Kommunedelplan for vassforsyning og avløp

Kvinnherad kommune ROS-analyse Kommunedelplan for vassforsyning og avløp 2013-2024 2012-09-24

J02 2012-10-24 Endelig utgave KHMe A01 2012-09-24 For intern kvalitetssikring KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten 2012-10-24 Side 2 av 32

Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Forutsetninger og forenklinger 4 1.3 Definisjoner 5 1.4 Styrende dokumenter 5 1.5 Underlagsdokumentasjon 6 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8 2.1 Om analyseobjektet 8 2.2 Innledning 9 2.3 Kategorisering av sannsynligheten og konsekvens 10 2.3.1 Kommunens akseptkriterier og krav i TEK10 11 2.4 Vurdering av risiko 13 2.5 Risikoreduserende tiltak 13 3 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 15 3.1 Innledende farekartlegging 15 3.1.1 Vannkilde Ølve og Hatlestrand Vassverk 15 3.1.2 Vannkilde Ænes Vassverk 17 3.1.3 Vannkilde Omvikdalen Vassverk og Rosendal og Omland Vassverk (privat) 19 3.1.4 Vannkilde Herøysund Vassverk 21 3.1.5 Vannkilde Husnes Vassverk 23 3.1.6 Vannkilde, Sandvoll Vassverk 25 3.1.7 Vannkilde, Varaldsøy Vassverk 26 3.2 Sårbarhetsvurdering 28 3.2.1 Skred/ ras 28 3.2.2 Flom 29 3.2.3 Ekstremnedbør 29 3.2.4 Kapasitet 30 3.2.5 Brann industrianlegg 30 3.2.6 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning 30 3.2.7 Transport av farlig gods 30 3.2.8 Sabotasje 31 3.2.9 Avløp akutt forurensning overløp 31 3.2.10 Avløp klimaendringer, ekstremnedbør, havnivåstigning. 31 4 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 32 4.1 Konklusjon 32 4.2 Sårbarhetsreduserende og Risikoreduserende tiltak 32 2012-10-24 Side 3 av 32

1 Innledning 1.1 BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for vassforsyning og avløp 2012 2023 er det gjennomført en ROS-analyse for de ulike vannkildene og samlet for avløp. Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all planlegging, jfr. 4.3: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 10 7-1,,2,3 og 4) og det er gitt et generelt krav om at byggverk og konstruksjoner skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. I tillegg er det tatt hensyn til Mattilsynets veiledning Økt sikkerhet og beredskap i forhold til risikovurderinger knyttet til områdene som vannkilder. Når det gjelder vurderinger knyttet til øvrige deler av vannforsyningsnettet (vannverk, distribusjonsnett mv.) henvises det til ROS-analyser som skal være utført i henhold til Mattilsynets veiledning Økt sikkerhet og beredskap. Disse delene er ikke en del av denne analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG FORENKLINGER ROS-analysen bygger på følgende forutsetninger: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Analysen omfatter farer for 3. person, miljø og materielle verdier. Analysen tar for seg forhold på et overordnet nivå og går ikke i detalj på forhold som naturlig hører hjemme i senere planfaser, vurderinger. Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen omhandler enkelthendelser og ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. 2012-10-24 Side 4 av 32

1.3 DEFINISJONER Tabell 1.3 Definisjoner Uttrykk DSB Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Beskrivelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. nr Beskrivelse Utgitt av 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge 1.4.2 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplaner. 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 1.4.4 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september 2010. 1.4.5 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. mai 2012) 1.4.6 Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave NVE Miljøverndepartementet DSB DSB Klimatilpasning Norge 2012-10-24 Side 5 av 32

Ref. nr Beskrivelse 1.4.7 Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR-2010-03-26-489 1.4.8 Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Til bruk ved arealplanlegging i Kvinnherad (Vedteke av kommunestyret 24.03.11) 1.4.9 Veiledning: Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen (2006) Utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet Kvinnherad kommune, Verksemd for samfunnsutvikling Mattilsynet 1.5 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Andre referanser Intern ref. Navn Dato Utgiver 1.5.1 Husnes Vassverk, Del A - fareidentifikasjon 1.5.2 Herøysund Vassverk, Del A - fareidentifikasjon Kvinnherad kommune, teknisk Kvinnherad kommune, teknisk 1.5.3 Sandvoll Vassverk, Del A - fareidentifikasjon 1.5.4 Ænes Vassverk, Del A - fareidentifikasjon 1.5.5 Øvle og Hatlestrand Vassverk, Del A - fareidentifikasjon 1.5.6 Muradalen vannbehandlingsanlegg Omvikdalen vassverk Rosendal og Omland Vassverk PL Del A Fareidentifikasjon 1.5.7 Husnes Vassverk, Del B risiko og sårbarhetsanalyse (VannforsyningsROS) 1.5.8 Herøysund Vassverk, Del B risiko og sårbarhetsanalyse (VannforsyningsROS) 1.5.9 Sandvoll Vassverk, Del B risiko og sårbarhetsanalyse (VannforsyningsROS) 1.5.10 Ænes Vassverk, Del B risiko og sårbarhetsanalyse (VannforsyningsROS) 1.5.11 Øvle og Hatlestrand Vassverk, Del B risiko og sårbarhetsanalyse Kvinnherad kommune, teknisk Kvinnherad kommune, teknisk Kvinnherad kommune, teknisk 13/11/09 Norconsult AS Kvinnherad kommune, teknisk Kvinnherad kommune, teknisk Kvinnherad kommune, teknisk Kvinnherad kommune, teknisk Kvinnherad kommune, teknisk 2012-10-24 Side 6 av 32

