire distrikter, hver av dem ledet av en distriktssjef. De selvstendige lufthavnene er: Bodø lufthavn, Kristiansand lufthavn, Kjevik, Tromsø lufthavn, Langnes og Ålesund lufthavn, Vigra. Regionale lufthavner består av: Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Røros lufthavn, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, Bardufoss lufthavn, Alta lufthavn, Lakselv lufthavn, Banak, Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen og Svalbard lufthavn, Longyear. Distrikt Finnmark ( 9 lufthavner): Berlevåg lufthavn, Båtsfjord lufthavn, Hammerfest lufthavn, Hasvik lufthavn, Honningsvåg lufthavn, Valan, Mehamn lufthavn, Sørkjosen lufthavn, Vadsø lufthavn og Vardø lufthavn, Svartnes. Distrikt Ofoten / Lofoten / Vesterålen ( 7 lufthavner): Andøya lufthavn, Andenes, Leknes lufthavn, Narvik lufthavn, Framnes, Røst lufthavn, Stokmarknes lufthavn, Skagen, Svolvær lufthavn, Helle og Værøy helikopterhavn. Distrikt Helgeland og Namdalen ( 6 lufthavner): Brønnøysund lufthavn, Brønnøy, Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, Mosjøen lufthavn, Kjærstad, Namsos lufthavn, Rørvik lufthavn, Ryum og Sandnessjøen lufthavn, Stokka. Distrikt Sør-Norge ( 7 lufthavner): Fagernes lufthavn, Leirin, Florø lufthamn, Førde lufthamn, Bringeland, Røros lufthavn, Sandane lufthamn, Anda, Sogndal lufthamn, Haukåsen og Ørsta/Volda lufthavn, Hovden.

7 Organisasjonskart Røros lufthavn Lufthavnsjefen rapporterer til distriktssjefen Distrikt Sør-Norge som igjen rapporterer til divisjonsdirektør for regionale og lokale lufthavner.

8 3. Historien om Røros lufthavn En flyplass forut for sin tid Røros flyplass, eller Bergstaden flyplass, som den opprinnelig het, ble åpnet i 1957. Som en liten flyplass ute i distriktene var den minst ti år forut for sin tid. I 1950-årene var det bygging av store flyplasser, såkalte stamflyplasser, myndighetene var opptatt av. Disse flyplassene ble så godt som alle bygd med støtte fra NATO, eller på basis av tyske militære flyplasser fra andre verdenskrig. Utenom dette var det svært få byer og større steder som ennå hadde fått sine egne flyplasser og dermed kunne nyte godt av flyet som transportmiddel. Røros flyplass foregriper de såkalte kortbaneflyplassene som ble bygd fra slutten av sekstiårene og utover i syttiårene. Dette var mindre flyplasser med enkel standard som skulle ivareta trafikken ute i distriktene og sørge for forbindelse inn til stamrutenettet. Viktigste forskjell er at Røros helt frem til i våre dager lyktes i å være en del av stamrutenettet. Begynnelsen Initiativet på Røros kom fra privatpersoner, lokale turist- og næringsinteresser og kommunene i Nord-Østerdal og Gauldal, med de to Røros-kommunene (Bergstad og landsogn) i spissen. Magne Kverneng, kommuneingeniør på Røros da flyplassen ble til i femtiårene, trekker frem spesielt et navn som viktig da tanken om flyplass ble sådd: Olav Bergersen, født i Trondheim og utdannet sivilingeniør i metallurgi. Bergersen var løytnant i etterretningstjenesten under andre verdenskrig, og startet etter krigen en mindre industribedrift på Røros. I 1954 kontaktet han Braathens SAFE og ba om støtte til flyplass på Røros. SAS var på dette tidspunktet det totalt dominerende flyselskapet i Norge, med konsesjon på alle stamruter innenlands og på alle internasjonale ruter. Braathens var inne på ruter som SAS anså som mindre interessante å drive, og som blant annet omfattet Notodden (Geiteryggen), Jarlsberg, Hamar og Trondheim (Lade). Røros lå i leia for en rute mellom Oslo, Hamar og Trondheim, så dette var nok en grunn til at Braathens ble kontaktet. Selskapets direktør, skipsreder Ludvig G. Braathen, sa seg interessert i å starte ruteflyging på Røros. Bergersen fikk også støtte fra Røros Turisthotell, Røros Bergstad formannskap, Røros Turist- og Reisetrafikklag, Fylkesmannen og samferdselskonsulenten i Sør-Trøndelag. 7. oktober 1955 ble Røros Flyklubb stiftet med Bergersen som formann. Initiativet følger et mønster som gjenkjennes fra etableringer av ikke-statlige flyplasser andre steder i Norge, blant annet Ålesund Vigra som ble bygd på samme tid som Røros. De få stedene hvor det lyktes å skape en lokal flyplass uten på basis av tyske flyplasser eller med støtte fra NATO, kom initiativet i første rekke fra luftfartsinteresserte privatpersoner på stedet, flyklubber, næringsinteresser eller kommuner som så et behov og som viste handlekraft. Staten hadde ennå ingen planer for bygging av lokale flyplasser. I kraft av sin tekniske innsikt ble ingeniører som Bergersen ofte drivkrefter i utbygging av nye kommunikasjoner. Ingeniøren som type var samfunnsbygger par excellence og

