Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 mai 2008 FANGET I DELTID SIDE 8 Sprenger lavlønnstaket 14 Askøy satser på seniorene 16 Fengslende bibliotek 40 Solidaritet i Telemark 58 >
INNHOLD > 8 TEMA: Fullt og helt, eller stykkevis og delt 14 Sprenger lavlønnstaket 16 En gave til de ansatte 18 Norsk veto fortsatt aktuelt 20 PORTRETTET: Full fyr i Odda 27 50 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 52 FOTOREPORTASJEN: Den siste riggen 58 Synlige spor i Guatemala Foto: Erik M. Sundt FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Kva er effektivt? 46 Seksjonslederen 61 Debatt 64 KRONIKK: Kampen om kysten 68 Oss 70 Kryssord 71 Tegneserie og Petit 74 JOBBLIV: Musikk fra syrommet Foto: Ron Bruinvis Engasjerte medlemmer Fagforbundet i Telemark har engasjert seg for indianerne i Guatemala. Skole, barnehage, kvinnesenter og Folkets Hus er bygget. Dessuten får indianerne viktig opplæring i demokrati- og alliansebygging. 58 > Lekende leselyst I Blomsterveien barnehage på Nesodden er bøker en naturlig del av leken. Gode lesevaner har betydning for leseforståelsen, og flere av barna knekker lesekoden før skolestart. Biblioteket i kommunen lager bokbad i barnehagen annenhver måned for framtidas boklesere. 36 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X MILJØMERKET 241 393 Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm 2 < Fagbladet 4/2008
LEDER Foto: Grethe Nygaard Foto: Erik M. Sundt Gry Nævdal Bolstad Energibunten fra Odda har mange jern i ilden, og hun brenner spesielt for Fagforbundet der hun fant de verdiene som som betyr mest for henne. Hennes engasjement er utrettelig, både i oppover- og nedoverbakke. 20 > TEMA Likeløn og festtalar Avdelingssjukepleiarar i Harstad kommune er utsette for indirekte diskriminering sidan dei får lågare løn enn avdelingsingeniørar med samsvarande utdanning og røynsle. Dette er likestillingsombodet sin tydelege konklusjon etter at Fagforbundet sin hovudtillitsvalde klaga inn arbeidsgjevaren for brot på likestillingslova. Arbeidsgjevarorganisasjonen KS kjempar for at dette ikkje skal verte byrjinga på eit opprør som ikkje let seg stogge. KS påklagar likestillingsombodet si avgjerd, som «Ulik løn er ei grov utnytting av tilsette i kvinnedominerte yrke.» Deltid frister ikke 15-åringene Maja Blixøen og Ine Pettersbakken ser ikke for seg ei framtid som deltidsarbeidende med ansvar for barn og hus, og med en mann som hovedforsørger. I foreldregenerasjonen er det derimot mange som opplever deltidsarbeid som en kvinnefelle. 8 > LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387 www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo 2 0 0 7 dei karakteriserar som eit trugsmål mot retten til frie forhandlingar. Det er sjølvsagt berre tull. Dei frie forhandlingane mellom partane i kommunesektoren har plassert sjukepleiarar og ingeniørar likt i det sentrale lønssystemet. Partane er allereie einige om at det skal vere lik løn for desse to klassiske kvinne- og mannsyrka. Trass i både sentrale avtalar og festtalar om likestilling og viktige omsorgsyrke, vel arbeidsgjevarane å gje ingeniørane høgare løn i lokale avtalar. Dette er ikkje eit spørsmål om frie forhandlingar, men om politisk vilje til å få slutt på ei grov utnytting av tilsette i kvinnedominerte yrke. Dei slit med tvungen deltid, urettferdige turnusordningar og tener i gjennomsnitt 85 prosent mindre enn menn. Har politikarane mot og vilje til å støtte sjukepleiarane i Harstad? Meiner partia alvor med dei politiske lovnadane om å få slutt på tvungen deltid? Vil stortingsfleirtalet jamstille skift og turnus? Likelønskommisjonen sine framlegg for å få slutt på diskriminerande kvinneløner fekk inga heilhjarta tilslutning, korkje frå politikarar, KS eller LO. Men kanskje er det håp likevel. Dei raudgrøne regjeringspartia kan gjere likeløn til ei stor sak ved valet i 2009. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 4/2008 < 3
NYTT < SYKEHUSNEDLEGGELSE Sykehuset i Sandefjord er nedlagt etter at Helse Sør-Øst besluttet å slå sammen Vestfold og Telemark til ett sykehusområde. 400.000 innbyggere i de to fylkene risikerer nå å ende opp med bare ett akuttsykehus. < FRP-ER MOT RASISME Svelvik kommune bør bli en del av Norsk Folkehjelps program Rasismefri Sone, mener varaordfører Børge Sandnes (Frp). Han tar sterkt avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. < REKLAME FOR PENGA Aldri før har Fagforbundet lagt så mye i å synliggjøre medlemmenes krav i forkant av tariffoppgjøret. Sju ulike avisannonser er satt inn i alle landets A-presseaviser, Dagsavisen, VG, Klassekampen og Nationen. < JUKSEPAUSER ULOVLIG Enkelte arbeidsgivere presser vikarer til å ta pauser i arbeidsforholdet for å unngå å måtte gi dem fast jobb. Det er ulovlig, fastslår en dom i Oslo tingrett. < ENSOMME RENHOLDERE En av fem kvinnelige renholdere sliter med psykiske problemer, mot åtte prosent blant yrkesaktive kvinner ellers. Det viser en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet. Mange renholdere blir gående alene, uten fast pauserom eller kolleger å lunsje eller ta kaffepause med. < LEIESOLDATER BESKYTTER FRP En stort team fra sikkerhetsselskapet Ronin Consulting overvåket Frps landsmøte. Flere tidligere soldater med erfaring fra internasjonale operasjoner sørget for spesialovervåkning av politikerne. Godkjent yrkesskade nektes erstatning I mange år har hun ventet på yrkesskadeerstatning etter et fatalt løft av en blødende og akutt syk pasient. Yrkesskaden er godkjent av Navtrygd. Likevel nekter forsikringsselskapet å utbetale erstatning fordi kvinnen bare har fått tidsbegrenset uførhet. Mange, lange år er gått siden femte november 1989. Da forløftet hun seg på en sterkt skadd pasient. Etter det har hun vært sykmeldt, prøvd rehabilitering og attføring, men hun er så skadet at hun er 100 prosent arbeidsufør. Mange rammes Kvinnens sak er ikke enestående. Mange medlemmer som har fått vedtak om yrkesskade, rammes av at de i første omgang får tidsbegrenset uførhet. Fagforbundet har fått mange slike saker etter 2004 Send <Fagforbundet medlem> til 1980, og du er medlem på dagen. Vi ønsker å gjøre det enklere å melde seg inn i Fagforbundet. Hvem har ikke opplevd å sitte i en matpause med en kollega som ønsker å bli medlem, men mangler innmeldingsblankett, sier Kristian Tangen, som hadde ideen til smsmedlemskap. Nå kan du skrive tekstmelding med kodeord <Fagforbundet medlem> og sende til 1980. Da vil førstelinjetjenesten i Fagforbundet sentralt ringe deg opp i løpet av kort tid, for å få bekreftet at