Pedagogisk anvendelse af høretekniske hjælpemidler

Like dokumenter
= hjelpemiddel for alle

Universell utforming. Eksempler på studentaktiv forskning

Søknad om midler. Referansenummer: DCXEV4 Registrert dato: :12:35. Innledning Prosjektets varighet Antall år:

Lukker du ørene for skolens støy?

Hva skjer med tale i bakgrunnsstøy?

Roger TM. Dynamic SoundField Sett i kontakten, slå på systemet og undervis

Høyttaleranlegg i klasserom

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø Brynja Gunnarsdóttir

Fordelene med lydteknologi i klasserommet

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Hører du meg nå? Har du spørsmål ta kontakt med:

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger

Sammendrag. Tittel: Bruk av lydutjevningsanlegg i skolen

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved

HINT- Hearing in Noise Test på norsk

Klar for å lykkes. Barnet mitt har ensidig hørselstap

Lydutjevningsanlegg i klasserom

Høreapparater

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

COMFORT DIGISYSTEM Digitale hørselsprodukter for bruk i skole og utdanning

Roger TM. for små barn. Når et barn kan høre flere ord, life is on

«HØYTTALERANLEGG I KLASSEROM» og «AKUSTISK MØNSTERKLASSEROM»

God morgen. Lyd og akustikk. Halvor Berg Konseptutvikler, Glava AS


Roger. Med fokus på bedre forståelse

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

«HØYTTALERANLEGG I KLASSEROM» og «AKUSTISK MØNSTERKLASSEROM»

Regelverk. Kriterier og lovverk. 11. april 2018 // Maida Bosnić Thomassen

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø, 3. mai 2017 Brynja Gunnarsdóttir

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Noen lydtekniske begreper

Roger TM. for små barn. Når et barn kan høre flere ord, life is on

ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN.

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak

Å forstå et hørselstap

RAPPORT OM AKUSTIKK- OG LYSFORHOLD I UNDERVISNINGSROM.

Eva-Signe Falkenberg

Innhold 1. Lyd i klasserommet Avstand - Mikrofon Etterklangstid - Akustikk Bakgrunnsstøy Tiltak

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

Hvordan oppleves lyd i skolerom? Hvilke krav og anbefalinger er viktige? Hva kan og bør gjøres av tiltak? Hvem/hva skal det tas hensyn til..

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST

HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng

NAV, Side 1

Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, rektorboligen, Bandrom 1. etasje Vestby kommune i Akershus

Teleslyngekoffert med aktiv høyttaler og 2 mikrofoner

COMFORT DIGISYSTEM Digitale hørselsprodukter for bruk i arbeidslivet

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort 16. Januar 2009 i Trygderettens lokaler i Oslo.

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE

Hva er et hørselstap?

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

Hvordan fungerer teknikk og pedagogikk i praksis?

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Bruksanvisning. Teleslyngeforsterker med skrankeslynge LIC-Sound Service. Vestfold Audio AS. Art.nr. LIC-SS. HMS art.nr. --

Nedsatt hørsel og kognitiv svikt Briskebykonferansen Jorunn Solheim, LDS

Lydmiljøets betydning for et godt undervisningsmiljø

De pedagogiske tilbudene

Elegant styrke. Plus Power. Plus Power. Verdens minste BTE13 høreapparat med en MPO på 138 db SPL. Premium. Avansert. Essensielt.

Sulitjelma Oppvekstsenter

Telefonforsterker AmpliPOWER40

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

Rapport fra Akustikk-måling Våler ungdomsskole, Aulaen Våler kommune i Hedmark

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo og Akershus

DUO Stemmeforsterker oppladbar og med en mikrofonmottaker

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus

HINT- Hearing in Noise Test

Når noen du kjenner hører dårlig

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

Høreapparatet som åpner opp din verden

For å oppnå de beste forholdene akustisk anbefales følgende materialbruk og utforming:

Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole

«Hører du meg nå»? CI og tekniske hjelpemidler til barn en veileder

All musikk blir bedre i egnede lokaler\ Akustikkseminar Troms februar 2015

Vi har to ører. Derfor er det en god ide å bruke høreapparater på begge ørene.

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Et hørselsproblem (1)

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, Side 1

Rapport fra Akustikk-måling Munkehaugen kultursenter, Ballsal Arendal kommune i Aust-Agder

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug

Rapport fra Akustikk-måling Langhus skole, Lillebjørn Ski kommune i Akershus

Roger Løsninger for barn og tenåringer. Bygger bro over forståelseskløften

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Utforsk fordelene for små barn

Rapport fra Akustikk-måling Skrova samfunnshus, Flerbrukshall Vågan kommune i Nordland

NAV Hjelpemiddelsentral

NS 8175 og universell utforming

Transkript:

Pedagogisk anvendelse af høretekniske hjælpemidler Fakts om tekniske muligheder og løsninger Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Program for Audiografutdanning ARNE VIK - arne.vik@hist.no Fredriciaskolen 7. mars 2007

