Norges Offisielle Statistikk, rekke X: Norway's Official Statistics, series XI. Rekke XI. Trykt 9. Nr.. Norges kommunale finanser 948/49 og 949/0. Municipal finances. -. Norske skip i utenriksfart 949 og 90. Norvegian vessels in foreign trade. - 4. Folkemengden i herreder og byer. januar 9. Population in rural districts and towns. -. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 9. Municipal debt and cash - 6. Telegrafverket 9-. Télégraphes et téléphones de l'etat. 7. Alkoholstatistikk 9-9. Alcohol statistics. 8. Syketrygden 90. Assurance-maladie rationale. 9. Norges Brannkasse 90-9. National fire insurance office. 40. Veterinærvesenet 90. Service vétérinaire. 4. Sinnssykehusenes virksomhet 9. Hospitals for mental disease. 4. Norges handel 9. Foreign trade of Norway. 4. Nasjonalregnskap 900-99. National accounts. 44. Statistisk årbok 9. Statistical yearbook of Norway. 4. Folketellingen. desember 90. I. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene. Population census December, balance etc. 90. I. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. - 46. Folketellingen. desember 90. II. Folkemengden fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Population census December, 90. II. Population by 8ex, - 47. Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 90. Assurances de PEW contre les age, and marital status. accidents pour les ouvriers industriels etc. 48. Folkemengdens bevegelse 9. Vital statistics. - 49. Norges fiskerier 9. Fisheries statistics of Norway. - - 0. Norges elektrisitetsverker 90. Electricity plants.. Skolestatistikk 949-0. Instruction publique. Rekke XI. Trykt 94. Nr.. Økonomisk utsyn over året 9. Economic survey. -. Folketellingen. desember 90. VII. Trossamfunn. Population census December, 90. VII. Religious denominations. - 4. Skogstatistikk 9. Forestry Statistics. -. Folketellingen i Norge.. desember 946. VI. Yrkestatistikk. Recensement du décembre 946. VI. Statistique de professions. - 6. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. Medical Statistical Report. - 7. Husholdningsregnskaper for høyere funksjonærer april 9-mars 9. Family budget studies for salaried employees in the higher income groups. - 8. Skattestatistikken 9-. Tax statistics. - 9. Telegrafverket 9-. Télégraphes et téléphones de l'etat. - 60. Syketrygden 9. Assurance-maladie nationale. 6. Norges private aksjebanker og sparebanker 9. Commercial and savings banks - in Norway. 6. Norges bergverksdrift 9. Norway's mining industry.
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 7. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 9 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 9 Industrial Production Statistics. Annual Survey 9. STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 94
Tidligere utkommet: Statistiske opgaver til belysning af Norges industrielle forholde i aarene 870-74 Ældre Række, C. No.. Statistik over Norges fabrikanlgeg 87 Ældre Række, C. No., 879 Ny Række, C. No., 88 III nr. 97, 890 III nr. 70, 89 III nr. 0. Fabriktgellingen 909,. hefte V nr. 47,. hefte V nr. 0,. hefte V nr. 06, 4. hefte VI nr. 0. Produksjonsstatistikk for industrien 96 VII nr. 49. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar 97-9 I-II, IX ny. og nr. 77. Rigsforsikringsanstaltens industristatistikk 89-99 IV nr. 99. Industristatistikk 900 V nr. 8, 90-04 V nr. 77, 90 V nr. 97, 906-07 V nr. 0, 908 V nr. 4, 909 V nr., 90 V nr. 8, 9 V nr., 9 VI nr., 9 VI nr., 94 VI nr. 87, 9 VI nr., 96-7 VI nr. 6, 98 VII nr. (99 og 90 ikke utgitt), 9 VII nr. 9, 9 VII nr. 7. Norges industri (Oppgaver over ulykkesforsikringspliktige bedrifter og arbeidere) 9 VII nr. 64, 94 VII nr. 94, 9 VIII nr. 4, 96 VIII nr. 7. Norges industri. (Produksjonsstatistikk og oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v.) 97 VIII nr. 0, 98-9 VIII nr. 6, 90 VIII nr. 78, 9 IX nr., 9 IX nr. 9, 9 IX m. 44, 94 IX nr. 7, 9 IX nr. 0, 96 IX nr., 97 IX nr. 7, 98 IX nr. 88, 99 X nr. 6, 940 X nr. 44, 94 X nr. 67, 94 X nr. 78, 94 X nr. 08, 944 X nr., 94 X nr. 4, 946 X nr. 80, 947 XI nr. 9, 948 XI nr., 949 XI nr. 64, 90 XI nr. 0,.9 XI nr. 0. Grendahl & Sens boktrykkeri. Oslo.
Forord. <Norges industri 9>) inneholder to sett oppgaver, statistikken over produksjon, råstofforbruk, investeringer, lager m. v. i 9 i industribedrifter hvor arbeiderne har utfort minst 000 timeverk i året, og oppgaver over sysselsetting og utbetalt lønn i 9 ved alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Denne årgang av (Norges industri» har stort sett samme form og omfang som årgangen 9. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 4. mai 94. Kaare Petersen. Øyvind Sundsbø.
Innhold. O versikt. Innledning 7 Produksjonsstatistikk og nasjonalregnskap 9 Oversikt over hovedresultatene Produksjonsverdi og bearbeidelsesverdi Produksjonsindeksen 4 Avgifter og tilskott 7 Sysselsetting 9 av realkapitalen. Bruttoinvestering Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer m. v 4 Bedriftenes størrelse 6 Industriens geografiske fordeling 9 Kraftmaskiner 9 Kjøle- og fryseutstyr 0 Ulykkestrygdede industribedrifter i 9 Bygge- og anleggsvirksomheten i 9 6 Engelsk oversikt over grunnlaget for produksjonsstatistikken 8 Tabeller.. Produksjon, råstofforbruk, avgifter og tilskott 9 40. Funksjonærer og arbeidere, timeverk og lønn 9. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m. v. 9 64 4. Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer ellers og rekvisita m. m. 9 0. Industriens bruttoinvesteringer 9 4 6. Nedlagt kapital og varelager pr.. desember 9 6 7. Fylkesoppgaver over tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsog bearbeidelsesverdi i 9 8. Mekanisk drivkraft og annen elektrisitetsforbrukende installasjon 9 6 9. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i 9 4 Bilag. Engelsk oversettelse av industrigruppene 48». Engelsk oversettelse av hodene i tabellverket. Slijema for produksjonsstatistikken 9 4. Skjema for oppgaver til R.T.V.-statistikken 9 7 Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene:.. = oppgave mangler eller kan ikke gis. * = tallet er rettet. Side.