du ønsker å bli medlem. ARBEIDSTVIST: Tidsbegrenset uførepensjon hindrer utbetaling av yrkesskadeerstatning. da de nye reglene om tidsbegrenset uførhet trådte i kraft. Langt over halvparten av alle som søker uføretrygd får det for en begrenset periode på opptil fire år. Deretter kan det gjøres vedtak om å forlenge med enda fire år. For de som får ødelagt helsen Førstelinjetjenesten med Marianne Solem Hansen i spissen gjør en fantastisk jobb for å følge opp medlemmene, sier Kristian Tangen i forbundets organisasjonsavdeling. Fjerner barrierer Det skal være naturlig å være medlem i Fagforbundet for alle som arbeider innenfor våre organisasjonsområder. Da må det være enkelt å melde seg inn. Bare noen tastetrykk på mobilen passer godt for ungdom, mener Tangen, som forteller at forbundet hittil har fått flere innmeldinger fra unge dyrepleiere, hjelpepleiere, veterinærsykepleier og frisør. MOS som følge av en yrkesskade, er erstatningen svært viktig. I flere tilfeller har folk måttet selge boligen fordi uførestønaden ikke dekker utgiftene, og fordi de ikke får utbetalt yrkesskadeerstatningen. Tidsbegrenset ufør Problemene med yrkesskadeerstatningen begynte da trygdesystemet innførte tidsbegrenset uførhet. Selv om det i dette tilfellet aldri har vært uenighet om at skaden er en yrkesskade, nekter forsikringsselskapet å utbetale erstatning. De viser til at hun må være varig ufør, ikke tidsbegrenset. Da hjelper det lite at det snart er gått 20 år siden det fatale løftet. Kvinnen har rett på erstatning etter tariffavtalen. Hvis ikke partene blir enige om en løsning, forbereder Fagforbundet en arbeidsrettssak. Tekst: TITTI BRUN Fagforbundsmedlem med SMS Illustrasjonsfoto: colourbox.com OFFENSIVT: Det skal være lett å melde seg inn i Fagforbundet, sier Kristian Tangen som er opphavsmann til smsideen. Foto: Monica Schanche 4 < Fagbladet 4/2008
NYTT Sofavelgerne i flertall Mer enn halvparten av Fagforbundets medlemmer har ikke tenkt å stemme, eller vet ikke hvem de vil stemme på, hvis det var stortingsvalg i morgen. En kjempeutfordring, sier forbundets nestleder Gerd Kristiansen. Blant dem som har bestemt seg, får regjeringspartiene solide 62 prosents oppslutning. Det hjelper likevel ikke stort når hjemmesitterne utgjør hele 51 prosent. Totalt i undersøkelsen, som Sentio har gjort for Fagbladet, får Arbeiderpartiet 20 prosents oppslutning. SV får sju prosent, mens Senterpartiet får tre prosent. Blant opposisjonspartiene er Frp størst med en oppslutning på sju prosent. Men den suverene vinneren er «vet ikke»-gruppen. Mange gode saker Dette er en kjempeutfordring, ikke bare for oss i Fagforbundet, men også for de politiske partiene, sier første nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen. Hun mener RØDGRØNT: Nestleder Gerd Kristiansen mener medlemmene vil ha best nytte av en fortsatt rødgrønn regjering. forbundets medlemmer vil ha best nytte av at den rødgrønne regjeringen får fortsette etter stortingsvalget i 2009, og at det blir viktig å vise hvorfor. Det er så lett å glemme alt det positive som dagens regjering har oppnådd. Så fort det dukker opp én negativ ting, glemmer vi alle de gode sakene som regjeringen faktisk har fått til, som at arbeidsmiljøloven ikke fikk endringer som fratok ansatte beskyttelse, at det er Foto: Trond Isaksen mindre konkurranseutsetting enn før, og at den bidro til at vi fortsatt har en AFP-ordning, sier hun. Kristiansen mener regjeringens største utfordring er kommuneøkonomien. Den må fortsette arbeidet med å satse på fellesskapsløsninger framfor skattelette og individuelle tiltak. Hvis det er noe som kan føre til at regjeringen ikke får fornyet tillit i 2009, er det problemene rundt sykehusene. Dette er etter min mening en alvorlig situasjon som regjeringen må ta inn over seg, og den må bli mer ydmyk til at det finnes alternativer til dagens systemer og organisering, sier Gerd Kristiansen. Ingen grunn til panikk Det er lenge til neste stortingsvalg. 32 prosent bestemte seg på valgdagen eller rett før 2005-valget, sier master i statsvitenskap Guro Stavn til FriFagbevegelse.no. Hun mener det ikke er foruroligende for de rødgrønne at så få har bestemt seg. Tekst: PER FLAKSTAD Vant i retten Sykepleieren ble forbigått, men retten har slått fast at han skulle fått jobben ved sykehuset i Hålogaland. Nå må sykehuset betale 330.000 kroner i erstatning, pluss saksomkostninger. Den psykiatriske sykepleieren ble forbigått da han søkte om jobb som sykepleier ved samme avdeling han tidligere var leder for. Dommen sier at mannen var kvalifisert for begge stillingene han søkte. I den ene var han til og med eneste kvalifiserte søker. Likevel fikk han ikke jobben. I klare ordelag sier dommen at personlige konflikter med tidligere underordnede har ført til vrakingen av den kvalifiserte sykepleieren. Dommen sier at dette er grovt urimelig overfor sykepleieren. Dette var et klart overtramp, og han får erstattet økonomisk tap. Nå må sykehuset gå gjennom sine tilsettingsrutiner, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet. TB Utsatte vedtak om Renholdsverket De ansatte i Renholdsverket AS fikk ikke det positive vedtaket de hadde håpet på da finans- og næringskomiteen i Trondheim behandlet saken i begynnelsen av mai. I stedet for å anbefale at Trondheim tar Renholdsverket tilbake som kommunal enhet eller et kommunalt foretak, vedtok finans- og næringskomiteen å utsette hele saken. PF Liker Fagbladet stadig bedre En ny leserundersøkelse viser at andelen medlemmer i Fagforbundet som har stor eller meget stor tillit til det redaksjonelle innholdet i Fagbladet, har økt fra 44 prosent i 2004 til 65 prosent i 2008. Fagbladets popularitet øker sterkt hos medlemmene i Fagforbundet, ifølge en medlemsundersøkelse som ble utført av Sentio i mars. Hovedfunnene er at åtte av ti leser har lest i alle de seks siste utgavene av Fagbladet og at hele 82 prosent mener at de har et godt utbytte av medlemsbladet. Denne undersøkelsen dokumenterer at redaksjonen har lykkes i å lage et attraktivt medlemsblad for Fagforbundet, sier ansvarlig redaktør Johnny Daugstad. Den virkelig store satsingen i Fagbladet i 2007 var artikkelserien om ufrivillig deltid. Redaksjonen lyktes i å sette dagsorden og holde saken varm gjennom flere store reportasjer, ukentlige nettartikler og ikke minst stor aktivitet fra medlemmene. De sendte inn hundrevis med tips om små og merkelige deltidsbrøker til nettsida www.fagbladet.no. Hvert tredje medlem i Sentioundersøkelsen opplyser at de ikke har fått informasjon om eller fra Fagforbundet fra noen andre enn Fagbladet. De som har fått informasjon fra andre steder, nevner i størst grad lokale tillitsvalgte. Tekst: FRODE RØNNING Fagbladet 4/2008 < 5
