Framdriftsrapport 2012 fra utviklingsprosjekt: Naturindeks; videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for humler og sommerfugler

Framdriftsrapport 2012 fra utviklingsprosjekt: Naturindeks; videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for humler og sommerfugler Sandra Öberg, Jan Ove Gjershaug, Arnstein Staverløkk, Jens Åström, Frode Ødegaard

Öberg, S., Gjershaug, J. O., Staverløkk, A., Åström, J., Ødegaard, F. 2013. Framdriftsrapport 2012 fra utviklingsprosjekt: Naturindeks; videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for humler og sommerfugler NINA Minirapport 418. 18 s. Trondheim, januar 2013 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Sandra Öberg (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Knut Simensen Forsidebilde Mørk jordhumle Bombus terrestris Foto: Jan Ove Gjershaug NØKKELORD Naturindeks for Norge, metodeutvikling, overvåking, dagsommerfugler, humler, naturtyper, åpen gressmark, åpen skogsmark, samfunnsindeks, artsrikhet KEY WORDS Nature Index for Norway, methodological development, monitoring, butterflies, bumblebees, nature types, open grass-land, open woodland, Norway, community index, species richness NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 Telefaks: 77 75 04 01 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2

Innhold Innhold... 3 Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Resultater... 8 2.1 Samfunnsindeks... 11 2.2 Vurdering av bruk av frivillige... 12 3 Diskusjon... 12 4 Anbefalinger... 13 5 Referanser... 14 6 Vedlegg... 15 6.1 Vedlegg 1 - Forventningssamfunn sommerfugler... 15 6.2 Vedlegg 2. Forventningssamfunn humler... 18 3

Forord Norsk institutt for naturforskning fikk i 2009 i oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å utvikle metodikk for arealrepresentativ overvåking av utvalgte grupper av terrestriske invertebrater med tanke på levering av data til Naturindeks for Norge. Prosjektet skulle utvikle tilstandsindikatorer for dagsommerfugler og humler i naturtyper som faller innenfor åpen mark i lavlandet. Prosjektet var i 2009 begrenset til fylkene Østfold og Vestfold. Det ble i 2010 utvidet til Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag, samtidig som noen av de samme feltene i Østfold og Vestfold ble undersøkt av frivillige registranter. I 2011 testet vi ut bruk av frivillige registranter i noen av de samme feltene som ble undersøkt i Østfold og Vestfold i 2009 og 2010, men etter ny metodikk. I 2012 fikk vi finansiering fra DN til å videreutvikle metodikken med bruk av frivillige registranter. De samme feltene i Østfold og Vestfold ble undersøkt på nytt av de samme frivillige som i foregående år, men nå med økonomisk godtgjøring. I tillegg ble nye felt registrert etter den nye metoden av frivillige i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Vi har vært heldige og møtt mennesker med stor interesse for vårt arbeid med sommerfugler og humler. Blant annet vil vi takke Anita Kaltenborn, Institutt for biologi, NTNU som hjalp oss med å finne interesserte studenter, og Anne Lene Aase for praktisk hjelp med å arrangere et kurs for frivillige registranter på Universitetet for biovitenskap på Ås. Vi takker Helene Totland Müller, Kristoffer Selvig, Magne Flåten, Robin Bell, Sara Bruun, Thor Jan Olsen, Kristoffer Bøhn og Jon Peder Lindemann for innsatsen med registreringer i Østfold og Vestfold, og samtidig Emil Bjørnvold, Elisabeth Blikø, Sondre Dahle, Ane Marte Gjershaug, Truong Lee, Tore Reinsborg, Kjetil Schjølberg, Per Inge Værnesbranden og Tom Roger Østerås for innsatsen med registreringer i Trøndelag. Arealrepresentativ overvåking innebærer at man kan havne på de merkeligste plasser og vi er takknemlig for den vennlige mottagelsen vi fikk fra undrende observatører. Vi vil også takke grunneiere og huseiere som har gitt oss tillatelse til å inventere på deres eiendommer. Trondheim, 30. januar 2012 Sandra Öberg 4

