Kommunens ansvar for farlig avfall

Transkript

1 Kommunens ansvar for farlig avfall - Skien kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... iii 0 Innledning Bakgrunn og rammer Renovasjonsordningen i Skien Problemstillinger og revisjonskriterier Avgrensing Metode og kvalitetssikring Høring Har kommunen styringsinformasjon om farlig avfall? Revisjonskriterier Kommunens styringsinformasjon Hvor mye farlig avfall samles inn fra husholdningene i Skien? Farlig avfall på avveie fra husholdninger i Skien Strategi og målsetninger om farlig avfall i Skien Revisors vurdering av styringsinformasjon Tilstrekkelig og miljømessig forsvarlig tilbud Revisjonskriterier Fakta om tilgjengelighet og kapasitet Revisors vurdering av tilgjengelighet og kapasitet Fakta om miljømessig forsvarlig Revisors vurdering av miljømessig forsvarlig Fakta om kunnskap og kompetanse Revisors vurdering Informasjon til publikum om sortering og levering av farlig avfall Revisjonskriterier Fakta om informasjon til publikum Analyse, strategi og planer Ressursbruk Kunnskap og holdninger i befolkningen Informasjon om levering av farlig avfall Informasjon om sortering av farlig avfall Informasjon om sortering og levering av EE-avfall Revisors vurdering I hvilken grad blir farlig avfall riktig deklarert? Revisjonskriterier Fakta om deklarering Revisors vurderinger Tilsyn med at farlig avfall blir levert Revisjonskriterier Kommunens tilsyn med næringsvirksomheter Telemark kommunerevisjon IKS i

3 5.2.1 Fakta om tilsyn med farlig avfall fra næringsvirksomheter Revisors vurderinger Bygningsavfall Fakta om tilsyn med bygningsavfall Revisors vurderinger Etterlatt avfall/villfyllinger Fakta om tilsyn med etterlatt avfall/villfyllinger Revisors vurderinger 28 6 Revisors konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger Litteratur og kildereferanser Vedlegg I. Vedlegg 1: Rådmannens høringsuttalelse II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Telemark kommunerevisjon IKS ii

4 Sammendrag Forvaltningsrevisjon av miljøarbeid i Skien kommune er bestilt av kontrollutvalget i Skien ved vedtak 15/10 og bystyrevedtak 21/10. Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført i to deler. Den ene delen omhandler kommunens miljøarbeid, med vekt på handlingsprogrammet for Fremtidens byer 1 og enkelte nasjonale regelverkskrav på miljøområdet. Den rapporten blir lagt fram høsten Denne rapporten omhandler kommunens ansvar for innsamling, mottak og håndtering av farlig avfall fra husholdninger og mindre næringsvirksomhet. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Riksrevisjonen, og parallelt med tilsvarende prosjekt i Tromsø ved Komrev Nord IKS og kommunerevisjonene i Oslo og Trondheim. Vi har undersøkt: 1. Har og bruker kommunen styringsinformasjon om farlig avfall? 2. I hvilken grad har Skien kommune et tilstrekkelig og miljømessig forsvarlig tilbud om innsamling og mottak av farlig avfall? 3. I hvilken grad gir kommunen tilstrekkelig informasjon om sortering og levering av farlig avfall? 4. I hvilken grad blir farlig avfall riktig deklarert? 5. I hvilken grad fører kommunen tilsyn med at farlig avfall blir levert? Vi har funnet: Kommunen har noe styringsinformasjon om farlig avfall. Denne styringsinformasjonen indikerer at husstandene i Skien kastet mer farlig avfall i restavfallet enn hva de leverte som farlig avfall i Kommunens ordning for farlig avfall gir et godt og tilstrekkelig tilbud til publikum når det gjelder tilgjengelighet og servicegrad. Ordningen burde gi gode forutsetninger for å oppnå en høy innsamlingsgrad for farlig avfall, men resultatene for 2010 ser ut til å være dårlige. Avfallsmottaket og transporten er organisert slik at farlig avfall ikke blandes med annet avfall, og håndteres miljømessig forsvarlig. Det ble likevel avdekket til dels alvorlig feilsortering i forbindelse med revisjonen. Kommunen har truffet tiltak for å sikre bedre sortering. Kommunen har informasjonsplaner, og bruker ressurser på informasjon. Det er informasjon om sortering og levering av farlig avfall tilgjengelig for den som søker slik informasjon. De siste årene har kommunen fokusert på innføring av optisk sortering, og i liten grad informert aktivt om utsortering av farlig avfall og EE-avfall spesielt. Spørreundersøkelsen og mengden farlig avfall funnet i restavfallet fra husholdningene indikerer at den aktive informasjonen til publikum bør styrkes. 1 Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Telemark kommunerevisjon IKS iii