NYTT < VI BETALER SKATT MED GLEDE! Hele sju av ti her i landet betaler skatten med glede, og synes de får mye velferd og andre goder igjen for skattepengene. Det viser en måling gjennomført av Skattebetalerforeningen. Undersøkelsen viser også at folk hater matmomsen. < NASJONALISERER OLJEINDUSTRIEN Bolivias president Evo Morales kunngjorde 1. mai at staten vil ta kontroll over tre utenlandske oljeselskaper. Morales sa også at staten skal nasjonalisere landets største telekomselskap, Entel, som inngår i Telecom Italia. < AMBULANSESJÅFØRENE FÅR BOT Sjåførene som forlot Ali Farah i Sofienbergparken i Oslo får et forelegg på 6000 kroner hver. Ifølge spesialenheten for politisaker opptrådte sjåførene utilbørlig og brøt straffeloven. Ambulansepersonellet nektet å transportere offeret, kalte ham en gris og forlot ham uten medisinsk tilsyn. < REKORDMANGE MEDLEMMER I april var det en netto økning i Fagforbundets medlemstall på 1271. Totalt er det nå 298.828 medlemmer. Den positive medlemsutviklingen skjer ved at flere og flere fagforeninger arbeider systematisk med å få flere medlemmer. < NEI TIL PRIVATISERING Et stort flertall ønsker at det offentlige skal ha ansvaret for utdanning og omsorg. En undersøkelse gjennomført av Oss tillitsvalgte viser at drøyt tre av fire nordmenn ønsker at «skole, eldreomsorg og helsetilbud i størst mulig grad bør gjøres i offentlig regi». Rettssak mot aldersgrense Hjelpepleieren ville jobbe til hun er 70 år for å tjene opp full pensjon. Arbeidsgiver sa nei. Fagforbundet varslet sak, og det ble forlik. Noen yrkesgrupper har særaldersgrense og kan pensjonere seg når de er 65 år, men de har rett til å stå i jobb til de er 67 år. Fagforbundets medlem ønsket å jobbe til hun er 70 år, ellers ville pensjonen hennes bli avkortet. Men arbeidsgiver mente hun hadde plikt til å gå av på 67-årsdagen. Aldersdiskriminering Fagforbundet mener det er diskriminering og gikk til sak for hennes rett til å jobbe lenger. Målet var å få retten til å vurdere forholdet mellom bestemmelsene i arbeidsmiljøloven (AML) og tariffavtalen. Loven skal verne mot diskriminering på grunn av alder. Tariffavtalen sikrer særaldersgrensene for blant Streikeseier Lønnshopp med opptil 54.000 kroner er et av de svært gode resultatene fra den nye tariffavtalen for pasientmedarbeiderne ved Sentrum Røntgeninstitutt. Tariffavtalen viser at det nytter å stå på. Streiken kan brukes som et eksempel på at det lønner seg å organisere seg, sier Bernt Harry Eliassen ved Kompetansesenteret i Stavanger til Oss tillitsvalgte. Formidabel lønnsvekst Etter 39 dager i streik meldte arbeidsgiverne seg inn i Spekter. Pasientmedarbeiderne får et flatt kronetillegg på 18.500 kroner. Også minstelønnssatsen går kraftig opp: Ufaglærte med ti års ansiennitet skal nå ha 284.300 kroner, mens fagarbeidere skal ha 299.500. SÆRALDERSGRENSER: Mange kvinner rekker ikke å tjene opp full pensjon innen de er 67 år. annet hjelpepleiere, sykepleiere, brannfolk og renholdere. Arbeidsgiver må kunne ha to tanker i hodet samtidig; særaldersgrensene er nødvendig for noen yrker samtidig som noen vil og kan jobbe lenger, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Kvinnefelle Det kan virke som en selvmotsigelse at Fagforbundet går rettens Pasientmedarbeiderne får en formidabel lønnsvekst på mellom 45.000 og 54.000 kroner, sammenliknet med nivået for ett år siden. Solide sosiale goder Sykelønnsbestemmelsene tilsier at pasientmedarbeiderne får full lønn under sykdom i femti uker. De ansatte får kompensasjon for vei for at et medlem skal jobbe ut over aldersgrensen. Særlig i disse tider når AFP og pensjonsdebatten har vært førstesidestoff. Men Fagforbundet mener dette er en prinsipielt viktig sak. For noen er aldersgrensene en minstepensjonist-felle. Mange kvinner har vært hjemme med barn i tillegg til å jobbe deltid, påpeker Rønning-Aaby. Tekst: TITTI BRUN KAMPVILJE: Etter 39 dager i streik fikk pasientmedarbeiderne ved Sentrum røntgeninstitutt tariffavtale. Rådgiver Bernt Harry Eliassen fra Fagforbundet Rogaland var en viktig støttespiller svangerskap og permisjon. Og en kollektiv gruppelivsforsikring, som gjør at de pårørende har krav på en solid utbetaling ved dødsfall. Avtalen inkluderer også yrkesskadeforsikring, en akseptabel pensjonsforsikring og velferdspermisjonsordninger. Tekst: VEGARD VELLE. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Foto: Monica Schanche 6 < Fagbladet 4/2008
JANS HJØRNE Kommuner klager på likestillingsombudet Likestillingsombudet har konkludert med at to sykepleiere i Harstad kommune blir indirekte diskriminert når ingeniørene blir lønnet høyere. Nå anbefaler KS å anke saken helt til domstolene. Likestillingsombudet mener at lønnsforskjellen mellom sykepleierne og ingeniørene er i strid med det lovfestede prinsippet om at arbeid med lik verdi skal verdsettes likt. Harstad kommune er uenig, og får støtte av KS. Likestillingsombudets uttalelse er en trussel mot den frie forhandlingsretten, sier KS. Og hovedstyret har bestemt seg for å stille seg bak Harstads klage til nemnda for likestillings- og diskrimineringssaker. Trist avgjørelse Det var Fagforbundets tillitsvalgte som sendte saken til likestillingsombudet. Ombudets konklusjon griper ikke inn i forhandlingsretten. Både ingeniører og sykepleiere er plassert likt i systemet. Det er vi enige om på begge sider av bordet. Det er lokalt at forskjellene oppstår. DISKRIMINERENDE: Mette Nord i Fagforbundet beklager at kommunene anker likestillingsombudets uttalelse. Dette er kjønnsbasert og diskriminerende, sier Mette Nord i Fagforbundets ledelse. Rekruttering og kvalitet KS mener at de har store problemer med å rekruttere ingeniører, og ikke like store problemer med å få tak i sykepleiere. Det er likevel et felles ansvar å følge likestillingsloven. Det er kommunenes ansvar å gjøre noe med den urettferdige lønnsforskjellen, påpeker Nord. Dersom klagenemnda opprettholder sin uttalelse, anbefaler KS administrasjon at saken forfølges helt til topps i rettssystemet. Tekst: TITTI BRUN Topplønn på minst 309.300 Alle arbeidstakergrupper i Oslo Sporveier får en topplønn på minst 309.300 kroner. Fra 1. april i år får alle sporveisansatte et generelt tillegg på 16.222 kroner. Alle i lønnstrinn 1 til og med 13 går i tillegg opp ett lønnstrinn. T-bane- og trikkeførere hadde tidligere 289.400 som topplønn. Etter dette oppgjøret får de 309.300 kroner. Vi er svært fornøyd med en slik lavlønnsprofil, sier leder Rune Aasen i Oslo Sporveiers Arbeiderforening til Fagbladet. Fagarbeiderstigen forkortes, og det gis topplønn etter fem år. Ny topplønn for fagarbeiderne blir 331.300 kroner. Forsvarer rettighetene Vi er også fornøyd med at vi har greid å slå tilbake angrepet på våre 40 prosent i skifttillegg. Og vi er svært tilfreds med at pensjonsvilkårene videreføres og ikke kan endres i avtaleperioden uten at begge parter er enige om det, sier fagforeningsleder Rune Aasen. Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: Trond Isaksen Kroner ikke prosenter Det er svette dager og lange netter i toppetasjen hos Riksmeklingsmannen. Som i stafett handler det om å ha det beste og mest utholdende laget. Det gjelder å være best i planleggingen, i gjennomføringen og i innspurten. Vi gir oss ikke før det best mulige resultatet ligger på bordet. Før vi kommer dit, skal vi gjennom mekling og muligens konflikt. Da er det godt å vite at vi står samlet, og at Fagforbundet aldri har vært større det mangler bare ca. tusen før vi runder 300.000 medlemmer. Det er fantastisk. I kommunene er det tusenvis av dyktige ansatte som jobber i SFO, barnehager og i eldreomsorgen. Man tenker sjelden på rørleggerne når «KS vil ha prosenttillegg. Det betyr at de som tjener best fra før, skal få den største økningen.» vannet kommer i dusjen, assistenten som tar imot ungene i barnehagen eller vaktmesteren som sørger for at skolebygningen og sykehjemmet fungerer som det skal. Ingen av de kommunale tjenestene fungerer uten disse arbeidstakerne. Likevel er de blant de minst verdsatte. Faktisk er hele 110.000 av de ca. 150.000 ansatte i pleie- og omsorgssektoren fagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter. I barnehagene arbeider det 49.000 barnehageassistenter av ca. 75.000 ansatte totalt. Vi påstår derfor at uten fagarbeidere og assistenter stopper velferden. Uten disse blir det verken kvalitet eller kvantitet på tjenestene. Vi krever at alle arbeidstakere skal få uttelling for erfaring og kompetanse. Mange tror at uttelling for kompetanse kun handler om høyskoleeller langtidsutdannede. Vi vet at det handler om at offentlig sektor har et stort behov for kompetente ansatte på alle nivåer, derfor krever vi blant annet et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere med spesialutdanning av minst seks måneders varighet. Vi lever av penger, ikke av prosenter. Mange, særlig i de kvinnedominerte yrkene, tilbys deltidsstillinger, men de tilbys av den grunn ikke «deltidshuslån» eller «deltidsrente». Vi blir provosert når KS vil ha prosenttillegg. Vi vet hva det betyr; de som tjener best fra før, skal få den største økningen. De lavlønte blir sittende igjen med småpengene. Det godtar vi ikke. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 4/2008 < 7
TEMA DELTIDSFELLA FULLT OG HELT Ine og Majas yrkesvalg kan også bli deres skjebnevalg. I tradisjonelle mannsyrker er fulltidsjobb en selvfølge, mens deltidsfella står på vidt gap og venter på jentene i omsorgsyrkene. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT Maja Blixøen Alder: 15 år Framtidsplaner: Søker allmennfag med studiespesialisering. Vil jobbe med bøker.
DELTIDSFELLA TEMA eller stykkevis og delt? Deltidsjobb? Var ikke det noe man holdt på med i urtiden da menn var menn, barnehager ikke fantes og gulvene skulle skinne hver fredag? Da kvinner kanskje kunne stjele seg til noen timers frihet og dertil hørende lønningspose mellom brødbakst og ungemas? Nei, og atter nei viser virkelighetens harde fakta. 42 prosent av norske kvinner jobber fortsatt deltid selv om likestilling er et rådende ideal hos både menn og kvinner i dagens Norge. Seks av ti studenter i høyere utdanning er kvinner, og barnehagene popper opp som paddehatter om høsten. Hva er det da som stopper stadig nye generasjoner damer fra full deltakelse i yrkeslivet? Valgene Da jeg var femten år i 1968, sa læreren min at jeg kanskje burde bli butikkdame fordi jeg var så flink til å regne. Forhåpentligvis opplever dagens femtenåringer at de har flere valgmuligheter, tenker jeg der jeg sitter på torget i Son og venter på Ine Pettersbakken. På Grevlingen ungdomsskole har yrkesvalg vært et viktig tema Ine Pettersbakken Alder: 15 år gjennom Framtidsplan: Helse- og sosialfag på hele tiendeklasse, og videregående skole. Vil gjerne jobbe i barnevernet. nå har Ine bestemt seg: Om hun har klaff med førstevalget sitt, begynner hun på helse- og sosialfag til høsten, en linje der gutta er så godt som fraværende, og der utsiktene i overveiende grad peker mot yrker innen pleie og omsorg med dertil hørende utsikter til deltidsjobb og dårlig lønn, verkende rygger, slarkete og slitne knær, og en pensjon det ikke går an å leve av. Hvorfor i huleste velger en 15- åring denne retningen når hun i prinsippet kan velge hva som helst? Jeg har lyst å jobbe i barnevernet, sier Ine, som ser for seg en framtid sammen med et skikkelig mannfolk, altså en mann som ikke bare sier han vil dele på jobben med skittentøyhauger, vannkoppkløe og barnebursdager Er det samfunnets forventninger eller jentenes frie valg som avgjør om de jobber heltid eller deltid? men som også gjør det. Og deltidsjobb? Bare hvis det blir tvingende nødvendig for å få kabalen til å gå opp, og bare for en kort periode, sier Ine Pettersbakken. Forventningene Under feminismens 70-tallsoppvåkning ble mulighetene for deltidsarbeid ønsket velkommen i likestillingens navn. Deltid var en fin mulighet for å øke kvinners deltakelse i yrkeslivet fordi det da lot seg gjøre å kombinere yrkesaktivitet med andre tidkrevende oppgaver, som for eksempel barneomsorg. I dag opplever mange kvinner at det er tvert imot, deltidsarbeidet er blitt en kvinnefelle som de ikke kommer ut av, og mange av dem går gjennom hele sitt yrkesaktive liv uten noen gang å få en fast hel stilling. Og hvem kan være hovedforsørger på en tredels lønn? Kanskje en aksjemekler, ja kanskje til og med en rådmann i en av landet største kommu- < Fagbladet 4/2008 < 9
