LØ N N S STATI STI K K 1966

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 198 LØ N N S STATI STI K K 1966 WAGE STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1967

3 Tidligere utkommet Arbeidere: ArbeidslOnninger 1875, 1880 og 1885 NOS III 61, 1900 IV 60, 1905 V 60, 1910 V 212, 1915 VI 9 Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og 1893 III 258. Socialstatistikk IV. Arbeids- og lonningsforhold for syersker i Kristiania tillike med opplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhvery i Norge V 8. Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V 42. Fabrikktellingen i Norge Andet hefte. ArbeidslOnninger i industrien V 202. Haandverkstellingen Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI 7. Lønninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen VI 141. Lonninger 1919 NOS VI 157, 1920 VII 8, 1922 VII 82, 1923 VII 119, 1924 VII 155, VIII 12, 1927 VIII 51, 1928 VIII 87, 1929 VIII 118, 1930 VIII 147. ArbeidslOnninger i industrien 1940 og 1941 NOS X 62, 1942 X 79, 1943 og 1944 X 103, 1945 X 128. ArbeidslOnninger 1946 NOS X 159, 1947 X 185, 1948 XI 6, 1949 XI 54. LOnnstellingen 1948 NOS XI 10, 1949 XI 26. LOnnsstatistikk 1950 NOS XI 92, 1951 XI 126, 1952 XI 163, 1953 XI 189, 1954 XI 243, 1955 og 1956 XI 288, 1957 XI 339, 1958 XII 2, 1959 XII 66, 1960 XII 80, 1961 XII 93, 1962 XII 110, 1963 XII 155, 1964 XII 174, 1965 XII 207. Funksjonærer: Handelsfunksjonærenes lonningsforhold m.v V 157. Private funksjonærers lønninger , i Lønninger 1919 VI 157. Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6. Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8 Private funksjonærers lonningsforhold i oktober 1934 IX 54. Private funksjonærers lonningsforhold i juli 1946 X 136. LOnns- og personaltelling for statsfunksjonærer for året 1951, Statistiske meldinger nr. 5, 195 Arsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og arbeiderstillinger, Statistiske meldinger nr. 7, Publikasjoner med nyere oppgaver utkommet i 1965, 1966 og 1967 Norges offisielle statistikk, rekke A 1965 Nr. 121 LOnnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november LOnnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal Nr. 144 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. mai Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 1. september LOnnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr.l.september Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i innenriks rutefart november Lønnstelling 2. kvartal'1965, hefte I Lønnstelling kvartal 1965, hefte II Lønnstelling kvartal 1965, hefte III Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart mars LOnnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars Nr. 185 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november LOnnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal 1966

4 Forord LOnn44tatistikk 1966 inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for Den gir også en oversikt over viktige deler av Norsk _ A0eidsgiverforenings lonnsstatistikk. For flere av de større lønnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i egne publikasjoner. Publikasjonen har vært redigert av førstesekretær Grethe Hoel. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 1967 Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

5 Preface The publication Wage Statistics 1966 contains all wage statistics compiled by the Central Bureau of Statistics for the year It also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Confederation. For SOUE large groups of wage earners, more detailed statistics have been published in separate publications. Mts. Grethe Hoel has been responsible for the editing of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 3 June 1967 Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

6 Innhold Oversikt 1. Tariff- og 1Onnsutvik1ingen i 1966 Arbeidere i jordbruk og skogbruk.. Arbeidere i bergverk og industri Kvartalsstatistikken Arbeidstiden for industriarbeidere 14 JamfOring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark Finland og Sverige 16 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Privat bygge- og anleggsvirksomhet 2. Offentlig anleggsvirksomhet V. Arbeidere i samferdsel 1. Sjøfolk i utenriksfart SjOfolk i innenriks rutefart 23 Losse- og lastearbeidere Privat landtransport 26 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting Arbeidere ved hoteller og restauranter 27 VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening Varehandel.. 31 Sammendrag på engelsk 33 Side Tabeller I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1966 II. III. IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige 43 Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge - og anleggsvirksomhet Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet V. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjofolk på skip i utenriksfart. Mars VI. VII. VIII. IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjofolk på skip i innenriks rutefart. November Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september 1966 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1.september 1966 X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe. 1. mars Vedlegg Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden forrige utgave av Lønnsstatistikk 57 Standardtegn - Null Oppgave mangler --- Tall kan ikke gis

7 Contents General survey I. Development in rates and wages in 1966 Workers in agriculture and forestry III. Workers in mining and manufacturing. 1. The quarterly statistics AP 2. Working hours in manufacturing Comparison of hourly earnings in Norway, Denmark, Finland and Sweden IV. Construction workers 1. Workers in private construction 2. Workers in public construction V. Transport workers 1. Seamen in ocean transport 2. Seamen in scheduled coasting trade Longshoremen 4. Private inland transport VI. Workers in service industries I. Workers in hotels and restaurants VII. Salaried employees in private and government services 1. Establishments in the Norwegian Employers' Confederation Wholesale and retail trade English summary Page Tables I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly statistics II. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing in Norway, Denmark, Finland and Sweden IX. Average hourly earnings for workers in private construction Average hourly earnings for workers in public construction Average monthly earnings for seamen in ocean transport. March 1966 Average monthly earnings for seamen in scheduled coasting trade. November 1966 Average hourly earnings and hours worked for longshoremen Average monthly salaries for ation by occupational group, 1966 employees in the Norwegian Employers' Conf ederage and location of establishment. 1 September Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Conf ederation by occupation and size of establishment. 1 September 1966 X. Average monthly salaries for employees in wholesale and retail trade by occupational group. 1 March Appendix Publications issued by the Cefttral Bureau of Statistics since the previous edition of Wage Statistics 57 Explanation of Symbols Nil Data not available Not for publication

8 OVERSIKT I.!Tariff- og lønnsutviklingen i 1966 I 1966 var det tariffoppgjor for de fleste lonnstakergrupper. På nyåret ble det innledet forhandlinger mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge om de overenskomstene som lop ut for 1, juli Partene kom imidlertid ikke til enighet, og i april foretok LO plassoppsigelser. Riksmeklingsmannen nedla forbud mot arbeidsstans og begynte mekling. I slutten av april satte Riksmeklingsmannen fram forslag til nye overenskomster. De viktigste punktene i meklingsforslaget var: 1) Med virkning fra 1, mai 1966 gis et generelt tillegg på 18 Ore pr. time og fra 1.april 1967 et nytt generelt tillegg på 10 Ore pr. time. 2) Fra 1. mai 1966 betales det også et spesielt lavtlonnstillegg i bransjer, grupper eller bedrifter ned forholdsvis lavt lonnsnivå. Tillegget varierer fra 1 til 24 Ore pr time, avhengig av fortjenestenivået innenfor vedkommende overenskomstområde og er disponert ved forbundsvise avtaler mellom partene. Fra 1. april 1967 gis et nytt lavtlonnstillegg som alt utgjor 2/3 av lavtlonnstilleggene i ) Hovedorganisasjonene gjennomfører en gradvis bedring av sykelonnsordningen fram til 1.april Utgiftene finansieres ved en Øking i arbeidsgivernes premie. 4) Det betales sluttvederlag tit arbeidstakere som uten egen skyld blir sagt opp etter fylte 50 år og som har 10 års sammenhengene tjeneste i sanne bedrift. Utgiftene dekkes ved at arbeidsgiverne betaler en ukentlig premie på kr. 0,35 pr. arbeidstaker. 5) De nye avtaler skal gjelde i 2 år med automatisk indeksregulering. Dersom konsumprisindeksen pr. 15. september 1966 eller senere i tariffperioden viser stigning eller fall med minst 5 poeng i forhold til indekstallet 125,0, skal lønningene reguleres med 4,94 Ore pr. poeng. Dette svarer til en gjennomsnittlig kompensasjon for prisstigningen på ca. 70 prosent. Meklingsforslaget ble sendt ut til uraystemning og ble forkastet av arbeiderne. slutten av mai vedtok Stortinget lov om lonnsnemnd, og saken ble brakt inn for Rikslonnsnemnda. RikslOnnsnemndas kjennelse innebar at det 10 Ores-tillegget, som etter meklingsforslaget skulle vært utbetalt fra 1. april 1967, fikk virkning fra 1, mai Ellers ble det ingen endringer i forhold til meklingsforslaget. De direkte lønnstillegg som ble gitt med virkning fra 1. mai 1966, belop seg til gjennomsnitt 41,2 Ore. Av dette var 28 Ore generelt tillegg, 9 Ore forbundsvise tillegg og 4,2 Øre. lavtlønnstillegg. Avtalen mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers forbund gikk inn under fellesoppgjøret, men det var tilleggsprosedyre i lønnsnemnda om denne overenskomsten. Etter den nye avtalen ble minstelonnssatsene Okt med fra 9,4 prosent til 16,5 prosent. Alle personlige 10nringer ble Okt med 6 prosent, men ikke med mindre enn kr. 90,- pr. mnd. For innenriks'sjofart ble partene enige om ny avtale ved forhandlinger. Den nye avtalen, som gjaldt fra 1. april 1966, gav et tillegg til hyrene på om lag 8 prosent. Et nytt tillegg på 5 prosent skal utbetales fra 1. april Avtalen er toårig og har samme indeksreguleringsbestemmeise somt vårfagene. Etter at RikslOnnsnemndas kjennelse for vårfagene var falt, ble det ved forhandlinger mellom partene bestemt at det avtalte tillegg fra 1. april 1967 skulle skyves fram til 1, januar 1967.

9 8 For ansatte i kommunene og for statstjenestemenn foregikk forhandlingene parallelt med forhandlingene for vårfagene. For ansatte i Oslo kommune ble forhandlingsforslaget vedtatt. Den nye avtalen gav et tillegg på 10-13,9 prosent på regulativlønnen. Alle fagarbeidere ble flyttet opp en lønnsklasse, og det ble foretatt en del omjusteringer av alderstilleggene. Alle lønnstillegg ble gitt fra 1. mai Avtalen fikk 2 års varighet, indeksreguleringsbestemmelse med utgangspunkt i 125,0 poeng og "rød strek" på 130,0 poeng. Lønningene for voksne arbeidstakere skal reguleres med 0,56 prosent pr. poeng, og minst med kr. 116,- pr. poeng pr. år. Dette betyr som for vårfagene en kompensasjon på ca. 70 prosent. Også meklingsforslaget for ansatte i kommuner utenom Oslo ble vedtatt. Det ble gitt tillegg fra 10 til 14,7 prosent til regulativets satser, og som for Oslo ble tilleggene gjort gjeldende fra 1. mai Avtalen er toårig og har samne indeksreguleringsbestemmelse som avtalen for Oslo kommune. Meklingsforslaget for statens tjenestemenn ble ved uraystemning forkastet av Statstjenestemannskartellet, men vedtatt av de andre organisasjonene. Etter at Rikslønnsnemndas kjennelse var falt for vårfagene, satte Riksmeklingsmannen fram et nytt forslag for statstjenestemennene. Dette forslaget ble vedtatt. Det nye regulativet gav - som for kommunene utenom Oslo - en lønnsøking på fra 10-14,7 prosent på regulativsatsene gjeldende fra 1.mai Avtalen er toårig og har samme indeksklausul som avtalen for kommunene. I jordbruket ble partene etter forhandlinger enige om en ny avtale. Timelønnen for arbeidere over 18 år ble forhøyet med 61 Ore fra 1. juli 1966 og med ytterligere 20 Ore fra 1. april For roktere med månedslønn ble det gitt et tillegg på kr. 127,- pr. måned fra 1. juli 1966 og'kr. 60,- pr. måned fra 1. april Arbeidstiden for røktere ble satt ned fra 48 timer til 46 timer pr. uke i gjennomsnitt for året. Avtalen er toårig og har sanne indeksreguleringsbestemmelse som vårfagene. Overenskomstene for landtransporten og for losse- og lastearbeiderne løp ut høsten 1966, men partene ble enige om antesiperte oppgjør og kom fram til et forhandlingsforslag som ble vedtatt med virkning fra 15. mai. I den nye overenskomsten for landtransporten ble det tatt hensyn til at det neppe kan nyttes akkordarbeid i like stor utstrekning som i industrien, og som kompensasjon for dette ble det innført såkalte "glidningstillegg". De nye avtalene gav fra 15. mai 1966 et generelt tillegg til time -(uke-)lønnssatsene på 37 Ore pr. time (kr. 16,65 pr. uke). Dessuten ble det gitt et lavtlønnstillegg på 21 Ore pr. time og et "glidningstillegg" til akkordavsavnsgodtgjørelsen på 10 Ore pr.time. Fra 1. april 1967 gis ytterligere et lavtlønnstillegg på 12 Ore og et "glidningstillegg" til akkordavsavnsgodtgjørelsen på 7 Ore pr.time. Overenskomstene løper ut 31. mars 1968, slik at landtransporten og losse- og lastearbeid nå kommer inn under vårfagene. Overenskomstene har samme indeksreguleringsbestemnelse som avtalene for vårfagene. For hvalfangsten ble Riksmeklingsmannens forslag til ny avtale vedtatt av partene. Månedshyrer og beregnet part ble forhøyet med 8 prosent for sesongen og med ytterligere 4 prosent for sesongen Overtidssatser og hvalbåttillegg ble forhøyet med 10 prosent nå og med ytterligere 5 prosent neste sesong. Avtalen er toårig og har samme indeksreguleringsbestemmelse som de øvrige avtaler. For ansatte i forsikringsvirksomhet ble ny avtale vedtatt etter forhandlinger mellom partene. Det ble gitt et tillegg på om lag 6 prosent med virkning fra 1. mai 1966 og ytterligere et tillegg på 21 prosent fra 1. januar Avtalen fikk 2 års varighet med halvautomatisk indeksreguleringsbestemmelse. Dersom konsumprisindeksen pr. 15. september 1966 eller senere viser stigning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indekstallet 125,0, kan det kreves opptatt forhandlinger. Reguleringskravet er maksimalt begrenset til en regulering som svarer til den prosentvise endring i konsumprisindeksen.

10 9 Også for bankfunksjonærene ble ny avtale vedtatt etter forhandlinger. Det ble gitt et generelt tillegg på 6 prosent fra 1. mai 1966 og ytterligere et tillegg på 4 prosent fra 1. mai Avtalen er toårig og har samme indeksreguleringsbestemmelse som for vårfagene. I skogbruket ble partene etter forhandlinger enige om ny avtale. TimelOnnen for arbeid i skogen ble forhøyet med 80 Ore, fra kr. 6,80 til kr. 7,60 pr. time med virkning fra 1. september Fra 1. mai 1967 forhøyes timelonnssatsene med ytterligere 16 Ore pr. time Avtalen er toårig med bestemmelse om halvautomatisk indeksregulering; dersom Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks viser en stigning eller et fall på 5 poeng fra 130,0 (som er et valgt utgangspunkt), kan det kreves opptatt forhandlinger om ny indeksregulering. Eventuell regulering kan tidligst tre i kraft fra 1. mai For utenriks sjofart hadde avtalene indeksbestemmelse med utgangspunkt i konsumprisindeksen pr. 15. september 1964 (119,6) og "rød strek" 124,6. Konsumprisindeksen pr. 15. mars 1966 var 125,0, og det ble opptatt forhandlinger om indekstillegg. Det ble gitt et tillegg på om lag 5,5 prosent på hyresatsene med virkning fra 1. mai Avtalene løp ut 31. oktober 1966, og ved foihandlinger ble nye avtaler mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening, Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund vedtatt. Forhandlingene mellom Norsk Styrmandsforening og SAP ble brutt, og tvisten ble henvist til avgjørelse ved tvungen voldgift. Lønnsnemndas kjennelse falt den 17. januar Det ble her gitt de samme retning6linjer som ved revisjonen av maskinistoverenskomsten. De nye avtalene gav bl.a. et tillegg til grunnhyresatsene på 15 prosent. Overtidssatsene gikk opp med 20 prosent for nesten alle stillinger. Avtalene har helautomatisk indeksreguleringsbestemmelse med utgangspunkt i konsumprisindeksen pr. 15. oktober ,1 og med "rød strek" 133,1. Avtalene løper ut 31. oktober For de overenskomster som løp ut hosten 1966, ble den "rode streken" nådd pr. 15. juli med konsumprisindeks 127,6. Indeksreguleringsforhandlinger ble kombinert med de ordinære tariffrevisjoner. Den nye overenskomsten i hotell- og restaurantvirksomhet, som er det langt største tariffområde innen hostfagene, ble vedtatt med virkning fra 1. november Det ble gitt et tillegg på ca. 15 prosent på minstelønnssatsene og på prosent på de individuelle lønninger. FastlOnte arbeidere fikk et spesielt søndagstillegg på kr. 1,- pr time på søndager som ikke faller på andre helgedager eller på høytidsdager. For 1. påskedag, 1. pinsedag og nyttårsaften etter kl. 17 skal betaling gis som for de helgedager som i tariffavtalene er kalt "bevegelige". Den nye indeksreguleringsbestemmeise i overenskomsten er automatisk med utgangspunkt i indekstallet 127,6 (pr. 15. september 1966) og med ny "rod strek" på 132,6 poeng. Som i avtalene for vårfagene skal eventuell regulering skje automatisk med 4,94 Ore pr. poeng pr. time. Overenskomsten løper ut 31. oktober Den gjeldende avtale mellom Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund løper ut 30. september Etter avtalens indeksreguleringsbestemmelse var den "rode streken" 128,0. Konsumprisindeksen pr. 15. oktober 1966 var 128,1, og ved forhandlinger ble det enighet om et indekstillegg på om lag 3 prosent til de tarifferte satser og personlige lønninger. Tillegget, som ble gjort gjeldende fra 16. oktober 1966, svarer til 3/4 kompensasjon for prisstigningen. Hovedtendensen i lønnsutviklingen for en del viktige lønnstakergrupper går fram av tabell 1. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysninger om fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derfor ikke særlig bra for sammenlikning av lønnsnivået gruppene imellom.

