Fagblad Sanitet Nr 3-2012 Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste suksess på høvringen Sentrale kurs og sommerleir økt beredskap - flere oppdrag Norsk Folkehjelp Narvik kjøpte båt og trener mye krevende oppdrag Pasientbehandling utenfor vei
Leder Imponerende innsats i sommer! I dette nummeret av Fagbladet kan du lese om Jonas Vikran Hagen fra Norsk Folkehjelp Moelv som utdannet seg til førstehjelpsinstruktør på sentrale kurs. Sentrale kurs ble i år arrangert i Rondane, nærmere bestemt Rondeheim i Høvringen. I disse idylliske omgivelsene ble det arrangert instruktørkurs i førstehjelp og søk og redning, i tillegg til operativ lederkurs. Tilbakemeldingene jeg fikk da jeg gjestet kursene, og evalueringene som ble gjort ved kursenes slutt var svært positive, både med tanke på innhold, kvalitet og instruktører. Tilbakemeldingen fra dere som var med i år tar vi med oss i planleggingen, og gjennomføringen av neste års sentrale kurs. Sanitetsungdommen var også sterkt representert på Rondeheimen med mange lærevillige og motiverte ungdommer fulle av energi. De var på Sanitetsungdommens sommerleir, og bidro sterkt til felleskapet på Rondeheimen. Deltakerne på instruktørkurs førstehjelp var spesielt fornøyd med Sanitetsungdommen, da disse ble med som elever på store deler av instruktørkurset i førstehjelp. Det spørs vel om de fremtidige førstehjelpinstruktørene får like kunnskapsrike, og motiverte elever i fremtiden. Det var utrolig motiverende å møte dere alle på sentrale kurs, og jeg ønsker dere lykke til med deres nye kunnskap og ferdigheter. En uke etter sentrale kurs, tradisjon tro i uke 28, ble årets Bre og Fjell arrangert, på tross av litt få deltakere. Bre og fjell er en uke i fjellet med venner og kolleger i Norsk Folkehjelp Sanitet, altså paradis på jord. Forhåpentligvis vil artikkelen i dette nummeret friste flere til å pakke sekken, tau, og stegjern til neste år. Høres det spennende ut? Sett av uke 28 i 2013 da! Fagkonferansen i april var også en suksess, med mange glade deltakere, og flere interessante forelesere, og workshops. Mads Gilberts foredrag var særlig populært, og deler av foredraget er forsøkt gjengitt i dette nummeret. Da dette var første fagkonferanse for sittende SSU, må vi være svært godt fornøyd med gjennomføringen, og vi fikk også mange gode tilbakemeldinger som gjør oss enda bedre rustet til å planlegge neste års fagkonferanse. Nå er sommeren over, og etter å ha behandlet 1281 skader er mannskapene som var på Norway Cup tilbake i sine lokallag. Norway Cup er som alltid en svært viktig læringsarena for saniteten, og 140 sanitetsmannskaper tok i år turen til Oslo og Ekebergsletta. Mange har nok vært med mange ganger før, men for noen var dette første møtet med Norway Cup. I år ble faktisk våre mannskaper også brukt til en storbrann på Tøyen i Oslo. Dette viser nok en gang vår styrke; vi er fleksible, og gjør vårt beste! Høsten har så smått meldt sin ankomst, og beredskapen for høst, og vinter må på plass. Et svært travelt første del av 2012 kan tyde på at høsten også blir travel, og det blir spennende å se hva høsten og vinteren bringer. Lykke til! Børge Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet 2 Fagblad SANITET Nr. 3/2012
Espen Brekke SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr 3-2012. Årgang 4 ISSN 1891-6120 Opplag dette nummer: 10 000 d l o Innh Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: 22 03 77 00 Faks: 22 20 08 70 Internett: www.folkehjelp.no Redaktør: Espen Brekke E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette nummer: Børge Johnsen, Christian Bolstad, Vegard Lindbæk, Runi Putten, Monica Lunde, Mathias Østrem, Åsmund Møller Johansen, Jonas Vikran Hagan, Danial William Verstgen, Thomas Langerud, Frode Hansen og Ole Villund. Bilder: Christian Bolstad, Monica Lunde, Espen Brekke, Christian Eklo, Roar Sønsterud, Ole Ludvik Rosenborg, Siw Osmundsen, Kjetil Haugberg,Tor Øyvind Berthehussen,Werner Andersson, Erlend Slyngstad Hægeland, Åsmund Møller Johansen og Mathias Østrem Fagblad SANITET FOTO Fagblad Nr. 3/2012 leder 02 aksjoner 2012 04 vi skal bli bedre på pasientbehandling 06 atv i redningstjenesten 12 fra kurs til praktisk handling 18 en kul opplevelse ved rondane 20 10 km fjelltur med fem orienteringsposter 26 satser med nytt utstyr og mye trening 30 god samfunnsberedskap med store ressurser 33 gode bilder gir god profil og markedsføring 34 samfunnnet trenger deg økningen vi har sett de siste årene fortsetter fagartikkel om utfordringer utenfor vei ett godt verktøy men risiko for ulykker ledet søket etter sigrid i sommer sommerleir for sanitetsungdom nye mannskaper må gjennom en opptakstest Norsk folkehjelp narvik får stadig flere oppdrag rykket ut til storbrann under norway cup enkle fototips for bedre og flere bilder Forsidebildet: Opplæring i TASS Foto: Espen Brekke. Baksiden: Sentrale kurs og sommerleir Foto: Espen Brekke. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. Fagblad SANITET Nr. 3/2012 3
Aksjonsoversikt 2012 AKSJonsraPPort LOGGFØRES AV Erlend Aarsæther TEKst OG FOTO Espen Brekke 154 aksjoner til nå i år Pr. 31.juli 2012 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Pr. 31.juli 2012 Samfunnet trenger Norsk Folkehjelp Det er fortsatt høy aktivitet på lete- og redningsaksjoner i Norsk Folkehjelp, selv om kurven har flatet noe ut fra en rekordstart i vinter. Trenden de siste årene fortsetter med en økning av aksjoner hvor Norsk Folkehjelp er delaktige. En større økning enn økningen i aksjoner totalt for hele redningstjenesten. 34 redninggrupper involvert Så langt i år har 34 av Norsk Folkehjelps lokale redningsgrupper vært involvert i redningsaksjoner. Dette viser at vårt beredskapsarbeid med kurs, øvelser og investering i utstyr gjør en reel forskjell for den som er skadet eller gått seg bort. Tilfeldigheter kan være årsak til at noen grupper ikke har vært i bruk, som for eksempel at det ikke er aksjoner i nærområdet. Samtidig ser vi at målrettet beredskapsarbeid og kontakt med politiet øker etterspørselen i reelle situasjoner. Og de som blir brukt, brukes igjen. Syv grupper med mer enn TI aksjoner Så langt i år (31.juli) har syv av Norsk Folkehjelps redningsgrupper vært involvert i flere enn ti aksjoner. Ytterliggere seks grupper har vært med på flere enn fem aksjoner. På toppen har vi Tromsø og Jæren med over 20 aksjoner. Alle disse gruppene får testet sine beredskapsplaner minst en gang i måneden og mannskapene får reelle hendelser som gir god erfaring for senere. En slik erfaring kan vanskelig øves. Oversikt januar - Juli de siste seks årene Stort sett ser vi økning i antall aksjoner hver eneste måned. Sommermånedene er tradisjonelt rolige, men også her ser vi en utvikling på flere aksjoner. Det nytter ikke å ta ferie for Norsk Folkehjelp. Totalt ser vi at de siste tre årene merker seg ut med stor økning hvert år. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Sum Serie1 2007 Serie2 2008 Serie3 2009 Serie4 2010 Serie5 2011 Serie6 2012 4 Fagblad SANITET Nr. 3/2012