9 gjerne banebryter for ny teknologi. I en tid da det meste av flyplassbygging ble finansiert med midler fra NATO, kunne det også gi fordeler å ha forbindelser til Forsvaret, slik Bergersen hadde gjennom sin krigsinnsats. Endelig ga Bergersens egen næringsinteresse ham et motiv til å kjempe for flyplass på Røros. Da initiativet var tatt lokalt på Røros, kom sentrale myndigheter inn som en part, i første omgang for å yte faglig bistand. Planlegging og utredning 16. november 1955 foretar Luftfartsdirektoratet sammen med ordfører Ole J. Kværneng og Magne Kverneng en befaring i området Stormoen Sydfloene ved Røros sentrum. De finner et flatt og åpent terreng, riktignok nokså fullt av myr. Det ligger en rettlinjet jernbanefylling fra krigens dager der på ca én kilometer. Kanskje kan den planeres til en flystripe? Vindforholdene er gunstige. Det synes mest naturlig å bygge en bane i retning øst-vest. Bergersen kontakter høyere offiserer i Forsvaret, noe som resulterer i flere befaringer og etter hvert bistand på ulike felt i arbeidet med å realisere flyplass. Forsvaret signaliserer interesse for en nødlandingsflyplass for militære fly mellom Trøndelag og Østlandet, og er heller ikke negative til et utvidet samarbeid. De ser for seg en lengre flystripe nord for Sundveien, men møter motstand fra enkelte rørosinger som mener dette blir for langt unna Nilsenhjørnet, altså sentrum. 14. februar 1956 trekkes senterlinjen på Sydfloene ved Stormoen, sør for Sundveien. Til stede er representanter fra Forsvaret, Luftfartsdirektoratet, Olav Bergersen og Magne Kverneng. Retningen blir fastsatt ut fra observasjoner av vindforhold, terreng og grunnforhold. Senere på våren merkes en tusen meter lang og førti meter bred flystripe opp med peler. Ennå er ingenting endelig avgjort om bygging. Regionsenteret Tynset, litt lengre sør i Østerdalen, i Hedmark fylke, har også planer for flyplass. Det brygger opp til nabostrid. Tidlig på sommeren kommer Ludvig G. Braathen egenhendig oppover og befarer begge alternativene. Etterpå er det ingen tvil om hvem skipsrederen støtter: Kjør på! var beskjeden til Røros. Etter befaringen lages det et nytt kostnadsoverslag, denne gangen for en 1300 meters grusbane, uten bygninger og annet utstyr. Prislapp: 445.000,- kroner. Søknader om økonomisk støtte sendes Samferdselsdepartementet, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Luftkommando Trøndelag og Norsk Aero Klubb. I slutten av juni dukker den lokale maskinentreprenøren Leif Ramlo fra Dalsbygda opp med sin største bulldoser ute på Sydfloene. Han er klar til å ta fatt. Maskinførerne Johannes Bakken og Jul Akeren innlosjeres i en nærliggende seterstue. Byggearbeider På et møte 2. juli blir Bergstaden flyplass A/L dannet. Optimismen var utrolig og altoverskyggende. Uten formelt grunnlag, uten bevilgninger og (nesten) uten midler igangsatte jeg maskinplaneringen 3.7. kl. 16, skriver Magne Kverneng i et ettertidig notat om flyplassbyggingen. Ervervelse av grunn viser seg å gå greit: Man møtte velvilje overalt, ekspropriasjon blev ikke nødvendig.

10 Allerede 17. juli landet det første flyet på Bergstaden flyplass, en Piper Cub med kaptein Erling Hornslien og Bernhard Bergersen, bror til Olav Bergersen. Det ble gjennomført tre landinger, og begeistringen fra de fremmøtte var stor. Ifølge Magne Kverneng var det på dette tidspunktet utført 290,5 timer arbeid med bulldoser til en kostnad av 27.383 kroner. Anleggsarbeidene fortsatte i august og september med forlengelse av jernbanetraseen. Ved utgangen av 1956 var byggekostnadene kommet opp i 94.000 kroner, av dette var 30.000 gjeld. Andelstegningen hadde gått tregere enn styret forventet: bare 74 andeler til en samlet sum av 18.500 kroner. Men andre hadde bidratt økonomisk: Røros Kobberverk 7.000, Røros Turisthotell 5.000, Sør-Trøndelag Fylke 25.000 og Forsvaret 10.000 kroner. 26. oktober kommer Luftfartsdirektoratet på ny befaring. Cirka tusen meter bane er planert, og det er meningen å gjøre ferdig en bane med lengde 1200 meter. Samme dag søker Røros Bergstad kommune og Braathens SAFE konsesjon på ruteflyging på Røros. Anleggsarbeidene opphører i den kaldeste vintertiden, men gjenopptas i mars 1957, og fortsettes utover våren og sommeren. Fyllmasse blir hentet fra Gråhøgda og slagghaugene. Banen blir gruset, høvlet og ytterligere planert. En dag plukker 150 skolebarn stein fra rullebanen. 24. mai starter byggingen av ekspedisjonsbygg og tårn henholdsvis på 32 og 4,25 kvadratmeter. Arbeidet utføres av byggmester Peder Skancke for 15.000 kroner. Åpning sommeren 1957 18. juli 1957 gir Luftfartsdirektoratet Bergstaden flyplass midlertidig teknisk godkjenning til bruk for fly opptil sju tonn. Rullebanen av grus måler nå 1188x40 meter. Kommunen skal stå for driften, inkludert brannberedskap, mens Luftfartsdirektoratet har ansvar for radionavigasjonshjelpemidler. Foto:Ukjent

11 Samme dag kommer det første flyet, Per til Røros. Maskinen dukker frem mellom tunge regnskyer og lander trygt til stor jubel fra de fremmøtte. Om kvelden er det middag på Røros Turisthotell for besetning og andre inviterte. Flyet returnerer sørover klokken 20.30. Dagen etter,19. juli, klokken 14.15, foretas den offisielle innvielsen av flyplassen. Det er 22 varmegrader og tordenvær. Gjestelisten gir et inntrykk av hvem som ble ansett for å ha vært viktig for etableringen. Magne Kverneng skriver: De mest celebre gjestene var skipsreder Ludvig G. Braathen, fylkesmennene Ivar Skjånes og Trygve Lie, direktør Frøisaa, generalmajor Manshaus, oberstløytnantene Jørgensen og Sandberg og flykaptein Rolf Johannessen. Rullebanen blir for kort Røros var fra denne dagen knyttet til det innenlandske rutenettet ved at Braathens inkluderte byen på sin eksisterende rute mellom Oslo, Hamar og Trondheim. Flygingen foregikk med 15-seters Heron, og i løpet av første sommersesong, som varte til 5. oktober, reiste 838 passasjerer til og fra Røros. Foto: Normann Det ble tidlig klart at Braathens kom til å skifte ut Heron med større Fokker Friendshipfly. Skulle Røros i fremtiden være en del av flyruten, trengtes det lengre rullebane og fast dekke. Representanter for Bergstaden flyplass A/L og kommunen var flere ganger i kontakt med statlige myndigheter, og det ble søkt Samferdselsdepartementet om økonomisk støtte til utvidelse. Departementet avslo med begrunnelse at det for tiden ikke ble gitt statsstøtte til lokale flyplasser. Røros var rett og slett for tidlig ute. Braathens fortsatte sine flyginger med Heron på Røros i 1958, men fra sommeren 1959 gikk selskapet over til Friendship på sine innenlandske ruter. Følgen ble at Røros falt ut av bildet. Ludvig G. Braathen bekreftet imidlertid at han ville gjenoppta ruten på Røros så snart rullebanen ble utvidet og fikk fast dekke.