(VannforsyningsROS) 1.5.12 Muradalen vannbehandlingsanlegg Omvikdalen vassverk Rosendal og Omland Vassverk PL Del B Risiko- og sårbarhetsanalyse (VannforsyningsROS) 13/11/09 Norconsult AS 1.5.13 FylkesROS2009 2009 Fylkesmannen i Hordaland 1.5.14 GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging DSB, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 1.5.15 Offisielle kartdatabaser NVE, Klif, DSB, NGU m.fl 2012-10-24 Side 7 av 32

2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 OM ANALYSEOBJEKTET Når det gjelder beskrivelse av analyseobjektene henvises det i hovedsak til hoveddokumentet for kommunedelplanen. Her gjengis kort om den enkelte vannkilde, som hver for seg utgjør et analyseobjekt. I tillegg er det definert et felles analyseobjekt for avløpsanleggene, dette er begrunnet med få hendelser som er forskjellige for det enkelte avløpsanlegg i kommunen. De fleste vann i kommunen ligger høyt til fjells, med avrenning via elver og bekker ned bratte fjellskråninger før de flater ut i dalbunner eller langs smale strandsoner. Unntatt Ænes Vassverk som har grunnvasskilde, har alle de kommunale vannverkene overflatevann som vannkilder, de fleste med inntak direkte fra elv. Ølve og Hatlestrand Vassverk har Håvikvatn som vannkilde. Inntak skjer på 20 m dybde i Brothølen som er en mindre terskelbukt oppstrøms i Håvikvatn med begrenset overføring fra resten av vannmagasinet. Nedbørsfeltet er på ca. 8 km 2, og er stort sett skogs- og myrterreng. Kilde og nedslagsfelt ligger delvis i Kvinnherad kommune, dels i Fusa kommune. Rv 549 går langs stranden i den nordlige enden av Håvikvatnet. Det forekommer turaktivitet i området. Nedbørsfeltet er klausulert. Kildekapasiteten fra Brothølen vurderes å være tilstrekkelig for å dekke vannbehovet. Varaldsøy Vassverk har inntak i Gjuvslandselv som er ei typisk flomelv med små reservoar i nedslagsfeltet. Gjuvslandselv er en typisk flomelv med små reservoar i nedslagsfeltet, som nærmest tørker helt ut i perioder med tørrvær. Teoretisk dekker beregnet minstevannføring så vidt maksimalt døgn- og timeforbruk, men i praksis er sikkerheten for dårlig. I tørkeperioder benyttes en kriseløsning med tilførsel av vann fra Grånuttjern via utløpsledning med manuell stengeventil som åpnes manuelt i tørkeperioder.. Magasinet her bør økes ved utvidelse av damhøyden. Det er også planer om å bedre inntaksarrangementet i elven. Vannet fullrenses i eget behandlingsanlegg før det ledes ut på forsyningsnettet via rentvannbasseng. Ænes Vassverk har grunnvasskilde via 2 borehull i løsmasser ved Æneselv på ca. kt. 15. Vannet blir ikke desinfisert. Kapasitet på pumpeanlegg er 3 l/s mot 70 m løftehøyde. Dette dekker ikke maks timeforbruk. Omvikdalen Vassverk har felles nedslagsfelt med Rosendal og Omland Vassverk med tilrenning til Hattebergsdalen kraftstasjon. Avrenning overstiger langt vannverkenes behov. Råvann tas ut fra undervatnet nedstrøms turbinene, som har inntak i elvedam på Sveljarhaugen (kt. 340) 155 høydemeter overfor behandlingsanlegget. Som reserveinntak ved stopp i kraftproduksjonen er det et eget inntak fra elva like oppstrøms anlegget. Herøysund Vassverk har elveinntak fra Dalelv, som er en liten elv med nedslagsfelt på 1,9 km 2 uten fritt vannareal. Minstevannføring er beregnet til ca. 7 l/s mens maksimalt døgnforbruk er 10 l/s. 2012-10-24 Side 8 av 32