1 Innledning Naturindeks for Norge skal bidra til å måle om Norge når sine internasjonale forpliktelser om å stanse tapet av biologisk mangfold, og skal kunne sammenlignes med tilsvarende utvikling i andre relevante land (Nybø et al. 2008). Indeksen skal gi oversikt over tilstand og utvikling for biologisk mangfold i ni ulike hovedøkosystemer. Tilstanden måles ved å se på bestandsutviklingen til utvalgte indikatorer, hovedsakelig arter. Overvåking eller ekspertvurderinger benyttes til å beregne bestandsutvikling, men reelle overvåkingsdata er å foretrekke i den grad slike eksisterer (Nybø et al. 2008). For at en naturindeks skal avspeile det biologiske mangfoldet er det nødvendig å inkludere arealrepresentative data på terrestriske invertebrater (Nybø & Skarpaas 2008). Invertebrater dominerer i alle økosystemer, og bare insektene utgjør over 1 million beskrevne arter (Foottii & Adler 2009), men trolig er flere tusen norske arter ennå ikke påvist (Ottesen 1993). I Naturindeks for Norge 2010, ble to billearter brukt som indikatorer for myr-kilde-flommark, fire billearter ble brukt som indikatorer for skog sammen med død ved og gamle trær ble brukt som surrogat for vedlevende insekter. For åpent landskap ble tre billearter og en art dagsommerfugl brukt som indikator (Nybø 2010). Insektene utgjør således en liten andel av de i alt 309 indikatorene som inngår i Naturindeksen. Öberg et al. (2010) diskuterer mer inngående begrunnelsen for å inkludere dagsommerfugler og humler som tilstandsindikatorer i Naturindeksen. Hensikten med dette prosjektet var å utvikle metodikk for arealrepresentativ overvåking av utvalgte terrestriske invertebrater gjennom et pilotprosjekt. Det har blitt tatt utgangspunkt i grupper som er enkle å registrere samtidig som de representerer ulike økologiske funksjoner og som er sårbare for miljøendringer. Dagsommerfugler og humler er viktige grupper i denne sammenheng både som planteetere og pollinatorer. Pilotprosjektet har vært begrenset til naturtyper som faller innenfor åpen mark i lavlandet der disse invertebratgruppene har sine hovedforekomster. 1.1. Pilotprosjektet i 2009, 2010 og 2011 I Norge har Skog og Landskap etablert et landsdekkende nettverk av ruter med 18 x 18 km mellomrom (AR 18*18 basert på Lucas utvalg av PSU-flater, se Hofsten et al. 2007), som blant annet er blitt testet ut for ekstensiv overvåking av terrestriske fugler i prosjektet TOV-E (Terrestrisk overvåking Ekstensiv overvåking av fugl)(kålås & Husby 2002). NINA har gjennom dette prosjektet tilgang på digitale kart og en database for alle disse flatene på landsbasis. Pilotprosjektet har benyttet seg av dette rutenettverket og begrenset seg i det første året i 2009 til fylkene Østfold og Vestfold, og inkluderte metodeutvikling og tolkning av data med tanke på at registreringene kunne utvides til større deler av landet gjennom involvering av frivillige (Öberg et al. 2010). Som fortsettelse i 2010 ble det foretatt en utvidelse av områder til å også inkludere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Trøndelag ble valgt for å oppnå en geografisk spredning på dataene samtidig som andelen åpent lavland er relativt stor der. Dessuten ble registreringene i Østfold og Vestfold repetert med hjelp av frivillige. En repetisjon av registreringene i Østfold og Vestfold har gjort det mulig å sammenholde disse med pilotprosjektets resultater og gitt erfaring med bruk av frivillige. Alle registreringene i 2010 ble utført med samme feltmetodikk som i pilotprosjektet i 2009. Videre ble det i 2010 utviklet analysemetodikk for utregning av tilstand hos de ulike indikatorene som et eget delprosjekt. I 2011 testet vi ut en ny variant av overvåkingsopplegget for å øke de frivilliges motivasjon og oppslutning om prosjektet. Den nye varianten innebar at de frivillige fikk større valgfrihet ved plasseringen av transektene hvor inventeringen skulle foregå. Som grunnlag for å evaluere den nye metoden utførte vi samtidig inventering på transektene etablert i 2009 etter opprinnelig 5

