Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Like dokumenter
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

Bærekraftig foredling

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Bærekraftig skogplanteforedling

Flytting av plantemateriale - gran

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Nytt frø, nye egenskaper

Strategi for skogplanteforedling

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Hvorfor plante enda tettere?

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Bør vi plante mer furu?

Strategi for skogplanteforedling

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme

Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Skogbruket i medvind!

Stor aktivitet og optimisme!

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Klimatilpasset gran i Midt Norge

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:

Skogfrøverket i en spennende tid!

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje

Effekter av gjødsling i skog

NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt

Head. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Standard for utplantingstall

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

Norsk planteforedling i et endret klima

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

Skogsamling Møre og Romsdal

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Kolumnetittel

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Juletrekvalitetar etter open pollinering i gran frå Stange og Eløy frøplantasjar

Verdien i framtidsskogen Scandic Hell, Stjørdal 12. juni 2018

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Skogplanteforedling for bedre tømmerkvalitet på Vestlandet

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

KLIMAOPTIMALT SKOGBRUK

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

NORSK JULETREMESSE 2012

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Transkript:

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket Vårsamling i Oppland og Hedmark, 5. april 2016

Millioner planter /år Plantetallene går opp, frøplantasjefrø er blitt standarden Bedre vekst i skogen Sikker og effektiv frøforsyning Godt fysiologisk frø 60 50 40 Norsk frøplantasje Import Norske bestand 30 20 10 0 1990 1995 2000 2005 2010 4/5/2016 Data fra Skogfrøverket

Frøplantasjer Genetisk gevinst til skogen leveres via frøplantasjene Foto: Skogfrøverket 05.04.2016 3

Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer 1 ½ og 2. generasjon + 20 % m 3 Foredling 1. syklus 1975-2025 2. gen Poding Frøplantasje + 10-15 % m 3 Tømmer

Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer 1 ½ og 2. generasjon + 20 % m 3 Foredling 1. syklus 1975-2025 2. gen Poding 3. generasjon: 2030- + 25 % m 3 3. gen Frøplantasje 2. syklus + 15-20 % m 3 3. syklus Tømmer

Status for planteforedlingens potensiale for å øke biomasseproduksjonen 05.04.2016 6

Genetisk gevinst i Norden, gran Dagens frøplantasjer Frøplantasjer i 2050 Gevinst volum (%) 1. generasjon Andel av frøforbruk (%) 1 ½. generasjon 2. generasjon Gevinst volum (%) Andel av frøforbruk (%) Finland 10 10-50 17-21 70-80 Sverige 9-12 60-90 20 95 Norge 10-15 75 20 100 05.04.2016 7

Genetisk gevinst i Norden, furu Dagens frøplantasjer Frøplantasjer i 2050 Gevinst volum (%) 1. generasjon Andel av frøforbruk (%) 1 ½. generasjon 2. Generasjon + Gevinst volum (%) Andel av frøforbruk (%) Finland 15 20-75 25 45-70 Sverige 10-12 90-100 22 100 Norge 10 Kun Midt-Norge Ingen planer 05.04.2016 8

Genetisk gevinst fram til i dag eksisterende frøplantasjer vs. bestandsfrø Skogfrøverkets avkomforsøk (57) Provenienser som Kontroller G6 (250-550 moh G5 (0-250 moh) Analyser av Harald Kvaalen, NIBIO G3 (650-950 mo G2 (350-650 mo G1 (0-350 moh) 05.04.2016 9

Verdien av foredlafrø er avhengig av rett bruk (Kvaalen 2015, upbl.) Bonitet (H50) 26 25 24 23 22 21 20 0 Bestandsfrø kontroller Svenneby 0 100 200 300 400 500 Forsøksfeltets høyde over havet (meter) Data frå eit stort antal avkomforsøk, men der er begrensa planetal bak kontrollane. Einkvar sort har eit optimalt bruksområde som ikkje bør tøyast for langt Foreløpige analyser