Husnes Vassverk har inntak på kt. 100 i Hellandselv med et stort nedslagsfelt på 13 km 2 som har tilrenning fra bl.a. Svartavatn (kote 772 moh), Sundstølsvatn og Bremstølsvatn. For å bøte på kapasiteten i tørkeperioder er det etablert en midlertidig 160 mm hevertledning som kan regulere vatnet ned med om lag 7 m. Magasinet i Svartavatnet utgjør ca. 570.000 m 3. Dette er ikke en fullgod løsning, og tiltak for å sikre vannføring i elven bedre må iverksettes. Her er det planer om ledning i borhull fra Svartavatnet for ytterligere senkning av vannstanden. Minstevannføringen i Hellandselv er beregnet til 105 l/s, noe som om lag svarer til maksimalt døgnforbruk. Vannkilden forsyner og Søral med inntil 400 l/s prosessvann. Ved lite tilsig vil Søral miste vannet først. Fra elveinntaket går vannet til to råvannbasseng på til sammen 340 m3 på kt. 95 og herfra med selvfall til vannbehandlingsanlegget på kt. 50. Sandvoll Vassverk har inntak i elv fra Nautavatn med et nedslagsfelt på 1,3 km 2. Nedbørsfeltet er ikke klausulert og råvannskvaliteten er ikke særlig god med høyt fargetall og mye bakterier, men etter rensing i vannbehandlingsanlegg er kvaliteten i hovedsak tilfredsstillende. Avløpsanlegg Kvinnherad kommune sitt avløpssystem omfatter 24 pumpestasjoner, omlag 190 km ledningsnett og vel 40 utslepp til sjø med tilknytning over 50 personekvivalenter. Av disse utslippene er 3 renset i silanlegg, 14 i slamavskillere mens de øvrige ikke er renset. Hovedresipient for de kommunale utslippspunktene er Hardangerfjorden. Det er ingen kommunale anlegg med utslipp til ferskvassresipienter. Resipientforholdene er generelt gode, men noen steder har lokal forurensing i innelukkede sund, viker og poller. I forrige planperiode er det bygd silanlegg i Rosendal, Husnes og Valen, og store slamavskillere i blant annet Seimsfoss, Omvikdal, Uskedalen og Sunde 2.2 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø vil følge hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.5). I tillegg gjøres det vurderinger knyttet til sikkerhet i vannforsyningen basert på Mattilsynets veiledning. (ref. 1.4.9) I hovedsak er disse vurderingene hentet fra allerede utførte ROS-analyser fra kommunen og Norconsult, (ref. 1.5.1 1.5.12) Analysen er utført på kommunedelplannivå og analysen er tilpasset dette plannivået. Det vil i hovedsak si at det gjennomføres en innledende farekartlegging med tilhørende sårbarhetsvurdering, i tråd med DSBs veiledningsmateriell (ref. 1.4.5). Likefult er aktuelle sannsynlighets- og konsekvenskategorier gjengitt under dersom det identifiseres farer som er relevante å vurdere ytterligere selv på dette nivået. Gjennom sårbarhetsanalysen kan det bli fremmet forslag til tiltak som bør implementeres for å opprettholde tilfredsstillende risikonivå for vannkildene. 2012-10-24 Side 9 av 32

2.3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHETEN OG KONSEKVENS Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materiell verdi. For Materiell verdi inngår og samfunnsverdi og sier dermed noe om konsekvens for brudd i viktige samfunnssystemer. De gjengitte sannsynlighets- og konsekvenskategoriene under er hentet fra Kvinnherad kommune sine akseptkriterium, vedtatt av kommunestyret (ref. 1.4.8) Disse er lagt til grunn på bakgrunn av at det planen er utformet i henhold til plan- og bygningsloven. Se tabeller under for sannsynlighets- og konsekvensklasser. Tabell 2.3-1- Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 50-1000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-50 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig En hendelse pr år eller oftere. 2012-10-24 Side 10 av 32

