Norges Offisielle Statistikk, rekke XI

Transkript

1

2 REF Norges Offisielle Statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1958 Nr. 301 Syketrygden 1955 Health insurance 302 Forsikringsselskaper 1956 Sociétés d'assurances 303 Folketellingen 1. desember 1950 IX Husholdningenes sammensetning Population census December 1, 1950 IX Composition of households 304 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1957 Population in rural districts and towns 305 Kriminalstatistikk 1956 Criminal statistics 306 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1955 Medical statistical report 307 Norges elektrisitetsverker 1956 Electricity plants 308 Jordbruksstatistikk 1957 Agricultural statistics 309 Statistisk bok 1958 Statistical yearbook of Norway 310 Samferdselsstatistikk 1958 Transport and communication statistics 311 Meieribruket i Noreg 1956 Norway's dairy industry 312 Sinnssykehusenes virksomhet 1956 Hospitals for mental disease 313 Syketrygden 1956 Health insurance 314 Ulykkestrygden for sjømenn Ulykkestrygden for fiskere Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 315 Undervisningsstatistikk Statistics on education 316 Folkemengdens bevegelse 1956 Vital statistics and migration statistics 317 Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens 318 Norges bergverksdrift 1957 Norway's mining industry 319 Norges handel 1957 Del I Foreign trade of Norway Part I 320 Norges industri 1956 Industrial production statistics 321 Kredittmarkedstatistikk 1956 Credit market statistics Rekke XI Trykt 1959 Nr. 322 Økonomisk utsyn over Aret 1958 Economic survey 323 Folketellingen 1. desember 1950 IV Oversikt over yrkesstatistikken Detaljoppgaver for riket Population census Desember 1, 1950 IV A survey of statistics on occupation Detailed figures for the whole country 324 Alkoholstatistikk 1957 Alcohol statistics 325 Bedriftstelling i Norge 24. april 1953 III Øvrige næringer Census of establishments April 24, 1953 III Other industries 326 Produktivitetsutviklingen i industrien Productivity trends in mining and manufacturing 327 Norges postverk 1958 Statistique postale 328 Forsikringsselskaper 1957 Sociétés d'assurances 329 Samferdselsstatistikk 1959 I Transport and communication statistics I 330 Statistiske oversikter 1958 Statistical survey 331 Telegrafverket Télégraphes et téléphones de l'etat -

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 339 LØNNSSTATISTIKK 1957 Wage Statistics STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1959

4 Tidligere utkommet : Arbeidere: Arbeidslønninger 1875, 1880 og 1885 III nr. 61, 1900 IV nr. 60, 1905 V nr. 60, 1910 V nr. 212, 1915 VI nr. 93. Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og 1893 III nr Socialstatistikk IV. Arbeids- og lønningsforhold for syersker i Kristiania tillike med oplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhverv i Norge V nr. 8. Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V nr. 42. Fabrikktellingen i Norge Andet hefte. Arbeidslønninger i industrien V nr Haandverkstellingen Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI nr. 7. Lønninger og levevilk i Norge under verdenskrigen VI nr Lønninger 1919 VI nr. 157, 1920 VII nr. 8, 1922 VII nr. 82, 1923 VII nr. 119, 1924 VII nr. 155, VIII nr. 12, 1927 VIII nr. 51, 1928 VIII nr. 87, 1929 VIII nr. 118, 1930 VIII nr Arbeidslønninger i industrien 1940 og 1941 X, nr. 62, 1942 X nr. 79, 1943 og 1944 X nr. 103, 1945 X nr Arbeidslønninger 1946 X nr. 159, 1947 X nr. 185, 1948 XI nr. 6, 1949 XI nr. 54. Lønnstellingen 1948 XI nr. 10, 1949 XI nr. 26. Lønnsstatistikk 1950 XI nr. 92, 1951 XI nr. 126, 1952 XI nr. 163, 1953 XI nr. 189, 1954 XI nr. 243, 1955 og 1956 XI nr Funksjonærer: Handelsfunksjonærenes lønningsforhold m. v V nr Private funksjonærers lønninger , i Lønninger 1919 VI nr Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6. Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8. Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 1934 IX nr. 54. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 1946 X nr Lønns- og personaltelling for statsfunksjonærer for et 1951, Statistiske meldinger nr Arsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonærog arbeiderstillinger, Statistiske meldinger nr

5 Forord «Lønnsstatistikk 1957» inneholder all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for 1957 og viktigere deler av Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk. For flere av de større lønnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i stensilerte hefter. «Lønnsstatistikk 1957» har samme opplegg som tidligere ganger, men det er blitt sket noe ned på tabellspesifikasjoner. På den annen side er imidlertid publikasjonen fyldigere fordi det ble utarbeidd mer lønnsstatistikk i 1957 in i noe tidligere. De viktigste utvidelser har vært lønnsstatistikk for ansatte i varehandel og bank- og forsikringsvirksomhet og fullstendige alders- og landsdelstabeller for industriarbeidere. Publikasjonen har vært redigert av konsulent Turid Indrebø. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12, mars Petter Jakob Bjerve Otto Chr. Hiorth

6 Preface The publication «Wage Statistics 1957» contains all wage statistics compiled by the Central Bureau of Statistics for the year 1957 and extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Association. For some comprehensive investigations, more detailed tables are available in mimeographed form. This publication has the same main features as previous volumes, however, some of the tables have been made less specified. On the other hand the publication is somewhat larger in size than in earlier years because more wage statistics were prepared in 1957 than in any previous year. The most important extensions were wage statistics for employees in wholesale and retail trade, banking and insurance, and complete tables for industrial workers by age and districts. The publication has been prepared on the Bureau's division for wage statistics under the supervision of Miss Turid Indrebo. Central Bureau of Statistics, Oslo, March 12, Petter Jakob Bjerve Otto Chr. Hjorth