11 . 10 Tabell 1. Lønnsutviklingen for en del lønnstakergrupper Gjennomsnittsfortjeneste Endring Lønnstakergruppe Kr. Kr. Kr. Kr. Pst. Pst. Pst. Menn Jordbruk, gårdsarbeidere,sommer» pr.mnd ,9 10,7 8,3 Skogsarbeidere, egen kost,vinter pr.dag 50,84 55,75 58,98 64,85 9,7 5,8 10,0 Industriarbeidere, gjennomsnitt for året pr.time 7,96 8,41 9,17 9,84 5,7 9,0 7,3 Arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet, gjennomsnitt for året 2 ) pr.time 10,60 11,19 12,19 13,27 5,6 8,9 8,9 Arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet, kvartal pr.tine 8,02 8, ,11 7,9.... Sjøfart matroser i utenriksfart'), mars Sjøfart, matroser i innenriksfart pr.mnd ), november. pr.mnd ,2 9,3 8,6 Laste- og lossearbeidere, gjennomsnitt for året pr.time 9,68 10,11 11,25 11,67 4,4 11,3 1,7 Privat landtransport 2 ), sjåforer, lagerarbeidere m.v., gjennomsnitt for året pr.time 7,33 7,60 8,28 8,79 3,7 8,9 6,2 Industrifunksjonarer pr.l.september 2 ): Tekniske funksjonærer i alt pr.mnd ,6 8,0 7,4 Kontorfunksjonærer i alt pr.mnd ,1 7,6 8,0 Kontorfunksjonærer i ledende stilling O... pr.mnd ,0 7,2 8,6 Varehandel, funksjonærer, mars: 00 Kontorfunksjonærer... pr.mnd Butikkfunksjonærer pr.mnd Lagerfunksjonærer pr.mnd Kvinner Jordbruk, denestejenter,sommeri.0 pr.mnd ,4 9,6 7,8 Industriarbeidere, gjennomsnitt for året pr.time 5,53 5,95 6,58 7,16 7,6 10,6 8,8 Industrifunksjonærer pr.l.september 2) : Kontorfunksjonærer i alt pr.mnd ,6 6,7 8,6 Varehandel, funksjonærer, mars: Kontorfunksjonærer.. pr.mnd Butikkfunksjonærer pr.mnd ) Til dette kommer kost og losji. 2) Bedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk Byrået henter hvert år inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk og skogbruk. Skjema sendes i januar til fire gårdbrukere i hvert herred med spørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslonn for jordbruksarbeidere og skogsarbeidere i driftsåret. For driftsåret 1.april mars 1967 bygger statistikken på oppgaver fra om lag 700 gårdbrukere. For jordbruksarbeidere gjelder oppgavene månedslønn eller daglønn for menn og kvinner i forskjellig slags arbeid på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeidere gjelder oppgavene dagsfortjeneste og stykklonn på akkordarbeid. Fra driftsåret til var lønnsstigningen for mannlige jordbruksarbeidere mellom 6,8 og 13,2 prosent og for mannlige skogsarbeidere mellom 3;5 og 10,0 prosent (se tabell 2). For kvinnelige jordbruksarbeidere var stigningen fra 6,3 til 11,0 prosent.

12 11 Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk Stilling Jordbruksarbeidere, menn Gjennomsnittsfortjeneste Endring fra året for Kr. Kr. Pst. Pst. Månedslonn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret ,7 8,3 ", vinterhalvåret ,3 8,9 Fjøsrøktere, sommerhalvåret ,0 13,2,,, vinterhalvåret ,8 9,6 DaglOnn i slåttonna på arbeidsgiverens kost 44,43 47,43 7,8 6,8 Daglønn i slåttonna på egen kost 51,79 55,83 7,7 7,8 Jordbruksarbeidere, kvinner Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret ,6 6,3, vinterhalvåret ,5 7,8 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost Daglønn i slåttonna på egen kost Skogsarbeidere, menn, vinterhalvåret 31,86 33,94 10,4 6,5 37,86 42,02 8,2 11,0 Dagsfortjeneste på egen kost: Skogsarbeid 58,98 64,85 5,8 10,0 Skogskjøring (mann og hest) 84,28 91,25 5,0 8.3 Hogstpris pr, m 3 : Barket. 23,01 23,92 3,2 4,0 Ubarket 15,30 15,84 3,2 3,5 III. Arbeidere i bergverk og industri 1. Kvartalsstatistikken Lønnsutviklingen I 1961, 1962, 1963, 1964 og 1966 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbei-' dtre. Det ble bare innhentet oppgaver til kvartalsstatistikken, som utarbeides på grunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktisk arbeidde timer hvert kvartal i året. Fortjenestetall regnes ut særskilt for voksne menn og voksne kvinner. I Publikasjonen Lønnsstatistikk 1953 (NOS XI 189) er det gjort nærmere rede for denne statistikken. Fra 1. kvartal 1967 har Byrået foretatt en omlegging av lønnsstatistikken for arbeidere i bergverksdrift og industri. Resultatene av statistikken for 1966 er gitt i tabell I i tabelldelen. Her er også fort opp tallet for utførte timeverk i de bedrifter som er med i statistikken. Fra 1965 til 1966 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn med 7,3 prosent og for kvinner med 8,8 prosent. Fra 1959 til 1966 utgjorde stigningen for menn gjennomsnittlig 59 prosent og for kvinner 71 prosent. Konsumprisindeksen Steg i samme tidsrom med 26 prosent (se tabell 4). Den lønnsøking som finner sted ut over den som umiddelbart folger av tariffendringer, blir kalt lønnsglidning. Lønnsglidningen vil være bestemt av en rekke faktorer, f.eks. personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting av akkordarbeid, gjennomforing av premielønnssystemer, endringer i omfanget av overtasarbeid o.a. For voksne mannlige arbeidere i industrien har en beregnet tall som belyser lønnsglidningen i etterkrigsårene. Den form tariffoppgjørene har fått i enkelte år, gjor at beregningene ikke blir nøyaktige, men nærmest bare viser størrelsesordenen av lønnsglidningen jamført med den stigning som skyldes

13 12 tariffendringer. Siden 1953 har den årlige lønnsglidning utgjort 3-4 prosent (se tabell 6). Etter Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk for arbeidere utgjorde lønnsglidningen i 1966 om lag 4 prosent. Tabell Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i ulike industrigrupper. Kroner Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt 6,19 8,41 9,17 9,84 4,18 5,95 6,58 7,16 Bergverksdrift 6,68 9,04 10,13 11, Næringsmiddelindustri 5,48 7,56 8,21 8,89 3,85 5,53 6,12 6,67 Bryggerier og mineralvannfabrikker. 5,80 7,86 8,56 9,23 4,07 6,14 6,87 7,47 Tobakksindustri 6,01 7,93 8,58 9,21 4,60 6,46 7,09 7,73 Tekstilindustri 5,51 7,47 8,11 8,79 3,99 5,73 6,36 6,95 Skofabrikker Kledningsindustri 5,98 8,07 8,67 9,20 4,12 5,84 6,30 6,83 5,75 7,82 8,46 8,97 4,28 5,94 6,57 7,12 Bygningstrevareindustri 5,72 7,80 8,44 9,20 MObel - og annen trevareindustri 5,81 8,11 8,81 9,51 4,45 6,59 7, Treforedlingsindustri 6,13 8,29 9,00 9,56 4,51 6,32 7,02 7,57 Papir- og pappvareindustri 6,70 8,90 9,59 10,20 4,35 6,31 6,83 7,43 Grafisk industri 7,29 9,80 10,59 11,22 4,46 6,52 7,11 7,94 Lær- og lærvareindustri 5,81 8,02 8,77 9,36 4,15 6,11 6,56 7,05 Kjemisk og elektrokjemisk industri. 6,18 8,25 9,00 9,53 4,22 5,99 6,59 7,12 Jord- og steinvareindustri 6,22 8,60 9,30 10,01 4,02 5,70 6,33 6,85 Metallindustri 6,52 8,85 9,71 10,38 4,80 6,89 7,69 8,32 Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien = 100 Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt Konsumprisindeks (1959 = 100) Deflatert timefortjenesteindeksl) for industri i alt Bergverksdrift Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri MObel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri ) Deflatert timefortjenesteindeks er indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste dividert med konsumprisindeksen multiplisert med ) Tabell 5. Beregnet årsfortjeneste industrien Voksne menn Gjennomsnittlig årsfortjeneste, kr Arsfortjenesteindeks Konsumprisindeks Deflatert årsfortjenesteindeks ) Beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig timefortjeneste og utførte timeverk pr. arbeider pr. år etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk.

14 13 Tabell 6. LOnnsOking pr. år for voksne mannlige arbeidere i industri I alt Stigning i Ore Tariff- LOnnsbestemt glidning lonnsoking Stigning i prosent Tariffbestemt LOnnslonnsoking I alt glidning 1.kv kv kv kv kv kv ,000 1.kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv ,5 3,0 3, ,6 0,2 4, ,9 4,5 4, ,2 0,4 3, ,1 7,0 3, ,5 1,3 3, ,0 0,2 3, ,4 7,4 3, ,0 3,3 2, ,3 4,2 3, ,5 3,1 3, ,6 2,4 3,2 I 1966 var fortjenesten for voksne menn hoyest i bergverksdrift, grafisk industri, metallindustri og papir- og pappvareindustri (se tabell 7). Fortjenesten var lavest i tekstilindustri og næringsmiddelindustri. For kvinner la fortjenesten hoyest i mobel- og annen trevareindustri og metallindustri. Ved vurdering av tallene i tabell 7 ma det tas hensyn til at grunnlaget for forholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Da antall arbeidstimer pr. år er forskjellig i de ulike industrigrupper, vil årsfortjenesten kunne gi andre forholdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten. Tabell 7. Gjennomsnittlig timefortjeneste i ulike industrigrupper. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri i alt = 100 Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt Bergverksdrift Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri MObel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Ill Lær- og lærvareindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en oppgave over fortjenesten særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere (se tabell 8).

15 14 Tabell 8. Gjennomsnittlig timefortjeneste 1) for voksne menn ved bedrifter tilsluttet M.V.L. Ar Fagarbeidere Ikke-faglærte arbeidere Fortjeneste for ikkefaglærte arbeidere Spesial- Hjelpe- i pst. av fortj. I alt arbeidere arbeidere for fagarbeidere Kr. Kr. Kr. Kr. Pst ,55 5,08 5,24 4,86 91, ,23 5,70 5,85 5,50 91,5 7,09 6,51 6,73 6,21 91, ,52 6,90 7,14 6,57 91,8 8,24 7,52 7,79 7,14 91, ,67 7,95 8,21 7,56 91,7 9,24 8,48 8,76 8,05 91, ,22 9,33 9,61 8,87 91,3 10,93 9,91 10,20 9,42 90,7 1) Inkl. overtids- og skifttillegg. Akkordarbeid og overtidsarbeid Kvartalsstatistikken gir opplysninger om arbeidde timer på akkord og arbeidde timer på overtid (se tabell 9). Tabell 9. Omfanget av akkordarbeid og overtidsarbeid 1). industri Ar Voksne menn Voksne kvinner Akkordtimer 2)Overtidstimer Akkordtimer2) Overtidstimer i prosent av alle i prosent av alle i prosent av alle i prosent av alle arbeidde timer arbeidde timer arbeidde timer arbeidde timer ,4 3,3 51,5 1, ,6 3,3 52,0 1, ,8 3,2 52,1 1, ,7 3,2 52,9 1, ,5 3,1 52,5 1,1 50,9 3,0 51,7 1, ,7 3,4 51,4 1,4 1) Eksklusive bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. Inklusive timer på premielont arbeid. 2. Arbeidstiden for industriarbeidere Fra 1. kvartal 1957 har Byrået beregnet løpende kvartalstall for faktisk arbeidstid på grunnlag av oppgaver som Norsk Arbeidsgiverforening henter inn fra sine medlemsbedrifter over timeverk i alt og arbeidertall i forbindelse med den kvartalsvise lønnsstatistikk. Tallene omfatter voksne arbeidere, arbeidende formenn, unge arbeidere, deltidsarbeidere og arbeidere som har hatt permisjon (også på grunn av driftsstans). Faktisk arbeidstid pr. kalenderuke får en ved å dividere det faktiske timetall pr. arbeider som er registrert i kvartalet med antall uker i kvartalet. Den faktiske arbeidstid pr. kalenderuke vil variere sterkt fra kvartal til kvartal på grunn av ferie, høytidsdager og bevegelige helgedager. Faktisk arbeidstid pr. full uke (på årsbasis) får en ved å dividere det årlige timeverkstall pr. arbeider med tallet på fulle uker i året (uker uten ferie og bevegelige helge- og høytidsdager). I 1966 var det 32 ferie- og fridager (24 feriedager, 7 helgedager og 17. mai). Ferie og fridager utgjør altså 5 1/3 uke pr. år, og en får 46 2/3 fulle arbeidsuker i året (mot 52 kalenderuker).