5 Kommunen deklarerer farlig avfall fra husholdningene, og ser til at farlig avfall fra næringsvirksomheter er deklarert ved levering. Det gjøres noe feil ved kommunens deklarering av farlig avfall. Kommunen fører ikke tilsyn med at næringsvirksomheter leverer farlig avfall Kommunen informerer om kravet om avfallsplan i byggetillatelser, men har ikke rutiner for å sikre riktig byggesaksbehandling av krav om avfallshåndtering i forbindelse med ferdigattest. Kommunen har ikke en tilsynsplan som prioriterer tilsyn med avfallshåndtering i byggesaker, slik plan- og bygningsloven krever. Kommunen har rutiner for å håndtere henvendelser om forsøpling i samsvar med forurensningsloven 37. Kommunen arbeider aktivt med tilsyn og opprydning også på eget initiativ når det gjelder særskilte problemområder. Vi anbefaler kommunen å 1. treffe tiltak for å redusere forekomsten av farlig avfall på avveie 2. gi mer informasjon til publikum om levering og sortering av farlig avfall, og sikre at informasjon om hva som er farlig avfall til enhver tid er oppdatert 3. vurdere tiltak for å bedre kvaliteten på deklareringen av farlig avfall 4. utarbeide rutiner som sikrer at dokumentasjon for avfallshåndteringen blir krevd og behandlet i forbindelse med ferdigattest i byggesaker 5. utarbeide og gjennomføre tilsynsplan med prioriteringer i samsvar med plan- og bygningsloven Skien, 19. mai 2011 Telemark kommunerevisjon IKS Kirsti Torbjørnson oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Telemark kommunerevisjon IKS iv

6 0 Innledning 0.1 Bakgrunn og rammer Hjemmel for forvaltningsrevisjon i kommunene er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel 3. Forvaltningsrevisjon av miljøarbeid i Skien kommune er bestilt av kontrollutvalget i Skien ved vedtak 15/10 og bystyrevedtak 21/10. Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført i to deler. Den ene delen omhandler kommunens miljøarbeid, med vekt på handlingsprogrammet for Fremtidens byer 2 og enkelte nasjonale regelverkskrav på miljøområdet. Den rapporten blir lagt fram høsten Denne rapporten omhandler kommunens ansvar for innsamling, mottak og håndtering av farlig avfall fra husholdninger og mindre næringsvirksomheter. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Riksrevisjonen, og parallelt med tilsvarende prosjekt i Tromsø ved KomRev Nord IKS og kommunerevisjonene i Oslo og Trondheim. 0.2 Renovasjonsordningen i Skien Renovasjonsordningen i Skien er dels organisert som to ulike samarbeidsordninger mellom de fire Grenlandskommunene, og delvis organisert med egne løsninger for den enkelte kommune. Samarbeidet skjer gjennom Renovasjon i Grenland (RiG) som er et kommunesamarbeid mellom de fire Grenlandskommunene, uten formalisert organisering. Noen fellesressurser er lokalisert i Skien kommune, men det er kontaktpersoner for ordningene i hver kommune. Sekretariatet for renovasjonssamarbeidet består av to årsverk på områdene virksomhetsleder, informasjonsansvarlig og kontraktsansvarlig. Skien, Siljan og Bamble har i tillegg et samarbeid om optisk sortering (Miljøløftet). Det er organisert slik at de tre kommunene eier et sorteringsanlegg i et tingsrettslig sameie. Sorteringsanlegget ligger i Skien kommune, og tilsatte ved sorteringsanlegget har Skien kommune som arbeidsgiver. I Skien kommune er det to betjente mottak for avfall, Rødmyr og Bjorstaddalen. Veolia driver mottaket på Rødmyr, etter kontrakt med Skien kommune. På Rødmyr er kommunen grunneier, men leier bort området til den som til enhver tid har kontrakt på driften. Kommunen har avtalt med nåværende driver, Veolia, at kommunen har rett til å løse ut restverdien av investeringer som Veolia har gjort på området når/hvis kontrakten opphører. Kommunen driver selv anlegget i Bjorstaddalen. Innsamling av husholdningsavfall gjøres dels av Veolia etter kontrakt (ca 60 %), dels av kommunen selv (ca 40 %). 2 Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Telemark kommunerevisjon IKS 1