TEMA DELTIDSFELLA Camilla Loe Alder: 33 år Familie: Gift, ett barn på 16 mnd Jobb: Full tid som brannkonstabel i Asker og Bærum brannvesen. ner, men i hvert fall ikke en hjelpepleier. Til tross for uttalt velvilje til å gjøre noe med det, viser realitetene at utviklingen går i stikk motsatt retning. Omfanget av tvungen deltid øker i norske kommuner. Men er det så enkelt da, at alle kvinner ville jobbe fulltid hvis stillingene var der? Omsorgsansvaret Med en 33-prosents stilling og ditto lønn er det umulig å se på seg selv som forsørger. Da blir man først og fremst omsorgsperson enten man vil eller ei, sier hjelpepleier Line Fagerli (34). Kanskje er det slik at mange kvinner fortsatt ser på seg selv som omsorgspersoner? Slik ser det i alle fall ut når 75 prosent av kvinnelige sykepleierstudenter oppgir muligheten for deltidsjobb som viktig når de skal vurdere framtidig jobbtilbud. Kanskje er det når ammetåka legger seg at kvinner særlig bør være på vakt? Mange av oss har erfart at det innsauset i melkespreng og oxytociner også ligger andre forventninger til morsrollen på lur, forventninger som i neste runde slår ut i at svært mange småbarnsmødre velger å jobbe mindre, samtidig som fedrene trapper opp overtiden for å kompensere for inntektstapet. Men hvorfor er det i helsesektoren det hoper seg opp av kvinner som jobber deltid? Det er da kvinner med barn også på mannsdominerte arbeidsplasser. Hvordan løser de det der? Kulturen Deltid? sier Camilla Loe (33) uforstående når vi sier at vi prøver å finne ut hvorfor så mange kvinner jobber deltid. For brannkonstabelen i Asker og Bærum brannvesen har deltidsjobb aldri vært tema, og er det heller ikke i dag selv om hun planlegger flere barn i nærmeste framtid, og fortsatt ikke har barnehageplass til Nichlas på 16 måneder. Få yrker kan måle seg med brannvesenet i «machofaktor», selv om det ikke lenger er en sensasjon at det dukker opp en kvinne under brannhjelmen. På Asker og Bærum brannstasjon scorer de ekstra høyt her er to av 97 brannkonstabler kvinner, altså en kvinneandel på over to prosent! Så må det vel være knallhardt, og ekstra dårlig tilrettelagt for å kunne kombineres med omsorg for småbarn og familieliv? Tvert imot, sier Camilla, som har opplevd at arbeidsgiveren har vært særdeles velvillig for å legge til rette for familielivet, ikke minst da hun var tilbake i jobb ni måneder etter fødselen og fortsatt ammet. Slitet Brannkonstabelen ser ikke for seg at hun skal trappe ned på jobbingen når hun blir tobarnsmor. Men hun er derimot usikker på om fysikken holder Line Fagerli Alder: 34 år Familie: Gift, ett barn på 5 år Jobb: 33 prosent fast stilling som hjelpepleier i hjemmetjenesten i Drammen kommune. Med plukk fra ledige stillinger i tillegg, jobber hun nå 80 prosent. 10 < Fagbladet 4/2008
DELTIDSFELLA TEMA «Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid.» Trude Helgesen, hjelpepleier fram til pensjonsalderen på 57 år. Mange hjelpepleiere lurer på det samme. Å holde ut til man er 57 kan være tungt nok men da er det fortsatt ti år igjen til pensjonsalderen. At norske hjelpepleiere sliter tungt, er det få som vil protestere på, og dette reflekteres også i syke- og uførestatistikken. Så langt har det ikke fått konsekvenser for pensjonsalderen, slik det har for brannfolk og politi og ballettdansere for den saks skyld. Kanskje tvert imot, siden mange hjelpepleiere også vil komme dårlig ut etter den nye AFP-ordningen fordi de svært ofte ikke har full opptjening på 40 år slik kravet er. I stedet velger mange i helsevesenet å ta forebyggingen på egen kappe ved å jobbe deltid. Mange takker både sin skaper og sin heltidsarbeidende ektemake for at de slipper å jobbe fullt. Tilpasningen Klokka er tre på ettermiddagen, og Trude Helgesen går med raske skritt gjennom de underjordiske korridorene på Aker universitetssykehus på vei til jobben på ortopedisk avdeling. 55-åringen skal på den første av sine to ukentlige kveldsvakter som sammen med tre vakter hver tredje helg utgjør en halv stilling. Tidligere på dagen har hun slappet av hjemme i rekkehuset i Skjettenbyen, sludret litt med sin pensjonistektemann og gått tur med bikkja. Jeg var ferdig utdannet hjelpepleier i 1974 og jobbet full tid i tolv år. Det var nok. To skiftarbeidere i samme familie ble for mye, og jeg var lei av bare å kommunisere med mannen min via lapper på kjøleskapsdøra, sier Trude, som syntes det var en selvfølge at det var hun som skulle redusere arbeidstiden ikke minst fordi ryggen allerede den gang begynte å protestere mot tunge løft på jobben. Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid. At jeg taper penger på dette og får dårlig pensjon det blåser jeg i. Jeg er gjeldfri og har ingen barn, så da er det bare å sette tæring etter næring hvis det kniper. Men hva hvis deltid ikke fantes? Da ville jeg sluttet å jobbe! Snillheten For Line Fagerli var yrkesvalg aldri et tema. Hun begynte på sykehjemmet hjemme på Klokkarstua på Hurum da hun var 14, og siden balla det bare på seg. Å søke noe annet enn helse- og sosialfag og deretter hjelpepleierutdanning, var aldri i tankene hennes. I denne jobben kan jeg virkelig gjøre en forskjell i menneskers liv, sier Line, som slik sett aldri har angret på yrkesvalget. Derimot var det andre sider ved hjelpepleieryrket som kom brått på da hun kom tilbake fra svangerskapspermisjon i 2003: Full jobb på dagtid kunne hun bare glemme! Nattvakt da? Helt greit det, men siden Lines mann reiste hjemmefra en time før hun var hjemme fra nattvakten, måtte ettårige Nicholas leveres til dagmamma i pysjen klokka seks om morgenen. Etter et år var det stopp, og siden Drammen kommune ikke kunne tilby noe annet, måtte Line si opp stillingen sin og i stedet ta til takke med en tredels stilling. Så slik ble det. Trude Helgesen Alder: 55 år Familie: Gift, ingen barn Jobb: 50% stilling som hjelpepleier ved Aker universitetssykehus. < Fagbladet 4/2008 < 11
TEMA DELTIDSFELLA «Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling, hadde nok helsevesenet sett annerledes ut.» Ellen Gullberg, hjelpepleier Og hvis Lines vakter nå krasjer med en planleggingsdag i barnehagen, så sørger hun selv for å bytte vakt med en kollega. En grei ordning for damene, og kanskje enda greiere for Drammen kommune? Tradisjonene Men det er ikke bare drammensdamene som smører samfunnsmaskineriet med deltidstilpasning. Norge har ett av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, og risikoen for at noen «velger» å jobbe deltid, er fem ganger så høy for kvinner som for menn. Men må man, så må man. Slik Ellen Gullberg (49) måtte da hun var ferdig med hjelpepleierutdanningen, og samtidig var nyskilt med ansvaret for to barn på tre og seks år. Da var gode venninner og friske besteforeldre en forutsetning for å få tilværelsen til å gå i hop. Ellen Gullberg Alder: 49 år Familie: Skilt, to voksne barn Jobb: Full tid som hjelpepleier på Aker universitetssykehus. Nitten år seinere holder Ellen fortsatt høy fart over den grå linoleumen på Kirurgisk sengepost på Aker universitetssykehus. Gudene