16 15 Tabell 1. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke for industriarbeidere i alt Pr. kalenderuke Menn Kvinner Pr. full uke l) Menn Kvinner ,5 34,3 42,1 37, ,6 34,2 42,4 37, ,4 34,3 42,2 37, ,7 34,5 42,4 37, ,3 34,0 42,8 38, , OOOOOOOOOO, 38,1 33,9 42,4 37,8 1965: lavartal 40,8 36,2 41,3 36, ,9 32,8 40,5 36,0 35,3 30,5 35,3 30, ,5 36,2 41,0 36,7 1966: 1.kvartal 40,7 36,2 41,2 36, ,8 32,7 38,8 35,4 34,7 30,2 34,7 30, ,2 36,5 41,7 37,0 I) Pr. uke uten ferie og andre fridager. For industri i alt var den faktiske arbeidstid pr. full uke i ,4 timer for menn og 37,8 timer for kvinner (se tabell 10). En av årsakene til at den ukentlige arbeidstid for kvinner ligger vesentlig lavere enn for menn er at det er relativt flere deltidsarbeidere blant kvinner. Tabell 11. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke etter industrigruppe Pr. kalenderuke Pr. full uke l Industrigruppe Menn Kvinner Menn Kvinner Industri i alt 38,3 38,1 34,0 33,9 42,8 42,4 38,0 37,8 Bergverksdrift 36,7 36, ,0 40, Næringsmiddelindustri 39,7 40,0 33,1 33,6 44,4 44,6 37,0 37,4 Slakterier og polsemakerier... 39,8 40,0 34,1 34,7 44,5 44,6 38,1 38,7 Bakerier, konditorier 39,4 40,0 32,9 34,8 44,0 44,6 36,8 38,8 Sjokolade- og dropsfabrikker 38,1 36,3 32,4 30,4 42,6 40,4 36,2 33,9 Bryggerier og mineralvannfabrikker 39,0 39,5 34,9 34,7 43,6 44,0 39,0 38,7 Tobakksfabrikker 37,6 37,5 33,3 32,8 42,0 41,8 37,2 36,5 Tekstilindustri 38,5 38,3 33,4 33,2 43,0 42,7 37,3 37,0 Skofabrikker 38,3 37,5 35,1 34,9 42,8 41,8 39,2 38,9 Kledningsindustri 38,3 38,1 34,3 34,2 42,8 42,4 38,3 38,1 Bygningstrevareindustri 38,5 38, ,0 42, Sagbruk, høvlerier 38,2 38, ,7 42, MObel- og annen trevareindustri. 38,6 38,2 34,6 35,4 43,1 42,6 38,7 39,4 Treforedlingsindustri 38,1 38,0 33,7 33,0 42,6 42,3 37,7 36,8 Papir- og pappvareindustri 38,8 37,9 34,8 34,2 43,4 42,2 38,9 38,1 Grafisk industri 39,3 39,0 36,2 36,1 43,9 43,4 40,5 40,2 Lær- og lærvareindustri 38,1 37,9 32,8 33,6 42,6 42,2 36,7 37,4 Kjemisk og elektrokjemisk industri 38,4 38,4 34,2 33,9 42,9 42,8 38,2 37,8 Gumnivarefabrikker 37,5 36,7 33,8 32,3 41,9 40,9 37,8 36,0 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 37,8 37, ,3 42, Olje- og fettraffinerier 39,8 39, ,5 43, Sape- 9 lys- og kosmetikkfabr.. 39,1 39,2 34,1 35,1 43,7 43,7 38,1 39,1 Måling- og lakkfabrikker 39,1 39,5 34,7 35,6 43,7 44,0 38,8 39,7 Jord- og steinvareindustri.. OOOOO 38,3 38,2 33,0 33,6 42,8 42,6 36,9 37,4 Teglverk 39,3 39, ,9 43, Porselens-, fajanse- og keramikkfabrikker 39,8 39,6 32,7 33,3 44,5 44,1 36,6 37,1 Sementvarefabrikker 39,8 39, ,5 43, Mineralindustri 38,5 8, ,0 42, Metallindustri ,1 37,5 34,6 35,0 42,6 41,8 38,7 39,0 1) uke uten ferie og andre fridager.

17 16 Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige I tabell II er gitt en oversikt over den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien i alt og i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark, Finland og Sverige i de respektive lands valuta. Den gjennomsnittlige timefortjeneste omfatter all utbetalt lønn, grunnlønn, eventuelle dyrtidstillegg, personlige tillegg, akkordfortjeneste, produksjonsprenie, skift-, smuss- og andre tillegg og overtidsbetaling. Feriepenger, lønn under sykdom og betaling for bevegelige helgedager - for Norge også 1. og 17. mai - er ikke tatt med. I regelen er heller ikke verdien av naturalytelser tatt med. For Norge, Danmark og Finland refererer tallene seg til kvartal. For Sverige er fortjenestetallene gitt i gjennomsnitt for året Grupperingen av bedriftene i de enkelte land er lagt opp etter FN's internasjonale standard for næringsgruppering (ISIC), men tariffmessige og andre rent praktiske forhold kan gjøre det umulig for det enkelte land å folge denne gruppering helt ut. Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverigel) Industrigruppe Voksne menn Norge Danmark Finland Sverige Norge = 100 3) Aret 2) kv. 2) kv. kv. Aret 2) Dan- Fin- Sve mark land rige Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Industri i alt 8,93 9,86 10,22 9,00 11, Bergverksdrift _ 9,86 11,01 9,24 13,76 _ Næringsmiddelindustri 7,99 9,03 8, , Slakterier 8,47 9,66 10, , Bakerier og konditorier 8,24 9,48 11, Sjokolade- og dropsfabrikker 9,21 9,98 9,01 9,44 11, Bryggerier og mineralvannfabr. 8,32 9,21 10,28 8,31 10, Tobakksindustri 8,32 9,18 9,24 8,73 12, Tekstilindustri 7,89 8,88 8,91 7,88 10, Sko- og annen bekledningsindustri 8,35 9,09 9,74 8,04 10, Treindustri, ekskl. mobelindustri 8,10 8,96 9,81 8,26 10, MObel- og innredningsindustri 8,61 9,67 9,98 7,75 11, Treforedlingsindustri 8,81 9,57 9,78 9,13 11, Papir- og pappfabrikker 8,75 9,51 8,76 9,49 11, Papirvare- og pappvareindustri 9,31 10,14 10,58 11, Grafisk industri 10,30 11,21 12,44 10,33 13, Lærvareindustri 8,53 9,35 9,74 11, Gumnivareindustri 9,00 9,80 9,57 8,46 11, Kjemisk industri 8,80 9,60 9,03 9,67 11, Jord- og steinvareindustri 9,08 10,12 9,35 8,84 11, Metallindustri 9,44 10,39 10,38 8,91 11, Voksne kvinner Industri i alt 6,38 7,24 7,31 6,15 8, Næringsmiddelindustri 5,95 6,73 6,94 8, Bryggerier og mineralvannfabr. 6,66 7,54 9,24 6,10 9, Tobakksindustri 6,84 7,84 7,40 6,53 8, Tekstilindustri 6,16 7,10 6,85 5,66 8, Sko- og annen bekledningsindustri 6,33 7,17 7,26 5,83 8, Treforedlingsindustri 6,72 7,50 7,37 6,66 8, Grafisk industri 6,89 8,10 7,90 6,90 9, Gummivareindustri 6,21 7,05 7,03 6,12 8, Kjemisk industri 6,51 7,37 6,76 6,37 8, Jord- og steinvareindustri 6,15 6,83 7,64 5,97 8, Metallindustri 7,43 8,25 7,38 6,17 9, ) Omregnet til norske kroner etter offisielle valutakurser. 100 danske kroner = 103,75 norske kroner; 100 svenske kroner = 138,85 norske kroner; 100 finske nymark = 222,70 norske kroner. 2) Eksklusive betaling for bevegelige helgedager. 3) Ved utregningen av de relative tall for Danmark er de norske fortjenestetall i kvartal 1965 satt lik 100, for Finland er de tilsvarende tall for kvartal 1966 satt lik 100. For Sverige er de norske gjennomsnittstall for året 1965 satt lik 100.

18 17 Omregnet til norske kroner var gjennomsnittsfortjenesten for mannlige industriarbeidere i Sverige 31 prosent høyere enn i Norge og i Danmark 14 prosent høyere, mens den i Finland var 9 prosent lavere (se tabell 12). Gjennomsnittsfortjenesten for voksne mannlige industriarbeidere var i Sverige høyest i bergverksdrift og i de andre landene hoyest i grafisk industri. I Finland var fortjenesten for kvinnelige industriarbeidere hoyest i grafisk industri, i Danmark i bryggerier og mineralvannfabrikker og i Sverige og Norge i metallindustri (se tabell 13). Tabell 1 Timefortjeneste etter industrigruppe i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Gjennomsnittlig timefortjeneste i hele industrien = 100 Industrigruppe Norge, kv. Danmark,kv. Finland Sverige, året kv Voksne menn Industri i alt Bergverksdrift Næringsmiddelindustri Btyggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsindustri Treindustri, ekskl. mobelindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri Lærvareindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Voksne kvinner Industri i alt Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Storparten av byggevirksomheten blir utført av private firmaer, mens anleggsvirksomhet drives både av private firmaer og av det offentlige. Bygge-, anleggs- og reparasjonsarbeid som en industribedrift utfører med sine egne arbeidere, blir i lønnsstatistikken regnet med under industrien. Gjennomsnittsfortjenesten for voksne menn i privat anleggsvirksomhet var i kvartal 1966 kr. 16,48 mot kr. 10,11 i offentlig anleggsvirksomhet (se tabell 14).

19 18 Tabell 14. Gjennomsnittlig timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet. kvartal Voksne menn Timefortjeneste i kroner Privat byggevirksomhet 9,71 10,42 11,40 12,32 Privat anleggsvirksomhet 12,72 13,37 14,89 16,48 Offentlig anleggsvirksomhet 8,02 8, , = 100 Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet Privat bygge- og anleggsvirksomhet For arbeidere ved private bygge- og anleggsbedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening finnes tilbakegående kvartalsvis lønnsstatistikk utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver på samme måte som for industriarbeidere. For arbeidere ved entreprenorbedrifter tilsluttet NAF gjennom EntreprenOrenes Landssammenslutning og enkelte direkte tilsluttede bedrifter, foreligger fra 1949 opplysninger særskilt for byggevirksomhet og anleggsvirksomhet. Statistikken omfatter om lag tredjedelen av arbeidere i privat byggevirksomhet, mens størsteparten av arbeiderne i privat anleggsvirksomhet er dekket av statistikken. Tabell 15. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet Stilling Voksne menn Timefortjeneste i alt 1959 = Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Fag- Fag- Fag- Fag- Fag- Fagpe- pe- pe- pe- pe- pearb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Bygge- og anleggsvirksomhet i altl). 7,88 12,19 13, A. Håndverksbedr. 2) 7,43 6,89 11,34 10,33 12,30 10, Tomrere,snekkere 7,04 6,95 10,30 10,56 11,38 11, Blikkenslagere 7, , , Rørleggere 6,93 4,65 10,85 6,80 _1,85 7, Malere 7,60 11, , Glassmestere.. 6, , , Murere 8,22 7,66 12,17 11,36 13,27 12, Elektromontører 7,92 6,26 12,29 10,05 13,23 10, B. Entrepreni5rbedrifter 1)... 8,22 12,75 13, ) Fag- og hjelpearbeidere. 2) Inkl. elektrisk installasjon. Oppgaver for de enkelte kvartaler i 1966 er gitt i tabell III. Selv om en ser bort fra betalingen for helgedager, 1. og 17. mai, viser kvartalstallene store variasjoner. Timefortjenesten for de fleste gruppene viser vanligvis sesongstigning fra til 4. kvartal i året og et markert fall fra 4. kvartal til 1. kvartal året etter. Denne sesongbevegelse skyldes først og fremst en tendens til opphoping av oppgjør for lange akkorder i årets siste kvartal. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet i alt er beregnet som et veid gjennomsnitt med de faktiske timeverkstall i de to grupper som vekter. Endringer i gjennomsnittsfortjenesten vil derfor være påvirket av endringer i forholdet mellom disse timeverkstall.

20 19 For bygningsarbeidere ved byggefirmaer eksklusive entreprenorbedrifter regnes det ut fortjenestetall særskilt for Oslo og landet ellers (se tabell 16). Tabell 16. Gjennomsnittlig timefortjeneste i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter l) Oslo Oslo Timefortjeneste Timefortjeneste Stilling (Landet (Landet Landet ellers Landet ellers Oslo Oslo ellers = 100) ellers = 100) Kr. Kr. Kr. Kr. Fagarbeidere i alt 13,00 10, ,93 11, Av dette: TOmrere, snekkere 13,13 9, ,54 10, Malere. 13,11 10, ,16 11, Murere... 14,99 10, ,89 12, Rørleggere 12,28 10, ,19 11, Elektromontører 13,45 11, ,42 12, Hjelpearbeidere 1 alt 2) 11,97 9, ,73 10, Ay dette:. TOmrerfaget 11,50 9, ,44 10, Murerfaget 14,08 10, ,87 11, ) Inklusive elektrisk installasjon. 2) Eksklusive elektrisk installasjon. I 1966 lå timefortjenesten for fagarbeidere 22 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. For hjelpearbeidere var det tilsvarende tall 25 prosent. Blant fagarbeidere var forskjellen størst for murere (32 prosent). Minst var forskjellen for elektromontører (18 prosent). Statistikken gir også opplysninger om omfanget av overtidsarbeid og akkordarbeid ved håndverksbedriftene. Det er relativt lite overtidsarbeid i privat byggevirksomhet. I 1966 utgjorde overtidstimene 2,3 prosent av alle arbeidde timer for fagarbeidere og 1,3 prosent for hjelpearbeidere. I 1965 utgjorde overtidstimene henholdsvis 1,6 prosent og 0,9 prosent. Den langt største delen av timene i privat byggevirksomhet arbeides på akkord. For fagarbeidere var 78,7 prosent av alle arbeidde timer i 1966 akkordtimer (se tabell 17). For alle grupper av arbeidere har akkordarbeid større omfang i Oslo enn i landet ellers. Tabell 17. Overtidstimeprosenter og akkordtimeprosenter i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter Stilling Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Hele Hele Oslo landet landet Landet Hele ellers landet Akkordtimer i prosent av alle arbeidde timer Hele landet Oslo Landet ellers Fagarbeidere i alt ) 1,6 2,3 2,9 2,1 77,8 Av dette: Wurere, snekkere 0,3 0,5 0,3 0,5 81,6 Malere 0,7 1,0 1,2 0,9 90,0 Murere.. 0,1 0,2 0,1 0,2 92,4 Rørleggere.... 1,9 3,4 3,8 3,1 59,6 Elektromontører.... 3,1 4,2 4,3 4,1 83,1 Hjelpearbeidere i alt 0,9 1,3 0,5 2) 0,8 2) 79,1 Av dette: Wurerfaget ,4 0,4 0,3 0,5 80,5 Murerfaget ,3 0,20,2 0,2 91,7 'Elektrisk ins tallasjon ,9 4, ,1 78,7 87,0 80,7 86,4 91,4 95,3 90,8 94,0 60,9 75,2 83,5 92,7 76,6 86,6 2 75,0 88,8 91,7 95,2 1) Inklusive elektrisk installasjon. 2) Eksklusive elektrisk installasjon. 78,7 74,2 79,7 89,0 89,3 52,1 75,7 70,8 2) 65,4 90,2

21 Offentlig anleggsvirksomhet Statistisk Sentralbyrå har siden 1951 bortsett fra 1965 utarbeidd lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. Statistikken for 1966 er i hovedtrekkene lagt opp på samme måte som i tidligere år. Det er innhentet lønnsoppgaver for anleggsarbeidere ved Fyr- og merkevesenet, statens havneanlegg, statens jernbaneanlegg, statens kraftanlegg, kommunale og felleskommunale kraftanlegg, de offentlige vei- og gateanlegg og Telegrafverkets anlegg. Statens havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Telegrafverket gir oppgave for hver enkelt arbeider. For de andre gruppene får en summariske lønnsoppgaver for de ulike stillingsgrupper av arbeidere. Tellingsperioden er kvartal bortsett fra for havnevesenet, som gir oppgaver for hele arbeidssesongen. Statistikken omfatter hovedsakelig tarifflønte arbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt inkluderer all arbeidslønn. LOnn under fravær, feriepenger og verktøygodtgjorelse m.v. er ikke inkludert i fortjenestetallene. Resultatene av undersøkelsen for 1966 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen LOnnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal 1966 MS A 192). Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne mannlige arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet steg fra kvartal 1964 til kvartal 1966 fra kr. 8,65 til kr. 10,11, dvs. med 16,9 prosent. Timefortjenesten var størst ved statens kraftanlegg (se tabell 18). Tabell 18. Gjennomsnittlig timefortjeneste i offentlig anleggsvirksomhet. kvartal Anlegg Voksne menn Timefortjeneste i alt 1959 = Kr. Kr. Kr. Kr. Offentlige anlegg i alt.... 6,19 8,02 8,65 10, Fyr- og merkevesenet. 5,15 6,64 7,07 7, Statens havneanleggl) 5,60 7,37 8,09 8, Statens jernbaneanlegg 8,34 10,48 11,42 13, Statens kraftanlegg O... 9,03 12,13 12,19 14, Kommunale kraftanlegg Statens veianlegg 6,50 8,30 9,12 11, ,80 7,57 8,08 9, Fylkenes veianlegg 5,07 6,53 7,39-8, Kommunale veianlegg 5,98 7,55 8,52 10, Telegrafverkets anlegg 2) 5,16 7,06 7,73 8, ) Gjelder arbeidssesongen. 2) TarifflOnte montører Tabell 19. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer i offentlig anleggsvirksomhet. kvartal 1966 Anlegg Voksne menn Timefortjeneste Arbeidde timer På tid- På ak- Overtids- Andre På PA I alt lønnl) kordl) tillegg tillegg I alt akkord overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr t. Pst. Pst. Offentligeanlegg i alt.. 10,11 8,04 11,22 0,19 0, ,4 4,2 Fyr- og merkevesenet 7,74 7,13 0,46 0, ,2 Statens havneanlegg 2 ) 8,86 7,34 9,51 0,30 0, ,7 8,7 Statens jernbaneanlegg 13,10 8,54 12,84 0,11 0, ,2 3,0 Statens kraftanlegg 14,47 8,88 14,67 0,21 0, ,4 5,1 Kommunale kraftanlegg 11,30 8,60 13,29 0,28 0, ,7 6,0 Statens veianlegg Fylkenes veianlegg 9,29 7,34 9,86 0,15 0, ,2 3,8 8,42 7,21 9,29 0,05 0, ,8 1,2 Kommunale veianlegg 10,0g 8,86 11,82 0,20 0, ,0 2,9 Telegrafverkets anlegg 8,92 7,86 11,47 0,19 0, ,8 3,5 1) Eksklusive overtidstillegg og andre tillegg. 2) Gjelder arbeidssesongen.