7 Innhold Oversikt. Side Lønnsutviklingen i Arbeidere i jordbruk og skogbruk 10 Arbeidere i bergverk og industri 11 Kvartalsstatistikken 11 Lønnstellingen 15 Forklaring av begrepene i lønnstellingen 16 Timefortjenesten i ulike industrigrupper 17 Lønnsspredningen 18 Fortjenesteforhold for driftsarbeidere 20 Akkordarbeid og arbeid på produksjonspremiebasis 23 Overtidsarbeid 29 Skiftarbeid 29 Arbeidere og fortjeneste i ulike aldersklasser 32 Fortjenestenivået i ulike landsdeler 41 Fortjenestenivået under ulike organisasjonsforhold 49 Arbeidstiden for industriarbeidere 50 Jamføring av lønninger i Norge, Danmark, Sverige og Finnland 54 Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet 56 Privat bygge- og anleggsvirksomhet 57 Offentlig anleggsvirksomhet 59 Arbeidere i samferdsel 61 Sjøfolk i utenriksfart 61 Resultatene av tellingen 62 Lønnsutviklingen 63 Kostholdsutgiftene 65 Sjøfolk i innenriksfart 67 Omfanget av statistikken 67 Resultatene av tellingen 68 Lønnsutviklingen 69 Losse- og lastearbeidere 70 Privat landtransport 72 Arbeidere i personlig tjenesteyting 73 Hushjelp med kost og losji 73 Arbeidere i vaskerier, renserier og fargerier 74 Arbeidere ved hoteller og restauranter 75 Funksjonærer i industri, varehandel, bank- og forsikringsvirksomhet 77 Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening 77 Varehandel, bank- og forsikringsvirksomhet 78 Resultater av tellingene 79 Månedsfortjeneste etter alder 82 Månedsfortjeneste etter landsdel 85 Månedsfortjeneste etter foretaksstørrelse 86 Sammendrag på engelsk 88 Tabeller. I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken II. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Lønnstellingen III. Lønnsspredningen i industrien. Lønnstellingen IV. Voksne industriarbeidere fordelt etter alder. Lønnstellingen V. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i ulike aldersklasser. Lønnstellingen

8 Side VI. Gjennomsnittlig timefortjeneste og tallet på industriarbeidere i ulike landsdeler. Lønnstellingen VII. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Sverige og Finnland i VIII. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet i IX. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet i X. Gjennomsnittsfortjeneste for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars XI. Gjennomsnittsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november XII. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer ved felles- og stuerkontorene i Arbeidstid pr. uke for faste arbeidere 175 XIII. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere i XIV. Arbeidde timer fordelt på dag-, natt- og helgedagsarbeid for losse- og lastearbeidere i XV. Månedsfortjeneste (lønn pluss gratiale, provisjon m v.) for funksjonærer etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet 178 XVI. Månedsfortjeneste (lønn pluss gratiale, provisjon m. v.) for funksjonærer etter foretaksstørrelse 185 6

9 Contents General survey. Page Development in wages in Workers in agriculture and forestry 10 Workers in mining and manufacturing 11 Quarterly wage statistics 11 Wage census 15 Concepts used in the wage census 16 Hourly earnings by manufacturing groups 17 Dispersion of earnings 18 Hourly earnings of indirect production workers 20 Piece-work and premium systems 23 Overtime work 29 Shift work 29 Workers and earnings by age 32 Hourly earnings by districts 41 Hourly earnings by «organizational groups» 49 Working hours in industry 50 Comparison of wages in Norway, Denmark, Sweden and Finland 54 Construction workers 56 Workers in private construction 57 Workers in public construction 59 Transport workers 61 Seamen in ocean transport 61 Results from the census 62 Development in wages 63 Food expenditures 65 Seamen in coastal water transport 67 The canvass 67 Results from the census 68 Development in wages 69 Longshoremen 70 Private land transport 72 Workers in personal services 73 Housemaids with board and lodging 73 Workers in laundry service, cleaning and dyeing 74 Workers in hotels and restaurants 75 Salaried employees in mining and manufacturing, wholesale and retail trade, banking and insurance 77 Establishments in the Norwegian Employers' Association 77 Wholesale and retail trade, banking and insurance 78 Results from the censuses 79 Monthly earnings by age 82 Monthly earnings by districts 85 Monthly earnings by size of the establishments 86 English summary 88 Tables. I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly statistics II. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. The wage census

10 8 Page III. Wage dispersion for workers in mining and manufacturing. The wage census IV. Adult workers in mining and manufacturing by age. The wage census V. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing by age groups. The wage census VI. Average hourly earnings and the number of workers in mining and manufacturing by districts. The wage census VII. Hourly earnings for workers in mining and manufacturing in Norway, Denmark, Sweden and Finland in VIII. Average hourly earnings for workers in private construction in IX. Average hourly earnings for workers in public construction in X. Average earnings for seamen in ocean transport in XI. Average earnings for seamen in coastal water transport in XII. Average hourly earnings and hours worked for standing longshoremen in Hours worked per week for ordinary workers 175 XIII. Average hourly earnings and hours worked for longshoremen in XIV. Hours worked on days, nights and holidays for longshoremen in XV. Monthly salaries (monthly salary plus gratuity, provision etc.) for salaried employees by occupational groups, age and by location of the establishments 178 XVI. Monthly salaies (monthly salary plus gratuity, provision etc.) for salaried employees by the size of the establishments 185

11 Oversikt Lønnsutviklingen i I 1956 ble de fleste tariffavtaler revidert, og de nye avtalene fikk 2 s varighet med utløpstid i var derfor et rolig tariff. Overenskomstene for industrifunksjonærer og funksjonærer i hotell- og restaurantvirksomhet ved bedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening ble revidert med virkning fra april Overenskomstene som omfatter om lag funksjonærer, ga et tillegg til månedslønnen på ca. 6 prosent. I hvalfangsten ble overenskomsten avgjort for om lag mann ved kjennelse i Rikslønnsnemnda i november Kjennelsen ga et tillegg på 5 prosent både på hyrer og part. Også i 1957 har en del justeringer av de gjeldende avtaler medført lønnsstigning. For kommunale tjenestemenn resulterte f. eks. justeringene i en gjennomsnittlig lønnsstigning på om lag 3 prosent. Den faktiske lønnsstigning i en periode vil som regel være større enn tarifftilleggene til lønnssatsene. Den faktiske fortjeneste lønnstakerne har i et bestemt tidsrom, avhenger foruten av lønnssatsene også av omfanget av overtid, akkordarbeid og skiftarbeid. I tillegg til tariffenes satser kommer også personlige tillegg, bonusordninger og annet. Erfaringene fra de senere viser at endringer i disse andre forhold ofte kan ha like stor betydning for lønnsutviklingen som de tariffendringer partene avtaler. Tabell 1 viser utviklingen i den faktiske gjennomsnittsfortjeneste fra 1954 til 1957 for en del lønnstakergrupper. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysninger om fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derfor ikke særlig godt til å sammenlikne lønnsnivået gruppene imellom. En kan imidlertid regne med at tallene gir et brukbart uttrykk for utviklingen av fortjenesten innen de ulike grupper. Fra 1954 til 1957 har fortjenesten steget med rundt 20 prosent for de fleste grupper. I samme tidsrom steg levekostnadsindeksen 7 prosent. For de fleste grupper har det således funnet sted en reallønnsøking på prosent på disse 3 ene. Fra 1956 til 1957 steg fortjenesten gjennomgående med 4-7 prosent. Ved jamføringer av lønnsøkingen gruppene imellom må en være klar over at for enkelte grupper som f. eks. matroser i utenriksfart, vil hele tariffoppgjøret i 1956 først komme med i tallene for 1957, mens tariffoppgjørene i f. eks. industrien allerede for en stor del er kommet med i tallene for Fra 1956 til 1957 steg levekostnadsindeksen med 2,7 prosent. For de fleste grupper var det altså i dette tidsrom en stigning i reallønnen ph fra 1 til 4 prosent. Stigningen i reallønnen fra 1955 til 1956 var noe høyere, nemlig fra 3 til 5 prosent. Av de grupper en har sammenliknbar statistikk for, har arbeidere i jordbruk og kvinnelige industriarbeidere sterkest lønnsstigning siden Lønnsstigningen fra 1949 til 1957 var lavest for sjøfolk i utenriksfart.