Tabell 2.3-2 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Ufarlig Ingen eller små personskader Ingen eller ubetydelig skade Skadar for inntil 50.000 kr. 2. Ein viss fare Mindre skader som treng medisinsk handsaming, evt.kortare sjukefråver. Mindre skadar som naturen sjølv utbetrar på kort tid. Skadar mellom 50.000-5.000.000 kr. 3. Alvorleg Inntil 5 alvorlege personskadar, eller mange mindre personskadar, men med sjukefråver. Vesentlege helseplager og ubehag. Store skadar på ytre miljø, men som vil utbetrast på sikt. Skadar mellom 5.000.000 50.000.000 kr. 4. Kritisk Inntil 4 døde, eller fare for inntil 10 alvorleg skadde. Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak Skadar mellom 50.000.000 1.000.000.000 kr. 5. Katastrofalt Meir enn 4 døde, eller 10 alvorleg skadde Omfattande og uopprettelege miljøskadar. Skadar for meir enn 1.000.000.000 kr. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. 2.3.1 Kommunens akseptkriterier og krav i TEK10 Når det gjelder kriterier for sannsynlighet og konsekvens knyttet til naturhendelser som flom/havnivåstigning og skred vil kriteriene besluttet gjennom TEK 10 være gjeldende. Dersom det identifiseres farer knyttet til flom/ havnivåstigning og skred gjennom innledende farekartlegging og sårbarhetsanalyse legges følgende akseptkriterier fastlagt i lovverket til grunn (all tekst som står under her): Flom/ stormflo 1. Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. 2. For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. 7-3. Tabell 3- Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 - gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. garasjer og lagerbygninger uten fast bemanning. 2012-10-24 Side 11 av 32

Sikkerhetsklasse F2 - gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1, skoler og barnehager. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 - gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis:byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, f.eks. sykehjem og lignende byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjoner gjelder 7-2 første ledd. Skred 1. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell 4 - Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi 2012-10-24 Side 12 av 32

tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks. vannkraftanlegg, dammer o.l. må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. ------- Det bemerkes for sikkerhetsskyld at akseptkriteriene for henholdsvis flom/ stormflo og skred definert i TEK10 bevisst ikke er vist i risikomatrisen gjengitt i kapittelet under. 2.4 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisene nedenfor. Tabell 2.4-1 Risikomatrise - Liv og Helse KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Tabell 2.4-2 Risikomatrise - Miljø og Materielle verdier KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 2.5 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og 2012-10-24 Side 13 av 32

ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 2012-10-24 Side 14 av 32

3 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 3.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en «gruppe hendelser» med likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (jfr. 1.4.5) og veiledninger. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektene i forhold til de ulike farene. 3.1.1 Vannkilde Ølve og Hatlestrand Vassverk Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ras Utrasing i vannkilden kan medføre endret vannkvalitet. Temaet vurderes. Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Flom vurderes ikke å påvirke vannkilden. Temaet vurderes ikke. Vind vil i liten grad påvirke vannkilden, bortsatt fra evt. trefall ut i kilden. Dette vil i tilnærmet ingen grad påvirke kilden. Ekstremnedbør kan føre til økt utvasking av jordsmonn rundt kilden samt medføre ras i kilden. Dette vurderes i liten grad å påvirke kilden på grunn av dens størrelse og inntak på 20 meters dyp. Temaet vurderes ikke videre. (Se evt. vurderinger knyttet til tema skred/ras) En skog-/ lyngbrann vurderes i svært liten grad å påvirke drikkevannskilden. Temaet vurderes ikke videre. Er vurdert og ikke være relevant for denne kilden. 2012-10-24 Side 15 av 32

Fare VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Vurdering Det er ikke lokalisert slike anlegg i nærheten av kilden. Temaet vurderes ikke. Dette knytter seg i hovedsak til hendelser som kan inntreffe på fv. 549 for vurdering se under fare Transport av farlig gods. Riksveg 549 går langs stranda i nord-enden av vannkilden, uhell med påfølgende utslipp kan skje. Temaet vurderes. Her er det vannkilde som er analyseobjektet ikke aktuelt tema. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Vannkilden er ikke vurdert å kunne påvirke eksisterende kraftforsyning negativt. Ikke aktuelt tema. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Kilden påvirker ikke kulturminner negativt. Temaet vurderes ikke. Det er ikke vurdert at vannkilden påvirker sårbare naturområder negativt. Temaet vurderes ikke. Andre hendelser relevant for vannkilden, jf. utført vannforsyningsros. Sabotasje Troverdig varsel om at vannkilden er kontaminert og uegnet som drikkevann i lang tid. Temaet vurderes. Kapasitet Det er god kildekapasitet her. Temaet vurderes ikke. 2012-10-24 Side 16 av 32

På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen i kap. 3.2: Skred/ras Transport av farlig gods. Sabotasje 3.1.2 Vannkilde Ænes Vassverk Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ras Kilden er to grunnvannsbrønner, skred og ras vil i svært liten grad påvirke vannkilden ved Ænes Vassverk. Temaet vurderes ikke. (Se og ekstremnedbør.) Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Kilden er i liten grad påvirket av ustabil grunn. Temaet vurderes ikke. Flom kan påvirke vannkilden. Temaet vurderes. Vind er ikke vurdert å være et relevant tema. Ekstremnedbør kan medføre konsekvens for grunnvannskilden temaet vurderes. Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Er vurdert og ikke være relevant for denne kilden. Det er ikke lokalisert slike anlegg i nærheten av kilden. Temaet vurderes ikke. Eventuelle utslipp fra jordbruksaktiviteten i området vurderes i liten grad å kunne påvirke vannkilden. Temaet vurderes ikke. Det foregår ikke noen form for transport av farlig gods i dette området. Temaet vurderes ikke. Basert på at det her er lagt opp til grunnvannskilde er det ikke identifisert forurensning i grunn. Temaet vurderes ikke. Ikke relevant for vannkilden. 2012-10-24 Side 17 av 32

