FORVALTNINGSREVISJON. Farlig avfall

FORVALTNINGSREVISJON Unntatt offentlighet etter offentleglova 13, 1. ledd jf. kommuneloven 78 nr 7 Tromsø kommune Vi skaper trygghet Rapport 2011

Forord Kontrollutvalget i Tromsø kommune har gjennom bestilling datert 13.10.2010 sak 94/10 vedtatt å få utført forvaltningsrevisjon av håndtering av farlig avfall i Tromsø kommune. Revisjonens undersøkelse er gjennomført med henvisning til kommunelovens 77 nr 4 og 78 nr 2, samt forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. 7. Forvaltningsrevisjon er iflg. nevnte regler å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Oppstartmøte for prosjektet ble avholdt 22.12. I den påfølgende datainnsamlingen har revisor kommunisert med Remiks sin kontaktperson for prosjektet, samt andre ansatte ved Remiks. Revisjonen har også vært på befaring på anleggene til Remiks. Revisor har også vært i dialog med kommunens kontaktperson og andre ansatte i kommunen. Vi benytter anledningen til å takke de involverte på Remiks og i kommunen for samarbeidet. Oppsummering/sammendrag Remiks har de tre siste årene samlet inn mellom 320 og 460 tonn husholdningsavfall og mellom 170 og 240 tonn næringsavfall. Remiks har ikke noen klar formening om dette er mye eller lite farlig avfall, men de har stadige tiltak rettet mot å få inn mer farlig avfall. En sammenlikning på mengde farlig avfall uten CCA-impregnert trevirke mellom Oslo, Trondheim, Skien og Tromsø viser at Remiks/Tromsø og Trondheim får inn mest farlig avfall per innbygger. Remiks har i hovedsak en håndtering av farlig avfall som er i tråd med kravene i lovverket. Tromsø kommune fører til dels tilsyn med farlig avfall i henhold til kravene i regelverket. Remiks har et tilbud for levering og mottak med tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet. Remiks gir husholdningen og bedriftene tilstrekkelig informasjon om sortering og levering av farlig avfall, men mangler en informasjonsplan som er påkrevd i regelverket. blir i all hovedsak korrekt deklarert og sortert. blir forsvarlig oppbevart på de betjente mottaksstasjonene, men oppbevaringen/mottaket på de ubetjente stasjonære stasjonene er ikke i henhold til krav i avfallsforskriften. Tromsø kommune har ikke fult ut etterlevd kravene om å gjennomføre tilsyn i henhold til regelverket i forbindelse med byggesaksbehandling. Dette fordi kommunen ikke har tilstrekkelige rutiner for å kontrollere miljøsaneringsbeskrivelser og avfallsplan i forbindelse med sluttrapport. Kommunens rutiner på området er ikke helt oppdatert i tråd med siste endringer i regelverket. Kommune har ikke gjennomført tilsyn med næringsavfall, og har heller ikke gjort noen vurdering på bakgrunn av departementets delegeringsvedtak. Tromsø, 23.05.2011 Lars-Andrè Hanssen Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Runar Rushfeldt Hanssen Prosjektleder, forvaltningsrevisor

Side: 4

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 2 PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER... 3 2.1 Formål og problemstillinger... 3 2.2 Revisjonskriterier... 3 2.2.1 Kilder til kriterier... 3 2.2.2 Utdyping av kriteriene... 4 3 METODE OG AVGRENSNING... 8 3.1 Metode og datamateriale... 8 3.1.1 Gyldighet og pålitelighet... 8 3.2 Avgrensing av prosjektet... 9 4 INNSAMLET AVFALL... 9 4.1 Mengde innsamlet farlig avfall fra husholdninger... 9 4.2 Mengde innsamlet farlig avfall fra næringslivet... 12 4.3 Kommer alt farlig avfall inn?... 14 5 TILGJENGELIGHET OG KAPASITET... 23 5.1 Fysisk tilgjengelighet... 23 5.2 Åpningstider... 24 5.3 Kapasitet og type avfall... 24 6 INFORMASJON... 25 6.1 Informasjonsplan... 25 6.2 Informasjon om innsamlings- og mottakstilbud... 26 6.3 Tilstrekkelig informasjon... 27 7 MOTTAK OG DEKLARERING... 28 7.1 Mottak og deklarering... 28 7.2 Journalføring... 30 8 OPPBEVARING... 31 8.1 Betjente mottak... 31 8.2 Ubetjente mottak... 36 8.3 Lagring av farlig avfall... 44 8.4 Krav til de ansattes kompetanse... 47 9 BYGGESAKSBEHANDLING OG AVFALLSHÅNDTERING... 49 9.1 Avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse... 49 9.2 Tilsyn med tiltak etter plan- og bygningsloven... 50 10 TILSYN MED NÆRINGSAVFALL... 51 11 KONKLUSJON OG OPPSUMMERING... 53 12 ANBEFALINGER... 53 13 HØRING... 54 14 REFERANSER... 54 14 VEDLEGG 1: RÅDMANNENS HØRINGSUTTALELSE... 55

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Prosjektet ble startet på initiativ fra Riksrevisjonen. De inviterte flere større kommunerevisjonsselskaper til å delta i et felles prosjekt omhandlende farlig avfall. I tillegg til KomRev Nord og Tromsø kommune har Trondheim kommunerevisjon, Oslo kommunerevisjon og Telemark kommunerevisjon vært samarbeidspartnere. Kontrollutvalget vedtok i møte 13.10.2010 at de ønsket at Tromsø kommune og KomRev Nord skulle delta i prosjektet. 1.1.1 defineres lovverket på følgende måte: Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensinger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Tidligere ble farlig avfall kalt spesialavfall. er videre definert som å inneha én eller flere farlige egenskaper. Blant de viktigste farlige egenskapene er: brannfarlig avfall avfall som kan forårsake brann eller eksplosjon giftig avfall avfall som kan medføre forgiftninger, alvorlige sykdommer eller død. I noen tilfeller kan det ta svært lang tid før kroppen blir skadet, for eksempel ved kontakt med asbest eller PCB etsende avfall avfall som ved kontakt med hud kan føre til alvorlig vevskade, i kontakt med øye kan blindhet bli resultatet irriterende avfall avfall som kan føre til allergiske reaksjoner, kløe eller svie Eksempler på farlig avfall er: Batterier (bare noen typer) Bil- og båtpleiemidler Blekemidler, klor og salmiakk Emballasje for farlig avfall Hele lyspærer og sparepærer Kvikksølvtermometer Lysrør Maling, beis, lakk og lim Maling- og lakkfjernere Plantevernmidler Spillolje og tjæreavfall Spraybokser White spirit, rødsprit og liknende Elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall) er ikke farlig avfall, men vil kunne inneholde stoffer som er farlig avfall og vil derfor også bli omtalt i rapporten. Eksempler på EE-avfall er produkter som mobiltelefoner, røykvarslere, pc-skjermer og liknende. Mangelfullt eller dårlig system for innsamling av farlig avfall kan gi alvorlige miljøkonsekvenser for både mennesker og miljøet generelt. Det er derfor viktig at så mye som mulig av det farlige avfallet som genereres, blir levert inn og behandlet på en forsvarlig måte. Kommunene er ansvarlige for å sørge for et tilstrekkelig tilbud for levering og mottak av farlig avfall fra Side: 2

husholdninger og næringsvirksomheter med mindre mengder farlig avfall. Den vanligste praksisen i kommunenorge per 2011 er at kommunene eier selskap som håndterer avfallsinnsamling, sortering og lagring. Noen kommuner kjøper denne tjenesten fra private aktører. 2 PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER 2.1 Formål og problemstillinger Kontrollutvalgets formål med prosjektet er: Å bidra til at Tromsø kommune sikres et tilstrekkelig tilbud for levering og mottak av farlig avfall. Revisjonens hovedproblemstilling blir å se på om Remiks har en håndtering av farlig avfall i tråd med kravene i lovverket, og om Tromsø kommune fører tilsyn med farlig avfall i henhold til krav i regelverket. I tillegg til å undersøke denne hovedproblemstillingen, vil vi undersøke hvor mye farlig avfall som samles inn og vurdere om kommunen følger opp sin tilsynsrolle. Hva som er et tilstrekkelig tilbud vil bli definert under avsnittet med revisjonskriterier. Prosjektet er avgrenset til å gjelde Remiks og Tromsø kommune. Hovedproblemstillingen er operasjonalisert til syv problemstillinger, og under disse er det opprettet ulike teama basert på konkrete revisjonskriterier. Problemstillinger: 1. Hvor mye farlig avfall samles inn? 1 2. Foreligger det et tilstrekkelig tilbud for levering og mottak av farlig avfall i kommunen? 3. Får husholdningene og bedriftene tilstrekkelig informasjon om sortering og levering av farlig avfall? 4. Blir farlig avfall korrekt sortert og deklarert? 5. Blir farlig avfall forsvarlig oppbevart på anleggene? 6. Blir det gjennomført tilsyn i forbindelse med byggesaksbehandling i henhold til krav i regelverket? 7. Har kommunen vurdert behov for tilsyn med næringsavfall? 2.2 Revisjonskriterier 2.2.1 Kilder til kriterier Revisjonskriterier er samlebetegnelsen på krav og forventninger som brukes i den enkelte forvaltningsrevisjonen for å vurdere den reviderte virksomheten. Kriteriene holdes opp mot 1 Underproblemstilling 1 er en beskrivende problemstilling og det vil derfor ikke bli gjort vurderinger opp mot revisjonskriterier under denne problemstillingen. Side: 3

faktagrunnlaget, og danner basis for revisjonens og vurderinger og konklusjoner. Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra: LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). FOR-2004-06-01-930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2010-03-26-488: Byggesaksforskriften Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) FOR-2010-03-26-489: Byggteknisk forskrift Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Delegeringsvedtak Forskrift 12.5.2003 nr. 1909 Veiledning til avfallsforskriften 99:02 2.2.2 Utdyping av kriteriene Forurensingsloven Loven har til formål å verne det ytre miljøet mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme bedre behandling av avfall. I tillegg skal loven sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Avfallsforskriftens kapittel 11 Med hjemmel i forurensningsloven og produktkontrolloven er det fastsatt en egen forskrift på avfallsområdet, forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Kapittel 11 i avfallsforskriften omhandler oppbevaring, levering og håndtering av farlig avfall, og har som formål å bidra til at farlig avfall tas forsvarlig hånd om og at det eksisterer et hensiktsmessig og forsvarlig system for å håndtere avfallet. Farlige avfallstyper som omfattes av forskriften er avfall i den europeiske avfallslisten (EAL), merket med stjerne *, jf. avfallsforskriften 11-4 a), og annet avfall hvor innholdet av farlige stoffer overskrider grenseverdiene gitt i vedlegg 3 til dette kapitlet, jf. forskriften 11-4 b). Kommunene har i henhold til 11-10 ansvar for å sikre at det finnes et tilbud for levering av farlig avfall for små avfallsbesittere (med inntil 400 kg farlig avfall per år). Tilbudet skal dekke husstander og mindre næringsvirksomheter, herunder primærnæringene. Tilbudet skal være tilstrekkelig. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen på dette området, også at tilbudet er tilstrekkelig. 2 Kommunene kan tilby mottak av inntil 1 000 kg avfall per avfallsbesitter per år, uten at dette krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen, jf. avfallsforskriften 11-7. Kommunens kostnader knyttet husholdningsavfall skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avfallsgebyret. Veiledning 99:02 I veiledningen til avfallsforskriften er det utdypet hvordan de ulike lovbestemmelsene skal fortolkes og hva som eksempelvis skal inngå i et tilstrekkelig tilbud. Veiledningen ble utarbeidet av SFT 3 i 1999, men er fortsatt gjeldende for fortolkningen av avfallsforskriften og vil derfor bli benyttet som revisjonskriterium i denne undersøkelsen. 2 KLIF. Kapittel 11:. Kommentarer til avfallsforskriften. 29. juni 2004 3 Statens forurensningstilsyn (Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif, fra 1.1.2010) Side: 4

