Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet.

Like dokumenter
Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

RAPPORT. Husøy Hotel HUSØY HOTEL EIENDOM AS VAO RAMMEPLAN PROSJEKTNUMMER [STATUS] [COMPANY] TRO INFRASTRUKTUR [NAME]

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat


Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato:

1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet

NOTAT Fiskum næringspark - VA-anlegg

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Planlagt bebyggelse ligger etter det vi har informasjon om i sikkerhetsklasse F2 etter TEK10.

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

VAO-anlegg i laveste sone


Notat. Oppdragsgiver: Rambøll Prosjektnr: 1083 Laksevåg, gnr. 153, bnr. 30, m.fl Prosjektnavn: Kirkebukten boligområde Dato:

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2.

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...

SANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016

N/F daa %-BYA=50% o_sf1 H140_2. f_skv5. o_sf1 N/F daa %-BYA=50% N/F2 7.8 daa. N/F daa %-BYA=50% N/F8 8.6 daa %-BYA=50% N/F3 8.

Tosterødberget vgs i Halden kommune. Fremføring av nye vann og avløpsledninger i forbindelse med ombygging av skolen.

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

NOTAT VEDLEGG 9 INNTAKSLEDNING VESTFJELLDAMMEN INNHOLD

Teknisk forprosjekt Nordlunden

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato:

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

SKANSKA AS SENTRUMSGÅRDEN SANDNES REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 10. SEPTEMBER 2015

Vannledningene ligger i trykksone 4 hvilket gir et statisk trykk på kote 214.

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

NOTAT. Områderegulering Herbergåsen Næringspark Overordnet VA plan INNHOLD

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

Forprosjektering og Grunnlag for utslippssøknad. VA Naustervik

Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune

1 BAKGRUNN FOR NOTATET

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Koteng Bolig AS. Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg

VA-dagane på Vestlandet 2014

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Gamle Kirkevei. GNR. BNR. 42/320, 42/321 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B02 REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 11. MARS 2016

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

Innhold OV-RAMMEPLAN. Råkollveien. 1. Innledning. Tiltaket: Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon.

AROS ARKITEKTER AS LITLE RISA VA-BESKRIVELSE 08. DES 2015

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg

Krogstad Miljøpark AS Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Delutredning VA. Dato:

Planforslaget viser til sammen ca 20 boenheter, samt lekeareal og atkomstløsning.

3 Spillvannsmengder til Solbergåsen PST 4. 4 Trasevalg for nytt avskjærende system 4. 5 Vurdering av kapasitet nedstrøms tilkopling 7

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD

VA-Rammeplan. SAK GNR 22 BNR 579, 593, 623, 624 m.fl. Spelhaugen. Januar 2014

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund september 2012

ÅSERAL KOMMUNE LJOSLAND RENSEANLEGG - UTSLIPPSSØKNAD

Planområdet har totalareal på 6853,44 daa, der landareal utgjør 2764,87 daa. Det vises for øvrig til planforslaget ang. disponering av arealer.

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

REGULERINGSPLAN FOR MJØLKERÅEN, GNR 182 BNR 2 mfl RAMMEPLAN VANN OG AVLØPSLEDNINGER, TEGNING C.

VELDE PUKK AS REGULERINGSPLAN VELDE VA NOTAT 14. APRIL 2016

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato:

1. Innledning. 2. Eksisterende situasjon Vannforsyning Spillvann FAGNOTAT SAMMENDRAG

Innhold TILTAKSNOTAT. Hillertoppen VA-rammeplan. Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon. 4 Konklusjon.

REGULERINGSPLAN FOR HELGELANDSMOEN BOLIGOMRÅDE VURDERING AV VANN OG AVØPSANLEGG INNHOLD. 1 Innledning 3

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

OVERORDNET VA-PLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

KOMMUNALTEKNISK PLAN ROPPESTADKOLLEN, FÆRDER. 1. Innledning. 2. Vannforsyning. 2.1 Brannvann

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5

Planområdet er totalt på 794,2 dekar (daa) hvorav 550 daa vurderes med tanke på næring. Av dette er det planlagt 320 daa nytt næringsareal.

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE

JOB ARKITEKTER AS REGULERINGSPLAN INDUSTRIVEGEN KLEPP STASJON VA-NOTAT OKTOBER 2017

Sporstøl Arkitekter AS Vurdering av VA-anlegg for Eggesbøjordet

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Versjon 1: Revidert kap , kap 4 og tilføyd vedlegg etter møte med Bying Formål Grunnlag... 2

i større felt for hytter og fritidsbebyggelse.