12 Flyplassen ble i årene som fulgte benyttet dann og vann til militære og sivile fly. I 1961 rettet ni ordførere i Røros-distriktet en inntrengende appell til Samferdselsdepartementet om støtte til fast dekke: Vi ser det slik at flyplassen på Røros er ikke noe lokalt avgrenset spørsmål for Bergstaden. Hele dette store og vidstrakte fjellområde som strekker seg nedover Østerdalen, i nord nedover Gauldalen og østover inn i Härjedalen, er naturlig knyttet til flyplassen på Røros. I appellen legges det vekt på den betydning flyplassen har for næringslivet i området, og da særlig turismen: Det er grunn til å anta at turistnæringen i fjellbygdene vil øke sin omsetning og betydning sterkere enn mange andre næringer i tiden fremover dersom kommunikasjonene blir bedre. Vi tror det er viktig å ha dette moment klart for seg når en skal vurdere fjellbygdenes økonomiske utviklingsmuligheter i tiden fremover. Heller ikke appellen førte til tellende resultat. Først i 1963 kom det fart i arbeidet. Da overtok Røros Bergstad kommune ansvaret for Bergstaden flyplass AL, og rullebanen ble forlenget til totalt 1720 meter asfalt. Samtidig ble instrumentlandingssystem installert. Kommunen sto som tidligere for driften. En oppstilling utarbeidet av Magne Kverneng viser en samlet byggekostnad fra 1956 til 29. mai 1963 på 546.000 kroner. Røros Bergstad kommune har bidratt med tilskudd på 140.000 kroner, staten 100.000, Forsvaret 79.000, Sør-Trøndelag fylke 60.000 og AS Røros Kobberverk 38.000 kroner. Utvikling fra 1963 13. september 1963 lander det første Fokker Friendship på Røros, og med det innledes en ny æra i flyplassens historie. Om bord er blant annet Ludvig G. Braathen, samferdselsstatsråd Lars Leiro og eksstatsråd, senere statsminister, Tryggve Bratteli. De blir møtt av hornmusikk og taler. Under den etterfølgende lunsjen taler forfatteren Johan Falkberget, som da var 84 år, varmt om flyplassen som et instrument i samferdselens tjeneste. 9. november 1963 ble flyrutene til Røros gjenåpnet, og trafikken kunne begynne. Instrumentlandingssystemet besto nå av to radiofyr for retningsbestemmelse (NDB), ett ved Djupsjøen (SL) og ett på flyplassen (RO). I tillegg fantes enkle visuelle markeringer og lede-, bane- og innflygingslys til hjelp for navigeringen. I årene som fulgte ble flyplassen ytterligere modernisert og bygd ut. Ny ankomsthall sto ferdig i 1967, og i 1972 ble det opprettet flygekontrolltjeneste med to flygeledere for å styrke flysikkerheten. Inntil da hadde flyplassen hatt såkalt AFIStjeneste. Trafikken steg i praktisk talt alle år fra 1966 til 1996, som er det beste år i flyplassens historie med 35.435 passasjerer som fløy til og fra Røros. Ruten gikk Oslo Trondheim tur retur med Røros som mellomlandingslass. Braathens fløy i tur og orden Fokker F- 27 (Friendship), F-28 og Boeing 737, med henholdsvis 44, 65 og 124 seter. Selskapet drev i tillegg eget reisebyrå på Røros. Til lufthavnas 30-årsjubileum i 1987 ble et nytt og moderne ekspedisjonsbygg på 422 kvadratmeter tatt i bruk. januar 1998 overtok Luftfartsverket (som senere ble til Avinor) ansvaret for driften av Røros lufthavn fra kommunen. Fra årsskifte 2000/2001 var det slutt på ruteflyginger

13 med Braathens. Fra da av har ulike flyselskap med små fly skiftet om å ha konsesjon. Røros har falt ut av stamrutenettet og defineres i dag som regional lufthavn. Dette er de minste flyplassene i Avinors system, de som tidligere ble kalt kortbaneflyplasser. Antall anløp er redusert fra to til én. Konsekvensene av det endrede rutetilbudet er åpenbare. På ett år, fra 2000 til 2001 da Braathens ble borte, sank antall passasjerer fra vel 27.000 til knapt 9.000. Befolkningen i Røros-området har vært, og er, bekymret for flytilbudet. Viktige industribedrifter i distriktet er blitt borte på 2000-tallet, og turisme og reiseliv er avhengige av gode flyforbindelser. Røros står på World Heritage List over verneverdige kulturminner. Turismen betyr mye både for byen og fjellregionen. Foto: Per K. Sand Annen aktivitet på lufthavna Rundt 1970 ble det opprettet et selskap som het Rørosfly AS som drev skoleflyging og påtok seg diverse flyoppdrag for næringslivet. Selskapet flyttet noe av sin aktivitet til Hamar i 1971 og overtok sammen med Mjøsfly AS oppdrag som AS Flytransport hadde hatt før disse gikk konkurs samme år. Rørosfly AS opphørte etter noen år. I 1985 ble et nytt selskap med navnet Rørosfly dannet. Dette hadde ingen forbindelse med det opprinnelige selskapet ved samme navn. Virksomheten besto av skole-, taxi-, foto-, overvåkings- og rundflyging. I 2001 gikk Rørosfly over fra å være et personlig selskap til å bli et aksjeselskap, og skiftet da samtidig navn til Rørosfly AS. Selskapet eies i 2011 i sin helhet av daglig leder og skolesjef Tor W. Sandnes, og disponerer tre hangarer med tilhørende kontorlokaler og undervisningsrom for instruktører og elever på Røros lufthavn.