Contents. General survey. Introduction 7 Production statistics and national accounts 9 Summary of main results Gross value of output and value added Index of production 4 Indirect taxes and subsidies 7 Employment 9 Value of fixed assets. Gross fixed asset formation Consumption of fuel, electricity etc 4 Size of establishments 6 Geographical distribution of production 9 Capacity of prime movers, electric motors etc. 9 Refrigerating aquipment 0 Statistics for 9 of industrial establishments covered by accident insurance Building and construction in 9 6 General explanations 8 Tables.. Production, raw materials used, indirect taxes, subsidies 9 40. Salaried employees and wage earners, hours worked, salaries and wages 9. Detailed data on production, raw materials used etc. 9 64 4. Consumption of fuel, electricity etc. 9 0. The composition of gross fixed asset formation 9 4 6. Gross value of investments and stocks as of December, 9 6 7. Distribution by counties 9 of number of establishments, hours worked, gross value of output and value added 8. The capacity of prime movers not used in driving generators, of electric motors etc. 9 6 9. Industrial establishments covered by accident insurance 9 4 Appendix. English translation of industrial groups 48. English translation of headings in main tables. The questionnaire used for the 9 production statistics 4. The questionnaire used for the 9 Accident Insurance Agency statistics 7 The following symbols have been used in the tables :.. = not available. * revised figure. Page
Oversikt. Innledning. I medhold av kgl. res. av 0. mars 98 og lov av. april 907 har Byrået fra og med 97 innhentet årlige oppgaver fra industribedrifter over produksjon av forskjellige varer, forbruk av råstoffer, elektrisk kraft, brensel og andre hjelpestoffer, tallet på sysselsatte arbeidere og funksjonærer, tallet på timeverk utført av arbeidere, utbetalt lønn, verdi av realkapitalen m. v. Fra og med 946 er det dessuten innhentet årlige oppgaver over verdien av investeringene. Oppgavene blir bare innhentet fra bedrifter over en viss størrelse. I de fleste tilfelle er minstegrensen for oppgaveplikt til den årlige produksjonsstatistikk for industrien satt til 000 utførte timeverk i året, dvs. en gjennomsnittlig sysselsetting på -6 arbeidere. I noen få tilfelle er det gjort unntak fra denne alminnelige regel. For kull- og malmgruver og gassverk får en oppgave fra alle bedrifter, mens minstegrensen i visse andre industrigrupper er satt til 6 000 utførte timeverk i året. En fortegnelse over industrigrupper med minstegrense på 6 000 timeverk er gitt i innledningen til <Norges industri 90», side 7. Statistikken over industriproduksjonen m. v. omfatter de samme industrigrupper i 9 som i 9. For å få en best mulig sammenheng mellom produksjonsstatistikken og Bedriftstellingen 9 er det gjort en del endringer i bedriftsgrupperingen i 9. Dessuten er det innen enkelte hovedgrupper foretatt endringer i den rekkefølge som undergruppene har fått i de forskjellige tabellene. Følgende oversikt viser de viktigste endringer i industrigrupperingen fra 9 til 9: Skiferbrott som bearbeider skifer til ferdig vare, er overført fra Steinbrott til Jord- og steinvareindustri (Steinhoggerier). Feltspatbrott er overført fra gruppen Andre mineralbrott til gruppen Kvartsbrott. Bedrifter for Framstilling av pulvere og essenser for matlaging er overført til gruppen Framstilling av andre næringsmidler. Strømpefabrikker og Andre trikotasjefabrikker er slått sammen til en gruppe, Trikotasjefabrikker. Billedskjærere og kunstdreiere er overført til gruppen Andre trevarefabrikker. Fiskemjolfabrikker er overført fra gruppen Framstilling av fôrstoffer og fôrmjøl til gruppen Sildoljefabrikker.
8 Sulfitspritfabrikker er overført fra Drikkevareindustri til gruppen Annen kjemisk grunnindustri. Fargepigmentfabrikker er overført fra Maling- og lakkfabrikker til gruppen Armen. kjemisk grunnindustri. Gruppen Framstilling av tjære- og asfaltpapp er overført fra hovedgruppe 7 til hovedgruppe. I hovedgruppe 4 er Metallvalseverk og Raffineringsverk og omsmelterier skilt ut som egne grupper fra Utvinning av andre metaller. I hovedgruppe er det foretatt en helt ny gruppeinndeling. I hovedgruppe 6 er gruppeinndelingen mindre detaljert enn tidligere. Transformator-, generator- og motorfabrikker er skilt ut som en egen gruppe innen Elektroteknisk industri. Bygging og reparasjon av stålskip omfatter nå bare bedrifter med egen Vedding, dokk eller slipp. Bygging og reparasjon av treskip omfatter bare bedrifter med egen bedding eller slipp. Andre reparasjonsbedrifter er overført til gruppen Skipsindustri ikke nevnt annet sted. I tillegg til produksjonsstatistikken blir det for hvert år gjennom Rikstrygdeverket (R.T.V.) -innhentet oppgaver fra alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd. Den statistikken som blir utarbeidd på grunnlag av disse oppgaver, gir opplysninger om tallet på funksjonærer, tallet på timeverk utført av kroppsarbeidere og utbetalt lønn. På grunn av den sene inngang av skjemaene blir R.T.V.-statistikken et år senere ferdig enn produksjonsstatistikken for industrien. De statistiske skjemaer for produksjonsstatistikken og R.T.V.-statistikken som ble brukt i året 9, resp. 9, er trykt som bilag og 4 side flg. I 9 hadde produksjonsstatistikkens bedrifter 89.9 pct. av de samlede timeverk i de industrigrupper som er med i denne statistikken, dvs. bergverk og industri med unntak av meierier og fisketilvirking slik som salting, tørking, røyking o. I. Dette er en ubetydelig nedgang fra 90, da tallet på timeverk i produksjonsstatistikkens bedrifter utgjorde 90.0 pct. av det totale antall timeverk. Som det framgår av tabell I er det en rekke industrigrupper hvor produksjonsstatistikken omfatter temmelig nær 00 pct. av det samlede antall timeverk utført i vedkommende industrigruppe. For andre industrigrupper derimot er de bedriftene som ligger under timeverksgrensen for produksjonsstatistikken av relativt stoi. betydning. Dette gjelder f. eks. møbel- og innredningsindustrien, hvor tallet på timeverk i produksjonsstatistikkens bedrifter bare utgjorde 7.7 pct. an'r det totale antall timeverk i denne industrigruppen. Av andre industrigrupper, hvor de minste bedriftene er av relativt stor betydning, må nevnes næringsmiddelindustrien, hvor 4.0 pct. av de samlede timeverk falt på småbedriftene. For maskinindustrien utgjorde småbedriftenes andel 6. pct. og for tre- og korkindustrien.9 pct.