Traumekveld hos Sanitet Haukeland Fremtidens leger på kurs Norsk Folkehjelps sanitetsgruppe på Universitetet i Bergen kurser medisinerstudenter i akuttmedisin. TEKST Mathias Østrem FOTO Mathias Østrem - I ambulansen bruker vi nesten bare fiksering på backboard i traumesideleie, for da har vi full kontroll på luftveiene om tilstanden skulle forverre seg - sier Linda Olson. Hun er en av fire instruktører på traumekveld for alle medisinstudentene ved Univesritetet i Bergen. Sanitetsgruppe for medisinstudenter Vi er i en godt gjemt del av parkeringsanlegget på Haukeland Universitetssjukehus. Her skal medisinstudenter trene på ferdigheter innen akuttmedisin, ferdigheteter som en dag kan redde liv. En gammel ambulanse, noen bårer og dukker er de materielle rammene for to kvelder i mai som er fylt opp av studenter fra alle kull. På det medisinske fakultetet i Bergen har Norsk Folkehjelp en helt spesiell plass. Siden 1989 har Sanitet Haukeland jobbet for å bedre kommende leger sin kunnskap i akuttmedisin, og interessen er stor. Fulle kurs og stort engasjement det siste året har preget et lag i medvind. Og nå, når et nytt tilbud lanseres med temakvelder i akuttmedissin, kjenner studentene sin besøkelsestid. Studentene ble delt i tre grupper som i løpet av kvelden rullerte innom praktiske tema: Fiksering på backboard, hurtigevakuering fra bil og primærundersøkelse - ABC. Instruktørene er erfarne medisinstudenter med erfaring fra ambulansetjeneste og fartstid i Norsk Folkehjelp. Raskt og skånsomt - er det mulig? Hurtigevakuering fra bil var noe nytt for de fleste, og ikke noe en møter på vanlige førstehjelpskurs. Dette benyttes i kritiske situasjoner der hovedprioritet er å igangsette rask transport til sykehus. Ved trafikkulykker er det ofte snakk om høy energi, og nakke/ rygg skal derfor behandles varsomt. Samtidig gir den høye energien fare for indre skader og blødninger som kun kan fikses å operasjonsbordet. Raskt og skånsomt må derfor løsningen bli, litt av en utfordring. På øvelsene satte studentene på nakkekrave og det ble brukt Det øves på behandling av traumepassienter hos Sanitet Haukeland. et stort sammenrullet teppe som stabilisering og vektstang under evakueringen. Backboardet vippes inn mellom låret og bilsetet og blir holdt stabilt av en person utenfor bilen. Så, i en glidende bevegelse, blir pasienten lagt på backboardet og tatt bort fra bilen. Primærundersøkelse ABC (Airways - Breathing - Circulation) er hovedesensen i primærundersøkelsen. Noen studenter trekker paraleller til BLÅS (Bevissthet - Luftveier - Åndedrett - Sirkulasjon), og det er viktig at ikke begrepsforvirring tar bort fokuset. Resultatet er det samme, og det viktigste er å trene rutinemessig slik at ikke viktig undersøkelse glipper i kritiske situasjoner. -Det er kjekt å kunne strekke seg mot et stadig høyere nivå og lære av erfaringen til de eldre- sier en førsteårsstudent. Morgensdagens leger skal bli flinkere To jenter på sitt siste studieår er snart klare for turnustjeneste. De hev seg med på kurset da de så plakatene. - Jeg kjente på kroppen at snart skal jeg stå ovenfor et stort ansvar, da må dette sitte - sier den ene jenta. Disse fagkveldene gjenspeiler noe av hovedmålet til Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland. Interessen for akuttmedisin skal omsettes til praktiske ferdigheter og våre fremtidige leger skal få styrke sin førstehjelpskompetanse. Sanitet Haukeland Oppstart i 1989, eget lokallag fra 1996 362 medlemmer Studentgruppe for medisinstudenter ved Universitetet i Bergen Alle nye medlemmer får kurs i KNF (kvalifisert nivå førstehjelp) Utdannet 20 NGF instruktører og 19 SRmannskaper (søk og redning) de siste årene Fagblad SANITET Nr. 3/2012 5
Fagartikkel - Pasientbehandling utenfor vei Pasientbehandling utenfor vei er utfordrende Ofte vanskelige forhold i tidskritiske situasjoner 6 Fagblad SANITET Nr. 3/2012
Tiltak i prioritert rekkefølge: luftveiskontroll, stanse synlige blødninger og holde pasienten varm stabilisering av brudd, redusere smerte, trøst og oppmuntring Skader som brudd må prioriteres ned dersom noe truer de vitale funksjonene. Planlagte forflytninger og innøvde bevegelser forflytte seg rolig, den som har ansvaret for hodet teller til tre før løft. En stor økning av denne type redningsaksjoner har ført til at pasientbehandling utenfor vei er et av satsingsområdene til Norsk Folkehjelp Sanitet. Som et ledd av dette har vi fått midler fra ExtraStiftelsen til et to-årlig prosjekt for å bedre vår kompetanse, beredskap og utstyr for slik innsats. Med dette som utgangspunkt ble anestesilege Mads Gilbert invitert til fagkonferansen i april for å lære oss mer om temaet. Artikkelen er et utdrag fra hans foredrag, samt resultat fra vårt eget prosjekt. TEKST Runi Putten FOTO Monica Lunde og Espen Brekke Mads Gilbert formelig trollbandt deltakerne Gilbert er, ikke helt ukjent, en svært engasjerende foredragsholder som brenner for faget sitt. Han vandrer lett rundt i salen mens han prater om viktigheten av å tenke på kroppstemperaturen til pasientene. For så å plutselig henvende seg til en tilfeldig deltaker og spørre: - Hva gjør du nå? - Med en blanding av litt angst for å bli spurt foran 135 andre deltakere og gleden over Gilberts budskap følger alle med og salen er tent. Gilbert er på ingen måte slem, men løfter frem deltakernes gode svar og sørger for applaus i salen når han fisker frem de riktige svarene. Humoren sitter løst, han slår om til nordnorsk når de verste glosene serveres og han har gode lærerike historier å fortelle. De frivilliges innsats trekkes frem som særdeles viktig når helikopter ikke kan fly. Og dette følges opp med konkrete tiltak som mannskapene kan gjøre slik at pasientene overlever. Det er ikke infusjonsvesker og avansert akuttmedisin som er det viktigste. Av med vått tøy, skikkelig innpakning og varmekonservering kan hindre en indre blødning fra å bli livstruende fremholder Gilbert. Alle pasienter blir kalde hele året ikke bare i villmarka, men også i byen. I tillegg til å sikre luftveiene er det å forhindre hypotermi en viktig oppgave for frivillig innsatspersonell. 