14 Gjennom sin virksomhet, ikke minst knyttet til skoleflyging, har selskapet bidratt til å holde aktiviteten ved lufthavna oppe etter at det gikk tilbake med ruteflygingen. I 2007 sto selskapet for mellom åtti og nitti prosent av all trafikk. Uten flyskolen hadde lufthavna trolig måttet nedbemannes. Blant annet har det flere ganger vært på tale å nedgradere standarden til AFIS-flyplass (Aeronautical Flight Information Services), en standard som er vanlig for flyplasser med liten trafikk og som innebærer mindre tilskudd fra staten. Rørosfly er i 2011 landets største trafikkflygerskole målt i antall utstedte kommersielle sertifikater/rettigheter. Selskapet har fem fly fast stasjonert på Røros. I samarbeid med Luftfartsskolen AS tilbyr Rørosfly modulbasert utdanning til trafikkflygersertifikat. Teoriundervisning gjennomføres i regi av Luftfartsskolen. Røros Flyservice AS oppsto da Braathens la ned sin virksomhet på Røros høsten 2000. Fem ansatte sto plutselig uten arbeid, og to av dem, Arve Engen og Leif Jørgen Hovdahl, bestemte seg da for å bygge ny virksomhet på tuftene av det gamle. Resultatet ble Røros Flyservice. Selskapet overtok utstyr etter Braathens for en rimelig penge, og startet bakketjeneste for flyselskap på Røros 1. april 2001. Virksomheten omfattet ved siden av bakketjeneste også reisebyrå og eierskap i Hotell Røros AS. Med Norwegians inntreden på det norske flymarkedet i 2002 åpnet det seg flere muligheter. Røros Flyservice overtok handlingen for Norwegians på Værnes, etter hvert også på store flyplasser som Tromsø, Bodø, Kjevik og Oslo Gardermoen. Mange tidligere Braathens-ansatte med lang erfaring fra luftfart fikk arbeid i selskapet, og utgjorde en viktig ressurs. Fra 2011 er Røros Flyservice en del av et større handlingselskap, Aviator, med totalt 2000 ansatte. Røros Flyservice består som egen enhet innefor dette selskapet og tilbyr bakketjenester på ni norske lufthavner. Arbeidstokken er vokst fra fem i 2001 til imponerende 650 i 2011. Ledelsen ved Røros Flyservice holder til i enkle brakker på Røros lufthavn. Røros flyklubb er ved siden av å drive privatflyging, tilsluttet flytjenesten i Norsk Luftsportsforbund, tidligere Norsk Aero Klubb. Klubbens står i direkte forbindelse med politi og hovedredningssentral, og klubbens fly tilkalles hvis det er behov for brann og redningstjenester i distriktet mellom Tynset, Trondheimsfjorden, svenskegrensen og Oppdal. Klubben har også deltatt i fugletelling langs norskekysten. Få ulykker Fra 1957 til 2011 har det knapt vært alvorlige ulykker på Røros. Unntakene er et småfly som havarerte umiddelbart etter avgang 14. juni 1962. Begge om bord mistet livet. 7. november 1956, et snaut år før flyplassen åpnet, havarerte et Heron-fly med ti passasjerer og en besetning på to i Hummelfjell, et par mil sørøst for Røros, på grensen mellom Tolga og Os. To personer omkom. Ulykken vakte stor oppmerksomhet i Norge, blant annet fordi den landskjente radiostemmen Rolf Kirkvaag var én av passasjerene. Men det er annen historie. 6.desember 1968 havarerte et av Forsvarets C-119 da understellet sviktet under landing. Besetningen kom uskadd fra ulykken.

15 4. Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift Det første passasjeren treffer på etter å ha ankommet terminalbygget er innsjekkingskranken til Røros Flyservice som ivaretar den praktiske håndteringen av de reisende. Lufthavna s åpningstider er: Hverdager kl.05.30 16.00 kl.19.30 20.10 Lørdager Stengt Søndager kl.14.00 16.00 kl.19.30 20.10 I forbindelse med ankomst og avgang tar medarbeiderne i Røros Flyservice seg av alt det praktiske. Innsjekking av bagasje og passasjerer, innvinking av fly, håndtering av bagasjen fra terminalbygget og innlasting i flyet, ombordstigning og utfylling av lastepapirer. Ankomne passasjerer får sin bagasje transportert til terminalbygget og utlevert i ankomsthallen. Lufthavna har eget billettkontoret hvor man kan ringe inn og bestille flybilletter, leiebil, hotellrom, fraktforsendelse og reiseforsikring. Foto: Bernt Olsen-Hagen Røros Flyservice har også et tett samarbeid med Avinor, som har ansvaret for fylling av drivstoff. Avisning av flyene er Røros Flyservice s ansvar.

16 Foto: Bernt Olsen-Hagen Røros Flyservice forestår all opplæring av eget personell, og det meste av utstyret som benyttes tilhører Røros Flyservice. Det er Danish Air transport AS som har konsesjon å fly på Røros. Selskapet har leid inn DOT-LT som er datterselskap og som benytter ATR 42 500, ATR 42 300/320 og Saab 340A på ruten. Ansvaret for security-funksjonen ved lufthavna besørges av Securitas. For å øke sikkerheten til passasjerene innførte luftfartsmyndighetene i 2006 nye regler for hva man kan ta med som håndbagasje. Den største endringen er forbudet mot å ta med større mengder flytende væske. Flytende væske i denne sammenheng omfatter også deodoranter, parfyme, barberskum, hårgele, solkrem, tannpasta og lignende. Bakgrunnen for innskjerpelsen er at det er mulig å utvikle eksplosiver av flytende væske, og at de er vanskelig å avdekke væsketypene i sikkerhetskontrollen. I sikkerhetskontrollen vil røntgenmaskinen som bagasjen sendes gjennom avdekke evt. brudd på disse reglene. På Røros lufthavn som på de fleste lufthavnene på regionalnettet, sende også vanlig bagasje gjennom den samme røntgenmaskinen. Operatøren har som oppgave å tolke den gjennomlyste bagasjen for å avdekke evt. ulovlige gjenstander. Håndbagasje leveres tilbake til den reisende mens innsjekket bagasje sendes inn i bagasjehallen for så å legges i lasterommet på flyet. Fra 15.mars har securitypersonellet også fått ansvaret for å kontrollere at alle som skal gjennom sikkerhetskontrollen har gyldig billett.

17 Foto: Bernt Olsen-Hagen Passasjerene har i mellomtiden gått gjennom en metalldetektorportal som avdekker eventuelle ulovlige gjenstander som for eksempel kniver og våpen. Siden nøkler, klokker og gelenk i skosåler også inneholder metall må dette ofte taes av og sendes gjennom røntgenmaskinen. I gitte situasjoner kan securitypersonellet iverksette kroppsvisitasjon. Til dette formålet er det et eget avlukke som benyttes og som bekytter mot innsyn fra andre reisende. Følgende gjenstander skal røntgenkontrolleres: Alle større elektroniske artikler som PC, kamera, mobiltelefon og håndholdte spillere, yttertøy og jakker. Lukkbar gjennomsiktig pose på max 1000ml for flytende væsker. Når securitykontrollen er foretatt, fortsetter den reisende inn til avgangshallen som er oppholdsrom inntil det er klart for ombordstigning. Avgangshallen er innenfor det området som defineres som rød sone. Alle som oppholder seg i dette området må være klarert gjennom sikkerhetskontrollen. For passasjerene er det satt ut automater, både for kaffe, brus og snacks.