Tabell I. Timeverk i R.T.V.- og produksjonsstatistikken 9. Timeverk etter produk- Timeverk Timeverk sj onsstatietter etter produk- stikken i Industrigrupper R.T.V.- sjonsstati- pet. av timestatistikken' stikken verk etter 9 9 R.T.V.- statistikken 9 000 000. Bryting av kull 9 9 00.0. Bryting av malm 7 46 7 46 00.0 4. Steinbrott 094 68 78. 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers. 406 09 86.9 0. Næringsmiddelindustri 66 4 7 76.0. Drikkevareindustri 600 444 97.. Tobakksindustri 07 0 99.8. Tekstilindustri 40 4 9 409 97. 4. Bekledningsindustri 4 468 4 464 9.4. Tre- og kotkindustri 7 70 848 84. 6. Møbel- og innredningsindustri 8 608 0 4 7.7 7. Treforedlingsindustri 44 79 44 498 99. 8. Grafisk industri, bokbinderier 0 8 49 90.7 9. Lærindustri 4 84 4 4 87.7 0. Gummivareindustri 7 76 6 69 9.. Kjemisk industri 0 940 9 67 9.8. Produkter av petroleum og kull 60 9.9'. Jord- og steinvareindustri 6 0 78 9.6 4. Primær jern- og metallindustri 7 406 7 6 99.4. Jern- og metallvareindustri 6 9 64 88.9 6. Maskinindustri 070 7 68 8.9 7. Elektroteknisk industri 7 709 6 77 94.4 8. Transportmiddelindustri 7 400 68 46 90.8 9. Diverse industri. Gassverk 9 7 68 8. 09 09 00.0 Alle grupper. 6 40 I 48 478 89.9 9 Utførte timeverk i alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket, fra i tallene for R.T.V.-statistikken. Produksjonsstatistikk og nasjonalregnskap. Tallene i produksjonsstatistikken dekker som nevnt ikke alle bedriftene innen næringene bergverk og industri. Under oppstillingen av nasjonalregnskapet tar en derimot sikte på å gi totaltall som omfatter samtlige bedrifter uten hensyn til størrelse eller næringsgruppe. Hovedtallene i produksjonsregnskapet for årene 90 til 9 er gitt i tabell II. For å komme fram til verdien av den samlede bruttoproduksjon i industri og bergverk, slik denne verdi er definert i nasjonalregnskapet, måtte en gi et tillegg til bruttoproduksjonsverdien etter produksjonsstatistikken på om lag pct. 9 og 9 og nesten 0 pct. i 90. Den vesentligste delen av dette tillegget faller på de bedrifter som ikke var med i produksjonsstatistikken fordi de var for små, eller fordi de hørte hjemme i de industrigrupper som ennå ikke var med i denne statistikken. Det er også,
Tabell II. Produksjonskonto for bergverk, industri og gassverk. lg 90 Mill. kr. 9 Mill. kr. 9 Mill. kr. Bruttoproduksjonsverdi: Bedrifter som er med i produksjonsstatistikken Meierier, fisketilvirking og forlagsvirksomhet Små bedrifter (herunder også selvstendige uten leid hjelp) Egne investeringsarbeider Korreksjon mot nasjonalregnskapet 8 88 870 066 4 9 97 00 9 79 4 0 98 6 Bruttoproduksjonsverdi iflg. nasjonalregnskapet ± Forbruk av råstoff etc 46 6 70 4 9 8 6 48 8 787 Bruttoprodukt (bearbeidingsverdi) Kapitalslit 09 97 64e 694' 6 64 776 Nettoprodukt Subsidier Avgifter 4 49 46 807 7 48 06 86..8 8 Disponibel godtgjørelse til arbeid og kapital (faktorinntekt), 4 04 077 8 gjort tillegg for bygge- og anleggsarbeider eller annet investeringsarbeid som blir utført i bedriften av bedriftens egne arbeidere. Slike investeringsarbeider blir i produksjonsstatistikken tatt med i investeringsbeløpet, men ikke i bruttoproduksjonsverdien. For visse industrigrupper har begrepet bruttoproduksjonsverdi et noe annet innhold i nasjonalregnskapet enn i produksjonsstatistikken. Summen av de korreksjoner som det av denne grunn har vært nødvendig å gjøre i produksjonsstatistikkens bruttoproduksjonsverdi, er i tabell II ført opp som en egen post. Forskjellen mellom bruttoproduksjonsverdibegrepet i produksjonsstatistikken og nasjonalregnskapet gjor seg særlig gjeldende i følgende industrigrupper: Slakterier og pølsemakerier, hvor,produksjonsstatistikken bare får oppgitt omsetningsbeløpet, mens nasjonalregnskapet tar sikte på å beregne verdien ab fabrikk av de varer som er produsert i bedriften. I drikkevareindustrien har nasjonalregnskapet, vesentlig av hensyn til avgiftsberegningen, med all virksomhet ved A/S Vinmonopolet, altså også utsalgene. I produksjonsstatistikken tar en derimot bare med selve produksjonsbedriftene. en av leiemalingen for Statens Kornforretning inngår i produksjonsstatistikken bare med den godtgjørelse mollene får. I nasjonalregnskapet blir.statens Kornforretning av beregningsmessige grunner regnet som en industribedrift, og salgsverdien av de produktene som blir framstilt på leiebasis ved møllene, blir regnet som produksjonsverdi. En vesentlig del av det leiearbeid som utføres i bekledningsindustrien, skjer -for regning av handelsfirmaer. I nasjonalregnskapets bruttoproduksjonsverdi inngår også denne delen av produksjonen med full salgsverdi, i produksjonsstatistikken derimot bare med godtgjørelsen for utført leiearbeid.
Tabell III. Oversikt over hovedresultatene.' 98 946 947 948 949 90 9 9 Tallet på bedrifter Tallet på funksjonærer Gjennomsnittlig arbeidertall i året Timeverk utført av arbeidere 000 t.v av produksjon for egen regning mill. kr. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid» Godtgjørelse for leiearbeid» Bruttoproduksjonsverdi.» Utbetalt lønn til funksjonærer» Utbetalt lønn til arbeidere» av brukt råstoff til prod. for egen regn. og reparasjonsarbeid» Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon )> Brukt brensel og hjelpestoffer» Betalt i leie for elektrisk kraft» Betalt for bortsatt arbeid» Bearbeidelsesverdi.. 4 0 * 8 8 44 8 00.6 9.0 4.6 8. 98.6 4. 94..7 40.7 44. 0.7 044.4 6 86 66 7 47 9 900. 8.9 4.6 474.0 89. 798.7 7.8 06. 99.9.7 0. 7.0 78 8 94 *8606 94 8 7S. 7.4 6.4 79. 9.7 00. 4. 46..4 64. 47.0 96 9 98 67 40 6 6. 40.8 79.8 6 84.8 7.4 60. 04. * 67.4 4.7 70. 9. 94.9 * 78. 6 76 6 06 9 4 98 6 87.0 408. 9.0 7 8. 0.. 6.7 7.0. 78. 66. 66.9 6 66 8 4 9 6 460 80 6 4 6 76 40 0 4 90 8 968 7 68 48 478 477 46 860.0 80.8 6. 49.6 464.9 9.7 0. 6. 4. 8 88.9 97.9 4.4 49.4 4.4 490. 4. 69.9 898. 466.7 08.7 7.9 9.7 6. 4.4 86. 94. 69.9 8.4 97. 46.. 6. 6.4 88.6 6.9 4. Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner Brannforsikringsverdi av lager Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom.. Innbetalt aksjekapital.. )> 708.8 66.9.0 804. 499.8 099.9 9.6 94.7 4068. 8.6 0.8 0.4 4 690.9 70..7 * 49.4 06.8 4. 0.7 9.0 6.6 6. 9.8 6. 7879. 9046. 7.7.0 64. 49.8 9.0 Relative tall. 98 = 00. 6. Timeverk utført av arbeidere 00.0 4. 00 00 00.7 40.0 9.0 9. 7.8. 78. 6. 4.4 Gjennomsnittlig arbeidertall i året Tallet på funksjonærer av prod. for egen regning. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid Utbetalt lønn til funksjonærer.. Utbetalt lønn til \arbeidere.... av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer.. Betalt i leie for elektrisk kraft. 00 00 00 00 7.6 9. 88.8 8. 74.8 * 409..0 79. 8.8 74. 6. 9.9 8. 4.6 9. 7.9 46.4 09.8 96. 4. 00 0.9 77.6 * 7.6. 00 4. 8..0.9 00 7.0 4.9 9. 77.6 47.. 0. 4.7 444.6 84.8 6.8 440.7 96.0 60.0 6. 4.0 8.9. 6. 0.6 4. 99.9 60.. 70. 6.. 7.9 0.6 76.7 6.0 497. 448.7 68.8 7.8 8.4 08.4 Bearbeidelsesverdi 00 7. 80. *. 48. 94.7. 8.0 Bruttoproduksjonsverdi 00 99.9 67.4 9.7 4.7 4.4 9.9 7.9 i Tallene fra og med 90 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere år, da statistikkens omfang er endret en del. Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se tabell VII side 8. De tall som var ført opp i publikasjonene til og med 98, er redusert med 60 mill. kr., A/S Rjukanfos' aksjekapital, da Norsk Hydros aksjekapital også var tatt med.