7 0.3 Problemstillinger og revisjonskriterier Nedenfor gis en oversikt over de problemstillingene vi har undersøkt. Under hver problemstilling står de kriteriene vi reviderer etter. Revisjonskriteriene 3 er nærmere utdypet i vedlegg Har kommunen styringsinformasjon om farlig avfall? Kommunen bør ha kunnskap om farlig avfall i kommunen og bør ha strategier eller målsetninger knyttet til innsamling av farlig avfall. 2. I hvilken grad har Skien kommune et tilstrekkelig og miljømessig forsvarlig tilbud om innsamling og mottak av farlig avfall? Kommunens mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall skal kunne motta minst 400 kg per avfallsbesitter, være tilgjengelig ved god plassering og åpningstid. Kommunen skal ha tilbud om vederlagsfri levering av EE-avfall og inntil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter per avfallsbesitter Henteordninger bør være organisert slik at husholdningene har beholdere hjemme hos seg, og det bør være tilbud om henting minst en gang per år. Kommunen skal ha tilstrekkelig kompetanse og en kompetanseplan slik at farlig avfall kan håndteres på en forsvarlig måte Kommunens ordning med innsamling/mottak av farlig avfall skal være i samsvar med gjeldende krav til transport, sortering og lagring av farlig avfall, ved at o farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall o farlig avfall som inngår i henteordning fra husholdninger kan transporteres i samsvar med veileder til ADR-forskriften o det skal foreligge et skriftlig dokumentert internkontrollsystem o det skal foreligge nødvendig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse akutt forurensning o det skal føres journal. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, avfallets opprinnelse mv. Journalene skal være lett tilgjengelige ved kontroll, og skal oppbevares i minst 3 år. 3. I hvilken grad gir kommunen tilstrekkelig informasjon om sortering og levering av farlig avfall? Kommunen bør ha en plan for informasjonsarbeidet 3 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Telemark kommunerevisjon IKS 2

8 Kommunen skal gi informasjon til husholdninger og bedrifter om at EEavfall ikke skal kastes med annet avfall, og at kommunen tar imot avfallet. Husholdninger og bedrifter skal gis jevnlig og tilstrekkelig informasjon om sortering og levering av farlig avfall 4. I hvilken grad blir farlig avfall riktig deklarert? Kommunen skal deklarere farlig avfall mottatt fra husholdninger i samsvar med gjeldende krav 5. I hvilken grad fører kommunen tilsyn med at farlig avfall blir levert? Kommunen bør ha vurdert behovet for tilsyn med besitter av næringsavfall. Kommunen skal kreve sluttrapport og dokumentert avfallsdisponering i forbindelse med ferdigattest i byggesaker. Kommunen skal ha en plan for tilsyn etter plan- og bygningsloven. I planen og i gjennomføring av tilsyn, skal tilsyn med dokumentasjon av avfallsdisponering prioriteres. Kommunen skal føre tilsyn og håndtere henvendelser om forsøpling i samsvar med forurensningsloven Avgrensing Vi har ikke undersøkt kommunens aktiviteter på andre avfallsområder enn farlig avfall, jf. beskrivelse i vedlegg 2. Vi har ikke gjort undersøkelser knyttet til organiseringen av samarbeidsordningene for avfall i Grenland, og vi har ikke gjort undersøkelser knyttet til reglene om selvkost. Vi har benyttet plukkanalyse fra 2008, men ellers undersøkt årene 2009 og Metode og kvalitetssikring Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. 4 Valg av metode og tiltak for kvalitetssikring er omtalt i vedlegg 3 til rapporten. 0.6 Høring Rapporten er presentert i et høringsmøte med administrasjonen i kommunen og sendt på høring til rådmannen 27. april Kommentarene i høringsuttalelsen er innarbeidet i rapporten der det passer. Høringen har ikke medført endring i våre vurderinger og konklusjoner. Rådmannens høringsuttalelse ligger i vedlegg 1. 4 RSK 001 er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre 23. mai 2005, revidert med virkning fra 1. februar 2011, gjelder som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Telemark kommunerevisjon IKS 3

