posten KØBENHAVN KOMPLISERT INJEKSJONSJOBB I NR 1 APRIL 2008

posten NR 1 APRIL 2008 KOMPLISERT INJEKSJONSJOBB I KØBENHAVN

3 INNHOLD Leder: Steinar Myhre, adm.dir. Bli en ES-fagekspert med dokumentert spesialkompetanse 4 5 6 7 8 9 10 14 15 16 17 18 19 20 24 26 28 30 31 Boreprosjekt på Nesøya v/ Injeksjon i kongens by v/steinar Myhre Mosjon og Trening Nye oppdrag Historiehjørnet Breigata 12 på Grønnland i Oslo v/ Boring før og nå v/trond Øiseth Rolig start på det nye året for F-avd. v/hallvard Sindre Hard jobbing innen R- og S-aktivitet v/karl Erik Lunde Transportutgifter Stig Rune Magnor Varsling og oppfølging av uønskede hendelser v/astrid W. Ellefsen Personal Løsning på forrige kryssord Kryssord Ann Karin Thoresen Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf. 67 17 30 00 Fax 67 17 30 01 e-post: firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet 28.03.08 Redaktør:Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS I garasjeanlegget i kjelleren til dette bygget foregår den kompliserte injeksjonsjobben. Vel overstått påske til deg og dine. Håper dere har hatt noen fine dager og er klare til å ta fatt på nye utfordringer. Vi har hatt en god oppstart på 2008. Noe redusert aktivitet i forhold til forrige år, men dette er som forventet og normalt for vår virksomhet på denne tiden av året. Vi ser nå at oppdragsmengden øker og forespørslene strømmer inn. B-aktiviteter har mye å gjøre og det er stor pågang av nye oppdrag. Når du leser dette er vi så smått i gang med et spennende prosjekt i Stocholm og beholder med dette vårt internasjonale engasjement. Faktum er at Entreprenør-service er den eneste enheten som tilbyr raiseboring i hele konsernet world wide. Det er både spennende og utfordrende. For F-aktiviteter har det vært noe roligere de tre første månedene, men som nevnt innledningsvis er det nå stor etterspørsel etter våre tjenester. Det er svært gledelig at vi på denne avdelingen kan skilte med forhandlede kontrakter i størrelsesorden 100 millioner. Dette er resultatet av en bevisst satsing på riktige prosjekter og kunder, og lover godt for fortsettelsen. Når det gjelder R/S-aktivitetene arbeides det også godt. For S ser det meget lovende ut for inneværende år. Med god ordrereserve, ukuelig pågangsmot og din påvirkning må dette gå bra i år også. Rehabiliteringen har vært gjennom en omstrukturering som har vært helt nødvendig. Vi ser nå at dette har virket positivt og håper at R snart vil vise seg frem på lik linje med de andre aktivitetene våre. Skal vi få til det vi har satt oss fore er vi helt avhengig av dyktige fagarbeidere. Som dere sikkert er kjent med har vi laget et introduksjonskurs som alle nyansatte gjennomgår. Gjennom dette får vi kartlagt behov for lovpålagt sikkerhetsopplæring og gjennomført dette for den enkelte. I tillegg til introduksjonskurset er vi i full gang med et utdanningsprogram for fagarbeidere innen vår spesialkompetanse, men som ikke er omfattet av de offentlige fagbrevene. Alle avdelinger er i full sving med utarbeidelse av materiell og beskrivelser for de ulike aktiviteter. Det vil bli gitt tilbud til deg om dette. Etter avlagt og bestått teoretisk og praktisk prøve kan du med dette bli ES-fagekspert innen: Sveising Boring Injeksjon Stagforankring Peling & spunting Kjerneboring Sjaktboring Spesialboring For R- og S-aktiviteter er det gode program gjennom betongforeningen som vi kommer til å benytte. Jeg håper dere setter pris på initiativet og benytter anledningen til å styrke deres egen og firmaets kompetanse slik at vi også i tiden som kommer kan være i forkant av utviklingen. Rolf Holtmon har vært primus motor og brent for dette i flere år. Nå er vi i ferd med å realisere dette og Rolf smiler lurt om dagen. Vi vil være klare med de første fagene til høsten og håper å ha de første i gjennom prøvene i løpet av året. Med dette er vårsesongen i gang. Jeg håper du er uthvilt, motivert og klar for nye utfordringer. Vi trenger alle gode krefter også i tiden som kommer. Steinar Myhre nytt 3

BOREPROSJEKT PÅ NESØYA Nesøya er et meget eksklusivt boligområde i Asker kommune. For lang tid tilbake besto bebyggelsen av gårdsbruk og en rekke hytter/landsteder. Hyttene er nå hovedsakelig blitt til eneboliger, og gårdene har for lengst frigjort jordbruksarealene til boliger. Men det er fortsatt mange som ønsker adresse her. Det er derfor mye byggeaktivitet rundt om på øya, de få grønne lungene som er igjen blir stadig mindre, i tillegg må veinettet utvides og forbedres. En regntung mandags formiddag dro ESposten sammen med borebas Harald Solheim på anleggsbesøk til Nesøya hvor B-avdelingen har et oppdrag for Asker kommune. Oppdraget omfatter boring av to hull. Våre arbeider startet høsten 07, og det antas at ferdigstillelsen blir i løpet av april. Boregrop med utfordringer Det første hullet, som er ferdig boret, er 103 m langt. I hullet skal det trekkes rør som så skal transportere overvann fra området og ut i sjøen. Bilveien i området, som går helt inntil boregropen, måtte legges om flere ganger fordi boregropen måtte utvides da bløte masser stadig raste ut i gropen. Det eneste skille mellom veien og gropen er et anleggsgjerde. I vinter da det var på det glatteste ble gjerdet kjørt ned 3-4 ganger daglig. Det kunne blitt nokså alvorlig hadde biler havnet ned i gropen. En lyktestolpe som tilhørte veibelysningen ble plutselig en utfordring. Boregropens størrelse gjorde at lyktestolpen plutselig hang i løse lufta, grunnen den opprinnelig var festet til var rett og slett borte. Stolpen kunne ikke fjernes. En Petter Smart løsning måtte finnes, denne gangen var det Magnar Eikeland som kom med den. En jernbjelke ble lagt skrått over gropen slik at den måtte passere lyktestolpen. Bjelken ble forsvarlig festet i fjellveggen på den ene siden, og i grunnen på den andre. Så ble lyktestolpen festet til bjelken med omfattende festeanordninger som bl.a. krevde sveisearbeid utført av Tor-Inge Holmvik på verkstedet. Og slik ble veibelysningen opprettholdt. Harald Solheim. Hullet har utløp på stranden i et villaområdet hvor hvert hus har sin egen lille strand. Da vi var der var det lavvann og hullet lå over vannflaten. Men et PE-rør skal trekkes gjennom hullet og røret får utløp ca. 30 m ut i vannet. Deretter blir det hele dandert og dekket til med det som naturlig finnes i området, og alt ES har gjort blir usynlig, men veldig nyttig. Miljømessige hensyn Borearbeidene var i full gang på hull nr. to. Dessverre oppsto noen tekniske problemer der og da, noe som stoppet boringen og stresset mannskapet noe. De fløy litt hit og dit, klatret i stiger, ristet på hodet og sendte noen meldinger. Men erfarne som de er, de løste nok dette også bare de fikk holde på i fred. Dette hullet skal lede kloakken fra et nytt boligfelt ned til en pumpestasjon for deretter å bli videretransportert til renseanlegget VEAS. Dette hullet skal bli 220 m langt og ha en diameter på 770 mm når det er ferdig opprømmet. Boregropen måtte forsterkes med en liten spuntvegg for at massene ikke skulle rase ut. Spunten ble slått av en konkurrent til F- avdelingen, nemlig Seierstad Pelemaskiner. Grunnen til dette var at broen ut til Nesøya ikke tåler vekten av vårt rammeutstyr, der er rett og slett for tungt. Arbeidene ifm boregropene og trekking av rør utføres av firmaet Oskar og Tormod Wike. Av miljømessige hensyn er det ikke lov å slippe borekakset ut i sjøen. Å skille kaksen fra vannet er tidkrevende, men selve løsningen var enkel. Tre søppelcontainere stod tett inntil hverandre i et svakt skrånende terreng. På de to første er det påsveiset kanaler slik at vannet renner til neste container mens kaksen ligger igjen. Vannet i den tredje containeren regnes som rent nok, skjønt det er langt fra 100%, for bruk til videre boring,. Dette sliter på utstyret, bl.a. har det vært nødvendig å skifte tetninger i vannsvivelen flere ganger allerede. Ikke så nøye på facilitetene Det er ikke snakk om noen pust i bakken selv om ESposten kommer på besøk, her må det arbeides. Magnar Eikeland og Tor Arild Skogheim styrer rundt nede i boregropa. Anlegget har ingen spise- og skiftebrakke, men det er disse gutta vant med. De spiser i kjørebua til boremaskinen, der har de varmeapparat, kaffetrakter og sitteplass til tre, hva mer kan de trenge? For de stopper nemlig ikke boringen selv om de skal spise, maskinen går skiftet ut. De er innkvartert på brakkeriggen vår Tor Arild Skogheim. I bakgrunnen skimtes containerne som skiller borekakset fra vannet. på Rud. Disse gutta kommer rett fra et anlegg i Narvik, der de var innkvartert i en stor brakkerigg med kokkelag. Jeg savner kokkelaget, sier Tor Arild Skogheim, mens han unner seg en liten blås. Det er godt å få ferdig mat, slippe å handle og alt det maset der. Vi er slitne når vi kommer hjem om kvelden. Jobben synes han går greit, mer eller mindre slik som alle andre boreoppdrag han har vært med på, det er stort sette det samme hele tiden. Men det er praktisk å jobbe i Asker når en skal hjem til Edland i helgene, da blir det hjemreise hver helg, og det er godt. Til å begynne med var det bare to mann på denne jobben, Harald Solheim og Jan Gunvaldjord. Det ble lange, slitsomme dager og ingen friuke. Etter hvert som mannskap ble frigjort på andre prosjekter fikk de forsterkninger, så nå jobbes det 12-9 ordning, en ordning som er populær i ES. I utstyrscontaineren er det helt strøkent. Magnar Eikeland har ryddet skikkelig og fått saker og ting på plass der de hører hjemme, han liker å vite hvor ting er til enhver tid. Dørene til containeren har han reparert slik at de kan åpnes og lukkes som seg hør og bør. Godt å ha en slik ordenskar på anlegget! Uhell uten personskader Det var på dette anlegget vi hadde et uhell ved at lastestroppen røyk da et aggregat skulle heises ned fra lasteplanet. Aggregatet gikk i bakken, dieseltanken ble smadret og 500 liter diesel rant ut. Startskapet for pumper ble også ødelagt, men etter en sjekk på verkstedet på Rud er aggregatet i drift igjen. Ny dieseltank mangler, men man har kommet frem til en annen, midlertidig ordning mht diesel. Men flaks var det at det ikke ble personskade, og glad er alle for det. Lærdommen blir å sjekke lastestroppens kapasitet før av- og pålastning begynner. 4 nytt nytt 5