Under nasjonalregnskapets beregninger over totalverdien av forbrukt råstoff etc. er det gjort tilsvarende korreksjoner i produksjonsstatistikkens tall som de en har måttet gjøre når det gjelder bruttoproduksjonsverdien. Bearbeidelsesverdien, eller det nasjonalregnskapet kaller bruttoproduktet, skulle derfor ha om lag samme begrepsmessige innhold både i produksjonsstatistikken og i nasjonalregnskapet. Norges samlede bruttonasjonalprodukt er beregnet til 46 mill. kr. i 9. Av dette totalresultatet har bergverks- og industrinæringene 6 64 mill. kr., eller 9. pct. I de to foregående år var disse to næringenes andel av bruttonasjonalproduktet enda større, nemlig.0 pct i 9 og 0.6 pct. i 9. Hvis en tar hensyn til kapitalslitet og korrigerer' bruttonasjonalproduktet for avgifter eller tilskott, kommer en fram til det bebop som er disponibel godtgjørelse for innsats av arbeid og kapital. I nasjonalregnskapet kallés dette faktorinntekt. I 9 hadde bergverk og industri en andel på. pct. av den samlede faktorinntekt. Dette var en liten nedgang fra de to foregående år da andelen var.8 pct. Oversikt over hovedresultatene. Tabell III på side gir oppgaver over de viktigste hovedtall i produksjonsstatistikken for industrien i 9 og en rekke tidligere år. Tallet på bedrifter som er med i statistikken, økte fra 6 4 i 9 til 6 76 i 9. Den største økingen i bedriftstallet finner en i tre- og korkindustrien med 49 bedrifter. I gruppen grafisk industri var det en øking på 8 bedrifter. Den største nedgang i tallet på bedrifter viste kjemisk industri med 9, jern- og metallvareindustri med 6 og tekstilindustri med. Tallet på funksjonærer økte med om lag 400 personer, eller vel pct. Tallet på arbeidere gikk derimot ned med litt over 00 personer og tallet utforte timeverk med om lag. millioner. Dette er første året siden slutten av annen verdenskrig at det har vært noen nedgang i tallet på sysselsatte arbeidere eller utførte timeverk. tallene viste noen stigning fra 9 for alle hovedposter. Av de større postene viste den samlede utbetalte funksjonærlønn den største stigning fm 9 med 8.0 pct. Utbetalt lønn til arbeidere steg med. pct. Ellers kan nevnes at brannforsikringsverdien av bygninger, maskiner, transportmidler m. v. steg med 4.8 pct. og verdien av lagerbeholdningene med 0.8 pct. Den samlede bruttoproduksjonsverdi steg derimot med bare.9 pct., verdien av brukte råstoffer med.4 pct. og bearbeidelsesverdien med.8 pct. Produksjonsverdi og bearbeidelsesverdi. Tabell IV viser hvordan bruttoproduksjonsverdien og' bearbeidelsesverdien fordelte seg på hovedgrupper i årene 9 og 9. Den samlede bruttoproduksjonsverdi for alle industrigrupper økte med 4. mill. kr. fra 9 til 9.
Tabell IV. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi. Industrigrupper Det var imidlertid en rekke industrigrupper, sorn hadde lavere bruttoproduksjohsverdi i 9 enn d',ret.for. Den største nedgang,viste treforedlingsindustrien uw,d 76.7 mill. kr., den kjemiske industri med 9.4 mill. kr. og tekstilindustrien med 4.6 mill. kr. Ellers var det nedgang på 44.9 mill. kr. for lærindustrien og 7.6 mill. kr. for gummivareindustrien. Den største øking i bruttoproduksjonsverdien viste den primære jern- og metallindustri med 40.9 mill. kr., nærhigs, middelindustrien med 77. mill. kr. og tre- og korkindustrien med 76.9 mill. kr. Ellers kan nevnes at transportmiddelindustrien økte sin bruttoproduksjonsverdi med.4 mill. kr. og malmgruvene med 76. mill. kr. For den siste gruppes vedkommende var det en relativ øking på hele 68. pet., noe som for en vesentlig del skyldtes at gruvedriften ved A/S Sydvaranger kom i gang igjen i 9. For de enkelte industrigrupper var det stort sett de samme relative forskyvninger fra 9 til 9 i bearbeidelsesverdien som det var bruttoproduksjonsverdien. Be- Bruttoproduksjonsverdi 9J 9 Mill. kr. Bearbeidelsesverdi 9 I 9 Prosent av total Bruttoproduksjonsverdi 9 9 Bearbeidelsesverdi 9 9 4.. Bryting av kull 4.4. Bryting av malm.9 88. 4. Steinbrott, grus- og sandtak. 4.9 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 9. 6. 0. Næringsmiddelindustri. 08. 48.. Drikkevareindustri 404.6 47.. Tobakksindustri 86... Tekstilindustri 84.6 689.0 4. Bekledningsindustri og slam av tekstiler ellers 64.8 67.4. Tre- og korkindustri 04. 68.4 6. Møbel- og innredningsindustri.4. 7. Ttqforedlingsindustri.0 7. 8. Grafksk industri, bokbindener 96.9. 9. Lærindustri.4 76. 0. Gummivareindustri.7 8.. Kjemisk industri 6. 47.7. Framstilling av produkter av petroleum og kull..... 0.4 4.. Jord- og steinvareindustri 6.4 0.9 4. Primær jern- og metallindustri 974... Jern- og metallvareindustri 8.7 48.8.6. Maskinindustri 69. 88.9 7. Elektroteknisk industri.. 84.6 47. 8. Transpottmiddelindustri 784.7 96. 9. Diverse industri 0.9.. Gassverk., 7.7 9.8 0.6.7 7. 498. 44. 8. 86.6 6. 44.8. 987. 4.7. 6.9 00.9 7.0..8 4.9 4. 7. 4.9 6. 7. 0. 7..0.6 47. 6. 46.8 7.9 79.9 9.6. 70.7.9 8.7 7.8 46.0.0 78.8 44. 64.4 64.4 00.6 496.9 69. 0. 0. 0. 0.6 0. 0.9..9. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0.4 0.9. 9. 9.9.4. 6.4 6.6.4.6 4. 4. 7.0.6. 4.9,.4. 4.9. 4...7..9.0.. 7.8 4. 8.4.8.6.8..8.0 0.6 0.6 0...0..0.8.8 9. 8.4' 0. 0.4 0. 0....9. 8. 9.9 6. 7.9 4. 4. 4.8 4.8...9.0....6 6.6 7.6 8. 9.0 0.9 0.9.. 0. 0. 0. 0. Alle grupper 97.9 4.4 6.9 4. 00.0 00.0 00.0 00.0
4 arbeidelsesverdien viste nedgang i de samme hovedgrupper som bruttoproduksjonsverdien, og i de hovedgrupper hvor bruttoproduksjonsverdien viste øking, var det også øking for bearbeidelsesverdien. Til tross for en betydelig nedgang i verdien av produksjonen i treforedlingsindustrien hadde denne industrigruppe også i 9 den største andelen både av bruttoproduksjonsverdien og bearbeidelsesverdien. Den kjemiske industri som hadde den nest største andelen både av bruttoproduksjonsverdien og av bearbeidelsesverdien i 9, kom derimot i 9 ned som nr. etter næringsmiddelindustrien når det gjelder bruttoproduksjonsverdien, og som nr. 4 etter både næringsmiddelindustrien og transportmiddelindustrien når det gjelder bearbeidelsesverdien. Det er ellers verd å merke at den primære jern- Og metallindustrien har økt sterkt i betydning fra 9 til 9, idet andelen av \brutto- \ produksjonsverdien gikk opp fra 8. til 9.9 pct. og av bearbeidelsesverdien fra 6. til 7.9 pct. Produksjonsindeksen. Produksjonsindeksen for hele