9 1 Har kommunen styringsinformasjon om farlig avfall? 1.1 Revisjonskriterier Vi har utledet følgende revisjonskriterium: Kommunen bør ha kunnskap om farlig avfall i kommunen og bør ha strategier eller målsetninger knyttet til innsamling av farlig avfall. Se mer om revisjonskriteriene i vedlegg Kommunens styringsinformasjon Hvor mye farlig avfall samles inn fra husholdningene i Skien? Tabell 1. Innsamlet farlig avfall fra husholdningene i Skien - fraksjoner Avfallstype EAL-nummer og benevning 5 Mengde i kg 2009 Mengde i kg Matolje Spillolje, refusjonsberettiget (0-10 % vann) Spillolje, ikke refusjonsberettiget (inntil 5 % vann) Olje- og fettavfall Oljeforurenset Masse Drivstoff Og Fyringsolje Oljefiltre Org. løsemidler u/halogen, bremse- og frostvæske Maling, løsemiddelbasert Spraybokser, brannslukningsapparat, gassflasker m.m Kvikksølvholdige gjenstander Uorganiske salter og annet fast stoff Blyakkumulatorer Småbatterier Bekjempningsmidler u/kvikksølv Isocyanater Sterkt reaktivt avfall Organiske peroksider Uorganiske syrer Uorganiske baser Rengjøringsmidler Surt organisk avfall Basisk organisk avfall Organisk avfall m/halogen Laboratorieavfall m.m Medisinavfall Kassert isolasjon med miljøskadelige blåsemidler (KFK m.m.) 7211 PCB-holdige isolerglass Fotokjemikalier Avfallstype er angitt med nummerering fra Norsk Standard klassifisering. 6 Matolje er ikke farlig avfall, men RiG har jobbet aktivt med å informere om at matoljen ikke må helles ut i avløpet, og at den ikke skal leveres i svart dunk. Kommunen har funnet det hensiktsmessig å sende matoljen videre i farligavfallssystemet. Telemark kommunerevisjon IKS 4

10 7240 KFK-gass Asbest CCA og kreosotimpregnert treverk fra husholdninger Tabell 1 viser hvor mye farlig avfall som er samlet fra husholdninger i Skien i 2009 og Tabellen angir vekt i kg, og viser fordeling på de fraksjonene kommunen har fått inn. Tallene viser farlig avfall som er samlet inn eller mottatt fra Veolias mottak på Rødmyr og fra kommunens mottak i Bjorstaddalen, der avfall levert i rød boks også er omfattet. Bjorstaddalen mottar også impregnert trevirke fra næringer, men det kommer i tillegg til den mengden som er oppgitt i tabellen her. Tabell 2 Innsamlet farlig avfall fra husholdninger per innbygger, alle typer farlig avfall Total mengde Per innbygger Total mengde Per innbygger Skien kg 7,22 kg kg 8,71 kg Tromsø kg 6,86 kg kg 4,82 kg Trondheim kg 8,25 kg kg 7,11 kg Oslo kg 4,06 kg kg 4,24 kg Tabell 2 viser mengden innsamlet farlig avfall fra husholdninger per innbygger i Skien 7, Oslo, Trondheim og Tromsø i 2009 og For Skien viser tallene er de summerte avfallsfraksjonene som framgår av tabell 1, bortsett fra matolje. Tabellen viser at det ble samlet inn 7,22 kg farlig avfall per innbygger i Skien i 2009 og 8,71 kg per innbygger i Tabell 3 Innsamlet farlig avfall, uten CCA-impregnert trevirke Total mengde Per innbygger Total mengde Per innbygger Skien kg 2,96 kg kg 2,28 kg Tromsø kg 3,18 kg kg 3,78 kg Trondheim kg 4,90 kg kg 3,57 kg Oslo 1114,87 tonn 1,94 kg 1226,47 kg 2,09 kg Antall kg innsamlet pr innbygger ,90 3,57 3,78 3,18 2,96 1,94 2,09 2,28 Trondheim Oslo Tromsø Skien Innbyggertall per og var henholdsvis og innbyggere i Skien kommune, kilde: Statistisk sentralbyrå. Bruk av innbyggertall per 1.1. tilsvarer bruk av innbyggertall i Kostra. Telemark kommunerevisjon IKS 5