København INJEKSJON I KONGENS BY ES hjelper sine kollegaer i Danmark. Rykte i konsernet om god kompetanse innen injeksjon gjorde at R/S-avdelingen ble engasjert til en omfattende og meget spesiell injeksjonsjobb i København. Halvor Solberg setter inn injeksjonspakkere. Tidlig på høsten 2007 fikk vi en henvendelse fra våre kollegaer i Skanska Danmark om vi kunne hjelpe til med en injeksjonsjobb i København. Bakgrunnen for henvendelsen er en lite hyggelig garantisak som følge av omfattende lekkasjer i parkeringskjelleren på et nybygg Skanska har oppført for en av sine byggherrer. Bygget består av kontorer med et parkeringsanlegg i kjelleren. På utsiden av bygget er det i tillegg etablert et vannbasseng med 1,5 m vanntrykk direkte mot byggets yttervegg. Etter overlevering har det oppstått omfattende lekkasjer som danskene har bedt oss om hjelp til å tette. Kontakten til oss kom som følge av at Tuutti Kyösti kjente til oss fra tidligere tetningsjobber. Tuutti er sjef for Skanskas tekniske avdeling i Skanska Sverige og er i sin tur engasjert av Skanska Danmark for å ivareta de tekniske beskrivelsene ifm garantiarbeidene. I tillegg til Tuutti er også Dr. ing. Thommas Najder engasjert som konsulent på jobben. Spesielle krav til ferdigstillelse Etter møte i København på senhøsten 2007 ble det bestemt at vi skulle reise ned og starte tetningsarbeidene. Arbeidene utføres som regningsarbeid, og vi har i samarbeid med Najder blitt enige om fremgangsmåte for tettingen. I hovedsak er det 3 utfordringer som vi har stått ovenfor: Tetting av riss Tette lekkasjer gjennom staghull (900 stk.) Systematisk tetting av støpeskjøt mellom yttervegg og dekke. (300 lm) Basert på våre tidligere erfaringer ble det først gjort et forsøk med Rescon 1KM. Byggherren ønsket å sjekke dette og boret ut en serie med kjerneprøver som ble vakumtørket og siden påført Epoxy. Epoxy har svært lav viskositet og trenger inn i sprekker på 1my. Polyuritaner har høyere viskositet, og det er dette man benytter seg av for å sjekke hvor vellykket tettingen har vært. Epoxy er fluoriserende, og ved å sette på ultrafiolett lys ser man så hvor tettingen av risset er totalt, og hvor det er riss eller hulrom. Problemstillingen for danskene er noe uvant for oss siden det ikke er godt nok at vannlekkasjene blir stoppet og at veggen er tett. De krever i tillegg at rissene skal være fylt opp fullstendig slik at Epoxy ikke synes ved påsetting av ultrafiolett lys. Halvor Solberg og Didrik Herlofson klar med injeksjonspumpen. Flere typer løsning prøves ut Etter de første kjerneprøvene var det ønskelig å forsøke en annen type polyuretan, og det ble forsøkt med Tacs fra DeNeef. For begge massene er det benyttet trykk opp mot 200 bar som sluttrykk. Etter nye kjerneprøver har byggherren bedt om at det benyttes Tacs for den resterende tettingen. På bildene ser vi tydelig hvor tettingen er total og hvor det fremdeles finnes mikroriss eller hulrom (fluoriserende områder på bildet). Når det gjelder staghullene har vi valgt en kombinasjon av en tetteplugg og oppfylling med polyuretan i den resterende delen av hullet. Ytterveggene er støpt uten at det er benyttet vannlås i veggen (??) og man har i stedet benyttet et gjennomgående plastrør med en mørtelpuss på hver side. Slikt blir det lekkasjer av. Også her er det foretatt kjerneprøver for å kvalitetssikre tettingen. Som det fremgår av tegningen er det satt 2 plugger for hvert staghull. Dette for å ha kontroll med oppfyllingen av masse samtidig som det evakueres luft slik at det ikke tillates oppbygging av trykk. Mellom vegg og dekke er det lagt inn en svellepølse, men denne har ikke hjulpet til med tettingen og det er til dels store lekkasjer inn i bygget. Vi har derfor valgt en systematisk injeksjon av disse rundt hele bygget. I skrivende stund er vi kommet halvveis med tettingen og alt ser ut til å gå som forventet. Dette skyldes i stor grad godt håndverk som er utført av David Brown, Halvor Solberg, Nils Olav Grandalen, Torbjørn Lauvålien og Didrik Herlofson. Prosjektlederjobben ivaretas av Svein Erik Ajer. Steinar Myhre 6 nytt nytt 7

MOSJON OG TRENING Aktivitetsnivået blant ES ansatte har klart steget de siste årene, se bare hva ESposten har klar å registrere de tre første månedene av året. Dette er en meget positiv trend og det er å håpe at flere kan la seg inspirere. Meld din interesse til Bedriftsidrettslaget ved Kay Grøtta, det er plass til flere på de treningene som foregår. Har du forslag til fysiske aktiviteter er det bare å melde fra, vi er åpne for nye ideer. FRISK START PÅ 2008 Den 15. januar startet en konkurranse som utfordret ansatte til å gå strekningen København Paris, det vil si 1.350 km innen 16. juni. For å klare det må man i snitt gå 9.000 skritt pr. dag. Man kan også bedrive en hel rekke andre aktiviteter svømming, sykling etc., og deretter omgjøre aktiviteten til skritt etter en egen tabell som følger med. Dytt.no heter firmaet som står bak tiltaket. Oppfordring om deltakelse ble sendt ut på e-post til bedriftene. Man ble bedt om å danne lag bestående av 2 8 personer på arbeidsplassen. Alle deltakere fikk tilsendt en skritteller for å registrere de daglige skrittene. Alle skritt teller, fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden. Ved å gå inn på dytt.no får man en personlig side med kart, aktivitetstabeller og individuelt skrittresultat. Siden oppdateres kontinuerlig hvert 10. min. Man kan også se lagets aktuelle plassering og hvordan laget ligger an i forhold til andre påmeldte lag. Fra ES stiller Grete, Sofie, Kari og Ann Karin. Skrittelleren festes på kroppen så snart vi står opp om morgenen. Vårt mål er å gå så ofte og så mye vi kan til daglig hver for oss, men med en felles tur hver onsdag kveld. Hver morgen blir det så å legge inn gårsdagens innsats og sole seg i en forhåpentligvis god plassering. Litt skrytt må vi tillate oss. Da dette skrives har konkurransen vart i nesten 2 1/2 mnd. og vi ligger på 4. plass. Vi har holdt 3. plassen hele tiden, men i påsken falt vi ned på 4. Det spørs hvor lenge vi finner oss i det. Medaljeplass er noe vi drømmer om. Status for ESjentene pr. 26.03.: Status gjennomsnittsdeltaker: Laget har gått 1.175 km 622 km Snitthastighet: 19.941 skritt/dag 10.561 skritt/dag Beregnet målgang: 05.04.08 16.06.08 Fra venstre: Grete Storhamar, Ann Karin Thoresen, Kari Bye og Sofie E. Kallar. Hva synes deltakerne om konkurransen? Hyggelig konkurranse, sier Sofie, men jeg har vært glad i å gå hele mitt liv så dette er ikke noe nytt. Det som er nytt er at jeg registrerer antall skritt, og det er litt gøy. Et skikkelig spark i baken til å være i aktivitet. Gøy å småkonkurrere oss jentene i mellom også, forteller Kari. Det er morsomt å gå med skritteller og se at alt jeg gjør monner. Spennende å følge med hver dag hvordan jeg ligger an. Jeg er hekta! Det koster ingenting å kle på seg og gå ut i frisk luft, sier Grete oppglødd. Dette er positivt og sosialt. Jeg går ut i all slags vær, i påske ble det mellom 2,5 til 3 timer pr. dag. Jeg går klart mer nå enn jeg gjorde før. Bedriftsidrettslaget i Skanska er interessert i dette opplegget og vil vurdere om det kan være av interesse for ansatte i konsernet. Spennende å se hva de kommer til, kanskje det blir flere enn oss jentene som vil ut å gå. SYKKELTRENING Tilbud om spinningtimer til alle ansatte kom i gang igjen i januar. Hver tirsdag kl. 16.30 på Spenst på Rykkinn har ES leiet en egen time. 21 sykler har vært tilgjengelig, men maks antall deltakere har vært 15. Så, det hadde vært plass til flere. En gang i måneden blir trenningen belønnet med pizza, og for å motivere VALDRESMARSJEN Enda et skirenn har fanget interesse i ES, Valdresmarsjen, et 65 km langt høyfjellsskirenn. Rennet gikk fra Beitostølen til Danebu. 29. mars. Ingen av de påmeldte hadde gått dette rennet tidligere, men det sies at rennet går i naturskjønne SKANSKASPRINTEN Som et ledd i opptreningen til vårens renn deltok Magnus Langlien i et seeding-renn i februar. Thorleif Haugs minnerenn, populært kalt Hauern, som gikk fra Kanada til Spiralen (i Drammen) totalt 42 km. Magnus kom på 32. plass i sin klasse, og tiden var 2 timer og 40 minutter. Rennet hadde ca. 500 deltakere. 15. mars var dagen for Birkebeinerrennet, 5,4 mil på ski, 1.200 høydemeter. 12.000 deltakere stilte til start. Fra ES hadde følgende meldt seg på: Magnus Langlien Dag Haug Kay Grøtta David Brown ytterligere, blir de som deltar på 80% eller mer av treningstimene lovet en tur, bestemmelsessted ukjent. I begynnelsen av april regner man med å sykle utendørs. Da er det ingen begrensning i antall deltakere så det er bare å ta med sykkelen og stille opp på Rud på tirsdager. Alle nødvendige forberedelser til Skanskasprinten som skulle gå av stabelen 4. mars ble gjort. Lagoppsettet fra ES var som følger: Team E-service 1. Bjørn Kristoffersen 2. Kay Grøtta 3. Morten Kristensen 4. Magnus Langlien områder og er en opplevelse i seg selv. Fra ES stilte: Dag Haug Morten Berner I skrivende stund var resultatene ikke kjent. Team E-service Fundamentering 1. Dag Haug 2. Egil Dahl 3. Kari Bye 4. Morten Berner Men skirennet ble dessverre avlyst på grunn av snømangel. Og det nå som alle hadde trent jevnt og trutt og var i storform! Det var leit. Skanska har imidlertid lovet å invitere til en annen type fysisk arrangement nærmere sommeren, så treningen har ikke vært forgjeves og bør fortsette. BIRKEBEINERRENNET Smøresjef for begge lag: Grete Storhamar. Værvarslingen var dårlig, og de ble i tvil om hva skulle de smøre med. Tre valgte å legge pulver under skiene, noe som er meget kostbart, men gir en enorm gli. Været ble, mot all forventning, kjempefint med sol fra klar himmel, og skiføre var det lite å utsette på. Dag gikk i mål etter ca. 3 timer og 21 min, merkekravet var 3 timer og 24 min så det gikk akkurat. Magnus, som ikke hadde vært helt i form den siste tiden, gjennomførte på tiden 4 timer og 51 min. Så kom Kay på 5 timer og 12 min. og deretter David på 6 timer og 29 min. Stort og flott arrangement, masse liv og røre langs hele løypa, deltakerne ble nesten heiet fram. En fin opplevelse, kan anbefales, forteller Kay, som hadde satt seg som mål kun å gjennomføre, noe han klarte. JULELUNSJEN Fredag 21. desember var det julelunsj i kantina. Påmeldingen var litt treg, men vi endte opp med 34 interesserte, av disse møtte 32. Det var faktisk flere ledige plasser denne gangen, slik pleier det ikke å være. Mannskoret kom ikke, så vi måtte synge alle sangene selv. Men det klarte vi bra med Torleif Johannessen som forsanger. Steinar Myhre informerte om selskapets tilstand, han var mer enn godt fornøyd med innsatsen i 2007. Omsetningen slår tidligere rekord med flere titalls millioner, og det uten å øke bemanningen. Koldtbord pluss varm ribbe med tilbehør (og sprø svor) sto på menyen. Synd mange har liten ro i kroppen til å ta en lang lunsj med kollegaer og nyte god mat sammen. Mange må så altfor fort haste videre til et eller annet. Tiden gikk fort og vips så var de fleste ute av døren. Flere timer senere kunne hun som steller i stand også begynne sin juleferie. JULEGAVER Til tross for god emballasje har dessverre noen opplevd at deler av julegaven var knust ved mottagelsen, det gjelder særlig skålen under koppen. Dersom du er en av de uheldige så ring oss og vi vil straks erstatte det som er knust. Vi har både kopper og skåler på lager. I stedet for gaver til forretningsforbindelser ble det også sist jul gitt bidrag til Støtteforeningen for Kreftrammede, Barnas Jul, og til Frelsesarmeen. Vi regner med at pengene kommer til god nytte i disse organisasjonenes arbeid for syke og vanskeligstilte mennesker. 8 nytt nytt 9