1. Bort med alt vått 2. Klipp klær og inspiser, dekk til raskt 3. Raskt inn i telt, pose eller bil 4. Varme klær, tepper, skinn 5. Varmetepper Bobleplast alene er dårlig. Bruk ulltepper med et tett lag av plast utenpå. Improviser varmeflasker stikk de inn under armhulen, lysken osv. Veldig effektiv måte å tilføre pasienten varme. Fagblad SANITET Nr. 3/2012 7
Fagartikkel - Pasientbehandling utenfor vei Hvorfor er det så viktig å gi støtte og oppmuntring? Jeg spør meg selv er vi som førstehjelpere flinke nok til å gi pasienten den nødvendige støtte og oppmuntring under behandlingen. Erfaringsmessig har nok de ytre skadene fått mer av min oppmerksomhet enn de indre følelsene hos pasienten. Etter Mads Gilbert sitt fenomenale innlegg sitter jeg igjen med at det å gi pasienten den nødvendige ro er utrolig viktig. Dette er noe vi må bli flinkere til å prioritere! Støtte og oppmuntring drar ned adrenalinnivået i den redde kroppen. De skjønner da at de ikke er alene, at de har noen som tar vare på dem og at de ikke skal dø. Dette fører til lavere adrenalinnivå, som igjen gir mindre hjerteaktivitet, krever mindre surstoff, gir lavere blodtrykk, mindre blødning ved lavere blodtrykk. Det å roe ned pasienten er ikke bare humanisme og snillhet, men rå akuttmedisin. Nærvær, trøst, oppmuntring og ikke minst informasjon. Hypotermi gir økt blødning En konsekvens av hypotermi er at blodets koaguleringsevne blir redusert. Under 36 grader blir blodplatene glatte og mister gradvis evnen til å feste seg til hverandre. Skader kombinert med lav kroppstemperatur kan føre til døden. En traumepasient med kroppstemperatur under 32 grader vil fortsette å blø ved så lav kroppstemperatur og ha en dødelighet tilnærmet 100 %. Intravenøs veske kjøler ned Unngå infusjoner prehospitalt det senker temperaturen og fortynner blodet. Du må gi 4 ganger så mye blank væske som blodtapet for å kunne kompensere. Dette er sjelden livreddende på pasienter som blør. I tillegg vil de forstyrre en eventuell operasjon i og med at blodet er fortynnet og blodets egen koagulasjonsevne er forstyrret. Pasienter som kan snakke skal ikke ha væske prehospitalt. Skjelvinger stjeler viktige ressurser Termogene skjelvinger har en kortvarig effekt. Pasienten bruker Lege Mads Gilbert jobber på luftambulansen i Tromsø og har lang erfaring med pasientbehandling i krevende situasjoner. Store deler av denne fagartikkelen er utdrag fra hans foredrag på Fagkonferanse Sanitet 2012. 400 ganger mer oksygen ved en slik tilstand. Hvis pasienten i tillegg har begrenset tilgang til oksygen som for eksempel ved en Thoraxskade, så er det dumt å kaste bort oksygen ved slike skjelvinger. Puster pasienten mer enn 20 ganger i minuttet, så indikerer det at denne pasienten begynner å bli sur og prøver å blåse av H+ gjennom å hyperventilere. Puster vedkommende mer enn 25 ganger i minuttet, så er pasienten i potensiell livsfare. Det er derfor særdeles viktig at vi som førstehjelpere bruker varmekonserverende produkter for å hindre varmetap hos pasienter. Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd. Ofte er det svakeste leddet luftveiskontroll. Oksygenmangel Når luftveiene er tettet til eller blodårene til hjernen er strammet til eller oksygennivået er for lavt får vi en livstruende situasjon. I løpet av 5 sek uten surstoff begynner man å få bevissthetsforstyrrelser, i løpet av 15 sek blir man bevisstløs. I løpet av 3 minutter uten surstoff til hjernen begynner cellene i hjernen å dø. Cellene i hjernen er forskjellig fra alle andre celler i kroppen de deler seg ikke vi har de antall hjerneceller vi er født med mister vi noen, så kommer de aldri tilbake. Etter 5 minutter har hjernen begynt å bli helt død og skaden er ikke reversibel den kommer seg ikke igjen. Frie luftveier er et teknisk enkelt tiltak men gir pasienten den viktigste forutsetningen for overlevelse. Luftveiene må fysisk holdes åpne hele tiden, det er kun i sideleie at pasienten klarer dette selv. 8 Fagblad SANITET Nr. 3/2012
Akuttmedisinsk definisjon på livløshet: Reagerer ikke på tiltale/smerte. Puster ikke normalt etter at luftveiene er åpne. De frivillige er viktige for befolkningens trygghet. De frivillige er en del av nettverket for å lykkes i pasientbehandling. Det viktigste vi som organisasjon kan gjøre for å redde liv er å drive opplæring til befolkningen innen førstehjelp. De enkle TIltakene redder liv Alarmen går. En bil har krasjet i en tunellvegg i Tromsø. Da ambulansepersonellet kom til ulykkesstedet så de at det var to personer i bilen gutten var våken med smerter i beina, mens jenta var bevistløs. Hun satt med ufrie luftveier og hadde sittet sånn i 11 minutter. Ambulansepersonellet fikk henne ut av bilen, fortsatt i live, men jenta døde på grunn av hjerneskaden hun hadde fått fordi ingen hadde gitt henne frie luftveier. SurstoffbalaNSen All akuttmedisin handler om surstoffbalanse. Hjernen og hjertet må få tilstrekkelig tilførsel av oksygen. Tidlig gjenkjennelse og reversering av livstruende surstoff-ubalanse redder liv. Som førstehjelper er det viktig at du gjør deg klar til innsats. Det gjør at du får opp et sansemessig filter, senker adrenalinnivået slik at du ikke blir involvert. I slike situasjoner er det viktig at vi har en enkel handlingsplan som kan brukes i alle typer akuttsituasjoner. Her anbefaler Mads Gilbert at vi bruker plan BLÅ. Plan BLÅ: Sjekk bevissthet Åpne luftveger Sjekk åndedrett Stopp