11 Tabell 3 og grafen viser mengden innsamlet farlig avfall fra husholdninger i Skien, Oslo, Trondheim og Tromsø i 2009 og 2010, uten CCA-impregnert trevirke. Tallene viser at innsamlet mengde i Skien har gått ned fra 2009 til 2010, og at Skien får samlet inn mindre farlig avfall per innbygger fra husholdninger enn Tromsø og Trondheim, dersom en ser bort fra det impregnerte trevirket. Tabell 4 EE-avfall samlet inn fra husholdninger av kommunene i 2009 og Total mengde Per innbygger Total mengde Per innbygger Skien kg 7,40 kg kg 5,70 kg Tromsø kg 8,46 kg kg 9,20 kg Trondheim kg 4,99 kg kg 7,58 kg Oslo kg 5,35 kg kg 6,26 kg Antall kg innsamlet pr innbygger ,20 8,46 7,58 7,40 6,46 5,70 4,99 5,25 Trondheim Oslo Tromsø Skien Tabell 4 viser mengdene innsamlet EE-avfall gjennom kommunens innsamling. I tillegg er det omfattende tilbud om levering av EE-avfall hos forhandlere av EE-produkter. Tallene viser at mengden EE-avfall i kommunens innsamling har gått ned fra 2009 til 2010, og at det samles inn mindre EE-avfall i 2010 gjennom kommunens ordning i Skien enn i de andre kommunene Farlig avfall på avveie fra husholdninger i Skien Tabell 5 Farlig avfall og EE-avfall på avveie Avfallstype Farlig avfall 1,1 kg 2,6 kg EE-avfall 1,4 kg 1,8 kg Telemark kommunerevisjon IKS 6