22 21 For tidlønnsarbeid steg den gjennomsnittlige timefortjeneste med kr. 1,05 fra kvartal 1964 til kvartal 1966 og for akkordarbeid med kr. 1,70 eller henholdsvis 15,0 og 17,9 prosent. Mer detaljerte opplysninger er gitt i tabell IV. V. Arbeidere i samferdsel 1. Sjøfolk i utenriksfart Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart er utarbeidd årlig fra 1948, bortsett fra i 1954, 1963 og LOnnsoppgavene er innhentet for november maned i årene og for mars måned i årene Statistikken bygger på oppgaver for skip på 100 br.reg.tonn og mer hvor mannskapet lønnes etter norsk tariff. Statistikken omfatter ikke fangstskip, hvalkokerier, passasjerskip og skip som var i opplag i tellingsmåneden. Oppgavene blir hentet inn av Skibsfartens Arbeidsgiverforening og bearbeidd av Statistisk Sentralbyrå. Resultatet av undersokelsen for 1966 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjoneh Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart mars 1966 (NOS A 173). Til statistikken for mars 1966 ble det bearbeidd oppgaver fra skip med en tonnasje på 13,7 mill br tonn og en besetning på menn og kvinner som hadde stått ombord i samne stilling hele måneden. Etter en beregning foretatt av Norges Rederforbund var det norske skip (ekskl. passasjerskip, fangstskip og hvalkokerier) i utenriksfart pr. 1. mars 1966 med en samlet tonnasje på 15,4 mill. br.tonn. Tellingen i mars omfattet således 83,0 prosent av alle skip i utenriksfart mot 82,5 prosent i mars 1964 (se tabell 20). Tabell 20. Skip og sjofolk i utenriksfart etter skipets størrelse. Mars 1966 Br. tonn Skip Skip med Ordinær i tellingen bemanning i alt pr. med i i pst. av på skip med 1.mars tellin en alle ski i tellingen Sjofolk med i tellingen , , , , , , , og over , I alt , SjOfolk har tariffmessig krav på fri kost eller kostgodtgjørelse. På alle skip som inngår i statistikken, har besetningen fri kost ombord. Verdien av denne er ikke inkludert i fortjenestetallene, men oppgaver over matvareutgiftene ombord er tatt inn i et eget aysnitt. Lønnstall for de viktigste grupper av sjøfolk på skip i utenriksfart er gitt i tabell V. Enkelte hovedtall er gitt i tabell 21. I statistikken for mars 1964 kom betalingen for tre bevegelige helgedager med i fortjenestetallene. Eksklusive denne betalingen steg gjennomsnittsfortjenesten for alle voksne sjømenn med 11,9 prosent fra mars 1964 til mars Hyren steg i canine tidsrom med 10,6 prosent for alle voksne sjømenn. Mer detaljrt oppgaver over månedsfortjenesten er gitt i tabell V.

23 22 Tabell 21. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk i utenriksfart etter stilling. Mars Kroner Stilling Månedsfortjeneste i alt Hyre Alderstillegg Av dette: Tillegg Over- Fritidsfor fart tids- kompeni bestemte tillegg sasjon områder VOKSNE SJOMENN Befal Skipsførere _ 29 Styrmenn Maskinister Radio-offiserer Elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Matstell-og tjenerpersonale UNGE SJOMENN 1) PIKER ) Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år. Tabell 22. Lønnsutviklingen for sjøfolk i utenriksfart = 100 Stilling Mars 1962 Mars 1964 Mars 1966 VOKSNE SJØMENN Befal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn styrmenn styrmenn Radio-offiserer Maskinister Maskinsjefer maskinister maskinister Elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning TOmmermenn Båtsmenn Matroser Motormenn Maskinassistenter Matstell- og tjenerpersonale kokker UNGE SJOMENN PIKER Oppgaver over kostholdsutgiftene på norske skip i utenriksfart blir innhentet i tilknytning til lønnsstatistikken. Oppgavene gjelder 1. kvartal hvert år. I 1. kvartal 1966 omfatter statistikken skip med en ordinær besetning på sjøfolk. Kostholdsutgiftene for de enkelte hovedfartsområder er gitt i tabell 2 For utenriksfarten i alt var kostholdsutgiftene pr. person pr. dag i 1. kvartal 1966 kr. 9,68, mot kr. 9,24 i 1. kvartal 1964.

24 23 Tabell 2 Gjennomsnittlige kostholdsutgifter pr. person pr. dag. Kroner Ar Inter- Fart mellom Ikke- Uten- Av dette: euro- Europa og euro- riks- Skip som Skip som peisk andre ver- peisk fart anlop ikke anlop fart densdeler fart i alt Norge Norge 1. kvartal ,86 8,98 9,69 9, ,79 8,94 9,55 9, ,95 9,03 9,55 9, ,40 9,34 10,15 9,68 8,45 9,40 8,45 9,30 8,49 9,33 8,92 9,77 2. Sjofolk i innenriks rutefart Lonnsstatistikk for sjofolk i innenriksfart er utarbeidd årlig siden 1951, hvert år for november måned. Statistikken omfatter alle sjøfolk på skip med tonnasje på 100 br.tonn og mer som gikk i innenriks rutefart i tellingsmåneden. Statistikken omfatter ikke skip i innsjofart og heller ikke skip i losfart, fiske- og fangstfartøyer, taubåter og isbrytere. Byrået har valgt denne begrensning av statistikken fordi det har vist seg vanskelig å få inn pålitelige oppgaver for besetninger på mindre skip, skip i 10sfart osv., blant annet fordi besetningen på disse skip svært ofte lønnes på prosentbasis, som familiearbeidshjelp o.l. Resultatet av undersøkelsen for 1966 er tidligere offentliggjort i publikasjonen LOnnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1966 (NOS A 185). Til lonnsstatistikken for november 1966 ble det bearbeidd oppgaver for 294 skip med en besetning på menn og kvinner som hadde stått ombord i samme stilling hele måneden (se tabell 24). Tilsvarende tall for november 1965 var 294 skip og menn og kvinner. Samlet tonnasje som var med i statistikken for november 1966,utgjorde br.tonn mot br.tonn i november Sjøfolk har tariffmessig krav på fri kost eller kostgodtgjørelse. For a få samsvar mellom lonnstallene for sjøfolk med og uten fri kost ombord, er kostgodtgjørelsen holdt utenfor lonnstallene. Tabell 24. Skip og sjøfolk i innenriks rutefart etter skipets størrelse. November 1966 Br.tonn Skip Skip med Ordinær SjOfolk 2) i tellingen bemanning med i i alt pr. med i i pst. av på skip med 1) tellingen 1.november tellingen alle skip i tellingen ,: og over I alt ) IfOlge Byråets register, korrigert etter innkomne oppgaver. 2) Eksklusive 5 ambulerende mannskap med 50 sjofolk. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for voksne sjømenn var kr (se tabell 25). Av dette beløp var 71 prosent fast hyre og 20 prosent overtidsbetaling. Mer detaljerte oppgaver over månedsfortjenesten er gitt i tabell VI.

25 24 Tabell 25. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk i innenriks rutefart etter stilling. November Kroner Stilling Månedsfortjeneste i alt Hyre Av dette: Alders- Overtidstillegg tillegg Fritidskompensasjon VOKSNE SJOMENN Befal Skipsførere Styrmenn Maskinister Loser Radio-offiserer Sertifiserte elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Matstell- og tjenerpersonale UNGE SJOMENNO KVINNELIG SJOBETJENING ) _ ) Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år. 2) Av dette kr.' 217 i servise (12,5 prosent) og kr. 164 i køypenger. Fra november 1965 til november 1966 steg den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for alle voksne sjømenn med 10,4 prosent, for unge sjømenn med 9,3 prosent og for kvinnelig sjøbetjening med 11,3 prosent. Tabell 26. Lønnsutviklingen for sjøfolk i innenriks rutefart = 100 Stilling November 1964 November 1965 November 1966 VOKSNE SJOMENN Befal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn styrmenn Enestyrmenn Maskinister Maskinsjefer maskinister Enemaskinister Loser Stuerter Andre voksne sjomenn Dekks- og maskinbesetning Billettører Båtsmenn Matroser Maskinassistenter Motormenn Matstell- og tjenerpersonale Kokker UNGE SJOMENN Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter Lempere og smørere Byssegutter og hjelpegutter KVINNELIG SJØBETJENING Salong- og lugarpiker Vaske-, messe- og sterrispiker

26 25 Losse- og lastearbeidere Fra og med 1. kvartal 1951 har Byrået utarbeidd kvartalsvis lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere. Statistikken bygger på oppgaver fra felles- og stuerkontorer, enkeltstående bedrifter i Dampskipsekspeditørenes Arbeidsgiverforening og andre bedrifter med tariffavtale med Norsk Transportagbeiderforbund. I årene var statistikken lagt opp på samme måte. En nærmere utgreiing om dette opplegget er offentliggjort i Lønnsstatistikk 1951 (NOS XI 126). Ved tariffrevisjonen høsten 1955 ble det foretatt endringer i lønnssystemet, og fra og med 1. kvartal 1956 ble oppgaveskjemaene endret tilsvarende. Disse endringer i statistikken er det gjort nærmere rede for i Lønnsstatistikk 1955 og 1956 (NOS XI 288). Tariffene fastsetter ulike satser for lossing og lasting av de forskjellige vareslag, delvis med særtariffer for de enkelte havner. De distriktsvise ulikheter og kvartalsvise endringer i akkordtimefortjenesten kan derfor til en viss grad forklares ved at akkordsatsene for de forskjellige varer ikke er like fordelaktige, og at det er spesielle varer eller varegrupper som dominerer i ulike distrikter eller på ulike tider av året. Men ulikhetene skyldes også forskjellig omfang av natt- og helgedagsarbeid. Fra 1965 til 1966 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for alle havner med 42 Ore eller 3,7 prosent (se tabell 27). Tabell 27. Gjennomsnittlig timefortjeneste for losse- og lastearbeidere Ar I alt Timefortjeneste Arbeidde timer Bet.for Natt Vanlig Maskin- Akkord- beveg. Ak- og tidlønn ) lossing 1) I alt - arbeidl) helge- kord helgedager dager Kr. Kr. Kr. Kr. Kr t. Pst. Pst ,11 7,66 9,99 10,84 0, ,6 20, ,25 8,53 10,55 11,97 0, ,8 21, ,67 8,98 10,75 12,39 0, ,3 21,2 Østlandet 11,75 8,59 11,04 12,15 0, ,0 16,4 Sørlandet 16,69 10,65 8,75 16,49 0, ,4 16,0 Vestlandet 11,12 8,84 9,10 12,06 0, ,3 26,2 Trøndelag 11,55 7,92 9,35 12,04 0, ,9 14,9 Nord-Norge 10,29 9,87-12,23 0, ,9 46,5 1966: 1.kvartal... 11,11 8,56 10,22 11,85 0, ,0 20, ,96 8,67 10,72 12,38 0, ,0 22,3 II... 11,65 9,34 10,85 12,61 0, ,4 20,3 4. It.. 11,96 9,32 11,33 12,77 0, ,8 21,5 1) Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og andre tillegg. Ved jamføring av timefortjenesten for losse- og lastearbeidere med timefortjenesten for andre arbeidstakere må tas i betraktning den Nye overtidstimeprosenten og den lave sysselsettingsgraden som losse- og lastearbeidere har. Tabell 28. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidstid pr. uke for arbeidere ved fellesog stuerkontorene Ar Timefortjeneste i alt Arbeidstid pr. uke Arbeidde timer på helgedagsdagarbeid nattarbeid arbeid Kr. Timer Pst. Pst. Pst ,42 38,0 81,6 13,3 5, ,82 38,6 81,5 13,4 5, ,91 38,7 ln,4 14,2 5, ,35 39,8 80,3 14,3 5,4

27 26 Gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke for faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene var 39,8 timer i 1966 mot 38,7 timer i Den gjennomsnittlige timefortjeneste for arbeidere ved felles- og stuerkontorene steg med 44 øre eller 4,0 prosent fra 1965 til 1966 (se tabell 28). Kvartalsvise oppgaver for 1966 og detaljerte årsoppgaver for de enkelte felles- og stuerkontorene er gitt i tabell VII. 4. Privat landtransport Norsk Arbeidsgiverforening utarbeider lønnsstatistikk for medlemsbedrifter i transportvirksomhet. Statistikken omfatter transportarbeidere ved engros- og spedisjonsfirmaer, oljeselskaper, bensinstasjoner, rutebilselskaper og hos fisketilvirkere. Oppgavene gjelder vesentlig sjåfører og lagerarbeidere. Statistikken bygger på summariske oppgaver over utbetalt lønn og arbeidde timer i hvert kvartal. Timefortjenesten omfatter overtidsbetaling, betaling for helgedager, skifttillegg etc., men ikke feriepenger og lønn under sykdom. Tabell 29. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat landtransport. Kroner Aret kvartal 2. kvartal kvartal 4. kvartal Av dette Av dette Av dette Av dette Av dette bet. for bet. for bet. for bet. for bet. for I alt beveg. I alt beveg. I alt beveg. I alt beveg. I alt beveg. helge- helge- helge- helge- helgeda er da er da er dater dater Voksne menn Privat landtransport i alt 8,79 0,10 8,23 0,03 8,86 0,29 9,06 0,02 9,01 0,05 Av dette arbeidere hos. Grossister og speditører.. 8,67 0,20 8,04 0,06 8,81 0,64 8,95 0,01 8,94 0,10 Oljeselsk. og bensinstasj. 9,45 0,20 8,82 0,06 9,46 0,61 9,69 0,01 10,05 0,09 Rutebilselskaper.. 8,49 0,02 8,02 8,53 0,06 8,75 8,67 Det er relativt lite akkordarbeid i privat landtransport. I 1966 utgjorde akkordtimene 10 prosent av alle arbeidde timer. I oljeselskaper og bensinstasjoner var akkordtimeprosenten 19 prosent, ved grossist- og speditørfirmaer 14 prosent og i rutebilselskapene bare 1 prosent. Timefortjenesten i privat landtransport i alt lå i 1966 vel 7 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. Forskjellen i fortjenesten var størst i rutebilselskapene. I denne gruppen var fortjenesten i Oslo 16,1 prosent høyere enn i landet ellers. Minst var forskjellen hos grossister og speditører med 2,8 prosent. Tabell 30. Lønnsutviklingen i privat landtransport = 100 Voksne menn Privat landtransport i alt Av dette arbeidere hos: Grossister og speditorer Oljeselskaper og bensinstasjoner Rutebilselskaper

28 27 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting 1. Arbeidere ved hoteller og restauranter Norsk Arbeidsgiverforening utarbeider pr. 31. desember hvert år lønnsstatistikk for hotell- og restaurantpersonale ved sine medlemsbedrifter. Statistikken omfatter måneds- Unite arbeidere og prosentlont serveringspersonale. Time- eller ukelonte arbeidere, deltidsarbeidere og elever er ikke med i statistikken. arbeidere. Statistikken pr. 31. desember 1965 omfatter prosentlonte og månedslonte Tabell 31. LOnn for månedslont personale ved hoteller og restauranter Stilling Voksne menn Måneds- Måneds- Ansatte Måneds- Ansatte Ansatte lonn lønn lonn Kr. Kr. Kr. Hele landet Oslo og omegn Kokker i alt øvrige menn i alt Av dette: HeisfOrere m.m KjOkken- og anretningsarbeid Landet ellers Kokker i alt øvrige menn i alt Av dette: HeisfOrere m.m Voksne kvinner Hele landet Oslo og omegn Kokker i alt øvrige kvinner i alt Av dette: Diskearbeid - 01, vin, brennevin Diskearbeid for Øvrig, buffet-, kontroll- og ekspedisjonsarbeid RengjOringsarbeid Stryke- og vaskeriarbeid Kaffetraktere FastlOnt serveringspersonale og værelsesbetjening Ryddearbeid Kjokken- og anretningsarbeid Landet ellers Kokker i alt øvrige kvinner i alt Av dette: Diskearbeid - 01, vin, brennevin Diskearbeid for Øvrig, buffet-, kontroll- og ekspedisjonsarbeid RengjOringsarbeid Stryke- og vaskeriarbeid FastlOnt serveringspersonale og værelsesbetjening Ryddearbeid KjOkken- og anrvtningsarbeid Restauranthjele) Ansatte i Norsk Spisevognselskap.