synlig blødning Hold den skadde varm trøst og ro. Når skal vi starte gjenoppliving? Hvis det er flere enn en pasient, så må det vurderes om HLR skal iverksettes på den ene pasienten som er livløs. Så lenge livløsheten ikke skyldes hjertestans, så er det bare 1 % sjanse for at du får liv i personen med HLR. Her må vi inn å prioritere de skadde som det er mulighet for å redde med enkle tiltak. Altså prioriter de som du har mulighet for å redde! Teamet vinner - Jobb på lag teamet vinner! Tenk framover, lysforhold, værforhold, tilbakemelding til 113 og be om mer råd hvis det er behov for dette. Ta vare på mannskapene og hverandre. Du må trene for å kunne handle!!!! For å gjøre må vi ikke bare kunne, men ville! - - Det er viktig at vi kontrollerer og noterer ned hjertefrekvens og pustefrekvens med jevne mellomrom. Du forlater ikke din pasient før en med høyere kompetanse tar over! Rapporter til 1-1-3. - Ta deg tid til å snakke med de andre som har vært i innsats etterpå. De frivillige sammen med de profesjonelle mannskapene er hjørnesteinen i beredskapen. Samspillet mellom lekfolk, frivillige mannskaper og det offentlige redningsmaskineriet danner sterke overlevelseskjeder. Disse er viktige for befolkningens trygghet og øker overlevelsen. Lær befolkningen førstehjelp En av Norsk Folkehjelp sine viktigste oppgaver er å lære befolkningen førstehjelp. Dette poengterte også Mads Gilbert under sitt foredrag. I værste fall er lekfolk alene hos pasienten i flere timer før redningsmannskaper kommer til. Det er derfor viktig at vi som organisasjon prioriterer å lære befolkningen enkle livreddende tiltak, i tillegg til god utdanning av egne mannskaper. Ta kontakt med aktuelle brukere av naturen som for eksempel lokale turlag. Tilby nødvendig førstehjelpsopplæring. Disse menneskene kan også bli en god ressurs om de rekrutteres inn i våre redningsgrupper. Lær befolkningen følgende 5 enkle ting: Evakuering Luftveiskontroll Stanse blødninger Forebygge hypotermi Pasientleie Norsk Folkehjelps prosjekt gjennom ExtraStiftelsen, vil bidra til at vi får utarbeidet nye prosedyrer for korrekt tiltak og behandling sommer og vinter. Lagene får tilbud om faglig oppdatering for denne type beredskap. Det vil også komme en beskrivelse på hvilket materiell vi anser som et minimum for denne tjenesten. I prosjektet ligger det også en utstyrspakke til 5 grupper med sommerberedskap og 5 grupper med vinterberedskap. De utvalgte gruppene er: Sommer 2012: Meråker, Strand/Forsand, Hadeland, Nesset og Horten Vinter 2013: Tromsø, Korgen, Årdal, Jæren og Tydal Fagblad SANITET Nr. 3/2012 9
Sentrale kurs Jonas ble utdannet til førstehjelpsinstruktør i sommer Høvringen, fjellgrenda ved innfallsporten til Rondane er grå og kald denne junidagen på sentrale kurs. Innenfor porten med utsikt til den karakteristiske geita til Fjellskolen i Rondane står en gruppe mennesker. Jonas Vikran Hagen og hans fem medelever er i gang med dagens første time. TEKST Monica Lunde FOTO Monica Lunde Jonas Vikran Hagen brukte i sommer en ferieuke for å bli en av Norsk Folkehjelps førstehjelpsinstruktører. Nå gleder han seg til å komme igang med undervisning i egen gruppe. 10 Fagblad SANITET Nr. 3/2012 Neste side: Jonas viser plasseringen av indre organer i menneskekroppen og sier det er viktig kunne dette for å forstå faren for indre skader og blødninger.
Jonas Vikran Hagen Medlem i Norsk Folkehjelp Moelv og omegn siden oktober 2006 Kurs i Norsk Folkehjelp: NGF, KNF, DHLR, grunnkurs instruksjon, instruktørkurs førstehjelp. Utdannet fagarbeider Ambulanse. Skal ta påbygg innen ambulanse. Underviser hverandre mens veilederne følger med Da Fagblad Sanitet besøker sentrale kurs har de seks deltakere alleredevært gjennom en liten uke med full undervisning og kontinuerlige arbeidsoppgaver. De er en godt sammensveiset gruppe som har blitt trygge på hverandre. De har jobbet hardt for å bestå kurset og bli godkjente instruktører. Denne dagen på Høvringen skal deltakerne fortsette med praktisk undervisning. Dagens tema er bilulykker. Jonas står og følger nøye med, mens en annen kursdeltaker forklarer hvordan første case skal gjennomføres. Hagen biter seg litt på innsiden av leppa gruer han seg til sin time? KommuNISerer med elevene og er trygg Så er det Jonas Vikran Hagen sin tur. Timen hans handler om indre blødninger. Fem «little Ann» dukker legges ut over gulvet, han finner fram ruller med sportstape, flipoverark, sakser og tusjer og deler ut arbeidsoppgaver til de andre. - Nå skal dekk tegne lever, nyrer og milt slik dekk trur dom ska vara og plassere på Annedukken der dekk trur dom skal vara -, sier Hagen på bred fin Hedmarksdialekt. Han beveger seg rundt mens deltakerne tegner hjerte, lunger, lever og milt. Saksa kommer fram, deltakerne klipper ut de indre organene sine og teiper dem fast til sin «Anne». Jonas, med hendene godt forankret på hofta, smiler og følger med. - Begynner folk å bli ferdig? - - Åssen trur dekk detti er i forhold tel det vi har? - Han oppfordrer elevene til å gå rundt og se på de andres dukker og sammenligne. Organene er noenlunde riktig plassert på de fem Anne-dukkene og Jonas ser fornøyd ut. Han tar fram anatomidukken og spør deltakerne om de har greid å tegne de ulike organa i riktig størrelse. Til eksempel er hjertet omtrent like stort som en knyttneve. En etter en blir organa, deres størrelse og plassering gått gjennom. en ulykke tre kollisjoner Jonas spør deltakerne om hva de tror skjer med kroppen under en bilulykke, hvordan virker et sammenstøt på de indre organene. Han drar fram skjelett-modellen, peker og forteller levende om hvordan ribbeina som skal beskytte de indre organene til vanlig kan knekke og føre til punktering av lungene. - Og dæ er ingen gunstig situasjon - understreker Jonas. Felles for hjerte, lunger og milt er tilknytning til store kar. Skader på disse kan føre til store indre blødninger. - Og det ska dekk ha med dekk store indre blødninger det er itte bra - - Da ska dekk få sjå en liten filmsnutt, da kæin dekk tenkje over åssen organa faktisk har det inni her - Filmsnutten fra statens vegvesen viser hvordan en bilulykke faktisk er tre kollisjoner. Først Sentrale Kurs Instruktørkurs førstehjelp