12 Tabell 1. Lønnsutviklingen for en del lønnstakergrupper. 1 Absolutte tall 1949 I 1954 I 1955 I Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Menn Jordbruk, gå'xdsarb., sommer' pr. mnd Skogsarb., egen kost, vinter.. pr. dag 19,63 29,11 30,78 Industriarb., gj.sn. et pr. time 3,04 4,50 4,75 Arb. i privat bygge- og anleggsvirksomhet 2, gj.sn. et... pr. time 3,97 Sjøfart, matros i utenriksfart, 5,71 6,02 mars pr. mnd Sjøfart, matros i innenriksfart, november pr. mnd. Privat landtransport, sjåfører, lagerarbeidere, gj.sn. et.. pr. time 2,82 Arbeidere i offentlige anleggsvirksomhet, 3. kvartal.... pr. time Industrifunksjonærer pr. 1. september Tekniske funksjon. ialt.... pr. mnd. Kontorfunksj. i ledende stilling pr. mnd. Kontorfunksj. i underordnet stilling pr. mnd. Kvinner Jordbruk, tjenestejenter, sommer' pr. mnd. Industriarb., gj.sn. et pr. time Industri, kontorfunksj. i underordnet stilling' pr. mnd. Hushjelp i byer pr. Levekostn.indeks 1954 = , ,15 4, , ,37 4, , Relative tall 1954 = ,78 33, ,12 5, ' 6,61 6, ,78 4, ,01 5, ,47 3, Til dette kommer kost og losji. 2 Bedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. 3 November. 4 November På grunn av endringer i grupperingen er tallet for 1957 ikke jamførbart med de tidligere. Arbeidere i jordbruk og skogbruk. Byrået henter lig inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk og skogbruk. Skjema sendes i januar hvert til fire gdbrukere i hvert herred med spørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslønn i herredet i driftset for jordbruksarbeidere og skogbruksarbeidere. For driftset (1. april-30. mars) kom det inn ca oppgaver. Tabell 2 viser hovedresultatene av denne statistikk. Mer detaljerte oppgaver finnes i publikasjonen «Jordbruksstatistikk» (NOS XI 276 og 308). Tariffavtalen mellom Jordbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund ble ikke revidert i Avtalen som gjaldt fra 1. mars 1956 løp ut 1. januar Lønnsstigningen fra sommeren 1956 til sommeren 1957 er derfor mindre enn stigningen et før 3-7 prosent mot 5-13 prosent for de enkelte grupper et før. For menn har stigningen fra 1956 til 1957 vært sterkest for fjøsrøktere. Stigningen i daglønnen på egen kost i de tre onnene har vært noe mindre enn for de andre gruppene. For kvinner var lønnsstigningen fra 1956 til 1957 størst for tjenestefolk og fjøsrøktere. Fra til har stigningen i lønningene vært noe sterkere for menn enn for kvinner.

13 11. Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk Stigning fra forrige I Kr.I Kr.I Kr. I Pct. I Pct. Jordbruksarbeidere, menn Månedslønn på arbeidsgivers kost: Tjenestefolk, sommerhalvet ,0 4,4» vinterhalvet ,3 4,7 Fjøsrøktere, sommerhalvet ,9 6,6» vinterhalvet ,0 6,0 Daglønn på arbeidsgivers kost: Vonna 23,12 24,73 25,84 7,0 4,5 Slåttonna 24,64 26,30 27,27 6,7 3,7 Skuronna 23,45 25,17 26,25 7,3 4,3 Daglønn på egen kost: Vonna 27,89 29,91 30,95 7,2 3,5 Slåttonna 28,87 31,08 32,07 7,7 3,2 Skuronna 28,19 30,34 31,26 7,6 3,0 Jordbruksarbeidere, kvinner Månedslønn på arbeidsgivers kost: Tjenestefolk, sommerhalvet ,4 6,0» vinterhalvet ,5 7,0 Fjøsrøktere, sommerhalvet ,9 7,0» vinterhalvet ,2 4,9 Daglønn på arbeidsgivers kost: Vonna 15,39 16,57 17,30 7,7 4,4 Slåttonna 16,35 17,49 18,38 7,0 5,1 Skuronna 15,88 17,13 17,97 7,9 4,9 Daglønn på egen kost: Vonna 19,47 20,52 21,78 5,4 6,1 Slåttonna 20,14 21,21 22,68 5,3 6,9 Skuronna 19,85 21,09 22,30 6,2 5,7 Skogsarbeidere, vinterhalvet Daglønn på egen kost: Skogsarbeid 30,78 32,78 33,97 6,5 3,6 Skogskjøring (mann og hest)... 45,18 47,68 51,00 5,5 7,0 Hogstpris pr. m3 : Barket 15,20 16,45 16,88 8,2 2,6 Ubarket 10,40 11,17 11,46 7,4 2,6 Arbeidere i bergverk og industri. I 1957 ble det innhentet to sett lønnsoppgaver for arbeidere i industri og bergverk, oppgaver til den summariske kvartalsstatistikken og oppgaver for hver enkelt arbeider for ett kvartal til lønnstellingen. Kvartalsstatistikken. Kvartalsstatistikken er utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktisk arbeidde timer i hvert kvartal i et. Fortjenestetall regnes ut særskilt for voksne menn og kvinner. Etter 1951 er det ikke regnet ut tall for formenn og unge arbeidere.

