Rektorers og læreres erfaringer med de nasjonale prøvene 2004

Rektorers og læreres erfaringer med de nasjonale prøvene 2004

2 Innhold Innhold. 2 Forord 3 Undersøkelsesdesign 4 Informasjon og gjennomføring.. 8 Skolering.... 10 Innholdet og utformingen av prøven... 12 Gjennomføring og arbeidsvilkår..... 17 Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid. 22 Oppsummering - hovedtrekk. 28 Vedlegg 1: Spørreskjemaet Vedlegg 2: Læreres egne kommentarer til uklarheter i prøvene Vedlegg 3: Tabellrapport: Rektorbesvarelser Vedlegg 4: Tabellrapport: Lærerbesvarelser

3 Forord TNS Gallup har på oppdrag fra Utdannings- og Forskningsdepartementet, Utdanningsforbundet og Læringssenteret /Utdanningsdirektoratet gjennomført en kartlegging av læreres og skolelederes erfaringer med gjennomføringen av de nasjonale prøvene i grunnskolen 2004. Prøvene er gjennomført på 4. og 10. trinn i lesing og matematikk, og i engelsk på 10.trinn. I TNS Gallup har Ole Fr. Ugland vært ansvarlig for undersøkelsen i samarbeid med Roar Hind. Ugland har skrevet rapporten. Kontaktperson ved Læringssenteret/ Utdanningsdirektoratet har vært Annette Qvam. Takk til alle rektorer og lærere som har deltatt i undersøkelsen! Oslo, 28.6.04 Undersøkelsen inngår som ledd i Utdanningsdirektoratets og Utdanningsforbundets oppsummering av erfaringene med de nasjonale prøvene, både faglig og arbeidsvilkårmessig. På sikt skal erfaringene danne grunnlag for å forbedre arbeidet med prøvene, stimulere til pedagogisk bruk av prøvene og sikre gode vilkår for det arbeidet lærere og skoleledere skal utføre.

1. Undersøkelsesdesign 4 Undersøkelsen er gjennomført ved postalt spørreskjema, som ble sendt et landsrepresentativt og tilfeldig utvalg på 576 grunnskoler. Skolene er trukket tilfeldig etter en utvalgsplan som tar hensyn til skoletype, skolestørrelse og geografi. Egne skjema ble utformet for henholdsvis rektorer og lærere, på bokmål og på nynorsk. Rektor er anmodet om å besvare sitt skjema i egenskap av å være skoleleder. Dersom rektor skulle være forhindret fra å svare, er skjemaet besvart av inspektør/assisterende rektor, eller en annen person som inngår i ledelsen ved skolen. Lærere som har deltatt i gjennomføringen av de nasjonale prøvene for 4. og 10. Klasse deltar i undersøkelsen. Inntil to lærere har besvart skjemaet fra hver skole for hvert fag (hver prøve), for hvert trinn. Dersom to lærere har deltatt i gjennomføringen av nasjonal prøve i lesing for 4. klasse, ble med andre ord begge tildelt hvert sitt skjema. Dersom flere enn to lærere har deltatt, ble to av dem valgt ut etter alfabetisk rekkefølge av første bokstav i etternavnet. Dersom en lærer har deltatt i gjennomføring av flere prøver/fag, eventuelt også på begge nivåer, kunne vedkommende trekkes ut flere ganger. Antall spørreskjema returnert fra skolene varierer med skoletype. I barneskoler vurderes prøver i matematikk og i lesing for 4. klasse. I ungdomsskoler vurderes prøver i matematikk, lesing og engelsk for 10. klasse. For kombinerte skoler vurderes prøvene både for 4. og 10. klasse. Maksimalt antall svar fra lærere ved den enkelte skole (dersom det er to lærere som har deltatt i gjennomføringen for hvert fag for hvert trinn) blir dermed: 4 stykk for rene barneskoler (trinn 1 7), 6 stykk for rene ungdomsskoler (trinn 8-10) og 10 stykk for kombinerte skoler (trinn 1-10). Materiell ble oversendt hver skole i hht til det maksimale antall skjema som kan benyttes for hvert skolenivå. Undersøkelsens feltarbeid ble gjennomført i perioden 05.04 28.06.04. Fra de 576 skoler som fikk tilsendt spørreskjema har 492 rektorer returnert skjema i utfylt stand, tilsvarende 85,4% av skolene. Lærere ved 495 skoler har returnert ett eller flere skjema, også tilsvarende 85,4%. Men skjema fra rektorer og lærere er ikke alltid returnert fra de samme skoler: Til sammen har enten lærere eller rektorer fra 527 skoler (9 skoler står uten ID) deltatt i undersøkelsen, tilsvarende 92% av de utvalgte skolene!