18 Foto: Bernt Olsen-Hagen For å sørge for en sikker trafikkavvikling har Røros lufthavn egen lufttrafikktjeneste. En vesentlig del av trafikken på Røros lufthavn er skoleflyginger. Luftrommet er derfor definert som kontrollert luftrom og betyr at trafikken må dirigeres av utdannede flygeledere. Lufttrafikktjenesten (LTT) leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 3 kontrollsentraler og 20 kontrolltårn, som er organisert i fire resultatområder i Flysikringsdivisjonen. Den ikke-kontrollerte delen av LTT i Norge (AFIS) er organisert i divisjon DRL, og leverer AFIS-tjenesten ved en rekke av DRL s lufthavner. Flygekontrolltjenesten innbefatter tårnkontrolltjeneste, innflygingskontroll-tjeneste og områdekontrolltjeneste. I tillegg forestår lufttrafikktjenesten operativ trafikkflytledelse (ATFM) og værobservasjonstjeneste (Met). LTT skal sørge for en sikker, velordnet og effektiv avvikling av lufttrafikk innenfor norsk ansvarsområde. Den operative organiseringen av lufttrafikktjenesten i Flysikringsdivisjonen er delt inn i fire resultatområder som ledes av områdesjefer: En route Øst, Sør/Vest, Midt og Nord. Lufttrafikktjenesten ved Røros lufthavn benevnes Røros TWR/APP, og er egen operativ enhet ledet av sjefsflygeleder som rapporterer til sjefen for resultatområdet Midt.

19 Lufttrafikktjenesten og flygelederne har som tidligere omtalt et tett samarbeide med lufthavntjenesten som ivaretar de oppgavene som skjer på bakken. Oppgavene spenner fra brann- og redningstjeneste til såkalt plasstjeneste og er alle nødvendige for at lufthavna er operativ og dermed kan ta imot fly. Tjenesten ved Røros lufthavn fordeles over 2 skift med 2 personer i hvert vaktlag. Brann- og redningstjenesten er en beredskapsfunksjon som skal foreta utrykning i tilfelle havari eller brann på eller i lufthavnas umiddelbare nærhet. Utrykningstiden er satt til 90 sekunder ifm hendelser inne på flyplassområdet. Utrykningsenheten har et krav om å dekke alle områder innenfor gjerdet på 120 sekunder. Til disposisjon har brann- og redningstjenesten to brannbiler. En som tar 6000 liter vann, med en skumtank på 600 liter og røykdykkerutstyr, og en som tar 2600 liter. Etterfylling av brannbilen tar ca. 5 minutter fra hydranten i garasjen. Foto: Bernt Olsen-Hagen For å kunne oppfylle utrykningskravet er det etablert rutiner hvor lufthavnbetjentene som er på vakt oppholder seg i nærheten av garasjen under hver landing og takeoff. Bekledning til utrykningsstyrken er klargjort i nærheten av utrykningskjøretøyet. Brann- og redningstjenesten er en fysisk krevende jobb, og god fysisk form er en nødvendighet. Helsekontroll foretas hvert år av personell over 40 år. Øvrige hvert annet år. Et av de administrative kjøretøyene er øremerket for tilhenger med bårer, ulltepper førstehjelpsutstyr og ekstra lysutstyr. Dette står klart i Rubbhallen. Lufthavna har også et terrengkjøretøy med ekstra båremateriell, førstehjelpsutstyr samt eget aggregat.

20 Foto: Bernt Olsen-Hagen Plasstjenesten forestår kontroll av rullebanen hele året. Vinterstid må rullebanen ryddes for snø før fly kan lande. Det iverksettes både brøyting, sprøyting av kjemikalier og strøing. Etter brøyting foretas en kontroll av bremseeffekten på rullebanen (friksjonsmåling). Informasjon om dette videreformidles til flygeren som dermed kan ta sine forholdsregler. Foto: Bernt Olsen-Hagen

21 Begrepet svart bane benyttes når rullebanen ikke er glatt. Det er også viktig at utrykningsveiene holdes åpne, samt at det holdes åpen vei til brannkummer og hydranter innen lufthavnområdet. Fly klargjøres når det står på bakken, noe som blant annet betyr fylling av drivstoff. Av sikkerhets grunner er ofte brannbilen i høyeste beredskap under slike forhold. Lufthavntjenesten har også diverse rutineoppgaver relatert til lufthavnens daglige drift og vedlikehold av bygg, anlegg og kjøretøyer. Lufthavnsjefen er ansvarlig for all aktivitet på Røros lufthavn, og rapporterer til divisjonsdirektør for regionale lufthavner via distriktssjef for Sør-Norge. Lufthavnsjefen forestår oppfølging mot de forskjellige aktørene på lufthavnen. Han har også ansvaret for utviklingen av lufthavna både på det operative og kommersielle område. Luftfarten fyller et viktig samfunnsbehov som kollektivtransportør over lange avstander, men som all annen transport påvirker også luftfarten miljøet negativt. Avinor forsøker å redusere påvirkningen mest mulig. Viktige områder for å sikre bærekraftig luftfart er reduksjon av støy, klimautslipp, avfall og utslipp til vann og grunn. Høyest på dagsorden står imidlertid sikkerhet, både for passasjerer, flypersonale og egne ansatte.

22 5. Passasjeroversikt med flybevegelser, Røros lufthavn 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Pass. Flybev. Årstall 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 Pass. 838 907 0 0 0 0 428 4104 3956 5309 6137 6301 6304 6971 8204 Flybev. 162 160 0 0 0 0 108 1040 1266 1352 1382 1372 1284 1364 1460 Årstall 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 Pass. 5786 8764 9090 8219 9329 10290 10055 12286 12089 12271 11477 11959 10579 12757 14799 Flybev. 1399 1382 1152 1298 1217 1164 1310 1280 1278 1278 1300 1361 1230 1342 1449 Årstall 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Pass. 20659 20575 19581 20025 19968 19696 20745 26142 27846 36453 31373 29594 25693 27550 10431 Flybev. 1650 1696 1656 1374 1136 1122 1136 1152 1024 1186 1144 1041 737 756 684 Årstall 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Pass. 8310 9005 10326 10508 8367 8863 8439 13271 14192 Flybev. 661 668 644 648 641 768 714 1137 1248 En flybevegelse er en landing og avgang. Braathens SAFE som trafikkerte Røros årene etter åpningen gikk over til Fokker Friendship i 1959. Da denne flytypen krevde asfaltdekke, valgt Braathes å stoppe flygingene inntil dette var på plass. Flygingene ble gjenopptatt i 1963. Nøkkeltall Røros lufthavn hadde 8 årsverk i 2010. Gjennomsnittsalderen er på 43,9 år. Totalt antall flybevegelser i 2010 var 4010 hvorav 1248 er registrert som kommersiell trafikk. Av dette utgjorde 1135 rutefly og 113 charter. 2762 var annen sivil trafikk, primært skoleflyging. Regulariteten på lufthavna for 2010 var på 99,21% mens punktligheten var på 94,51%.