29 28 MånedslOnte arbeidere For de månedslonte arbeidere gis oppgaver over bruttolonn pr. 31. desember uten fradrag for verdien av eventuell kost og losji i bedriften. Betaling for overtidsarbeid og feriepenger er ikke tatt med. Ved utgangen av 1965 var månedslonnen for voksne menn i Oslo og omegn kr og i landet ellers kr For voksne kvinner var de tilsvarende tall kr og kr (se tabell 31). Den gjennomsnittlige månedslønn i alt, i Oslo og omegn og i landet ellers er pavirket av tallet på personer i de enkelte stillinger som er med i statistikken hvert år. For å få et bedre uttrykk for lønnsutviklingen har en beregnet månedslønnen med samme antall personer i de enkelte stillingsgrupper i foregående år og i vedkommende år. I tabell 32 er lønnsstigningen regnet ut på grunnlag av disse beregnede tall. Tabell 32. LOnnsutviklingen for manedslont personale ved hoteller og restauranter. Prosent Menn Stigning Hele landet 6,0 14,1 48,8 Oslo og omegn 5,3 13,4 48,2 Landet ellers 7,0 14,8 49,5 Kvinner Hele landet 6,6 17,5 61,5 Oslo og omegn 6,0 15,4 55,8 Landet ellers 6,8 18,9 66,6 Tariffene for kost og losji er inkludert i lønnstallene (se tabell 33). Tabell 3 Tariffene for kost og losji for månedslont personale ved hoteller og restauranter Kroner Oslo Landet ellers Full kost 137,00 134,50 Full kost, men ikke på ukentlige fridager 116,50 114,00 Kost i arbeidstiden 94,00 92,00 Enerom 75,00 66,50 2 på rammet 60,00 51,50 I 1965 var det i alt 97 menn og 390 kvinner som bodde i bedriften, mens 583 menn og kvinner bodde utenfor bedriften. Opplysninger manglet for 135 menn og 615 kvinner. De langt fleste av de ansatte - 69 prosent av mennene og 67 prosent av kvinnene - hadde full kost i bedriften i arbeidstiden (se tabell 34). Tabell 34. Ansatte ved hoteller og restauranter med full eller delvis,kost i bedriften Menn Kvinner Full kost Full kost, men ikke på ukentlige fridager Kost bare i arbeidstiden Ingen kost Uoppgitt I alt

30 29 Prosentlønt serveringspersonale Fra og med 1962 gir lønnsstatistikken for prosentlot serveringspersonale opplysninger om antall utførte dagsverk og utbetalt lønn i aret, og fortjenesten er beregnet som gjennomsnittlig dagsfortjeneste (se tabell 35). Feriepenger, overtidsgodtgjørelse og eventuelle garantibeløp er inkludert i fortjenesten, mens verdien av fri kost i arbeidstiden er holdt utenfor. Ansatte som har hatt kortere ukentlig arbeidstid enn normalt ved de respektive bedrifter, skulle prinsipielt vært holdt utenfor statistikken. I praksis har dette imidlertid vist seg å være vanskelig, og det er mulig at enkelte ansatte med kortere ukentlig arbeidstid enn normalt har kommet med i statistikken. Tabell 35. Utførte dagsverk og gjennomsnittlig dagsfortjeneste for prosentlont serveringspersonale Menn Ansatte 1965 Dagsverk pr.ansatt 1965 Dagsfortjeneste Kr. Kr. Pst. Hele landet ,79 107,13 14,2 2) Oslo og omegn ,58 114,13 13,5 Landet ellers ,07 95,42 14,9 Kvinner Hele landet ,83 80,54 7,6 2) Oslo og omegn ,74 88,48 12,4 Landet ellers ,99 72,92 4,2 1) Inklusive overtid, garantibeløp og feriepenger. 2) Standardberegnet med antall personer 1964 som vekter. Den gjennomsnittlige dagsfortjeneste dekker over store lønnsforskjeller (se tabell 36). Tabell 36. Ptosentlønt serveringspersonale etter dagsfortjeneste Dagsfortjeneste. Kroner Menn Kvinner Oslo og omegn Landet ellers Oslo og omegn Landet ellers / og over 15 - I alt VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet I 1966 ble det utarbeidd lønnsstatistikk for funksjonærer ved medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening og for ansatte i varehandel.

31 30 1. Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening Norsk Arbeidsgiverforening har hvert år siden 1953 innhentet oppgaver pr. 1. september over lønninger m.v. for funksjonærer i medlemsbedrifter med 20 eller flere arbeidere. I 1966 var det bedrifter med i statistikken, den alt overveiende del industribedrifter. Statistikken omfatter alle funksjonærer med normal arbeidstid ved bedriftene, bortsett fra direktører og disponenter. Tabell 37. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforen - ings medlemsbedrifter Stillingsgruppe Menn Månedsfortjeneste 1959 = 100 pr. 1. september Kr. Kr. Kr. Kr. 1 Tekniske 706 funksjonærer 1) Arbeidsledere Kontorfunksjonærer Butikkfunksjonærer Lagerfunksjonærer Kvinner Arbeidsledere Kontorfunksjonærer Butikkfunksjonærer ) Eksklusive overingeniorer. I alt var det i 1966 sysselsatt ca funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. Undersøkelsen omfatter i alt funksjonærer ( menn og kvinner). Stillingsgrupperingen for kontorfunksjonærer bygger på overenskomsten mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund. Funksjonærene er gruppert etter en yrkesnomenklatur som omfatter 6 hovedgrupper. Innen hver gruppe er funksjonærene spesifisert etter bedriftens betegnelse på deres stillinger. Fra september 1965 til september 1966 gikk månedsfortjenesten opp med 7,0-11,0 prosent (se tabell 37). Tabell 38. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste 1) etter alder og høyere utdannelse for kontorfunksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1.september 1966 Alder Menn I alt Med Med handelshøyskole embetseksamen Funksjo- Måneds- Funksjo- Måneds- Funksjo- Månedsnærer fortj. nærer fortj. nærer fortj. Kr. Kr. Kr. Kontorfunksjonærer i ledende stilling år (4 269) " " (5 051) " Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar år " Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte.

32 31 Tabell, 3. ennomsnittlig månedsfortjeneste 1) etter alder og teknisk utdannelse for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1.september 1966 Alder Menn Med teknisk hogskole Med 2- eller 3-årig teknisk skole Funksjo- Måneds- Funksjo- Månedsnærer fortjeneste nærer fortjeneste Kr. Kr. OveringeniOrer år " " (4 812) " (4 604) Tekniske funksjonærer i ledende stilling r " " " Tekn. funksjonærer i gruppelederstilling år (2 835) 30-39" " " " 24 (3 236) Tekn funksjonærer med selvstendig arbeid år " ' Aibeidsledete i sjefsstilling KöntdrfunkSjonærer i ledende stilling ' ly Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte. Det ble også hentet inn opplysninger am funksjonærenes utdannelse (se tabell 38 og 39). Tallet på funksjonærer med høyere utdannelse er sannsynligvis noe for lavt, fordi ikke alle bedrifter hadde besvart dette spørsmålet. Tabell VIII og IX gir mer detaljerte oppgaver fra Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk. 2. Varehandel Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel er utarbeidd årlig fra og med 1957, bortsett fra 1963 og Statistikken i 1957, 1960, 1961, 1962 og 1964 omfattet i prinsippet alle bedrifter i engros- og detaljhandel som sysselsatte 3 eller flere personer inklusive eiere. Dersom en av filialene innen et foretak hadde 3 eller flere sysselsatte, ble samtlige filialer tatt med. I 1958 og 1959 bygde statistikken på et utvalg på om lag 1/3 av de bedrifter som var med i 1957-undersOkelsen. Statistikken for 1966 bygde på et utvalg på vel 1/5 av de bedrifter som var med i 1964-undersøkelsen. LOnnsstatistikken for ansatte i varehandel pr. 1. mars 1964 bygde på lønnsoppgaver for ansatte i engros- og detaljhandel. Agentur- og kommisjonshandel var ikke med. De bedrifter som var med i Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk for funksjonærer pr. 1. september 1963,var heller ikke med. I alt ble det bearbeidd oppgaver fra bedrifter. Til lønnsstatistikken pr. 1. mars 1966 ble det sendt ut skjema til bedrifter valgt ut blant de bedrifter som var med i 1964-statistikken. Av disse var 59,1 prosent enebedrifter og 40,9 prosent filialbedrifter. I alt ble det bearbeidd oppgaver fra bedrifter. Disse bedrifter hadde i ansatte og i ansatte.

33 32 Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste pr. 1. mars 1966 var for menn kr og for kvinner kr Dette er en stigning i fortjenesten fra 1. mars 1964 på 12,4 prosent for menn og 16,1 prosent for kvinner (se tabell 40). Tabell X gir mer detaljerte tall. Resultatene av undersøkelsen for 1966 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars 1966 (NOS A 178). Tabell 40. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel Månedsfortjeneste Stigning Stillingsgruppe Ansatte 1.mars 1.mars 1.mars Kr. Kr. Kr. Pst. Pst. Menn Ansatte i alt Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer Oslo Landet ellers Butikkfunksjonærer Oslo Landet ellers Lagerfunksjonærer Oslo Landet ellers Salgsfunksjonarer Oslo Landet ellers Kvinner Ansatte i alt Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer Oslo Landet ellers Butikkfunksjonærer Oslo Landet ellers , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 12,4 13,4 12,1 14,2 14,4 13,9 10,7 12,0 11,0 13,7 13,3 14,3 12,3 11,8 12,5 16,1 16,4 16,8 16,1 15,4 16,4 17,1 17,2 17,7

34 33 English summary W age s t a t istics for agriculture and forestry. The statistics for workers in agriculture and forestry are compiled yearly, and are based on information from four farmers in each district. The average wages refer to wages usually paid in each occupation. W a g e statistics for workers in mining and manufacturing. Since 1950 the Central Bureau of Statistics compiles two types of wage statistics for workers in mining and manufacturing. 1) The quarterly statistics of average hourly earnings are based on a sample of the larger establishments in each industry group. About per cent of the workers in each group are included. The estimated figures on earnings include time-work, piece- and premium work, payment for overtime and payment for public holidays. The establishments are classified by collective agreement groups, and the grouping therefore differs somewhat from the International Standard Industrial Classification. The quarterly wage statistics indicate the development of wages and the average level of wages for adult male and female workers in different industry groups. 2) The wage censuses give data on hourly wage rates, total hourly earnings, earnings on piecework, on premium systems and on shiftwork by various occupational groups. The dispersion of individual wages is shown in separate tables. The censuses in 1957, 1960 and 1965 also give data on hourly earnings by age and by districts. No census was held in W ours of work in mining and manufacturing. Normal weekly hours of work for workers in mining and manufacturing are estimated on the basis of data from the wage census. From the first quarter 1957 quarterly figures are given on actual hours worked per week in manufacturing industries by branches. The figures relate to the number of hours actually worked per week in each quarter, including all overtime but excluding recognized intervals for meals etc. W age statistics for workers in private construction. Quarterly statistics on average hourly earnings for workers in private construction have been compiled since Data are collected from enterprises which are members of the Norwegian Employers' Confederation. The statistics cover only about 1/3 of the workers engaged in building construction, while the greater part of workers engaged in other private construction are included. W age statistics for workers in public construction. Wage data are given for all workers employed by the lighthouse and harbour administration, in State railway construction work, in construction of public power plants, in public road and street construction and in construction work for telegraph services. The data collected refer to the third quarter of the year, except for harbour services, where the data refer to the construction season. The statistics were not compiled for W age statistics for seamen in ocean transport. Since 1948, the Central Bureau of Statistics in co-operation with the Norwegian Shipping Federation (foreign trade) compiles wage statistics for seamen on board ships in foreign trade. From 1948 to 1953 the statistics relate to the month of November each year. From 1955 the data were collected yearly for the month of March. The statistics were not compiled for 1963 and These statistics provide figures on average monthly earnings with specifications of contractual wages, payment for overtime and other additional earnings. The statistics cover shipmasters, mates, engineers, deck and engine crew, wireless operators, kitchen and other service personnel. The statistics also give figures on average food expenditure per head by different trade routes. W age statistics for seamen in coasting trade. Wage statistics for seamen on board ships in coasting trade have been compiled for the month of November each year since 1951 in the same way as for seamen on board ships in foreign trade. The statistics cover vessels of 100 gross tons and over, except vessels in lake routes or in tramp trade, fishing and catcher boats, tugs and ice-breakers.

35 34 W age statistics for longshoremen. Wage statistics for longshoremen are compiled on a quarterly basis since The statistics show the total hourly earnings for standing longshoremen and hourly earnings for longshoremen doing piece-work. W age statistics in private land transport. The wage statistics for workers in private land transport are compiled by the Norwegian Employers' Confederation. W age statistics for workers in hotels and restaurants. The Norwegian Employers' Confederation compiles yearly (31 December) wage statistics for workers in hotels and restaurants. The statistics cover salaried employees and workers on commission basis. W age statistics for salaried employees. The Norwegian Employers' Confederation compiles statistics on monthly salaries in affiliated establishments 1 September each year. Information is collected from establishments employing 20 workers or more, mainly in mining and manufacturing. The average monthly salaries comprise all payments in cash or in kind except payment for overtime. Separate figures are given for main occupational groups and occupations by age and by size of the establishments. For employees in wholesale and retail trade wage censuses covering all establishments with more than 3 employees were held in 1960, 1961, 1962 and A census in 1957 covered establishments with more than 2 employees, and censuses in 1958 and 1959 were based on a sample of the establishments covered in The census in 1966 was based on a sample of the establishments covered in No census was held in 1963 and The statistics provide figures on monthly earnings defined as the monthly salary (including payments in kind) at I March plus 1/12 of bonuses etc. actually received during the previous year. Specifications are given by sex, age, occupation, size of establishments etc. For employees in banking and insurance wage censuses were held in 1957, 1959, 1960, 1963 and Covered by the statistics are savings banks with salary payments of kr. or more and other establishments with more than 3 employees. For local government employees wage statistics were compiled at 1 January 1958, 1959, 1960, 1962 and 1 May Prior to 1965 the statistics covered local government districts with more than inhabitants. The 1965 statistics cover all local government districts. The statistics show average monthly earnings by occupation, age and by district. The monthly earnings are defined as fixed gross monthly salary (including payments in kind) plus fixed additional payments per month, such as fixed overtime payment and payment for operating special machines. Payment for overtime work other than fixed overtime payment is not included in the average monthly earnings. Special figures are given, however, on the average monthly overtime payment in the preceding calendar year. For central government employees wage statistics were compiled at 1 March 1959 and 196 The statistics give the average monthly gross salaries by service, occupation, sex and age. The monthly gross salary is defined as fixed gross salary according to scale, including age increments and other fixed increments, and 1/12 of the temporary and varying supplements, excluding overtime payment, actually received during the preceding calendar year. Special figures are given however, on the average monthly overtime payment received during the preceding calendar year. For employees in publicly maintained schools wage statistics were compiled at 30 June 1959 and 196 The statistics give the average monthly gross salaries by type of school, occupation and by age. The average monthly gross salary is defined as for central government employees. For employees in health services (public and private) wage statistics were compiled at 1 September 196 The statistics give the average monthly gross salaries by occupation and by age. The average monthly gross salary is defined as for employees in other wage statistics.