NYE OPPDRAG B-avd. SR BANK SIGNALBYGG Sted: Forus, Stavanger Oppdragsgiver: Multiconsult AS Tid: 17.12.07 31.01.08 Prosjektleder: Torgeir Øksne Dette var første gang den ombygde riggen til Ola Holstad ble benyttet, en Diamec 260 kjerneboremaskin med beltegående understell. Maskinen fungerte bra! Oppdraget gikk ut på såkalt fjellkontrollboring for å kartlegge grunnforholdene i forbindelse med et høyhus som skal oppføres på tomten. F-avd. var innleid som underentreprenør og boret de første 45 m i løsmasser, hvorpå B-avd. boret de resterende 20 m i fjell. Samarbeidet gikk utmerket. Ola Holstad og Svenn Erik Solheim utgjorde mannskapet fra B-avd. Straks de var ferdige med dette oppdraget ble mannskap og utstyr fraktet til neste. SVINDERSVIKEN Sted: Nacka, Stockholm Oppdragsgiver: JM Entreprenad AB Tid: 03.03. 01.07.08 Prosjektleder: Trond Øisetn Borebas: Sigmund Eide Boring av en microtunnel i fjell. Lengde 150 m, diameter 1,4 m. Tunnelen skal fungere som en overvannstunnel for et stor, nytt boligfelt i Stockholm. Oppstarten er forsinket fordi spuntveggen i mottaksgropen kollapset, og en ny må beregnes og lages. Mannskap utover borebas ikke tatt ut i skrivende stund. Fra boringen i Steinsvika. STEINSVIKA Sted: Skien Oppdragsgiver: Trafikk & Anlegg AS Tid: 12.12.07 31.01.08 Prosjektleder: Torleiv Johannessen Borebas: Sigmund Eide Boret tre hull, total boret lengde 60 m, mellom to fjellhaller for utvidelse og forbedring av kommunalt vannverk i Skien. Litt problemer med løse steinmasser i enden av hvert hull. Mannskapet besto av Jo Grindkåsa og Geir Langen, og boremaskinen de benyttet var en Robbins 23. DUSAVIK Sted: Stavanger Oppdragsgiver: Seawell Norge A/S Tid: 14.01. 15.02.08 Prosjektleder: Trond Øiseth Borebas: Rolf Valestrand Oppdragsgiver driver med oljeboring over hele verden. For opplæring av nye oljeborere er det nyttig med en såkalt treningsbrønn. Det settes opp en oljeborerigg og situasjonen blir helt identisk med oljeleting. B-avd. boret et 400 m langt vertikalt hull, diameter 310 mm, til dette formålet. Leif Pedersen og Reinhard Miglavs utgjorde mannskapet på dette prosjektet. KOLLSNES Sted: Rong kommune Oppdragsgiver: AF Skandinavia AS Tid: 01.02. 20.03.08 Prosjektleder: Torleiv Johannessen Borebas: Sigmund Eide Boring i forbindelse med legging av gassledning fra Kollsnes til Mongstad. Boringen foregikk både på land og i sjø. Geir Langen klar for oppstart av pilotboring på Kollsnes. Lengde 30 m, diameter 660 mm. Det var Jo Grindkåsa og Geir Langen som var mannskap på prosjektet, og boremaskinen var igjen en Robbins 23. ORRESKOGEN Sted: Holmenkollåsen, Oslo Oppdragsgiver: Stryken Grustak og Maskinentreprenørforretning AS Tid: 21.01. 31.03.08 Kontraktssum: 1,5 mill.kr. Prosjekteleder: Torgeir Øksne Trekking av ny vannledning til et nytt fasjonabelt eneboligfelt. Den billigste tomten kostet 4 mill.kr og var på ca. 1 mål, den dyreste kostet 7,5 mill. kr. For å få overdekning i terrenget måtte B-avd. benytte såkalt bananboring, boring i bue med en boremaskin av merket Hütte. Et hull på 120 m, opprømmet til 400 mm, og med en ansettvinkel på 45º. En 280 mm PE-ledning trekkes gjennom hullet når det er ferdig boret. Avdelingen leide inn Tracks som underentreprenør på prosjektet. RISAVIKA Sted: Sola, Stavanger Oppdragsgiver: NGI Tid: 04.02. 15.03.08 Kontraktssum: kr 250.000 Prosjektleder: Torgeir Øksne På an igjen for Ola Holstad og Svenn Erik Solheim med den beltegående kjernebore-maskinen. De boret to hull, lengde 100 m og 50 m, diameter 56 mm, for geologisk kartlegging i forbindelse med bygging av en fjellhall. RØISIVANGEN Sted: Eidsvoll Oppdragsgiver: Nordic Mining ASA Tid: 04.02. 14.03.08 Prosjektleder: Torgeir Øksne Under siste verdenskrig drev tyskerne ut mye gull i området. Nå vurderes det å ta opp driften igjen. 5 gr. gull pr. tonn fjell er nok til at det er drivverdig. Gull betales med kr 150.000 pr. kg. Det er anlagt en camp i nærheten hvor spesielt interesserte og eventyrlystne folk kan ta inn og prøve lykken med gullvasking. Mannskap fra B-avd. bestående av Frøyne Jørgensen, Leif Kristian Øyre og John Petter Stangnes kjerneboret 3 hull, det lengste 170 m, diameter 56 mm. Klargjøring av bananboreriggen på vårt verksted på Rud. F-avd. BNH HOVIND NORDRE Sted: Oslo Oppdragsgiver: NCC Tid: 10.12.07 14.01.08 Kontraktssum: 1,2 mill.kr. Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lasse Seierstad Fundamentering for nytt salgslokale til Birger N. Haug. En 50 m lang, ca. 400 m 2, spuntvegg rammet og avstaget i to nivåer. De som gjorde jobben var: Pål Mellemsdokken, Thomas Hansen, Rune Alfsen, Niklas og Jimmi Alriksson, Terje Klodvig, Olav Endre Norheim, Per Hanis og Jon Barstad. BRÅTETUNET, SKJETTEN Sted: Skjetten i Skedsmo kommune Oppdragsgiver: Øie AS Tid: 07.01. 29.02.08 Kontraktssum: 1,2 mill.kr. Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lasse Seierstad En ren betongpelejobb for fire nye boligblokker. Totalt ble 2.500 lm betongpeler rammet av Pål Mellemsdokken og Thomas Hansen. MODERNE KJØLING Sted: Brobekk, Oslo Oppdragsgiver: NCC Tid: 02.01. 15.03.08 Kontraktssum: 4,6 mill.kr. Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Alf Aurland Dette var den største jobben for F-avd. i første kvartal 08. Moderne Kjøling er et firma som leverer kjøleanlegg for butikker og bygg, og dette oppdraget gjaldt fundamentering for ny bygning som skal romme både lager, verksted og kontorer. Arbeidene omfattet ramming av 1.200 m 3 stålspunt, avstivning i to nivåer med stag, borede fordyblingsbolter, ramming av 500 m betongpeler og 130 m stålkjernepeler, fuglekasser, puteopplegg, spunttoppbjelke, eller kort sagt alle F-aktiviteter. Byggegropa var ca. 65 m lang og 40 m bred, og lå i skrått terreng. Dette medførte til tider noen utfordringer med logistikk pga. plassmangel, men ved hjelp av vår fagverkskran og erfarne arbeidere så gikk både spunting og stagboring som planlagt. Så mange som 21 representanter fra F-avd. har vært innom prosjektet. Dette skyldes delvis svært mange forskjellige aktiviteter som krevde spesialarbeidere, men også sykdom og kursavvikling. Ikke akkurat en ønskesituasjon, men slik blir det bare en gang i blant. 10 nytt nytt 11

NYE OPPDRAG Nguyen van Tiec og Bjørn Westberg forbereder kapping av spunt ved Romerike Helsebygg. ROMERIKE HELSEBYGG, LILLESTRØM Sted: Skedsmo kommune Oppdragsgiver: Bermingrud Entreprenør Østfold AS Tid: 21.01. 21.04.08 Kontraktssum: 3 mill.kr. Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lasse Seierstad En pussig jobb. Opprinnelig regnet vi på en spuntjobb for selve bygningen, ca. 700 m 2 til 1 mill. kr. Men da man begynte å grave i tomta viste det seg at en kloakkledning måtte legges om og jobben ble tredoblet, ca. 2.100 m 2 med spunt. På dette prosjektet jobber: Rune Alfsen, Arvid Eriksen, Jon Barstad, Hans Martin Hansen, Terje Klodvig, Bjørn Westberg og Nguyen van Tiec. HEMSEGÅRDEN Sted: Håkon den 7. gate, Oslo Oppdragsgiver: Pecunia Eiendom Tid: 28.01. 07.03.08 Kontraktssum: kr 600.000 Anleggsleder: Egil Dahl Katodisk beskyttelse av HEB-peler (stålrørspeler) som ble rammet for 40 år siden. Dette er andre gangen F-avd. utfører denne operasjonen på dette bygget. For 19 år siden gjorde de akkurat det samme. Prosedyren går ut på å presse ned i bakken 2,5 m lange rør, diameter 300 mm. Massen i røret tas ut, og en 2 m lang anode settes ned i røret. Området rundt anoden fylles med koksgrus, røret trekkes opp og det settes strøm på anoden. Dette forhindrer korrosjon på pelen. Arbeidene utføres fra hull i kjellergulvet. De som gjorde denne jobben var Svend Arne Svendsen og Thomas Gjærum. NESBRUVEIEN 82B Sted: Asker Oppdragsgiver: Thor Westad Tid:28.01. 07.03.08 Kontraktssum: 1,2 mill.kr Anleggsleder: Egil Dahl Fundamentering for kontorbygg. Omfanget av arbeidet var ikke klart i utgangspunktet. Det begynte med utgraving av tomten. Arbeidene måtte stoppes på grunn av bløte masser. Spuntvegg måtte settes før utgravingen kunne fortsette. På dette prosjektet jobbet: Harald Olsen, Rune Alfsen og Arvid Eriksen. KORSGATEN 5 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skjærholt as Tid: 18.02. 30.06.08 Kontraktssum: kr 750.000 Prosjektleder: Dag Haug Fundamentering for ny boligblokk. Liten og kronglete tomt. Våre maskiner ikke godt egnet for slike forhold. Topås og Haug leid inn for å slå 150 m 2 spunt. Deretter skal tomten graves ut før vi kommer tilbake Thomas Hansen trer spunt på Romerike Helsebygg. for boring og setting av 360 lm stålkjernepeler. Senere kommer en annen entreprenør inn i tomta for å slå Jetpeler. Totalt sett en kostbar fundamentering. Mannskap ikke tatt ut i skrivende stund. OSLO S BJØRVIKA Sted: Oslo Oppdragsgiver: Oslo S Utvikling AS Tid: 03.03. 31.12.09 Kontraktssum: Ukjent Prosjektleder: John Petter Holtmon I denne byggegropa har vi utført store arbeider tidligere. Lang leveringstid på ny spunt gjør at oppdragsgiver ikke har tid til å vente, men i stedet velger å trekke opp en endevegg med spunt slått av oss sommeren 07. Denne frigjorte spunten skal så brukes til å skjøte opp spunt som allerede er rammet. Avhengig av om oppdragsgiver skal ha 2 eller 3 kjellernivåer, skal den skjøtede spunten avstives med 2 eller 3 stagrader. Etter utgraving skal massene stabiliseres med kalksementpeler. Vi er avhengige av en underentreprenør for disse arbeidene, da dette ikke ligger innenfor våre aktivitetsområder. Mulighetene for å få flere oppdrag i dette utbygningsområdet etter 2009 er klart tilstede. Dette er en forholdsvis langvarig jobb og mannskap vil antagelig skifte fra tid til annen. Så langt har Rune Alfsen, Arvid Eriksen, Jan Oskar Frigård, Jon Barstad og Torben Grindal vært fagarbeidere på oppdraget. MYKSTUFOSS KRAFTANLEGG KJERREDAMMEN Sted: Veggli, Numedal Oppdragsgiver: NCC Tid: 25.03. 30.06.08 Kontraktssum: 1,85 mill.kr Prosjektleder: Hallvard Sindre Prosjektet omfatter forsterkning av gammel dam og er et samarbeid med B-avd. Først skal det kjernebores gjennom eksisterende damkonstruksjon. Deretter skal det bores videre i fjell for montering av forankringsstag. Jobben tilsvarer den som ble gjort for Dam Granfoss i 2007 for samme oppdragsgiver. Mannskap ikke tatt ut i skrivende stund. JOHANNES BRUNSGATE 12 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Patrick Udden Tid: 25-26.02.08 Kontraktssum: kr 130.000 Anleggsleder: Egil Dahl En privat person ønsket noen peler for å forsterke en bygning før utvidelse. Opprinnelig hadde bygningen vært en stall, ble så ombygd til en garasje, og nå skulle den ombygges til leiligheter i to plan. En kjapp og grei jobb utført av Ørjan Ausland og Jan Rune Haugli. LANGKAIA HAVNELAGERET Sted: Oslo Oppdragsgiver: NCC Tid: 03-14.03.08 Kontraktssum: kr 727.500 Anleggsleder: Egil Dahl Her hadde vi utført arbeid tidligere. Ble tilkalt igjen for å fortsette med del 2, 10 stk. stålkjernepeler. På sikt skal hele det gamle Havnelageret refundamenteres. Ørjan Ausland og Jan Rune Haugli var fagarbeiderne som gjorde jobben. MOSSEPORTEN SENTER Sted: Moss Oppdragsgiver: Betonmast Bygg AS Tid: 03-28.03.08 Kontraktssum: kr 570.000 Anleggsleder: Egil Dahl Nok en gang måtte F-avd. inn i et kjøpesenter. Denne gangen var det Mosseporten Senter som skulle ombygges. For nye søyler og delevegger var det nødvendig å sette ned 26 stålkjernepeler. Som vanlig måtte gutta innom alle typer butikker, fra Rolf Holtmon (t.høyre) på befaring ved Mykstufoss Kraftanlegg Kjerredammen i Numedal. parfymeri til bakeri, for å slå ned pelene. Det krever en improvisasjonens kunst å komme til alle steder. Arbeidet ble utført både på dagtid og nattestid. Svend Arne Svendsen og Thomas Gjærum, som begynner å få god erfaring med boring i kjøpesentra nå, gjorde jobben. GREFSEN VOGNHALL Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: 10.03. 01.05.08. Kontrakssum: 1,1 mill. kr Anleggsleder: Egil Dahl/Gunnar Salbu Nok en spesialjobb bestående av spunt, stag og stålkjernepeler. Det skal lages en ny svinggrop for trikken i vognhallen. Arbeidene foregår langs med veggene i begrensede takhøyder opp til 6 m, noe som Egil Dahl regner som høyt i forhold til det de er vant med når det gjelder kjellerarbeid. Emil Jonsson, Kenny Håkansson og Brede Lunden jobber på anlegget, senere kommer et boremannskap fra avdelingen. SKJEBERGBEKKEN BRUER Sted: Like ved Svinesund Oppdragsgiver: Veidekke Tid: Uke 10-13, uke 26-28 2008 Kontraktssum: kr 600.000 Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Alf Aurland Ramming av stålrørspeler for to broer, fire peler for hver bro. Byggherren leverer selv rør, F-avd. skal bare utføre rammingen. Arbeidene utføres like ved E6 som har stor trafikk det meste av døgnet. Egil Arntsen og Geir Olsen jobber på dette anlegget. 12 nytt nytt 13