Fare Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Vurdering Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Vannkilden er ikke vurdert å kunne påvirke eksisterende kraftforsyning negativt. Ikke aktuelt tema. Men grunnvannsbrønnene er kritisk avhengige av strømforsyning for å kunne pumpe opp vann fra kilden. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Kilden påvirker ikke kulturminner negativt. Temaet vurderes ikke. Det er ikke vurdert at vannkilden påvirker sårbare naturområder negativt. Temaet vurderes ikke. Andre hendelser relevant for vannkilden Sabotasje Troverdig varsel om at vannkilden er kontaminert og uegnet som drikkevann i lang tid. Temaet vurderes. Kapasitet Pumpekapasiteten er ikke stor nok i forhold til maks forbruk. Temaet vurderes. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen i kap. 3.2: Flom i vassdrag Ekstremnedbør Sabotasje Kapasitet 2012-10-24 Side 18 av 32

3.1.3 Vannkilde Omvikdalen Vassverk og Rosendal og Omland Vassverk (privat) Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ras Kilden her er undervann fra turbinen ved kraftanlegget. Ved ras i inntaket i Sveljarhaug eller i elven ovenfor vil uttaket fra turbinledningene kunne bli påvirket og dermed også hovedinntaket til vannverket. Temaet vurderes. Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør En flom her vil i liten grad ha konsekvens for vannkilden. Vurderes som ikke relevant. Vind er Ekstremnedbør vil kunne føre til noe økt utvasking av jordsmonn, men vurderes i liten grad å påvirke kilden i negativt. Kilden vurderes heller ikke utsatt for tørkeperioder, jf. gjennomførte vannforsyningsros for kilden (ref. 1.5.12). Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy Er vurdert og ikke være relevant for denne kilden. En brann i kraftstasjonen vil kunne påvirke vannkilden. Det er etablert et reserveinntak for vannverket dersom ordinært inntak ikke er i drift. En brann vil kunne påvirke vannbehandlingsanlegget. Temaet vurderes. Det foregår beiting rundt vannmagasinene. Vannkilden her er undervann fra turbinene, det kan ikke helt utelukkes at vannet kan bli utsatt for oljeforurensning fra turbinene. Temaet vurderes. INFRASTRUKTUR 2012-10-24 Side 19 av 32

Fare VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Vurdering Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Vannkilden er ikke vurdert å kunne påvirke eksisterende kraftforsyning negativt. Ikke aktuelt tema. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Kilden påvirker ikke kulturminner negativt. Temaet vurderes ikke. Det er ikke vurdert at vannkilden påvirker sårbare naturområder negativt. Temaet vurderes ikke. Andre hendelser relevant for vannkilden Sabotasje Troverdig varsel om at vannkilden er kontaminert og uegnet som drikkevann i lang tid. Temaet vurderes. Kapasitet Det er god kapasitet i kilden i forhold til forbruk. Det er i tillegg etablert et eget reserveinntak ved stopp i kraftproduksjon. Temaet vurderes ikke. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen i kap. 3.2: Skred Brann/ eksplosjon industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning (olje og døde dyr) Sabotasje. 2012-10-24 Side 20 av 32

3.1.4 Vannkilde Herøysund Vassverk Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ras Utrasing i vannkilden kan medføre endret vannkvalitet. Temaet vurderes. Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Flom kan påvirke vannkilden. Temaet vurderes. Vind vil i liten grad påvirke vannkilden, bortsatt fra evt. trefall ut i kilden. Dette vil i tilnærmet ingen grad påvirke kilden. Ekstremnedbør kan føre til økt utvasking av jordsmonn rundt kilden og påvirke vannkvalitet. Tørkeperioder se kapasitet. Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg En skog-/ lyngbrann vurderes i svært liten grad å påvirke drikkevannskilden. Temaet vurderes ikke videre. Er vurdert og ikke være relevant for denne kilden. Det er ikke lokalisert slike anlegg i nærheten av kilden. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert virksomheter i området som kan forårsake akutt forurensning. Døde dyr representerer en forurensnings fare. Temaet vurderes. Det foregår ikke noen form for transport av farlig gods i dette området. Temaet vurderes ikke. Vurderes ikke å være aktuelt tema. Ikke relevant for vannkilden. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. 2012-10-24 Side 21 av 32