1. Undersøkelsesdesign 5 Utvalg skoler/rektorer Undersøkelsens populasjon utgjøres av alle norske skoler med elever på 4.- og 10.trinn, i henhold til registeropplysninger (GSI/VSI). Privateide og statlige skoler er utelatt. Populasjonen er stratifisert (forhåndsinndelt) etter region, skoletype og skolestørrelse. Brutto utvalg før utsending er trukket tilfeldig blant skolene på tvers av strata, dog slik at alle strata er representert i utvalget (disproporsjonalt utvalg). Rektor representerer den enkelte skole. Netto utvalg etter endt feltarbeid viser små avvik fra bruttoutvalget. Dette skyldes dels undersøkelsens høye responsrate, dels det forhold at frafallet ikke viser systematiske trekk etter stratifiseringskjennetegnene (Tabellen nedenfor viser netto utvalgstall basert på svar fra rektorene). Netto utvalg rektorer og lærere er veiet i henhold til stratifiseringskjennetegnene tilsvarende fordelingen på landets skoler. Oversikt over skoler som har minst én 4. eller 10. klasse i populasjonen (Pop), brutto (B.u)- og netto utvalg (N.u). Antall elever 0-50 51-150 151-300 Over 301 I alt Region Skoletype Pop B.u % N.u % Pop B.u % N.u % Pop B.u % N.u % Pop B.u % N.u % Pop B.u % N.u % Oslo og Akershus Barneskole 4 4 0,7 2 0,4 37 10 1,7 10 2,0 60 10 1,7 9 1,8 139 25 4,3 25 5,1 240 49 8,5 46 9,4 Ungdomsskole 1 1 0,2 1 0,2 1 1 0,2 2 0,4 36 10 1,7 10 2,0 47 10 1,7 10 2,0 85 22 3,8 23 4,7 Kombinert skole 0 0 0,0 0 0,0 5 5 0,9 3 0,6 11 8 1,4 4 0,8 28 8 1,4 6 1,2 44 21 3,6 13 2,7 Resten av Østlandet Barneskole 61 15 2,6 11 2,2 188 20 3,5 17 3,5 160 20 3,5 19 3,9 95 20 3,5 18 3,7 504 75 13,0 65 13,3 Ungdomsskole 3 3 0,5 0 0,0 14 10 1,7 10 2,0 83 13 2,3 12 2,4 40 10 1,7 10 2,0 140 36 6,3 32 6,5 Kombinert skole 8 6 1,0 6 1,2 22 8 1,4 6 1,2 30 8 1,4 5 1,0 19 10 1,7 9 1,8 79 32 5,6 26 5,3 Sør- og Vestlandet Barneskole 257 25 4,3 17 3,5 268 25 4,3 24 4,9 173 20 3,5 19 3,9 156 25 4,3 20 4,1 854 95 16,5 80 16,3 Ungdomsskole 1 1 0,2 0 0,0 28 10 1,7 5 1,0 96 13 2,3 12 2,4 61 20 3,5 18 3,7 186 44 7,6 35 7,1 Kombinert skole 27 8 1,4 7 1,4 98 11 1,9 8 1,6 85 12 2,1 12 2,4 43 12 2,1 10 2,0 253 43 7,5 37 7,6 Trøndelag og Nord- Barneskole 131 15 2,6 11 2,2 125 15 2,6 11 2,2 80 14 2,4 13 2,7 68 25 4,3 23 4,7 404 69 12,0 58 11,8 Norge Ungdomsskole 20 10 1,7 6 1,2 12 10 1,7 8 1,6 38 11 1,9 8 1,6 22 11 1,9 11 2,2 92 42 7,3 33 6,7 Kombinert skole 80 10 1,7 7 1,4 112 16 2,8 14 2,9 63 10 1,7 9 1,8 37 12 2,1 12 2,4 292 48 8,3 42 8,6 I alt Barneskole 453 59 10,2 41 8,4 618 70 12,2 62 12,7 473 64 11,1 60 12,2 458 95 16,5 86 17,6 2002 288 50,0 249 50,8 Ungdomsskole 25 15 2,6 7 1,4 55 31 5,4 25 5,1 253 47 8,2 42 8,6 170 51 8,9 49 10,0 503 144 25,0 123 25,1 Kombinert skole 115 24 4,2 20 4,1 237 40 6,9 31 6,3 189 38 6,6 30 6,1 127 42 7,3 37 7,6 668 144 25,0 118 24,1 I alt 593 98 17,0 68 13,9 910 141 24,5 118 24,1 915 149 25,9 132 26,9 755 188 32,6 172 35,1 3173 576 100 490 100,0

1. Undersøkelsesdesign 6 Utvalg lærere Skoletype Antall Barneskole 1.-7. 626 Ungdomsskole 8.-10. 550 Kombinert 1.-10. 454 Ikke oppgitt skoletype 14 Sum 1644 Type prøve vurdert Antall Matematikk 4. klasse 402 Matematikk 10. klasse 271 Lesing 4. klasse 386 Lesing 10. klasse 288 Engelsk 10. klasse 255 Ikke oppgitt prøvetype 42 Sum 1644 Det eksakte samlede antall prøver gjennomført i skoleklassene er ikke kjent på det tidspunkt utvalget designes. Inntil to lærere er derfor trukket ut til å besvare spørreskjemaet ved den enkelte skole for hvert fag og for hvert klassetrinn. Dette innebærer at maksimalt 10 lærerskjema kunne returneres ved den samme skole, dersom skolen har gjennomført prøver i flere enn én klasse for hvert fag på hvert trinn. I alt 1644 lærerskjema er returnert, tilsvarende et gjennomsnitt på 3,3 skjema per skole (De samme lærere kan ha deltatt i flere typer prøver). I følge rektorenes rapportering har gjennomsnittlig 5,3 lærere deltatt i gjennomføringen av prøvene ved de undersøkte skolene.