metodikk, da vi så en risko med at det muligens kunne gi en økt artsregistrering i den nye metodikken på grunn av at de valgte habitatene var bedre for de studerte gruppene enn de tilfeldige transektene brukt i den opprinnelige metodikken. Færre arter ble observert per transekt med den reviderte metoden sammenlignet med den opprinnelige. Den mest sannsynlige forklaringen på de observerte forskjellene mellom metodene var at de gamle transektene ble undersøkt av forskere med lang erfaring fra denne type registreringer, mens flertallet av de nye transektene ble undersøkt av frivillige uten tilsvarende erfaring (Öberg et al. 2011). 1.2. Pilotprosjektet i 2012 Feltsesongen 2012 ble brukt til å skaffe ytterligere erfaring med bruk av frivillige feltarbeidere med det nye overvåkingsopplegget som ble utviklet i 2011. Foruten å retaksere alle transektene i Østfold og Vestfold, ble også transekter i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag lagt ut på nytt av NINA-personell etter den nye metodikken. Disse ble taksert av frivillige feltarbeidere. Før feltsesongen ble det avholdt kurs på Ås og i Trondheim for de frivillige. Kurset tok for seg feltmetodikk, identifisering av arter og rapportering. I Østfold og Vestfold ble tilsammen 15 LUCAS-flater (landsdekkende rutenettverk med 18 km avstand imellom ruter) undersøkt for humler og dagsommerfugler av 7 frivillige feltarbeidere med det nye opplegget, 9 flater i Østfold og 6 flater i Vestfold (Figur 1). Flate 1708, 2006, 2206, 2207 og 2110 ble ikke taksert av logistiske årsaker, sykdom eller mangel på egnet habitat. Figur 1. Oversikt over rutene som ble taksert i Østfold og Vestfold i 2012. Rutene merket med stjerne ble ikke taksert. 6

I Trøndelag ble 18 ruter (9 i Sør-Trøndelag og 9 i Nord-Trøndelag) taksert av 9 frivillige feltarbeidere (Figur 2).. Figur 2. Oversikt over rutene som ble taksert i Trøndelag i 2012. For å være sikker på å få lik fordeling på de to utvalgte naturtypene åpen grasmark og åpen skogsmark, valgte vi å legge ut de nye transektene i Trøndelag selv. Etter det nye opplegget ble det etablert 20 transekter (50 m lange) innenfor hjørnene av de utvalgte flatene. Våtmarkstransekter ble kuttet ut da det erfaringsmessig gir for lite materiale. Gjennom inventeringene ble dagsommerfugler og humler identifisert i felt eller ble samlet inn og identifisert senere. Graden av blomsterdekke ble også registrert hver gang ved hvert transekt. Inventeringene ble gjentatt tre ganger i løpet av sommeren for å fange opp forskjellige arters fenologi i hhv. andre halvdel av mai, juni og juli. NINA forskere var tilgjengelig for spørsmål fra de frivillige gjennom hele feltsesongen. På kurset ble de sterkt oppfordret til å ta kontakt på telefon dersom det var noe de lurte på i forbindelse med inventeringen. Denne muligheten ble en del benyttet av de frivillige. Ved usikkerhet rundt artsbestemmelse av sjeldne arter (eks. bakkehumle, Bombus humilis), ble foto benyttet i stedet for innsamling. 7

2 Resultater Totalt ble det registrert 273 individer og 21 arter av dagsommerfugler i Trøndelag (Figur 3), og 748 individer og 43 arter i Vestfold og Østfold (Figur 4). Det er påvist ca 100 arter av dagsommerfugler i Norge hvorav 71 i Østfold, 70 i Vestfold, 51 i Sør-Trøndelag og 47 i Nord-Trøndelag (Aarvik et al. 2000, 2009). Av humler ble det registrert 1017 individer og 16 arter i Trøndelag (Figur 5). Jordhumleartene og gjøkhumlene B. sylvestris/b. norvegicus er slått sammen på grunn av vanskeligheter med sikker artsbestemmelse i felt. I Vestfold og Østfold ble det registrert 957 individer og 12 arter av humler (Figur 6). Også her er jordhumleartene og B. sylvestris/b. norvegicus slått sammen. Totalt er det påvist 34 humlearter i Norge hvorav 17 arter forekommer i de undersøkte fylkene (når jordhumlene og gjøkhumlene B. sylvestris/b. norvegicus er slått sammen). Figur 3. Fordelingen av dagsommerfugler registrert i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 2012. 8

Figur 4. Fordelingen av dagsommerfugler i Østfold og Vestfold i 2012. 9

Figur 5. Fordelingen av humler i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 2012. Med jordhumler samlet menes Bombus lucorum, B. cryptarum, B. magnus, B. sporadicus og B. terrestris og ubestemte jordhumler. 10