6. Oversiktskart 23

24 7. Dokumentasjon Bygningsdokumentasjon I. Dokumentasjon uteareal 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon RO000 Flyoppstillingsplass Parkering av fly. Tilkobling av strøm Av og påstigning av passasjerer. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate. 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Strømforsyningsenhet. PGU Hjulklosser, dirigeringskjegler og Operativ mobil dørmatte Handlingen av flyene utføres av Røros Flyservice 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon RO000 Oppstillingsplass for kjøretøyer og utstyr mellom driftsbygg og rubbhall, samt bak rubbhallen. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate. 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Volvo avisingsbil. Tilhenger. Tank for fyringsolje. Beholder med avisingsvæske. Flere tomme beholdere for avisingsvæske Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke har garasjeplass. Operativ 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon RO000 Rullebane med taksebaner Operasjon av fly 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfalterte flater 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ Rullebanelengde: 1720 meter, retning 32/14. Taxebane A og B 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon RO000 Hangar 1 tilhørende Røros Flyservice. Utleid til DAT 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Stålprofiler Plast 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ Hangaren benyttes av Danish Air Transport til parkering av flyet under lengere bakkeopphold. I dårlig vær både lastes og losses flyet i hangaren. Avising foretas også.

25 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon RO000 Fuel-anlegg Jet A1 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Ståltank 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ 30 m3 dobbeltvegget overgrunnstank 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon RO000 Hangar 2 tilhørende Røros Flyklubb 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon RO000 Hangar 3 tilhørende Rørosfly AS Flyskole 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon RO000 Hangar 4 tilhørende Rørosfly AS Flyskole 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon RO000 Hangar 5 i privat eie. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ

26 Fotojournal Felt ID RO000 Arkivnr Anm: Eksteriørbilder Fotograf Bernt Olsen-Hagen Dato 21. 24.3.2011 Sted Røros lufthavn Bilde Anlegg Retn Motiv 000(0) Oversiktsbilde Bygningsmasse sett fra flysiden 000(1) Rullebane S Rullebane 32 (tallet angir rullebanens retning) 000(2) Rullebane S Rullebane 32 (tallet angir rullebanens retning) 000(3) Rullebane N Innflygingslys og -instrumenter 000(4) Rullebane N Innflygingslys og -instrumenter 000(5) Rullebane N Innflygingslys og -instrumenter 000(6) Rullebane Lokalicer innflygingsinstrument som angir flyets vinkel i forhold til rullebanen. 000(7) Rullebane Vindpølse angir vindretning 000(8) Rullebane V Instrumenthytte, vindpølse og vindmåler. 000(9) Rullebane DT6 har nettopp landet 000(10) Rullebane DT6 har nettopp landet 000(11) Taksebane Taksebane A 32-14 000(12) Taksebane DT6 på vei til oppstillingsplass. 000(13) Flyoppstillingsplass DT6 parkert. 000(14) Flyoppstillingsplass DT6 parkert. 000(15) Flyoppstillingsplass Klargjøring av flyet før passasjerene kan forlate flyet. 000(16) Flyoppstillingsplass Døra åpnes. 000(17) Flyoppstillingsplass Siste sjekk før passasjerene kan forlate flyet. 000(18) Flyoppstillingsplass Passasjerene forlater flyet samtidig som bagasjerommet tømmes. 000(19) Flyoppstillingsplass Passasjerene forlater flyet 000(20) Flyoppstillingsplass Passasjerene forlater flyet 000(21) Flyoppstillingsplass Passasjerene på vei mot ankomsthallen. 000(22) Flyoppstillingsplass Passasjerene på vei mot ankomsthallen. 000(23) Ankomst Bagasjen legges på bagasjebåndet. 000(24) Ankomst Bagasjeluka stenges. 000(25) Ankomst Bagasjeluka stengt. 000(26) Ankomst Bagasjetruck m/tralle settes på plass i bagasjehallen klar for nye passasjerer. 000(27) Flyoppstillingsplass Flyet klargjøres for tauing. 000(27a) Flyoppstillingsplass Flyet klargjøres for tauing. 000(28) Flyoppstillingsplass/ hangar Hangaren eies av Røros Flyservice, men disponeres av DAT (Danish Air Transport) som trafikkerer flyplassen. 000(29) Flyoppstillingsplass/ Flyet taues inn i hangaren. hangar 000(30) Flyoppstillingsplass/ hangar 000(31) Hangar 1 Flyet taues inn i hangaren. 000(32) Hangar 1 Flyet taues inn i hangaren. 000(33) Hangar 1 Flyet taues inn i hangaren. 000(34) Hangar 1 Flyet parkert i hangaren. Flyet taues inn i hangaren. Merk de nedfellbare veggene.

000(35) Hangar 1 Flyet parkert i hangaren. 000(36) Hangar 1 Flyet parkert i hangaren. 000(37) Hangar 1 Detaljer for tauing. 000(38) Hangar 1 Halen går så vidt klar av veggen. 000(39) Fuel-anlegg Fuel-anlegg med Jet A-1 drivstoff tilhørende Shell. Tanken tar 30 kubikkmeter. 000(40) Fuel-anlegg Fuel-anlegg med Jet A-1 drivstoff tilhørende Shell. Tanken tar 30 kubikkmeter. 000(41) Fuel-anlegg Transportabel fueltank. 1000 liter. 000(42) Hangar 2 Hangar tilhørende Røros Flyklubb. 000(43) Hangar 3 Hangar tilhørende Rørosfly as. 000(44) Hangar 4 Hangar tilhørende Rørosfly as. 000(45) Hangar 5 Hangar i privat eie. 000(46) Oppstillingsplass Parkeringsplass for kjøretøyer og utstyr som ikke har garasjeplass. 000(47) Oppstillingsplass Dieseltank for egne kjøretøyet. 000(48) Oppstillingsplass Parkeringsplass for kjøretøyer og utstyr som ikke har garasjeplass. 000(49) Oppstillingsplass Parkeringsplass for kjøretøyer og utstyr som ikke har garasjeplass. Denne gamle deicerbilen som opprinnelig kommer fra Svalbard er gitt i gave til Avinor museum. 000(50) Hangar 1 Den gamle flytrappen til Braathens SAFE er fortsatt i bruk. 000(51) Filmsnutt Filmsnutt som viser DT6 under landing den 22.3.2011. 27