1. Undersøkelsesdesign Frafall og utvalgsskjevhet Utvalgsskjevheter forårsaket av frafall kan oppstå ved at respondenter med bestemte kjennetegn og bestemt adferd, ikke utgjør en like stor andel blant de som svarer på undersøkelsen, som de gjør i hele populasjonen man ønsker å si noe om. Vi har ovenfor sett at utvalget viser svært små avvik fra populasjonen etter stratifiseringskjennetegnene. Med en responsrate på 92% på skolenivå reduseres også sannsynligheten for at utvalget skal ha vesentlige skjevheter. Utvalget ble i utgangspunktet designet slik at det skulle dekke alle skoler etter skolestørrelse, skoletype og regional beliggenhet. Nettoutvalget er korrigert (veiet) slik at det gjenspeiler fordelingen av landets skoler (med 4.- og 10.-klasse) etter disse kjennetegnene. Usikkerhet (feilmarginer) Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Tabellen til høyre viser estimerte statistiske usikkerhetsmarginer for utvalgsundersøkelser. Estimatene vil være relativt konservative i dette tilfellet, ettersom undersøkelsens respons nærmer seg en totaltelling. Usikkerheten varierer med både svarfordelingen og med antall respondenter. Jo færre respondenter, og jo mer fordelingen nærmer seg en 50%/50%, jo større blir usikkerheten. Tabell: Statistiske usikkerhetsmarginer STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG (med 95% sannsynlighet) Antall 5(95)% 10(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)% 20 +/- 10 +/- 13,7 +/- 18,3 +/- 21 +/- 22,4 +/- 22,9 50 +/- 6 +/- 8,3 +/- 11,0 +/- 12,7 +/- 13,6 +/- 13,9 100 +/- 4,3 +/- 5,9 +/- 7,9 +/- 9,0 +/- 9,6 +/- 9,8 150 +/- 3,6 +/- 4,9 +/- 6,6 +/- 7,5 +/- 8,0 +/- 8,2 200 +/- 3,0 +/- 4,2 +/- 5,5 +/- 6,4 +/- 6,8 +/- 6,9 300 +/- 2,5 +/- 3,5 +/- 4,6 +/- 5,3 +/- 5,7 +/- 5,8 400 +/- 2,2 +/- 3,0 +/- 3,9 +/- 4,5 +/- 4,8 +/- 4,9 500 +/- 1,9 +/- 2,6 +/- 3,5 +/- 4,0 +/- 4,3 +/- 4,4 600 +/- 1,7 +/- 2,4 +/- 3,2 +/- 3,7 +/- 3,9 +/- 4,0 1000 +/- 1,4 +/- 1,9 +/- 2,5 +/- 2,8 +/- 3,0 +/- 3,1 1500 +/- 1,1 +/- 1,5 +/- 2,0 +/- 2,3 +/- 2,4 +/- 2,5 2500 +/- 0,9 +/- 1,2 +/- 1,6 +/- 1,8 +/- 1,9 +/- 2,0 Tabellen viser f.eks at feilmarginene for hele utvalget av lærerevalueringer (1.600 stykk) variere mellom ca +/- 1,1 til 2,5 prosent. Dersom 40 prosent av de 1.600 lærerne i utvalget er tilfreds med et aspekt, vil det sanne resultat blant alle landets lærere med 95 prosent sikkerhet ligge mellom mellom 37,6 og 42,4 prosent, dvs (40 prosent 2,4 prosentpoeng) og (40 prosent + 2,4 prosentpoeng). Tilsvarende, dersom resultatet er basert på 400 respondenter (ett fag på ett trinn), ville den sanne verdi ligge mellom +/- 1-5 prosentpoeng, avhengig av svarfordelingen. 7

2. Informasjon og gjennomføring 8 De fleste rektorer og lærere er relativt godt fornøyde med informasjonsvirksomheten i forkant av prøvene. Om lag tre fjerdedeler av rektorer og lærere plasserer seg langs vurderingsskalaens siffer 3-5. Vurderingene er relativt like for de tre vurderingsforholdene: prøvenes formål og gjennomføring, samt skolering av lærerne. Lavest tilfredshet, relativt sett, finner vi for informasjon om prøvenes formål. Rektorene er gjennomgående noe mer tilfredse med lærernes skolering og prøvenes gjennomføring, enn lærerne. Hvordan vurderer du informasjonen om de nasjonale prøvene forut for gjennomføringen hvor god eller dårlig synes du den var når det gjelder prøvenes formål og gjennomføring samt informasjon om skolering : Rektorer 50,0 45,0 40,0 35,0 35,2 Lærere 50,0 45,0 40,0 35,0 Prosent av rektorene 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 27,728,4 28,5 26,7 26,2 20,5 19,1 14,9 13,3 13,4 10,8 6,8 7,0 6,2 5,2 2,9 3,5 1,6 1,9 0,2 1 Svært dårlig 2 3 4 5 6 Svært god Vet ikke Formålet med prøvene Gjennomføring av prøvene Skolering av lærerne Prosent av lærerne 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 29,4 23,4 26,1 24,2 25,0 22,0 21,0 22,6 18,3 15,9 13,7 11,9 9,8 8,9 6,8 6,8 6,9 4,7 1,9 0,4 0,5 1 Svært dårlig 2 3 4 5 6 Svært god Vet ikke Formålet med prøvene Gjennomføring av prøvene Informasjon om skolering