Figur 6. Fordelingen av humler i Østfold og Vestfold i 2012. Med jordhumler samlet menes Bombus lucorum, B. cryptarum, B. magnus, B. sporadicus og B. terrestris og ubestemte jordhumler. 2.1 Samfunnsindeks En foreløpig utregning av samfunnsindeksen for sommerfugler i åpen gressmark i Østfold og Vestfold ga verdien 0,4 (artene N. antiopa, A. optilete, C. rubi, P. aegeria, C. tullia, S. w-album og P. daplidice ble registrert, men er ikke med i forventningssamfunnet, se vedlegg 1). For åpen skogsmark, ble samfunnsindeksen 0,49 (artene A. optilete og I. lathonia ble registrert men er ikke med i forventningssamfunnet, se vedlegg 1). For humler, ble verdien 0,63 (alle observerte arter er med i forventningssamfunnet). Vi har enda ikke kalkulert tilsvarende samfunnsindekser for Trøndelag, da forventningssamfunnene for disse fylkene enda ikke er definert. 11

2.2 Vurdering av bruk av frivillige Vi har med denne sesongen fått nok et år med erfaringer med å bruke frivillige i registreringer av dagsommerfugler og humler. Bruken av frivillige har fungert godt. Særlig gjelder dette de deltagerne som har vært med i tidligere år, og som dermed har skaffet seg mer erfaring. For nybegynnerne i Trøndelag, har resultatet vært litt mer variabelt. Men totalt sett er vi fornøyd med den innsats de frivillige har gjort så langt vi er i stand til å bedømme det. Vi har fått inn de forventede mengder data. Vi har ikke foretatt noen spørreundersøkelse blant de frivillige etter feltsesongen, men ut fra samtaler med flere av dem sitter vi med inntrykk at de virker å være fornøyd med den økonomiske godtgjørelsen for arbeidet, noe som medfører at vi tror de er villige til å være med også i de kommende år. Det er tatt kontakt med SABIMA om at de kan ta på seg oppdraget med å organisere de frivillige (rekruttering, utbetaling av honorar, gjennomføring av kursing og at de bidrar til kvalitetssikring ved å ha en løpende kontakt med dem gjennom hele sesongen). SABIMA har sagt seg interessert i å ta på seg en slik oppgave i 2013 hvis det blir aktuelt. Kristoffer Bøhn i SABIMA vil organisere arbeidet. Han har selv deltatt som frivillig i registreringene i Østfold-Vestfold i 2011 og 2012. 3 Diskusjon Årets registreringer i Østfold/Vestfold og i Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag ga en del interessante resultater. Vi har nå resultater fra Vestfold og Østfold fra årene 2009, 2010, 2011 og 2012, og har derfor datagrunnlag for å si noe om mellomårsvariasjonen. Det er tilsynelatende liten variasjon i antall registrerte arter i disse årene til tross for at de værmessig har vært ulike. Antall arter dagsommerfugler var 41 i 2009, 34 i 2010, 42 i 2011 og 43 i 2012. Forventningssamfunnet i disse fylkene består av 47 påviste arter. Utregning av samfunnsindeksen tar også hensyn til antall individer, og det er for tidlig å si noe om eventuelle trender. Antall humlearter registrert i transektene i Østfold og Vestfold var 14 arter i 2009, 13 arter i 2010, 13 arter i 2011 og 13 arter i 2012 (inkludert mørk jordhumle og hvor markgjøkhumle og tregjøkhumle er slått sammen). Værmessig var 2012 et spesielt år. Våren kom ekstremt tidlig på Østlandet. Mars måned var den varmeste siden år 1900, med middeltemperaturer på 5-7 grader over normalen. Det var samtidig lite nedbør på det meste av Østlandet (http://met.no/klima/klimastatistikk ). De første humler og sommerfugler dukket opp der allerede i første halvdel av mars (http://artsobservasjoner.no/smakryp/ ). I Trøndelag var mars måned svært nedbørsrik med 250-400 % av normalen, mens april måned var mye tørrere og varmere ((http://met.no/klima/klimastatistikk ). De første humlene dukket opp i Trøndelag i første halvdel av april. På Østlandet var april nedbørsrik med opptil 200-250 % av normalen. Mai ble en tørrere måned, og temperaturen lå opptil 2 grader over normalen for den sørøstligste delen av landet, mens den for Trøndelag lå 1-2 grader under normalen. I juni lå temperaturen 2-3 grader under normalen på deler av Østlandet og nedbøren var på 150-200 % av normalen på de sørligste deler av Østlandet. Nedbøren var også betydelig over normalen på det meste av Østlandet i juli og august, mens det var tørrere i Trøndelag ((http://met.no/klima/klimastatistikk ). Den nedbørsrike sommeren medførte at de frivillige fikk problemer med å finne godværsdager til å foreta registreringene. Ikke alle er så fleksible at de kan foreta takseringer når været er optimalt. 12