Bonitet (H50) Bonitet (H50) 27.0 26.5 26.0 25.5 25.0 24.5 24.0 23.5 23.0 0.0 22.5 22.0 21.5 21.0 20.5 20.0 0.0 Genetisk gevinst fra dagens frøplantasjer for Østlandet høydevekst (Kvaalen 2015, upbl.) G1 (0-350 m) G2 (350-650 m) G3 (>650 m) +7 % +7 % Bestandsfrø kontroller Huse Bestandsfrø kontroller Møystad 50 100 150 200 250 300 350 Forsøksfeltets høyde over havet (meter) Bonitet (H50) Bonitet (H50) 26.0 25.5 25.0 24.5 24.0 23.5 23.0 22.5 22.0 21.5 21.0 20.5 20.0 0.0 21.0 20.5 20.0 19.5 19.0 18.5 18.0 0.0 +5-6 % Bestandsfrø kontroller Svenneby +4 % Bestandsfrø kontroller Drogseth 0 100 200 300 400 500 Forsøksfeltets høyde over havet (meter) Bonitet (H50) Bonitet (H50) 21 18 15 12 9 6 0 21 18 15 12 0 +11 % +13 % Bestandsfrø kontroller Opsahl Bestandsfrø kontroller Kaupanger 400 500 600 700 800 900 Forsøksfeltets høyde over havet (meter) 05.04.2016 11

Vinsten kan vera stor, men den kan minke med feil bruk! (Kvaalen 2015, upbl.) 21 Bonitet (H50) 18 15 12 0 Bestandsfrø kontroller Kaupanger 400 500 600 700 800 900 Forsøksfeltets høyde over havet (meter)

Foredlingsstrategi videre Fortsatt fokus på økt produksjon og god klimatilpasning Virkeskvalitet Generelt: Unngå uheldige endringer i kvistsetting og densitet Spesielt: Vestlandet forbedring av virkeskvalitet Mindre toppskader Selekterer kun friske individer (rotråte, etc.) Bygge opp infrastruktur for økt effektivitet i foredlingsarbeidet 05.04.2016 13

Planter pr år (*1000) Hvor leveringsdyktige er vi på det beste frøet? 60 000 50 000 40 000 Frøplantasjeprogram etter 2018 Frøplantasjeprogram 2014-2018 Eksisterende frøplantasjer inkl lager 30 000 20 000 10 000-2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 05.04.2016 14

05.04.2016 15

Frøåret 2015 2600 kg frø fra frøplantasjer = 340 mill planter = 10 år! 05.04.2016 16

Antall planter (*1000) Frøforsyning fra frøplantasjer Prognoser for 2016-2060 25 000 20 000 15 000 G1 Østlandet 0-350 moh Frøplantasjefrø på lager Program etter 2018 Program 2014-2018 Eksisterende 10 000 5 000 - Årlig prognose Progn. for perioder på 5 år 05.04.2016 17

Antall planter (*1000) Frøforsyning fra frøplantasjer Prognoser for 2016-2060 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - G2 Østlandet 350-650 moh Frøplantasjefrø på lager Program etter 2018 Program 2014-2018 Eksisterende Venter på godt frøår Bestandsfrø som alternativ Årlig prognose Progn. for perioder på 5 år 05.04.2016 18

Antall planter (*1000) Frøforsyning fra frøplantasjer Prognoser for 2016-2060 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - G3 Østlandet 650-950 moh Frøplantasjefrø på lager Eksisterende Program etter 2018 Program 2014-2018 Årlig prognose Progn. for perioder på 5 år 05.04.2016 19

Utfordringen på Sanderud Sanderud i produktiv fase: 6.6 mill/planter/år! 05.04.2016 20

Skogfroverket.no 05.04.2016 21

Takk NIBIO: Harald Kvaalen Tore Skrøppa Thomas Solvin Gunnhild Søgaard Skogfrøverket: Torstein Myhre Marte Friberg Myre Øyvind M. Edvardsen Ragnar Johnskås