må vite hvor mange tonn hun har løftet siden hun begynte her, og hvor mange mil hun har løpt gjennom korridorene, med rent og skittent sengetøy, med urinflasker, bekken og medisiner, og samtidig parat til å hjelpe og trøste når noen trenger det. Og damer selv har også et ansvar for ikke å slite seg ut, framholder Ellen: Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling, hadde nok helsevesenet sett annerledes ut. Framtida Foreldrenes yrke er en av de viktigste faktorene når neste generasjon skal velge vei gjennom utdanningssystemet. Heldigvis var ikke min mor butikkdame. Men derimot smittet hennes grenseløse omsorg over på neste generasjon i en slik grad at jeg, tross rabiate opprør mot nedarvede familiemønstre, la min førstefødte til brystet og tenkte: Dette, det er mitt ansvar. Det føltes nesten som et kall. Men i hvilken grad lar dagens 15-åringer mødrene sine påvirke livsvalgene, lurer jeg på der jeg sitter på torget i Son med to av dem. Maja Blixøen har en mor som jobber i helsevesenet, og kunne på mange måter tenkt seg å gå i morens fotspor, men... Synet av en sliten mamma, utslått på sofaen etter arbeidsdagens slutt, har fått Maja på andre tanker: Slik vil hun ikke ha det. Men hvis jobben blir for slitsom kan hun kanskje jobbe deltid? Nei, da finner jeg meg heller en annen jobb, fastslår Maja, som tror forestillingen om at barna først og fremst er kvinnens ansvar fortsatt er rådende. Selv har hun ingen planer om å innordne seg slike føringer for livet. At mannen er ute og jakter mens kvinnen er hjemme og holder hulen varm, nei, det inngår ikke i mine framtidsplaner! Kilder: Kjønn og lønn, NOU 2008:6 Randi Kjeldstad: Hvorfor deltid? Tidssskrift for samfunnsforskning 4-2006 Randi Kjeldstad og Erik H. Nymoen: Kvinner og menn i deltidsarbeid. SSB-rapport 2004/29 Bente Abrahamsen og Håkon Høst: Deltid rekrutterer til pleieyrkene, Høgskolen i Oslo SPS-kronikk nr. 2-2005 12 < Fagbladet 4/2008
En ny opplevelse med EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG: Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet. Grete Waitz sålen i alle modeller Nyutviklet sko med unike egenskaper! produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd. WEB art 211 sort Str. 36-46 Vår pris 895,- * Vår pris 895,- * WEB art 211 rød Str.36-42 Vår pris 895,- * WEB art 212 grå Str. 36-42 Vår pris 895,- * WEB art 210 sort Str. 36-46 Vår pris 895,- * WEB art 211 hvit Str. 36-42 Vår pris 995,- * WEB art 310 Sort: str. 36-45 Hvit: str. 36-42 *) +porto/oppkravsgebyr www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog
Sprenger lavlønnstaket Med et lønnsløft på 28.500 kroner er påklederne Jannicke, Robert og Bente kjempefornøyd med lønnsoppgjøret i teatersektoren. Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT Vi har oppnådd lavlønnsgarantien om at alle med full ansiennitet skal ha minst 300.000 kroner i årslønn, sier hovedtillitsvalgt Bjørn Moe. Mens det ble brudd og mekling i stat og kommune i slutten av april, har forhandlingene med Norsk Teaterog Orkesterforening i Spekter resultert i kjempetillegg. Alle får 22.000 i generelt tillegg. Alle med kurs og realkompetanse opparbeidet gjennom seks år i teaterbransjen får status som fagarbeider og to ekstra lønnstrinn. Det gir 28.500 mer å rutte med og en årslønn på 304.000 kroner, i hel stilling. Ved å heve uttellingen for realkompetanse har vi mer enn oppfylt Fagforbundets mål om 90 prosent av industriarbeiderlønn til ansatte med full ansiennitet, sier en fornøyd hovedtillitsvalgt Bjørn Moe i Fagforbundets Film- og teaterteknisk forening til Fagbladet. Realkompetente fagarbeidere I garderoben på Nationaltheatret møter vi store smil: GODT RESULTAT: Hovedtillitsvalgt Bjørn Moe. Dette er kjempebra. Og litt på tide, mener Jannicke Spillmer Klohs, Bente Heegaard og Robert Andresen. De begynte samtidig som påkledere på Nationaltheatret for 21 år siden, og er glad for at realkompetansen nå blir verdsatt. Tidligere har sceneteknikere fått fagarbeiderstatus etter seks år. Nå gjelder den alle ansatte. Mange er kvinner i små stillinger. Yrkesgruppene som nå får et skikkelig lønnsløft arbeider i garderobe, billettsalg, rengjøring, kantine og resepsjon. Og ikke minst påklederne, som opplevde å bli forbigått ved forrige oppgjør. Det var Bente som tok opp denne urettferdigheten med sin tillitsvalgte da hun oppdaget forskjellsbehandlingen. Endelig likeverd Jannicke er enslig tobarnsmor i halv stilling. Deilig å få et skikkelig lønnsløft! utbryter hun. Vi har et sterkt fagforbund, jeg skjønner jo det. På den andre siden har vi en økning i matvarepriser og andre kostnader, så det skulle bare mangle at ikke vi fulgte med, sier hun. Vi jobber ikke på teateret for å bli rike. Selve jobben og mulighetene til å gå på kurs betyr mye, forteller de tre. Å jobbe i prosess med stadig nye forestillinger er givende. At vi nå har 14 < Fagbladet 4/2008
FØRST I MÅL: Påklederne Jannicke Spillmer Klohs, Bente Heegaard og Robert Andresen på Nationaltheatret i Oslo er glade for fagarbeiderstatus og skikkelig lønnsløft. AFP-nøtt til meklingsmannen KS ønsker å utsette AFP-spørsmålet til mellomoppgjøret i 2009 når forslaget til ny folketrygd foreligger. Arbeidstakerorganisasjonene vil ha en avklaring om felles AFP-ordning i offentlig sektor i år. Å få på plass en pensjonsordning som også ivaretar langtidsutdannede og lavlønte deltidsarbeidere, blir trolig den hardeste nøtta for riksmeklingsmannen i år, og for partene til neste år når tjenestepensjonene skal opp i full bredde. oppnådd likeverdig fagarbeiderstatus med øvrig forestillingsrelevant personale, betyr mer enn pengene, sier Robert. Nå håper vi at resultatet hos oss kan inspirere andre til å kjempe for det samme, sier de sværrt fornøyde påklederne til Fagbladet. Krever minstelønn på 300.000 Usosial profil, halve rammen til lokale tillegg, for lite til lavlønte og ingen avklaring på AFP. Det er hovedgrunnen til at vi brøt forhandlingene med KS, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune. LO Kommune, Unio, YS og Akademikerne brøt forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen KS halvannet døgn før forhandlingsfristen gikk ut 30. april. Også i Oslo kommune er det brudd. Det betyr at oppgjøret både i stat og kommuner nå går til mekling. Riksmeklingsmannen har frist til midnatt 22. mai for å hindre storkonflikt. Blir ikke partene enige innen meklingsfristen, kan det bli streik i fylker og kommuner fra fredag morgen 23. mai klokka 06.00. Stor streikefare Rammen i tilbudet fra KS er på 5,6 prosent, som ble