2. Informasjon og gjennomføring 9 Har gjennomføringen av prøvene ved din skole foregått i henhold til de retningslinjer som er angitt sentralt? Prøvene er gjennomført i henhold til retningslinjer gitt sentralt 100 % 90 % 80 % 2 2,4 2,9 2,3 Så nær som alle rektorer og lærere er enige om at gjennomføringen av prøvene har foregått i henhold til Prosent av rektorer/lærere 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 95,1 95,3 retningslinjene (2% oppgir Vet ikke ). Blant de få rektorer, som hevder at gjennomføringen ikke har foregått i henhold til retningslinjene, oppgis mangel på informasjon (33%), manglende teknikk (36% - for engelskprøvene) og andre årsaker (77%) som de 0 % Rektorer Ja Nei Vet ikke Lærere hyppigst forekommende. Ingen av disse rektorene oppgir at prøvene ikke ble mottatt til riktig tid. Hvis gjennomføringen av prøvene ikke har foregått i henhold til sentrale retningslinjer; Hvorfor? Annet Problem med teknikk (Engelsk) Mangel på informasjon Mangel på kompetanse 0 7,7 14,3 33,3 35,7 39,5 42,5 76,9 Lærerne som hevder at gjennomføringen ikke er reglementær deler i noen grad rektorenes erfaringer. Men ingen lærere nevner fravær av kompetanse, samtidig som to av ti hevder at prøvene ikke ble mottatt til riktig tid. Dessuten er andelen som påpeker tekniske problemer i gjennomføringen av engelskprøvene lavere blant lærere enn blant rektorer, sammen med andelen andre årsaker. Prøve ikke mottatt til riktig tid 0 18,4 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent av rektorer/lærere Rektorer Lærere

3. Skolering: Rektorer og lærere 10 Har lærerne, som har hatt ansvar for prøvene på skolen deltatt i skoleringen om vurdering av nasjonale prøvene? 6,8 1,6 Ansvarshavende lærere har deltatt i skolering om vurderingen av prøvene I følge rektorene har alle lærere deltatt i skolering ved ni av ti skoler, mens dette i ett av ti tilfeller gjelder noen av lærerne. Kun en marginal andel (1,6%) oppgir at ingen lærere har deltatt. Prosent av rektorer/lærere 60 50 40 30 20 91,6 Ja Nei, ikke alle Nei, ingen Hvis lærere/du ikke har deltatt i skolering: Hvorfor? 52,7 47,5 37,5 28,6 13 Lærerne bekrefter rektorenes utsagn (ikke vist): 94% av lærerne sier at de har deltatt i skolering om vurdering av prøvene. I de få skolene der ikke alle lærere har deltatt i skoleringen oppgir rektorene hyppigst sykdom (48%%) og annet (53%) som enkeltårsaker, mens en mindre andel peker på skolens (5%) og kommunens (8%) økonomi. Lærerne peker i noe mindre utstrekning på sykdom, enn rektorene. Blant lærere som har deltatt i skoleringen (ikke vist) sier 83% at de har hatt nytte av skoleringen hvorav 44% sier i svært stor grad. 10 7,7 4,9 0 0 Kommunens økonomi Skolens økonomi Sykdom Annet Rektorer Lærere

3. Skolering: Lærere 11 Meningene er delte blant lærerne i forhold til hvorvidt skoleringen har gitt den nødvendige kompetanse for å vurdere prøvene. Størst grad av enighet finner vi i forhold til at skoleringen har gitt lærerne en mal for vurderingen av prøvene åtte av ti lærere sier seg enig i utsagnet. Ellers er andelen uenige lærere gjennomgående noe høyere enn andelen enige når det gjelder skoleringens utbytte i forhold til bruken av prøveresultatene i skolevurdering, generell kompetanse i vurderingsarbeid, bruk av prøvene i elevenes læringsarbeid og innsikt i kompetanseprofilene. To-tre av ti sier både og. Skoleringen synes generelt sett å ha fungert noe bedre for matematikk- enn for leseprøvene (ikke vist). Har skoleringen gitt den nødvendige kompetanse for å vurdere prøven? Angi hvor enig eller uenig du er i de følgende utsagn: Skoleringen lærte meg hvordan jeg kan bruke prøveresultatene i skolevurdering 20,8 28,6 24,6 16,0 7,1 2,9 Skoleringen ga kompetanse i vurderingsarbeid generelt 15,3 25,2 29,9 18,7 8,8 2,0 Skoleringen lærte meg hvordan jeg kan bruke prøveresultatene i elevens læringsarbeid 20,2 24,6 24,5 18,9 10,3 1,6 Skoleringen ga innsikt i kompetanseprofilene og bruken av dem 22,1 17,2 21,6 20,0 16,2 2,9 Skoleringen ga meg en mal for vurdering av den aktuelle prøven 5,8 3,9 11,6 25,9 51,6 1,2 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Prosent av lærerne Helt uenig Nokså uenig Både og Nokså enig Helt enig Vet ikke