14 12 I ene bygde statistikken på oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Fra og med 1951 ble statistikken lagt om slik at den nå bygger på oppgaver fra et utvalg av bedrifter fra hele industrien. En har fått med bedrifter tilsluttet andre arbeidsgiverforeninger enn NAF og PAF, uorganiserte bedrifter og offentlige bedrifter. I utvalget er tatt med de største bedriftene innen hver gruppe, slik at om lag 2/ 3 av det totale arbeidertall innen hver gruppe kommer med i statistikken. Omleggingen av statistikken i 1951 førte til at en ikke uten videre kan jamføre fortjenestetallene med oppgavene for de tidligere. For industrien i alt og for en del grupper har en imidlertid beregnet fortjenestetall for 1938 til 1950 i samsvar med de nye tallserier. Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i ulike industrigrener Voksne menn Voksne kvinner Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Industri og bergverk i alt 3,04 4,09 4,50 5,12 5,45 1 1,98 2,82 3,061 3,47 1 3,68 Malmgruver 3,08 4,46 4,86 5,61 6,00 Næringsmiddelindustri 2,77 3,72 4,02 4,57 4,83 1,82 2,61 2,81 3,17 3,35 Bryggerier og mineralv.fabrikker 2,90 3,95 4,28 4,87 5,10 2,02 2,91 3,15 3,47 3,62 Tobakksindustri 2,97 4,00 4,40 4,92 5,20 2,02 2,92 3,25 3,71 4,00 Tekstilindustri 2,83 3,80 4,13 4,64 4,87 1,93 2,73 2,94 3,39 3,58 Skofabrikker 3,17 3,95 4,36 4,89 5,18 2,04 2,81 2,99 3,40 3,61 Kledningsindustri 2,92 3,87 4,17 4,71 5,01 2,01 2,89 3,16 3,56 3,75 Bygningstrevareindustri 3,96 4,33 4,89 5,11 Møbel- og annen trevareindustri 3,88 4,36 4,89 5,17 2,74 3,06 3,48 3,63 Treforedlingsindustri 2,94 4,14 4,55 5,13 5,43 2,04 2,95 3,28 3,80 3,99 Papirvare- og pappvareindustri. 3,10 4,47 4,83 5,49 5,82.. 2,95 3,21 3,61 3,88 Grafisk industri 3,62 4,76 5,21 5,98 6,34 1,96 2,86 3,22 3,65 3,94 Lær- og lærvareindustri 3,17 3,99 4,38 4,89 5,18 2,87 3,17 3,49 3,76 Kjemisk og elektrokjemisk industri 3,26 4,22 4,64 5,12 5,54 1,97 2,82 3,10 3,49 3,68 Jord- og steinvareindustri 3,07 4,16 4,56 5,20 5,49 1,93 2,75 2,96 3,27 3,47 Metallindustri 3,11 4,15 4,59 5,31 5,67 2,24 3,13 3,43 3,91 4,21 Resultatene av statistikken for 1957 er gitt i tabell I. Her er også ført opp tallet på utførte timeverk i de bedrifter som er med i statistikken. Tabell 3 viser kvartalsstatistikkens oppgaver over den gjennomsnittlige timefortjeneste i enkelte fra 1949 til 1957 for industri og bergverk i alt og i enkelte industrigrener. Tabell 4 viser hvordan fortjenesten har steget for de ulike industrigrener og for hele industrien i forhold til timefortjenesten i For voksne menn har stigningen i timefortjenesten fra 1949 til 1957 vært sterkest i malmgruver, papirvare- og pappvareindustri, treforedlingsindustri og metallindustri. Minst stigning har det vært i skofabrikker og i lær- og lærvareindustri. For voksne kvinner har stigningen vært sterkest i grafisk industri, tobakksindustri og treforedlingsindustri, mens stigningen har vært minst i jord- og steinvareindustri, skofabrikker og bryggerier og mineralvannfabrikker. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne kvinner i industri i alt har i de senere ene steget relativt sterkere enn for voksne menn. Timefortjenesten for kvinner i prosent av timefortjenesten for menn steg fra 59 prosent i 1938 til

15 Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Relative tall (1949 = 100). 13 Voksne menn Voksne kvinner Malmgruver Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralv.fabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Treforedlingsindustri Papirvare- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Industri og bergverk i alt Levekostnadsindeks Reallønnsindeks Tabell 5. Gjennomsnittlig timefortjeneste i de ulike industrigrener i prosent av gjennomsnittlig timefortjeneste for industri og bergverk i alt. Voksne menn Voksne kvinner Industri og bergverk i alt Malmgruver Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralv.fabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papirvare- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og lærvareindustri ` Kjemisk og elektrokjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri

16 14 65 prosent i I 1952 var forholdstallet steget til 69 prosent. Fra 1953 til 1957 viser forholdstallet en svak nedgang til 67,5 prosent i Tabell 4 gir også en sammenlikning av stigningen i fortjenesten med stigningen i levekostnadene. Reallonnsindeksen i tabell 4 er lønnsindeks dividert med levekostnadsindeks multiplisert med 100. En har her bare regnet ut reallønnsindeks for industri og bergverk i alt. Fra 1956 til 1957 har det vært en øking i reallønnen for voksne menn på 2,6 prosent og for voksne kvinner på 3,4 prosent. Dette er noe mindre enn fra 1955 til 1956 da økingen var henholdsvis 3,6 og 4,4 prosent. En sammenlikning av lønnsnivået i de enkelte industrigrener er gitt i tabell 5. Fortjenesten i en næring i prosent av gjennomsnittsfortjenesten for hele industrien i et bestemt er her kalt relativ fortjeneste. I 1957 var den relative timefortjeneste for voksne menn høyest i grafisk industri, malmgruver, papirvare-og pappvareindustri og metallindustri. Den relative fortjeneste var lavest i næringsmiddelindustri og tekstilindustri. For kvinner lå den relative fortjeneste høyest i metallindustri og tobakksindustri, lavest i jord- og steinvareindustri og næringsmiddelindustri. Fra 1952 til 1957 har det vært små endringer i den relative fortjeneste. Ved bruk av tallene i tabellene 4 og 5 må en huske på at grunnlaget for forholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Arsfortjenesten ville, for enkelte formal, vært et bedre utgangspunkt for sammenlikning av lønnsnivået og lønnsutviklingen i ulike industrigrupper. Årsfortjenesten vil kunne gi andre forholdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten, fordi antall arbeidstimer pr. er forskjellig i de ulike industrigrupper og. En har imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å beregne sfortjenesten. I lønnstellingene har en - som en senere skal komme tilbake til - korrigert for det forhold at enkelte grupper av arbeidere har kortere fastsatt arbeidstid enn 48 timers uke, ved å beregne timefortjenesten både pr. faktisk arbeidd time og pr. time omregnet til 48 timers uke. Som eksempel kan nevnes at i malmgruver hvor arbeidere under dagen har 40 timers uke, ligger fortjenesten for voksne menn pr. omregnet time 6,2 prosent lavere enn pr. faktisk arbeidd time. I grafisk industri er den tilsvarende forskjell 4,9 prosent, i treforedlingsindustrien 2,9 prosent. I elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri som er en undergruppe under kjemisk og elektrokjemisk industri, er forskjellen 4,5 prosent. For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en fortjenestetall særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere. Tabell 6 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste for disse tre kategorier og fortjenesten for ikke-faglærte arbeidere i prosent av fortjenesten for fagarbeidere i ene 1950 til Den prosentvise forskjellen var minst i 1951 da forholdet var 94,8 prosent. Tabell 6. Gjennomsnittlig timefortjeneste for fag-, spesial- og hjelpearbeidere ved bedrifter tilsluttet MVL. Voksne menn. Gjennomsnittlig timefortjeneste inkl. overtids- og skifttillegg Ikke faglærte arbeidere Fortj. for Fagarbeidere ikke faglærte Spesial- Hjelpe- i pct. av fortj. I alt arbeidere arbeidere for fagarb. Kr. Kr. Kr. Kr. Pct ,38 3,18 3,35 3,05 94, ,82 3,62 3,80 3,46 94, ,32 4,06 4,25 3,88 94, ,51 4,23 4,42 4,04 93, ,74 4,44 4,65 4,22 93, ,03 4,70 4,89 4,46 93, ,55 5,08 5,24 4,86 91, ,94 5,44 5,62 5,23 91,6