industrien økte fra 0.8 i 9 til.0 i 9, dvs. en øking på.0 pct. økingen var atskillig sterkere for utvinning av m'aimer, mineraler og annen ekstraktiv virksomhet, hvor indekstallet lå 4. pct. høyere enn året før. Også ved elektrisitets- og gassverkene var det en betydelig produksjonsøking fra 9 til 9. For disse to grupper tilsammen økte produksjonsindeksen med 6. pct. For den egentlige industri, eller det en i denne publikasjon har kalt fabrikkindustrien, var det derimot totalt sett praktisk talt ingen øking i produksjonsvolumet fra 9 til 9, idet produksjonsindeksen her bare økte med 0. pct. Indekstallene for de enkelte industrigrupper viser i mange tilfelle relativt store endringer fra 9 til 9 Indekstallet for malmgruvene økte med hele 4.8 pct. fra 9 til 9. Denne sterke økingen skyldtes for en overveiende del A/S Sydvaranger, som først i 9 kom i gang igjen med jernmalmproduksjonen etter ødeleggelsene under krigen. Størst produksionsøking ellers viste jord- og steinvareindustrien med.7 pct., tre- og korkindustrien med. pct., bekledningsindustrien med 7.6 pct., jern- og metallvareindustrien med 6.6 pct. og den primære jern- og metallindustri med 6.0 pct. Den sterkeste nedgang i produksjonen viste lærindustrien med hele.7 pct. For tekstilindustrien var det en nedgang på.6 pct., for gummivareindustrien 8.6 pct. og for treforedlingsindustrien 7.4 pct. Oppdelingen av industrien i eksportindustri og hjemmeindustri viste at produksjonsindeksen for hjemmeindustrien økte med. pct., mens den for eksportindustrien gikk ned med.9 pct. På samme måte som for tidligere år har Byrået beregnet indekstall over pidduksjon. pr. timeverk og produksjon pr. sysselsatt (tabell VI). Begge disse
, Tabell V. Produksjonsindeks for industrien ( 949 00.) Vekt /o 90 9 9 00.0 Alle grupper. 0.8 Seksjon. Utvinning av malmer og mineraler,.7 i alt 97.8 06.8 0.4. Bryting av kull 79.7 0.9. Bryting av malm.0 0.9 0.8 4. Steinbrott, sandtak o. 0.6.4 9.8 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 0.4 89.7 7.4 89.66 Seksjon og. Fabrikkindustri, i alt.9.9 8. 0. Næringsmiddelindustri 04.6 09.4.8 Meierier 6. 4.6 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker.64 87.6 90. Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk 0.6 9. 48.8 Sjokolade- og dropsfabrikker 0.8. 0.9 Margarinfabrikker 0.8 09.8... Drikkevareindustri 97. 96.6 0.9 Olbryggerier. 0.0 4. 0.97. Tobakksindustri 94.6 9.7. Tekstilindustri.9.6..0 Ullvarefabrikker 0.4 4.8 Bornullsvarefabrikker..4 0.9 7.7 Trikotasjefabrikker..6 6.9.7.6 4. Bekledningsindustri..6.4 Skotøyfabrikker 07. 0.0.. Tre- og korkindustri 96. 96..7 Sagbruk 96.4 89..89 6. Møbel- og innredningsindustri 04.8 0.9 7. Treforedlingsindustri..9..7 Tresliperier.. 8. Cellulosefabrikker 0.. 7. Papirfabrikker. 4.0 04.8.0.9 8. Grafisk industri, bokbinderier 0.8 07. 9. Lærindustri 0.90 0.6 87.6 0. Gummivareindustri. 99.4.8,. Kjemisk industri 0.74 4. 9.4.8 Kjemisk grunnindustri 4. 66.9 Olje- og fettindustri.90 46.6 79..8. Jord- og steinvareindustri 7.4 9. 0.7 Teglverk 0.8 07. Glassverk 0..8.6 Sementfabrikker 0.49 98. 8.4 7. 4. Primær jern- og metallindustri 4.9 6.0.9 Ferrolegeringsverk 0.6 9.6 RujernsVerk, stål- og valseverk..0.7 Utvinning av aluminium. 9. 4. Utvinning av andre metaller.76..8.0. Jern- og metallvareindustri 0.8,. 6. Maskinindustri. 4.6.4 7. Elektroteknisk industri.9.8 0.6 8. Transportmiddelindutri 9.78 0.8 09. 9. Diverse industri.6 7.7 9.8 7.7 Seksjon. Elektrisitets- og gassverk.9.9 7.0. Elektrisitetsverk 4. 4.. Gassverk 0. 0.9 0. Eksportindustri, i alt 6.9 9..0 Hjemmeindustri, i alt " 7.8 0. '6. 40.4 a) Konsumvareindustri 0. : b) Investeringsvareindustri.67 0. 04.0.9 99. 7.0 8. 0.8.0 08.4. 7. 89. 6.. 0. 7.4 98. 0.4 97.7 4.8 96.6. 77. 07.0 04. 09.7. 0.9 4. 98.6 09.7 6. 04.0 4.9 7.8 6. 44.4 0.7 4. 9.. 8.7 8. 44.7. 0.6 0. 48.4.4-9..0..4 9. 9.4 4.7.
-6 indeksseriene gir materiale til å be-domme endringene i industriens produktivitet. Indekstallene er framkommet ved A, dividere produksjonsindeksen for industrigruppen med timeverksindeksen, resp. sysselsettingsindeksen, for samme industrigruppe. Tilsvarende beregninger er gjort for hele industrien under ett. Virkningen av eventuelle forskyvninger i arbeidskraftens fordeling på industrigrupper er ikke eliminert. Grafisk industri, jernbaneverksteder og bilverksteder er ikke tatt med i beregningen av totalindekstallene i produksjon pr. timeverk og produksjon pr. sysselsatt. Produksjonsindeksene for disse industrigrupper er nemlig beregnet som rene tinieverksindekser. Meierier og elektrisitetsverker er heller ikke tatt mea i beregningen. Bortsett fra de unntak som her er nevnt, omfatter produktivitetsindekstallene de samme industrigrupper som de har med i Koduksjonsindeksen. Både produksjon pr. timeverk og produksjon pr. arbeider viste oking fra 9 til 9, men Aft-Ten var betydelig mindre enn i de nærmest foregående kr. Tabell VI. Indekstall over produksjon pr. timeverk og produksjon pr. sysselsatt. 949 = 00. Produksjon pr. timeverk Produksjon pr. arbeider 90 9 9 90 9 9 Alle grupperi. Bryting av kull. Bryting av malm 4. Steinbrott, sandtak o 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers. 0. Næringsmiddelindustri'. Drikkevareindustri. Tobakksindustri. Tekstilindustri 4. Bekledningsindustri. Tre- og korkindustri 6. Mabel- og innredningsindustri 7. Treforedlingsindustri 9. Lærindustri 0. Gummivareindustri,. Kjemisk industri. Jord- og steinvareindustri 4. Primær jern- og metallindustri. Jern- og metallvareindustri 6. Maskinindustri 7. Elektroteknisk industri 8. Transportmiddelindustri4 9. Diverse industri. Gassverk 09. 4.0 6. 09. 4. 6. 96.0 8.6.7 96.0 6.4 4.0 04.9 98.7 00.4 0. 97. 96. 00.0 6.. 00.0 6.4 4.6 98.7 6.6 8.0 96.8 9.8. 0.0 0. 0.7 99. 00.9 09. 96.8 96.7 06.0 96.9 98.0 04.9 96. 97.8 06.0 0. 04.9 0. 0. 06. 96.0 0. 06. 97. 0. 0.0 08.6 06.4 0. 09. 0. 0. 06.9 0.4 04.9 08.6 00.8 0.8.9 0.8 04. 6. 0.8 0. 04..7.8 04. 00.0 97.8 8.0 06. 0. 8.9 99.7 08. 06. 0.0 08.8 07. 7. 9.8.9 9. 4.6.6 09.7 4.4.0 08.7 4.6 9.0..8 6. 07.9.4 7.4 06.7.0. 0.7.8 0. 0.8 08. 6.0 0.6 08.0..9 8. 8.0 8..7 9. 04.6.4 4.6 0.4 0.6 0.8 9.. 40.7 0.. 40.0 00. 00.8 4.8 0. 06. 0. Unntatt grafisk industri og elektrisitetsverker. Unntatt meierier og slakterier, polsenaakerier o.. Unntatt skoreparasjonsverksteder. 4 Unntatt jembanevognverksteder og bilverksteder.