4. Innholdet og utformingen av prøven: Lærere 12 Hvordan vurderer du vanskelighetsgraden på prøven i forhold til egen undervisning på klassetrinnet? Lærerne heller i retning av at prøvene er for vanskelige på 4.trinn, mens de på 10.trinn vurderes som passe. ALLE 0,1 0,8 39,7 42,0 16,5 0,9 Bare et fåtall lærere mener at prøvene er for lette. Prosent av lærerne Lesing 4. klasse0,0 16,1 45,7 37,1 1,1 Matematikk 4. klasse0,0 34,9 57,0 7,9 0,2 Lesing 10. klasse 0,6 2,5 72,0 18,6 4,31,9 Engelsk 10. klasse0,0 0,7 84,3 11,4 2,1,4 Matematikk 10. klasse 0,75,4 68,9 23,6 0,0 1,4 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Alt for lett Noe for lett Passe (vanskelig/lett) Noe for vanskelig Alt for vanskelig Vet ikke Gjennomgående vurderer fire av ti vanskelighetsgraden som passe. Seks av ti mener at prøvene er for vanskelige, hvorav én-to hevder at de er alt for vanskelige. Det er særlig leseprøvene på 4.klassetrinn som vurderes som problematiske: Her sier 83% av lærerne at prøvene er noe- eller alt for vanskelige. Men dette gjelder også for 65% av lærerne i forhold til matematikkprøvene på 4. trinn. På 10.trinn oppgir syv-åtte av ti lærere at vanskelighetsgraden er passe lett eller vanskelig.

4. Innholdet og utformingen av prøven: Lærere 13 Er formen på oppgavene som inngår i prøven kjent for elevene? Oppgavenes form er gjerne kjent for elevene. Halvparten har øvd på liknende oppgave tidligere Seks av ti lærere hevder at formen på oppgavene er kjent for elevene 37,1 3,6 59,3 Ja Nei Vet ikke Fire-fem av ti oppgir at elevene har øvd på liknende oppgaver tidligere. Det er særlig i 10.klasse matematikk og engelsk at oppgavene er kjente for elevene (ikke vist) Har elevene øvd på liknende oppgaver på forhånd? 3,7 45,2 Ja Nei Vet ikke 51,1

4. Innholdet og utformingen av prøven: Lærere 14 Prøvene reflekterer ofte Læreplanens mål, og gir ofte elevene anledning til å vise sine ferdigheter I hvilken grad mener du at oppgavene i prøven reflekterer sentrale mål i læreplanen? 10,5 63,0 18,3 5,6 2,7 Syv av ti lærere mener at oppgavene i prøven reflekterer sentrale mål i læreplanen, hvorav seks sier i noen grad. Syv av ti lærere mener at elevene fikk vist sine ferdigheter gjennom prøvene seks av ti hevder i noen grad. I hvilken grad mener du at elevene fikk vist sine ferdigheter gjennom prøven? 7,2 66,3 18,1 8,0 0,4 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Prosent av lærerne I hvilken grad mener du elevene fikk vist sine ferdigheter gjennom prøven? I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke Lesing 4. klasse 1,8 48,8 31,9 16,9 0,5 Andelen lærere som mener elevene fikk vist sine ferdigheter er lavere for leseprøvene enn for de andre Lesing 10. klasse 8,8 67,9 18,9 4,40,0 prøvene, og særlig for lesing på 4.klassetrinn. Engelsk 10. klasse 10,4 77,1 8,3 2,81,4 Matematikk 10. klasse 7,3 81,3 8,7 2,0,7 Matematikk 4. klasse 10,6 76,5 10,8 2,1 0,0 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Prosent av lærerne I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke

4. Innholdet og utformingen av prøven: Lærere 15 Andelen lærere som mener at prøvene reflekterer de sentrale mål i Læreplanen er lavere for leseprøvene enn for de andre prøvene, og da særlig på 4. Klassetrinn I hvilken grad mener du at oppgavene i prøven reflekterer sentrale mål i Læreplanen? Lesing 4. klasse 3,1 50,0 32,2 10,5 4,2 Lesing 10. klasse 8,1 54,7 28,6 6,8 1,9 Engelsk 10. klasse 5,6 78,2 9,2 3,5 3,5 Matematikk 10. klasse 8,7 75,8 11,4 2,71,3 Matematikk 4. klasse 18,6 72,3 6,7 0,7 1,7 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Prosent av lærerne I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke

4. Innholdet og utformingen av prøven: Lærere 16 ALLE Engelsk 10. klasse Matematikk 10. klasse Lesing 10. klasse Er det noe i selve prøven du mener er uklart? 41,0 9,1 76,9 25,9 27,8 49,6 59,2 58,2 9,5 14,0 15,0 13,9 Fire av ti lærere oppgir at det er ting i selve prøven som er uklare Vurderingen varierer med type prøve: Uklarhetene er mest utbredt for matematikkprøvene i 4.klasse (56%) og i lesing 4.klasse (42%), mens de er noe mindre utbredt for matematikk og lesing på 10.trinn (26% og 28% henholdsvis), og lavest for engelskprøvene på 10.trinn (9%). Lesing 4. klasse 42,0 49,9 8,1 Matematikk 4. klasse 55,5 37,5 7,0 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent av lærerne Ja Nei Vet ikke Lærernes kommentarer til uklarhetene er ofte relativt spesifikke, der flere f.eks henviser til begrepet linjestykke i matematikkprøven på 4. trinn, som oppfattes å være upresist. Tilsvarende pekes det på tolkingsmangfold i leseprøvene på 4.trinn. (For nærmere spesifikasjon, se vedlegg 2)