NYE OPPDRAG HISTORIEHJØRNET R/S-avd. KØBENHAVN Sted: København Oppdragsgiver: Skanska Danmark Tid: 10.12.07 medio mai 08. Kontraktssum: 2 mill.kr. Prosjektleder: Svein Erik Ajer Anleggsleder: David Brown R-aktivitet er kalt til et parkeringshus i København som har problemer med vannlekkasje. Bygningen er omgitt av et basseng og vann herfra trenger inn i parkeringsdekke i kjelleren. Utbedringer er prøvd tidligere av lokal entreprenør, men resultatet ble ikke tilfredsstillende. Ved hjelp av injeksjon tettes riss, bunnplate og staghull. Arbeidet er en tålmodighetsprøve, ikke før har de tettet et sted, så lekker det inn et nytt sted. Det blir å følge etter vannet, tette og tette. Derfor er omfanget av arbeidene vanskelig å forutsi, men gutta håper å bli ferdig i slutten av april, muligens i begynnelsen av mai. Alt avhenger av hvordan vannet oppfører seg. Byggherren er kravstor, men jobben går bra. HMS arbeidet på prosjektet er tatt meget alvorlig. Arbeidstilsynet har vært på befaring og hadde ingen negative bemerkninger, bare positive. Samarbeidet med eier av huset er godt. Når arbeidet pågår må parkeringsplasser avsperres, men godkjenning for dette mottas kontinuerlig. Brukerne har imidlertid et problem for det er få parkeringsplasser i området, men heldigvis et dette et forbigående problem. Mannskapet består av Nils Olav Grandalen, Halvor Solberg og Didrik Herlofson. Torbjørn Lauvålien, en av Didrik Herlofson i gang med injisering i København. Vannmeisling av ankerkloss på Kårstø. våre pensjonister, er innkalt som vikar når Solberg har ferie. En munter gjeng, sies det, som trives godt. Innkvarteringen er meget bra, de bor på hotell. Middag inntas på kafeer og restauranter i nærheten. Til å begynne med var flere av gutta ikke særlig vant til utenlandsk mat, som thai, kinesisk, indisk etc., men kom igjen nå. David Brown har fristet de til å prøve litt av hvert, og det har falt i smak. KÅRSTØ Sted: Kårstø, Rogaland Oppdragsgiver: Veidekke Tid: 07.01. 30.06.08 Kontraktssum: 4,5 mill.kr Prosjektleder: Svein Erik Ajer Anleggsleder Kjetil Ajer Jobben går ut på å fjerne en ankerkloss på ca. 100 m 3 nede i en tunnel som går under Førlandsfjorden. Tunnelen er 3,8 km lang, den har et fall til midt i tunnelen på 180 m, og kjørbredden er 1,7 m. Inni tunnelen ligger tre 42 gassrørledninger som transporterer gass til anlegget på Kårstø for videre eksport til Europa. Klossen som skal fjernes ligger midtveis i tunnelen. To store APV er er innkjøpt til transport av folk. Det tar ca. 10 min. å kjøre ned til klossen. Eneste mulighet til å snu er oppå klossen. Denne muligheten blir borte etter hvert som klossen fjernes. Som erstatning er det montert en slags svingplate. Skulle det bli behov for rømningsvei i den andre retningen står en APV klar til dette bruk. To mann er nede om gangen ca. 10 timer pr. dag. Høytrykkspumper og annet utstyr er for stort til å fraktes ned i tunnelen. Derfor er det boret en sjakt hvor det slippes ned høytrykksslanger og styrekabler. En mann sitter oppe og styrer pumpen. Alle tre kan kommunisere med hverandre via eget kommunikasjonsutstyr som Statoil har skaffet til veie. Nede i tunnelen er det også installert telefon hvor man kan ringe ut på nettet hvis spesielle problemer skulle oppstå. Litt problemer har det vært under veis. Støynivået i tunnelen er blitt målt til hele 110 desibel. Det er for høyt og man får kun oppholde seg 2 timer i døgnet under slike forhold. For å bøte på dette er det laget en isolert hytte med vindu og dør, og herfra styres meislingen. Støynivået er redusert til 70 desibel. Vannkvaliteten har også medført noen problemer. Vannmeisling under slike forhold har ikke vært utført tidligere. Høytrykksslangene er 260 280 m lange, og lengde gjør at noe av effekten blir borte under veis. De ligger likevel innenfor de marginer som er satt. På prosjektet jobber Mikael Ljungberg, Kjetil Ajer, Morten Øverbø. De håper arbeidene kan avsluttes i løpet av juni måned. EIDET Sted: Sarpsborg Oppdragsgiver: Mesta Tid: 01.03. 01.04.08 Kontraktssum: 1,5 mill.kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Som et ledd i utbyggingen av E6 fra Moss til svenskegrensen. Ny tunnel ved siden av eksisterende tunnel. ES utførte brannsikring av PE-skum med sprøytebetong, ca. 900 m 3 totalt. På prosjektet jobbet: Helge Knutsen, Joakim Grønvold, Jan Åke Haglund og Svein Haugli. HVORDAN VISTE DU DET? En mann i en varmluftsballong innså at han hadde rotet seg bort. Han reduserte høyden og så en kvinne nede på marken. Han gikk enda lavere og ropte til kvinnen: Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg har avtalt et møte med en venn for en time siden, men jeg vet ikke hvor jeg befinner meg. Kvinnen nede på bakken svarte: Du befinner deg i en varmluftsballong ca. 30 fot over havet på 55 41' 47 nordlig bredde og 10 12' 47 vestlig lengde. Du må være tekniker, sa mannen. Det er jeg, svarte kvinnen, men hvordan visste du det? Tja, sa mannen, alt du har sagt er teknisk korrekt, men jeg har ikke anelse om hva jeg skal bruke opplysningene til og faktum er at jeg fremdeles ikke vet hvor jeg er. Det eneste jeg har fått ut av din hjelp er at jeg har blitt enda mer forsinket. Kvinnen på bakken svarte: Du må sitte i ledelsen. Det gjør jeg, svarte ballongskipperen, men hvordan kunne du vite det? Det er enkelt. Du vet ikke hvor du er eller hvor du skal. Du har kommet deg opp ved hjelp av en masse varm luft. Du har inngått en avtale som du ikke er i stand til å holde og forventer at mennesker under deg skal løse problemet ditt. Faktum er at du befinner deg i samme situasjon som du gjorde før du traff meg, men nå er det plutselig min feil! HVORFOR IKKE GJØRE DET ENKELT? Kona var trett av å gjøre alt arbeidet i huset, så de ble enige om å skifte på å lage middag. Dagen etter var det mannens tur, og da kona trådte inn, står mannen splitter naken på kjøkkenet med et glass vann i hånden og sier: I aften er menyen kjærlighet og kildevann. Og slik ble det. Dagen etter kom mannen hjem, snuste og ropte nysgjerrig: Hva skal vi ha i dag, skatt? Konen trådte frem, naken, dårlig sminket og med skikkelig bustete hår og sa: Rester fra i går! KONTAKTPROBLEMER? En kveld i forrige uke gikk min kone og jeg til sengs. Pasjonen begynte å gløde i soverommet, inntil hun sa: Du.. Jeg føler ikke for det i dag, jeg vil bare at du skal holde rundt meg. HVA??!! Hvorfor det?!. Så sier hun de ord alle menn frykter å høre: Du er ikke nok i kontakt med mine emosjonelle behov som kvinne for at jeg skal kunne tilfredsstille dine fysiske behov som mann. Hun besvarte videre mitt spørsmål med å si: Kan du ikke bare elske meg som den jeg er og ikke hva jeg gjør for deg på soverommet?. Da jeg forstod at det ikke ble noe på meg den natten så sovnet jeg. Neste dag tok jeg fri fra jobben for å være sammen med henne. Vi gikk ut og spiste en fin lunsj og shoppet i et stort ikke navngitt shoppingsenter i Drammen. Jeg gikk sammen med henne i forretningene når hun prøvde flere ulike virkelig dyre klesplagg. Hun kunne som vanlig ikke bestemme seg for hvilke hun skulle velge så jeg sa til henne at vi tar alle. Hun ville ha sko som komplement til hennes nye klær. Så jeg sa at vi får kjøpe matchende par til hvert sett med klær. Vi gikk så videre til Gullsmeden hvor hun valgte ut et par diamantøredobber. Tillat meg å si: Hun var så opphisset. Jeg begynte å tro at hun testet meg når hun ba om å få ett par tennis svettebånd, når hun ikke engang kan spille tennis. Jeg tror at hun trodde jeg var gal når jeg sa: Det går bra elskling, bare kjøp det du. Alt for deg vet du. Hun var nær seksuell tilfredsstillelse av all shoppingen. Hun må ha trodd at jeg var ett stepp fra mentalsykehuset. Med et kjempestort smil sa hun til sist: Jeg tror at det var alt elskling, nå går vi og betaler. Jeg kunne knapt holde meg når jeg da sa: Nei elskling, jeg føler ikke for det. Hennes ansikt ble helt hvitt og hennes hake datt ned på brystet med et forbauset 'HVA?'. Så sa jeg: Elskling, jeg vil bare at du holder rundt sakene en stund. Du har ikke nok kontakt med mine finansielle behov som mann for at jeg skal kunne tilfredsstille deg som kvinne. Nå så hun ut som om hun ville drepe meg, og jeg fortsatte: Hvorfor kan du ikke bare elske meg som den jeg er i stedet for de tingene jeg kjøper til deg? Tydeligvis kommer jeg ikke til å ha sex i kveld heller. BRAKKERIGGEN, RUD Det er ikke lenger nødvendig å sitte krokbøyd for å få i seg middagen. Alle rommene har fått egen spiseklaff med passende stol til. Begge deler kan slås sammen etter bruk og tar dermed minimalt med plass. Noen har dessverre misforstått og tror det er et nytt TVbord. Håper dere vil bruke det til det vi har tenkt, nemlig et lite spisebord. Bjørnar Hansen prøvesitter den nye plassen. 14 nytt nytt 15

Grønland i Oslo BREIGATA 12 ES begynte sine arbeider i juni 07 og regner med å være ferdig i løpet av desember 08. På kontraktsstadiet var det litt frem og tilbake. ES sto på kravet om fremleggelse av garantier før oppstart. Dette syntes litt problematisk for oppdragsgiver, men papirene kom på bordet til slutt. Siden har jobben gått bra. Den dagen ESposten kom på besøk er Olav Endre Norheim og Terje Klodvig opptatt med boring av rør for stålkjernepeler. Dag Dalen og Per Hanis borer rør for jetpeler, et tilleggsoppdrag vi har påtatt oss for Jetgrunn. Basen på anlegget, Harald Olsen var opptatt på annet hold under besøket. Fundamentering for ny boligblokk med parkering i dyp kjeller 6.000 m 2 spunt 240 stag i 5 rader 5.000 m stålkjernepeler Maks utgravingsdybde = 15 m Prosjektleder: Dag Haug Vått og sølete Tomta ligger inneklemt midt i tjukkeste Oslo med boligblokker på alle kanter. Ikke spesielt lett adkomst for maskiner og utstyr, men på noen jobber må det bare bli slik. Grunnen i tomta er usedvanlig våt, man vasser i en flytende masse bestående av leire, betong og vann og man bør følge med hvor man setter foten skal man holde balansen. Det våteste jeg har vært med på på mange år, forteller Dag Dalen, og han har vært i bransjen lenge. Noen dager når det har regnet en del, og det gjør det jo nå for tiden, føler vi at selv høye gummistøvler blir for lave. Og blir du stående på samme flekken for lenge, kan du risikere å bli sittende fast, spøker han. Gutta er, uten overdrivelse, dekket med søle fra topp til tå. Arbeidsklærne blir nokså fuktige i løpet av dagen. Oppvarmingen i lumperommet er litt dårlig, klærne tørker ikke særlig i løpet av natten. Det blir å ta på seg fuktige klær neste dag, og slik blir de gående å småfryse hele dagen. Som erstatning for skjerf har Olav Endre Norheim surret metervis med tørkepapir rundt halsen, og påstår at det virkelig varmer. Antydninger om ullskjerf ble blankt avvist, det kom ikke på tale i slike omgivelser. Om natten pumpes vannet ut av tomta, slik at det ikke er så verst om morgenen når arbeidene starter opp. Men i løpet av dagen øker det på igjen, for selv om det ikke regner er det noen aktiviteter som krever vann ved utførelsen. Flere nasjonaliteter i gropa Flere entreprenører jobber side om side i tomta, og man støter på arbeidstakerne av forskjellige nasjonaliteter, det hender gutta må snakke litt engelsk. Spiserommet har mange langbord og bærer preg av høyst forskjellig matvaner. Oppslagstavlen hadde HMS plakater på flere språk, foruten norsk så var det bl.a. engelsk, tysk og polsk. Spørsmålet om hvem som kan tenke seg å jobbe de første dagene i påsken dukker opp. Egentlig er det ferie og folk flest har lagt planer. Men en av entreprenørene ligger etter tidsplanen og ønsker at folk fra ES stiller 2 1/2 dag i påsken slik at de får tatt Terje Klodvig var like blid til tross for at han vasset i sølevann til langt opp på leggen. En Tamrock CHA 700 topphammerigg på flyttefot i byggegropa, styres av Dag Dalen. igjen litt. Er det mulig å få noen til å stille? En har planlagt å skifte ut kjøkkenet i påsken, så det passer dårlig. Noen vil gjerne bare være hjemme å slappe av, det blir så mye kjøring om de må tilbake for disse stakkars dagene. Men et par mann er villige til å strekke seg og gi entreprenøren en ekstra håndstrekning når han ber så pent om det. Det ser ut til å ordne seg. Et utfordrende oppdrag Først slo ES ned spunten. Ned til fjell var det 32 m på det lengste. Spunten kom med båt fra Belgia i lengder á 16 m. Lossingen fant sted i Drammen, derfra gikk transporten med bil til Oslo. Før utgravingen kan begynne blir grunnen avstivet med Jetpeler tett i tett under utgravingsnivå, dette for at spunten ikke skal klappe sammen. Denne peletypen krever mye betong, men midt i tomta finnes en egen betongstasjon, dvs. de produserer betong på stedet. Slik forsyner de Jetpelene kontinuerlig med betong, og transportveien er helt mikroskopisk. Disse pelene blir slått av Jetgrunn, og mens dette pågår blir det litt lavere aktivitet i arbeidene for ES. Bygget skal ha kjeller i to forskjellige nivåer. En del skal ha ett nivå, en annen to nivåer. Etter påske skal ES inn med full tyngde for å ta fatt på den dypeste delen. Det skal settes stag i 5 nivåer 15 m ned i tomta, det blir mye leire som skal fraktes bort. Det er begrensninger på utførelse av støyende arbeider. De må foregå mellom kl. 08.00 og 17.00 minus en times matpause. Stillegående aktiviteter kan pågå utover ettermiddagen, men uansett, det er ikke et trivelig boområdet når en stor anleggsplass ligger tett inntil eksisterende boliger. Stakkars de som bor her, var det noen som sa, men merkelig nok er det ingen som klager. Humøret på topp Jeg lærer noe nytt hele tiden, sier Per Hanis fornøyd, arbeidet er variert i F-avdelingen, nå har jeg lært litt om topphammerboring,. Det er bløtt og kladdete å jobbe her, og enda verre når det regner. Men uken går fort når vi kan jobbe inn fredag. Det var bare blide fjes å se, spøken var Per Hanis og Dag Dalen intervjues av journalist fra ESposten. aldri langt unna. Fikk tilbud om gjørmebryting, forholdene var jo ideelle, men takket høflig nei. Prosjektleder innrømmet at så langt det lot seg gjøre prøvde de å sette sammen mannskap slik at både kompetanse og kjemi stemte. Det er viktig at teamet fungerer. Det så ut til å være full klaff på dette anlegget. Vel ute av gropa var det nødvendig å finne en vannslange å få spylt gummistøvlene skikkelig før man slapp inn i en bil og fraktet tilbake til Rud. Takk for at vi fikk komme og hilse på! 16 nytt nytt 17