7 Produktivitetsindeksen for de enkelte hovedgrupper viste betydelig nedgang fra 9 til 9 for de fleste av de industrigrupper hvor vblumét av industriproduksjonen gikk ned. Dette vil si at vi har fått en nedgang i produksjonseffektiviteten dels fordi endel av de vanlige produksjonsarbeidere er ført over til slikt arbeid som ikke har hatt noen direkte innflytelse på produksjonens størrelse, og dels fordi en nedgang i produksjonsvolumet kan ha ført til en mindre effektiv kapasitetsutnyttelse. For de aller fleste av de industrigrupper hvor produksjonen økte i omfang fra 9 til 9, var det også en betydelig 0. {ing' i in' de'lstallet over produksjon pr. timeverk og produksjon pr. sysselsatt. Om de reservasjoner som må tas ved br' uken av den type av produktivitetstall som er beskrevet ovenfor, kan en vise til Byråets artikkel i «Statistiske Melclinger 9», nr.. Avgifter og tilskott. en av produksjonen og verdien av forbrukte råstoffer, brensel, hjelpestoffer m. v. er beregnet etter markedspris, dvs. oppnådd eller beregnet salgspris for de varer bedriftene har produsert,.og betalt. innkjøpspris for forbrukte råstoffer, hjelpestoffer etc. Det er altså ikke gjort noe fradrag i verditallene for avgifter som skal betales til, eller for tilskott som skal ytes fra det offentlige. På produksjonen i de bedrifter som er med i produksjonsstatistikken, påløp det avgifter for i alt 867.7 mill. kr. I forhold til året for er dette en nedgang på 96. mill. kr. Nedgangen skyldes hovedsakelig minskede eksportavgifter på, treforedlingsprodukter og på olje- og fettprodukter. Den midlertidige omsetningsavgift økte derimot med. mill. kr. til.4 mill. kr. Denne sterke økingen kommer først og fremst av at avgiftssatsen ble hevet fra 6 IA til 0 pet. i annet halvår 9, slik at den gjennomsnittlige avgiftssats var betydelig mindre i dette året\enn i 9. For andre avgifter enn den midlertidige omsetningsavgift var det som\ \nevnt en sterk nedgang i de viktigste eksportavgifter. Avgiftene på tobakksvarer gikk opp med 9. mill.,hr. Dette skyldes okt produksjon, vesentlig av sigaretter. Eksportavgiftene på metaller gikk betydelig opp fra 9 til 9 som følge av økte priser. Tilskottene fra Staten gikk ned fra 9.9 mill. kr. i 9 til 6. mill. kr. i 9. Fordelingen på industrigrupper viste a t det var en nedgang på 9. mill. kr. for olje- og fettraffineriene. På den annen side var.' det en øking på. mill. kr. for siloljefabrikkene, 6. mill. kr. for iransporimiddelindustrien og. mill. kr. for næringsmiddelindustrien. Da produkter., råstoffer, hjelpestoffer m. y,.er verdsatt til markedspris, er bearbeidelsesverdien påvirket av de påløpne avgifter,og tilskott. For visse formål vil det imidlertid være av interesse å vite 7,-or stor.beårtleidelsesveraie'n er når
8 Tabell VII. Oppgaver over avgifter og tilskott. Industrigrupper Midlertidig omsetningsavgift 000 kr. Andre avgifter 000 kr. Avgifter i alt 000 kr. Tilskott i alt 000 kr. Alle grupper. Bryting av kull. Bryting av malm 4. Steinbrott, sand- og grustak 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers. 0. Næringsmiddelindustri i alt Herav: 04-. Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker. 08-0. Sjokolade-, dropsfabrikker o... 09-. Margarinfabrikker. Drikkevareindustri i alt Herav: -0. Brennevinsbrennerier -0. Vinfabrikker -0. ølbryggerier 4-0. Mineralvannfabrikker. Tobakksindustri. Tekstilindustri 4. Bekledningsindustri og søm av tekstilvarer ellers, i alt Herav: 4-0. Skotøyfabrikker. Tre- og korkindustri i alt Herav: -0. Sagbruk og høvlerier 6. Møbel- og innredningsindustri 7. Treforedlingsindustri i alt 8. Grafisk industri, bokbinderier 9. Lærindustri i alt Herav: 9-. Garverier 9-0. Lærvarefabrikker 0. Gummivareindustri. Kjemisk industri i alt Herav: -. Sildolje- og fiskemjølfabrikker -. Oljemøller -4. Andre oljeraffinerier m. v. Framstilling av produkter av petroleum og kull. Jord- og steinvareindustri 4. Primær jern- og metallindustri. Jern- og metallvareindustri 6. Maskinindustri. 7. Elektroteknisk industri i alt Herav: 70-. Radiofabrikker 8. Transportmiddelindustri i alt Herav: 8-. Bygging og reparasjon av stålskip 84-0. Reparasjon av motorkjøretøyer.. 9. Diiretse industri i alt Herav: 9-0. Gull-, sølv- og plettvarefabrikker.. Gassverk 64 0 7 796 776 40 4 96 8 064 6 899 4 7 70 6 89 4 4 66 949 480 4 9 6 0 9 89 0 7 89 989 478 0 894 0 4 798 086 8 08 60 744 96 8 9 406 04 9 49 07 48 64 60 7 87 98 9 946 8 89 0 9 4 9 76 79 8 7 4 00 4 06 7 60 9 8 4 8 7 4 67 988 60 0 67 0 867 660 8 60 0 46 0 \6 0 7 97 6 604 68 787 94 87 96 489 9 7 0 8 4 64-484 0 9 9 6 4 9 7 84 4 68 09 4 06 7 60 7 64 97 0 07 0 6 4 9 4 88 086 8 08 79 0 744 6 6 4 97 6 44 4 88 9 89 7 7 7 70 4 478 77 67 67 94 49 8 07 9 99 0 99 0 0 6 0 6 980 6 9 Skillemyntens produksjonsverdi er i produksjonsstatistikken satt lik pålydende verdi. Differansen mellom denne og de beregnede produksjonskostnader, nemlig 4,0 mill. kroner, er her ført opp som avgift til Staten.
9 avgifter trekkes fra og tilskott legges til. For hovedgruppene er dette gjort i tabell VIII. Tabell VIII. Bearbeidelsesverdien ekskl. avgifter og inkl. tilskott. Industrigrupper Avgifter Tilskott Bearbeidelsesverdi etter markedspris Bearbeidelsesverdi korrigert for avgifter og tilskott. Bryting av kull. Bryting av malm 4. Steinbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers.. 0. Næringsmiddelindustri. Drikkevareindustri. Tobakksindustri. Tekstilindustri, 4. Bekledningsindustri. Tre- og korkindustri 6. Møbel- og innredningsindustri 7. Treforedlingsindustri 8. Grafisk industri, bokbinderier 9. Lærindustri 0. Gummivareindustri. Kjemisk industri. Produkter av petroleum og kull. Jord- og steinvareindustri 4. Primær jern- og metallindustri. Jern- og metallvareindustri 6. Maskinindustri 7. Elektroteknisk industri 8. Transportmiddelindustri 9. Diverse industri. Gassverk 000 kr. 0 9 7 047 600 47 6 4 46 79 7 864 79 90 9 49 70 667 94 8 687 7 780 46 0 04 78 76 44 7 64 64 84 00 644 496 84 69 0 000 kr. 8 60 0 46 0 6 604 96 489 9 7 0 8 484, 9 9 6 4 9 4 68 09 7 64 97 0 07 0 6 4 88 79 6 000 kr. 97 6 44 9 89 7 7 4 478 77 67 94 49 0 0 6 0 6 980 000 kr. 0 00 70 99 9 687 407 6 97 90 0 0 7 06 69 697 9 777 8 6 99 48 478 4 098 97 0 76 69 4 0 4 7 864 8 6 498 964 7 9 74 Ale grupper 4 46 867 660 6 4 4 78 99 Forskjellen mellom bearbeidelsesverdien beregnet på grunnlag av markedspriser og pn bearbeidelsesverdi som er korrigert for avgifter og tilskott er som ventet særlig stor for drikkevareindustrien og tobakksindustrien. Disse to industrigrupper hadde nemlig henholdsvis 6.6 og 4. pct. av den samlede bearbeidelsesverdi når denne måles etter markedspriser, men bare henholdsvis.0 og. pct. når den korrigeres for avgifter og tilskott. For næringsmiddelindustrien gikk andelen på tilsvarende måte ned fra 9.9 til 8. pct., mens det for den kjemiske industri var en oppgang fra 8.4 til 0.9 pct. Sysselsetting. Den gjennomsnittlige sysselsetting var om, lag uforandret, fra 9, Tallet p&- funksjonærer økte med 89, mens tallet,på, arbeidere gikk ned pled 0.