Oversikt: Globale akustiske rammebetingelser (de akustiske lovmessigheter vi ikke kan løpe fra) Norske rammebetingelser (bygningslover og elevrettigheter, finansiering) Hørselshjelpemidler i den norske skolen (en oversikt over de ulike utstyrstyper) I hvor stor grad brukes de ulike utstyrstyper (en reise fra landsende til landsende) Tilgjengelighet for alle universell design (nedbygging av funksjonshemmende barrierer)

Globale akustiske rammebetingelser (de akustiske lovmessigheter vi ikke kan løpe fra) ROMAKUSTISKE FORHOLD TALER: Kvalitet: - lingvistisk og - fonetisk Akustiske variasjoner i -nivå - spektralfordeling - tidsforløp ROMAKUSTISKE PARAMETRE STØY ANDRE FORSTYRRENDE ELEMENTER LYTTER: Redundans i talesignalet (Hvor mye informasjon finnes i det mottatte signalet til å kompensere for redusert oppfattelsesevne)

Det auditive bedrag Det vi oppfatter av lyd i et rom påvirkes av at hjernen er programmert til å høre i rom Det som er viktig fremheves foran det som ikke er viktig Det vi oppfatter stemmer ikke med det vi kan måle (gjennom en mikrofon) Bl.a. blir den akustiske avstandsloven delvis kompensert for av hjernen vår Vi skal først lytte til en praktisk demonstrasjon av det som oppfanges av en mikrofon.

Praktisk prøve med mik.. KJØR OPPTAK OG AVSPILLING

Signal/støy forholdet (oftest presentert som et tall, men som i virkeligheten er langt mer komplekst; i tre dimensjoner: Nivå, frekvens og tid) SIGNAL STØY Direktelyd + Tidlige refleksjoner Etterklang (sene refleksjoner) + Bakgrunnsstøy EKSEMPEL

Tidlige refleksjoner De første refleksjonene, fra tak (loft), gulv og vegger som kommer fram til tilhøreren i god tid før det neste fonem (minste meningsbærende akustiske element) i talen kommer fram Fonem (obs talehastighet): ~ 0,1 sek Tidlige refleksjoner: før 0,05 sek (17 m)

Tydeligere Tydeligere Idé: Carl Ludvigsen

Tydeligere Tydeligere

Boothroyd, Arthur : Modelling the Effects of Room Acoustics in Crandell, C., Smaldino, J., & Flexer, C. (2005). Sound field amplification. Applications to Speech Perception and Classroom Acoustics. Second Edition USA: Thompson pp.23-48 db SPL 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 Direct Early reflect. Total signal Reverb Total noise Background noise 55,0 50,0 45,0 40,0-1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 meter

S/N-Ratio and hearing loss 30 20 Required SNR in db 10 0-10 0 20 40 60 80 100 Hearing Loss in db Mead Killion: Moving towards normal conversations in noise (British Journal of Audiology,1997,31:141)

Norske rammebetingelser tilbud for hørselshemmede i skolen Kommunale og interkommunale PPT kontor (PPR) Landsdekkende spesialpedagogisk støttesystem med audiopedagogtjeneste. Hørselssentraler med ulik grad av tjenestetilbud - høreapparat 19-20 fylker (amt) med hver sin hjelpemiddelsentral tekniske hjelpemidler og tiltak

LOV OM FOLKETRYGD 1997 (1977) 10-6.Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter 10-7. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet... 10-7.Stønadsformer Et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til a)hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler b)høreapparat. RETTEN ER INDIVIDUELL (LIK FOR ALLE) BEVILGNINGEN ER ER IKKE RAMMEBELAGT

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1985 - Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). - REN teknisk 1997, veiledning til forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk - Norsk Standard 8175 Krav til lydforhold i bygninger: Definerer 4 klasser: A, B, C og D der C tilsvarer minstekrav for nye bygninger - Etterklangstid klasserom for hørselshemmede: < 0.6 sek undervisningslandskap: < 0,4 sek førskoler og førsteklasserom: < 0,6 sek - Bakgrunnsstøy fra faste installasjoner klasserom for hørselshemmede, og førsteklasserom < 32 db(a) spesialrom < 25 db(a) førskoler

Hørselshjelpemidler i den norske skole (en oversikt over de ulike utstyrstyper) TELESLYNGE IR - FM 40 MHz 200 MHz 800 MHz

40MHz http://www.gnresound.no/ Transett Pedagog III

TRANSETT PEDAGOG m/transett 904 TMS 2 elever pr. mik http://www.gnresound.no/

200 MHz Comfort Access 210 T10 Selecta T10 MIX T10 Momentan MicroLINK http://www.comfortaudio.se/

Phonak MicroLink EduLink MLx Wall Pilot http://www.phonak.no/

LEXIS - AMIGO http://www.oticon.no/

Flexilink lydsystem Microlink frekvenser http://www.vestfoldaudio.no/

800/200 MHz AudioLink Passive høyttalere Aktive høyttalere http://www.vestfoldaudio.no/