REGULERINGSPLAN FOR TVERRLIA 4 I NES KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Tverrlia 4. Lauvvang VAR Consult Rev

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

BOLIGOMRÅDE SKELLBUKTA FELT B14 RAMMEPLAN FOR VA

DIMENSJONERINGSGRUNN LAG FOR VANN OG AVLØP

NOTAT Tiltaksanalyse Haneborg

ARKITEKTKONTORET STAV AS REGULERINGSLAN FIGVEDBAKKEN VA-BESKRIVELSE 9. JANUAR 2015

Finnøy kommune SØKNAD OM ENDRING AV UTSLIPPSTILLATELSE FOR. Slamavskiller Judaberg

VA-etaten, Bergen Kommune

Trykkavløp - Aremark kommune Avløpskonferansen 2016, Campus Ås

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannforsyning Spillvann Dimensjonerende vannmengder... 9

Innhold VA-RAMMEPLAN Rosendalstunet Rosendalstunet, forprosjekt Utbygging av Rosendalstunet. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon

Oppdrag: VA-rammeplan for Skauen Fjellgrend på Vaset Sæter, Nord Aurdal kommune Vår ref.: P10007

Innholdsfortegnelse. VA-rammeplan. ABO Plan & Arkitektur. Reguleringsplan Segltangen Kvinnherad kommune

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August /4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

VA-Rammeplan. SAK GNR 7 BNR 15 m.fl. Helgeseter boligtun. Mai 2016

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FLORNES AVLØPSRENSEANLEGG

Transkript:

Notat Prosjekt: Sak: Renseanlegg Kverve Dimensjonering Oppdragsnr.: 10001.020 Vår ref.: oer Dato: 16.05.2012 Utarbeidet av: Oddbjørn Ringset Direkte telefon: 70176154 E-post: oer@provar.no Primært til: Kopi til: Teoretisk beregning av maks vannmengde Tilknyttet i dag 500 Pe Fremtidig tilkyttet 2000 Pe Spesifikt vannforbruk antas å være 200 l/p døgn. Innlekking av fremmedvann antas å være 100 % Maks. døgnfaktor 1,5 Maks timefaktor 2,0 En teoretisk beregning av vannmengder gir etterfølgende oppstilling I dag Fremtidig Gjennomsnittlig døgnforbruk 2,3 l/s 9,3 l/s Maks døgnforbruk 3,5 l/s 13,9 l/s Maks timeforbruk (2000 Pe) 6,9 l/s 27,8 l/s Maks timeforbruk for 1500 Pe er utregnet til 20,9 l/s Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet. Praktisk vurdering av vannmengder Driftskontrollsystemet har telleverk for pumpenes driftstimer og antall starter (se vedlegg) Driftstid for hver start kan da utregnes P1 = 5049 60/102982 = 2,94 min P2 = 5344 60/105128 =3,05 min Ved å sammenholde pumpekarakteristikk og ledningskarakteristikk kommer vi frem til at pumpesystemets kapasitet er ca 21 l/s Side 1 av 9