:Tabell IX. Tallet på arbeidere!og funksjonærer i de enkelte industrigrupper. 0 Industrigrupper Tallet på funksjonærer 9 9 Tallet på Tallet på Tallet på arbeidersjonærer I alt funk- arbei- dere ' I alt. Bryting av kull. Bryting av malm 4. Steinbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 0. Næringsmiddelindustri... Drikkevareindustri. Tobakksindustri.. Tekstilindustri 4. Bekledningsindustri. Tre- og korkindustri 6. Møbel- og innredningsindustri 7. Treforedlingsindustri 8. Grafisk industri, bokbinderier 9. Lærindustri 0. Gummivareindustri. Kjemisk industri '. Produkter av petroleum og kull. Jord- og steinvareindustri. 4. Primær jern- og metallindustri '. Jern- og metallvareindustri 6. Maskinindustri 7. Elektroteknisk industri. 8. Transportmiddelindustri 9. Diverse industri. Gassverk 9 44 80 8 4 07 64 0 ' 69 09 900 6 68 4 04 8 44 ' 067 ' 7 66 7 0 644 8 9 604 86 9 0 77 40 460 9 66 0 96 0 64 9 86 9 6 8 998 0 99 49 0 0 0 4 98 8 479 8 047 006 89 07 04 4 08 906 4 4 774 07 97 996 89 0 97 9 78 66 7 7 44 0 449 00 6 9 0 74 0 78 7 6 4 66 94 60 67 8 4 74 68 6 48 7 4 0 890 0 0 4 4 6 6 446 64 678 4 88 7 68 97 4 6 6 9 4 47 7 8.., 70 46 94d 9 44 8 748 96 976 64 9 94 4 084 7 96 8 8 486 0 6 690 98 68 0 08 0 96 4:4 760 044 0 098 87 06 8 0 480 89 99 6 76 9 74 0 96 8 9 90 69 'Alle grupper 40 0 8 968 69 69 4 90 7 68 69 8 Størst øking i sysselsettingen viste transportmiddelindustrien. med 79 personer, malmgruvene med 8 personer, tre- og korkindustri med 867 personer og kjemisk industri med 76, personer. Tekstilindustrien Viste størst nedgang i sysselsettingen med 8 personer. Deretter kom næringsmiddelindustrien med - en nedgang på 089 personer og maskinindustrien med 004. I industrigruppen produkter av petroleum og kull gikk tallet på sysselsatte -opp til over -det dobbelte fra 9. Denne økingen skyldes imidlertid for en vesentlig del at tjæreog -asfaltpappfabrikkene ble overført til denne industrigruppe treforedlingsindustrien. Bortsett fra gruppen produkter av petroleum og kull var de prosentvise endringer i sysselsettingen størst i malmgruvene med en oppgang på 7.7 pct. I steinbrottene gikk sysselsettingen ned med.8 pct., i lærindustrien med 0.8 pet., i maskinindustrien med 9. pct. og i tekstilindustrien med 8.4 pet. I gjennomsnitt for alle-industrigrupper under ett gikk tallet på arbeidere pr _ funksjonær ned fra.7 i 9 til. i 9. Den ekstraktive virksomhet
. hadde relativt minst funksjonærer. For de enkelte hovedgrupper varierte gjennomsnittstallet på arbeidere pr. funksjonær i 9 mellom 4. i gruppen ekstraktiv jord- og steinindustri ellers og 7. ved malmgruvene. For den egentlige industri var det størst antall arbeidere pr. funksjonær i møbel- og innredningsindustrien med 9. og tre- og korkindustrien med 8.6. :Tobakksindustrien viste det laveste antall arbeidere pr. funksjonær med.6. Dernest kom den elektrotekniske industri med.9. Også i den kjemiske indu-stri var det relativt mange. funksjonærer, idet tallet på arbeidere pr. funksjonær bare var.. Tallet på utførte timeverk i de bedrifter som er med i produksjonsstatistikken, gikk ned med. mill., eller. pct. fra 9. Gjennomsnittstallet på utførte timeverk pr. arbeider var 096 i 9. Dette er om lag det samme som i 949 da det var 097, men lavere enn både i 90 og 9 som hadde henholdsvis 0 og 07. Tallene for de enkelte industrigrupper i 9 og 9 er vist i tabell X. Tabell X. 0j.snittlig utførte timeverk pr. arbeider i de enkelte industrigrupper. Industrigrupper 9 9. Bryting av kull. Bryting av malm 4. Steinbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 0. Næringsmiddelindustri. Drikkevareindustri. Tobakksindustri. Tekstilindustri 4. Bekledningsindustri. Tre- og korkindustri 6. - Møbel-.og innred,ningsindustri 7. Treforedlingsindustri 8. Grafisk industri, bokbinderier 9. Lærindustri 0. Gummivareindustri. Kjemisk industri. Prodlikter av petroleum og kull. Jord-'ÿg steinvareindustri 4. Primærjern- og metallindustri. Jern- og metallvareindustri 6. Maskinindustri 7. Elektroteknisk industri 8. Transportmiddelindustri 9. Diverse industri. Gassverk Allé grupper 488 069 98 87 08 66 076 007 0 080 68 64 07 ' 067 090 089 086 077 9 8 6 07 9 08 40 90 060 04 0 07 0 077 40 068 08 4 70 0 076 07 0 084 0 096 av realkapitalen. Bruttoinvestering. Brannforsikringsverdien av bygninger, maskiner, inventar etc. og verdien av' āndre industrielle anlegg Ate fra 8 4 mill. kr. ved utgangen av 9 til 9 466 mill. kr. ved.utgangen av 9. I samme tidsrom Ate verdien- ar lagr
beholdningene fra 7 mill. kr. til mill. kr. en av den samlede realkapital økte således med 64 mill. kr., eller.7 pct. en av realkapitalen unntatt varelager viste stigning fra 9 for alle hovedgrupper. For alle grupper under ett var stigningen 4.8 pct. Av de viktigste industrigruppene lå treforedlingsindustrien, den primære jern- og metallindustri og transportmiddelindustrien over gjennomsnittet med en øking på henholdsvis., 7. og 7.7 pct. Tekstilindustrien og den kjemiske industri lå derimot betydelig under gjennomsnittet med en stigning på henholdsvis 6. og 9.4 pct. en av varelagrene viste også stigning fra 9 til 9 for de fleste industrigrupper. Det var imidlertid en betydelig nedgang for tekstilindustrien, lærindustrien og gummivareindustrien. Den sterke nedgang i verdien av lagerbeholdningen for drikkevareindustrien skyldes endring i den måte A/, Vinmonopolets lager er verdsatt på. I 9 ble nemlig de forskjellige omsetningsavgifter på drikkevarer inkludert i lagerverdien, mens disse avgifter er holdt utenfor i 9. Av den samlede øking i lagerverdien på 4. mill. kr. falt 0. mill. kr. på transportmiddelindustrien. En betydelig del av økingen for denne gruppe skyldes imidlertid en endring i lagerdefinisjonen ved jernbaneverkstedene. I 9 og tidligere år var det bare de lagrene som lå på selve verkstedene som ble tatt med.. I 9 har en derimot også tatt med en forholdsmessig andel av det felleslager som Norges Statsbaner holder for hele sin virksomhet. Dette er den vesentligste grunnen til at verdien av lagerbeholdningen ved jernbaneverkstedene økte fra 7.8 mill. kr. i 9 til 64. mill. kr. i 9. Transportmiddelindustriens andel av det samlede lager økte fra. pct. i 9 til 6.4 pct. i 9. For de viktigste industrigtupper ellers gikk andelen opp fra. pct. til.9 pct. for treforedlingsindustrien. For den kjemiske industri var det derimot en nedgang fra.8 til.8 pct., for tekstilindustrien fra 8.7 til 7. pct., og for næringsmiddelindustrien fra 7. til 7.4 pct. Ved utgangen av 9 skulle bedriftene gi oppgave over hvordan den samlede lagerbeholdning fordelte seg på innkjøpte varer, på varer under arbeid og på egne produkter. Av de innkjøpte varer falt. pct. av verdien på jern- og metallindustriene (industrigruppene 4-8), 7.0 pct. på treforedlingsindustrien og. pct. på den kjemiske industri. Av det samlede lager for varer under arbeid var hele 4.6 pct. i transportmiddelindustrien, mens 9. pct. var i resten av jern- og metallindustrien. Lager av egne produkter viste en langt jamnere fordeling på de ulike industrigrupper enn innkjøpte varer og varer under arbeid. Av de enkelte industrigrupper hadde tre- og korkindustrien størst andel med.7 pct. Dernest kom næringsmiddelindustrien med.0 pct., den primære jern- og metallindustri med. pct., den kjemiske industri med 0.8 pct., transportmiddelindustrien med 8.8 pct., treforedlingsindustrien med 8.7 pct. og tekstilindustrien med 8.0 pet. Sett i relasjon til bruttoproduksjonsverdien økte varelagrenes andel for hele industrien under, ett,.fra pct. i 9 til 8. pet. i 9. Det var imidlertid