Hva anses som et tilstrekkelig tilbud? Sentralt i avfallsforskriften er 11-10 som pålegger kommunen å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Hva som menes med tilstrekkelig tilbud, er utdypet i veiledning 99:02. Her står det at kriteriene for at et tilbud i denne sammenhengen er tilstrekkelig, er brukervennlighet, informasjon og sikkerhet. Vi vil ikke kontrollere alle elementer regulert i lovverket, men plukke ut noen punkter som vil bli utdypet: Tilstrekkelig tilgjengelighet og kapasitet Hva som vurderes som tilstrekkelig tilgjengelighet og kapasitet, er utdypet i veiledning 99:02. I punkt 2.1.1 står det blant annet at husholdningene bør ha mulighet til å levere farlig avfall i samme nærhet som restavfallet fra husholdningene. Dette innebærer at de ikke skal behøve å transportere avfallet lengre enn det som gjøres for det øvrige avfallet. Videre står det i punkt 2.1.2 at åpningstider på mottak bør være minst to virkedager i uka, både i og etter vanlig arbeidstid eller minst to virkedager per uke i tillegg til lørdag. For henteordninger bør avfallet hentes minst 1 ganger per år. I tillegg skal avfallsbesitterne ha mulighet til å levere alle typer farlig avfall. Kommunen skal kunne ta imot de mengder farlig avfall som oppstår hos avfallsbesitterne innenfor kommunens mottaksplikt som er på 400 kg per år per avfallsbesitter. Tilstrekkelig informasjon om sortering og levering av farlig avfall De som har ansvar for å håndtere farlig avfall for kommunen, bør ha en informasjonsplan (punkt 2 i veiledningen). For at informasjonsplanen skal være forsvarlig, bør den inneholde en kartlegging av de lokale forholdene, hva målgruppene vet om farlig avfall, hva som er hindringene for ønsket atferd (ønsket atferd vil være at alle avfallsbesittere leverer inn sitt farlige avfall) og hvilke aktører kommunen er avhengig av for å øke innsamlingen. Videre bør kommunen, eller den som håndterer farlig avfall for kommunen i henhold til punkt 2.2.5, gi direkte informasjon om kommunens innsamlings- og mottakstilbud, om hva farlig avfall er og hvilke farer som er knyttet til uforsvarlig håndtering av avfallet, til virksomheter og husholdninger. Informasjonen bør gis minst en gang i året, og ved oppstart eller utvidelse av innsamlingsordninger bør det gis særskilt informasjon. Særskilt informasjonskrav for EE-avfall Kommunen eller den som håndter farlig avfall for kommunen skal i henhold til avfallsforskriften 1-20 informere om at EE-avfall 4 ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå av informasjonen hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres ved kassering, at de inngår i et system for retur og gjenvinning og at de tas imot vederlagsfritt. Korrekt deklarert og sortert I avfallsforskriften vedlegg 2 punkt 8 står det følgende: Ved mottak av farlig avfall fra virksomheter skal den som driver mottaket påse at avfallsbesitter har deklarert det farlige avfallet. Avfallsbesitter er selv ansvarlig for at deklareringen er korrekt utført, jf. 11-12. Ved mottak av farlig avfall fra husholdninger skal kommunen deklarere avfallet. fra husholdninger skal være deklarert senest idet avfallet forlater den som omfattes av disse standardiserte krav til kommunale mottak. All deklarering skal skje på deklarasjonsskjema godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Består en leveranse av flere avfallstyper, skal det være minst én deklarasjon for hver avfallstype. 4 Elektrisk og elektronisk avfall Side: 5

Den som driver mottaket skal i henhold til avfallsforskriften vedlegg 2 punkt 9 føre journal. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, avfallets opprinnelse mv. Journalene skal være lett tilgjengelige ved kontroll. De skal oppbevares i minst tre år. Forsvarlig oppbevaring Av punkt 7.1 i vedlegg 2 til avfallsforskriften fremgår følgende krav: Betjente stasjonære mottak skal i åpningstiden være betjent. Utenom åpningstiden skal det farlige avfallet være sikret mot adgang for uvedkommende. Den som driver mottaket, plikter å ta imot alle de farlige avfallstypene som nevnt i punkt 3. Den som driver mottaket, skal minst en gang pr. uke sørge for at mottaket tømmes eller vurdere behov for tømming og frakt til godkjent lager eller behandlingsanlegg. Av punkt 7.1 i vedlegg 2 til avfallsforskriften fremgår følgende krav: Ubetjente stasjonære mottak skal være avlåst. Nøkkel skal oppbevares separat og bare utleveres på anmodning fra besitter av farlig avfall. Ved mottaket skal det finnes informasjon om hvilke farlige avfallstyper som kan plasseres i mottaket. Det stilles ikke krav til at mottaket skal ta imot alle typer farlig avfall. Mottaket må ha tilstrekkelig kapasitet. Det skal påses at avfall ikke hensettes utenfor mottaket. Den som driver mottaksordningen, må minst en gang pr. uke sørge for at mottaket tømmes eller vurdere behovet for tømming. Lagring og kompetanse Av punkt 7.4 i vedlegg 2 til avfallsforskriften fremgår krav til lagring av farlig avfall. Det kan lagres inntil 100 tonn farlig avfall. kan oppbevares i inntil 6 måneder før viderelevering. skal lagres slik det er beskrevet ovenfor, under punkt 6 Sikring mot forurensning. Lageret skal være slik at forsvarlig inspeksjon og håndtering kan utføres. Det farlige avfallet skal lagres slik at det lett kan flyttes, f.eks. på paller. Stoffer som ikke kan samlastes ifølge ADR, skal lagres på atskilte områder. Kompetanse Kompetansen til de ansatte er generelt viktig for å sikre at avfallet blir håndtert og sortert korrekt, i tillegg til at god kompetanse er en god sikring mot forurensing. I vedlegg 2 til avfallsforskriften er følgende krav til kompetanse definert: Den som driver mottaksordningen for farlig avfall og det personell som håndterer farlig avfall, plikter å ha nødvendig kunnskap og kompetanse om farlig avfall slik at dette sikres forsvarlig håndtering. Plan for kompetansebygging: Den som driver det kommunale mottaket, skal ha en plan for hvordan kompetansen skal økes. De personer som har sitt virke ved mottaket, skal ifølge planen øke sin kompetanse og holde seg oppdatert i forhold til gjeldende regler og normer, samt utvikle sin kompetanse om stoffer/avfall som kan leveres inn til mottaket. Plan for kompetanse og kunnskapsøkning skal kunne dokumenteres (for eksempel i internrutinene). Byggteknisk forskrift Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Side: 6

Fra 1. juli 2010 er byggavfall flyttet fra avfallsforskriftens kapittel 15 til byggteknisk forskrift kapittel 9. Etter forskriften 9-6 kreves det ved nybygg avfallsplan dersom tiltaket overskrider 300 m 2 BRA (bruksareal) og ved rehabilitering og riving dersom tiltaket overskrider 100 m 2 BRA. I tillegg kreves det ved rehabilitering og riving en miljøsanerings-beskrivelse, byggteknisk forskrift 9-7. For tiltak der det kreves avfallsplan, skal det etter forskriften 9-9 utarbeides sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall. Byggesaksforskriften Den nye byggesaksforskriften skal blant annet sikre godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling, samt effektiv og forsvarlig saksbehandling av byggesaker for å ivareta samfunnsmessige hensyn. I tillegg skal forskriften sikre at det føres effektivt og systematisk tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Dette i henhold til 15-1 i byggesaksforskriften der det står at Kommunen skal utarbeide strategi for tilsynet etter plan- og bygningsloven 25-1, hvor det bl.a. tas stilling til a) målsettinger og rutiner for det kommunale tilsynet b) organisering, eventuelt samarbeid med andre kommuner eller andre instanser, kompetansebehov, ressursbruk og finansiering c) utvelgelse og prioritering av fagområder, sakstyper, temaer mv., herunder lokale forhold og innsatsområder. Kommunen skal utarbeide en årlig rapport over tilsynsvirksomheten, og hvordan aktiviteten har vært i forhold til strategien. Byggesaksforskriften inneholder videre et tidsavgrenset krav om tilsyn etter 15-3. I en periode på 2 år fra 1. januar 2011 skal kommunen i henhold til 15-3 (1) b) prioritere å ha tilsyn med at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges. Delegeringsvedtak, forskrift 12.5.2003 nr. 1909 Kommunene har fått delegert myndighet etter forurensningsloven 48 første ledd til å føre tilsyn med at besitter av næringsavfall som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, håndterer dette forsvarlig. Innenfor det saksområdet hvor kommunen har fått myndighet etter 48, får den også myndighet til å: kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter etter 49 utføre inspeksjon av eiendom og granske dokumenter og materiell etter 50 fastsette forskrift om gebyr etter 52a fastsette og frafalle tvangsmulkt etter 73 fastsette og frafalle tvangsmulkt etter 73 begjære påtale etter 78 siste ledd og 79 siste ledd. Departementet har i brev tilhørende delegeringsvedtaket utdypet følgende: Som det følger av dette er det allerede på plass en rekke regler for å sikre forsvarlig håndtering av avfall. Disse vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig til å forhindre forsøpling, både mht. avfall som er undergitt kommunal renovasjon og annet avfall. Som følge av dette gis kommunene gjennom delegasjonsvedtaket en rett, men ikke plikt til å føre tilsyn med besitter av næringsavfall. Det vil således være opp til den enkelte kommune å vurdere behovet for særskilt tilsyn med besitter av næringsavfall i medhold av den myndighet som her er delegert. Side: 7

Av dette utleder vi at kommunen bør vurdere behovet for særskilt tilsyn med besitter av næringsavfall. 3 METODE OG AVGRENSNING 3.1 Metode og datamateriale Metode er samlebetegnelsen på de framgangsmåtene som benyttes for å samle inn data som kan gi svar på problemstillingen i en undersøkelse. I arbeidet med prosjektet har vi benyttet oss av tre hovedmetoder. Disse har vært dokumentanalyse, intervju og observasjon. I tillegg til at Remiks sin fagansvarlig for farlig avfall er intervjuet, har vi også gjennomført samtaler/intervjuer med ulike personer som jobber med farlig avfall på mottaket til Remiks. Under observasjonen og befaringen på anleggene, Remiks miljøpark og Tromsdalen Returstasjon, har vi fått assistanse fra konsulent med fagkompetanse på området. Konsulenten var innleid av Riksrevisjonen og kommer fra firmaet Mepex. Konsulentens hovedoppgave var å gjennomgå Remiks rutiner og arbeid med deklarasjoner, men har også bidratt med fagkompetanse på andre områder. Problemstilling og data om deklarasjoner er utelukkende basert på konsulentens rapport fra observasjonen/befaringen. Spørreundersøkelse er gjennomført og kvalitetssikret av TNS-gallup for Riksrevisjonen. Undersøkelsen er utført i henhold til revisjonsstandard RSK 001. For mer informasjon om metode kan KomRev Nord IKS kontaktes. 3.1.1 Gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at det skal være samsvar mellom problemstillingene og revisjonskriteriene for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Vi mener at data i denne undersøkelsen er egnet til å svare på problemstillingene, ved at vi har relevant og tilstrekkelig informasjon. Gyldigheten er styrket av samarbeidet med Trondheim kommunerevisjon, Telemark kommunerevisjon, Oslo kommunerevisjon og Riksrevisjonen, da deres fagkompetanse har blitt benyttet til å kvalitetssikre sammenhengen i undersøkelsen. Data fra befaring og observasjon er styrket av at konsulent har deltatt og bidratt til innsamling av relevante data. Beregningen av plukkanalysen har i utgangspunktet en lavere grad av gyldighet, da plukkanalysen ikke var lagd med hensyn til å beregne farlig avfall per innbygger. Den gir likevel en pekepinn på situasjonen i Tromsø kommune. Med pålitelige data menes at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. For å sikre at data er pålitelige, er det nødvendig å vurdere eventuelle feilkilder. Dette er ivaretatt ved kvalitetssikring av faktaopplysningene som er framkommet fra dokumenter, og verifisering av faktaopplysninger framkommet i intervju og samtaler. I tillegg er innsamlet data fra observasjon/befaring gjennomgått med Remiks. Side: 8