BORING FØR OG NÅ Boreoppdragene for B-avd. har endret seg vesentlig siden oppstart i 1962. Mer avansert utstyr har bidratt til at avdelingen kan påta seg langt mer kompliserte oppdrag i dag. Gode fagfolk er også en nødvendighet noe avdelingen har opparbeidet gjennom mange års virksomhet. Da Entreprenørservice AS ble etablert i 1962 var forretningsideen å levere spesielle entreprenørtjenester til bygg- og anleggsmarkedet. Som spesialister skulle vi utføre arbeid innen jord- og fjellinjeksjon, sprøytebetong og avansert fundamentering med spunt og stagforankringer, pelearbeider samt boreteknikk. Innen boreteknikk skulle det tilbys kjerneboring i fjell og løsmasser, grunnundersøkelser med blant annet Lindömetoden, samt langhullsboring/grovhullsboring i fjell og løsmasser for kommunaltekniske anlegg, kraftverk etc. Den revolusjonerende senkborehammeren Boreutstyret var i starten begrenset til enkelt utstyr og mindre dimensjoner. Til å begynne med ble det benyttet topphammer med fireskjærskrone og skjøtestål med hylser og styringer. Både lengder og dimensjoner som kunne bores med dette utstyret var begrenset. Så kom det en revolusjonerende nyhet på markedet, senkborehammeren. Denne ble først lansert av det belgiske maskinfirmaet Stenuick. Senkboringen ga bedre inndrifter og hullene kunne bores lengre og med større diametre. Spesielt for brønnborebransjen ga denne nye metoden vesentlig høyere produktivitet. De gamle Linstötmaskinene (fall-meisler) kunne parkeres. Pran sin 16 opprømmingskrone anno 1977. Foran fra venstre: Oskar Borgerås, for neste mann er navnet ukjent. Bak fra venstre: Asbjørn Bakken og Olav Løkslid. Senkborehammeren ble senere forbedret og produsert av mange, blant annet av Atlas Copco, Halco, Bulroc m.fl. Tidlig på syttitallet var det fortsatt vanskelig å bore hull med diametre over 250 mm. Borekroneleverandørene mente markedet for slike kroner var for lite og risikoen for brekkasje for høy. Borekronene ble i starten laget med skjær og ikke med stifter. Behov for større diametre melder seg I 1977 fikk vi en forespørsel fra Norsk Hydro på Herøya om å bore 16 hull (400 mm) ned til en fjellhall, ca. 20 m vertikalt. Ingen kunne levere en slik borekrone. Entreprenørservice AS har alltid hatt flere Petter Smart er på maskinavdelingen. Denne oppgaven tok daværende maskinsjef Hugo Pran noe forbeholdent på seg. 10 boring var greit, så det vi behøvde var en rømmer fra 10 til 16. Resultatet av Prans tankevirksomhet og verkstedetsinnsats ses på bilde 1 og 2. I tillegg til undertegnede hadde vi med flere erfarne borere, Olav Baksjøberg, Oskar Borgerås og Olav Løkslid, samt avdelingsleder Asbjørn Bakken. Vi boret og slet i mange dager, men resultatet ble bare 13 m boring, så Hydro måtte klare seg med flere 10 hull. Vi så tidlig at markedet for store, borede hull i fjell kunne øke med hjelp av litt markedsføring. Vannkraftutbyggingen var godt i gang og ville øke i Norge. Bekkeinntakene hadde hittil blitt drevet med Alimak eller langhullsboring og sprengning. Problemet med dette var lang riggtid og tverrsnitt større enn det mange ganger var behov for. For operatørene var risikoen høy ved slik boring, da det kunne rase ut dårlige partier og ventilasjonen var heller sparsom, for ikke å si manglende. Så kom sjaktboremaskinene Etter samtaler med ledelse og styre i Entreprenørservice ble det besluttet å kjøpe inn en sjaktboremaskin, raiseborer, for hulldiametre opp til 1.200 mm. Altså et kvantesprang for selskapet. Maskinen var en Dresser 300 produsert i USA. Den kom til Norge i 1978 og ble fraktet rett opp til Kjela kraftverk i Telemark, der den skulle bore en vertikal pilotsjakt på ca. 120 m, 1.200 mm. Det ble en tøff start for vår Dresser, fjellet var knallhardt og maskinen manglet noe i styrke for å takle den harde bergarten. Men vi kom igjennom med sjakten og ble flere erfaringer rikere. En periode gjennom åttitallet vokste det fram et økende marked for sjaktboring. Vi økte antall maskiner og maskinkapasiteten mht. mating og rotasjonskrefter ble bedre. Det ble også flere konkurrenter, og i en periode var det fem firmaer som konkurrerte om oppdragene. Men markedet var ikke stort nok for oss alle, kunden ble derfor vinneren med rimelige priser, så rimelig at det var vanskelig å tjene penger. I dag bores 3,1 m i fjell I dag er antall konkurrenter vesentlig redusert og står mer i forhold til markedsbehovet. Entreprenørservice AS boreavdeling har ved oppkjøp av andre selskapers maskiner økt maskinparken og har i dag seks operative maskiner. Den sist innkjøpte maskinen, en Tamrock Rhino 1.000, borer diametre opp til 3.100 mm (3,1 m) diameter i fjell. Vi har nettopp fullført en stor sjaktborejobb i Narvik for LKAB, hvor vi totalt boret 14 sjakter med lengder på gjennomsnittlig 50 m. Altså en stor utvikling fra den spede start på Herøya i 1977. Det kunne skrives en hel bok om alle de prosjektene vi har utført i høyfjellet og et par under havets overflate, men det blir for mye her. Men for spesielt interesserte er det bare å konakte oss på B-avdelingen, så skal vi gi svar på det meste innen boreteknikk. Trond Øiseth Dagens opprømmingskrone kommer fra Atlas Copco, diameter 3,12 m. 18 nytt nytt 19