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Rektorer 17 Hvordan har vurdering og koding av prøvene foregått på din skole? 50,0 45,0 40,0 35,0 36,8 37,4 33,5 44,1 Lærerne har i stor utstrekning arbeidet på individuell basis med vurdering og koding av prøvene, mens skoleleder i mindre grad har lagt til rette for samarbeid Vurdering og koding har i stor utstrekning foregått ved at lærerne har jobbet individuelt. Åtte av ti rektorer oppgir at dette har forekommet i stor/svært stor grad. Prosent av rektorene 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 10,0 15,2 11,6 18,1 15,1 26,5 19,8 15,1 9,6 Lærerne har i noen mindre utstrekning samarbeidet etter eget initiativ (seks av ti sier i noen/stor grad). Skoleleder har i noen utstrekning (37% i noen grad/delvis) lagt til rette for samarbeid. 5,0 2,5 4,9 0,0 I svært liten grad I liten grad I noen grad/delvis I stor grad I svært stor grad Lærerne har jobbet individuelt Lærerne har samarbeidet etter eget initiativ Skoleleder har lagt til rette for samarbeid

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Lærere 18 I hvilken grad har skoleleder lagt til rette for samarbeid på skolen om prøven? Skoleleder har også i følge lærerne i varierende grad lagt til rette for samarbeid på skolen om prøven 30,1 8,4 14,1 I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Mens fire av ti lærere sier at rektor i stor grad har lagt til rette for samarbeid, sier halvparten at dette i liten grad har gjort seg gjeldende. Dette bekrefter da rektorenes utsagn om det samme forhold. 26,9 Vet ikke 20,5

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Rektorer og lærere 19 Prosent av rektorer/lærere I henhold til gjeldende arbeidstidsavtale pkt 6, skal det utarbeides arbeidsplaner for hvert skolehalvår som omfatter tilstedeværelsesplikten dvs. arbeidsenhetene, 150-timersrammen og de 5 dagene til planlegging/evaluering, kompetanseutvikling m.m. Kryss av ved de alternativer som passer best vedrørende arbeidsplanen: 70 60 50 40 30 20 10 12,6 31,2 24,9 18,7 65 33,9 Arbeidsplanen omfatter ofte tid til skolevurdering, men i mindre utstrekning tid til skolering i de nasjonale prøvene. I følge rektorene omfatter arbeidsplanene tid til skolevurdering ved seks-syv av ti skoler. Det samme gjelder for to-tre av ti skoler i forhold til skoleringen om de nasjonale prøvene. Én av ti skoler har ikke arbeidsplan for lærerne. Tre av ti lærere svarer at de ikke har arbeidsplan. To av ti har plan som omfatter skolering i de nasjonale prøvene, mens mer enn tre av ti har plan som omfatter tid til skolevurdering. 0 Har ikke arbeidsplan Plan omfatter skolering i nasjonale prøver Plan omfatter tid til skolevurdering Rektorer Lærere

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Lærere 20 Omfang og tidsbruk: gjennomsnitt Tid brukt på koding og vurdering (minutt) Tid til vurdering sammen med eleven (minutt) Antall besvarelser Matematikk 4.klasse 15 45 10 Matematikk 10. Klasse 24 41 8 Lesing 4.klasse 15 23 8 Lesing 10.klasse 23 32 6 Engelsk 10.klasse 25 30 6 Totalt 18 35 8 Lærerne har i gjennomsnitt vurdert 18 prøver, brukt 35 minutt på å vurdere hver prøve og 8 minutt til å vurdere resultatene sammen med eleven. Samtidig varierer tidsbruken og omfanget mellom klassetrinn og type prøve: Antall elevbesvarelser er høyere i 10. klasse (23-25 stykk) enn i 4. klasse (15 stykk). Tidsbruken i vurderingene er høyest for matematikkbesvarelsene på begge klassetrinnene, og lavest for leseprøvene på 4. trinn. Tiden avsatt til vurdering sammen med eleven er høyest for matematikk på 4.trinn (10 minutt) og lavest i engelsk på 10.trinn (6 minutt).

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Rektorer og lærere 21 Har lærerne ved skolen fått overtidsgodtgjøring for arbeidet med de nasjonale prøvene? Arbeidet med prøvene utløser i begrenset utstrekning overtidsgodtgjøring 25 20 21 Tre av ti rektorer oppgir at arbeidet med de nasjonale prøvene har utløst overtid for dem selv (ikke vist). Reosent av rektorer/lærere 15 10 5 8,5 To av ti rektorer oppgir at lærerne ved skolen har fått overtidsgodtgjøring for arbeidet med de nasjonale prøvene. Én av ti lærere oppgir selv at de selv har fått overtidsgodgjøring 0 Rektorer Lærere Respondent Lærere med godtgjøring: antall timer godtgjort for totalt Prosent av lærere med godtgjøring 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 18,2 14,5 12,4 9,1 6,8 6,8 5,9 4,8 3,5 3,8 2,5 2,4 2,1 1,5 1,4 0,9 0,8 0,1 0,4 0,4 0,7 0,8 0,4 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Antall timer godtgjort Blant (de få) lærerne som har fått overtidsgodtgjøring, ligger dette gjerne innefor rammen av 2-10 timer.