4 Anbefalinger Stabiliteten i antall observerte arter i perioden 2009-2012 tyder på at metoden er robust for tilfeldige variasjoner som skyldes ulike værforhold fra år til år. Det er grunn til å tro at den vil fange opp vesentlige endringer over tid for både dagsommerfugler og humler. Vi er i gang med å utarbeide temaindeks for dagsommerfugler og humler basert på forventningssamfunn for alle regioner, og legger til rette for at data skal inngå i naturindeks som skal publiseres i 2015. Det vil bli vurdert om artene skal legges inn enkeltvis eller samlet som en temaindeks. Vi anbefaler å videreføre registreringene etter samme metode som ble brukt under årets registreringer og at antall studieområder utvides med det som allerede er lagt ut i Rogaland/Vest- Agder. Det ble i august lagt ut transekter i 18 nye felt (9 i Rogaland og 9 i Vest-Agder) for å spare tid til våren dersom det blir bestemt at Naturindeks for insekter skal utvides til å omfatte disse to fylkene Vi anbefaler videre at bruk av frivillige registranter videreføres med samme økonomiske kompensasjon som ble gitt for årets arbeid. Det kan sikre en stabilitet i personale fra år til år, med dertil økt kompetanse. Vi anbefaler at samarbeidet med den frivillige organisasjonen SABIMA blir gjennomført, slik at de kan administrere de frivillige i prosjektet.. 13

5 Referanser Foottit, R. G. & Adler, P. H. (eds.) 2009. Insect Biodiversity: Science and Society. Wiley- Blackwell. Gjershaug, J. O. & Ødegaard, F. 2012. Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av mørk jordhumle Bombus terrestris til Norge. NINA Rapport 895, 42 s. Hofsten, J., Rekdal, Y.& Strand, G.-H. 2007. Arealregnskap for Norge. Arealstatistikk for Oslofjordregionen. Skog og landskap ressursoversikt: 01/07, 65 s. Kålås, J. A. & Husby, M. 2002. Ekstensiv overvåking av terrestre fugl i Norge. NINA Oppdragsmelding 740, 25 s. Nybø, S. (red.) 2010. Naturindeks for Norge 2010. DN-utredning 3-2010. Direktoratet for naturforvaltning. Nybø, S. & Skarpaas, O. 2008. Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge. - NINA Rapport 425, 45 s. Trondheim. Nybø, S., Skarpaas, O., Framstad, E. & Kålås, J. A. 2008. Naturindeks for Norge. Forslag til rammeverk. NINA Rapport 347, 69 s. Trondheim. Ottesen, P. S. (red.). 1993. Norske insektfamilier og deres artsantall. (Norwegian insect families and their species numbers). - NINA Utredning 055: 1-40. Öberg, S., Gjershaug, J. O., Certain, G. & Ødegaard, F. 2010. Utvikling av metodikk for arealrepresentativ overvåking av utvalgte invertebratgrupper. Pilotprosjekt Naturindeks for Norge. NINA Rapport 555. 50 s. Öberg, S., Pedersen, B., Diserud, O., Gjershaug, J. O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2011. Dagsommerfugler og humler som tilstandsindikatorer i Naturindeks for Norge. Videre uttesting av metidikk og involvering av frivillige. NINA Rapport 836. 38 s. Ødegaard, F., Gjershaug, J. O., Öberg, S. & Mjelde, A. 2010. Status for humler (Hymenoptera, Apidae, Bombus spp.) i Norge i 2010. Fauna 62: 94-104. Aarvik, L., Berggren, K. & Hansen, L. O. 2000. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Lepidopterologisk arbeidsgruppe, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo og Norsk institutt for skogforskning, Ås. Aarvik, L., Hansen, L. O. & Kononenko, V. 2009. Norges sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. 432 s. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Oslo. 14