36 TABELLER

37 Tabell I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1966 Voksne menn Voksne kvinner Av dette Av dette Industrigruppe Time- Time- Tidsrom Time- bet.for bev. Time-. bet.for bev. verk fortjehelgedager, verk fortje- helgedager, neste neste 1.og 17.mai 1.og 17.mai Kr. Kr Kr. Kr. INDUSTRI I ALT Aret ,84 0, ,16 0,19 1.kv ,22 0, ,62 0,08 2. " " ,19 0, ,40 0,59 fl II ,87 0, ,26 0,02 4. u 'I244 10,06 0, ,35 0,08 BERGVERKSDRIFT Aret ,23 0, kv. " ,36 0, II II ,36 0, II u , u u ,18 0, NÆRINGSMIDDELINDUSTRI Aret ,89 0, ,67 0,17 1.kv. u ,27 0, ,16 0,11 2. " " ,14 0, ,73 0,35 " " ,04 0, ,83 0,10 4. " " ,12 0, ,96 0,13 Slakterier, polsemakerier. Aret ,52 0, ,62 0,17 1.kv.,, 628 8,57 0, ,89 0,05 2. " " 592 9,76 0, ,77 0,55 " Ill 564 9, ,88-4. " " ,08 0, ,92 0,08 Meierier. Aret ,15 0, ,94 0,11 1.kv. I, 765 7,68 0, ,46 0,07 2. " " 829 8,22 0, ,64 0,31 " u 789 8, ,25-4. " " 785 8,40 0, ,40 0,05 Mjølkekondenseringsfabr.. Aret ,68 0, kv ,94 0, " n 60 9,14 0, I, 63 8, II 36 8,92 0, Frukt- og grønnsakkonservesfabrikker Aret ,00 0, ,47 0,18 1.kv. u 105 7,24 0, ,91 0,04 2. " n 94 8,20 0, ,76 0,62 u u 133 8, ,59-4. " n130 8,17 0, ,61 0,07 Hermetikkfabrikker Aret ,02 0, ,20 0,18 1.kv. 1, 242 7,41 0, ,70 0,14 2. " u 178 8,05 0, ,23 0,20 " 176 8,30 0, ,39 0,20 4. n 213 8,32 0, ,49 0,19 Handelsm011er Aret ,38 0, kv. I, 412 8,71 0, " " 362 9,94 0, u 374 9, " 402 9,58 0, Bakerier og konditorier Aret ,28 0, kv. tt 334 8,77 0, " n 289 9,61 0, u 296 9,48 _ u 385 9,24 0, Kjeks- og flatbrodfabr. Aret ,90 0, ,13 0,20 1.kv ,29 0, ,53 0,08 2.,, 134 9,48 0, ,45 0,60 u u 133 8, ,19-4. " 149 8,99 0, ,36 0,10 Margarinfabrikker Aret ,25 0, ,54 0,17 1.kv. II 154 8,62 0, ,80 0,11 2. n II 141 9,60 0, ,00 0,54 u ,62-4. n ty9,60 0, ,74 0,02 36

38 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner Av dette Av dette Time-Time- Tidsrom Time- e_ "b et.for bev. Time- e_ bet.for bev. fortj fortj verk helgedager, verk helgedager, neste neste 1.og 17.mai 1.og 17.mai Kr. Kr Kr. Kr. Sjokolade- og dropsfabr.. Aret kv H ,09 0, ,01 0, ,47 0, ,52 0, ,59 0, ,33 0, ,99 0, , ,32 0, ,23 0,10 DRIKKEVAREINDUSTRI Bryggerier og mineralvannfabrikker Aret ,23 0, ,47 0,16 1.kv. H861 8,52 0, ,81 0,07 2. " H 883 9,84 0, ,94 0,54 11 II 876 9, ,54-4. st It 882 9,36 0, ,60 0,03 TOBAKKSINDUSTRI.... Aret ,21 0, ,73 0,22 1.kv. t, 170 8,75 0, ,18 0,15 2. H H151 9,62 0, ,04 0,66,, , ,84-4. II It167 9,30 0, ,87 0,05 TEKSTILINDUSTRI Aret ,79 0, ,95 0,18 1.kv. st ,17 0, ,38 0,05 2. " H ,09 0, ,23 0,61 II It , ,10-4. " H ,03 0, ,10 0,06 Ullvarefabrikker Aret ,65 0, ,23 0,21 1.kv. " 668 8,02 0, ,58 0,07 2. H H 545 8,91 0, ,49 0,70,, , ,50-4.,, ,94 0, ,33 0,05 Bomull-, jute- og linvarefabrikker Aret ,73 0, ,98 0,19 1.kv. " 437 8,15 0, ,47 0,05 2. " " 365 8,95 0, ,21 0,63,, , ,94-4. " " 451 9,09 0, ,30 0,09 Trikotasjefabrikker Aret ,58 0, ,74 0,15 1.kv. " 190 7,93 0, ,20 0,04 2. i, et 159 8,92 0, ,05 0,51,, II 129 8, , It 163 8,62 0, ,81 0,05 Diverse tekstil Aret ,23 0, ,87 0,19 1.kv. H386 8,59 0, ,26 0,06 2. " H 316 9,66 0, ,12 0,64,, , ,02-4. " H363 9,37 0, ,07 0,05 SKOTOYINDUSTRI Skofabrikker Aret ,20 0, ,83 0,20 1.kv. II 378 8,74 0, ,39 0,10 2. fi,, 321 9,70 0, ,20 0,60 " 280 9, ,80-4. " " 306 9,24 0, ,93 0,08 KLEDNINGSINDUSTRI Aret ,97 0, ,12 0,19 1.1(v. " 574 8,38 0, ,60 0,06 2. t, It 511 9,30 0, ,33 0,62 " " 462 9, ,24-4. H H576 9,15 0, ,31 0,07 Buntmakerier og pelsvarefabrikker Aret kv. 2. " 4. " 66 9,28 0, ,77 0, ,59 0, ,34 0, ,68 0, ,79 0, , , ,60 0, ,16 0,05

39 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner Av dette Av dette Time- Time- Tidsrom Time- bet.for bev. Time-bet.for bev. fortje- fortjeverk helgedager, verk neste helgedager, neste 1.og 17.mai 1.og 17.mai Kr. Kr Kr. Kr. Hatte- og luefabrikker Aret ,97 0, ,75 0,15 1.kv. 1, 24 8,15 0, ,16 0,03 2. " " 20 10,16 0, ,05 0,50,, II 21 8, ,70-4. " " 24 9,00 0, ,09 0,08 Konfeksjonsfabrikker... Aret ,87 0, ,14 0,19 1.kv ,32 0, ,62 0,06 2. " " 399 9,14 0, ,35 0,63 II II 346 9, , It 443 9,03 0, ,31 0,07 BYGNINGSTREVAREINDUSTRI.. Aret ,20 0,22 1.kv ,45 0,06 2. " " ,39 0,68 " " ,14 0,02 4. " " ,82 0,11 Sagbruk, hovlerier og kassefabrikker Aret ,65 0,21 1.kv. II ,06 0,06 2. It II ,95 0,66 " " ,71 0,02 4. " " ,88 0,11 Bygningsplatefabrikker... Aret ,39 0,22 1.kv. " 522 8,84 0,09 2. " " 446 9,84 0,70 " It472 9,42 0,01 4. " " 493 9,47 0,07 Bygningssnekkerier Aret ,21 0,23 1.kv. II 491 9,11 0,05 2. rl ,16 0,73 " 443 9,91 0,01 4. " ,66 0,11 MØBEL- OG ANNEN TREVARE- INDUSTRI Aret ,51 0, ,53 0,28 1.kv. " ,76 0, ,00 0,11 2.,, I, 951 9,76 0, ,01 0,86 " " 893 9,66 0, ,62 0,01 4. " " ,85 0, ,49 0,15 MObelfabrikker Aret ,33 0, ,40 0,22 1.kv., ,58 0, ,87 0,06 2. " " 777 9,54 0, ,59 0,72 II II 741 9,54 0, ,57 0,03 4. It II 909 9,64 0, ,57 0,05 Annen trevareindustri.. Aret ,26 0, ,28 0,33 1.kv. 1, 205 9,51 0, ,75 0,14 2. " " ,66 0, ,95 0,96,, It , ,32-4. II II ,72 0, ,10 0,21 TREFOREDLINGSINDUSTRI Aret ,56 0, ,57 0,19 1.kv. " ,91 0, ,05 0,05 2. " " ,05 0, ,96 0,66 II II , ,54-4. " " ,79 0, ,73 0,08 Tresliperier Aret ,72 0,19 1.kv. " 449 8,09 0,04 2. " " 417 9,11 0, ,76 4. " 509 8,93 0,11

40 Tabell I forts. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1966 Industrigrupne PAPIR- OG PAPPVAREINDUSTRI Tidsrom GRAFISK INDUSTRI Aret kv. 2. Avistrykkerier... Boktrykkerier... Litografiske og 4. kjemigrafiske bedrifter.. Aret kv " " Bokbindetier... Aret kv. 2. " 4. gg II II LER- OG LERVAREINDUSTRI Aret kv Aret kv. 2. " 4. Aret kv fl II II ft 4. " " Kr. Voksne menn Av dette bet.for bev. helgedager, 1.og 17.mai Kr. Voksne kvinner Timefortjeneste Timeverk Timeverk Timefortjeneste Av dette bet.for bev. helgedager, 1.og 17.mai Kr. Kr. Cellulosefabrikker 00. Aret kv ,70 9,03 0,21 0, ,17 0, , ,95 0,11 1 Papirfabrikker420 Aret ,56 0,22 7,53 1.kv. Garverier Lervarefabrikker Hanskefabrikker Aret kv. 2. " " " 4.. " " Aret kv Året kv " Aret kv " ,92 0,05 10,07 0,73 9,51 9,78 0,13 10,20 0,29 9,50 0,09 10,70 0,90 10,16 0,02 10,43 0,13 11,22 0,26 10,66 0,08 11,61 0,85 11,21 11,39 0,10 12,61 0,24 11,96 0,06 12,90 0,76 12,80 12,76 0,12 10,78 0,26 10,27 0,07 11,21 0,87 10,66 10,97 0,09 11,22 0,29 10,62 0,10 11,63 0,94 11,26 11,36 0,10 10,32 0,27 9,74 0,11 10,69 0,87 10,34 10,49 0,09 9,36 0,24 8,78 0,07 9,79 0,82 9,35 9,50 0,08 9,28 0,24 8,70 0,05 9,74 0,81 9,27 9,42 0,10 9,62 0,25 9,08 0,11 9,98 0,86 9,62 9,78 0,04 8,28 0,19 7,39 0,02 8,94 0,71 8,32 8,47 0, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,95 7,24 8,26 8,04 8,25 6,88 6,41 7,11 6,91 7,07 7,94 7,29 8,15 8,17 8,13 7,05 6,42 7,37 7,11 7, , , , , , , , , , ,41 0,20 0,06 0,68 0,01 0,07 0,21 0,09 0,66 0,01 6,09 0,21 0,08 0,69 0,06 0,20 0,04 0,66 0,10 0,22 0,08 0,73 0,06 0,16 0,10 0,46 0,09 0,21 0,08 0,69 0,06 0,19 0,07 0,64 0,04 0,21 0,10 0,69 0,04 0,14 0,02 0,52 0,02

41 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1966 Voksne menn Voksne kvinner Time- Av dette Time- Av dette Industrigruppe Tidsrom Time- bet.for bev. Timehelgedager, bet.for bey. fortjeverk verk helgedager, fortjeneste neste Log 17.mai Log 17.mai Kr. Kr Kr. Kr. KJEMISK OG ELEKTROKJEMISK INDUSTRI Aret ,53 0, ,12 0,19 1.kv. 1, ,96 0, ,53 0,06 2. " " ,94 0, ,43 0,63 " " , ,23-4. it n ,60 0, ,29 0,06 Gummivarefabrikker Aret ,89 0, ,04 0,19 1.kv.,, 874 9,37 0, ,48 0,07 2. " " ,42 0, ,43 0,64,, Il 705 9, ,05 - Elektrokjemisk og elektro ,96 0, ,18 0,03 metallurgisk industri Aret ,55 0, kv. It ,01 0, ,, I, ,91 0,52 _ I, ,65 - _ ,64 0,06 _ Sprengstoff-fabrikker Aret ,92 0, ,50 0,21 1.kv. u 305 9,35 0, ,95 0,10 2.,, ,54 0, ,04 0,66,, I, 267 9, , , I, 321 9,96 0, ,45 0,09 Tranraffinerier Aret ,82 0, kv.,, 106 8,48 0,26-2. " " 94 9,10 0, , " 113 8,90 0, Sildoljefabrikker Aret , kv. " 399 8,21 _ " " 395 9,34 _ , 1, 454 8,99 _ II 344 8, Olje- og fettraffinerier Aret ,95 0, kv., ,17 0, " " ,39 0, I, 367 9,97 _ I, ,25 0, Farmasøytisk industri Aret ,73 0, ,01 0,17 1.kv. II 71 8,98 0, ,41 0,04 2. " " 71 9,77 0, ,90 0,57 II tt 68 9,78 0, ,06 0,01 4. " " 87 10,39 0, ,67 0,07 Såpe- og lysfabrikker Aret ,69 0, ,19 0,19 1.kv. 1, 220 8,99 0, ,60 0,05 2.,,,, 196 9,93 0, ,29 0,63 II t, ,00 0, ,56-4.,, 219 9,84 0, ,29 0,09 Maling- og lakkfabrikker.. Aret ,28 0, ,54 0,18 1.kv.,, 356 8,38 0, ,45 0,05 2.,, 295 9,78 0, ,99 0,61 " " 337 9, , ,,,, 357 9,55 0, ,86 0,04 JORD- OG STEINVAREINDUSTRI Aret ,01 0, ,85 0,20 1.kv.,, ,13 0, ,36 0,08 It ,43 0, ,26 0,66 lf It ,18 0, ,83-4. " " ,31 0, ,95 0,06 Teglverk Aret ,93 0,20-1.kv., ,27 0, " " 217 9,04 :-.2 -,, 195 9,11 0, I, ,

42 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner Av dette Av dette Time- Time- Tidsrom Time-. bet.for bev. Timefortjebet.for bev. verk fortje- helgedager, verk helgedager, neste neste 1.og 17.mai 1.og 17.mai Kr. Kr Kr. Kr. Glassverk Aret ,70 0,19 1.kv ,05 0,03 2. " " ,20 0,66 " I,410 9,61 4. " U 473 9,94 0, ,57 0, ,11 0, ,78 0, ,63 0, ,76 0,08 Porselens- og fajansefabr. Aret ,00 0, ,84 0,20 1.kv. n 415 9,30 0, ,36 0,08 2. " " ,57 0, ,20 0,66 II II 332 9, ,80-4. " " ,12 0, ,00 0,05 Keramikkfabrikker Aret ,49 0, ,23 0,21 1.kv. " 39 7,70 0, ,63 0, n n 8,74 0, ,10 0,64 " " 23 8,96-9 6,25, - 4. " 42 8,55 0, ,93 0,09 Sementvarefabrikker Aret ,80 0,26 1.kv ,27 0, ,69 0,31 " ,22 0,31 4. " t ,03 0,10 Kalkbrott, kalkverk og 383 MOrtelverk Aret ,86 0,26 1.kv ,93 0,08 2. " 92 10,52 0, ,07 4. " 94 9,93 0,14 Kvarts- og feltspatbrott.. Aret kv " Steinbrott og -hoggerier.. Aret kv. 2. " 4. " ,59 0, ,79 0, ,23 0, , ,63 0, ,17 0, ,10 0, ,56 0, ,35 0, ,66 0,14 METALLINDUSTRI Aret ,38 0, ,32 0,24 1.kv. II ,85 0, ,85 0,15 2. " " ,77 0, ,67 0,76 n II , ,25-4. " It ,49 0, ,52 0,05 Jernverk, valseverk Aret ,51 0, kv. n ,10 0, n n ,01 0, " I ' ,32 _ " II ,62 _ Metallvarefabrikker Aret ,88 0, ,96 0,20 1.kv. " ,38 0, ,41 0,07 2. n n ,35 0, ,38 0,74 3, n II , ,92-4. n n , ,13 - Støperier Aret ,65 0,27 1.kv. " ,21 0,18 _ 2. " " ,09 0, st II , " " ,