Fra driftskontrollsystemet kan man også hente ut trendkurver for pumpestasjonen, og vi har hentet ut tre trendkurver ; En fra en tørrværsperiode der det ikke hadde vært nedbør de 7 foregående dagene En fra et døgn med noe nedbør og stor snøsmelting (12,2 mm + snøsmelting) En fra det døgnet i desember 2011 som hadde mest nedbør (44 mm og 25 mm døgnet før) Gjennomsnittlig pumpet vannmengde er da utregnet til Tørrvær Nedbør og snøsmelting Mye nedbør 1,23 l/s 2,02 l/s 4,87 l/s Den eldste delen av Hoffland byggefelt (rundt skolen) er opparbeidet med fellessystem. Vurderingen ovenfor indikerer at i nedbørsperioder består avløpsvannet trolig av minst 75 % regnvann. Utslipp - Dagens situasjon I dag pumpes avløpsvannet fra pumpestasjonen direkte mot utslippet. Følgende data er registrert om utslippet som altså pr d.d. består av: Vannmengde (en pumpe) Q 21 l/s Vannmengde (to pumper) Q 30 l/s Ledningsdimensjon D 225 mm PE (200 mm innv.) Lengde på utslippsledningen L 300 m Utslippets dybde y 20 m Friksjonsfaktor f 0,02 Oppstuving (overhøyde) i utslippskummen beregnes da etter følgende 3 parameter Friksjonstap i utslippsledningen Differanse av egenvekt på sjøvann og ferskvann Utslippsstrålens kinetiske energi E = f L/D v²/2g + y + v²/2g = 0,02 300/0,2 0,67²/19,6 + 0,025 20 + 0,67²/19,6 = 0,69 + 0,5 + 0,03 = 1,22 m Tilsvarende beregning dersom begge pumpene går er 1,95 m Høyeste målte vannstand i Ålesund ligger på ca kote 1,80 Dagens situasjon er altså at utslippskummen bør være tilrettelagt for en vannstand på kote +3,02 (en pumpe går) eller kote +3,75 (to pumper gårsamtidig) Utslippskummen slik den fremstår i dag har topp-plate på kote 3,07. Topp-punktet på ledningen, der det har stått en lufteventil, men i dag står åpent er på kote 2,17. Det vil si at hver gang sjøvannstanden overstiger kote 0,95 fyller kummen seg, og alt volum som ligger lavere enn rørstussen blir stående i kummen. Kummen har ikke nødoverløp. Utslippet er ikke tilpasset drift av begge pumper samtidig Ang.: Renseanlegg Kverve Side 2 av 9

Fremtidig situasjon Bygging av renseanlegget vil ha en utjevnende effekt på vannstrømmen. Det vil da bli lagt vekt på at innløpskum og forsyningspumper går så jevnt som mulig slik at man får jevn og kontinuerlig tilførsel til renseanlegget. Vi ser også av beregningene foran at 1500 Pe tilsvarer den mengden en pumpe gir ved kontinuerlig drift og 2000 Pe krever at begge pumper går bortimot kontinuerlig Ved en utbygging på 1500 Pe oppstuvingen etter samme regnestykke bli 1,22, altså kote 3,02 Ved en utbygging på 2000 Pe oppstuvingen etter samme regnestykke i eksisterende utslippsledning bli 1,75, altså kote 3,55. Økes dimensjon på utslippsledningen til Ø250 mm blr oppstuvingen også 1,22, altså kote 3,02 Selvfallsledning Ø 200 mm PVC med fall 10 har kapasitet på 36 l/s På strekningen fra utslippet tilrenseanlegget må det regnes ytterligere 0,5 m høyde for trykktap i ledningsnettet. Det henvises til vedlagte systemskisse Konklusjon Anlegget dimensjoneres for 2000 Pe, tilsvarende 28 l/s Fullt utbygd vil renseanlegget bestå av tre renseenheter. To renseenheter installeres nå og den tredje når en enhet ikke lenger tar unna maksimalforbruket. En renseenhet dimensjoneres for maks. timeforbruk i et normaldøgn, det vil si ca. 19 l/s. To renseenheter vil da ha god kapasitet for maks. forbruk. Det må legges opp til alternerende drift Når utbyggingen passerer 1500 Pe, tilsvarende 21 l/s må det også gjøres tiltak med oppdimensjonering av utslippsledning til Ø250 og skifte pumper i pumpestasjon. Overløpshøyde ved utslipp kote 3,1 og ved renseanlegget kote 3,6 I tillegg må prosessen med separering av spillvann og overvann fortsette. Dette dimensjoneringsgrunnlaget må gjennomgås på nytt når valg av renseutstyr foreligger. Provar AS 16.05.2012 Oddbjørn Ringset Vedlegg - Pumpekarakteristikk - Ledningskarakteristikk - Driftsdata pumpestasjon PA 702 Kverve - Trendkurve fra en tørrværsperiode der det ikke hadde vært nedbør de 7 foregående dagene - Trendkurve fra et døgn med noe nedbør og stor snøsmelting (12,2 mm + snøsmelting) - Trendkurve fra det døgnet i desember 2011 som hadde mest nedbør (44 mm og 25 mm døgnet før) Ang.: Renseanlegg Kverve Side 3 av 9

Ang.: Renseanlegg Kverve Side 4 av 9

Ang.: Renseanlegg Kverve Side 5 av 9

Ang.: Renseanlegg Kverve Side 6 av 9

Ang.: Renseanlegg Kverve Side 7 av 9

Ang.: Renseanlegg Kverve Side 8 av 9

Ang.: Renseanlegg Kverve Side 9 av 9