LogiTeach høyttaleranlegg i klasserommet

Frontrow- (pro) FM- og IR- basert overføring http://www.gofrontrow.com

I hvor stor grad brukes de ulike utstyrstyper (en reise fra landsende til landsende)

Generelt Slynge/FM Access ren FM + teleslynge ved større mobilitet. Elevmik. fortrinnsvis Selecta momentan Pedagog for stasjonært (30) ComfComference + selecta momentan til alle bedret etter Pedagog III (utfases) Comfort Access skolepakke m/selecta FM- microlink Access/Selecta 50/50 Aldri brukt Pedagog III - direkte overgang til ML 10-20 anlegg Høyttalere Noe Audiolink men lite med elevmik. (10) Mer og mer audiolink m/klasseromsmik. Audiolink regel m/elevmik, flere anlegg på mange skoler 10-20 EDU link (nå på kontrakt) Lite bruk 2 stk brukes bare i liten grad 1-2 anlegg. Ikke

Generelt Slynge/FM FM- microlink Phonak, mest Selecta Momentan. Pedagog III utfases, bruker mer og mer Access Høyttalere Mye audiolink (klsseromsmik??) EDU link (nå på kontrakt)??? Fortsatt Pedagog, mer og mer Microlink, men elevmikrofon (2-3) er unntak. Saelecta/Selecta momentan Lite teleslynge, bare FM, til de yngste noe elevmik 2+2. Selecta Mer og mer komplett Odin (Vestfold audio) mot MLx - komplett med Audiolink 4-5 anlegg Logiteach Høyttaleranlegg hh elev + lærer med svak stemme Audiolink, som regel på nye anlegg Mange anlegg ute (10) - begått en feil Ingen foreløpig???

Generelt Slynge/FM Mye teleslynge (Pedagog) mer og mer over til Audiolink, Odin/MLx (Vestfold audio) Elevmik. er regel (audiolink) Mye Tradisjonelt pedagog men mer og mer Phonak Wall pilot og Sellecta Mlx sammen med Access og Selecta. Lite resirkulering av Pedagog III. (Skal prøve Oticon Amigo) Mye Transett pedagog III, halvparten med elevmik. Mer og mer Selecta med elevmik. Lite Access. Høyttalere Mer og mer audiolink m/teleslynge (40) Audioloink 4-5 anlegg EDU link (nå på kontrakt) Et par stk. 1-2 tilfelle

Generelt Slynge/FM Pedagog III (ser til pris) CC blir veldig dyr mest elevmik til Pedagog III + litt momentan Pedagog III m elevmik 2+2, noen få Comfort Comference m/access 230 skolepakke Selecta Stort antall FM mest Pedagog. Standard elevmik 2+2+, microlink som supplement Teleslynge for de minste, m/elevmik ellers ren FM. Transett Pedagog III dominerende. Høyttalere Oticon IR 50/50 Audiolink svak på elevmik-siden Ikke foreløpig (skal prøve nå) Audioloink 5-7anlegg, overtatt fra Logiteach, bedre lyd Høyttaleranlegg (4-5) Logiteach EDU link (nå på kontrakt) Lite bruk 2 stk Ukjent?? 3-5 anlegg 4-5 stk (dispensasjon)

Tilgjengelighet for alle universell design (nedbygging av funksjonshemmende barrierer) NØKKELORD: REDUNDANS (ROMAKUSTISKE PARAMETRE) STØY ANDRE FORSTYRRENDE ELEMENTER Tenk deg eksempelet: Du står blant mange kjente ved en utendørsscene og hører på en taler, men talen er vanskelig å oppfatte. Hva gjør du??? Så blir plutselig talen mye tyedligere og du kan oppfatte alt. Hva gjør du???

Talespråklig utsatte (exposed) grupper: Fremmede morsmål og dialekter ADHD (Central) Auditory Processing Disorders Generelle atferdsforstyrrelser Hørselstap Lærere med svake stemmer og dårlig artikulasjon

FRONT ROW = LYDUTJEVNINGSANLEGG

Lydutjevningsanlegg - nøkkelfunn fra litteraturstudier Effektstudier har vist positiv utvikling av elevers lese- og skriveferdigheter og kunnskapsnivå, tale- og språkforståelsesevne, oppmerksomhet og læringsmessig atferd. Gevinst for lærere er dokumentert i form av redusert belastning og anstrengelse for stemmen og generell positiv holdning fra elevene. Lydutjevningsanlegg har vist seg å være kostnadseffektive. Mindre støy i klassen (senking av langtids- bakgrunnsstøynivå) Reduksjon i spesialundervisning og mindre disiplinproblem. Kortere tid for å skape ro i klassen ved starten av time. Ofte anvendt som forebyggings- og intervensjonsstrategi basert på resultater fra effektstudier. Kilde: Gail Gegg Rosenberg i Crandel, C.C., Smaldino, J.J og Fletcher, C. (2005) SOUND FIELD AMPLIFICATION Application to Speech perception and Classroom Acoustics. USA, Canada, UK +: Thomson Delmar Learning ISBN 1-4018-5145-2