Instruktørkurs søk og redning Lederkurs operativ ledelse Arrangeres samtidig med sommerleir for Sanitetsungdom Fast tidsrom: Uke 26 (starter lørdag i uke 25) Høvringen ved Rondane kræsjer bilen i fjellveggen, så treffer sjåføren bilen/airbagen, og så treffer hjernen og indre organ skjelettet. Organa våre tåler stort sett itte mer enn en kollisjon i 70 km i timen dæ kæin dekk tenkje på når dekk kjøre på motorveien og tenkje at det går litt tregt- Sjokoladepudding og indre skader Jonas går nå bakover i rommet, tar på seg et par gummihansker. Forventingene stiger, det hviskes og så kommer han med en eske sjokoladepudding i hånda. Etter noe fikling med en gjenstridig sjokoladepudding ligger den og disser i Jonas sine hender: - Ser dekk å detti ligner på? - - Ja, riktig svar er leveren - Hendene åpner seg og sjokoladepuddingen treffer bakken, brister og deler seg i flere biter. - Nå er denni litt mjukere enn leveren men dekk ser å som skjer? - Med denne flotte visualiseringen av en skade påført leveren under en bilulykke er timen over. Medstudentene og veiledere synes han var positiv, behagelig å høre på, faglig dyktig, kreativ og tillitsvekkende. Kjempeflinke instruktører hjalp oss hele uken Hadde dere noen forberedelser før dere kom til Høvringen? -Vi fikk ei hjemmeoppgave som vi skulle presentere som dreide seg om å legge fram en leksjon på et gitt tema- Jonas skryter; -kjempedyktige instruktører med høyt faglig nivå som hjalp oss til å nå et nivå som ligger over det vi skal instruere i. Hele kurset var lagt opp til naturlig progresjon. Han hadde selv hatt veldig god utvikling utover uka. Fra å ta ting på sparket til å planlegge bedre, utnytte tida, bruke gode illustrasjoner og visualisere det han skulle lære bort. De hadde god tid til forberedelser underveis og hvis instruktørene så at de var slitne og trengte mer tid så ga de oss det. Nå starter jobben hjemme Kursdeltakerne var en gruppe med alle typer mennesker som han beskriver som - ei utrolig god gruppe som samarbeida godt. Kunne ikke tenkt meg å gå kurset sammen med noen andre - Han anbefaler alle som har en instruktør i magen å gå sentrale kurs. Jonas hadde møtt på så mange hyggelige folk og fått mye faglig utbytte. Jonas er blitt en av Norsk Folkehjelps mange førstehjelpsinstruktører. Godkjenningen som instruktør beholder han ved å avholde årlige kurs. Framover har Jonas planer om å få reautorisert de fleste i laget. og kjøre KNF (kvalifisert nivå førstehjelp) internt. Fagblad SANITET Nr. 3/2012 11
Kjøretøy til redningsoppdrag ATV Nyttig men farlig Mange lag i Norsk Folkehjelp har gått til anskaffelse av ATV og enda flere lag planlegger å kjøpe ATV for å styrke sin beredskap. Fagblad Sanitet har sett nærmere på dette og snakket med flere lag som har ATV i beredskap. TEKST Vegard Lindbæk og Espen Brekke FOTO Espen Brekke, NF Narvik Mange atv-ulykker I Norge har vi sett mange ulykker knyttet til kjøring med ATV. Kjetil Nystrøm i Trygg trafikk ser med stor bekymring på de mange ulykkene med ATV og maner de frivillige organisasjonene som anskaffer seg ATV til å tenke seg om. Han frykter alvorlige ulykker knyttet til ATV i redningstjenesten. - Det er store maskiner som veier mye, en velt med ATV kan få fatale konsekvenser for fører og passasjerer. Får man en slik maskin over seg er det svært alvorlig - sier Nystrøm til Fagblad Sanitet. Han mener kunnskapene blant førere av ATV er for lav og at mange ikke er klar over risikoen de tar. Nystrøm mener alle ATVer skulle vært utstyrt med veltebøyler og anbefaler alle lag i Norsk Folkehjelp som har ATV om å få montert dette på deres maskiner. Trygg Trafikk jobber for tiden med et sikkerhetshefte til ATV i lag med Statens Vegvesen der de setter fokus på sikkerhet på ATV. Her bruker de blant annet forsvaret sine erfaringer med ATV og opplæring. Samarbeid med forsvaret Forsvaret har lang erfaring ved bruk av ATV. De har også egen opplæring for sine mannskaper som bruker ATV i tjeneste. Norsk Folkehjelp Narvik kjøpte i fjor inn to Polaris Big Boss 6 hjulinger for å styrke beredskapen. Deres erfaring er at det er lett å tippe med dem og trening og opplæring er viktig med slike maskiner. De inngikk et samarbeid med forsvaret og bruker i dag deres utdanningsplan og deres instruktører i opplæringen. De får også trene på forsvarets område. Leder i Norsk Folkehjelp Narvik, Einar Hansen mener ATV er vanskeligere å kjøre enn snøskuter. -Med god opplæring og trening blir det tryggere å bruke ATV og du lærer deg å se terrenget du kjører i og ta kloke vegvalg. Dette gjør også at man setter mindre spor etter seg i naturen- sier Hansen. De brukte ATV på et pasientoppdrag i starten av august, da primært for å transportere utstyr til pasienten så mannskapene kom seg tidligere til pasient. De startet førstehjelpsbehandling og klargjorde for helikoptret som hentet ut pasienten. - Ved rett bruk av ATV er det en stor ressurs i redningstjenesten - avslutter Einar Hansen. 12 Fagblad SANITET Nr. 3/2012 Norsk Folkehjelp Narvik får kjøretrening og opplæring i bruk av ATV fra instruktører i forsvaret. Brukes til pasientoppdrag Norsk Folkehjelp Årdal har i flere år disponert privateid ATV. Sanitetsleder Rune Blikken mener ATV er ett nyttig hjelpemiddel. - Men man må kjenne begrensningene og ha erfaring for å manøvrere maskiner med stor motor og høy vekt - sier Blikken til Fagblad Sanitet. De har brukt ATV til å transportere pasienter ned fra fjellet da luftambulansen ikke kan gjøre det og har god erfaring med bruk av ATV. Flere andre lokale redningsgrupper i Norsk Folkehjelp har fått forespørsel fra ambulansetjeneste om de kan skaffe ATV til beredskap for pasientoppdrag. ønsker avgiftsfritak Tor Arne Naley i Norsk Folkehjelp Haugaland har brukt mye krefter for å forsøke å få samme avgiftsfritak for ATV som for snøscooter. Det har endt med avslag, men saken er tatt opp både med toll- og justisdepartementet såvell som med politikere på Stortinget. Det kan komme regelendring i fremtiden på dette. Den lokale redningsgruppen i Haugesund har også hatt utfordringer med tillatelse for trening i terreng med ATV. Selv om en grunneier/ bonde har lov til å kjøre ATV på egen eiendom, får ikke andre lov selv om bonden sier det er i orden. Løsningen har blitt å trene på et industriområde, da dette ikke er å regne som utmark. med på de fleste aksjonene Norsk Folkehjelp Haugaland bruker sin ATV på de fleste leteaksjonene de er med på. ATV-en står inne i beredskapsbilen som alltid tas med ut. Det er mange turstier og traktorveier som egner seg for ATV, men ikke for biler, i området rundt Haugesund. Stiene avsøkes mye raskere med en ATV enn med fotfolk. Fagblad Sanitet