43 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Voksne menn Av dette Time- Industrigruppe Tidsrom Timeverk helgedager,. bet.for bev. fortjeneste 1.og 17.mai Kr. Kr. Voksne kvinner Av dette Time- Time- bet.for bev. fortjeverk helgedager, neste 1.og 17.mai Kr. Kr. Mekaniske verksteder Aret kv Stålskipsbyggerier... Aret kv. 2. " ,34 9,76 10,76 10,36 10,48 10,41 9,97 10,78 10,39 10,49 0,25 0,14 0,83 0,01 0,25 0,16 0, Treskipsbyggerier Aret kv " It ,01 8,70 9,18 9,33 8,84 0,16 0,02 0,55 0,01 0,06 Karosserifabrikker Aret kv ,15 9,52 10,56 10,11 10,39 0,26 0,14 0,78 0,11 2 Bilverksteder 534 Aret ,00 0,19 1.kv ,38 0, ,45 0,61 11, , ,12 0,08 Flyverksteder (sivile) Aret kv ,92 0, ,47 0, ,09 0, , ,07 0,03 1 Radiofabrikker 279 Aret ,54 0, ,05 0,36 1.kv ,00 0, ,85 0, ,77 0, ,08 0, , ,87 Vt ,03 0, ,41 0,30 Forskj. elektroteknisk industri Aret kv " It ,30 0, ,31 0, ,87 0, ,82 0, ,69 0, ,60 0, , , , ,39 Militære bedrifter og verksteder Aret ,90 0, kv. 10,46 0, ,25 0, " 10, " 11,35 0, Jernbanens 652 verksteder. Aret ,14 0, ,03 0, ,27 0, , ,15 0,08 Sporveienes verksteder Aret ,44 0, kv. 10,99 0, ,72 0, , ,79 0,05

44 Tabell II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige Industrigruppe og kjønn INDUSTRI I ALT 43 Norge Danmark Finland Sverige kvartal 1966 kvartal 1965 kvartal 1966 året 1965 Time- Time- Time- Arbeids- Timefortje- timer i fortje- Arbeidere dere Arbei - fortje- neste neste neste neste fortje- N.kr. D.kr. F.nmk z) Sv.kr. Menn ) 9, , , ,42 3) Kvinner 7, , , ,29 Bryting av malm: Menn 11, , ,91 Næringsmiddelindustri: Menn 9, , ,04 Kvinner 6, , ,29 Av dette: Slakterier Menn 9, , ,44 Kvinner 6, , ,68 M011er 1 Menn ' 083 9, ), ) 3, ,90 Bakerier, konditorier Menn 9, ,33 Sjokolade- og dropsfabrikker Menn 9, , , ,93 Kvinner 7, , , ,12 Bryggerier og mineralvannfabr.: Menn , , , ,82 Kvinner 7, , , ,93 Tobakksindustri: Menn , , , ,85 Kvinner.... 7, , , ,36 Tekstilindustri: Menn 8, , , ,29, Kvinner 7, , , ,854) Sko- og annen bekledningsindustri: Menn , , , ,53 Kvinner 7, , , ,83 Treindustri, ekskl. mobelindustril 8,96 Henn... OOOOOO O , , ,73 Kvinner 9, , , ,43 MObel- og innredningsindustri: Menn 9, , , ,96 5) Kvinner 7, , , ,46 Treforedlingsindustri: 6) Menn 9, ,43 Z , ,24 6) Kvinner. 7, , , ,29 Av dette: Tresliperier, cellulose - fabrikker Menn 9, , ,25 1) Bare fagarbeidere. 2) 1 finsk nymark (nmk.) = 100 gamle mark (gmk.). 3) Eksklusive avistrykkerier. 4) Inklusive kunstfiber- og kunstsilkefabrikker. 5) Bare møbelindustri. 6) Inklusive wallboardfabrikker.

45 44 Tabell II (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige Industrigruppe og kjønn Norge Danmark Finland Sverige kvartal 1966 kvartal 1965 kvartal 1966 året 1965 Time- Time- Time- Arbeids- Time- Arbei- Arbeifortje- fortje- fortje- timer i fortjedere dere nestenesteneste neste N.kr. D.kr. F.nmk. Sv.kr. Papir- og pappfabrikker Menn 9, , , ,16 Kvinner 7, , , ,38 Papirvare- og pappvareindustri Menn 10, , ,61 Kvinner 7, , ,30 Grafisk industri: 2) Menn 11, , , ,522\ Kvinner 8, , , ,60 Av dette: Bokbinderier Menn 10, , ,90 Kvinner 8, , ,53 Larvareindustri: Menn 9, , ,21 Kvinner 7, , ,40 Av dette: Garverier Menn 9, , ,01 Lærvarefabrikker Menn 9, , ,13 Kvinner 7, , ,35 Gummivareindustri: Menn 9, , , ,45 Kvinner 7, , , ,25 Kjemisk industri: 3) Menn 9, , , ,093) Kvinner 7, , , ,08 Av dette: Olje- og fettraffinerier Menn 9, , Maling- og lakkfabrikker Menn 9, , , Kvinner 7, , , Jord- og steinvareindustri: Menn 10, , , ,42 Kvinner 6, , , ,91 Av dette: Teglverk Menn 9, , , ,71 Sementfabrikker Menn 11, , , ,58 Sementvare fabrikker Menn 10, , ,00 Steinhoggerier Menn 10, , , ,28 Metallindustri: Menn 10, , , ,63 Kvinner 8, , , ,98 1) Jfr. note 2 side 4 silkefabrikker. Eksklusive avistrykkerier. 3) Eksklusive kunstfiber- og kunst-

46 45 Tabell III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet Virksomhet og stilling Time- Timefortjeneste verk 1.kv. 2.kv. kv. 4.kv. Aret Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Voksne menn ,40 13,05 13,30 14,14 13,27 Av dette betaling for bevegelige helgedager, I. og 17. mai 0,36 0,45 0,38 0,18 0,34 BYGGEVIRKSOMHET Voksne menn ,54 12,42 12,32 13,39 12,46 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og 17. mai 0,33 0,49 0,36 0,18 0,33 Håndverksbedrifter Fagarbeidere ,22 12,43 11,87 13,55 12,30 TOmrere, snekkere ,13 11,24 11,08 12,80 11,38 Blikkenslagere ,05 12,36 11,49 13,42 12,15 Rørleggere ,87 12,26 11,44 12,78 11,85 Malere ,28 11,96 12,46 13,67 12,36 Glassmestere 348 9,78 10,60 10,71 10,93 10,43 Murere ,15 13,19 13,21 14,39 13,27 Elektromontører ,16 13,68 12,37 14,48 13,23 Hjelpearbeidere i ,48 10,94 10,71 11,73 10,99 TOmrerfaget ,81 10,88 10,94 11,83 11,15 Rørleggerfaget 204 6,94 7,91 7,07 8,29 7,58 Murerfaget ,46 12,21 12,21 13,28 12,32 Elektrikerfaget ,32 10,76 9,891 0,87 10,48 Andre fag 88 8,09 8,53 8,17 8,99 8,37 EntreprenOrbedrifter ,89 12,57 12,79 13,48 12,73 Tomrere, snekkere ,13 13,64 13,15 14,71 13,44 Murere ,00 14,74 14,84 15,36 14,76 Pussere, gråsteinsmurere, forskalere, jernbindere ,31 13,03 13,45 14,17 13,29 Dykkere 83 18,67 17,41 16,80 18,02 17,69 Murarbeidere ,54 14,42 14,38 15,06 14,37 øvrige stein-, jord- og sementarbeidere ,27 11,75 11,99 12,60 11,96 Verkstedarbeidere og reparatører ,74 11,29 11,69 11,49 11,28 Sjåforer 407 9,57 10,14 10,80 10,66 10,30 Maskinkjørere ,26 12,32 12,92 12,85 12,61 Andre voksne arbeidere ,01 9,86 10,31 10,68 10,27 ANLEGGSVIRKSOMHET Voksne menn ,10 15,50 16,48 17,10 16,34 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og 17. mai 0,47 0,33 0,45 0,14 0,35 Tunnelarbeidere ,02 19,28 21,04 21,55 20,45 Pussere, forskalere, jernbindere, gråsteinsmurere o.l ,88 14,65 16,25 16,16 15,58 øvrige jord-, fjell- og sementarbeidere ,29 13,42 14,52 15,48 14,34 Dykkere 38 17,29 16,63 16,24 18,63 17,15 Maskinkjørere ,59 14,65 15,33 15,61 15,11 Andre voksne arbeidere ,84 12,88 13,47 14,70 13,51

47 46 Tabell IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet Anlegg og stilling I alt Kr. Timefortjeneste Arbeidde timer På Påix Overtids- Andre På På I alt tidlønnl) akkord" tillegg tillegg akkord overtid Kr. Kr. Kr. Kr Pst. Pst. STATENS HAVNEANLEGG ARBEIDSSESONGEN 915 oksne menn 8,86 7,34 9,51 0,30 0,44 2) 35,7 8,7 Maskin- og kranførere 9,47 7,53 9,63 0,37 0, ,6 10,8 Verkstedarbeidere 8,67 7,69 9,54 0,15 0, ,3 4,2 Dykkere 11,53 7, ,25 3, ,6 7,1 Andre spesialarbeidere 9,01 7,33 9,70 0,20 0, ,0 6,1 Øvde stein-, jord- og sementarbeidere 8,94 6,76 9,25 0,12 0, ,8 4,3 Dekksmenn, hjelpemannskap og pramfolk 7,82 7,10 8,56 0,57 0, ,7 16,5 Motormenn 8,44 7, ,69 0, ,8 16,7 Stuerter 8,02 7,13-0,80 0, ,9 oksne kvinner 6,64 6,33 _ 0,13 0, ,6 Arb. formenn og baser 9,96 7,50 9,81 0,13 0, ,2 4,0 FYR- OG MERKEVESENET. kv. oks.ne menn 7,74 7,13-0,46 0, ,2 Verkstedarbeidere og andre fagarbeidere Fortrinnsberettigede og andre 7,79 7,29-0,45 0, ,6 Øvde arbeidere 7,76 7,09-0,51 0, ,0 STATENS JERNBANEANLEGG. kv oksne menn 13,10 8,54 12,84 0,11 0, ,2 3,0 Verkstedarbeidere 13,47 10,72 13,09 0,04 0, ,8 1,0 Forskjellige spesialarbeidere 13,09 12,86 0,06 0, ,1 1,8 Andre anleggsarbeidere 13,03 7,43 12,79 0,13 0, ,2 3,6 STATENS KRAFTANLEGG. kv. oksne menn 14,47 8,88 14,67 0,21 0, ,4 5,1 Verkstedarbeidere 12,94 10,19 12,84 0,25 0, ,9 5,7 Maskinførere 14, ,23 0,20 0, ,3 4,4 Spesialarbeidere og sjåforer 14,41 9,82 14,31 0,17 0, ,5 4,6 Andre anleggsarbeidere 14,65 8,59 15,08 0,21 0, ,7 5,2 Tunnelarbeidere Andre arbeidere 17, ,48 0,07 0, ,9 1,4 13,04 8,59 13,90 0,30 0, ,8 7,5 KOMMUNALE KRAFTANLEGG. kv oksne menn 11,30 8,60 13,29 0,28 0, ,7 6,0 Verkstedarbeidere 13,39 9,12 14,25 0,32 0, ,4 7,1 Andre fag- og spesialarbeidere 10,56 8,65 13,85 0,25 0, ,6 4,3 Tunnelarbeidere 17, ,36 0,39 0, ,8 11,1 Andre arbeidere. 9,98 8,65 12,66 0,24 0, ,2 3,8 Andre anleggsarbeidere 11,73 8,45 12,79 0,30 0, ,8 7,4 Tunnelarbeidere 18,81 8,53 19,38-0, ,8 - Andre arbeidere 11,26 8,45 12,17 0,32 0, ,2 7,9 Menn under 18 år 5,53 4,61 6,31 0,13 0, ,6 4,4 1) Eksklusive overtidstillegg o.a. tillegg. 2) Av dette er 22 Ore betaling for bevegelige helgedager.

48 47 Tabell IV (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet Anlegg og stilling Timefortjeneste Arbeidde timer På 1\På 1) Overtids- Andre pa På I alt I alt tidlonn ' akkord tillegg tillegg akkord overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Pst. Pst. OFFENTLIGE VEIANLEGG I ALT. kv. oksne menn 9,41 8,05 10,06 0,15 0, ,4 3,2 Sjåfører, hovelkjørere, valseog maskinforere 9,70 8,45 9,99 0,31 0, ,3 6,9 Verkstedarbeidere 9,53 8,53 9,92 0,23 0, ,3 4,8 Arbeidere ved grave- og planeringsmaskiner 10,40 8,79 10,98 0,21 0, ,8 5,2 Asfalt- og bruleggere 11,71 8,93 12,04 0,41 0, ,3 6,4 Forskjellige spesialarbeidere 9,94 8,61 10,94 0,18 0, ,9 3,3 Andre vedlikeholds- og anleggsarbeidere 9,55 7,89 10,09 0,09 0, ,3 2,0 Veivoktere 8,04 7,59 8,89 0,10 0, ,8 2,2 Menn under 18 år 5,68 5, ,05 0, ,5 1,6 STATENS VEIANLEGG. kv. oksne menn 9,29 7,34 9,86 0,15 0, ,2 3,8 Sjåfører, høvelkjørere, valseog maskinførere 9,29 7,50 9,62 0,33 0, ,6 8,6 Verkstedarbeidere 8,74 7,72 9,18 0,19 0, ,5 4,9 Andre vedlikeholds- og anleggsarbeidere 9,58 6,98 10,00 0,08 0, ,4 2,1 Veivoktere 8,00 7,34 8,95 0,13 0, ,4 3,1 FYLKENES VEIANLEGG. kv. oksne menn 8,42 7,21 9,29 0,05 0, ,8 1,2 SjåfOrer, høvelkjørere, valseog maskinforere 8,75 8,21 9,31 0,12 0, ,3 3,0 Andre vedlikeholds- og anleggsarbeidere 8,81 6,93 9,43 0,04 0, ,6 1,0 Veivoktere 7,76 7,32 8,67 0,06 0, ,3 1,5 KOMMUNALE VEIANLEGG. kv. oksne menn 10,09 8,86 11,82 0,20 0, ,0 2,9 SjåfOrer, hovelkjørere, valseog maskinforere 10,38 9,25 11,52 0,29 0, ,6 4,3 Verkstedarbeidere 11,03 9,70 12,15 0,32 0, ,2 4,6 Andre vedlikeholds- og anleggsarbeidere 9,90 8,62 11,65 0,15 0, ,9 2,3 Veivoktere 8,68 8,47 10,64 0,07 0, ,6 1,2 TELEGRAFVERKETS ANLEGG. kv TARIFFLONTE oksne menn 8,92 7,86 11,47 0,19 0, ,8 3,5 Reservemontorer 8,89 8,29 10,38 0,24 0, ,1 4,3 Telefonarbeidere 7,77 7,01 18,82 0,07 0, ,1 1,8 Hjelpearbeidere * 7,28 6,88 8,83 0, ,4 5,6 Gravere og anleggsarbeidere 11, ,33 0,16 0, ,6 2,4 oksne kvinner 6,84 6, ,09 0, ,4 2,6 Se note 1 side 46.

49 Tabell V. Gjenhamsnittlig månedsfortjeneste for sjofolk på skip i utenriksfart. Mars Stilling Månedsfortjeneste Sjøfolk Kr. Av dette: Alders- Tank- Sone- Over- Fritids- Andre Hyre til- til- til- tids- kompen- til-2 1) legg legg legg tillegg sasjon legg Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. VOKSNE SJØMENN B e f a Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn styrmenn " II ) Radio-offiserer Radio-offiserer I I, II Maskinister Maskinsjefer maskinister ,, ,, Elektrikere ) Stuerter Andre voksne sjomenn Dekks- og maskinbesetning TOmmermenn Båtsmenn Matroser Elektrikerassistenter Reparatører Frysemaskinmenn Fryseassistenter Maskinassistenter Pumpemenn Donkeymenn Motormenn FyrbOtere Matstell- og tjenerpersonale 4) kokker Messemenn UNGE SJOMENN 5) Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter SmOrere Maskingutter Maskingutter under 12 mndrs. tjeneste Maskingutter etter 12 mndrs. tjeneste kokker Gutter PIKER ) Amerikatillegg, Utenom-Skandinavia-tillegg og tropetillegg. 2) Motor-, radio-, fartstids-, stopptørn- og kompetansetillegg etc. 3) Radio-offiserenes fartstids- og kvalifikasjonstillegg og elektrikernes kvalifikasjonstillegg er inkludert i hyren. 4) Omfatter ikke stuerter. 5) SjOmenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år.