betydelige variasjoner i utviklingen for de enkelte industrigrupper. For transportmiddelindustrien økte varelagrenes andel av bruttoproduksjonsverdien således fra 4. pct. i 9 til 6.4 pct. i 9. På grunn av endringer i lagerdefinisjonen ved jernbaneverkstedene i 9 er disse to prosenttallene ikke helt sammenliknbare. Men selv om vi ser helt bort fra lagerøkingen ved jernbaneverkstedene, kom andelen av bruttoproduksjonsverdien opp i.4 pct. i 9. For den kjemiske industri økte andelen fra 4. pct. til 8. pct., for treforedlingsindustrien fra 6.6 pct. til.8 pct. og for tekstilindustrien fra. pct. til Š6.O pct. For den primære jern- og metallindustri gikk derimot andelen ned fra 6.4 pct. til.8 pct. Tabell XI. Bruttoinvesteringene i industrien fordelt på kapitalgjenstander. Mill. kr. 90 9 T 9 00. Maskiner, apparater o.. 7.0 Biler 4.0 49. Bedriftsjernbaner og andre transportmidler. 44.7 Inventar, kontormaskiner. 8.0 Boliger for funksjonærer og arbeidere 47. 47.7 Sosiale velferdsanlegg 0.8.9 Fabrikk-, lager- og kontorbygg 9. 97. Andre industrielle anlegg 4..6 Tomter og naturherligheter 4.9 4. Uspesifisert 8.0 0.8 708.. 68...7 6.9.9 6. 8. 8.0 I alt 89.0 00.4 8. en av bruttoinvesteringene økte fra 00.4 mill. kr. i 9 til 8. mill. kr. i 9. Av den samlede øking på. mill. kr. falt. mill. kr. på maskiner, apparater o..,.6 mill. kr. på bygninger og 6. mill. kr. på transportmidler. På samme måte som i de nærmest foregående gr falt også i 9 en vesentlig del av bruttoinvesteringene på de tre industrigruppene treforedlingsindustri, kjemisk industri og primær jern- og metallindustri. Tilsammen hadde disse industrigruppene hele.4 pct. av bruttoinvesteringene i alle industri- \ grupper. 9. I 9 var andelen 48. pct. Økingen skyldes hovedsakelig den primære jern- og metallindustri, hvor andelen var 7. pct. i 9 mot.0 pct. i 9. Treforedlingsindustriens andel gikk ned fra 8.9 pct. i 9 til 8.6 pct. i 9, mens andelen for den kjemiske industri økte fra 6.4 pct. til 6.7 pct. I den neste gruppe når det gjelder størrelsen av bruttoinvesteringene, kommer disse industrigruppene, som i begge år hadde en andel på mellom 4 pct. og 8 pct.: Malmgruver, næringsmiddelindustri, tekstilindustri, jord- og steinvareindustri, jern- og metallvareindustri og transportmiddelindustri. Tilsammen hadde disse 6 industrigruppene en andel av de samlede bruttoinvesteringer på. pct. i 9 mot.6 pct. i 9. For de resterende 6 hovedgrupper under ett var det også en relativ nedgang i bruttoinvesteringene i 9. Disse industrigruppenes andel gikk nemlig ned fra 6. pct. i 9 til 4.4 pct. i 9.
4 Det er rimelig å vente at det er en tydelig sammenheng mellom verdien av bruttoinvesteringene og forsikringsverdien av realkapitalen, eksklusive varelager. For nye bedrifter, hvor utbyggingen ved utgangen av året ikke var kommet så langt at produksjonen var satt i gang, blir det imidlertid ikke innhentet oppgaver over forsikringsverdien av den kapital som var investert hittil. Ved de folgende sammenlikninger over forholdet mellom verdien av bruttoinvesteringene og forsikringsverdien har en derfor ikke tatt- med bedrifter som ikke er kommet i gang med produksjonen. I forhold til forsikringsverdien var bruttoinvesteringene betydelig større i de ekstraktive næringsgrener enn i industrien ellers. I den ekstraktive virksomhet under ett var nemlig investeringsraten (bruttoinvesteringen i pct. av forsikringsverdien).7, mens den for samtlige industrigrupper bare var.8. For de viktigste industrigrupper kom investeringsraten opp i 6.8 for den primære jern- og metallindustri,.9 for treforedlinggindustrien,. for den kjemiske industri,. for transportmiddelindustrien, 8,4 fdr\ tekstilindustrien og 8. for næringsmiddelindustrien. I tillegg til oppgavene over de samlede bruttoinvesteringer med fordeling etter investeringens art (se tabell side 4 flg.) har en også innhentet endel tilleggsopplysninger over den andel av bruttoinvesteringene som faller på lønninger til egne arbeidere, på norskproduserte maskiner m. v. Disse tilleggsoppgayer viste at av en samlet bruttoinvestering på 8. mill. kr. skyldtes 0.9 mill. kr., eller 6.4 pct., lønninger til egne arbeidere. Lønnsandelen for egne arbeidere var betydelig større for investeringer i bygninger og andre anlegg_ (. pct.), enn for investeringer i maskiner, inventar, transportmidler o.. (4.0 pct.). Når lønnsandelen ligger så høyt for bygninger m. v., skyldes dette imidlertid den primære jern- og metallindustri, hvor lønnsandelen utgjorde hele 7. pct. Holdes denne industrigruppe utenfor, kommer lønnsandelen for de samlede investeringer i.bygninger m. v. ned i 0. pct. Av den samlede bruttoinvestering i maskiner, apparater o.. på 708. mill. kr. skyldtes 70.0 mill. kr., eller 9.9 pct., nye norskproduserte maskiner. For transportmidler unntatt biler utgjorde det nye norskproduserte materiell 6. pct. av den samlede investering. Pr.. januar 9 var det betalt 7.8 mill. kr. i forskottsbetaling på maskiner som var bestilt i utlandet, men som ennå ikke var levert. Av dette beløp falt 7.,mill. kr. på treforedlingsindustrien og 6. mill. kr. på den primære jernog metallindustri. Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer m. v. Den sterke tendens til omlegging av brenselsforbruket fra kull og koks til brenseloljer, som har gjort seg gjeldende i hele etterldigstiden, synes til en viss grad å ha stoppet i 9. Kullforbruket gikk riktignok ned med 6 000 tonn i 9 mot 000 tonn.i 9, og for koks og sinders var det i begge fir en nedgang på om lag 6:00 tonn. I motsetning til tidligere år -Var - det derimot ingen øking i forbruket av, brenselolje i 9. Forbruket av elektrisk kraft var