Fare VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Vurdering Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Vannkilden er ikke vurdert å kunne påvirke eksisterende kraftforsyning negativt. Ikke aktuelt tema. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Kilden påvirker ikke kulturminner negativt. Temaet vurderes ikke. Det er ikke vurdert at vannkilden påvirker sårbare naturområder negativt. Temaet vurderes ikke. Andre hendelser relevant for vannkilden Sabotasje Troverdig varsel om at vannkilden er kontaminert og uegnet som drikkevann i lang tid. Temaet vurderes. Kapasitet Minstevannføring er beregnet til å være 7 l/s, maksimalt døgnforbruk er 10 l/s. Temaet vurderes. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen i kap. 3.2: Skred/ras Flom Ekstremnedbør Akutt forurensning (døde dyr) Sabotasje Kapasitet 2012-10-24 Side 22 av 32

3.1.5 Vannkilde Husnes Vassverk Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ras Basert på kildens størrelse vurderes ikke skred og ras å utgjøre en særlig risiko for kilden. Vurderes ikke nærmere. (Se og ekstremnedbør.) Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Temaet vurderes. Vind vurderes ikke som et relevant tema. Ekstremnedbør vurderes. Tørkeperioder se kapasitet. Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Er vurdert og ikke være relevant for denne kilden. Det er ikke lokalisert slike anlegg i nærheten av kilden. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert virksomheter i området som kan forårsake akutt forurensning. Døde dyr representerer en forurensnings fare. Temaet vurderes. Det foregår ikke noen form for transport av farlig gods i dette området. Temaet vurderes ikke. Vurderes ikke å være aktuelt tema.. Ikke relevant for vannkilden. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. 2012-10-24 Side 23 av 32

Fare Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Vurdering Vannkilden er ikke vurdert å kunne påvirke eksisterende kraftforsyning negativt. Ikke aktuelt tema. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Kilden påvirker ikke kulturminner negativt. Temaet vurderes ikke. Det er ikke vurdert at vannkilden påvirker sårbare naturområder negativt. Temaet vurderes ikke. Andre hendelser relevant for vannkilden Sabotasje Troverdig varsel om at vannkilden er kontaminert og uegnet som drikkevann i lang tid. Temaet vurderes. Kapasitet Minstevannføring i elv er 105 l/s, dette tilsvarer maksforbruk. Kilden forsyner og Søral med prosessvann (400 l/s). Ved tørkeperioder mister Søral vannforsyningen først. Temaet vurderes. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen i kap. 3.2: Flom Ekstremnedbør Akutt forurensning (døde dyr) Sabotasje Kapasitet 2012-10-24 Side 24 av 32

3.1.6 Vannkilde, Sandvoll Vassverk Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ras Jordskred mv i elven kan medføre endret vannkvalitet. Temaet vurderes. Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Temaet vurderes. Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Vannkilden vurderes i liten grad å være utsatt for vind. Temaet ekstremnedbør vurderes. Tørkeperioder se kapasitet. Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Er vurdert og ikke være relevant for denne kilden. Det er ikke lokalisert slike anlegg i nærheten av kilden. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert virksomheter i området som kan forårsake akutt forurensning. Døde dyr representerer en forurensnings fare. Temaet vurderes. Det foregår ikke noen form for transport av farlig gods i dette området. Temaet vurderes ikke. Vurderes ikke å være aktuelt tema. Ikke relevant for vannkilden. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. 2012-10-24 Side 25 av 32

Fare Eksisterende kraftforsyning Vurdering Vannkilden er ikke vurdert å kunne påvirke eksisterende kraftforsyning negativt. Ikke aktuelt tema. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Kilden påvirker ikke kulturminner negativt. Temaet vurderes ikke. Det er ikke vurdert at vannkilden påvirker sårbare naturområder negativt. Temaet vurderes ikke. Andre hendelser relevant for vannkilden Sabotasje Troverdig varsel om at vannkilden er kontaminert og uegnet som drikkevann i lang tid. Temaet vurderes. Kapasitet Temaet vurderes. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen i kap. 3.2: Skred/ras Flom Ekstremnedbør Akutt forurensning (døde dyr) Sabotasje Kapasitet 3.1.7 Vannkilde, Varaldsøy Vassverk Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ras Jordskred mv i elven kan medføre endret vannkvalitet. Temaet vurderes. Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Temaet vurderes. 2012-10-24 Side 26 av 32