HARD JOBBING INNEN R- OG S-AKTIVITET Vel overstått påskeferie! Så er vi i full gang igjen og jeg håper vi kan fortsette den gode trenden med 0 skader på statistikken. Med en ryddig arbeidsplass og årvåkne mannskaper er dette ikke et urealistisk mål. Så, vi slipper ikke fokus på HMS og går ikke forbi forhold som kan føre til en uønsket hendelse på mannskap eller utstyr. S-aktivitet Som nevnt i desemberutgaven av ESposten regnet vi med at vi landet på rundt 50.000 m 3 for hele 2007. Da vi startet juleferien sto det 54.353 m 3 på masselistene, mot 27.255 m 3 i 2006. Med en slik mengdeøkning må vi regne med at det blir ekstra belastning både på utstyr og mannskap. Men til tross for dette hardkjøret ble våre kostnader pr. utsprøytet m 3 kr 110,-. Med to nye sprøyterigger pluss en som kommer i august burde det være ROLIG START PÅ DET NYE ÅRET FOR F-AVD Aktiviteten i markedet går ned Etter en historisk omsetning og svært høy aktivitet i 2007 har det nye året startet rolig for fundamenteringsaktivitetene. Mange store jobber ble avsluttet i fjor høst, og vi har hatt en del ledig kapasitet rom for å redusere kostnadene pr. m 3 ytterligere, målet er satt til kr 75,-. Dette krever høy innsats av alle og stor fokus på forebyggende vedlikehold. Pr. i dag har vi tre store anlegg som står for hoveddelen av omsetningen pluss noen små jobber. Vi antar at omsetningen etter de tre første månedene i år vil ligge på ca. 35 mill.kr, et nivå som ser ut til å holde seg i april og mai også. Resultat første halvår kan havne på 50 mill.kr, det vil si vi er godt over halvveis til årsbudsjettet på 92 mill.kr. R-aktivitet Vi sliter dessverre fortsatt med å komme på rett side av streken når det gjelder R- aktiviteter. Det betyr ikke at det gjøres en dårlig jobb, men noen uheldige omstendigheter har oppstått, bl.a. rev en båt ned vårt arbeidsstillas og dermed fikk vi 1 1/2 mnd. driftsavbrudd på Follafoss. Vi har også hatt en tung start på Kårstø, men hittil i år. Dessverre har det derfor vært nødvendig å ha flere av driftspersonellet på hjemmelønn i perioder. Vi ser tendenser til noe lavere aktivitet i markedet, og vi har merket en viss nedgang i antall anbudsforespørsler i forhold til fjor. Oslo S Utvikling Videre arbeider med spunt- og avstivning. Oppstart Omfang ikke helt avklart, men kan bli svært Uke 9 omfattende. Vi har også store forhåpninger til videre pelearbeider i 2009. Breigata 12 Omfattende videre arbeider med spuntavstivning April og stagforankringer samt stålkjernepeler. Nesbruvn. 81 Spunt, avstivning og stålkjernepeler. April Grefsen Vognhall Innvendig spunt og avstivning Uke 11 Romerike Helsebygg Spunt og avstivning Pågår Lofotgata, Oslo Spunt og avstivning April Hemsengården, Oslo Oppgradering av katodisk beskyttelse Pågår Dam Mykstufoss, Bore- og stagforankringsarbeider. April Numedal Samarbeid med B-avd. Skjebergbekken bru Rørpeling Uke 11 Langkaia, Havnelageret Stålkjernepeler, minimaskin Uke 10 Mosseporten Senter Stålkjernepeler, minimaskin Uke 10 Filtenbygget, Drammen Stålkjernepeler Ikke avklart Hoffsveien 4 Intensjonsavtale med AF Bygg Oslo August på stor spunt og strålkjernepeljobb. det ser ut som om disse problemene er ryddet av veien nå. Injeksjonsjobben i Danmark går mot slutten, bygningen blir tett og arbeidet har gått bra. Tore Thorsheim og Svein Erik Ajer sitter i disse dager og regner på en jobb for Statoil Hydro på Kårstø. Får vi denne jobben vil det bety full sysselsetting ut 2008. Alt i alt, vi har nok å henge fingrene i, og det regnes iherdig på nye forespørsler. En viss nedgang i forhold til i fjor må vi regne med, men det er ingen grunn til bekymring. Nå som vårsola varmer oss mer og mer etter vintermørket, kvikner vi til og arbeidslysten øker. Det tegner til at 2008 kan blir et rimelig godt år for våre aktiviteter. Lykke til med arbeidet! Karl Erik Lunde I budsjettet for 2008 har vi derfor lagt inn en mer normal omsetning enn det vi oppnådde i 2007, kr. 160 mill. mot kr. 213 mill. Ledig kapasitet til Sverige For våre svenske venner i Skanska Grunnleggning har imidlertid vår ledige kapasitet vært en fordel, og til beste for begge parter har vi leid ut to pelemaskiner til oppdrag i Gøteborg. Niklas Alriksson, Jimmi Alriksson, Emil Jonsson og Kenny Håkansson her vært utleid fra uke 2 og frem til påske. Selv om starten som nevnt har vært litt rolig er vi optimister for årets videre aktivitet. Vi har i skrivende stund fått bestilling på flere jobber og vi har mange interessante anbud ute. Se tabellen over jobber som pågår og jobber vi har i ordrebøkene. Vi har vært med på svingninger i markedet tidligere og opplevd hvordan situasjonen brått kan endre seg til det bedre. Erfarne mannskaper og en god maskinpark som vi er i besittelse av, det er grunn til å tro på full fres utover våren. Hallvard Sindre ES REPRESENTERT PÅ SMÅKRAFTMESSEN Siste uke i mars hadde ES stand ved den årlige Småkraftmessen. Denne gangen ble messen arrangert på Gardermoen. Torgeir Øksne, Jan Martin Rømo og Torleiv Johannessen fra B-avdelingen representerte ES under messen. Vi synes det er viktig å være presentert for foreningen får stadig nye medlemmer og de bør være kjent med våre aktiviteter, særlig nå som det er dukket opp en ny mulig konkurrent, Norhard. Aslaug Haga hadde et interessant innlegg vedrørende bl.a. konsesjonstid og rammeavtaler for småkraftutbygging. En lærerik paneldebatt blant våre stortingspolitikere var også noe våre representanter fikk med seg. Men mest av alt ble det å besvare henvendelser fra interessenter. En god del besøkende kom innom standen, pågangen var omtrent som året før. Spørsmål vedrørende priser og fremgangsmåte på en del mulige, fremtidige prosjekter ble besvart så utførlig som mulig. For selv om det ikke ble gjort noen konkrete avtaler er det viktig å være synlig i markedet. OPPSUMMERING AV 2007 2007 2006 Omsetning 411 mill. kr. 245,5 mill. kr Resultat før skatt: - - Antall årsverk pr. 31.12.: 120 129 Ordrereserve pr. 31.12.: 131 mill. kr 230 mill. kr Fravær: 7,3 % 5,0 % Skader: 1 skade 1 skade H1-verdi 4,45 H1-verdi 4,88 RUH-rapportering: 139 rapporter 136 rapporter Antall tilbud levert: B-avd. 121 B-avd. 95 F-avd. 141 F-avd.: 196 R-aktivitet: 12 R-aktivitet: 21 S-aktivitet: 59 S-aktivitet 120 Totalt: 333 Totalt: 443 Antall oppdrag gjennomført: B-avd.: 27 B-avd.: 24 F-avd. 30 F-avd.: 47 R-aktivitet: 12 R-aktivitet: 8 S-aktivitet: 40 S-aktivitet: 61 Totalt: 109 Totalt: 140 Jan Martin Rømo og Torgeir Øksne i et avslappet øyeblikk mens de venter på besøkende til standen. B-avd. v/avd.led.trond Øiseth Noen kommentarer til avdelingens resultat 2007 Resultatet er bra sett i forhold til budsjett og historie. Men flere prosjekter har gått med tap, og det må vi prøve å unngå. Flinke, erfarne operatører som vi har er alltid viktig for et godt resultat, men prosjektene kan alltid gå bedre og således løfte resultatet. F-avd. v/avd.led. Hallvard Sindre Noen kommentarer til avdelingens resultat 2007 Jeg er veldig fornøyd, avdelingens omsetning er historisk høy og resultatet svært godt. Utnyttelsen av vår maskinpark har vært god. Trenden var imidlertid at på tilbudssiden var aktiviteten lavere i 07 enn i 06. R/S-avd. v/avd.led. Karl Erik Lunde Noen kommentarer til avdelingens resultat 2007 Resultatet er ikke så aller verst, kan vel betegnes som tilfredsstillende. Antall utsprøytet m 3 satte ny rekord, totalt 55.000 m 3, men drift av vår maskinpark ble dessverre svært kostbar. Tatt i betraktning at vi driver med spesialarbeid synes jeg resultatet bør ligge noe høyere. 20 nytt nytt 21

IDENTITETSKORT FOR BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN Krav om identitetskort for alle som jobber i bygg- og anleggsbransjen trådde i kraft 01.01.08. I ES var målet at alle ansatte skulle være utstyrt med ID-kort innen påske, dvs. 15. mars. Men slik ble det ikke. Levering av det spesielle apparatet vi trenger for å ta bilder ble forsinket, og vi er så vidt kommet i gang. Er du ikke på Rud til daglig, men bare innom en tur en tilfeldig dag, ta kontakt med lønningskontoret så får vi tatt bilde av deg. Det blir en omfattende jobb å møte dere alle, så spredt som dere jobber. Ifølge myndighetene er formålet HMS, ved at kortet sikrer at vi vet hvem som er på en byggeplass og hvem som har arbeidsgiveransvaret. Kortet skal bare benyttes til å identifisere den enkelte når det utføres arbeid på bygg- og anleggsplassen og er ikke gyldig som ordinær legitimasjon. Det er personlig og kan ikke overdras til andre. Kortet skal bæres godt synlig og skal på oppfordring vises til: Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Verneombud og regionale verneombud Koordinator for HMS Bedriften for samordning av vernetiltak ID-kortet inneholder følgende opplysninger: Navn på virksomhet eller enkeltpersonforetak Organisasjonsnummer for registreringspliktige virksomheter Navn på kortinnehaver Det er arbeidsgiver som bestiller kortene. For å bestille ID-kort til deg trenger vi et bilde av deg, tatt med et spesielt digitalt kamera til dette formålet, din signatur og fremlegging av gyldig legitimasjon, dvs. pass, norsk førerkort utstedt etter 1998 eller bankkort fra en norsk bank. Legitimasjon vil bli fotografert og sendt inn sammen med bildet. Er du allerede ansatt i ES beregn 7 dagers leveringstid. Nyansatte bør regne med 14 dager. For utenlandske statsborgere kan prosessen ta noe lengre tid, kanskje opp mot 3 uker. ID-kortet har en gyldighet på 2 år og kan benyttes på alle byggeplasser i Norge. Tapt eller stjålet kort må umiddelbart meldes til arbeidsgiver som melder fra videre og får kortet sperret. Nytt kort må bestilles. ID-kort må innleveres hvis arbeidsforholdet opphører. ID-kortet kan benyttes ved innkjøp hos leverandører vi har avtaler med, og du kan oppnå rabatter på dine private innkjøp ved å fremvise kortet. Private innkjøp skal betales kontant. Egen brosjyre over leverandører er laget. Det er viktig å merke seg at dersom du stiller uten ID-kort etter 01.07.08 så kan du bli nektet adgang til anleggsplassen. Som arbeidsgiver kan ES bli bøtelagt dersom våre ansatte ikke har ID-kort innen fristens utløp. Så dette må vi ta alvorlig og få orden på. Ta kontakt med oss dersom du synes tiden går uten at du blir kontaktet. JUBILANTER Her er ES-jubilantene som ble hyllet i desember 2007. VALG AV ANSATTES STYREREPRESENTANTER FF arrangerte skriftlig valg av funksjonærenes styrerepresentant. Tre personer stilte til valg: Kari Bye Dag Haug John Petter Holtmon 24 stemmesedler mottatt. Dag Haug fikk flest stemmer og blir dermed funksjonærenes nye representant etter generalforsamlingen på vårparten. ES-Klubben prøvde en ny vri i år da de skulle velge representant. To kandidater Magnus Langlien Birger Holtet Dag Haug (t.venstre) og Magnus Langlien. stilte til valg. Fagarbeiderne ble oppfordret til å sende inn sin stemme via SMS-melding til Ann Karin Thoresen sin mobiltelefon. Men dessverre viste det seg at flere ikke hadde mottatt SMS-meldingen vedrørende valget og dermed mistet muligheten til å delta. Valget måtte derfor foretas på nytt, denne gangen etter godt, gammeldags, skriftlig opplegg. Responsen økte, vi fikk inn 35 stemmesedler. Magnus Langlien fikk 23 stemmer, Birger Holtet 11 og en stemme var blank. Dermed ble Magnus fagarbeidernes representant i styret for neste periode. Foran fra venstre:tore Walberg,Torgeir Øksne og Egil Dahl. Stående bak, fra venstre: Olav Skog, Frode Skoglund, Birger Omland, Kay Grøtta og Jan Oskar Frigård. KURSAKTIVITET I VINTER Variert og aktiv kursvirksomhet også i vinter. Interessen for å delta er stor. Nye muligheter kommer. Hos KIS i Drammen har vi hatt deltakere fra B-avd. og verksted og lager på krankurs. På kurs for traverskran G4 var det tre deltakere fra verksted og lager, og på kurs for hydraulisk kran G20 og G8 har det deltatt to fra B-avd. Ytterligere to mann gjennomførte dette kurset i løpet av mars måned. Hos Beijer Elektronics i Drammen har to mann fra verkstedet deltatt på et to dagers kurs i PLS-styringer og en dags kurs i bruk og programmering av E-panel. Dette er systemer som brukes på mye av vårt utstyr, blant annet på sprøyterigger og vannmeislingsrigger. To mann til fra verkstedet skal gjennomføre dette kurset. I begynnelsen av februar ble det avholdt et 40 timers HMS kurs hos Skanska. Hele atten deltakere fra ES var med. Dette var et meget nyttig og motiverende kurs med dyktige forelesere med solid erfaring i bransjen. Et tilsvarende HMS kurs arrangeres i mai. For teleskoptrucker med løftekapasitet under 10 tonn er det blitt endringer i truckførerbeviset. Det betyr at vi må sette i gang med godkjent tilleggsopplæring og fremskaffe bevis for dette, skal disse truckene kjøres på lovlig vis. For oss gjelder dette Manitouen og de to JCB ene. Ansatte som skal kjøre disse maskinene og som ikke har dette beviset må si i fra om det slik at de kan få opplæring på dette. Olav Gjerskvål 22 nytt nytt 23