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Rektorer/Lærere Rektorer: Hvordan vurderer du de foresattes holdning til prøvene? De foresatte er i sum: 36 % 2 % 16 % Få er svært negative til prøvene I følge rektorene er ingen foresatte svært negative til de nasjonale prøvene. Halvparten av rektorene oppgir imidlertid at de foresattes innstilling er både og eller noe positiv. Samtidig oppgir tre av ti rektorer at de ikke kjenner de foresattes holdninger. 22 0 % 6 % 40 % Svært positive Noe positive Både og Noe negative Svært negative Vet ikke Prosent av rektorer/lærere Rektorer og lærere: Hvordan vurderer du elevenes holdning til prøvene? Elevene er i sum: 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 5,9 17,3 31,0 29,6 44,8 36,0 Svært positive Noe positive Både og Noe negative Svært negative Vet ikke 8,4 11,6 1,7 3,9 9,5 0,3 I om lag syv av ti tilfeller oppgis elevene å være noe positive eller både og. Oppfatningene er de samme mellom rektorer og lærere. Her oppgir én av ti rektorer vet ikke. Holdningene til elevene vurderes gjennomgående som mer positive i 4.klasse enn på 10.trinn (ikke vist). Retorer Lærere

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Rektorer og Lærere Har lærerne på skolen gitt uttrykk for / har du behov for ytterligere kompetanseheving som følge av prøvene? 70,0 60,0 50,0 40,0 64,8 50,2 Lærerne har i begrenset utstrekning behov for ytterligere kompetanseheving som følge av prøvene Lærerne har i følge rektor gitt uttrykk for behov for ytterligere kompetanseheving ved to-tre av ti skoler. Ved én av ti skoler har rektor ikke kunnskap om dette. 23 30,0 24,4 31,2 Tre av ti lærere sier selv at de har slikt behov. 20,0 18,7 10,0 10,8 0,0 Ja Nei Vet ikke Rektorer Lærere Hvis behov for kompetanseheving: På hvilke områder? Vurdering Fagdidaktisk/metodisk Tilpasset opplæring Faglig kunnskap i skolefagene Pedagogisk kunnskap 6,8 11,3 15,1 20,4 39,6 42,3 46,4 47 50,8 55,3 Ved skoler der lærere har uttrykt behov for kompetanseheving er det særlig innenfor fagdidaktikk/metode, vurdering og tilpasset opplæring at dette gjør seg gjeldende. Rektorer og lærere er relativt samstemte i sine vurderinger. Annet 1,6 9,5 0 10 20 30 40 50 60 Prosent av rektorer/lærere Rektorer Lærere

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Lærere 24 I hvilken grad kan resultatene av prøven gi deg informasjon om hva som bør styrkes i undervisningen av den enkelte elev? Prøveresultatene gir ofte informasjon om hvor undervisningen bør styrkes Lesing 4. klasse 3,3 44,2 31,6 20,3 0,7 Gjennomgående sier seks-syv av ti lærere at resultatene av prøven kan gi informasjon om hva som bør styrkes i Lesing 10. klasse 3,1 55,0 24,4 15,0 2,5 undervisningen av den enkelte elev eller av klassen/gruppa. Engelsk 10. klasse 6,4 61,7 19,9 9,9 2,1 Tilfredsheten varierer med type prøve og trinn, men i mindre Matematikk 10. klasse 7,3 51,3 23,3 16,7 1,3 grad i forhold til vurderingene av informasjonsverdien for henholdsvis klassen eller den enkelte elev. Matematikk 4. klasse 16,4 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I hvilken grad kan resultatene av prøven gi deg informasjon om hva som bør styrkes i undervisningen av klassen/gruppa? 74,0 Prosent av lærerne I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke 8,0 1,2 0,3 For matematikkprøvene på 4.trinn sier ni av ti lærere at disse forholdene gjelder i noen eller i stor grad, mens den tilsvarende andel for engelsk- og matematikkprøvene på 10.trinn utgjør syv og seks av ti henholdsvis. For leseprøvene reduseres andelen til fem av ti, på begge trinn. Lesing 4. klasse 1,5 54,2 25,9 17,5 0,9 Lesing 10. klasse 1,3 53,8 29,4 12,5 3,1 Engelsk 10. klasse 6,3 57,0 23,9 10,6 2,1 Matematikk 10. klasse 7,4 57,7 21,5 11,4 2,0 Matematikk 4. klasse 12,8 77,1 8,5 1,2 0,3 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Prosent av lærerne I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Lærere 25 I hvilken grad mener du at kompetansebeskrivelsene som brukes i vurderingen av prøveresultatet er relevante for din undervisning? 9 % 8 % 7 % I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Kompetansebeskrivelsene i noen grad relevante for undervisningen Seks av ti lærere mener at kompetansebeskrivelsene, som brukes i vurderingen av prøveresultatene, er relevante for undervisningen: fem av disse sier i noen grad. For leseprøvene på 4.trinn oppgire fire av ti lærere at dette i liten grad er tilfelle (ikke vist) 22 % 54 % Vet ikke