28 Bygningsdokumentasjon I. Dokumentasjon uteareal Se skjema for eksteriør RO000. II. Bygningsdokumentasjon eksteriør og hovedkonstruksjon 1. Bygningsnr 2. Betegnelse bygning 3. Funksjon RO001 Terminalbygg Fasiliteter for passasjere TAK 4. Konstruksjon 5. Form 6. Tekke Limtredragere Pulttak Båndtekking 7. Skorstein 8. Materialer VEGGER 9. Konstruksjon 10. Materialer 11. Kledning Limtresøyler Tre Liggende panel 12. Detaljer 13. Overflatebehandling Beiset 14. TRAPPER OA PÅBYGG 15. FUNDAMENT Betongsåle på grunn 16. ANM Nytt i 1987. Påbygd i 2005. III. Bygningsdokumentasjon interiør og inventar RO001 Billettkontor 1.etasje Terminalbygg Billettkontor Billettkontor 7 arbeidsplasser. Bankterminal, håndholdt. TV Hyller med diverse rekvisita Billettkontoret betjenes av Røros Flyservice. Multiskriver, skriver og faks. Makuleringsmaskin To frankeringsmaskiner, en til brev og en til postpakker. Reklamemateriell. Tagger Kontormateriell. RO001 Kontor 2.etasje Terminalbygg Messanine Kontor og lager Arbeidsplass med utstyr. Diverse

29 RO001 Kontor 1.etasje Terminalbygg Kontor Kontor 4 arbeidsplasser (3 utstyrt med PC) Printer. Hyller med diverse permer. Utgang til flysiden. Kontor for Røros Flyservice. Company radio, Jotron. flykommunikasjon Mikrofon til callinganlegg for informasjon til reisende. RO001 Innsjekkingsområde 1.etasje Terminalbygg Innsjekking Innsjekking av passasjerer og bagasje Hyller med reklamemateriell. Kafebord med 2 stoler. 3 søppelbokser for sortering. Mal for håndbagasje. To skranker for innsjekking Plastkasser for skanning av bagasje. Ekspedisjonsluke til Røros Flyservice. Rullebånd for innsjekket bagasje. Røngenmaskin Rapiscan 526. Sikkerhetsportal Garrett PD6500i Plastposer for flytende væske 1000ml Småkasser for nøkler, mobiltelefoner penger og lignende. RO001 Spiserom 1.etasje Terminalbygg Kjøkken og spiserom Kjøkken og spiserom Bord med plass til 5 Kjøkken med hvitevarer og doble kaffetraktere Trakting av kaffe for servering til reisende og ansatte.. RO001 Område for personlig sjekk 1.etasje Terminalbygg Security Security Bord og forheng Rommet benyttes til personlig kontroll.

30 RO001 Avgangshall 1.etasje Terminalbygg Avgangshall Venteområde for reisende 10 kafebord med stoler. TV-skjerm med reklame. Selvbetjent isboks. Tre søppelbokser for sortering av avfall. Gate med skranke. Kaffeautomat Brus og snacksautomat 11 store historiske fots på veggene, hovedsakelig knyttet til Braathens SAFE. RO001 Bagasjehall 1.etasje Terminalbygg Bagasjehall Handling av utgående bagasje To bagasjetraller. Bagasjebånd. Bagasjehallen har to porter. Dør til avgangshallen og til innsjekkingsområdet. Dør til service for røntgenmaskinen. Bagasjeluke med mulighet for låsing. Tralletruck med batterilader. GPU på hjul. Strømforsyning til flyene under bakkeopphold. Garderobe med yttertøy for ansatte ved Røros Flyservice. Flytrappmatte på hjul. Barnevogn og rullestol. 5 markeringskjegler. 3 koster og 2 skraper for fjerning av snø på flykroppen RO001 Ankomsthall 1.etasje Terminalbygg Ankomsthall Ventehall for ankommende passasjerer for utlevering av bagasje. 4 planter. 3 stoler 3 søppelbokser for sortering av avfall. TV-skjerm for reklame. Bord med reklamestativ. Rullebånd for bagasje. Inngang fra flysiden. Spesialtilpasset tollsone. Inngang til garderober for Securitas. Reklameplakater på veggene for Rørosområdet.

31 RO001 Servicerom 1.etasje Terminalbygg Apparatrom for data Apparatrom for data Switch og patcheskap for sikkerhetskontrollen RO001 Garderober 1.etasje Terminalbygg Garderober Garderober Herregarderobe med 9 skap. Vask og toalett Damegarderobe med 3 skap Garderober for Securitas og Røros Flyservice. RO001 Brakkerigg 1.etasje Terminalbygg Kontorer Kontorer for Røros Flyservice 4 kontorer Møterom Kopirom Brakkeriggen ble satt opp i 2009 for å løse behovet for kontorplasser for Røros Flyservice. Toaletter, bøttekott og tekniske rom er ikke tatt med i inventeringen.

32 Fotojournal Felt ID RO001 Arkivnr Anm: Terminalbygg Fotograf Bernt Olsen-Hagen Dato 21. 24.3.2011 Sted Røros lufthavn Bilde Anlegg Retn Motiv 001(1) Terminalbygg Terminalbygget sett fra landsiden. 001(2) Terminalbygg Terminalbygget med brakkerigg for Røros Flyservice og med tårnet i bakgrunnen. 001(3) Terminalbygg Inngangspartiet sett fra landsiden. 001(4) Billettkontor Billettkontor for Røros Flyservice. 001(4a) Billettkontor Logo Røros Flyservice 001(5) Billettkontor Kontorplasser på billettkontoret. 001(6) Billettkontor / Kontorplass på messanien i 2.etasje. messanine 001(7) Billettkontor / Lagerplass på messanien i 2.etasje. messanine 001(8) Billettkontor Kontorplasser på billettkontoret. Hyller for opbevaring av diverse rekvisita. 001(9) Billettkontor Kontorplasser på billettkontoret. Sambandsutstyr til høyre i bildet. 001(10) Brakkerigg Røros Brakkeriggen innredet som kontor. Flyservice 001(11) Brakkerigg Røros Brakkeriggen innredet som kontor. Flyservice 001(12) Brakkerigg Røros Brakkeriggen innredet som kontor. Flyservice 001(13) Brakkerigg Røros Brakkeriggen innredet som kontor. Flyservice 001(14) Brakkerigg Røros Brakkeriggen innredet som kontor. Flyservice 001(15) Brakkerigg Røros Brakkeriggen innredet som møterom. Flyservice 001(16) Billettkontor Fra billettskranken ser man direkte over til innsjekking og sikkerhetskontrollen. 001(17) Innsjekking Passasjerer i kø for å sjekke inn på DT6 den 23.3.2011. 001(18) Innsjekking Passasjerer i kø for å sjekke inn på DT6 den 23.3.2011. 001(19) Innsjekking Passasjerer i kø for å sjekke inn på DT6 den 23.3.2011. 001(20) Sikkerhetskontroll Passasjerer i kø sikkerhetskontroll. 001(21) Sikkerhetskontroll Gjennom sikkerhetskontrollen. 001(22) Sikkerhetskontroll Gjennom sikkerhetskontrollen. 001(23) Sikkerhetskontroll Avlukke for personlig kontroll. 001(24) Avgangshallen På vei inn til avgangshallen. 001(25) Avgangshallen Passasjerer til DT6 venter på ombordstigning. 001(25a) Avgangshallen Passasjerer til DT6 venter på ombordstigning. 001(26) Avgangshallen Selvbetjeningsautomat for de reisende 001(27) Avgangshallen Møblering i avgangshallen. 001(28) Avgangshallen Detaljer av himling.