TRANSPORTUTGIFTER Våre transportutgifter har økt sterkt de senere år og det er derfor nødvendig å redusere antall transporter. En større grad av samtransport til våre prosjekter vil være til stor hjelp.til dette trenger vi et tett samarbeid mellom lageret og prosjektene Erfaringene viser at når vi skal på jobb utenfor Oslo-området klarer vi å få med oss det vi trenger til prosjektene, mens det til prosjektet innen Oslo-området blir det transporter nesten daglig. Utgiftene skal ned Vi har satt oss følgende mål: Innen 31.12.09 skal transportutgiftene være 10% lavere enn utgiftene var i 2007. Dette er ett ganske hårete mål når vi vet at transportindeksen økte med nesten 6% i januar 2008. I tillegg kan en passering av bomringen med lastebil komme til å koste kr 75,- pluss kr 12,- for å passere Lysakerelva, hvis de nye satsene som er foreslått går igjennom. Måleparameteren er: Transportutgifter delt på omsetning, dvs. vi tar transportutgiftene (konto 493) og deler på omsetning. Effektivisering av transportene Jeg har tidligere nevnt at vi har en del leverandører som leverer fraktfritt direkte til våre prosjekter. Disse må vi benytte oss mer av. Målet må være at vi fra lageret kun kjører ut maskiner og småutstyr, eventuelle forbruksvarer blir med på disse transportene. Jeg har snakket med Jan Andreassen hos Rukki og han sier at det nye lageret på Berger er ferdig innflyttet 01.08.08. Da vil vi kunne få foringsrør fra dette lageret levert direkte til våre prosjekter i Oslo-området. Spesiallengder må fremdeles lagres på Rud/Vøyenenga. Kan vi få til å bestille forbruksmateriell sammen med maskiner og utstyr vil vi spare mange transporter. Er det en ide at vi i forbindelse med kontraktunderskrivningen kan forlange å få en lagringsplass for forbruksmaterialer? Utgiftene i fokus fremover Jeg tar gjerne imot tilbakemelding fra dere dersom dere har noen synspunkter på hva vi kan gjøre for å redusere antall turer. Hvis det er noen som kommer på noe smart kontakt meg snarest, eller send en liten artikkel til ESposten. Transportutgifter kommer til å bli tema i ESposten i hvert fall ut 2009, og når vi ikke målet innen fristen som er satt, blir det enda lenger. Vi utarbeider kvartalsvis statistikker over utgiftene, så kan dere følge utviklingen. Håper du kan være med å bidra så vår målsetning kan innfris. Stig Rune Magnor Bjørnar Hansen og Roger Bringaker fra lageret besørger mang en transport til anleggene våre. MINIGARTNERI I kantina vår på Rud har vi et bitte lite gartneri. I 6 år har vi holdt liv i sommerblomstene våre, 3 store potter med røde og hvite Geranium. Når frosten nærmer seg om høsten bæres pottene varlig inn i kantina. Gode lysforhold og god pleie gjør at de holder seg grønn og fin selv i den mørke årstiden. Rundt 17. mai er blomstringen i gang igjen, da bæres de ut på terrassen og pynter opp for oss i sommermånedene. Det har gått litt sport i å holde liv i disse plantene fra det ene året til det andre. KJØP AV SKANSKA-AKSJER Da fristen for kjøp av aksjer i Skanska Norge gikk ut var det 19 ansatte (15%) som hadde meldt sin interesse. Antallet er som forventet, men litt lavere enn i Skanska forøvrig. Trekk over lønn er kommet i gang, og hver enkelt har nå fått oversendt koder for å gå inn på sin personlige side på nettet og følge med på antall aksjer og eventuelle verdisvingninger. Adressen til denne nettsiden er: www.benefitaccess.com. KVERNSTAD KRAFT Det er fortsatt ikke oppnådd enighet om vårt tilgodehavende hos Kvernstad Kraft. I midten av mars dro en delegasjon fra ES til Trondheim til rettsmegling, men dessverre førte det ikke frem. ES går derfor rettens vei for å prøve og få innfridd våre krav. Saken er berammet til uke 49 og det er avsatt 4 dager til hovedforhandling. ÅRSMØTE I ES-KLUBBEN 12. mars 08 ble det avholdt årsmøte for ES-klubben i kantina på Rud. Dessverre var frammøte dårlig, kun 7 personer møtte. Det ble foretatt valg på nye medlemmer i de forskjellige komiteene, se oppdatert liste. Det mangler fortsatt folk til valgkomiteen, helst en person fra hver avdeling. Vi mangler også folk til lønnskomiteen, en komité vi må ha til vårens lønnsforhandlinger. Har du lyst til å bidra i komitéarbeid, vennligst kontakt meg. Eirik Næss fra NAF kom til møtet og informerte om AFP-ordningen. Vi fikk bl.a. vite at LO arrangerer kurs om AFP- og forsikringsordningene i slutten av april, eksakt dato er ikke kjent foreløpig. Kurset går over en lørdag og søndag. Lørdag er det kurs i Oslo, deretter går turen til Hirtshals. Det blir også kurs på båten under retur til Oslo på søndagen. Interesserte bes henvende seg til meg for påmelding. Birger Holtet ES-KLUBBEN STYRET 2008-2009 Funksjon: Navn På valg i Mobiltlf. Formann Holtet, Birger 2009 970 50 647 Nestformann Hansen, Bjørnar 2009 472 54 919 Varamann Bringaker, Roger 2010 920 23 687 Sekretær Hansen, Bjørnar 2009 472 54 919 Styremedlem Olsen, Geir 2010 934 40 704 Vara Bringaker, Roger 2009 920 23 687 Styremedlem Hansen, Thomas 2010 932 35 861 Vara Langlien, Magnus 2010 970 50 651 Styremedlem Holmvik, Tor Inge 2010 920 19 084 Vara Bringaker, Roger 2010 920 23 687 Kasserer Holtet, Birger 2010 970 50 647 Vara Olsen, Geir 2009 934 40 704 Revisor Olsen, Geir 2010 934 40 704 Vara Holtet, Birger 2010 970 50 647 Verneombud: Hovedvernombud Holtet, Birger 2009 970 50 647 Vara Haugli, Svein 2009 951 57 302 Verneombud B Langen, Geir 2010 934 40 216 Verneombud R Grandalen, Nils Olav 2010 928 27 070 Verneombud S Knutsen, Helge 2010 908 50 947 Verneombud F Lunden, Brede 2010 924 93 386 Verneombud Verksted Langlien, Magnus 2010 970 50 651 Valgkomité Holtet, Birger 2010 970 50 647 Hansen, Thomas 2009 932 35 861? 2010 Lønnskomité Fra B-avd.:? Fra F-avd.:? Fra R-avd.? Fra V & L:? Velferdskomitè Holtet, Birger 2010 970 50 647 Langlien, Magnus 2010 970 50 651 Bedrifts- og Arbeidsmiljø-utvalget Medlem Langlien, Magnus 2010 970 50 651 Vara Bringaker, Roger 2010 920 23 687 Medlem Holtet, Birger 2009 970 50 647 Vara Lunden, Brede 2010 924 93 386 Medlem Arntsen, Egil 2009 934 34 080 Vara Hansen, Hans Martin 2009 970 26 933 24 nytt nytt 25

VARSLING OG OPPFØLGING AV UØNSKEDE HENDELSER I det siste har vi hatt flere hendelser der varslings- og rapporteringsrutiner ikke er blitt fulgt. I den forbindelse er det på sin plass å repetere hvordan vi varsler og følger opp uønskede hendelser i Entreprenørservice. Vi karakteriserer hendelser i tre grupper: Hendelse med kritisk potensial er en hendelse der energi ble utløst, hvor mangel på fungerende sikkerhetsbarrierer har gitt overhengende fare for alvorlig personskade eller dødsulykke. Alvorlig hendelse er enhver hendelse som har ført til, eller kunne ført til, personskade med varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Mindre alvorlige hendelser. Alle uønskede hendelser (uansett alvorlighetsgrad) skal rapporteres, gjerne via RUH. Varsling Personskade som kan medfører fravær skal umiddelbart meldes linjevei pr. telefon til Steinar Myhre. Ved mindre alvorlige hendelser håndteres ulykken på prosjektet med eventuell støtte fra kvalitets- og verneleder og avdelingsledelse. Ved alvorlige hendelser og hendelser med kritisk potensial varsles det i henhold til varslingsplan ved alvorlige ulykker. Varslingsplan og beredskapsplan skal være godt kjent og henge tilgjengelig for alle på samtlige av Entreprenørservice sine prosjekter. Dokumentene er på én side og finnes på: H:\Avd_Data\Felles\HMS\ Håndbok-HMS. Alle hendelser med alvorlig eller kritisk potensial skal umiddelbart varsles Beredskapstelefon i Skanska 92251111. I tillegg SKAL alt som kan tenkes å fange medias oppmerksomhet/interesse varsles beredskapstelefonen. Husk: Det er bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite. Rapportering Ved personskade som kan medføre fravær skal det, samme dag, sendes en kort skriftlig redegjørelse, linjevei til Steinar Myhre. Han skal deretter sende en skriftlig rapport til Adm. Dir. i Skanska. Kvalitets- og verneleder skal ha kopi. Redegjørelsen skal si noe om årsaker og vurdering av behov for strakstiltak. Rapportering til oppdragsgiver skal gjennomføres i henhold til gjeldende avtale. Personskader som krever medisinsk behandling eller medfører fravær utover skadedagen rapporteres, senest innen 3 dager, til NAV/trygdekontor i den skadedes bosteds- eller oppholdskommune. Dette gjelder også skader som ikke medfører fravær eller medisinsk behandling i øyeblikket, men som kan gi rett til ytelser i følge Folketrygden. Kopi av NAV-meldingen sendes til lønningskontoret som igjen sender kopi til Kari Bagley for registrering og oppfølging i forhold til forsikringsselskapet. Skademeldingsskjema fylles ut i samråd med verneombud og om mulig med den skadede selv. Ved personulykker forårsaket av elektrisk strøm skal det i tillegg rapporteres til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), først over telefon og deretter på skjema HR-130, rapport om el-ulykke med personskade. Ulykke som medfører utslipp til yre miljø (akutt forurensning) skal varsles til Kystverket. Registrering Anleggsleder/prosjektleder er ansvarlig for at hendelser registreres i Synergi. Hendelser og tilløp skal registreres senest dagen etter. 3 Analyse/granskning Ved mindre alvorlige hendelser skal alle personskader (med og uten fravær) og tilløp analyseres av prosjektet for å finne frem til bakenforliggende årsaker og nødvendige tiltak for å hindre gjentakelse. Kvalitets- og verneleder bistår prosjektet ved gjennomføring av analysen. Analysen dokumenteres gjennomsaksbehandling i Synergi. Verneombudet skal delta. Alle alvorlige personskader med fravær, samt uønskede hendelser med kritisk potensial skal granskes. Steinar Myhre har ansvaret for at granskningen gjennomføres og skal nedsette og gi mandat til granskningsgruppen. Kvalitets- og verneleder deltar i og bistår gruppen. Ved dødsulykke, eller tilløp til slike, vil ledergruppen i Skanska nedsette og gi mandat til granskningsgruppen. Oppfølging Anleggsleder/prosjektleder er også ansvarlig for å følge opp hendelser med nødvendige tiltak, og for lukking av tiltak i Synergi. Arbeidsmiljølovens 4-2 stiller krav om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Dersom den skadede ikke vil få forverret sin tilstand ved å utføre tilrettelagt arbeid, skal dette tilbys. Dette gjelder alle som arbeider på plassen, ikke bare egne fagarbeidere. Arbeidsmiljøloven stiller også krav om at arbeidstakere skal medvirke til slik tilrettelegging. Astrid Ellefsen ARBEIDSHELSEUNDER- SØKELSEN (AHUS) Noen ansatte savner litt informasjon vedrørende helseundersøkelser. I dette nummeret av ESposten gjengis retningslinjen for helseundersøkelser. Informasjonen er hentet fra Skanskas Intranett: Hensikten med arbeidshelseundersøkelsen: Å avdekke risikofaktorer i arbeid både av fysisk og psykisk karakter for å kunne forebygge utvikling av sykdom. Å diagnostisere sykdom som er forårsaket av arbeidsmiljø og å hjelpe den ansatte til videre utredning og behandling. Hvilke helseundersøkelser inngår i AHUS? Helseundersøkelsene skal være målrettet, dvs skal kunne avdekke sykdom forårsaket av eksponeringen. Den innbefatter derfor for de fleste: - Samtale om arbeidsmiljø- og helseforhold relatert til arbeidet. - Lungefunksjonsundersøkelse - Hørselundersøkelse - Blodtrykksmåling - Blodprøver ved spesielle eksponeringer Hvem skal ha AHUS (obligatorisk)? Alle arbeidstakere som har vært utsatt for stoffer som asbest, steinstøv, PCB og andre kreftfremkallende kjemiske forbindelser, støy, vibrerende verktøy og lignende. Nyansatte fagarbeidere. Funksjonærer som ikke har vært eksponert for stoffer nevnt over, får kun tilbud om helsesamtale. Hvor ofte finner AHUS sted? Ca. hvert 3. år iht. Arbeidsmiljølovens kraf. Hva skjer etter AHUS? Funnene analyseres på gruppenivå. Rapport med forslag til tiltak sendes virksomhets- og arbeidsledere, HMS og vernepersonell. Hvilke medisinske tjenester avdekkes av HMS avdelingen? Røntgenundersøkelser av lungene henvist pga. asbest, støv eller annen yrkesrelatert eksponering. Vaksiner ved: - Tjenestereiser i strøk som krever spesielt vaksinasjonsprogram. - Ved spesielle risikofylte arbeidsoppgaver. - Influensavaksiner hos risikogrupper. Databriller. Kostnadene refunderes for 2 brilleglass, synsundersøkelse, tilpasning og innfatning inntil kr 800,-. OBS! Gjelder kun briller spesielt tilpasset skjermarbeid. Vi dekker ikke egenandeler ved behandling hos fysioterapeut, spesialister eller andre røntgenundersøkelser. Ved arbeidsulykker eller registrert og godkjent yrkessykdom refunderes de fleste utgifter av trygdekontorene. Viktig å ta vare på kvitteringer for utlegg i denne forbindelse. Ved ulykker på fritiden dekker forsikringsselskapet utgifter minus egenandel på kr 1.100,-. Husk å ta vare på kvitteringer for alle utlegg. NY LEDER FOR HMS/KS Olav Gjerskvål vil fra 1. april overta ansvaret for HMS/KS etter Astrid Weider Ellefsen som går over i ny stilling i Skanska Norge. Olav har de siste årene jobbet med det formelle rundt vedlikeholdsrutiner og oppfølging av maskiner og utstyr. Med sin lange og allsidige erfaring vil Olav kunne tilføre HMS/KS mye og bringe selskapet videre i dette viktige arbeidet. Stillingen rapporterer til adm. direktør. Jeg er svært glad for at Olav har takket ja til denne utfordringen og tror at vi med denne løsningen har funnet en god link mellom det formelle og det praktiske sier Steinar Myhre i en kommentar. Astrid vil fremdeles jobbe med utvikling av det nye styringssystemet i 1-2 dager i uken. Olav og Astrid vil derfor kunne jobbe tett sammen i overgangsperioden og sørge for gjensidig erfaringsoverføring. Vi takker Astrid for innsatsen og ønsker henne lykke til med nye utfordringer. PULS 2007 Alle ansatte i ES fikk tilsendt skjema for trivselundersøkelsen Puls 2007 for utfylling, enten via e-post eller i papirformat til hjemmeadresse. Det var første gang at fagarbeiderne også var med i undersøkelsen, mens det var tredje gang for funksjonærene. Fra de ca. 135 ansatte innkom kun 41 besvarelser. Antall tilbakemeldinger var skuffende lavt og man undrer seg over hva årsaken kan være til den lave deltakelsen. Undersøkelsen er meget enkel å gå igjennom. Alt man har å gjøre er å besvare spørsmål på en poengskala fra 1 til 7, hvorav 7 er best. Besvarelsene blir behandlet konfidensielt. En god anledning til å si din oppriktige mening om saker og ting, så det er å håpe at flere vil ta bryderiet med å svare neste gang en slik undersøkelse blir gjennomført. SENIORPOLITIKK I forrige utgave av ESposten ble det redegjort for den nye såkalte Seniorpolitikken. I den forbindelse skal alle ansatte på 60 år og eldre kalles inn til samtale. Mens du venter på tur kan du eventuelt gjøre deg opp en mening rundt ditt fremtidige arbeidsforhold i ES. Her kan du se hvilke temaer samtalen vil inkludere: 1. Seniorpolitikk i Skanska informasjon Har du spørsmål til ordningen og i så fall hvilke? 2. Nåsituasjon fremtid og valg av mulig ordninger Hvordan oppleves arbeidssituasjonen i dag? Fremover? Ønske om arbeidsoppgaver fremover? Hvilken ordning foretrekker du på sikt? Når du fyller 62 år? 26 nytt nytt 27