Fare Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Vurdering Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Vannkilden vurderes i liten grad å være utsatt for vind. Temaet ekstremnedbør vurderes. Tørkeperioder se kapasitet. Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Vurderes ikke å være et aktuelt tema. Er vurdert og ikke være relevant for denne kilden. Det er ikke lokalisert slike anlegg i nærheten av kilden. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert virksomheter i området som kan forårsake akutt forurensning. Døde dyr representerer en forurensnings fare. Temaet vurderes. Det foregår ikke noen form for transport av farlig gods i dette området. Temaet vurderes ikke. Det er ikke registrert aktivitet i området som kan forårsake forurensning i grunn. Temaet vurderes ikke. Ikke relevant for vannkilden. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Analyseobjektet er en vannkilde og vil følgelig ikke medføre negativ konsekvens for VA-anlegg. Vannkilden er ikke vurdert å kunne påvirke eksisterende kraftforsyning negativt. Ikke aktuelt tema. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. Viktige offentlige bygg Ikke lokalisert slike i nærheten av vannkilden. Ikke aktuelt tema. 2012-10-24 Side 27 av 32

Fare Kulturminne Natur Vurdering Kilden påvirker ikke kulturminner negativt. Temaet vurderes ikke. Det er ikke vurdert at vannkilden påvirker sårbare naturområder negativt. Temaet vurderes ikke. Andre hendelser relevant for vannkilden Sabotasje Troverdig varsel om at vannkilden er kontaminert og uegnet som drikkevann i lang tid. Temaet vurderes. Kapasitet Teoretisk dekker minstevannføring så vidt maks døgn og timeforbruk. I tørkeperioder benyttes kriseløsning med overpumping. Temaet vurderes. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen i kap. 3.2: Skred/ ras Flom Ekstremnedbør Akutt forurensning (døde dyr) Sabotasje Kapasitet 3.2 SÅRBARHETSVURDERING I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: «Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen.» I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart De identifiserte farene er forholdsvis like for de enkelte vannkildene, i tillegg vurderes det å være liten forskjell i sårbarhetsnivået mellom de ulike kildene. Derfor gjennomføres det en felles sårbarhetsvurdering for alle kildene samlet, men følgelig delt inn i de enkelte identifiserte farene. I tillegg er det gjort sårbarhetsvurdering knyttet til avløpsanleggene for to identifiserte farer. 3.2.1 Skred/ ras Vurderinger for skred/ ras dreier seg i hovedsak om utrasing av spesielt jordmasser langs med kildene. Dette vil kunne ha konsekvens for råvannskvalitet. Utrasing av denne art vil svært ofte 2012-10-24 Side 28 av 32

3.2.2 Flom henge sammen med større nedbørsperioder/ ekstremnedbør. Temaet vurderes derfor i hovedsak nærmere samlet der (kap. 3.2.3). Det gjøres her en egne vurdering for skred knyttet til Omvikdalen VV. Dette vannverket har undervann fra kraftverkets turbiner som vannkilder. Et ras ved inntaket i dam Sveljarhaug eller i elven ovenfor vil dette kunne ha konsekvens for inntaket til kraftstasjonen og dermed også hovedinntaket til vannverket. Dersom et slik ras sperrer kraftverkets inntak og kraftstasjonen må stenge ned vil heller ikke vannverket ha sin ordinære råvannskilde tilgjengelig. Det er etablert et reserveinntak for vannbehandlingsanlegget nedstrøms Sveljarhaug dammen. Vannbehandlingsanlegget klarer dermed å opprettholde leveranse av drikkevann. Dette reserveinntaket er også sikret gjennom krav til minstevannføring i elven nedstrøms dam Sveljarhaug. På bakgrunn av dette vurderes vannkilden for Omvikdalen VV som lite sårbar overfor skred. Sårbarhetsvurderingen gjelder samlet for Ølve Hatlestrand, Herøysund, Husnes, Sandvoll og Varaldsøy her vil en flom i hovedsak kunne medføre utvasking av jordmasser langs kilden/ elven som kan medføre forverret vannkvalitet. Dette er omtalt nærmere i temaet under ekstremnedbør. Flom vil her ofte henge sammen med større nedbørsperioder så vurderingen gjøres under (kap. 3.2.3). For Ænes vannverk kan en flomsituasjon være noe annerledes. Bakgrunnen for dette er at flomvann kan trenge inn i grunnvannsbrønnene og forurense drikkevannet. Når vannet tas opp fra grunnvannsbrønnen gjennomgår det ikke flere rensetrinn derfor vurderes kilden her som svært sårbar for flom som kan påvirke grunnvannsbrønnene. I slike situasjoner må kommunen ha ekstra fokus på å sikre disse mot inntrenging av flomvann. 3.2.3 Ekstremnedbør Sårbarhetsvurderingen gjelder for Ølve Hatlestrand, Ænes, Herøysund, Husnes, Sandvoll og Varaldsøy. Perioder med ekstremnedbør (og flomsituasjoner) vil kunne medføre økt utvasking av jordsmonn i vannkilden i tillegg til skred. Det kan spesielt for de kildene som ligger i elv kunne gi vesentlig dårligere råvannskvalitet (økt fargetall). Dagens forskning om forventede klimaendringer tilsier at det må forventes hyppigere perioder med mer ekstremt nedbør i fremtiden. Dette vil kunne medføre økt antall regnflommer og større mengde årlig nedbør. Dermed kan det oppstå perioder med økt utvasking av jordsmonn og høyere avrenning til kilden over tid. Klimaprognoser legger og til grunn økt temperatur i tiden som kommer. Økt temperatur kan medføre økt oppblomstring av mikroorganismer i råvannet. Disse to faktorene kan medføre behov for opprusting av dagens vannbehandlingsanlegg. Klimaendringer med økt utvasking og avrenning til vannkildene er derfor noe kommunen må ha fokus på i sitt daglige arbeid med sikkerhet innenfor vannforsyningen (risikostyring). Her igjennom kartlegge dagens tilstand og etablere et system for å følge med på trender i utviklingen. 2012-10-24 Side 29 av 32