17 15 Fra 1952 til 1956 er den relative forskjellen blitt noe større. Fra 1956 til 1957 var det ikke nevneverdig endring av det relative lønnsforhold mellom faglærte og ikke-faglærte arbeidere. Lonnstellingen. Fullstendig lønnstelling for industriarbeidere har vært holdt i 1950, 1951, 1952, 1955 og I 1954 ble det holdt lønnstelling bare i enkelte industrigrener. Lønnstellingene omfatter i prinsippet alle bedrifter med 5 arbeidere og mer. I enkelte industrigrener med et stort antall små bedrifter (mindre enn 5 arbeidere) er også mindre bedrifter tatt med. Fordi lønnstellingene nyttes ved tariff-forhandlinger, har en ved grupperingen av bedriftene først og fremst fulgt tariffområdene. Innenfor denne rammen har en så langt det har vært mulig gruppert bedriftene i samsvar med Standard for næringsgruppering i offentlig statistikk. I lønnstellingen for har en imidlertid også utarbeidd tabeller som viser bedriftstallet, arbeidertallet, gjennomsnittlig stipulert lønn, gjennomsnittlig timefortjeneste i alt, akkordtime- og overtidstimeprosenter i industrigrener og industrigrupper etter standarden for næringsgruppering. Tabell 7. Arbeidere i lonnstellingen Menn Kvinner I alt Voksne arbeidere Arbeidende formenn Læregutter, lærepiker, hjelpegutter og hjelpepiker I alt Tabell 8. Bedrifter og arbeidere i lønnstellingen fordelt på industrigrener. I Bedrifter Arbeidere Malmgruver Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Skotøyindustri Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papirvare- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Gull- og solvvarefabrikker I alt I I

18 16 Ved lønnstellingen ble det innhentet oppgaver i perioden 2. kvartal kvartal Hver bedrift ga oppgaver for ett kvartal. Fordelingen av industrigruppene på tellingskvartal var først og fremst bestemt av tidspunktet for tariffenes utløp. Lønnstellingen bygger på oppgaver fra bedrifter med arbeidere. Tabell 7 viser fordelingen av arbeiderne på kjønn og stilling. I tabell 8 er gitt tallet på bedrifter og arbeidere i de enkelte industrigrener. Etter beregninger på grunnlag av Folketellingen 1950 og Arbeidsdirektoratets sysselsettingstall, omfatter lønnstellingen i 1957 om lag 80 prosent av alle industriarbeidere. Forklaring av begrepene i lonnstellingen. Stipulert lønn er den faste, avtalte lønn ved utgangen av tellingskvartalet. For normallonnsfagene vil dette i regelen si tariffens satser og for minstelønnsgruppene den individuelt avtalte time- eller ukelønn. Dersom ukelønn er oppgitt, er denne regnet om til timelønn ved å dividere med 48. Gjennomsnittlig stipulert lønn for en gruppe arbeidere er regnet ut ved å dividere sum stipulert lønn for gruppen med antall arbeidere som det er oppgitt stipulert lønn for. Akk or dfortj eneste. I akkordfortjenesten inng ikke smusstillegg, skifttillegg, akkordavsavnstillegg, produksjonspremie og overtidstillegg. Timefortjenesten i alt inkluderer all utbetalt lønn med unntak av feriepenger og lønn under sykdom og annet fravær. Verktøygodtgjørelse, kostgodtgjørelse og andre tillegg som etter sin art må regnes som dekning av utgifter arbeiderne selv har hatt, er heller ikke tatt med. Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt regnes ut ved å dividere sum utbetalt lønn i kvartalet med faktisk arbeidde timer. Gjennomsnittlig timefortjeneste pr. omregnet time. For arbeidere med normal arbeidstid kortere enn 48 timer, enten på ordinær dagtid eller i forbindelse med skiftordninger, er faktisk arbeidde timer i kvartalet regnet om til 48 timers basis. Ved utregning av fortjenesten etter dette omregnede timetall, f en et uttrykk for hva timefortjenesten ville vært ved normal arbeidsuke. Timetallet og fortjenesten er ikke regnet om for deltidsarbeidere. Betaling for bevegelige helgedager. I lønnstellingene til og med 1952, ble betalingen for bevegelige helgedager til ukelønte arbeidere og for 1. og 17. mai til alle arbeidere regnet som et tillegg til sfortjenesten og under bearbeidingen av lønnsoppgavene utjamnet på de forskjellige kvartaler. Etter endringene i overenskomstene i 1954 om betaling for bevegelige helgedager, er denne beregningsmåte ikke lenger gjennomførlig. I lønnstellingene fra og med 1954 er derfor regnet ut særskilt hva betalingen for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai faktisk utgjør pr. time i tellingskvartalet for de forskjellige grupper av arbeidere. Driftsarbeidere er arbeidere som ikke deltar direkte i den egentlige produksjonen, f. eks. sjåfører, lagerarbeidere, vaktfolk, reparatører m. v. Produksjonsar b eider e er i prinsippet arbeidere som direkte er knyttet til produksjonen. Skillet mellom driftsarbeidere og produksjonsarbeidere vil i enkelte tilfelle være uklart. Det kan være stillingsgrupper som i en industrigren

19 17 naturlig horer til driftsarbeidere, men som i andre industrigrener må regnes som produksjonsarbeidere. Arbeidende formenn. Arbeidere som ved siden av å delta i produksjonen også er ledere for en avdeling eller et arbeidslag (formann, bas), er i lønnsstatistikken skilt ut som en egen gruppe - arbeidende formenn. Formenn som bare er beskjeftiget med planlegging og organisering av arbeidet, betraktes som funksjonærer og skal i prinsippet holdes utenfor. Skillet mellom arbeidende og ikkearbeidende formenn kan være noe flytende. Hjelpegutter, hjelpepiker, læregutter og lærepiker. Skillet mellom voksne arbeidere og hjelpegutter eller -piker er foretatt i samsvar med aldersbestemmelsene i tariffavtalene. Disse bestemmelsene kan være noe forskjellig i de ulike grupper. Som læregutter eller lærepiker er regnet alle som lønnes etter tariffenes læregutt- og lærepikesatser. Timefortjenesten i ulike industrigrupper. Tabell II gir opplysning om bedriftstall, arbeidertall, stipulert lønn, akkordfortjeneste, gjennomsnittlig timefortjeneste, akkordtime- og overtidstimeprosenter og tellingskvartal for hver bransje. Lønnsnivået i bransjer som er telt i samme kvartal, kan sammenliknes direkte. For grupper som er telt i forskjellige kvartaler, kan lønnsglidning gjøre slike jamføringer mindre gode selv om en korrigerer for den varierende betaling for bevegelige helgedager. Lønnstellingens fortjenestetall viser for de fleste bransjer god overensstemmelse med kvartalsstatistikkens tall. I enkelte bransjer er det imidlertid relativt store avvik. Lønnstellingen omfatter 21 bransjer mer enn kvartalsstatistikken. Med den summariske kvartalsstatistikken tar en særskilt sikte på å få så aktuelle tall som mulig for lønnsbevegelsen fra kvartal til kvartal, mens lønnstellingen gir et bedre uttrykk for lønnsnivået og dessuten gir detaljerte opplysninger om lønnsstrukturen innen hver bransje. Tabell 9 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste etter lønnstellingen i de ulike industrigrener gruppert etter Standard for næringsgruppering i offentlig statistikk. I de bransjer som er telt i 2., 4. og 1. kvartal, er alle fortjenestetall regnet om til 3. kvartals nivå ved bruk av kvartalsstatistikkens tall for lønnsbevegelsen i hver bransje. Tabell 9. Gjennomsnittlig timefortjeneste i de ulike industrigrener etter Standard for næringsgruppering, omregnet til 3. kvartals nivå. Lønnstellingen Gjennom- Be- Ar- Sti- snittlig Akkord- Overdrif- bei- pulert timefor- timer tidster dere lønn tjeneste i alt ' timer Kr. Kr. Pct. Pct. Menn Malmgruver ,80 5,97 (5,59) 74,2 3,6 Stein-, sand- og grusdrift ,11 5,31 48,2 2,5 Mineralbrott ,77 6,21 (5,76) 73,9 2,2 Næringsmiddelindustri ,24 4,72 (4,67) 8,2 5,6 Drikkevareindustri ,05 4,95 (4,93) 33,7 3,6 Tobakksindustri ,90 5,17 12,0 4,4 Tekstilindustri ,94 4,74 (4,65) 30,8 2,7 2 Lønnsstatistikk 1957

20 18 Tabell 9 (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i de ulike industrigrener etter Standard for næringsgruppering, omregnet til 3. kvartals nivå. Lønnstellingen Be-. drifter Arbeidere Stipulert lønn Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt Akkordtimer Overtidstimer Kr. Kr. Pct. Pct. Bekledningsindustri ,99 4,97 (4,93) 42,3 1,4 Treindustri ,05 4,76 (4,73) 53,0 1,1 Møbel- og innredningsindustri ,03 4,96 (4,94) 51,7 1,0 Treforedlingsindustri ,99 5,29 (5,16) 28,9 4,4 Grafisk industri ,31 6,32 (6,02) 3,0 5,9 Lærindustri ,95 5,05 (5,04) 51,7 1,8 Gummivareindustri ,71 5,23 71,6 1,8 Kjemisk industri ,99 5,18 (5,04) 20,1 3,8 Kull- og mineraloljeforedling ,20 5,48 (5,36) 52,9 5,9 Jord- og steinvareindustri ,90 5,43 (5,31) 55,4 2,3 Primær jern- og metallindustri ,79 5,89 (5,69) 33,3 2,8 Jern- og metallvareindustri ,71 5,50 (5,47) 29,3 3,0 Maskinindustri ,86 5,47 (5,44) 16,7 3,9 Elektroteknisk industri ,87 5,65 (5,61) 24,2 2,9 Transportmiddelindustri ,88 5,51 (5,49) 22,4 3,3 Diverse industri ,44 5,40 (5,34) 34,6 1,5 Kvinner Næringsmiddelindustri ,86 3,34 (3,33) 38,5 4,5 Drikkevareindustri ,96 3,53 (3,52) 41,1 1,7 Tobakksindustri ,96 3,96 (3,95) 30,2 2,2 Tekstilindustri ,81 3,51 (3,45) 54,1 0,6 Bekledningsindustri ,96 3,59 (3,52) 49,0 0,5 Treindustri ,04 3,89 (3,88) 52,5 0,3 Møbel- og innredningsindustri ,96 3,51 (3,49) 41,9 0,6 Treforedlingsindustri ,01 3,74 (3,68) 36,8 1,4 Grafisk industri ,42 3,89 (3,84) 9,3 1,4 Lærindustri ,92 3,82 (3,78) 49,6 0,3 Gumrnivareindustri ,67 3,54 79,2 0,3 Kjemisk industri ,97 3,71 (3,68) 29,5 2,1 Jord- og steinvareindustri ,69 3,42 (3,39) 66,5 1,1 Jern- og metallvareindustri ,78 3,86 (3,84) 36,9 1,2 Elektroteknisk industri ,82 4,34 (4,29) 45,6 0,7 Diverse industri ,23 3,64 (3,58) 25,7 0,9 1) Tallene i parentes viser timefortjenesten i vedkommende gruppe n en regner om timetallet for arbeidere med kortere fastsatt arbeidstid enn 48 timer pr. uke til normal arbeidsuke. Lønnsspredningen. De gjennomsnittlige timefortjenester dekker over store lønnsforskjeller både innen den enkelte industrigren og mellom de enkelte stillinger i samme bransje. Da en i lønnstellingen f oppgaver for hver enkelt arbeider, har en materiale til å vise hvordan arbeiderne fordeler seg på ulike fortjenesteintervaller. Resultatene av slike beregninger er gitt i tabell III. Beregningene av lønnsspredningen er foretatt på grunnlag av timefortjenesten pr. omregnet time eksklusive betaling for bevegelige helgedager. Tabell 10 viser lønnsspredningen for en del viktigere industrigrener og industrigrupper. For å få et mål for lønnsspredningen innen de ulike bransjer, har en funnet differansen mellom timefortjenesten for hver enkelt arbeider og gjennomsnitts-

21 19 fortjenesten for alle arbeidere i hver bransje. Gjennomsnittet av disse differansene (regnet uavhengig av fortegn) uttrykt i prosent av totalfortjenesten gir gjennomsnittsavviket Tabell 10. Lønnsspredningen i enkelte industrigrener og industrigrupper. Lonnstellingen Prosent av arbeidere med timefortjeneste' i kroner Under 4,00 Gjennomsn. time-. fortjeneste' 4,00-4,49 4,50-4,99 5,00-5,49 5,50 og mer Tellings- Arbeiderkvartal Kr. Voksne menn Malmgruver ,0 5,9 17,2 26,5 49,4 5,56 Slakterier, pølsemakerier ,7 28,4 27,6 20,1 12,2 4,77 Tekstilindustri ,5 34,6 30,0 13,0 6,9 4,57 Skotøyindustri ,8 14,8 18,7 19,4 33,3 5,05 Kledningsindustri ,9 25,4 20,3 15,7 18,7 4,78 Sagbruk og høvlerier ,1 30,6 30,0 15,7 11,6 4,70 Møbelfabrikker ,6 21,6 21,6 20,1 20,1 4,88 Treforedlingsindustri ,5 15,6 26,3 27,5 28,1 5,15 Papirvare- og pappvareindustri ,5 12,6 17,4 19,5 46,0 5,37 Grafisk industri, bokbinderier ,9 5,3 10,2 16,7 64,9 5,92 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri ,7 3,1 16,8 35,3 44,1 5,50 Metallindustri ,3 10,2 16,2 20,8 48,5 5,53 Under 3,00-3,50-4,00-4,50 3,00 3,49 3,99 4,49 og mer Voksne kvinner Hermetikkfabrikker ,7 30,6 15,1 5,5 2,1 3,19 Tobakksindustri ,2 19,0 31,5 39,1 8,2 3,96 Tekstilindustri ,5 39,0 22,5 9,1 4,9 3,39 Skotøyindustri ,9 29,0 23,9 14,3 7,9 3,49 Kledningsindustri ,9 26,9 22,7 13,9 11,6 3,54 Treforedlingsindustri ,5 25,5 25,2 25,7 19,1 3,94 Papirvare- og pappvareindustri ,3 38,0 18,6 18,5 8,6 3,55 Grafisk industri, bokbinderier ,2 29,4 30,5 16,6 13,3 3,74 Gummivarefabrikker ,9 33,5 40,2 6,7 2,7 3,50 Metallindustri ,6 17,6 27,4 22,7 23,7 4,03 i Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt pr. omregnet time eksklusive betaling for bevegelige helgedager, men inklusive overtidstillegg. 2 Bare produksjonsarbeidere. Tabell 11 viser det beregnede gjennomsnittsavvik for voksne menn og kvinner i hele industrien og i enkelte industrigrupper i 1950, 1952, 1955 og Lønnsspredningen var minst i Dette henger sannsynligvis sammen med at det ved lønnsoppgjørene i 1950 og 1951 ble gitt like, generelle dyrtidstillegg, mens det i de senere ene er gitt graderte tillegg. Gjennomsnittsavviket viser stigning fra 1955 til Gjennomsnittsavviket er noe større for kvinner enn for menn.

22 20 Tabell 11. Gjennomsnittsavviket i enkelte industrigrener. Voksne menn og kvinner time- - time- - time- - time- - fortj. 1 avvik fortj.' avvik fortj.' avvik fortj. 1 avvik Kr. Pct. Kr. Pct. Kr. Pct. Kr. Pct. Hele industrien I m. 3,24 13,9 4,18 12,0 4,64 13,1 5,25 14,2 1 k. 2,09 16,3 2,86 13,2 3,11 15,5 3,54 16,0 Malmgruver m ,58 11,7 Slakterier.. 4,77 12,1 fm Hermetikkfabr km.. k. 2, ,76 5,8. 10,1 3,45. 2,54 5.,3. 10,6 3, ,69 8,2. 12,2 4:25 3,19 8:4 12,7 Bakerier m ,74 7,9 Bryggerier m. 3,05 11,1 4,00 10,3 4,56 11,8 4,92 9,9 k. 2,07 11,1 2,87 13,4 3,29 11,9 3,47 8,6 obakksfabr T m. 3,00 10,0 4,01 9,9 4,49 10,8 5,17 10,4 i k. 2,16 13,9 2,96 10,1 3,29 9,7 3,96 9,8 Tekstilindustri 1 k. 1,96 14,3 2,70 10,5 2,97 13,1 3,39 13,6 Sk f f m. 3,20 17,3 3,95 14,2 4,40 14,8 5,05 15,0 o abrikker 1k. 2,13 21,1 2,84 14,5 2,99 17,2 3,49 15,9 1 m. 2,91 11,3 3,71 9,3 4,03 9,9 4,57 10,2 Kledningsindustri. 1, fm.. 4,26 15,5 4,78 17,5 k. 2,20 19,5 3,00 15,7 3,18 16,8 3,54 14,2 Sagbruk, høvlerier.. m ,70 11,0 Møbelfabrikker fm.. 4,88 14,2 1 k ,38 15,8 f m. 3,43 T reforedlingsind 10,2 4,15 10,3 4,60 11,1 5,15 10,7 1 k. 2,44 12,3 3,13 10,8 3,44 13,2 3,94 15,2 Papirvare- og papp-j m ,45 12,4 4,96 13,8 5,37 12,7 vareindustri lk... 2,96 15,6 3,21 11,6 3,55 15,4.. 5,91 13,7 Grafisk industri ' ' 1. k... 3,74 14,7 Elektrokjem. og elektrom. ind m ,50 9,4 Gummivarefabrikk fm.. 4,78 9,3 5,18 9,6 1 k. 2,05 10,2 2,77 9,8 3,17 10,6 3,50 10,7 M etallindustri f m. 1 k. 3,24 2,24 13,6 14,7 4,24 3,04 12,1 12,5 4,75 3,55 13,0 14,9 5,53 4,03 13,8 14,8 Gjennomsnittlig timefortjeneste for 48 timers uke (omregnet timefortjeneste) eksklusive betaling for bevegelige helgedager. Fortjenesteforhold for driftsarbeidere. Av de voksne mannlige arbeidere som var med i lønnstellingen i var eller 22 prosent driftsarbeidere. Tallet på driftsarbeidere er relativt størst ved de større bedrifter og bedrifter med stort kapitalutstyr. Små bedrifter og bedrifter med relativt lite kapitalutstyr finner det oftest ikke lønnsomt ansette egne arbeidere til f. eks. vakthold og reparasjon av maskiner og bygninger. Tabell 12 viser timefortjenesten for de viktigste driftsarbeiderstillinger. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for dem som er telt i andre kvartaler enn 3. kvartal, er her omregnet til 3. kvartals nivå ved hjelp av endringene i kvartalstatistikkens tall for gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industrien.

23 21 Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste for driftsarbeidere 3. kvartal Driftsarbeidere, voksne menn i Kr. 5,22 (5,19) Arbeidere Akkordtimer Overtidstimer Pct. Pct. 29,5 4,4 Av dette : Lagerarbeidere Sjåfører (ikke provisjonslonte) Kranførere 948 Vaktmenn 937 Fyrbøtere 752 Maskinister 582 Elektrikere Mekanikere o. 1., faglærte Smeder 313 Bilmekanikere, faglærte 200 Sveisere, faglærte 509 Snekkere, faglærte Blikkenslagere, faglærte 92 Rørleggere, faglærte 610 Murere, faglærte 359 Malere, faglærte 676 Reparatører, uspesifiserte Hjelpearbeidere for fagarbeidere Stein-, jord- og sementarbeidere Laboranter 362 4,83 (4,81) 4,88 (4,86) 5,82 (5,73) 4,85 (4,72) 4,94 (4,88) 5,31 (5,17) 5,69 (5,65) 5,53 (5,51) 5,30 (5,28) 5,49 5,85 (5,82) 5,24 5,41 5,71 (5,64) 5,81 (5,74) 5,32 5,52 (5,46) 5,17 (5,14) 5,54 5,20 (4,95) 15,0 3,1 14,8 5,7 17,7 4,9 8,0 4,0 15,6 7,9 24,6 6,1 32,4 5,8 35,7 4,9 41,5 3,2 32,9 4,8 55,5 4,8 40,5 2,7 43,6 3,5 41,8 4,8 49,6 3,5 42,0 2,6 32,0 5,4 35,8 3,8 57,5 3,8 6,8 2,3 i Tallene i parentes viser timefortjenesten i vedkommende gruppe n en regner om timetallet for arbeidere med kortere fastsatt arbeidstid enn 48 timer pr. uke til normal arbeidsuke. Tabell 13 viser timefortjenesten for enkelte driftsarbeidere sammenliknet med tilsvarende arbeiderstillinger utenfor industrien og i metallindustrien. For fagarbeidere i byggefirmaer ligger fortjenesten vesentlig høyere enn for de tilsvarende arbeiderstillinger i industrien. Denne forskjellen i fortjeneste skyldes delvis at arbeiderne ved byggefirmaer har mer akkordarbeid enn driftsarbeidere i industrien. En må imidlertid regne med at driftsarbeiderne i industrien har mer stabil sysselsetting enn arbeiderne ved byggefirmaer. Forskjellen i sfortjenesten vil derfor neppe være så stor som fortjenestetallene i tabell 13 viser. Tariffmessig vil driftsarbeiderne i regelen være knyttet til den industrigruppe de arbeider i, og ikke til det fagområde de tilhører.

24 Sjåfører og lagerarbeidere i industrien ved grossist- og spedisjonsfirmaer 22 Tabell 13. Gjennomsnittlig timefortjeneste for en del driftsarbeidere i industrien sammenliknet med tilsvarende stillinger i metallindustri og i byggevirksomhet i 3. kvartal Gjennom- Akkordsnittlig time- timer fortjeneste' Kr. Pct. 4,85 14,9 4,64 10,0 Elektrikere driftsarbeidere i industrien produksjonsarbeidere i metallindustrien ved elektriske installasjonsfirmaer Smeder driftsarbeidere i industrien produksjonsarbeidere i metallindustrien Bilreparatører driftsarbeidere i industrien produksjonsarbeidere ved bilverksteder Snekkere, tømrere driftsarbeidere i industrien ved håndverksbedrifter i byggevirksomhet Murere driftsarbeidere i industrien ved håndverksbedrifter i byggevirksomhet Malere driftsarbeidere i industrien ved håndverksbedrifter i bygge virksomhet 5,69 (5,65) 32,4 6,00 (5,98) 6,20 81,'2 5,30 (5,28) 41,5 5,40 (5,38) 5,49 32,9 5,15 5,24 40,5 5,96 88,7 5,81 (5,74) 49,6 7,57 95,4 5,32 42,0 6,82 90,1 Tallene i parentes viser timefortjenesten i vedkommende gruppe n en regner om timefortjenesten for arbeidere med kortere fastsatt arbeidstid enn 48 timer pr. uke til normal arbeidsuke. I tabell 14 har en gitt tall for enkelte industrigrupper med lavt, middels og høyt lønnsnivå. I de fleste grupper har driftsarbeiderne høyere fortjeneste enn produksjonsarbeiderne. Da det som sagt er relativt flere driftsarbeidere ved store bedrifter enn ved små, og lønningene har en tendens til å ligge høyere ved store bedrifter, vil den relativt gunstige fortjeneste for driftsarbeidere delvis skyldes dette forhold. I metallindus. trien ligger fortjenesten for driftsarbeidere noe lavere enn fortjenesten for produksjonsarbeidere. En må her ta i betraktning at det er en større prosent fagarbeidere i metallindustrien enn i de fleste andre industrigrener. I tabell 14 er fortjenestenivået for produksjonsarbeidere bransjene imellom ikke jamforbare på grunn av de forskjellige tellingskvartaler.

25 23 Tabell 14. Den relative timefortjenestel for driftsarbeidere i en del industrigrupper. Lønnstellingen Meierier, kaseinfabr. Hermetikkfabr. Bryggerier, mineralvannfabr. Tekstilind Sagbruk og høvlerier Treforedlingsind Metallind Elektrokjem ind. Malmgruver 2 Sementfabr. Timefortj. Kroner Produksjonsarb... 4,47 4,46 4,66 4,94 5,01 5,14 5,58 5,45 5,81 6,33 Driftsarbeidere.. 5,10 4,78 5,08 4,93 5,02 5,32 5,20 5,55 5,85 6,29 Relative tall. Timefortj. for produksjonsarb Driftsarbeidere Av dette : Lagerarbeidere Sjåfører, fastlønte Kranførere Laste- og lossearbeidere Vaktmenn Fyrbøtere Elektrikere Mekanikere o. 1., fagl Smeder, fagl Bilmekanikere, fagl Snekkere, fagl Rørleggere, fagl Malere, fagl Reparatører, uspes Tallet pet driftsarb Gjennomsnittlig timefortjeneste for 48 timers uke (omregnet timefortjeneste) inklusive betaling for bevegelige helgedager. 2 Arbeidere i dagen. Akkordarbeid og arbeid på produksjonspremiebasis. I industrien nyttes det ulike lønnssystemer. Stort sett kan en dele inn disse i tre grupper: Tidlønt arbeid, akkordarbeid og arbeid på produksjonspremiebasis. Lønnstellingene gir opplysninger om den gjennomsnittlige timefortjeneste på og omfanget av akkordarbeid og premielønt arbeid. Akkordavsavnstillegg er i lønnstellingene sett på som et tillegg til tidlønt arbeid og ikke som akkordarbeid. Premielonn forekommer i en rekke ulike former og under forskjellige betegn.- elser, f. eks. produksjonspremie, premieakkord, bonus o. I. Produksjonspremieordninger forekommer som regel ved produksjonsområder hvor det er vanskelig å fastsette vanlig akkord. I en del bedrifter vil også driftsarbeiderne omfattes av premiesystemet. I de tilfelle hvor premie blir betalt først etterat en bestemt basisproduksjon er nådd, har en ved bearbeidingen betraktet arbeidet i sin helhet som premielønt arbeid og alle arbeidstimene, også de som g med til å produsere basismengden, som premielonte timer. Da produksjonspremieordningen gjennom-