001(29) Avgangshallen Detaljer av overlys. 001(30) Avgangshallen Detaljer av himling og konstruksjon. 001(31) Avgangshallen Detaljer av himling og konstruksjon. 001(32) Avgangshallen Utgang til flysiden. (Gate) 001(33) Oppholdsrom Oppholdsrom for ansatte. 001(34) Bagasjehall Skannet bagasje på vei inn til bagasjehallen. 001(35) Bagasjehall Bagasje på tralle. 001(36) Bagasjehall Bagasjetruck. 001(37) Bagasjehall Batteribackup og ladestasjon for bagasjetruck. 001(38) Bagasjehall Strømforsyningsenhet (GPU) for flyene. 001(39) Bagasjehall Transportabel matte for flytrapp. 001(40) Bagasjehall Fra gamle dager da Braathens SAFE trafikkerte Røros. 001(41) Bagasjehall Ryddeutstyr for å fjerne snø fra flykropp og vinger. 001(42) Bagasjehall Personlig verneutstyr for ansatte i Røros Flyservice. 001(43) Terminalbygg Terminalbygget sett fra flysiden. 001(44) Terminalbygg Terminalbygget sett fra flysiden. 001(45) Terminalbygg Ankommet bagasje på vei inn i ankomsthallen. 001(46) Ankomsthall Ankomsthall bagasjeutlevering. 001(47) Ankomsthall Bagasjebånd. 001(48) Ankomsthall Passasjerer på vei inn i ankomsthallen. 001(49) Ankomsthall Passasjerer på vei inn i ankomsthallen. 001(50) Ankomsthall Bagasjebånd. 001(51) Ankomsthall Detaljer ankomsthall. 001(52) Ankomsthall Har du noe å fortolle? Betjenes ved ankomst fra Sverige. 001(53) Ankomsthall Har du noe å fortolle? Betjenes ved ankomst fra Sverige. 001(54) Garderobe Herregarderobe for ansatte. 001(55) Garderobe Damegarderobe for ansatte. 001(56) Lager Lager og søppelrom for Røros Flyservice. 001(57) Terminalbygg Oversiktsbilde sett fra tårnet. 001(58) Terminalbygg Oversiktsbilde sett fra tårnet. 001(59) Brakkerigg Brakkerigg tilhørende Røros Flyservice. 001(60) Terminalbygg Terminalbygget sett fra flysiden. 001(61) Terminalbygg Terminalbygget sett fra flysiden med tårnet i bakgrunnen. 001(62) Terminalbygg Terminalbygget sett fra flysiden. 33

34 Bygningsdokumentasjon I. Dokumentasjon uteareal Se skjema for eksteriør RO000. II. Bygningsdokumentasjon eksteriør og hovedkonstruksjon 1. Bygningsnr 2. Betegnelse bygning 3. Funksjon RO101 Driftsbygg Garasjeanlegg og verksted TAK 4. Konstruksjon 5. Form 6. Tekke Taksperrer av tre Saltak Gammel del: eternitt. Ny del: stålplater 7. Skorstein 8. Materialer VEGGER 9. Konstruksjon 10. Materialer 11. Kledning Plater Stål Stål 12. Detaljer 13. Overflatebehandling Malt 14. TRAPPER OA PÅBYGG 15. FUNDAMENT Betongsåle på grunn 16. ANM Nytt i 1963, påbygd i 1975 og i 1998. III. Bygningsdokumentasjon interiør og inventar RO101 Garasje 1 1.etasje Driftsbygg Branngarasje Garasje 14 garderobeskap for personlig utstyr for utrykningsstyrken. Dusj for rensing av kjemikalier. Sambandsutstyr. : Garasjen har to porter. Luft og strømtilførsel til kjøretøyene. Påfylling til brannbilene. (5 minutter) 2 brannbiler. Scania Vabis P470 m/6000l vann Rekkevidde på vannkanon 50m. Mercedes 5 beholdere med skum til brannbilene Scania P470: Utstyr i baksetet til 3 røykdykkere. 4 stk røykdykkerradioer, ICOM BC-160 til lading. 6 lommelykter til lading samt div. verneutstyr. Vognfører kan styre vannkanonen fra eget panel. RO101 Apparatrom 1.etasje Driftsbygg Apparatrom Hovedinntak for strømkabel Strømrack Fordeling av banelys og innflygingslys

35 RO101 Garasje 2 1.etasje Driftsbygg Garasje Garasje 3 bagsajetraller Reoler med diverse utstyr, bl.a. båreutstyr Garasjen er utleid til Røros Flyservice. RO101 Garasje 3 1.etasje Driftsbygg Garasje Garasje Aggeregatbil og avisingsbil Garasjen er utleid til Røros Flyservice. Garasjen har to porter. RO101 Garasje 4 1.etasje Driftsbygg Garasje Lager Avisings utstyr Garasjen er utleid til Røros Flyservice. RO101 Verksted 1.etasje Driftsbygg Verksted Verksted og lager Verkstedbenk m/ verktøyvegg Reoler med diverse lamper for rullebanebelysning, maling og kjemikalier, skruer spiker og lignende. RO101 Gang 1.etasje Driftsbygg Gang Gang

36 RO101 Lager 1.etasje Driftsbygg Lager Lager Reoler med diverse. RO101 Trimrom 1.etasje Driftsbygg Trimrom Trimrom 2 tredemøller, en romaskin, 2 trimsykler, ribbevegg, 2 app. for vektløfting. 6 garderobeskap RO101 Garasje 5 1.etasje Driftsbygg Garasje Garasje Løftebukk. Garasjen har messanine. Friksjonsmåler, høytrykkspyler, markeringsmåler, drill og slipemaskin, verktøybenk Reoler med diverse utstyr, Motorsag og kanteklipper samt personlig verneutstyr. RO101 Garasje 6 1.etasje Driftsbygg Garasje Garasje Teknikerbil FNT Mitubishi Paero med henger. 2 snøscootere. Dekk og utrangert navigasjonsutstyr. Garasjen benyttes av flynavigasjonstjenesten Henger for snøscooter. Toaletter, bøttekott og tekniske rom er ikke tatt med i inventeringen.