3.2.4 Kapasitet Sårbarhetsvurderingen gjelder for Ænes, Herøysund, Husnes, Sandvoll og Varaldsøy. For disse vannverkene er kapasitet i vannkilden tilnærmet nådd eller over kildens kapasitet. Dette forsterker seg følgelig i perioder med tørt vær. Således er disse svært sårbare i forhold til temaet kapasitet. Kapasitetsproblemene og vurderinger knyttet til aktuelle tiltak er nærmere beskrevet i selve kommunedelplanen. Dette temaet vurderes derfor ikke ytterligere her. 3.2.5 Brann industrianlegg Sårbarhetsvurderingen gjelder for Omvikdalen vassverk. Dersom det oppstår en brann i kraftstasjonen vil det kunne sette ordinær kilde ut av drift (undervann fra turbinene). Sannsynligheten for at dette kan inntreffe i den nye kraftstasjonen vurderes derimot som svært lav. Dersom dette skulle skje og Omvikdalen vannbehandlingsanlegg ikke blir skadet i en evt. brann. Er det etablert et reserveinntak for bruk ved stans i kraftproduksjonen. Dette vil kunne tas i bruk og vannproduksjon vil kunne opprettholdes. Vannkilden vurderes som lite sårbar overfor brann i industrianlegg (kraftstasjon). 3.2.6 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Det er kun Ølve Hatlestrand (transport av farlig gods) og Omvikdalen vassverk som er sårbart for kjemikalieutslipp. Omvikdalen, Herøysund, Husnes, Sandvoll og Varldsøy er vurdert mhp. akutt forurensing (døde dyr). For kjemikalieutslipp så er det to helt spesielle situasjoner, trafikkulykker som involverer farlig gods for Ølve Hatlestrand, og hydrokarbon utslipp fra kraftverket til undervannet til Omvikdalen vassverk. Disse er vurdert hver for seg under. Når det gjelder Ølve Hatlestrand går riksveg 549 langs stranda i nord-enden av vannkilden. Trafikkulykker og ulykker med kjøretøy som transporterer farlig gods kan medføre utslipp med avrenning til vannkilden. Årlig meldes det inn ca. 70 hendelser med farlig gods til DSB, dette inkluderer hendelser på veg og bane. De fleste hendelser inntreffer rundt de store byene med et tett trafikkmønster. Sårbarheten vurderes som liten til moderat på bakgrunn av stor fortynningseffekt før vannet når abonnentene. Likefult bør vannverket at god dialog med brannvesen for å motta rask varsling dersom ulykker inntreffer på dennes trekningen, for evt. å kunne iverksette økt prøvetaking. Når det gjelder akutt forurensning for Omvikdalen er dette betydelige vurdert i VannforsyningsROS utarbeidet for anlegget (ref. 1.5.12). Basert på den vurderingen og iverksatte tiltak som foreslått i analysen vurderes sårbarheten og være liten til moderat. Ingen ytterligere tiltak foreslås iverksatt. Når det gjelder forurensningsfaren fra beitende/ døde dyr vurderes sårbarheten å være liten, dette baserer seg på at det i hovedsak er lang vei fra kilde til inntak, samt at renseanleggene vil kunne håndtere denne formen for fekal forurensing i kilden. Likefult bør vannverket ha fokus på denne type forurensning i perioder med mye og ekstrem nedbør da dette kan bidra til økt fare for denne hendelsen. 3.2.7 Transport av farlig gods Det er kun Ølve Hatlestrand som kan være utsatt dersom det inntreffer ulykker med transport av farlig gods. Hendelsen vil kunne medføre kjemikalieforurensning i vannkilden. Temaet er ytterligere vurdert i Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning (kap. 3.2.6). 2012-10-24 Side 30 av 32