våger allikevel å stille retorisk spørsmål om mannskaper på sykkel hadde vært like effektivt? Da hadde en samtidig også kunnet høre mens en leter, og sluppet konflikt med turgåere. ATVen brukes også til å trekke frem gummibåt til lite tilgjengelige vann, og til annen transport av utstyr. Sammen med Røde Kors i området lages nå et felles kursopplegg for førere av ATV. NyTTIg verktøy - men begrensninger ATV har sin plass i redningstjenesten og er nok kommet for å bli. Det som må på plass er utdanning og opplæring til mannskapene som bruker ATV. Bruken av ATV må også være rett. Å gjennomføre et søk med ATV kan være vanskelig da de bråker mye og fører kun kan konsentrere seg om kjøringen. Men for å søke av bestemte punkt kan ATV være effektivt. Pasienttransport kan også løses med ATV men sammenlignet med snøskuter er det langt fra behagelig å ligge på en tilhenger etter ATV, så pasienttransport må foregå varsomt. Dette krever mye av fører. Man kan se situasjonen der man kan kjøre ATV langs skogsveg for effektivt søke av dem, komme nærmest mulig pasient eller transporterer utstyr ut i teig. Men hvert lag må lage gode beredskapsplaner knyttet til ATV og ta ansvaret for god opplæring av mannskapene. Her kan god kontakt med forsvaret eller andre etater som har god erfaring være nyttig. ATV ATV = All Terrain Vehicle, benevnes ofte som firhjuling eller sekshjuling Kan leveres med belter for bruk på snø. Registrering og sertifikater: 4-hjuls motorsykkel, maks 400 kg egenvekt, ingen fartsbegrensninger, krever førerkort klasse B. Høyere avgiftsklasse, kanskje 50.000 kroner mer enn traktorregistrering. Traktor opp til 40 km/t, kalt EU traktor, krever førerkort klasse B eller T Motorredskap med trepunktaoppheng bak, sorte og gule skilt. Krever ingen førerkort. Kjøring på vei: ATV med sorte/ gule skilt er ForBUDT å kjøre på offentlig vei, men kan krysse offentlig vei lovlig. ATV registrert med hvite skilt (motorsykkel og traktorregistrering) er lovlig å kjøre på offentlig vei. Kjøring i utmark på barmark: ForBUDT, Det kan søkes om dispensasjon for angitt området for trening eller vakttjeneste. Merk at veier som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil, også regnes som utmark i denne forbindelse! Motorferdselloven setter altså forbud mot kjøring med f.eks. ATV på traktorveier i skogen. Kjøring i utmark på snø: ForBUDT. Samme regler som for snøscooter. Det kan søkes om dispensasjon. Tillat kjøring i utmark: I forbindelse med redningsaksjoner og ambulanseoppdrag. (Også andre unntak fra forbudet som ikke gjelder vår virksomhet) Grunneier skal gi tillatelse utenom redningsaksjoner. Kilder: politi.no, Statens vegvesen og Direktoretet for naturforvaltning. Det finnes spesiallaget ATV med båreinnfesting direkte på ATVen som samtidig har veltebøyler. Denne typen er ikke tatt inn til Norge enda, og må gjennom godkjenning først. (Bilde fra Polaris, med tillatelse fra ATVgården) Pasienttransport med ATV avlaster tung bårebæring, men må foregå i gangfart for sikkerhet og komfort. Rune Blikken i Norsk Folkehjelp Årdal sier at de bruker ATV til en del pasientoppdrag, men at det er viktig at føreren kjenner begrensingene og har god opplæring. Fagblad SANITET Nr. 3/2012 13
Høstleir for Sanitetsungdom Bli med på høstfjellet Sanitetsungdom har tilbud i høstferien TEKst OG FOTO Espen Brekke To hovedleirer arrageres fra mandag til fredag i uke 40 og 41. Høstleirene er et tilbud i skolenes høstferier som er forskjellig fra fylke til fylke, se faktaboks. De to leirene gjennomføres på Norsk Folkehjelps beredskapssenter i Lysebotn i Rogaland. Stedet ligger innerst i den 42 km lange Lysefjorden som huser både Preikestolen og Kjerag. I Nord-Norge er ikke skoleelevene invilget full potetferie (opprinnelig grunn for høstferie slik at ungdommene kunne hjelpe til med opptak av poteter). Men som alternativ arrangerer Norsk Folkehjelp en langweekendleir i samarbeid med lokale grupper. Utendørs aktiviteter i fokus Med fjellturer, overnatting ute, kanoturer, RIB-tur (huriggående båt) matlaging og rappellering går uken farlig raskt men gir flotte opplevelser og mestring. Tidligere har ungdommene gått til Kjerag med den berømte Kjeragbolten. En stein som henger i luften 1.000 meter over Lysefjorden. Årets opplegg sikrer utfordrende fjelltur, men ikke verre enn at alle klarer å henge med. Bolten aktivitets- og beredskapssenter er også tilrettelagt for innendørs aktiviteter med egen gymsal og flotte fasiliteter. Høstleir for sanitetsungdom blir nå arrangert for tredje året og deltakerne har tidligere vært veldig fornøyde med opplegget. TraNSport Lysebotn ligger litt utenfor allfarvei, men det går båt på Lysefjorden og en kan kjøre bil via Sirdal. Det er aktuelt å sette opp fellestransport fra østlandet som kjører direkte til Lysebotn. Langweekend i Nord-norge Lokale grupper i Troms inviteres til NF Tromsø som arranger leir i ved de majestetiske områdene ved Lyngen og Lyngsalpene. Det settes opp fellestransport fra Tromsø torsdag ettermiddag, med retur søndag ettermiddag. høstleir i troms: Uke 41 11.-14. oktober Sted: Fjellområdet mot Lyngsalpene Påmeldingog frist: NF Tromsø, mer info kommer til aktuelle lag Målgruppe: Sanitetsungdom 13-21 år Pris: Ikke avklart, lavkost 14 Fagblad SANITET Nr. 3/2012 Høstleir i Lysebotn: Uke 40 1.-5. oktober Uke 41 8.-12. oktober Sted: Lysebotn i Rogaland Påmelding sanitetsungdom@folkehjelp.no Påmeldingsfrist 15.september, via lokallag Målgruppe: Sanitetsungdom 13-21 år Pris: 800 kroner, pluss reisefordeling Hvem har ferie når: Uke 40: Oslo - Akershus - Agderfylkene - Buskerud - Oppland - Vestfold - Østfold Uke 41: Hedmark - Hordaland - Møre og Romsdal - Rogaland - Telemark - Sogn og Fjordane og Trøndelagsfylkene.