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Rektorer og lærere Rektorer: På hvilket tidspunkt i året mener du det er best å gjennomføre prøvene for at prøveresultatene kan brukes på en god måte i det pedagogiske arbeide? Prosent av rektorene 80 70 60 50 40 30 20 10 0 44,7 35,7 20,9 68,4 28,9 4,2 3,9 5,2 55,9 36,3 50,7 34,8 16,7 17,4 Barneskole Ungdomsskole Kombinert ALLE Skoletype September - november Desember - februar Mars - mai Vet ikke 2 3,9 Halvparten mener perioden september-november er best for gjennomføring av prøvene Rektorenes og lærernes vurderinger er sammenfallende når det gjelder gjennomføringstidspunkt: Om lag halvparten mener at perioden september-november er den beste for gjennomføringen av prøvene.tre-fire av ti mener månedene desember-februar passert best. Rektorenes vurderingen varierer lite mellom skoletypene. 26 Prosent av lærerne Lærere: På hvilket tidspunkt i året mener du det er best å gjennomføre prøvene for at prøveresultatene kan brukes på en god måte i det pedagogiske arbeidet? 80 70 60 50 40 30 20 10 0 32,2 42,7 25,1 74,9 18,5 4,1 3,7 4,6 4,4 4.trinn 10.trinn ALLE 44,1 35,7 18,9 Blant lærere på 10.klassetrinn mener syv av ti at det beste tidspunkt er september november, mens to av ti holder på desember-februar. Lærere på 4.klassetrinn fordeler seg med fire av ti på perioden desember-februar, 3 av ti på september-november og to av ti på mars-mai. Vurderingene gjelder stort sett uavhengig av fag (ikke vist). (Det var mulig å krysse av for flere svaralternativer i dette spørsmålet) September - november Desember - februar Mars - mai Vet ikke

Prosent av lærerne 6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Rektorer og lærere Synes du at valgte klassetrinn er riktige for gjennomføring av prøvene? Prosent av rektorer og lærere 70 60 50 40 30 20 10 0 Lærere: Hvis valgte klassetrinn ikke er riktige for gjennomføring av prøvene: Hvilket klassetrinn passer best? 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 1,3 0,0 62,6 60,8 21,8 21,1 33,8 1,3 0,0 46,1 41,0 24,8 16,7 7,9 5,3 2,6 1,3 0,0 0,0 15,4 14,5 46,3 44,0 44,7 6,6 5,1 <2 3 4 5 6 7 8 9 Klassetrinn 53,7 52,6 50,7 Matematikk 4. klasse Lesing 4. klasse Matematikk 10. klasse Lesing 10. klasse Engelsk 10. klasse 18,4 Ja Nei Vet ikke Retorer Lærere 4.trinn Lærere 10.trinn 42,7 12,5 20,8 23,6 Halvparten av rektorer og lærere på 4.trinn mener valg av klassetrinn for gjennomføring er riktig, mens det tilsvarende gjelder tre av ti lærere på 10.trinn Om lag halvparten av rektorene og lærerne på 4.trinn mener at de valgte klassetrinn er riktige for gjennomføringen av prøvene. Én-to av ti tar ikke stilling. Blant lærere på 10.trinn synker andelen som mener tidspunktet er riktig til om lag tre av ti. Synspunktene varierer noe mellom skoletypene blant rektorene: I ungdomsskolene mener tre av ti rektorer at tidspunktet er riktig, mens det tilsvarende gjelder for syv av ti rektorer i barne- og kombinerte skoler (ikke vist). Blant lærerne mener seks av ti at tidspunktet er riktig for matematikk- og lesing på 4.trinn, synkende til fire av ti når det gjelder engelskprøvene på 10.trinn og til tre av ti for matematikk- og leseprøvene på 10.trinn (ikke vist). Blant lærere som ikke mener tidspunktet er riktig, foretrekker de fleste å skyve prøvene på 4.trinn til 5.trinn, mens prøvene på 10.trinn foreslås gjennomført på 8.- eller 9.trinn. Enkelte rektorer (som vurderer alle prøvene samlet) har henvendt seg til TNS Gallup under utfylling med merknad om at det riktige klassetrinn vil kunne variere mellom fagene. 27

7. Oppsummering - hovedtrekk + - De fleste rektorer og lærere er relativt godt fornøyde Meningene er delte blant lærerne i forhold til hvorvidt med informasjonsvirksomheten i forkant av prøvene. skoleringen har gitt den nødvendige kompetanse for å vurdere prøvene. Prøvene er gjennomført i henhold til de sentrale retningslinjer. Mange lærere mener at prøvene er for vanskelige. Dette gjelder særlig på 4.trinn, og for leseprøven her. Ansvarshavende lærer er skolert i forkant av prøven. Leseprøvene i 4.klasse vurderes ofte som lite egnet. Oppgaveformen er kjent for elevene, selv om mange ikke har øvd på denne type oppgaver tidligere. Mange lærere mener at ting i selve prøven er uklare. Dette gjelder særlig for matematikk- og leseprøvene på Prøveresultatene gir ofte informasjon om hvor 4.trinn. undervisningen bør styrkes. Skoleleder legger i begrenset grad til rette for Prøvene reflekterer ofte Læreplanens mål, og gir ofte lærersamarbeid om koding og vurdering av besvarelsene. elevene anledning til å vise sine ferdigheter. Arbeidsplanene omfatter i liten utstrekning tid til skolering i Koding og vurdering utføres av lærerne selvstendig, de nasjonale prøvene. eller i samarbeid etter eget initiativ. Halvparten av rektorene og lærere på 4.trinn mener at Kompetansebeskrivelsene er i noen grad relevante for prøvene gjennomføres på riktig klassetrinn. undervisningen. Om lag fire av ti lærere på 10.trinn mener prøvene bør Få elever og foresatte er negative til prøvene. gjennomføres tidligere, - helst på 8.- eller 9. trinn. 28