oppnådd i LO NHOoppgjøret. Kommuneansatte har et stort etterslep å ta igjen i forhold til privat sektor. Når partene står så langt fra hverandre som nå, er streikefaren stor, sier forhandlingsleder Jan Davidsen. Han forhandler på vegne av 200.000 LO-medlemmer. Davidsen viser til at tilbudet bryter totalt med arbeidstakernes krav. Halvparten av tillegget er lagt til en lokal pott som ingen har bedt om. LO Kommune har krevd kronetillegg for å sikre de lavlønte. Hovedkravet er et generelt tillegg på 20.000 kroner til alle. KS tilbyr 2,4 prosent i generelt tillegg, og 2 prosent i lokale tillegg. Det er en usosial profil og ikke så lite provoserende, sier Davidsen. Ingen lavlønnsgaranti KS vil ikke innfri LO Kommunes krav om minstelønn på 300.000 til ansatte med full ansiennitet. Arbeidsgiverne tilbyr en topplønn på 272.500 kroner etter ti år for stillinger uten særskilt krav om utdanning. Det er en lønnsøkning på 6700 kroner. KS vil heller ikke gi uttelling for formal og realkompetanse for store grupper av kommuneansatte, påpeker Jan Davidsen. Sykehusoppgjøret Også i Spekter Helse krever LO Stat og Fagforbundet 20.000 kroner i generelt tillegg og en minstelønn på 300.000 til alle med full ansiennitet. De sosiale bestemmelsene er forhandlet ferdig, og gjeldende pensjonsrettigheter er forlenget fram til 2010, med forbehold om resultatene i stats- og kommuneoppgjøret. Fagbladet 4/2008 < 15
MANGE MULIGHETER: Pianoet gir rom for kontakt og aktivitet, sier Aslaug Strand. Her akkompagnerer hun Ester Jakobsen. En gave til de ansatte Som takk for at de velger bort AFP, får seniorene i Askøy kommune både redusert arbeidstid og høyere inntekt. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET < AFP KOSTER Askøy kommune har 2400 innbyggere, og kommunen har 700 årsverk fordelt på 1300 ansatte. Hvert år kan om lag 40 ansatte gå av med AFP. Hvis alle velger denne løsningen, betyr det pensjonsutgifter for kommunen på 7,5 mill. kroner. Seniorpakka koster om lag 4,5 mill. Hun føler det nesten som at hun og de andre seniorene har fått en presang av kommunen. Alle ansatte over 62 år i Askøy kommune har blant annet fått en fridag i uka uten å gå ned i lønn. Jeg er velsignet med god helse, og ville nok fortsatt å arbeide uansett, sier Aslaug Strand, 65. Hun arbeider delvis som aktivitør på dagsenteret og delvis ved Askøy helsetun. De siste årene har hun hatt 100 prosent stilling. Sammen med Lasse Nepstad, hovedtillitsvalgt i kommunen, treffer vi henne på dagsenteret hvor hun som aktivitør både trimmer med brukerne, og spiller piano til allsang eller solo. Jeg har veldig lyst til å fortsette å 16 < Fagbladet 4/2008
SENIORPAKKA I ASKØY SENIORSAMTALER: Alle enhetsledere skal ha en årlig seniorsamtale med medarbeidere over 55. Alle seniorer kan også få dekket en senioravtale med bedriftshelsetjenesten. Hensikten er å motivere medarbeidere til å velge bort AFP, og å bli enige om tiltak som kan øke den ansattes mulighet og lyst til å fortsette å arbeide. REDUSERT ARBEIDSTID: Ansatte med minst 60 prosent stilling kan få redusert sin stilling med 20 prosent uten å gå ned i lønn. Tiltaket gjelder for alle fra de fyller 62 år. LØNNSTILLEGG: Alle heltidsansatte får hvert år en tilleggslønn på 5000 kroner hvert år fra det året de fyller 60. Ansatte med reduserte stillinger får tilsvarende reduksjon i lønnstillegget. BONUS: Ansatte mellom 62 og 65 år får hvert år 20.000 i bonus. Personer med reduserte stillinger får bonus i forhold til størrelsen på stillingen. Denne ordningen er begrenset nedad til stilinger på ti prosent. Bonusen er ikke pensjonsgivende. TILRETTELEGGING: Hver enhet i kommunen får midler til seniortiltak. For hver ansatt i førstelinjetjenesten får enheten 20.000 kroner. For andre ansatte får enheten 10.000 kroner. Tilskuddet utbetales i forhold til størrelsen på stillingene. ANGREFRIST: AFP-pensjonister har en angrefrist på sju måneder og kan komme tilbake til sin opprinnelige stilling senest åtte måneder etter at de gikk av med AFP. Folk er flinke til å bruke den økte fritida til å holde seg ved like, noe som gjør at de holder ut lenger. Selv sjonglerer jeg litt med denne dagen, og arbeider vanligvis litt kortere dager slik at det ikke rammer arbeidsplassen, sier hun. jobbe. Jeg trives så godt med å aktivisere folk og kjenner ikke den slitasjen som mange andre innen helsesektoren plages av. Men her trimmer vi ofte, og det er jo sunt for både meg og for dem som bruker dagsenteret. Flere fortsetter Takket være god helse, men også fordi hun som aktivitør er mindre utsatt for slitasje enn mange av sine kolleger, ser hun for seg at hun kommer til å stå i jobb til hun er 67 år i første omgang. Men Strand er ikke i tvil om at arbeidsreduksjonen på 20 prosent har vært avgjørende for at mange med tyngre arbeid har bestemt seg for å fortsette etter fylte 62. Den reduserte arbeidstida kan tas ut som en hel fridag eller i form av kortere dager. Økt lønn og bonus Seniorpakka var en fantastisk ting å få for både meg og andre over 60 år. Mange ansatte er takknemlige, både for redusert arbeidstid og for pengene som følger med, sier hun. Den har absolutt vært avgjørende for at mange nå fortsetter å arbeide i stedet for å gå av med AFP. Den økonomiske delen av seniorpakka inneholder blant annet 5000 kroner ekstra i lønn fra det året den ansatte fyller 62 år, til han eller hun går av med pensjon. En annen gulrot er en årlig bonus på 20.000 kroner fra den ansatte er 62 til 65 år. Det var en stor oppmuntring, og mange tenker nok også på at pensjonen vil øke med lønnsøkningen. Må rette opp urettferdighet Aslaug Strand vil nødig si noe negativt om seniorpakka. Til det er hun for takknemlig. Men hun vedgår at det ikke kjennes helt riktig at bonusen faller bort for dem over 65 år. Det synes jeg dere må gjøre noe med, smiler hun henvendt til Lasse Nepstad. Han er helt enig, og synes selv at akkurat dette er den store svakheten med seniortiltakene. Fagforbundet er veldig fornøyd med seniorpakka, men vi mener også at vi må gå videre. Blant annet må vi rette opp i bonusordningen som faller mange tungt for brystet. Det føles urettferdig å miste den når du fyller 65 år, svarer Nepstad. Trygve Veum, personalsjef i kommunen, avviser ikke muligheten for å endre på bonusordningen. Jeg har forståelse for at det oppleves urettferdig. Grunnen til at bare de mellom 62 og 65 år omfattes av bonusordningen, er at det koster mest for kommunen om ansatte i denne aldersgruppa velger å gå av med AFP. Trenger folk og kompetanse Trygve Veum og personalrådgiver Mette Jakobsen, som begge har vært med i gruppa som har utviklet seniorpakka, sier at økonomien er en del av bakgrunnen for at kommunen har innført en rekke tiltak for å beholde eldre arbeidstakere. Men økonomi har ikke vært avgjørende. Det viktigste er at vi trenger folkene og kompetansen deres, sier de. Veum sier at seniortiltakene skal utvikles videre, og at arbeidsgiver ikke har bastante oppfatninger om veien videre. Fagforbundet og andre mener for eksempel at det er for seint å gå inn med seniortiltak ved 60-årsalderen i helsesektoren. Det er ett av flere spørsmål vi vil se på, sier personalsjefen. VERDIFULLE FOLK: Seniorpakka er utviklet først og fremst for å beholde nødvendig kompetanse i Askøy, sier Trygve Veum (t.h.) og Mette Jakobsen. Fagbladet 4/2008 < 17