PERSONALIA LØNNINGSKONTORET NYTT HJEMREISESKJEMA Det er utarbeidet nytt skjema for frie hjemreiser. Vi har valgt en ny modell som skal være enklere å fylle ut. Det er viktig å fylle ut skjema når frie hjemreiser er gjennomført, også i de tilfeller hvor du reiser elektronisk med fly. Uansett reiseform, ved alle frie hjemreiser skal skjema fylles ut og sendes inn til overordnet sammen med lønningsliste, slik at reisene føres på inneværende månedslønn. Mangler du skjema, kontakt sentralbordet. Sofie E. Kallar FRIST FOR INNLEVERING AV LØNNINGSLISTER Fristen for innlevering av lønningslister er innen den 23. hver måned, dvs. inn til lønningskontoret. Påminnelse sendes via SMS noen dager før. Det er derfor viktig at alle ansatte oppgir sitt mobiltelefonnr. Vi ber hver og en av dere være nøye med utfylling av lønningslistene og påføre korrekt antall timer, så du slipper korrigeringer. All korreksjon må avtales med dem det gjelder. Til sist: Husk prosjektnummer. Sofie E. Kallar UBENYTTEDE FLYBILLETTER Vi ber dere melde fra om elektroniske billetter som ikke blir benyttet. Melder vi fra videre til reisebyrået refunderes skatter og avgifter, og i noen tilfelle deler av beløpet for selve billetten. Melder vi ikke i fra blir det et tap for oss. Ved årets slutt får vi oversikt fra reisebyrået over ubenyttede billetter som ikke er meldt, og vi ser da at det er mange som slurver på dette området. Her er det rom for forbedring. FORSMAK AV VÅR I JANUAR Vi lengtet etter vårtegn allerede i januar, litt værsyke som vi ble av den håpløse vinteren som kom og gikk og som aldri kunne bli lengre enn noen dager. Da pyntet vi kantina med blåveislignende blomster, og straks løftet humøret seg. To måneder senere står de like fint. Det er ikke alltid så mye som skal til hverken av initiativ og kroner for å lyse opp i omgivelsene. Velkommen til oss! Morten Dalen (49) begynte i F-avd. 1. februar som avdelingens nye kalkulatør. Morten kommer opprinnelig fra Vest Telemark, men har bodd i Oslo området de siste 25 årene. Morten Dalen er utdannet ingeniør og har jobbet innen bygg og anlegg det meste av sitt yrkesliv. De siste 16 årene har han vært ansatt i Skanska, først som anleggsleder, senere som driftsleder, men de siste 5-6 årene har han jobbet med kalkulasjon. Morten Dalen er bosatt på Vøyenenga i Bærum, ca. 3-5 min. med bil fra ES på Rud. Via en stillingsannonse på Intranettet ble han oppmerksom på at ES trengte ny kalkulatør. Det var flere forhold som fristet han til å søke, bl.a. adskillig kortere reisetid til og fra arbeidsplassen. Morten Dalen har vært aktiv og trent mye i tidligere år. Nå bruker han fritiden til klubbarbeid og oppfølging av barnas fritidsaktiviteter, to tvillingjenter på 15 år som driver med svømming og skiskyting. Fritidsaktiviteter utover dette for eget vedkommende mener han selv det blir ingen tid til. Rolandas Samuolis (43) begynte i R/Savd. i januar og jobber for tiden på vårt anlegg ved Follafoss. Før det leide vi han inn fra et vikarbyrå et års tid til oppdraget vi hadde på Vassås bru. Tidligere seilte han til sjøs for forskjellige norske rederier. Men en konkurs gjorde han arbeidsledig og vikarbyrå ble løsningen. Rolandas Samuolis har god kjennskap til norske forhold. Han leser norske aviser og forstår stadig mer av språket vårt. I tillegg til sitt morsmål behersker han også polsk og engelsk. Rekrutteringsproblemer til bygg og anlegg gjør at vi stadig må benytte utenlands arbeidskraft, da ofte fra øst Europa. Vi har derfor net- topp behov for språkmektige folk som kan bidra til å lette overgangen til norske forhold. Rolandas Samuolis trives godt i ES, omtrent som fisken i vannet, sies det. Rolandas Samuolis har teknisk fagskole innen maskin og nødvendige sertifikater for en del kjøretøy. På fritiden er han opptatt av å holde seg i form, er medlem ved et lokalt treningssenter og prøver å trene to ganger pr. uke. Han er nemlig en av Europas beste kanopadlere på flatwater (stående padling). Var med i EM for seniorer for en tid tilbake og kom på medaljeplass i flere av konkurransene. De som ikke kjente til denne interessen hans ble virkelig forbauset da de en dag fikk se han padle på en flytebrygge, prøvde han å stjele bryggen? Men det var faktisk en treningsøkt. Rolanda Samuolis er bosatt i Litauen sammen med sin familie. Morten Øverbø (28) er ansatt i R/Savdelingen og jobber for tiden på vårt anlegg på Kårstø. Morten Øverbø er utdannet kjøttskjærer ved kjøttfaglinjen på videregående skole, to års skolegang og 2 års læretid. Militærtjenesten ble avtjent i Harstad hvor han opererte som kystjeger. Fagbrev som kjøttskjærer tok han hos Gilde i Skien, jobbet der i totalt 7 år. Deretter drev han noen år for seg selv med kafédrift på sommerstid ved Lunde Sluse. Han drev også eget viltslakteri på en hjortefarm i Lunde når det var jaktsesong. I dag drives dette mer på hobbybasis. Morten Øverbø kjente til ES via sin far som har jobbet i selskapet i flere år, men sluttet i 1999. Via Svein Erik og Kjetil Ajer ble han tipset om ledige jobber i ES. Da han ønsket miljøforandring slo han til. På fritiden er han opptatt med sin motorsykkel eller snøscooter, og når det er sesong drar han på jakt. Han er bosatt i Lunde i Telemark sammen med sin hund, en irske setter. Abdul Hossney Saker (39) begynte i ES i januar og jobber som sveiser i F-avd. Han kommer opprinnelig fra Palestina, men har slått seg ned i Norge med sin norske kone og deres barn. Da ESposten gikk i trykken var han på ferie i utlandet og ikke tilgjengelig for redaksjonen. John Petter Stangnes (43) begynte i B-avdelingen 1. februar. John Petter Stangnes kommer fra Senja. I sin ungdom begynte han på rørleggerutdannelse. Men nedgangstider gjorde det vanskelig med lærlingplass og han fikk ikke fullført utdannelsen. I stedet måtte han skaffe seg jobb der det var å få. Det ble først noen år i oppdrettsnæringen på hjemplassen. Senere jobbet han for PU tjenesten, for deretter å ta et år i bygg- og anleggsbransjen, hos Selmer og Senja Anleggsteknikk. I 97 overtok han gården og ble bonde på hel tid og drev med melkeproduksjon. 5 år senere skaffet han seg fast jobb igjen. Denne gangen hos Leonhard Nilsen & Sønner, det ble sprøyting av PE skum i en tunnel på Senja senere på Island. Men oppdragene sto ikke i kø, innimellom måtte han ty til oppdrettsnæringen som alltid hadde behov for en kar med praksis. Det er ikke lett å skaffe seg fast og varig arbeid på hjemplassen. Via en svoger, som jobber i ES, ble han tipset om at ES trengte folk og der fikk han altså napp. Faren driver gården når John Petter er på jobb. Kuer er byttet ut med sauer, 45 i tallet. Pendlerlivet er familien, samboer og to barn, vant med. Men når John Petter er hjemme blir det kjøring av barn til fritidsaktiviteter, litt jakt innimellom, turgåing og en tur til havs for å dra opp litt middagsmat. Vedlikehold av bygningene på gården krever også tid. Didrik Herlofson (46) er ansatt i R/Savdelingen og hans første oppdrag hos oss ble injeksjonsjobben i København. Didrik Herlofson er utdannet innen økonomi. Jobberfaring har han innen økonomi, finans, ledelse og salg/ markedsføring. Bl.a. har han jobbet hos NSB og tidligere Natural ASA. For sistnevnte også 4 år i USA. Kom i kontakt med ES som innleid ifbm jobben på Pusnes. Deretter forespurt om videre engasjement. Han har stort sett bare positive erfaringer I ES så langt. Lærer mye nytt og kollegaene er hyggelige. Litt uvant med kroppsarbeid og å leve så tett innpå kollegaer, men det har gått veldig bra så langt. Arvid Østgård Arvid Østgård døde 25. mars 2008, 86 år gammel. Østgård kom til ES i 1986 i forbindelse med oppkjøpet av Grunnboring A/S. I ES jobbet han for det meste med injeksjon for S-avdelingen. Østgård var på alle måter en stødig og pålitelig kar, aldri noe tull. Vi jobbet sammen på mange anlegg, spesielt kan nevnes Arstaddalen i Breiarn og Sakariasvatna ved Tafjord. Om sommeren når det passet slik hadde vi konene våre med på anlegg. Østgård var svært hjemmekjær og dro hjem til Namsos så snart anledningen bød seg. Han pensjonerte seg i 1989. Arne Stenersen 28 nytt nytt 29

PERSONALIA KRYSSORD NR. 12 Fødselsdagshilsen I tiden 01.01. 31.03.07 Hans Alm 70 år Eivind Ova 70 år Sigmund Eide 60 år Pål Mellemsdokken 60 år Olav Skog 60 år Ottar Samskott 55 år Roger Bringaker 50 år Trond Brauti 35 år Bent Ove Havnen 35 år Rune Waldenstrøm 30 år Trevor Conyard Mathias Johansson Niklas Alriksson Astrid W. Ellefsen Kjetil Ajer Jubileum I tiden 01.01. 31.03.07 Helge Knutsen 20 år Takk for innsatsen! Takkekort fra ansatte Kjære kollegaer i ES! I forbindelse med min kjære Toves bortgang vil jeg gjerne takke for blomsterhilsen fra firmaet og for god støtte og vennlig omtanke fra gutta i B-avdelingen. I denne vanskelige tiden har jeg satt stor pris på alt dere har gjort for meg. Vennlig hilsen Svenn Erik Solheim Til ES! Takk for gaven og gavekortet jeg fikk til min 60 årsdag. Vennlig hilsen Olav Skog Til ES! Takk for de fine glassene jeg fikk til min 60-årsdag. Til ES-Klubben! Hjertelig takk for gavekortet jeg fikk til 60-årsdagen min. Vennlig hilsen Pål Mellemsdokken Til ES og kollegaer! Takk for kaker og gaver jeg fikk til min 50-årsdag 12. januar. Hilsen Roger Bringaker Til Entreprenørservice AS Hjertelig takk for den flotte gaven jeg fikk på min 70 årsdag. Mange hilsener til dere alle Hans Alm RuH-rapportering Vi vil gjerne belønne sprøyteoperatørene på prosjekt 44022 Assurtjern fordi de er så flinke til å si i fra via RUH om forholdene på stuff. Alle RUH er er sendt til anleggsledelsen i MIKA, og i tillegg har prosjektledelsen i ES tatt opp forholdene i møter. Vi belønner følgende operatører med Flaxlodd: Birger Omland Roger Sandberg Frode Skoglund Joakim Grønvold John Andersen Løsning av ES-kryss nr. 11. Kay Grøtta ble trukket ut som vinner av ES-kryss nr. 11. Gratulerer! Siden han jobber på Rud til daglig vil premien bli overrekt personlig. NB! Husk å merk besvarelsen med avsender. Denne gangen mottak vi en besvarelse uten avsender. Det var dumt for den hadde 0 feil. Dessverre ble den ikke med i trekning. Kryssord nr 12. Løsningen sendes som vanlig til: Entreprenørservice AS, Postboks 4, 1309 Rud innen 01.06.08, merket ES-kryss nr. 12. Premien er et gavekort pålydende kr 500,-. Navn:... Adresse:... Postnr. og sted:... 30 nytt nytt 31

Vårrengjøring av maskiner i vaskehallen på Rud før utsendelse til nye oppdrag. posten