6 Vedlegg 6.1 Vedlegg 1 - Forventningssamfunn sommerfugler Dagsommerfuglarter og bloddråpesvermere registrert i Østfold og Vestfold (etter Aarvik et al. 2000 og Aarvik et al. 2009) ble tildelt kategoriene s= sjelden, m= middels vanlig, v= vanlig, g= gjest, for videre bruk i utregning av samfunnsindeks (tilstandsindikator). Alle dagaktive sommerfugler i Norge Åpen gress-mark Åpen skogs-mark Zygaenidae Adscita statices s s Zygaena exulans Zygaena viciae s s Zygaena osterodensis Zygaena filipendulae m m Zygaena lonicerae s Hesperiidae Hesperia comma m Ochlodes sylvanus v v Thymelicus lineola Carterocephalus palaemon m m Carterocephalus silvicola s s Erynnis tages m Pyrgus andromedae Pyrgus centaureae Pyrgus malvae m m Pyrgus alveus s Papilionidae Papilio machaon m s Parnassius apollo s Parnassius mnemosyne Pieridae Leptidea sinapis/reali m m Colias palaeno Colias werdandi Colias croceus g Colias hecla Gonepteryx rhamni v v Anthocharis cardamines v v Aporia crataegi s s Pieris brassicae v m Pieris rapae v m Pieris napi v v Pontia daplidice 15

Lycaenidae Cupido minimus Celastrina argiolus m v Scolitantides orion s Glaucopsyche alexis Aricia eumedon m s Aricia artaxerxes m m Aricia nicias Plebejus argus/idas v v Plebejus argyrognomon Agriades aquilo Albulina orbitulus Albulina optilete Polyommatus semiargus m m Polyommatus amandus m m Polyommatus icarus v m Lycaena phlaeas v Lycaena helle Lycaena virgaureae v v Lycaena hippothoe s Callophrys rubi v Satyrium w-album s Thecla betulae s s Favonius quercus s Nymphalidae Limenitis populi s Vanessa atalanta g g Vanessa cardui g g Nymphalis urticae v v Nymphalis io v v Nymphalis antiopa m Nymphalis polychloros Nymphalis c-album m m Euphydryas iduna Melitaea cinxia s Melitaea diamina s Melitaea athalia m m Boloria aquilonaris Boloria napaea Boloria eunomia Boloria chariclea Boloria euphrosyne v v Boloria freija Boloria frigga 16

Boloria improba Boloria polaris Boloria selene v v Boloria thore Brenthis ino m m Issoria lathonia m Argynnis paphia s m Argynnis adippe m m Argynnis niobe s Argynnis aglaja m m Satyrinae Pararge aegeria m Lasiommata maera m Lasiommata petropolitana m Lasiommata megera m Ceononympha tullia Ceononympha pamphilus v m Ceononympha arcania m m Ceononympha hero s s Aphantopus hyperantus v v Maniola jurtina v v Erebia ligea m m Erebia embla Erebia disa Erebia polaris Erebia pandrose Oeneis jutta s s Oeneis bore Oeneis norna Hipparchia alcyone Hipparchia semele m 17

6.2 Vedlegg 2. Forventningssamfunn humler Humlearter registrert i Østfold og Vestfold (etter Løken 1985) ble tildelt kategoriene s = sjelden, m = middels vanlig, v = vanlig, for videre bruk i utregning av samfunnsindeks (tilstandsindikator). Bombus cryptarum og B. magnus, Bombus sporadicus og B. terrestris er slått sammen med B. lucorum, da disse artene er vanskelige å skille fra hverandre. Bombus norvegicus og Bombus sylvestris er også slått sammen av samme grunn. Alle humler i Norge Østfold og Vestfold Bombus alpinus Bombus polaris Bombus balteatus Bombus bohemicus m Bombus campestris m Bombus cingulatus Bombus consobrinus s Bombus cryptarum sammen med lucorum Bombus distinguendus s Bombus flavidus Bombus hortorum m Bombus humilis s Bombus hyperboreus Bombus hypnorum v Bombus jonellus m Bombus lapidarius v Bombus lapponicus Bombus lucorum v Bombus magnus sammen med lucorum Bombus monticola Bombus muscorum Bombus norvegicus sammen med sylvestris Bombus pascuorum v Bombus pratorum v Bombus quadricolor s Bombus ruderarius s Bombus rupestris s Bombus soroeensis sammen med lucorum Bombus sporadicus s Bombus subterraneus s Bombus sylvarum m Bombus sylvestris m Bombus terrestris sammen med lucorum Bombus wurflenii s 18