EUs tjenestedirektiv: Norsk veto fortsatt aktuelt Regjeringen må svare på hvordan norsk arbeidsrett skal bevares i møtet med en stadig mer aggressiv EF-domstol, krever Fagforbundet. Tekst: EVEN TØMTE EUs tjenestedirektiv skal i løpet av de neste årene gjennomføres i norsk lovverk. Fagforbundet er fortsatt ikke trygg på at direktivet kan innføres i Norge uten at det svekker faglige rettigheter. I slutten av april la forbundet fram en utredning om direktivet i samarbeid med Nei til EU. Tjenestedirektivet skal fremme konkurranse og økt handel med tjenester over landegrensene. Viktige områder har imidlertid blitt unntatt direktivet, som helsetjenester, utdannelse og transport. Det har ikke fjernet skepsisen mot direktivet i deler av fagbevegelsen og regjeringspartiene, og regjeringen har derfor hentet inn intet mindre enn seks eksterne utredninger om hvordan direktivet vil påvirke norsk samfunnsliv. Blant annet konkluderer forskningsstiftelsen Fafo med at direktivet ikke vil påvirke regjeringens tiltak mot sosial dumping, mens økonomiprofessor Bjarne Jensen mener at direktivet vil bety lite for offentlige tjenester. Jeg har problemer med å skjønne < TJENESTEDIREKTIVET Direktivet skal bygge ned hindre for fri handel med tjenester på tvers av landegrensene i EU. Kritikerne av direktivet hevder at det fremmer en utvikling i retning av mer sosial dumping. Norge er omfattet av direktivet gjennom EØS-avtalen. Direktivet trer i kraft i 2010. at de kan konkludere så entydig. Utredningsmandatet regjeringen ga, var snevert. Det så på teksten i direktivet isolert sett. Vi er mer opptatt av å sette direktivet i et virkelighetsperspektiv, sier Stein Guldbrandsen. Han er leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk og medlem av arbeidsutvalget, forbundets øverste ledelse. Rettsliggjøring Så hva mener Fagforbundet er problemet? Vaxholm, Viking og Rüffert, svarer Jan-Tore Strandås, leder i samfunnspolitisk avdeling i Fagforbundet. Han snakker om tre saker som har vært til behandling i EF-domstolen det siste halvåret, og som ventes å få store konsekvenser for arbeidet mot sosial dumping. Rüffert-saken slo fast at den tyske delstaten Niedersachsen ikke kunne kreve at selskaper som skulle ta anbudsoppdrag måtte betale tarifflønn. Fagforbundets advokat Geir Høin beskrev dommen som «et kraftig anslag mot tariffavtalesystemet» overfor Klassekampen. Vaxholm- og Viking Line-sakene har på sin side stadfestet at fagbevegelsens anledning til å benytte seg av boikott eller streik for å forhindre sosial dumping, er svært begrenset. Retten til fri etablering på tvers av landegrensene måtte gå foran. Nasjonale arbeidsrettslige tiltak, som retten til konflikt, må vike til fordel for frihandelsprinsipper. EU-kommisjonen har blitt en stadig mer målbevisst pådriver for liberalisering innad i EU, og det kommisjonen ikke får til i avta- 18 < Fagbladet 4/2008
Foto: Scanpix letekstene, kan EF-domstolen gjennomføre i stedet, sier Strandås. Øyeblikksbilde Når de offisielle utredningene konkluderer med at tjenestedirektivet får liten betydning for offentlige tjenester, er det derfor en konklusjon som bare har mening som et «juridisk øyeblikksbilde», heter det i Fagforbundets utredning. Dette øyeblikksbildet ser bort fra at EU-systemet drives framover av en dynamikk som stadig endrer rettstilstanden nær sagt til det ugjenkjennelige for mange tjenester som har vært offentlige i alle land i EU og EØS. Tjenestedirektivet må derfor forstås som en etappe på veien mot en stadig mer liberalisert samfunnsorden, mener Strandås. Han frykter at den siste utviklingen i EF-domstolen kan ha dramatiske konsekvenser for den nordiske samfunnsmodellen. Arbeidsgiverne har styringsretten, myndighetene har lovgivningen og arbeidstakerne har konfliktretten. Dersom man tar vekk den ene partens viktigste våpen, faller hele modellen. Det er paradoksalt at dette skjer samtidig som EU snakker om å promotere «flexicurity» og den nordiske arbeidslivsmodellen, sier Jan Tore Strandås til Fagbladet. Regjeringen må svare på hvordan bevare nasjonal arbeidsrett. Det må tas nasjonale grep på en måte som ikke utfordrer EU-retten dersom man fortsatt vil være med i EØS. Regjeringen må svare på hvordan de vil gjøre dette. Hvis ikke, må vi av hensyn til balansen i norsk arbeidsliv avvise direktivet, mener Strandås. Glidende overganger Samtidig er det problematisk at det ikke kan trekkes en klar grense mellom ikke-økonomiske tjenesteytelser (som ligger utenfor tjenestedirektivet) og tjenesteytelser av allmenn økonomisk interesse (som omfattes av direktivet). Medlemsstatene kan mene noe om hvor skillet går, men det vil bli avgjort av EF-domstolen. Ifølge Fagforbundet og Nei til EUs utredning er det derfor usikkert hvor definitivt utdanningstjenester er unntatt fra tjenestedirektivet. Samtidig har EUs ministerråd vedtatt at vannforsyning, post og utdanning løpende skal vurderes opp mot tjenestedirektivet, og i Brüssel er et eget direktiv for helsetjenester på trappene. Veto kan få betydning i EU Fagforbundet konkluderer i sin utredning med at en norsk reservasjon mot tjenestedirektivet «kan få betydning langt ut over Norges grenser». Stein Guldbrandsen vil ikke forskuttere hvilke krav forbundet kommer til å stille til regjeringen. Det betyr at spørsmålet om bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen («veto») fremdeles henger i lufta for forbundets del. Vi er nødt til å ha trygghet for at dette ikke vil bidra til sosial dumping. Hvilke krav vi skal stille, vil forbundsstyret ta stilling til i slutten av mai, sier Guldbrandsen. MOTSTAND: LO har flere ganger demonstrert mot EUs tjenestedirektiv. Fagbladet 4/2008 < 19
PORTRETTET «Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig, og at jeg ikke kan bry meg med alt.»