3.2 Avgrensing av prosjektet Undersøkelsen gjelder virksomhetene til Remiks konsernet, og vi ikke har kontrollert andre som tar i mot farlig avfall for Tromsø kommune. Hovedfokuset i undersøkelsen har vært på Remiks Miljøpark, men Tromsdalen Returstasjon har også blitt undersøkt. Selv om undersøkelsens hovedproblemstilling har vært Tromsø kommunes håndtering av farlig avfall, er det bare Remiks sin virksomhet som er vurdert opp mot revisjonskriterier. Dette betyr at ikke alle aspekter av håndteringen av farlig avfall i Tromsø kommune er kontrollert. 4 INNSAMLET AVFALL 4.1 Mengde innsamlet farlig avfall fra husholdninger Tabell 1, 2, 3 og 4 viser innsamlet farlig avfall fra husholdningene i Tromsø kommune i årene 2008, 2009 og 2010, samt mengde per innbygger. Tallene er hentet fra Remiks egen databaseoversikt. Remiks informerer at de opplever at tallene i Norbas 5 ikke er korrekte, og at deres tall fra Norbit er av bedre kvalitet. I utgangspunktet burde tallene være lik, da Norbas baserer seg på innrapporterte tall (deklareringsskjema) fra avfallsaktørene. Remiks har ikke noen forklaring på hvorfor det er avvik mellom deres tall og tallene i Norbas sin database. Da det er de samme deklarasjonsskjemaene som registreres, kan avvik mellom Remiks sin database og Norbas henge sammen med selve registreringen av data. Mer om innrapportering og deklarering i kapittel 7. Tabellene viser at den totale mengden farlig avfall varierer fra år til år. Det er særlig stor variasjon fra 2008 til 2009, variasjonen er i all hovedsak knyttet til at det ble deklarert betydelig mer mengder CCA-impregnert treverk i 2009. Remiks oppgir at de ikke vet årsaken til dette, men at det mest sannsynlig henger sammen med at det har vært et etterslep på lageret til Remiks i Tromsdalen. Videre viser tabellene at man opplevde en nedgang i på de fleste avfallstyper i 2009. Det er trolig at dette henger sammen med finanskrisen. Tallene per innbygger viser at Remiks i årene 2008, 2009 og 2010 har fått inn omtrent lik mengde med farlig avfall uten CCA-trevirke fra husholdninger alle disse årene. Tabellene viser også hvilke avfallstyper det kommer inn mest av. Det er verdt å merke seg at ikke alt avfall ideelt sett lar seg måle i vekt, da noen avfallstyper vil veie mye mer enn andre. Noen avfallstyper inneholder eksempelvis kjemikalier som er svært farlige i små mengder. Dette betyr at man kan få inn mye farlig avfall av en type og fortsatt ha relativt lite av dette i vekt. CCA impregnert trevirke, kategorien maling, lim, lakk løsemiddelbasert og asbest er det man har fått inn mest av gjennom de tre årene. 5 Norbas er en nasjonal database med oversikt over alt innlevert farlig avfall i Norge. Side: 9

Tabell 1: Innsamlet farlig avfall fra husholdninger i Tromsø kommune. Total mengde per innbygger Alle farlig avfallstyper 2008 350 246 kg 5,36 kg Alle farlig avfallstyper 2008 uten CCA-trevirke 255 396 kg 3,91 kg Alle farlig avfallstyper 2009 456 070 kg 6,86 kg Alle farlig avfallstyper uten CCA-trevirke 2009 211 398 kg 3,18 kg Alle farlig avfallstyper 2010 324 674 kg 4,82 kg Alle farlig avfallstyper uten CCA-trevirke 2010 254 486 kg 3,78 kg Mengde farlig avfall som ikke er samlet inn Ikke vurdert Ikke vurdert Kilde: Remiks og SSB. Tabell 2: Mengde innsamlet farlig avfall fra husholdninger 2008. Oppgitt i Kg. Kilde:Remiks. Side: 10

Tabell 3: Mengde innsamlet farlig avfall fra husholdninger 2009. Oppgitt i Kg. Kilde:Remiks. Tabell 4: Mengde innsamlet farlig avfall fra husholdninger 2010. Oppgitt i Kg. Kilde:Remiks. Side: 11

4.2 Mengde innsamlet farlig avfall fra næringslivet Det kommer inn betydelig mindre mengder farlig avfall med næringsavfall enn med husholdningsavfall til Remiks. Årsaken til dette er at Remiks ikke er eneste aktør på mottak av næringsavfall i Tromsø kommune. Perpetuum AS, som er et privat selskap, tar i mot mer av næringsavfallet i Tromsø kommune enn Remiks. På tabellene for næringsavfall ser vi at det er en noe annen type farlig avfall som kommer inn fra næringslivet enn fra husholdningene. Dette kan forklares med at det i virksomhetene i næringslivet inngår materialer (og stoffer) som ikke er vanlig i husholdninger. De to avfallstypene som man i vekt har tatt i mot mest av er spillolje og CCA-impregnert trevirke. En sammenlikning mellom år viser naturlige variasjoner, men det er også en nedgang i 2009 på de fleste avfallstyper, trolig som en følge av finanskrisen. Tabell 5: Mengde innsamlet farlig avfall: Næringsavfall 2008. Oppgitt i Kg. Kilde:Remiks. Side: 12

Tabell 6: Mengde innsamlet farlig avfall: Næringsavfall 2009. Oppgitt i Kg. Kilde:Remiks. Tabell 7: Mengde innsamlet farlig avfall: Næringsavfall 2010. Oppgitt i Kg. Kilde:Remiks. Side: 13

4.3 Kommer alt farlig avfall inn? Innlevering farlig avfall: Tromsø kommune Tallene viser at det leveres inn mellom 350 og 450 tusen kg farlig avfall fra husholdningene i Tromsø kommune. Tallene er i utgangspunktet korrekte, men det er et problem at næringsavfall av og til blir levert som husholdningsavfall. Selv om Tromsø kommune og Remiks nå har innført et bongsystem for å forhindre dette, er det i følge Remiks fortsatt sånn at noe næringsavfall blir kastet som husholdningsavfall. Dette kan særlig være tilfellet når det leveres inn veldig små mengder med avfall til betjente mottak eller at næringsavfall blir kastet i de ubetjente mottakene som er beregnet på husholdningene. Konsekvensene av at næringsavfallet leveres inn som husholdning kan være at kommunen taper inntekter eller at husholdningsgebyrer subsidierer næringsavfall. I forbindelse med undersøkelsen har revisjonen spurt Remiks om de gjør vurderinger knyttet til om de får inn alt farlig avfall og hva de mener kan gjøres for å øke innsamlingen. Fagansvarlig på farlig avfall informerer om at Remiks gjør vurderinger av hvor mye farlig avfall de får inn, men det foreligger ingen statistikk som sier noe om hvor mye farlig avfall som ikke kommer inn i Tromsø kommune. Fagansvarlig sier videre at mye informasjon er viktig, og at Remiks derfor har fokus på å øke informasjonen om farlig avfall ytterligere. I tillegg har de kjørt kampanjer mot eksempelvis bilverksteder for å øke bevisstheten. Slik fagansvarlig ser det, er det imidlertid alltid noen som ikke leverer inn det farlige avfallet uansett hvor mye informasjon som er der ute. Et annet tiltak som Remiks håper skal øke innsamlingen er innføring av rødboksordning. Dette er et system der husholdningene får utdelt en rød boks der de kan ha farlig avfall, og så vil Remiks komme og tømme denne ved husstanden enkelte ganger i året. I tillegg har man hatt kinoreklame og man har også sett at oppslag i pressen øker interessen og bevisstheten. Spørreundersøkelse TNS-gallup (2011) har på oppdrag fra Riksrevisjonen gjennomført en spørreundersøkelse blant forbrukere i Norge, deriblant Tromsø kommune, der de blant annet spurte om hva forbrukerne gjorde med avfallstyper som kan klassifiseres som farlig avfall og EE-avfall. Resultatene fra spørreundersøkelsen følger i oversikt under. Antall respondenter: 489 6 Sist gang du/husholdningen sluttet å bruke en mobiltelefon, hva gjorde du/husholdningen med den? Leverte den til miljøstasjon, miljøbil eller rød boks 13,8 % Kastet i søppelet hjemme 2,8 % Leverte til butikk/forhandler 14,1 % Lagrer den fortsatt hjemme 61,8 % Har aldri kassert en mobiltelefon 1,8 % Solgte eller ga bort 5,5 % Annet 1 % Vet ikke 1 % 6 Antall respondenter varierer noe på hvert spørsmål. Dette avhenger av hvor mange svar en enkelt person har svart på og om de har svart ja på et spørsmål som leder opp til spørsmålet. Der det ikke har vært noen svar i kategorien er den tatt ut fra presentasjonen. Side: 14

Sist gang du/husholdningen (barna) sluttet å bruke en elektroniske leke, hva gjorde du/husholdningen med den? Leverte den til miljøstasjon, miljøbil eller rød boks 24,9 % Kastet i søppelet hjemme 9,8 % Leverte til butikk/forhandler 10,7 % Lagrer den fortsatt hjemme 14,6 % Har aldri hatt en kassert leke 20 % Solgte eller ga bort 6,8 % Annet 1,5 % Vet ikke 11,7 % Sist gang du/husholdningen hadde et lysstoffrør som var ødelagt eller som du/husholdningen ikke brukte lengre, hva gjorde du/husholdningen med det? Leverte den til miljøstasjon, miljøbil eller rød boks 44,2 % Kastet i søppelet hjemme 8,5 % Leverte til butikk/forhandler 34,5 % Lagrer den fortsatt hjemme 3 % Annet 3,2 % Vet ikke 6 % Sist gang du/husholdningen hadde en sparepære som var ødelagt eller som du/husholdningen ikke brukte lengre, hva gjorde du/husholdningen med det? Leverte den til miljøstasjon, miljøbil eller rød boks 29,5 % Kastet i søppelet hjemme 30,1 % Leverte til butikk/forhandler 19,4 % Lagrer den fortsatt hjemme 4,1 % Annet 5,5 % Vet ikke 7,3 % Hva gjorde du/husstanden med den brukte oljen den siste gangen du/husstanden skiftet olje på bilen, motorsykkelen, moped, gressklipper, småbåt eller traktoren? Antall respondenter 180 Leverte til bensinstasjonen/ i småbåthavnen 18,9 % Leverte den til miljøstasjon eller miljøbil 52,8 % Tømte i avløpet 1,3 % Kastet/tømte på privat søppelfylling eller vassdrag 7,7 % Brent opp 3,9 % Lagres hjemme i garasje, bod eller lignende 15,5 % Annet Vet ikke Du har svart at du/husstanden fikk impregnert trevirke som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 4,8 % Solgte eller ga bort 2,3 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 11,4% Side: 15

Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 58,3 % Brente det (for eksempel i peis, ovn eller på bål) 9,8 % Kastet på privat søppelfylling 8 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 11,4 % Kastet sammen med husholdningsavfallet 2,3 % Annet 1 % Du har svart at du/husstanden fikk gamle vinduer / isolerglassruter, produsert i perioden 1965-1980 som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? Antall respondenter 56 Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 14,7 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 9,4 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 59 % Kastet på privat søppelfylling 1,3 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 8,1 % Solgte eller ga bort 3,2 % Brente det 3,3 % Annet 0,9 % Du har svart at du/husstanden fikk lysarmaturer eller andre elektroniske produkter som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? Antall respondenter 91 Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 5,5 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 16,9 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 66,9 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 5,5 % Vet ikke 5,1 % Du har svart at du/husstanden fikk lim, lakk, malinger eller olje som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 1,5 % Solgte eller ga bort Kastet sammen med husholdningsavfallet 1,4 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 9,9 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 70,1 % Brente det 0,4 % Tømte det i avløpet eller toalett 0,6 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 13,1 % Side: 16

Annet, noter 0,3 % Vet ikke 2,2 % Du har svart at du/husstanden fikk avskrapt maling som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? Antall respondenter 71 Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 3,2 % Kastet sammen med husholdningsavfallet 22,2 % Det var utendørs og malingen ble i hovedsak liggende 15,1 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 20,3 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 26,5 % Brente det 4,1 % Kastet på privat søppelfylling 1,4 % Annet 1,5 % Vet ikke 5,8 % Du har svart at du/husstanden fikk vinyltapeter og/eller vinylgulvbelegg som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? Antall respondenter 102 Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 3,5 % Kastet sammen med husholdningsavfallet 4,1 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 18,9 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 62,1 % Brente det (for eksempel i peis, ovn eller på bål) 1,3 % Oppbevarer hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 9,4 % Kastet på privat søppelfylling 0,7 % Du har svart at du/husstanden fikk isolasjon (skum), isolasjon rundt rør (cellegummi) eller isolasjonsplater som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? Antall respondenter 50 Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 5,7 % Kastet sammen med husholdningsavfallet 3,2 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 23,6 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 54,9 % Brente det 7,3 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 5,3 % Side: 17

Spørreundersøkelsen viser at det er små mengder av EE-avfallet og det farlige avfallet som det her er snakk om, som blir kastet rett i søppelet hjemme. Det er imidlertid mye av EE-avfallet som ikke blir levert inn, men lagres hjemme. Hovedkonklusjonene fra spørreundersøkelsen er at det farlige avfallet i hovedsak leveres til korrekt håndtering, men at det fortsatt er en del farlig avfall som ikke leveres til korrekt håndtering. Spørreundersøkelsene baserer seg på forbrukernes svar, men for å få mer nøyaktige målinger er det nødvendig å gjennomføre plukkanalyser av avfallet. Plukkanalyser 7 av farlig avfall i restavfallet Remiks har gjort plukkanalyser for å se hvor mye farlig avfall som finnes i restavfallet. Følgende avsnitt er hentet fra rapport 8 om siste plukkanalyse (2006): er det mest skadelige av alle fremmedlegemer for både mennesker og miljø. Eksempler på farlig avfall er maling, lakk, lim, tynner, lysstoffrør, sparepærer, rengjøringsmidler, bilbatteri, mobiltelefonbatteri, knappcellebatteri, gassdrevne spraybokser m.m.+ Vi legger merke til at det er først i restavfallet det farlige avfallet dukker opp. Relativt mange, ¼ av abonnentene er registrert med farlig avfall i sitt restavfall, selv om det vektmessig ikke gir stort utslag. Til sammen ble det funnet 2903 gram, noe som tilsvarer 1,13 % av den totale mengden med fremmedlegemer. Samtidig er vekten her av mindre betydning i forhold til et skadelig innhold som i små mengder også kan virke skadelig på mennesker og miljø. I tabell 13 vises det en oversikt over de enkelte funnene av farlig avfall: Tabell 8: FAKTA FARLIG AVFALL 2903 gram Div.medisin (10) 733 Maling 75 2 Termometer 126 Sparepære 212 Limpose 842 Gassbatteri 13 Brukt sprøyte 8 Annet /udefinert 756 Det ble registrert forholdsvis mange funn av diverse medisinrester (10 husstander), for det meste piller, astmamedisin, p-piller osv. Årsaken til dette kan skyldes uvitenhet i forhold til hvor slikt skal sorteres, at man mangler kunnskap om eventuelle skadevirkninger og/eller at man synes det er tungvint å bli kvitt denne type avfall. 9 Man skal heller ikke underslå det faktum at for mange er visse typer medisinbruk av høyst privat karakter, og at man derfor kvier seg for å oppsøke mottak for å bli kvitt det. Ellers er det en god spredning av ulike typer gjenstander, deriblant en sparepære. Her kan det igjen være noen som ikke har fått med seg at det er forskjell på å sortere vanlige lyspærer og sparepærer. 10 (Hentet fra rapport om plukkanalyse restavfall Remiks) 7 Hensikten med plukkanalysen er å fastslå hvor godt avfallet sorteres. En plukkanalyse er en undersøkelse av hva som faktisk finnes i avfallsposene fra representativt utvalg husholdninger på tilfeldig utvalgte dager. 8 Plukkanalyse rapport er utarbeidet av Remiks i 2006. Det er den siste plukkanalysen som er foretatt. 9 I denne rapporten er avfall fra medisinrester, sprøyter og lignende for enkelthetens skyld definert inn under farlig avfall, mens det vanligvis sorterer under kategorien risikoavfall, dvs. alt av avfall som innebærer smittefare. 10 Vanlige lyspærer ( glødepærer ) kunne før 2007 sorteres i restavfallet, mens sparepærer inneholder kvikksølv og klassifiseres dermed som farlig avfall. Fra 2007 skal vanlig lyspærer også sorteres. Side: 18

I 2004 ble det gjennomført en nasjonal undersøkelse som blant annet undersøkte hvordan fordelingen på ulike avfallstyper var i restavfallet (SSB-rapport 2004). Tabell 5.7 viser funnene fra denne undersøkelsen: Som det fremgår av tabellen utgjorde farlig avfall, i alt, 0,6 % av innholdet i avfallet, mens EEavfall utgjorde 1 % når det var en sorteringsløsning med to beholdere. Når det var tre beholdere var tallene på henholdsvis 0.4 % farlig avfall og 1,3 % EE-avfall. Selv om undersøkelsene viser at det ikke er store mengder med farlig avfall i restavfallet, viser den likevel at det er en del farlig avfall som ikke blir samlet inn selv om vekten ikke utgjør mye. Undersøkelsen er ikke direkte sammenlignbar med Remiks sin undersøkelse, men viser likevel noe av de samme tendensene. Anslått mengde farlig avfall på avveie Plukkanalyser med beregninger fra Skien kommune 11 viser at det leveres mer farlig avfall i restavfallet enn hva som blir levert til kommunens innsamlingsordning. Remiks har ikke gjort slike beregninger, men det er mulig å anslå tallene med utgangspunkt i plukkanalyse fra 2006. Det må understrekes at dette vil ha metodiske begrensinger, og at plukkanalysen ikke er utarbeidet med tanke på generalisering. Likevel er det trolig at plukkanalysen kan brukes til å anslå mengde farlig avfall som ikke er korrekt sortert/feilsortert. I plukkanalysen fra 2006 ble totalt 1140 kg avfall gjennomgått, dette inkluderte alle avfallsfraksjonene. Totalt fant man 257 kg fremmedlegemer av i de 1140 kg avfall. utgjorde 1,13 % av fremmedlegemene og 0,25 % av de totale mengdene avfall som kom inn. Hvis vi da ser på total mengde innkommet avfall fra husholdninger i Tromsø kommune for 2006, så er tallet 20295,2 tonn. Av dette er imidlertid 7031,6 tonn ikke samlet inn fra husstander, men levert inn til mottak. Dette betyr at den totale mengden innsamlet avfall i Tromsø fra husholdninger er på 13263,0 tonn eller 13 263 600 kg. Tar vi så utgangspunkt i plukkanalysen der det ble vist at 0,25 % av avfallet var farlig avfall kan vi anslå sannsynlig mengde farlig avfall av total mengde innsamlet avfall. 13 263 600 kg x 0,25% = 33159 kg total mengde feilsortert avfall. Mengde farlig avfall på avveie/feilsortert/ikke sortert per innbygger i Tromsø kommune er dermed 0,52 kg. Tall fra Oslo viser 0,9 kg farlig avfall på avveie i 2009 og 1,1 kg i 2010, mens tall fra Skien viser 1,1 kg i 2008 og 2,6 i 2010. Disse tallene viser at Tromsø kommune tilsynelatende har mindre farlig avfall på avveie og at mer leveres inn til korrekt håndtering. Tallene for Tromsø er imidlertid noe begrenset da det bare er gjennomført en mindre plukkanalyse i 2006. Gyldigheten i 11 Hentet fra Telemark kommunerevisjons forvaltningsrapport om kommunens ansvar for farlig avfall. Side: 19

tallene kan derfor diskuteres. Remiks informerer at de planlegger å gjennomføre to til tre plukkanalyser i året, og at det dermed vil være mulig å få mer nøyaktige gjennomsnittsmålinger. Mengde innkommet farlig avfall: Tromsø, Trondheim, Oslo og Skien kommune Av grafene og tabellene under fremgår mengde farlig avfall som kommer inn i Tromsø kommune sammenlignet med Skien kommune, Oslo kommune og Trondheim kommune. 12 Tabell 9: Innsamlet farlig avfall husholdning per innbygger, alle typer 2009 2010 Total mengde Per innbygger Total mengde Per innbygger Skien 370 863 kg 7,22 kg 448 144 kg 8,67 kg Tromsø 456 070 kg 6,86 kg 324 674 kg 4,82 kg Trondheim 1 388 231 kg 8,25 kg 1 215 504 kg 7,11 kg Oslo 2 338 620 kg 4,06 kg 2 489 660 kg 4,24 kg Grafen viser at det er Trondheim kommune som har fått inn mest avfall per innbygger i 2009, mens Skien har fått inn mest i 2010. Her er det imidlertid verdt å merke seg at CCA-impregnert trevirke gjør store utslag fra år til år. Oslo og Tromsø fremstår som nærmest i mengde, mens Skien og Trondheim ligger høyere. Det er vanskelig å spekulere i årsakene til dette særlig med tanke på at CCA-impregnert trevirke utgjør en så stor mengde av avfallet. 12 Revisjonen har basert seg på selskapet som håndterer farlig avfall sin definisjon av hva som er farlig avfall, altså Remiks i Tromsø, og tilsvarende i de andre kommunene. Hva som blir definert som farlig avfall kan derfor variere. Gjennomgang av avfallstyper viser imidlertid at avvikene på hvilke avfallstyper som er tatt med er relativt små. Tallene er derfor sammenlignbare. Side: 20

Tabell 10: Innsamlet farlig avfall husholdning, uten CCA-impregnert trevirke 2009 2010 Total mengde Per innbygger Total mengde Per innbygger Skien 169 863 kg 2,96 kg 118 144 kg 2,28 kg Tromsø 211 398 kg 3,18 kg 254 486 kg 3,78 kg Trondheim 824 231 kg 4,9 kg 610 504 kg 3,57 kg Oslo 1 114 870 kg 1,94 kg 1 226 470 kg 2,09 kg Tallene for farlig avfall uten CCA-impregnerttrevirke er de mest sammenlingbare tallene. Av disse fremgår det at Trondheim kommune fikk inn mest farlig avfall per innbygger i 2009, mens Tromsø fikk inn mest i 2010. Videre er det Oslo kommune som får inn minst avfall per innbygger både i 09 og 10, mens Skien ligger nært tallene til Tromsø i 2009. Det finnes ikke noe fasittsvar på hvorfor en kommune får inn mer avfall enn en annen kommune, men det er trolig at kommunene som får inn minst avfall har potensiale til å øke innsamlingsgraden sin. Videre kan det hevdes at Trondheim kommune og Tromsø kommune har et godt innsamlingstilbud med god informasjon til avfallsbesittere som igjen bidrar til at de klarer å få inn mer farlig avfall enn de andre kommunene. Dette vil imidlertid være teorier som ikke vil la seg verifisere på et enkelt vis. Tabell 11: EE-avfall samlet inn fra husholdninger av kommunene i 2009 og 2010 2009 2010 Total mengde Per innbygger Total mengde Per innbygger Skien 380 000 kg 7,4 kg 292 000 kg 5,7 kg Tromsø 554 161 kg 8,46 kg 619 770 kg 9,2 kg Trondheim 839 000 kg 4,39 kg 1 296 000 kg 7,58 kg Oslo 3 080 350 kg 5,35 kg 3 791 030 kg 6,46 kg Side: 21

På EE-avfall er det store variasjoner, både fra år til år og til dels også mellom kommunene. Tallene viser at Tromsø fikk inn mest EE-avfall både i 2009 og 2010, mens Trondheim fikk inn minst 2009, og Skien fikk inn minst i 2010. Dette kan ha sammenheng med organiseringen på innsamlingen og/eller være knyttet opp mot faktisk innsamling. Det er imidlertid vanskelig å konkludere på innsamling av EE-avfall. Oppsummering Det er ikke mulig å konkludere på hvor mye farlig avfall som ikke blir samlet inn, men spørreundersøkelsen og plukkanalysene indikerer at hoveddelen av det farlige avfall leveres inn korrekt, selv om det fortsatt er en del avfall som enten ikke blir samlet inn eller som ikke sorteres korrekt. Sammenligning med Oslo, Skien og Trondheim viser at Tromsø og Trondheim, relativt sett, får inn mye farlig avfall sammenlignet med Oslo og Skien. Dette kan ha sammenheng med at Tromsø og Trondheim har gode ordninger for innsamling av farlig avfall, men det kan også være knyttet opp til andre forhold. Side: 22

5 TILGJENGELIGHET OG KAPASITET 5.1 Fysisk tilgjengelighet I avfallsforskriften 11-10 står det at kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Hva som vurderes som tilstrekkelig tilgjengelighet og kapasitet er utdypet i veiledning 99:02. I punkt 2.1.1 er det stilt følgende krav om fysisk tilgjengelighet: Husholdningene bør ha mulighet til å levere farlig avfall i samme nærhet som restavfallet fra husholdningene. Dette innebærer at de ikke skal behøve å transportere avfallet lengre enn det som gjøres for det øvrige avfallet. Revisors funn Remiks har to betjente Returstasjoner der husholdninger kan levere farlig avfall og 17 ubetjente leveringssteder fordelt i kommunen. I tillegg har de en mobil tur/returstasjon (renovasjonsbil) som betjener distriktene i henhold til plan. Denne tar meg seg farlig avfall og annet avfall. Tromsdalen Returstasjon På denne stasjonen tar Remiks imot alle typer farlig avfall fra husholdninger foruten asbest. Remiks Miljøpark På denne stasjonen tar Remiks imot alle typer farlig avfall fra husholdninger og næringsliv. Ubetjente -leveringssteder Det er seks ubetjente mottak plassert i sentrumsnære områder. Disse vurderes i løpet av 2011 byttet ut mot et hentesystem for husholdninger. Hentesystemet er basert på at husholdninger får utlevert en plastboks (rødboks) som de fyller med farlig avfall. Denne hentes deretter av Remiks et gitt antall ganger i året. Når rødboksen hentes, vil de samtidig få utlevert en tom boks. Dette systemet brukes i dag eksempelvis i Trondheim. I Skien har de også rødboksordning, der hentes innholdet i boksen hver uke sammen med det ordinære avfallet. Det er 11 ubetjente mottak utplassert i distriktene i Tromsø kommune. Disse er tenkt opprettholdt. Revisors vurderinger Remiks har sikret at den fysiske tilgjengeligheten er i tråd med avfallsforskriften med tilhørende veiledning. Husholdningene har mulighet til å levere farlig avfall i samme nærhet som restavfallet, da begge de to betjente mottakene tar i mot alle typer farlig avfall. I tillegg gir de 17 ubetjente mottaksstasjonene en enda større tilgjengelighet for avfallsbesitterne til å levere avfall. Den fremtidige ordningen med rødboks vil også kunne bidra til at tilgjengeligheten for å levere fra seg farlig avfall fra husholdningene øker. Side: 23

5.2 Åpningstider Hva som vurderes som tilstrekkelig tilgjengelighet og kapasitet er utdypet i veiledning 99:02. I punkt 2.1.2 er det stilt følgende krav om åpningstider: Åpningstider på mottak bør være minst to virkedager i uka, både i og etter vanlig arbeidstid eller minst to virkedager per uke i tillegg til lørdag. For henteordninger bør avfallet hentes minst 1 ganger per år. Revisors funn Returstasjonen i Tromsdalen har følgende åpningstider: Mandag til fredag fra 07.00 til 17.00, bortsett fra tirsdager som er fra klokken 13.00 til 19.00. Returstasjonen har stengt lørdag og søndag. Returstasjonen tar i mot farlig avfall i hele åpningstiden. Remiks miljøpark på Skattøra har følgende åpningstider: Mandag til fredag fra 08.00 til 15.30. Stengt lørdag og søndag. kan leveres under hele åpningstiden. Ved innføring av henteordning er det tenkt at rødboksen skal hentes minst en gang i året. Åpningstidene er tilgjengelig på nettet, de står på skilt ved inngang til mottakene og de er påført sorteringskalender som sendes ut til husholdningene. Revisors vurderinger Remiks tilfredsstiller kravene til åpningstid som de er definert i veiledning. Remiks har åpningstid alle dagene i arbeidstiden, og tirsdag har de også åpent etter vanlig arbeidstid. Tilgjengeligheten ville selvfølgelig blitt enda større om Remiks hadde åpent flere dager etter arbeidstid, men dagens åpningstider tilfredsstiller likevel kravene. 5.3 Kapasitet og type avfall Hva som vurderes som tilstrekkelig tilgjengelighet og kapasitet er utdypet i veiledning 99:02. I punkt 2.1.3 er det stilt følgende krav om type avfall og kapasitet: Avfallsbesitterne skal ha mulighet til å levere alle typer farlig avfall. Kommunen (eller de som håndterer dette for kommunen) skal kunne ta imot de mengder farlig avfall som oppstår hos avfallsbesitterne innenfor kommunens mottaksplikt som er på 400 kg per år per avfallsbesitter. Revisors funn Det er avfallsforskriften som regulerer hvilke typer farlig avfall som skal samles inn, og Remiks forholder seg til denne. De informer revisjonen om at de tar i mot alle typer farlig avfall, bortsett fra pikrinsyre. De opplyste videre at de ikke har lov til å ta imot eksplosiver og pyroteknisk av sikkerhetsmessige årsaker. Om en avfallsbesitter ønsker å levere inn denne typen farlig avfall, Side: 24

henviser Remiks dem videre til en instans som vil kunne ta i mot denne typen farlig avfall. Remiks har kapasitet til å ta i mot 400 kg farlig avfall per avfallsbesitter. Revisors vurderinger Revisjonen vurderer at Remiks har sikret at alle typer farlig avfall kan leveres. Remiks har også sikret tilstrekkelig mottakskapasitet. 6 INFORMASJON 6.1 Informasjonsplan I avfallsforskriften 11-10 står det at kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Hva som vurderes som tilstrekkelig informasjon er utdypet i veiledning 99:02. I punkt 2.2.1 er det stilt følgende krav om informasjonsplan: De som har ansvar for å håndtere farlig avfall for kommunen, bør ha en informasjonsplan For at informasjonsplanen skal være forsvarlig, bør den inneholde en kartlegging av de lokale forholdene, hva målgruppene vet om farlig avfall, hva som er hindringene for ønsket atferd (ønsket atferd vil være at alle avfallsbesittere leverer inn sitt farlige avfall) og hvilke aktører kommunen er avhengig av for å øke innsamlingen. Revisors funn Remiks informerer om at informasjonsplanen i stor grad er lagt i virksomhetsplanen (budsjett og prosjekter) til Remiks. En egen spesifikk informasjonsplan foreligger ikke, men er under utarbeidelse. Remiks sier videre at de har et vidt spekter av informasjonskanaler og prosjekter, der farlig avfall og EE-avfall er naturlige ingredienser. Uttrykket selv om farlig avfall utgjør ca 1 % av vår totale avfallsmengde, så er det den viktigste avfallstypen vi har brukes når man snakker om dette. Revisors vurderinger Remiks har ikke en informasjonsplan i henhold til anbefaling i veiledning 2. Noe av informasjonen som skal inngå i en informasjonsplan, har Remiks i virksomhetsplanen og en del av momentene fanges også opp i andre prosjekter. Side: 25

6.2 Informasjon om innsamlings- og mottakstilbud I avfallsforskriften 1-20 er det stilt ytterligere krav til informasjonstilbudet til kommunen eller den som håndterer avfall for kommunen. Kommunen eller den som håndter farlig avfall for kommunen skal i henhold til avfallsforskriften 1-20 informere om at EE-avfall 1 ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres ved kassering, at de inngår i et system for retur og gjenvinning og at de tas imot vederlagsfritt. I veiledning 99:02 er det også stilt krav: Kommunen eller den som håndterer farlig avfall for kommunen bør gi direkte informasjon om kommunens innsamlings- og mottakstilbud, om hva farlig avfall er og hvilke farer som er knyttet til uforsvarlig håndtering av avfallet, til virksomheter og husholdninger. Revisors funn I intervju sier ansvarlig for farlig avfall til revisjonen at Remiks informerer sine abonnenter/innbyggere/næringskunder om farlig avfall. Remiks sender årlig ut en sorteringsguide og en kastekalender til alle husholdninger. I dette informasjonsmateriellet fremgår direkte informasjon om kommunens innsamlings- og mottakstilbud. Det er angitt hva som er farlig avfall og hvor det farlige avfallet kan leveres. Det fremgår videre av sorteringsguiden hvilken type avfall som skal leveres hvor. I tillegg er det informasjon om alle de betjente mottaksstasjonenes åpningstider. Sorteringsguiden og kastekalenderen er også enkelt tilgjengelig elektronisk på Remiks sine hjemmesider under fanen: (http://www.remiks.no/remiks/remiks/informasjonsmateriell/). Om avfallsbesitter oppsøker Remiks eller ringer Remiks vil de også kunne sende en ny sorteringsguide på henvendelse. Sorteringsguide og kastekalender kan også skaffes på Tromsø kommunens servicekontor. Av informasjonen fremgår også hvor EE-produkter kan leveres, at de ikke skal kastes sammen med farlig avfall, samt at de inngår i et eget system der de tas i mot vederlagsfritt. Remiks holder nå på med å produsere en helt ny hjemmeside, der det blir en langt bedre og utvidet plass for definisjon av avfallstyper, hva det er, innsamlingsmåter og hvordan det skal behandles og hvilken etterbehandling avfallet får (etablert første halvår 2011). Remiks har også undervisning og omvisning på anlegget sitt, for skoler og bedrifter/organisasjoner. Der er farlig avfall og EE-avfall viktige punkter. I tillegg til dette informasjonsmateriellet sender Remiks ut magasinet Avfallsveiviseren, som inneholder mye praktisk informasjon om avfallshåndteringen i Tromsø. Hva skal i hvilken pose? Hva er EE-avfall? Hva skal du ikke kaste til restavfall og så videre, det finnes også informasjon om hvor avfallet sendes videre. Revisjonen har gjennomgått de fire siste nummer av avfallsveiviseren og har sett at informasjonen ovenfor har vært tema i bladet. Alle utgavene har hatt spesifikk informasjon om farlig avfall og tatt opp ulike sentrale temaer. Side: 26

Avfallsveiviseren vil bli erstattet av et nytt produkt kalt "Remiks Kast&Bruk". Dette vil komme ut tre ganger hvert år, med start 2011. Dette magasinet er også tilgjengelig elektronisk på hjemmesidene til Remiks. Revisors vurderinger Remiks har informert om at EE-avfall ikke skal leveres sammen med farlig avfall og gir informasjon om at de kan leveres vederlagsfritt i egen ordning. Remiks gir også direkte informasjon om innsamlings- og mottakstilbud til husholdninger. Informasjonen er tilgjengelig elektronisk, inneholder de momentene som blir anbefalt i veiledning og blir sendt ut per post minimum en gang i året. Revisjonen vurderer at Remiks gir informasjon om levering og sortering av farlig avfall direkte til husholdninger og bedriftene. Informasjonen er i tråd med anbefalingene gitt i veiledning. 6.3 Tilstrekkelig informasjon Hva som vurderes som tilstrekkelig informasjon er utdypet i veiledning 99:02. I punkt 2.2.5 er det stilt følgende krav om informasjonsplan: Informasjonen bør gis minst en gang i året og ved oppstart eller utvidelse av innsamlingsordninger bør det gis særskilt informasjon. Revisors funn Remiks gir, som nevnt tidligere, ut informasjon gjennom de faste utsendelsene til alle abonnenter blant annet gjennom kastekalenderen med tilhørende avfallsveiviser og sorteringsguide. I siste utgave av avfallsveiviseren for 2010 er det eksempelvis fokus på batteridirektivet. Når Remiks nå går over til å gi informasjon tre ganger i året (såkalt fulldistribusjon) skal det fokuseres enda mer på farlig avfall og EE-avfall. Remiks har også flere kampanjer/møtepunkter gjennom året, der farlig avfall og EE-avfall er naturlig å informere om. I 2011 har de blant annet den nasjonale kommunikasjonskampanjen, åpen dag på vårt avfallsmottak, vårryddekampanje, høstkampanje og så videre. I forbindelse med tilsyn fra fylkesmannen, 21.4.2010, fikk Remiks noen få avvik. Fylkesmannen sjekket også om tidligere avvik var rettet opp. Et av avvikene fra tidligere (tilsyn 2006) var at Remiks tok i mot en type farlig avfall, trykkimpregnert trevirke (CCA), som ikke ble sortert separat i egen konteiner. I 2010 fikk Remiks samme type avvik for andre typer bygge- og riveavfall som kan inneholde miljøgifter. Som en konsekvens av fylkesmannens tilsyn har Remiks skaffet egne konteinere for denne typen avfall, og fått produsert skilt med informasjon om hva som skal leveres der. Remiks informerer revisjonen om at de planlegger å informere avfallsbesitterne gjennom en egen kampanje også på dette området. Revisors vurderinger Remiks gir gjennom kastekalender, sorteringsguide og veiviser ut mye informasjon gjennom året, i tillegg til dette kommer nettsider og ulike kampanjer. Informasjon om nytt batteridirektiv og Side: 27

økning til å gi ut kastekalender tre ganger i året viser at Remiks også gir særskilt informasjon ved behov. Remiks vurderes å ha et tilstrekkelig informasjonstilbud til avfallsbesitterne. 7 MOTTAK OG DEKLARERING 7.1 Mottak og deklarering Problemstillingen er undersøkt og besvart av konsulent fra Mepex. Revisjonen har hentet alle data og hoveddelen av vurderingene fra konsulentens rapport. Mepex rapport bygger blant annet på befaring og observasjon på Remiks sine mottaksanlegg, der revisjonen deltok. I avfallsforskriften vedlegg 2 punkt 8 står det følgende: Ved mottak av farlig avfall fra virksomheter skal den som driver mottaket påse at avfallsbesitter har deklarert det farlige avfallet. Avfallsbesitter er selv ansvarlig for at deklareringen er korrekt utført, jf. 11-12. Ved mottak av farlig avfall fra husholdninger skal kommunen deklarere avfallet. Farlig avfall fra husholdninger skal være deklarert senest idet avfallet forlater den som omfattes av disse standardiserte krav til kommunale mottak. All deklarering skal skje på deklarasjonsskjema godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Består en leveranse av flere avfallstyper, skal det være minst én deklarasjon for hver avfallstype. Revisors funn Rutiner for deklarasjon og journalføring Remiks benytter dataprogrammet Norbit til utskrift av deklarasjoner og lagring av deklarasjonsdata. Dette ivaretar kravet til journalføring i forskriften. Under gjennomgangen spurte vi om hvorvidt statistikk over farlig avfall blir utnyttet i selskapets oppfølging og planlegging, og fikk det bekreftet. Det er ingen elektronisk overføring av deklarasjonsdata fra Remiks sin database til mottaksanleggene. Dette til tross for at flere av disse også benytter Norbit programmet. Her understreker Remiks at dette henger sammen med at Klif ikke tillater elektronisk utveksling av data. Det kan bli aktuelt tidligst i 2014. Deklarasjonsskjema skal derfor fysisk følge avfallet helt frem til det blir sluttbehandlet. Tallene for farlig avfall fra husholdningene hentes ut i ønsket format fra Norbit. Dette inngår i årsrapporter og så videre. Selskapet vurderer nå alternativ innsamlingsløsning (rødboks). Journalen brukes som grunnlag i disse vurderingene. Husholdning og næring holdes adskilt både fysisk og på deklarasjonene. Mengde farlig avfall fra husholdning veies etter at det er sortert. Det holdes adskilt mellom Tromsdalen og annet. På denne måten blir total mengde farlig avfall fra husholdninger beregnet ved å trekke fra vekten på husholdningsavfall fra total mengde avfall. Side: 28

Det ble påpekt som en utfordring at næringslivet leverer farlig avfall under dekke av å være husholdninger. Dette fører til feil i statistikken og dessuten at de ikke betaler for behandlingen. Remiks sier følgende om dette: Næringslivet har leveringsplikt og deklarasjonsplikt. Sniker næring sitt farlige avfall inn i husholdningsavfallet betyr det, i tillegg til kostnader og statistikk, at de ikke kan dokumentere hvor de har gjort av sitt farlige avfall, kommer heller ikke inn i databaser over farlig avfall. Resultater fra kontroll av håndteringen av farlig avfall som kan ha betydning for riktig deklarering Ved befaringen ble det foretatt en kontroll av ferdig sortert avfall på mottaket for å sjekke om sorteringen var i henhold til avfallskodene. Det ble ikke oppdaget noen feilsortering. Resultater fra kontroll av deklarasjoner Remiks er oppført som 1. ledds aktør på 526 deklarasjoner som er registrert i databasen i 2010 (av de som er mottatt Norsas innen 12. desember 2010). Av disse har vi kontrollert 50 i en tilfeldig utvalgt serie. De utvalgte deklarasjonene utgjør etter vår vurdering et rimelig representativt utvalg av de deklarasjoner som totalt håndteres ved anlegget. Tabell 12 gir en oppsummering av de funn som ble gjort ved gjennomgangen av deklarasjoner fra Remiks. Som det framgår var 78 % av deklarasjonene uten feil. Den vanligste typen feil gjelder EAL kode som utgjør 10 %. Andelen deklarasjoner som ikke var registrert i Norbas er 8%. Dette gjelder deklarasjoner med dato før 1. november 2010 som skulle tilsi at de er sendt til registrering tidsnok til å være registrert. Tabell 12: Undersøkelse deklarasjoner Revisors vurderinger På bakgrunn av konsulentens gjennomgang og datainnsamling vurderer revisjonen at Remiks har oppfylt kravene knyttet til deklarasjon i avfallsforskriftens 11-12. Avfallet blir i hovedsak korrekt tatt i mot og korrekt deklarert. Tabell 7 viser at det i 78 % av deklarasjonene som ble Side: 29

kontrollert, ikke var gjort noe feil. Det må også påpekes at Remiks ikke har skyld i alle feil, eksempelvis er 8 % knyttet til manglende registrering i NORBAS. Konsulenten gjorde også undersøkelser i Trondheim og Skien. Remiks og Renholdsverket i Trondheim kom godt ut, mens Skien hadde mer feil med deklarasjonene. 7.2 Journalføring I henhold til avfallsforskriften vedlegg 2 punkt 9 skal den som driver mottak for farlig avfall: føre journal som omfatter alle nødvendige opplysninger om farlig avfall. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, avfallets opprinnelse mv. Journalene skal være lett tilgjengelige ved kontroll. De skal oppbevares i minst 3 år. Revisors funn Remiks bruker et elektronisk system for journalføring kalt Norbit. I dette systemet fremgår opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer og avfallets opprinnelse. Journalene er lett tilgjengelig for kontroll og oppbevares elektronisk over minimum tre år. Revisors vurderinger Remiks har ført journal i henhold til avfallsforskriften. Side: 30

8 OPPBEVARING 8.1 Betjente mottak Av punkt 7.1 i vedlegg 2 til avfallsforskriften fremgår følgende krav til betjente mottak: Betjente stasjonære mottak skal i åpningstiden være betjent. Utenom åpningstiden skal det farlige avfallet være sikret mot adgang for uvedkommende. Den som driver mottaket, plikter å ta imot alle de farlige avfallstyper som nevnt i punkt 3. Den som driver mottaket, skal minst en gang pr. uke sørge for at mottaket tømmes eller vurdere behov for tømming og frakt til godkjent lager eller behandlingsanlegg. Revisors funn Tromsdalen Returstasjon Inne på sorteringshall i Tromsdalen Side: 31

Returstasjonen i Tromsdalen er til en hver tid betjent i åpningstiden. Stasjonen tar i mot alle typer farlig avfall som er påkrevd, bortsett fra asbest. I samtaler med ansvarlig for farlig avfall i Remiks og med ansatte på Tromsdalen Returstasjon fremgår det at mottaket tømmes eller det gjøres vurdering med hensyn til tømming minst en gang i uken. Utenom åpningstid er det farlige avfallet som kommer inn innlåst og sikret mot uvedkommende. Revisjonen har sammen med fagperson med særskilt kompetanse på området gått gjennom og observert anlegget. Under observasjonen fant vi ingen avvik knyttet til punktene nevnt over. Bildene under viser del av farlig avfallsmottak i Tromsdalen. Bilder fra sorteringshall Tromsdalen Remiks miljøpark Remiks miljøpark er betjent i hele åpningstiden. Stasjonen tar i mot alle typer farlig avfall som er påkrevd. I samtaler med ansvarlig for farlig avfall i Remiks med ansatte på Remiks miljøpark fremgår det at mottaket tømmes eller det gjøres vurdering med hensyn til tømming minst en gang i uken. Utenom åpningstid er det farlige avfallet som kommer inn innlåst og sikret mot uvedkommende. Revisjonen har sammen med fagperson med særskilt kompetanse på området gått gjennom og observert anlegget. Under observasjonen fant vi ingen avvik knyttet til punktene nevnt over. Bildene under viser del av farlig avfallsmottak i ved Remiks miljøpark. Side: 32

Miljøparken, gjenvinningsstasjonen. Konteinere for jern/metall og restavfall Konteiner for farlig avfall Remiks miljøpark Side: 33

Konteiner for farlig avfall Remiks miljøpark Sorteringshall Remiks Miljøpark Side: 34

Miljøparken, sorteringshall for farlig avfall. Ferdig pakket og merket. Klar til forsendelse. Revisors vurderinger På bakgrunn av innsamlede data vurderer revisjonen at både Remiks miljøpark og Tromsdalen Returstasjon er forsvarlig sikret og i henhold til krav i veiledningen. Begge stasjonene tar i mot de avfallstypene som er påkrevd, gjør vurderinger i forhold til tømming og fremstår som godt organisert. Side: 35

8.2 Ubetjente mottak Av punkt 7.2 i vedlegg 2 (standardiserte krav til kommunale mottak) til avfallsforskriften fremgår følgende krav til ubetjente mottak: Ubetjente stasjonære mottak skal være avlåst. Nøkkel skal oppbevares separat og bare utleveres på anmodning fra besitter av farlig avfall. Ved mottaket skal det finnes informasjon om hvilke farlige avfallstyper som kan plasseres i mottaket. Det stilles ikke krav til at mottaket skal ta imot alle typer farlig avfall. Mottaket må ha tilstrekkelig kapasitet. Det skal påses at avfall ikke hensettes utenfor mottaket. Den som driver mottaksordningen må minst en gang pr. uke sørge for at mottaket tømmes eller vurdere behovet for tømming. I tillegg til disse kravene stilt i avfallsforskriften, må det forventes at de ubetjente mottakene har en tilgjengelighet som gjør det mulig for avfallsbesitter å levere avfall i mottakene. Revisors funn Revisjonen har befart og kontrollert 9 av 17 ubetjente mottak i Tromsø kommune. Se tabell 13 og 14, som viser åtte av de ni. Tabell 13: Ubetjente stasjonære mottak: Resultater fra befaring. X= Umulig å kontrollere. Tromsdalen Shell Elverhøy Prix Kroken senter Skittenelv Camping Tilgjengelighet Mye snø på lokk, vanskelig å åpne for en person Ok Mye snø på lokk, vanskelig å åpne for en person Mye snø på lokk, redusert tilgjengelighet Sikkerhet/låst Ulåst Ulåst Ulåst Låst Nøkkel Alltid åpen i følge betjening Alltid åpen i følge betjening Alltid åpen i følge betjening Usikkert hvor man får nøkkel Mengde Nesten full, noe avfall utenfor Halvfull Halvfull X Informasjon Ok Ok OK Ok Tømming Mye snø og avfall utenfor tyder på at ingen har vurdert tømming den siste uken Ok Mye snø indikerer at konteineren ikke har vært åpnet på lenge Mye snø indikerer at konteineren ikke har vært åpnet på lenge Side: 36

Tabell 14: Ubetjente stasjonære mottak: Resultater fra befaring. X= Umulig å kontrollere. Mottak: Skattøra havn Eidsfjord Lorentz Larseng Kaldfjord Statoil storkiosk Tilgjengelighet Mye snø på lokk, redusert tilgjengelighet Mye snø på lokk, umulig å åpne for en person Mye snø på lokk, redusert tilgjengelighet Fullstendig nedsnødd og helt utilgjengelig Sikkerhet/låst Ulåst Ulåst Ulåst Utilgjengelig Nøkkel Alltid ulåst Usikkert hvem Usikkert hvem X som har nøkkel som har nøkkel Mengde Halvfullt, ok Over halvfullt Halvfullt, ok X Informasjon Ok Ok Ikke informasjon om hva som kan kastes i konteineren X Tømming Ok Mye snø indikerer at konteineren ikke har vært åpnet på lenge Mye snø indikerer at konteineren ikke har vært åpnet på lenge Kan ikke være vurdert p.g.a. redusert tilgjengelighet 13 Revisjonen velger av plasshensyn å trekke frem fire av de ni kontrollerte ubetjente mottakene for nærmere presentasjon i rapporten. Tromsdalen Shell Revisjonen spurte de ansatte ved Shellstasjonen om å få nøkkel til det ubetjente mottaket for farlig avfall. De ansatte informerte om at konteineren alltid er åpen. Som bilde 1 viser, er det ikke måket frem til konteineren, og lokket på konteineren er heller ikke måket av. I tillegg står det avfall utenfor konteineren. På grunn av snøen er stasjonen vanskelig å åpne, og for en person vil det være vanskelig å åpne lokket. Bilde 1 viser videre at konteineren er tydelig skiltet med farlig avfallsskilt og har informasjon om hvilken type avfall som kan kastes i den. Av bilde 2 og 3 som viser innsiden av konteineren, fremgår det at det er relativt mye avfall i konteineren og at den inneholder en del avfall som ikke kan klassifiseres som farlig avfall.. 13 Da konteineren var fullstendig nedsnødd kan det ikke ha vært personer å vurdert om den burde tømmes. Side: 37

Bilde 1 Bilde 2 Side: 38

Bilde 3 Kroken Senter Revisjonen spurte de ansatte ved statoilstasjonen i Kroken om å få nøkkel til det ubetjente mottaket for farlig avfall. De ansatte informerte om at konteinere alltid er åpen. Som bilde 5 og 6 viser, er det mye snø fremfor konteineren og lokket på konteineren, er heller ikke måket av. På grunn av snøen vil konteineren være vanskelig å åpne. Bilde 4 viser videre at konteineren er tydelig skiltet med farlig avfallsskilt og har informasjon om hvilken type avfall som kan kastes i den. Av bilde 4 som viser innsiden av konteineren, fremgår det at det er relativt lite avfall i konteineren. Bilde 4 Side: 39

Bilde 5 Bilde 6 Side: 40

Kaldfjord Statoil Statoilstasjonen i Kaldfjord er ikke betjent, og revisjonen vet derfor ikke hvem som har nøkkel til ubetjent mottak for farlig avfall. På vår befaring var det svært vanskelig å lokalisere det ubetjente mottaket for farlig avfall, men som det fremgår av bilde 7 og bilde 8, er konteinere fullstendig nedsnødd og utilgjengelig. Det er derfor også usikkert hva som står av informasjon på konteineren og hvor mye farlig avfall den inneholder. Bilde 7 Bilde 8 Side: 41

Larseng storkiosk Revisjonen kunne ikke finne noen som hadde nøkkel til den ubetjente mottaksstasjonen for farlig avfall i Larseng. Som bilde 9 viser, var det måket fremfor konteineren, men lokket på konteineren var ikke måket av. På grunn av snøen vil konteineren være vanskelig å åpne. Bildet 9 viser videre at konteineren ikke er skiltet med farlig avfallsskilt og har ingen informasjon om hvilken type avfall som kan kastes i den. Av bilde 10 som viser innsiden av konteineren, fremgår det at det er en del avfall i konteineren, og at det meste virker å være farlig avfall. Bilde 9 Bilde 10 Side: 42

Bilde 11 Revisors vurderinger Av de ni ubetjente mottakene vi kontrollere var syv ulåst, én låst og én utilgjengelig for kontroll på grunn av snø. Ved de mottakene der vi spurte om nøkkel på tilhørende butikk eller bensinstasjon, opplyste betjeningen at mottakene alltid var åpne. Revisjonen vurderer at Remiks har brutt kravet i avfallsforskriften, som sier at ubetjente stasjonære mottak skal være låst og nøkkelen skal oppbevares separat. Syv av ni mottak hadde informasjon om hvilken type farlig avfall som kunne leveres der. Én mottaksstasjon hadde ingen form for informasjon, mens en var utilgjengelig for kontroll. Dette viser at to av mottakene ikke er i henhold til kravet om informasjon. Revisjonen vurderer at alle mottakene hadde tilstrekkelig kapasitet. Mye snø på lokk og noe avfall utenfor enkelte konteinere indikerer at behovet for tømming ikke vurderes hver uke. Remiks har dermed ikke fult ut levd opp til krav om tømming eller vurdering av tømming. Nesten samtlige mottak hadde snø på lokket. Dette gjorde mottaket utilgjengelig, og i enkelte tilfeller umulig å åpne for én person. Da er ikke tilgjengeligheten til mottakene god nok. Enkelte mottak var helt nedsnødd. Revisjonen vurderer derfor at tilgjengeligheten på mottakene ikke er god nok om vinteren. Side: 43

8.3 Lagring av farlig avfall I punkt 7.4 i vedlegg 2 til avfallsforskriften fremgår følgende krav til lagring av farlig avfall: Det kan lagres inntil 100 tonn farlig avfall. kan oppbevares i inntil 6 måneder før viderelevering. skal lagres slik det er beskrevet ovenfor, under punkt 6 Sikring mot forurensning. Av punkt 6 fremgår følgende krav: skal lagres slik at forurensning ikke oppstår. Det skal ikke blandes med annet avfall. Spill skal kunne samles opp. Håndtering av farlig avfall skal foregå slik at forurensing ikke oppstår. Det er også krav om å ha tilstrekkelig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse akutt forurensing. Lageret skal være slik at forsvarlig inspeksjon og håndtering kan utføres. Det farlige avfallet skal lagres slik at det lett kan flyttes, f.eks. på paller. Stoffer som ikke kan samlastes ifølge ADR, skal lagres på atskilte områder. Revisors funn Revisjonen har sammen med fagkonsulent fra Mepex gått gjennom avfallsanlegg Remiks miljøpark og Tromsdalen Returstasjon, for å se om kravene til lagring av farlig avfall er fulgt. I tillegg har vi sett rapport fra fylkesmannens tilsyn med Remiks miljøpark og Tromsdalen Returstasjon 21.4.2010. Fylkesmannens tilsyn ga Remiks miljøpark avvik på punkt som omhandler risikovurdering av aktivitetene sine og/eller mangelfulle handlingsplaner for å redusere risiko for uønskede hendelser. Fylkesmannen skriver i sin kommentar at det er uklart om det er gjort risikovurderinger for ytre miljø i tillegg til arbeidsmiljø. Det påpekes også at det ikke er dokumentert skriftlig systematisk risikokartlegging av aktivitetene som foregår ved anlegget. Remiks informer at de nå har utarbeidet risikovurderinger. Ved Tromsdalen Returstasjon fikk Remiks to avvik. Det ene avviket omhandlet at Remiks foretar behandling av avfall gjennom flising av trykkimpregnert trevirke, noe som kan føre til utslipp av miljøskadelig stoffer til grunn, vann og luft. I tillegg fikk man et avvik på at det ikke var satt opp egne konteinere for nye typer bygge- og riveavfall som inneholder eller kan inneholde miljøgifter. Eksempelvis mykgjørere i gulvbelegg og bromberte flammehemmere i isolasjon. Remiks informerer revisjonen om at dette avviket nå er lukket. Fylkesmannen skriver i brev til Remiks at de tar til etterretning redegjørelsen over hvilke tiltak som er iverksatt for å lukke avvikene. Fylkesmannen skriver videre at de på bakgrunnen av tilbakemeldingene fra Remiks avslutter kontrollen som ble gjennomført 21.4.2010 ved Tromsø miljøpark og Tromsdalen Returstasjon. Remiks informerer om at de kan lagre inntil 100 tonn avfall, og at avfallet ikke oppbevares mer enn seks måneder. Ved hjelp av journalprogrammet har Remiks mulighet til å se hvor lenge avfallet har ligget lagret hos Remiks. Side: 44

Revisjonens befaring er ikke en grundig gjennomgående kontroll, men basert på stikkprøver og skjønn. Fagkonsulenten fra Mepex hadde i forbindelse med samundersøkelsen med riksrevisjonen vært på besøk ved avfallsmottak i Trondheim og Skien også. Konsulenten bemerket at Remiks miljøpark (som er hovedanlegget) hadde fine anlegg og at sorteringshall og lagringen så ut til å være ryddig og lagret på en slik måte at det ikke var fare for forurensing. Ved Remiks miljøpark var det to personer som hadde hovedansvaret for det farlige avfallet. Disse orienterte om lagringen av farlig avfall og svarte på spørsmål fra fagkonsulent og revisjonen. I vår gjennomgang av Remiks miljøpark var det farlige avfallet klart adskilt fra annet avfall, og det var også muligheter for å isolere avfall i ulike rom, i tilfelle en ulykke skulle skje. Også ved Tromsdalen Returstasjon var det farlige avfallet klart adskilt fra det vanlige avfallet. Ved Remiks miljøpark var det også egne separate avlukkede rom for å håndtere ulike typer avfall, som batterisyrer og liknende. Befaringen og observasjonen viste videre at avfall ble lagret på paller slik at det lett kan flyttes, og stoffer som ikke lett kan samlastes, ble også lagret på atskilte områder. Lageret var ryddig og oversiktlig slik at inspeksjon og håndtering lett kan utføres. Anlegget var konstruert slik at spill kunne samles opp. Remiks har også dokumentert at de har risikovurdert alle avfallstyper og har tilhørende planer for å håndtere uønskede situasjoner eller ulykker. I løpet av undersøkelsesperioden hadde Remiks en ulykke med farlig avfall, der en halv liter kvikksølv ble sølt. I følge Remiks utredning av ulykken ble den håndtert bra, og de ansatte fulgte rutinene. Ansvarlig for aksjonen fra brannmyndighetene sin side påpekte at Remiks kanskje burde bedre rutinene for å hindre at forurensingen sprer seg til flere deler av mottaket. Under følger bilder som viser lagringen av farlig avfall ved Remiks miljøpark: Side: 45

Revisors vurderinger Revisjonen og fagkonsulent kunne under sin befaring på hovedanlegget Remiks miljøpark konstatere at det farlige avfallet ble lagret forsvarlig og på en måte som gjør at forurensing ikke skal oppstå. Videre var anlegget ryddig og lett tilgjengelig for inspeksjon. Anlegget hadde oppsamling for spill, og Remiks har utviklet beredskapsplaner og risikovurderinger. Håndteringen av farlig avfall synes, på bakgrunn av vår observasjon og intervju å være god, selv om det skjedde en ulykke i løpet av undersøkelsesperioden. Lagringen av farlig avfall ved Remiks miljøpark synes dermed å være i henhold til krav stilt i vedlegg 2 til avfallsforskriften. Revisjonen gjorde ikke like omfattende kontroller av lagringen av farlig avfall ved Tromsdalen miljøstasjon, men det generelle inntrykket fra vår observasjon og samtale med de ansatte var at lagringen av farlig avfall var forsvarlig. Vi har ikke tatt hensyn til punktene nevnt i fylkesmannens tilsyn. Side: 46

8.4 Krav til de ansattes kompetanse Kompetansen til de ansatte er generelt viktig for å sikre at avfallet blir håndtert og sortert korrekt, i tillegg til at god kompetanse er en god sikring mot forurensing. I vedlegg 2 til avfallsforskriften er følgende krav til kompetanse definert: Den som driver mottaksordningen for farlig avfall og det personell som håndterer farlig avfall, plikter å ha nødvendig kunnskap og kompetanse om farlig avfall slik at dette sikres forsvarlig håndtering. Plan for kompetansebygging: Den som driver det kommunale mottaket, skal ha en plan for hvordan kompetansen skal økes. De personer som har sitt virke ved mottaket, skal ifølge planen øke sin kompetanse og holde seg oppdatert i forhold til gjeldende regler og normer, samt utvikle sin kompetanse om stoffer/avfall som kan leveres inn til mottaket. Plan for kompetanse og kunnskapsøkning skal kunne dokumenteres (for eksempel i internrutinene.). Revisors funn Revisjonen og innleid fagkonsulent har gjort grundige undersøkelser og vurderinger av de ansatte på Remiks sin kompetanse knyttet til farlig avfall. Under befaringen/observasjonen på Remiks miljøpark og Tromsdalen Returstasjon ble de ansvarlige for farlig avfalls kunnskapsnivå evaluert av konsulenten. Konsulenten stilte flere spørsmål om hvordan de ville ha håndtert og sortert ulike avfallstyper. Det ble også stilt andre relevante spørsmål om driften av mottaket. Konsulenten konkluderte med at de ansatte som håndterte farlig avfall hadde god kunnskap og kompetanse om hvordan farlig avfall skal håndteres og sorteres. Revisjonen stilte også spørsmål direkte til de ansatte om de hadde hatt kursing i farlig avfall, noe som samtlige svarte ja på. Remiks har sendt over dokumentasjon til revisjonen som gir en oversikt over alle ansatte som har befatning med farlig avfall. Oversikten fremgår av tabell 15. Tabell 15:Oversikt ansatte som har befatning med farlig avfall Årnes Geir-Arne Fagansvarlig farlig avfall for konsernet Remiks Husholdning AS Bjørndahl Jan Steinar Sjåfør, Tur / Retur bil. Tilbud til distriktet. Remiks Husholdning AS Friskilæ Kåre Sjåfør, innsamling husholdning Remiks Husholdning AS Andersen Bjørn Sjåfør, innsamling husholdning Remiks Husholdning AS Harald Arne Larsen Kundeveileder, Tromsdalen Returstasjon Remiks Produksjon AS Hilde Kristin Solvang Kundeveileder, Tromsdalen Returstasjon Remiks Produksjon AS Kyrre Gram Franck Kundeveileder, Tromsdalen Returstasjon, utvidet kompetanse Remiks Produksjon AS Ludmila Jacobsen Kundeveileder, Remiks Miljøpark Returstasjon Remiks Produksjon AS Raimond Haugen Fagarbeider farlig avfall. Remiks Miljøpark mottak. Remiks Produksjon AS Roger Jørstad Operativ driftsleder farlig avfall. Remiks Miljøpark mottak. Remiks Produksjon AS Tom Amundsen Operativ driftsleder Tromsdalen Returstasjon Remiks Produksjon AS Vidar Løvmo Kundeveileder, Tromsdalen Returstasjon, utvidet kompetanse Remiks Produksjon AS Richardsen Torbjørn Sjåfør, innsamling næring Remiks Næring AS Side: 47

Personene med utvidet kompetanse har særskilt kompetanse på farlig avfall. Remiks har også en opplæringsplan, som skal vise hvilen kompetanse, hvilke kurs og hvilke planer for kompetansehevning som skal gjennomføres. Revisjonen har bedt om et eksempel på en opplæringsplan som er benyttet i praksis, men har ikke fått dette fra Remiks. Remiks mangler en samlet oversikt over alle de ansattes kompetanse. De har heller ikke et dokument som viser hvilke planer for kompetansehevning som foreligger. Revisors vurderinger På bakgrunn av fagkonsulentens evaluering av de ansatte som håndterer farlig avfall, og de som driver anlegget, vurderer revisjonen at Remiks har nødvendig kunnskap og kompetanse både blant de som driver mottaksordningen og de som håndterer farlig avfall. Konsulenten uttrykte at de ansatte ved Remiks hadde svært god kunnskap og kompetanse på feltet farlig avfall. Remiks har ikke en skriftlig dokumentert kompetanseplan i henhold til kravene i vedlegg 2 til avfallsforskriften. Opplæringsplanen sammen med en felles oversikt over kompetansen på de ansatte har i imidlertid potensialet til å kunne bli en skriftlig dokumentert kompetanseplan hvis den tas i bruk. Side: 48

9 BYGGESAKSBEHANDLING OG AVFALLSHÅNDTERING 9.1 Avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonskriterier: Byggesaksforskriften 5-5 h) Avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og miljøsaneringsbeskrivelse skal foreligge i tiltak der dette er påkrevet etter byggteknisk forskrift 9-6 og 9-7 Byggesaksforskriften 8-1 (5) Søknad om ferdigattest for tiltak der det kreves avfallsplan eller miljøsaneringsbeskrivelse, skal vedlegges sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet. Revisors funn Tromsø kommunes rådgiver på byggesak opplyser at kommunen følger kravene om å innhente avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelser. Han uttaler videre: Den gamle forskriften tilsa at vi skulle godkjenne avfallsplan, nå, etter 1.7., må vi etterse at de som har ansvar for avfall skal ha dokumentasjonen. I tillegg var det anbefalt i veileder at sluttrapport skulle foreligge senest 45 dager etter at tiltak er ferdig. Utfordringen her er å samkjøre byggesak og avfallssak. Vi oppretter egne avfallssaker i vårt system, så da er utfordringen å koble sammen når arbeidet er ferdig og få inn sluttrapporter. Her har vi nok noen hull, men vi jobber med det. Fra 1.1.08 og frem til i dag har vi registrert rundt 140 saker i k2000 og de aller fleste av disse er det en kobling mellom byggesak og avfallssak i systemet slik at vi lett kan hoppe over fra den ene til den andre. Jeg mener at vi har fulgt opp bra på å kreve avfallssøknad og avfallsplaner. Vi vil gå gjennom de sakene vi har her å sjekke opp forholdet mellom byggesak og avfallssak og i de tilfellene der det ikke foreligger sluttrapport vil vi gå inn å forlange det. Det vil jo også være en overgangstid mellom nytt og gammelt regelverk. Tromsø kommune har oversendt dokumentasjon til revisjonen som viser hvilke rutiner kommunen har for å håndtere avfallsdelen av byggesakene. Kommunen har også oversendt oversikt over avfallssaker registrert etter 1.1.2008, samt eksempler på innkrevde avfallsplaner. Revisjonen har mottatt og gjennomgått kommunens rutiner for behandling av avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser. Revisjonen har også mottatt kommunens kontrollskjema for avfallsplan. Dette skjema viser hvilke sjekkpunkter kommunen skal ha når de går i gjennom avfallsplanen, og fungerer dermed som er verktøy for kontrollen. Kommunen informerer også revisjonen om at det arbeides med rutiner for å sikre seg at tiltak som rammes av kravet om avfallsplaner, blir identifisert, og at det blir levert sluttrapport sammen med anmodning om ferdigattest. Side: 49

Revisors vurderinger På bakgrunn av revisjonens gjennomgang av rutiner, informasjon gitt i intervju og stikkprøvegjennomgang av byggesaker med krav om avfallsplan, vurderer vi at kommunen ikke fult ut har etterlevd kravene om å kreve avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse der det er påkrevd. Det har vært noen utfordringer med å samkjøre byggesak og avfallssak slik at man får ut sluttrapport, men kommunen informerer om at de jobber med å lage bedre rutiner for dette. I henhold til regelendringer 1.7.2010 er det viktig å få inn sluttrapport, da kontroll av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse skal kontrolleres i sluttrapport. Kommunens rutiner på området er ikke helt oppdatert i tråd med de siste endringene av regelverket. 9.2 Tilsyn med tiltak etter plan- og bygningsloven Revisjonskriterier: Byggesaksforskriften 15-1 Kommunen skal ha en plan/strategi for tilsyn etter plan- og bygningsloven 25-1. Byggesaksforskriften 15-3 I en periode på 2 år fra 1. januar 2011 skal kommunen i henhold til 15-3 (1) b) prioritere å ha tilsyn med at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges. Revisors funn På spørsmål om kommunen gjennomfører tilsyn på avfallsområdet, svarer rådgiver på byggesak følgende: Det er ikke gjort så mye faktisk tilsyn ute. Det er riktignok et dokumentasjonstilsyn i saksbehandlingen, og er det store avvik mellom sluttrapport og det som er estimert følges, dette opp. Det er imidlertid ikke så mange av disse sakene. I forbindelse med barneboligene på Kvaløya var det store avvik og det ble derfor gjennomført fysisk tilsyn. Andre tilsyn vi har hatt i 2011, er et tilsyn på Strandgata 22. De har spesielle utfordringer der fordi det er en liten byggetomt midt i sentrum, så det var problemer med å få plass til konteinere, men det har ordnet seg. Vi har også hatt en avtale med brann og redning i forbindelse med brannøvingsobjektene om at det skal miljøsaneres og være i orden før brann og redning går inn og kontrollerer. Fra 2011 har departementet bestemt at det skal fokuseres ekstra på tilsyn og kontroll på byggesaksbehandling i forhold til oppfølging av avfallsplan og miljøsanseringsbeskrivelser. Dette har Tromsø kommune tatt hensyn til, og vi har utarbeidet nye rutiner for å fange opp dette. Det er lagt inn i tilsynsplanen våres for i år da i første omgang. Vi har tre personer som driver med tilsyn, i tillegg til saksbehandler som driver dokumenttilsyn. Kommunen har oversendt sin strategi for tilsyn for 2011. I denne planen står det at målsetningen for antall tilsyn i Tromsø kommune 2011 er at det gjennomføres tilsyn med 10 % av byggesakene. Side: 50

Under punktet prioriteringer, står det at tilsyn med at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser er utarbeidet og følges, skal prioriteres. Konkret står det at det skal gjennomføres minst fem tilsyn med sluttdokumentasjon og fem tilsyn med avfallsplaner. Revisors vurderinger Revisjonen vurderer at kommunen har en strategi for tilsyn etter plan- og bygningsloven. Ved å implementere kravene om utstrakt tilsyn fra 1.januar 2011 i tilsynsstrategien sin, har kommunen fulgt opp kravene om tidsavgrenset tilsyn, forutsatt at planen følges. 10 TILSYN MED NÆRINGSAVFALL Revisjonskriterier: Delegeringsvedtak Forskrift 12.5.2003 nr. 1909 Kommunene kan føre tilsyn med at besitter av næringsavfall som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, håndterer dette forsvarlig. Kommunene har gjennom delegasjonsvedtaket fått en rett, men ikke plikt til å føre tilsyn med besitter av næringsavfall. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere behovet for særskilt tilsyn med besitter av næringsavfall i medhold av den myndighet som her er delegert. Kommunen bør vurdere behovet for særskilt tilsyn med besitter av næringsavfall. Revisors funn Revisjonen har i intervju med kommunens representanter på området spurt om kommunen gjennomfører tilsyn med næringsavfall. På spørsmål om tilsyn med næringsavfall svarte kommunens miljørådgiver Wim Weber følgende: Nei, det er ikke blitt gjort. Per nå har vi ikke kapasitet til å gjennomføre noe tilsyn, og det er usikkert hvor dette skal ligge. Dette er noe rådmannen også er klar over. Weber kommenter videre til revisjonen at han ser behovet for en vurdering, og tar mål av å drøfte dette i Miljøforum som forberedelse for eventuell politisk behandling. Her vil kapasitet være et viktig moment. Weber sier videre at det eneste som per i dag kan sies å komme i "nærheten" av et tilsyn er den analysen kommunen gjør hvert tredje år i forbindelse med miljøfyrtårnsertifisering, hvor rutinene for minimering, sortering og innlevering er et viktig aspekt. Rådgiver på byggesak svarer at de ikke kjenner til delegeringsvedtaket. Side: 51

Revisors vurderinger Delegeringsforskriften pålegger ikke kommunen å føre tilsyn med næringsavfall, men de blir gitt muligheten. Dette framgår av brevet som fulgte delegeringsvedtaket fra Miljøverndepartementet. Av dette brevet fremgår det imidlertid at kommunen må gjøre noen vurderinger om hvordan de skal gjennomføre tilsyn med næringsavfall. Det er eksempelvis anledning til å etablere en gebyrforskrift, som gir kommunen anledning til å ta gebyrer for tilsynet og dermed finansiere det. Flere kommuner har en slik gebyrforskrift. Næringsavfall som ikke i mengde eller art overstiger husholdningsavfall kan eksempelvis være næringsavfall fra mindre butikker eller liknende. Da kommunen ikke har gjort noen vurderinger knyttet til tilsyn av næringsavfall, mener revisjonen at man ikke har levd opp til kravene og intensjonene i delegeringsforskriften. Side: 52

11 KONKLUSJON OG OPPSUMMERING Remiks har de tre siste årene samlet inn mellom 320 og 460 tonn husholdningsavfall og mellom 170 og 240 tonn næringsavfall. Remiks har ikke noen klar formening om dette er mye eller lite farlig avfall, men de har stadige tiltak rettet mot å få inn mer farlig avfall. En sammenlikning på mengde farlig avfall uten CCA-impregnert trevirke mellom Oslo, Trondheim, Skien og Tromsø viser at Remiks/Tromsø og Trondheim får inn mest farlig avfall per innbygger. Remiks har i hovedsak en håndtering av farlig avfall som er i tråd med kravene i lovverket. Tromsø kommune fører til dels tilsyn med farlig avfall i henhold til kravene i regelverket. Remiks har et tilbud for levering og mottak med tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet. Remiks gir husholdningen og bedriftene tilstrekkelig informasjon om sortering og levering av farlig avfall, men mangler en informasjonsplan som er påkrevd i regelverket. blir i all hovedsak korrekt deklarert og sortert. blir forsvarlig oppbevart på de betjente mottaksstasjonene, men oppbevaringen/mottaket på de ubetjente stasjonære stasjonene er ikke i henhold til krav i avfallsforskriften. Tromsø kommune har ikke fult ut etterlevd kravene om å gjennomføre tilsyn i henhold til regelverket i forbindelse med byggesaksbehandling. Dette fordi kommunen ikke har tilstrekkelige rutiner for å kontrollere miljøsaneringsbeskrivelser og avfallsplan i forbindelse med sluttrapport. Kommunens rutiner på området er ikke helt oppdatert i tråd med siste endringer i regelverket. Kommune har ikke gjennomført tilsyn med næringsavfall, og har heller ikke gjort noen vurdering på bakgrunn av departementets delegeringsvedtak. 12 ANBEFALINGER Revisjonen gir følgende anbefalinger på bakgrunn av rapporten Remiks bør sørge for at ordninger med ubetjente mottak praktiseres i henhold til regelverket og sikre at de ubetjente mottakene er tilstrekkelig tilgjengelig også om vinteren Remiks bør utarbeide en informasjonsplan og en kompetanseplan i henhold til kravene i regelverket Tromsø kommune bør oppdatere rutinene for byggesaksbehandling av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelser slik at de er i henhold til gjeldende regelverk, samt gjennomføre tilsyn med byggesaker i henhold til tilsynsplan Tromsø kommune bør vurdere hvordan de skal følge opp delegeringsvedtak omhandlende næringsavfall Side: 53

13 HØRING Rapporten ble sendt på høring til leder Remiks og rådmannen i Tromsø kommune den 03.05.2011. Fristen for høringsuttalelse var satt til 18. mai. Leder Remiks opplyser i e-post, datert 19.05.2011, at de ikke har noen kommenterer til rapporten. Rådmannens høringsuttalelse er vedlagt. 14 REFERANSER LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). FOR-2004-06-01-930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2010-03-26-488: Byggesaksforskriften Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) FOR-2010-03-26-489: Byggteknisk forskrift Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Forskrift 12.5.2003 nr. 1909 (delegeringsvedtak) Veiledning til avfallsforskriften 99:02 Tilsynsrapport fra fylkesmannen 2010 (fås hos fylkesmannen i Troms) Mepex-rapport: Utført av Mepex Consult AS ved Olav Skogesal. Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall (NORSAS) Remiks hjemmeside: www.remiks.no Hjemmesiden til NORBAS: www.norbas.no Sorteringsguide: http://www.remiks.info/webcronize/images/remiks/1008.pdf Kastekalender: http://www.tromso.kommune.no/kastekalender-2009.122785.no.html Skullerud, Frøyen, Skogesal og Vedø, SSB rapport 42/2010. Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfallet i Norge. TNS Gallup (mars 2011): Befolkningens håndtering av farlig avfall. Undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Riksrevisjonen. Side: 54

14 VEDLEGG 1: RÅDMANNENS HØRINGSUTTALELSE Side: 55