Fagkonferanse Sanitet 2012 Historisk stor og innholdsrik fagkonferanse TEKst OG FOTO Espen Brekke 135 deltakere Den rekordstore fagkonferansen ble avviklet på Gardermoen i slutten av april og samlet deltakere fra hele landet. Aldri før har så mange fra sanitet og sanitetsungdom vært samlet på en konferanse. Tilsammen 135 deltakere fikk en helg full av faglig påfyll og mulighet for erfaringsutveksling med andre. Inspirerende og svært dyktige foredragsholdere Sanitetsdeltakerne hadde fordypning i HLR med Jo Kramer, som blant annet tok brodden av en del myter rundt det å måtte gi HLR på en person. Faglig sterk foreleser som styrket mannskapenes kompetanse innen fagfeltet. Mads Gilbert fra Universitetssjukehuset i Tromsø, som vi har skrevet om tidligere i bladet, høstet veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Stian Edvardsen fra Norsk Folkehjelp Tromsø holdt en spennende gjennomgang av snøskredet i Kåfjord hvor fem mennesker mistet livet i vinter. Under work-shops kunne deltakerne velge mellom faglige tema som: Førstehjelp på eldre, voksenlederrollen for ungdom, idrettsskader, GPS og redningstjeneste i forhold til personer med økt selvmordsfare. Det var gode tilbakemeldinger på alle tema, noe som viser at konferansen traff godt både med hensyn til fagområdet og forelesere. For fagkonferansen ble det laget en spesilautgave av Fagblad Sanitet. Dette er nå tilgjengelig på www.folkehjelp.no/sanitet. Første Årsmøte Sanitetsungdom Christian BolSTad er leder for SaniteTSungdom På Sanitetsungdoms første årsmøte ble nesten hele utvalget gjenvalgt enstemmig. Dermed er utvalget formelt valgt av ungdommene selv. Årsmøtet var en del av Fagkonferanse Sanitet. Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) ble opprettet på Norsk Folkehjelps landsmøte i august 2011. Der ble det også valgt et interim-utvalg som har vært i full drift frem til Fagkonferase Sanitet i slutten av april. Under Fagkonferansen skulle sanitetsungdommene selv velge sine tillitsvalgte på toppnivå i organisasjonen. Denne første formelle samlingen for alle lokale sanitetsungdomsgruppene i Norge samlet nesten 50 deltakere fra 17 forskjellige grupper. Aldri før har flere ungdommer vært samlet på en kon- Det var mange interessante utstillere under Fagkonferanse Sanitet og disse ble godt besøkt av deltakerne. feranse i Norsk Folkehjelp og det er vel en kraftig bekreftelse på at satsningen på Sanitetsungdom er viktig og bra for Norsk Folkehjelp. Christian Bolstad fra Stavanger har ledet utvalget etter landsmøtet og fikk fornyet tillit av de andre ungdommene. Det samme fikk de faste medlemmene i utvalget som er: Anette Marie Kyllingmo fra Korgen, Yacob F Stangeland fra Strand og Forsand og Sondre Emil Torgersen fra Jæren. Også Ola Lislien fra Veggli og Rollag fortsetter som 1.vara, mens Martine Simensen fra Moelv kommer inn som ny 2.vara etter at Andrea K Preuss valgte å gå ut av utvalget. Årsmøtet ble gjennomført helt etter boken med dagsorden, dirigent, stemmesedler og noen til å underskrive protokollen etterpå. Dette er viktig organisasjonsopplæring for Sanitetsungdommer slik at de kan påvirke i lokale lag, på årsmøter og på landsmøter. For Sanitetsungdom inneholdt helgen aktiviteter innen friluftsliv, ungdomsgruppeledelse, GPS, idrettsskader, førstehjelp på eldre og redningstjeneste. Mange synes også at foredraget med lege Mads Gilbert om pasientbehandling utenfor vei var veldig engasjerende. Christian Bolstad, leder, Anette M. Kyllingmo, Yacob F. Stangeland og Sondre Emil Torgersen fortsetter i sine verv i Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) Fagblad SANITET Nr. 3/2012 15
Bre Og Fjell Isbre og høyfjell Fjellsamling i Jotunheimen Tross litt få deltakere på årets Bre og fjell samling er tradisjoner til for å holdes. Seks aktive mannskaper møttes for toppturer og aktiviteter på isbre. TEKST Espen Brekke FOTO Espen Brekke Noen deltakere tyvstartet opplegget allerede i Lom med en dag i klatrefeltet like utenfor sentrum. Her var det klatring i forskjellig vanskelighetsgrad på boltet ruter. Noen fikser å lede opp, mens andre foreløpig greier seg best på topptau. Mye snø i høyfjellet i sommer gjorde at opplegget ble flyttet i siste liten. Fra å teste ut nye områder ved Memurubreen ble basen flyttet til godt utprøvde Spiterstulen. Her slo en leir for hele uken og gikk ut på dagsturer. Mest utfordrende aktivitet ble det på Svelnosbreen hvor den mest besøkte delen har fått tilnavnet Eventyrisen. Etter noen timer anmarsj opp til breen er det på tide med stegjern, klatreseler, isøks og det som skal til for en sikker dag på blåis. Etterhvert steg utfordringene og forskjellige metoder for redning ble testet ut i praksis. Fra enkel kameratredning dersom en går gjennom en snøbro, til mer avansert redning hvor en person fires ned i bresprekk og henter opp en skadet person. Utover uken ble det noen toppturer og de ivrigste fikk med seg fem 2000-metere. Med beliggenhet så nær Galdhøpiggen tok noen turen opp på Norges tak og fikk besteget de berømte 2469. Noen lett tur er der allikevel ikke med 1.400 høydemeter stigning, pluss noen småbakker mellom fortoppene. Uke 28 er fastlagt, og dersom det ser spennende ut få du sette av uken for 2013. Simulert fall ned i 10 meter dyp bresprekk med tilhørende trening på redning og oppheising. 16 Fagblad SANITET Nr. 3/2012 Galdhøpiggen ble for noen besteget for første gang. Snø i luften og tåke på toppen.