50 49 Tabell VI. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. November 1966 Stilling Sjø - folk Månedsfortieneste i alt Kr. Av dette: Alders- Tank- Over- Fritids- Andre Hyre til- til- tids- kompen- tillegg legg tillegg sasjon legg Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. VOKSNE SJOMENN B e f a Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn styrmenn " Enestyrmenn Maskinister Maskinsjefer maskinister 2. II, Enemaskinister Loser _ Radio-offiserer ) Sertifiserte elektrikere Stuerter Andre voksne sjomenn Dekks- og maskinbesetning Av dette: Billettører Bestmenn Tømmermenn Båtsmenn Matroser Maskinassistenter Maskinpassere Motormenn Reparatører Matstell- og tjenerpersonale Kokker Kokekyndige menn Tjenere UNGE SJOMENN 2) Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter SmOrere Maskingutter Kokkelærlinger Byssegutter og hjelpegutter Messegutter KVINNELIG SJOBETJENING Av dette: Salong- og lugarpiker Vaske-, messe- og sternspiker ) Radio-offiserenes kvalifikasjonstillegg er inkludert i hyren. 2) SjOmenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år.

51 - Tabell VII. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer 1) for losse- og lastearbeidere Timefortjeneste Arbeidde timer Gj.sn. Bet.for Natt arb. På Ved På Ved PA beveg. og timer Ar og beliggenhet I alt tid- maskin- ak- I alt maskin- aklønn 2) lossing 2) 2) he lge pr. kord lossing kord helge- dager - dag uke3 ) Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Pst. Pst..Pst kvartal ,11 8,56 10,22 11,85 0, ,8 70,0 20,8 40, " It 11,96 8,67 10,72 12,38 0, ,9 68,0 22,3 38,6 11,65 9,34 10,85 12,61 0, ,2 66,4 20,3 39,8 11,96 9,32 11,33 12,77 0, ,5 68,8 21,5 40,4 Aret ,67 8,98 10,75 12,39 0, ,4 68,3 21,2 39,8 Østlandet... 11,75 8,59 11,04 12,15 0, ,2 77,0 16,4 Sarpsborg 11,84 11,35 8,85 11,96 0, ,4 89,5 16,4 - Fredrikstad 16,00 9,39 8,92 16,48 0, ,1 86,3 28,2 29,3 Moss 14,14 10, ,73 0, ,1 62,7 31,6 - Oslo 10,95 8,15 10,70 11,47 0, ,3 72,7 14,9 45,3 Larvik 15, ,29 15,13 0, ,9 81,0 23,0 26,6 Skien 12,31 7,94 8,02 11,96 0, ,5 99,3 11,3 44,3 Sørlandet 16,69 10,65 8,75 16,49 0, ,5 796,4 16,0 Arendal 12,49 10,89 8,75 12,45 0, ,4 89,7 23,1 28,8 Kristiansand S 24,49 23,66 0, ,0 26,1 Vestlandet 11,12 8,84 9,10 12,06 0, ,5 61,3 26,2 Sandnes 11,55 7,83 9,57 15,36 0, ,1 46,0 22,8 38,5 Stavanger 11,29 9,11 8,73 14,19 0, ,5 36,9 33,8 40,9 Bergen 10,68 8,41 9,17 10,94 0, ,6 75,8 19,3 40,4 Ålesund 11,02 8,54-11,83 0, ,1 26,8 - Molde 13,04 12,40-13,60 0, ,5 47,8 Kristiansund N 15,15 10,63-16,00 0, ,8 44,5 - Tvindelag 11,55 7,92 9,35 12,04 0, ,6 80,9 14,9 Trondheim.. 11,36 7,74 9,35 11,82 0, ,7 82,1 15,6 38,4 Nord-Norge 10,29 9,87-12,23 0, ,9 46,5 - Bod0 10,04 9,77-10,26 0, ,6 42,7 38,6 Trams(/' 10,56 10,05 _ 15,12 0, ,1 48;1 30,5 1) "Arbeidde timer" omfatter faktisk arbeidde timer, men ikke hviletid. 2) Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og andre tillegg. 3) Gjelder bare faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene.

52 - Tabell VIII. Stillingsgruppe Menn 51 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste 1) for funksjonærer 2) i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september 1966 An- Måneds- Månedsfortjeneste i aldersgruppene: fortjesatte neste i alt i alt år år år år år år år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Tekniske funksjonærer i alt Oslo (1 035) Landet ellers Overingeniører Oslo Landet ellers Tekniske funksjonærer i ledende stilling (3 390) Oslo Landet ellers Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling Oslo Landet ellers Tekniske funksjonærer med selvstendig arbeid (2 288) Oslo (2 263) Landet ellers Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid Oslo (2 254) Landet ellers Tekniske hjelpefunksjonærer Arbeidsledere i alt Oslo (2 036) Landet ellers (1 862) Arbeidsledere i sjefsstilling Oslo (4 062) Landet ellers Arbeidsledere i verksmesterstilling Oslo _ - (2 720) Landet ellers Arbeidsledere som direkte leder arbeidet Oslo (2 036) Landet ellers (1 833) Kontorfunksjonærer i alt Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer i ledende stilling Oslo (3 245) Landet ellers (3 280) ) Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte. 2) Vesentlig industribedrifter.

53 - 52 Tabell VIII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste 1) for funksjonærer 2) i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september 1966 Ansatte Måneds- Månedsfortjeneste i aldersgruppene: fortje- neste Stillingsgruppe i alt i alt år år år år år år år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. M e n n (forts.) Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar.., 3,894 Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer. med enkelt rutinearbeid Oslo Landet ellers (2 243) (2 289) Butikkfunksjonærer i alt (982) Oslo (1 599) (1 863) (2 178) (2 052) Landet ellers (975) (1 934) Lagerfunksjonærer i alt Oslo Landet ellers Kvinner Arbeidsledere som direkte leder arbeidet 301 Oslo 124 Landet ellers (1 659) (1 599) Kontorfunksjonærer i alt Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar.. Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Oslo Landet ellers Kontorfunksjonæret med enkelt rutinearbeid Oslo Landet ellers (2 216) (2 390) (2 234) Butikkfunksjonærer i alt Oslo (967) (1 182) Landet ellers Lagerfunksjonærer i alt (1 162) (1 465) (1 509) ) Se note 1 side 51. 2) Se note 2 side 51.

54 Tabell IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste l) for funksjonærer 2) i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september Stillingsgruppe og stilling Menn Månedsfortjeneste i bedrifter med: Måneds- Funksjo- fortje- 1, og flere nærer neste funksjo- funksjo- funksjo- funksjofunksjo- i alt nærer nærer nærer nærer nærer Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Tekniske funksjonærer i alt OveringeniOrer Tekniske funksjonærer i ledende stilling Driftsingeniører (3 399) AvdelingsingeniOrer (3 637) IngeniOrer (3 821) Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling Gruppeledere Ingeniører (3 027) LaboratorieingeniOrer (2 878) Konstruksjonsingeniører (2 783) (2 942) Teknikere (3 033) Tekniske funksjonærer med selvstendig arbeid, Konstruktører Arbeidsstudieteknikere (2 423) (2 403) (2 454) Ingeniører (2 431) Teknikere Kjemikere, laboranter (2 330) (2 391) Tegnere (2 454) (2 532) Driftsassistenter (2 318) Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid Arbeidsstudiemenn (1 880) (1 978) Driftsassistenter (1 943) Kjemikere, laboranter (1 967) (2 089) Teknikere Tegnere, konstruktører Tekniske hjelpefunksjo - narer Laboratorieassistenter (1 694) Arbeidsledere i alt Arbeidsledere i sjefsstilling Driftsbestyrere Arbeidsledere i verksmesterstilling Verksmestere Avdelingsledere Overformenn (2 779) (2 753) Diverse mestere (2 705) I) Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte. 2) Vesentlig industribedrifter.

55 Tabell IX (forts.). Gjennomsnittlig manedsfortjeneste 1) for funksjonmrer 2) i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september Stillingsgruppe og stilling M e n n (forts.) Månedsfortjeneste i bedrifter med: Måneds- 100 og Funksjo- fortje nærer flere neste funksjo- funksjo- funksjo- funksjo- i alt nærer nærer nærer nærer funksjonærer Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Arbeidsledere som direkte leder arbeidet Formenn Skiftformenn Stigere (2 408)... (2 563) Diverse mestere Oppsynsmenn _ (2 398) Kontrollører, inspektører (1 816) Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer i ledende stilling Kontorsjefer Avdelingssjefer Regnskapssjefer (3 444) Salgssjefer (3 505) innkjøpssjefer (3 249) Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Hovedbokholdere Hovedkasserere Gruppeledere, fullmektiger Sekretærer Kalkulatører (2 678) (2 450) (2 491) Lønningssjefer (2 430) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Bokholdere Kasserere (1 870) Korrespondenter (1 985) Hullkortoperatører, programmerere (1 942) (1 973) Speditører, fortollere (1 928) (1 977) Kalkulatører Kontorister Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Timeskrivere (1 526) (1 739) Kartotekførere (1 531) Kontorassistenter Lønningsassistenter (1 457) (1 427) Bokholderiassistenter (1 326) Butikkfunksjonærer i alt (1 778) Butikksjefer (2 362) Butikkekspeditører ) Se note 1 side 5 Se note 2 side 5

56 55 Tabell IX (forts.). Gjehnomsnittlig månedsfortjeneste 1) for funksjonærer 2) i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september 1966 Stillingsgruppe og stilling M e n n (forts.) Månedsfortjeneste i bedrifter med: Måneds- Funksjo- fortje og nærer neste funksjo- funksjo- funksjo- funksjo- flere i alt nærer nærer nærer nærer funksjo- nærer Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Lagerfunksjonærer i alt Lagersjefer (2 054) Materialforvaltere Lagerbokholdere, lagerkontorister "' Lagerformenn (1 674) (1 847) Lagerekspeditører Diverse funksjonærer Selgere, reisende på fast lønn (2 166) '2 448 Selgere, reisende på fast lønn og provisjon Salgsinspektører (2 243) Vaktmestere (1 788) (1 794) Vaktmenn Bud, volontører (977) Kvinner Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar (2 229) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Bokholdere Kasserere Norskstenografer, korrespondenter (1 721) Språkstenografer (1 615) (1 621) Kontorister Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Maskinskrivere, fakturaskrivere...mew KartotekfOrere WOWS Hullkortassistenter Sentralbordoperatører Kontorassistenter Lønningsassistenter Bokholderiassistenter., Butikkfunksjonerer i alt Ekspeditører Otelettetette Lagerfunksjonærer i alt (1 431) Ekspeditører get so (1 350) (1 487) (1 372) Diverse funksjonerer Bud, volontører 0000O (777) (908) ) Se note 1 side 5 2) Se note 2 side 5

57 Tabell X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe. 1. mars 1966_ Månedsfortjeneste pr. 1. mars 1966 Overtids- Provisjon, godtgjøring Stillingsgruppe Ansatte Kontant Natural- I alt gratiale pr. måned lønn lonn etc Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Menn 56 ANSATTE I ALT Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer i ledende stilling Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Kontorfunksjonærer med mer rutinepreget arbeid Butikkfunksjonærer i alt Høyere butikkfunksjonærer Lavere butikkfunksjonærer Lagerfunksjonærer i alt Høyere lagerfunksjonærer Lavere lagerfunksjonærer Transportarbeidere Salgsfunksjonærer Vaktmestere, bud Kvinner ANSATTE I ALT Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Kontorfunksjonærer med mer rutinepreget arbeid Butikkfunksjonærer i alt Høyere butikkfunksjonærer Lavere butikkfunksjonærer

58 57 Vedlegg Pub likasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå -giden forrige utgave av Lønnsstatistikk Publications issued by the Central Bureau of Statistics since the previous edition of Wage Statistics I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Rekke XII Boktrykk 1966 Nr. 207 Lønnsstatistikk Wage Statistics.- Sidetall 114. Pris kr. 7, Bedriftstelling 1963 I Bergverksdrift m.v. og industri - Census of Establishments I Mining and Quarrying, Manufacturing - Sidetall 211. Pris kr. 9, Meieribruket i Noreg Norway's Dairy Industry - Sidetall 57. Pris kr. 7,00 Rekke XII Boktrykk 1967 Nr. 210 Økonomisk utsyn overåret Economic Survey - Sidetall 158. Pris kr. 11, Syketrygden National Health Insurance - Sidetall 10 Pris kr. 8, Skattestatistikk Tax Statistics - Sidetall 7 Pris kr. 7, Skogstatistikk Forestry Statistics - Sidetall 11 Pris kr. 8, Samferdselsstatistikk Transport and Communication Statistics - Sidetall 137. Pris kr. 8, Utenrikshandel 1966 I - External Trade I - Sidetall 26 Pris kr. 9, Bedriftstelling 1963 II Varehandel - Census of Establishments II Wholesale and Retail Trade - Sidetall 235. Pris kr. 9,00 Rekke A Stensil-, offsettrykk 1966 Nr. 178 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars Monthly Earnings in Wholesale and Retail Trade - Sidetall 14. Pris kr. 3, Industristatistikk Industrial Statistics - Sidetall 154. Pris kr. 5, Sosial hjemmehjelp Social Home-Help Services - Sidetall 3 Pris kr. 4, Godstransport på kysten Coastwise Transport of Goods - Sidetall 82. Pris kr. 4,50 Rekke A Offsettrykk 1967 Nr. 182 Markedstall Bedriftstellingen 1963 II Varehandel - Market Data. Census of Establishments II Wholesale and Rttail Trade - Sidetall 9 Pris kr. 4, Dødsårsaker 1965 Hovedtabeller - Causes of Death. Main Tables - Sidetall 80. Pris kr. 4, Aksjonærforhold og styresammensetning i aksjeselskaper Share Ownership and Composition of the Boards of Directors in Joint-Stock Companies - Sidetall 77. Pris kr. 4, Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. November Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade - Sidetall 18. Pris kr. 3, Hotellstatistikk Hotel Statistics - Sidetall 24. Pris kr. 3, Folketallet i kommunene Population in Municipalities - Sidetall 29. Pris kr. 4, Barnevernsstatistikk Child Welfare Statistics - Sidetall 34. Pris kr. 4, Undervisningsstatistikk III Høgre allmennskoler - Educational Statistics III Secondary Schools - Sidetall 38. Pris kr. 4, Undervisningsstatistikk II Folkehøgskolar - Educational Statistics II Folk High Schools - Sidetall 22. Pris kr. 3, Daginstitusjoner for barn Nursery Schools and Day Nurseries - Sidetall 22. Pris kr. 3, Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal Wage Statistics for Workers in Public Construction Activity - Sidetall 25. Pris kr. 4, Sykehusstatistikk Hospital Statistics - Sidetall 25. Pris kr. 4, Skogavvirking til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production - Sidetall 37. Pris kr. 4, Undervisningsstatistikk V Universiteter og høgskoler - Educational Statistics V Universities - Sidetall 49. Pris kr. 4, Jaktstatistikk Hunting Statistics - Sidetall 38. Pris kr. 4, Markedstall Bedriftstellingen 1963 III Bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel og tjenesteyting - Market Data. Census of Establishments III Construction, Transport and Services - Sidetall 71. Pris kr. 4, Lønnsstatistikk Wage Statistics - Sidetall 58. Pris kr. 4,50

59 58 I serien SamfunnsOkonamiske studier (SOS): Nr. 16 Langtidslinjer i norsk Økonomi Trendls in Norwegian Economy - Sidetall 150. Pris kr. 8,00-17 DOdelighet blant spedbarn i Norge Infant Mortality in Norway - Sidetall 74. Pris kr. 7,00-18 Storbyutvikling og arbeidsreiser. En undersokelse av pendling, befolkningsutvikling, næringsliv og urbanisering i Oslo-området - Metropolitan Growth, Commuting and Urbanization in the Oslo Area - Sidetall 298. Pris kr. 12,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Nr Long-Range Planning, Progress- and Cost-Reporting in the Central Bureau of Statistics of Norway - Langtidsprogrammering, framdrifts- og kostnadsrapportering i Statistisk Sentralbyrå - Sidetall 9. Pris kr. 4,00 Økonomiske konsekvenser av nedrustning i Norge - Economic Consequences of Disarmament in Norway - Sidetall 25. Pris kr. 4,00 Teknisk revolusjon i Okonamisk analyse og politikk? - Technical Revolution in Economic Analysis and Policy? - Sidetall 2 Pris kr. 4,00

60 Pris kr. 4,50 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere.