BERGEN biogassanlegg Åpning 21. oktober 2016

Like dokumenter
Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Velkommen RENT VANN TIL FOLK OG FJORD

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold

Biogassanlegget i Bergen nytt slambehandlingsanlegg. Kristine Akervold, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

Biogassanlegget. Status for kostnadsutvikling, fremdrift, organisering av drift og bruk av gassen.

Oppgradering av renseanleggene i Bergen

Fagnotat vedrørende status for bygging av nytt biogassanlegg i Rådalen.

TRE SANDVIKEN avløpsrenseanlegg

Mottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren

Bærekraft og VA i Bergen kommune.

Dato: 26. mars Eventuelle høringer etter forskrift om konsekvensutredninger kommer forut for høringsperioden til konsesjonssøknaden.

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:

Bergen kommune Vann og avløpsetaten og BIR AS. Biogass i Bergen. Forprosjekt

Fagnotat. Hovedplan for avløp og vannmiljø Utlegging til offentlig ettersyn.

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Nytt biogassanlegg i Rådalen. Vedr. bruk av biogass som drivstoff for gassbusser i Bergen.


Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

REHABILITERINGSPLAN PROSJEKTNOTAT NR. 2 REHABILITERING OG UTBYGGING PROSESSTEKNISK UTSTYR. 1. Vannbehandling SIV. ING. BJØRN SVENDSEN AS. 1.

RENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk

VANN- OG AVLØPSETATEN. Pålegg. om tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Oppgradering av Kvernevik renseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Bioseminaret 2019 Sola, Oktober Potensial i marint avfall: Resultater fra FoU-prosjektet RenEner-Mar

Hovedplan for avløp og vannmiljø ble vedtatt i Bystyret den 24. juni 2015 i sak

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Kristine Akervold RENT VANN TIL FOLK OG FJORD. Utnyttelse av ressursene i avløpsslam hvordan kan Bransjenorm Slam være til hjelp?

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen Henrik Lystad - Avfall Norge

Registrert tilrenning til anlegget var m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Oppgradering av Holen avløpsrenseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Prosjektadministrative forhold

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Behandling av forprosjekt for biogassanlegg i Bergen kommune.

Hias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

KVERNEVIK avløpsrenseanlegg

Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan ved etablering av oppgraderingsanlegg og fylleplass for biogass

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016

Biogassanlegg Grødaland i Hå kommune - Søknad om tillatelse etter forurensningsloven Offentlig ettersyn

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

ECOPRO AS. v/tore Fløan

Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse

INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 18. desember kl i Rissa.

VEAS vei mot et energiproduserende anlegg. Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS

Kommunen skal rapportere til Fylkesmannen 1. mars hvert år. Fylkesmannen har satt krav til utslippskontroll og at et måleprogram skal utarbeides.

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

PLANPROGRAM OG DAGENS SITUASJON

Biogass for settefisk

Status biogassplaner i Norge. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen Henrik Lystad - Avfall Norge

Seminar Klima, avfall og biogass

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Sambehandling av slam og matavfall i Jær-regionen

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten. Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Vann- og avløpsetaten

IVAR-PRODUKSJONSKAPASITET FOR BIOGASS I STAVANGERREGIONEN OG UTVIKLING NASJONALT

Status biogassplaner i Norge. Seminar om biologisk avfallsbehandling Lillehammer Henrik Lystad - Avfall Norge

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit

Storaneset 32, 5260 Indre Arna Telefon: E-post: FRS FISH SLUDGE RECOVERY SYSTEM

LAXENOTEN. Nr Årgang 30

Klargjøring for storinnrykk på Ringerike - utvidelse av Monserud renseanlegg

Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet. Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet

HOLEN avløpsrenseanlegg

Gasskonferansen i Bergen april Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. avløpslekkasjene

Slamproduksjonen i 2010 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19,1 %, tilsvarende en slamproduksjon på 300 tonn tørrstoff.

Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg»

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013

Avløpsvann som kilde til marin forsøpling

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2017

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2014

Kvalifikasjonsgrunnlag for prekvalifisering

Slam karbonbalanse og klimagasser

Fra bygass til fjernvarme, fortidens og dagens energimiks med Bergen som case

GIVAS. Norsk Vann Fagtreff oktober Hanne Rolsdorph Daglig leder

Transkript:

BERGEN biogassanlegg Åpning 21. oktober 2016 FOTO ÅF Advansia as Bergen

Vi g jør f jordene renere og utnytter ressursene i avløpsvannet

Bergen kommune har fokus på byens fjordsystemer Før kommunesammenslutningen i 1972 ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere løsninger på Stor- Bergens kloakkproblemer. Ekspertutvalget, som senere ble kjent som Rådgivende utvalg for byfjordundersøkelsen, hadde stor innvirkning på valg av hovedløsninger for avløpssystemene. Universitetet ble engasjert til å gjennomføre en resipientundersøkelse (Byfjordundersøkelsen) med tanke på å finne egnede utslippspunkt for avløpsvannet. Byfjordundersøkelsen konkluderte med at de innelukkede fjordområdene var uegnede som resipienter og at utslippene måtte flyttes til hovedfjordsystemet. Den første Rammeplan for avløpsdisponering i Bergen fra 1976 ble utarbeidet med dette som hovedprinsipp, og det samme ble lagt til grunn under revisjonen av planen i 1988. Mens den foregående 30-årsperioden var preget av nybygging, har fokus etter 2000 vært rettet mot fornying av eksisterende anlegg. Hovedplan for avløp og vannmiljø som ble vedtatt i 1998 la opp til en økt satsing på fornying for å holde tritt med forfallet i ledningsnettet. Nærmiljøverdier som rent badevann og sunne vassdrag kom i fokus, og mer avansert rensing ble satt på vent. Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005-2015 viderførte satsningen på fornying av avløpssystemet fra forrige hovedplan og totalt er det fornyet 127 km avløpsledninger i perioden 2000-2012. Samtidig gjorde byråd og bystyre det klart at det ikke skulle søkes om unntak fra kravet i forurensningsforskriften til fjerning av organisk materiale i avløpsvannet (sekundærrensing) for utslipp til Byfjorden, og at planlegging av oppgradering av renseanleggene skulle starte. Anleggsarbeidene for oppgradering av Ytre Sandviken, Kvernevik, Holen og Flesland renseanlegg startet i 2012 og anleggene settes i drift fra 2014 til 2016. Med bedre rensemetode på våre største renseanlegg øker også slammengden fra 5000 tonn i året til 40 000 tonn når anleggene er i full drift. For å kunne håndtere denne mengden med slam ble det besluttet å bygge et biogassanlegg. Når anlegget er i full drift kan det produsere nok biogass til å drifte 80 busser.

Slam - fra problem i vann til ressurs på land Fossilfri transport: Dette er mulig gjennom satsing på ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for fornybart drivstoff. Det skal utvikles nullutslippsoner i sentrum og i bydelssentra, det skal være god og fossilfri kollektivtransport for alle, fossilfri varedistribusjon og fossilfrie arbeidsmaskiner, og arealplanlegging som reduserer transportbehovet. 2 generasjons biodiesel som utnytter skogsråvarer og avfall i produksjon vil bidra til å oppnå dette målet. Biogassanlegget - et viktig tiltak i målet om fossilfritt Bergen i 2030

Foto: Gunn Eklund Breisnes

Bergen biogassanlegg Oversikt Septikslam inn SETIKSLAM SANDVASK Fett/frityr inn HYGIENISERIN Slam inn SLAM 1 SANDFANG Utlasting (ristgods) Utlasting (sand) FETT / FRITYROLJE H1 H2 Slam inn SLAM 2 SETIK BUFFER- TANK LOGSKJÆRMIKSER SLAMSIL Utlasting (filler) Storkjøkken inn STORKJØKKEN UME- BUFFER S1 S2 BIKARBONAT Y Glycol inn GLYCOL SUBSTRATBUFFER SEVANN- TANK BIOGASSANLEGG RÅDALEN Forenklet flytskjema med prøvetakingspunkt. 04.07.2016 Brutt vann Biogassanlegget i Bergen er bygget som et sentralt slambehandlingsanlegg for renseanleggene i Bergen kommune. Alt slam kommer til anlegget i avvannet form og ser ut som fuktig jord. å anlegget fortynnes slammet til ca. 6 % tørrstoff før det hygieniseres. (astaurisering ved 70 grader C i 1 time). Deretter pumpes slammet til råtnetankene. I råtnetankene (ut) råtner det organiske stoffet slik at det dannes metangass. Dette er en en termofil prosess (ca. 57 grader C). Det utråtnede slammet, som vi kaller biorest, blir avvannet ved hjelp av sentrifuger slik at det på ny ser ut som fuktig jord. Denne jorden tilfredsstiller kravene i forskriftene slik at den kan benyttes på kornareal og grøntområder. Rejektvannet fra sentrifugene, resirkuleres og brukes på nytt til fortynning av det innkomne slammet i mottakshallen. Biogassen fra råtnetankene går via 2 gassrom og gassklokken til oppgraderingsanlegget (ferdig i januar 2017). Oppgraderingsanlegget oppgraderer gassen til

G RÅTNEREST- BUFFER OLYMER GASSFOREDLING NØKKELTALL Slamlommer: 2* 100 m 3 Mottakstank glykol: 50 m 3 Mottakstank fett: 30 m 3 H3 RB1 RB2 C1 C2 SENTRIFUGER C3 Substrat buffertank: 2* 500 m 3 Hygieniseringstank: 3*28 m 3 Råtnetanker: 2* 3200 m 3 Bioresttanker: 2*700 m 3 Slamsilo: 2*60 m 3 Gasslager: 340 m 3 Kapasitet: SKUMDEMER T1 T2 Slammengde: 45327tonn (10166 tonn v / 100 % TS) Biorest: 20393tonn (5700 tonn v / 100 % TS) R1 RÅTNETANK R2 Y REJEKTVANN- LAGER TØRRSLAMSILO Rågass: Forventet: 3,9 mill Nm 3 /år, tilsvarende 450 Nm 3 /h. kapasitet 600 Nm 3 /h Oppgradert gass: 2,5 Mill Nm 3 /år, tilsvarende en energiverdi på ca 25 GWh/år rågasskapasitet på 700 Nm 3 /h røvetakingspunkt Varmeveksler drivstoffkvalitet og kan brukes på bussene i Bergen. Gassfakkelen på anlegget skal kun brukes dersom det er driftsproblemer på oppgraderingsanlegget. Biogassanlegget kan i tillegg til slam, også ta i mot septikslam, fett fra fettavskillere og fettfang, forbehandlet matavfall, avisningsvæske fra flyplassen og evt andre substrater som er forbehandlet eksternt og som vil kunne gi god biogassproduksjon. Alle disse fraksjonene blir hygienisert sammen med slammet før samutråtning i råtnetankene. All biogass som produseres skal oppgraderes til drivstoff. Eget energibehov dekkes fra fjernvarmenettet til BKK Varme og ved bruk av flere interne varmevekslere på anlegget.

Foto: Gunn Eklund Breisnes

Foto: ÅF Advansia AS

BYGGHERRE OG ROSJEKTLEDELSE Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten BYGGHERRERÅDGIVER Cowi AS BYGGELEDELSE ÅF Advansia AS RÅDGIVENDE INGENIØRER Verkis H.F. ARKITEKT Astrup og Hellern AS UTFØRENDE Generalentreprise Veidekke Entreprenør AS - egenregi, samt underentreprenører. De tre største underentreprenørene til Veidekke har vært: - Kaliber AS, som utførende VVS og RIVA. - Bygg & Ventilasjon AS, som utførende av RIV. - Kjell Hansen AS, som utførende av RIE. rosess, maskin og automasjon urac AB Oppgraderingsanlegg Malmberg AB Fjellsikring Sartor Maskin

Rent vann til folk og f jord Fjøsangerveien 68 b. 7700, 5020 Bergen Tlf.: 55 56 60 00 www.bergenvann.no www.facebook.com/bergenvann E-post : va-kundeservice@bergen.kommune.no