Årets deltakere på Bre og Fjell. Christian Bolstad, Hilde Therese Idland, Jon Halvorsen, Ann Tone Håkonsen, Vegard S Olsen og Espen Brekke. Klatring i Lom på boltede ruter før turen tas opp i høyfjellet for isbre og toppturer. Fagblad SANITET Nr. 3/2012 17
Sentrale kurs Thomas Langerud Alder: 31 Arbeid: sivilingeniør innenfor kommunikasjonsteknologi og rådgiver i informasjonssikkerhet Medlemskap: medlem siden 1996 (Moelv og omegn, Trondheim og Oslo) Lokallag: Oslo Verv: leder i kontrollkomiteen i NF Oslo dhlr instruktør og superbruker på Nødnett Interesse i NF: ambulansetjeneste, samband og redningstjeneste Gikk operativ lederkurs Ledet søket etter Sigrid Thomas Langerud fikk raskt erfaring etter at han bestod Lederkurs operativ ledelse i slutten av juni. Halvannen måned senere har han ledet fire leteaksjoner, deriblant søket etter Sigrid Giskegjerde Schjetne. TEKST Åsmund Møller Johansen FOTO Åsmund Møller Johansen, Erling Slyngstad Hægeland, Dagbladet Vegen ble kort fra øvelse til alvor for Thomas Langerud (31) fra Oslo. Bare en uke etter at han bestod lederkurset den 30. juni, var han i innsats som operativ leder i søket etter en dement kvinne på Stabekk utenfor Oslo. Kvinnen ble funnet i live etter tre døgn, men døde på sykehus kort tid etter. Deretter ledet han søkene etter to personer med økt selvmordsrisiko, før alarmen gikk på ny den 6. august. lite etterretning og krevende terreng Sigrid Giskegjerde Schjetne (16) fra Oslo ble meldt savnet natt til 5. august etter at hun ikke kom hjem til avtalt tid. Funn av gjenstander som tilhørte den savnede gjorde at politiet satte i gang søk. Etter hvert ble store styrker fra Norske Redningshunder, Røde Kors og Norsk Folkehjelp satt inn i søket. I tillegg til Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen var Langerud en av tre operative ledere fra Norsk Folkehjelp som ledet innsatsen på Skullerud i Oslo. lite etterretning og krevende terreng Lite etterretning, krevende terreng og mange mannskaper og frivillige, utgjorde de største utfordringene under innsatsen. - Vi hadde utrolig lite å gå etter og konsentrerte oss derfor om å finsøke de områdene som politiet hadde utpekt som interessante. Vi hadde også fokus på å søke etter gjenstander som kunne tilhøre den savnede, forteller Langerud. - Terrenget var vått, glatt, tett og bratt. Det er ingen god kombinasjon, så vi hadde mye fokus på å fortelle mannskapene at de måtte prioritere egen sikkerhet. Det gjorde det også vanskelig å lage gode oppdrag, da det var vanskelig å estimere hvor lang tid en teig ville ta, forteller han. På det meste var det totalt 30 mannskaper fra Norsk Folkehjelp, 15 fra Norske Redningshunder og 110 fra Røde Kors. - Vi samarbeidet om søksplanleggingen, og det høye antallet mannskaper ble naturligvis en utfordring, da vi løpende måtte ha teiger og patruljeoppdrag klare, forteller Langerud. Godt samvirke Langerud forteller om et godt samarbeid med politiet under aksjonen. Vi hadde en grei dialog med innsatsleder fra politiet. De var tydelige på hvilke områder de ønsket fokus på. Siden vi satt på veldig lite etterretning, var det helt nødvendig at de kom med noen føringer. Samarbeidet med Røde Kors og Norske Redningshunder fungerte også veldig bra, og han jobbet særlig tett sammen den operative lederen fra Røde Kors. - Vi satt ved samme bord og brukte felles kart i søksplanleggingen. Jeg foreslo raskt at vi skulle fordele mannskapene på søkelag uavhengig av organisasjonstilhørighet. Det fungerte veldig bra, i hvert fall sett fra et ledelsesperspektiv, og særlig fordi det den ene dagen var mangel på lagledere hos Røde Kors. Det tette samarbeidet gjorde også at vi kunne operere på felles samband, og ha felles aksjonslogg og ressursoversikter, forteller Langerud. Det er mange øvelser under Lederkurs operativ ledelse, både inne og ute. Her planlegger Thomas Langerud søksinnsats sammen med Lars Aabø fra NF Jæren og Tove Maurdal fra NF Hamar. 18 Fagblad SANITET Nr. 3/2012
Thomas Langerud fikk også erfaring med mediehåndtering under Sigrid-søket. Her intervjues han av Dagbladet. Foto: Erling Slyngstad Hægeland, Dagbladet Norske Redningshunder registrerte sporlogger fra mannskapenes GPS er. - De hadde datautstyret på plass, og det var stort sett plug and play. Men akkurat det ble også faktisk en flaskehals, særlig den andre dagen da vi hadde 14-15 lag, med flere GPS er på hvert lag. Så vi bør tenke litt gjennom hvordan sporloggingen skal registreres når det er så mange lag og mannskaper i innsats, oppsummerer Langerud. Føler ansvar Langerud synes han har hatt god nytte av kunnskapene og treningen fra lederkurset under de fire aksjonene. Arbeidsmetodene og verktøyene har vist seg å være viktige, og kunnskapene om søkstaktikk og savnet-statistikk har også vært nyttige. - Men mest handler det nok om å bli trygg på hva som er en operativ leders ansvarsoppgaver, og hva som forventes av oss både internt i organisasjonen og ovenfor eksterne samarbeidspartnere. Veldig nyttig var det også å få del i kursledernes erfaringer, og personlige tips og triks. Og selvfølgelig at vi fikk anledning til å teste ut de fleste teoretiske aspektene gjennom praktiske øvelser under god veiledning, sier Langerud. Forskjell på teori og praksis - Jeg syntes at øvelsene vi hadde og teorien vi gikk gjennom var veldig nyttig, ikke minst for å lage seg noen mentale tiltakskort for hva som bør gjøres og hva som bør tenkes på. I praksis er det jo de samme tingene vi gjør om det er aksjon eller øvelse, men det blir jo veldig klart at det er reelt når du plutselig har en ekte pasient i den andre enden av oppdraget, sier Langerud. - Bilder av den savnede, klær, observasjoner og ikke minst pårørende minner oss på realiteten i det vi driver med. Så når man kommer ut i reelle aksjoner kjenner man jo fort på ansvaret i det vi driver med. Det at man samtidig har 30 reelle mannskaper ute i terrenget, er noe man også kjenner et stort ansvar for. Man innser plutselig at det å ha en plan klar hvis noen skulle skade seg, ikke bare er en teoretisk papirøvelse. Ut av komfortsonen Lederkurs operativ ledelse utdanner operative ledere til redningstjenesten, med spesielt fokus på søk etter savnede. Kurset er av en ukes varighet og gjennomføres hver sommer sammen med de øvrige sentrale kursene. Langerud har hatt lyst til å ta kurset i flere år, og i år passet det. - Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Det var et veldig bra kurs, intensivt og lærerikt. For meg var det lærerikt å bli tvunget til å tenke fremover i tid, og til å kunne ha mer enn en tanke i hodet om gangen. Vi ble drillet mye på å etablere og å beholde oversikt over det vi drev med, samtidig som vi måtte løfte blikket og tenke fremover. Fokuset på sikkerhetstenkning og organisasjonens planer for alvorlige hendelser var også bra, og noe som er utrolig viktig at alle vi som er ledere er godt kjent med, oppsummerer Langerud. - En annen stor utfordring for min del, sånn rent personlig, er å bli utfordret på å ta beslutninger uten å ha det fullstendige faktagrunnlaget. Det er noe som pusher meg ut av komfortsonen, men det er en veldig nødvendig egenskap for å kunne fungere godt som operativ leder. Råd til mannskap som vil på lederkurs - Først og fremst vil jeg si - gjør det! Det er et utrolig bra kurs, og med de instruktørene vi hadde i år kunne det neppe blitt bedre. Men jeg vil anbefale noen års erfaring som både mannskap og lagleder før man tar det. Det er nyttig å kunne henge teorien på noen praktiske erfaringer. Generelt sett vil jeg oppfordre folk til å komme seg på sentrale kurs. Det er det høyeste nivået av opplæring vi kan få i organisasjonen, med utrolig dyktige, erfarne og motiverende instruktører og kursledere, avslutter Langerud. Lite tyder på at Langerud har ledet sin siste aksjon i år. Norsk Folkehjelp har så langt vært i innsats ved 165 redningsaksjoner, mot 137 på samme tid i fjor. 46 har funnet sted i Region øst, mot 28 i fjor, hvorav 18 i Oslo og tilstøtende politidistrikt. Fagblad SANITET Nr. 3/2012 19
Kul somm på fjellet Deltakerne på sommerleiren for Sanitetsungdom imponerte med faglig dyktighet og stor innsatsvilje. Redningsgruppene kan glede seg til disse blir autoriserte mannskaper. 20 Fagblad SANITET Nr. 3/2012