12 Tabell 5 viser farlig avfall i restavfallet fra husholdningene. Vår kilde for disse tallene er kommunens plukkanalyser 8 fra 2008 og Tallene viser beregnet mengde i kg per innbygger per år, og viser at mengden farlig avfall i restavfallet er mer enn doblet fra 2009 til Mengden EE-avfall på avveie har også økt fra 2009 til I høringsuttalelsen vurderer administrasjonen det slik at økningen av ee-avfall i restavfallet er mindre enn nedgangen i kommunalt innsamlet ee-avfall. Administrasjonen mener at det er naturlig at en stadig større del av ee-avfallet blir levert til forhandler. Dersom en ganger mengden farlig avfall per innbygger med innbyggertallet, kan en beregne at det blir levert ca 134 tonn farlig avfall i restavfallet i Skien i 2010, altså mer enn de ca 118 tonn som ble levert til kommunens innsamlingsordning for farlig avfall. Plukkanalyser gjennomført i Oslo kommune i 2009 og 2010 viser henholdsvis 0,9 kg og 1,1 kg per innbygger i restavfallet. 9 Det er ikke gjennomført plukkanalyser av farlig avfall levert i rød boks eller på mottakene Strategi og målsetninger om farlig avfall i Skien Skien kommune innførte optisk avfallssortering i Kommunen har målsetninger når det gjelder renhet og mengde av de sorterte fraksjonene matavfall og plastavfall. Det er ikke satt mål for renhet og mengde av restavfallet. Det er heller ikke satt mål for innsamlet mengde av ulike fraksjoner farlig avfall eller for farlig avfall totalt. Kommunen opplyser at de har vurdert innsamlingsgraden mot landsgjennomsnittet, og vært tilfredse med å ligge omtrent på snittet. Det finnes lite nasjonal informasjon, verktøy og/eller beregninger som kan være til hjelp for å fastsette konkrete målsetninger for innsamling av farlig avfall i en kommune. Kommunen får årlige rapporter fra Veolia om faktisk innsamlet og levert farlig avfall fra husholdninger. tømt Slik rapportering er en del av kontrakten mellom kommunen og Veolia. Kommunen bruker disse tallene som grunnlag for betaling til Veolia og for å beregne hvor mye farlig avfall hver innbygger genererer i løpet av året. I høringsbrevet opplyser kommunen at mengden farlig avfall baserer seg på faktisk innveide mengder i Bjorstaddalen og på Rødmyr. Kommunen opplyser at rapporteringen fra Veolia gir kommunen noe kunnskap om innsamlingsgrad, og at de må vurdere tiltak dersom den er synkende. I tillegg til mottak av farlig avfall på avfallsplassene i kommunen, kan farlig avfall leveres i rød boks. Kommunen vet ikke hvor mye av det farlige avfallet som er samlet inn i rød boks og hvor mye som er levert på mottak. Faktureringsrapport fra Veolia viser at de hentet 3862 røde bokser i Kommunen opplyser i høringsbrevet at rapportering om røde bokser som blir tømt, danner grunnlag for å vurdere i hvilken grad husholdningene benytter tilbudet. Kommunen har ikke statistikk for hvor mange røde bokser kommunens egne biler har hentet. Kommunens egne biler henter ca 40 % av restavfallet. Det innebærer at det samles inn ca 5400 røde bokser i 2010 fra husholdningene i Skien (beregnet). Kommunen har informasjon om farlig avfall på avveie gjennom plukkanalyser utført i 2008 og Hensikten med plukkanalysen er å fastslå hvor godt avfallet sorteres. En plukkanalyse er en undersøkelse av hva som faktisk finnes i avfallsposene fra representativt utvalg husholdninger på tilfeldig utvalgte dager. Analysene for 2008 og 2010 er gjennomført av henholdsvis Hjelnes Consult og Asplan Viak. 9 Kilde: Oslo kommunerevisjon: Hjellnes Consult as (2009) og Renovasjonsetaten (2010) Telemark kommunerevisjon IKS 7

13 Kommunen har ikke målsetninger for hvor mye farlig avfall en ønsker å samle inn gjennom ordningen med rød boks. Det ble gjort vurderinger av ulike ordninger da ordningen med rød boks ble innført i 1995, og i forbindelse med innføringen av optisk sortering i Kommunen opplyser at det også er gjort vurderinger av om en kan ta med EE-avfall i rød boks. Dette er vurdert som vanskelig og kostbart, da det enten vil kreve ombygging av biler, eller at det må kjøres egne ruter for innsamling. Ombygging av bilene vil gi lavere nyttelast, og det må dermed kjøres mer for å samle inn samme mengde avfall. Alternativet med egne ruter vil gi sjeldnere henting enn dagens ordning. 1.3 Revisors vurdering av styringsinformasjon Skien kommune har vært aktive med å skaffe fram analyser og datagrunnlag som gir god styringsinformasjon for forbedret optisk sortering av husholdningsavfallet, og har gjennom dette materialet skaffet noe styringsinformasjon også om farlig avfall. Vi kan ikke se at kommunen i særlig grad har benyttet denne informasjonen til å gjøre vurderinger av om innsamlingsgraden for farlig avfall er god nok. Plukkanalysene viser at forekomsten av farlig avfall og EE-avfall i restavfallet i Skien har økt kraftig fra I 2010 kastet innbyggerne i Skien mer farlig avfall i restavfallet enn hva de leverte til kommunens innsamlingsordninger for farlig avfall. Administrasjonen opplyser i høringsbrevet at plukkanalysen forelå først etter at informasjonsplanen for 2011 ble utarbeidet, og at det nå arbeides med å se på sammenhengene mellom plukkanalysen og faktisk registrerte avfallsmengder, for å avklare hvilke avfallstyper som skal prioriteres i informasjonsarbeidet for Vi kan ikke se at kommunen har målsetninger for farlig avfall eller at det gjort vurderinger av om den etablerte ordningen for innsamling og mottak av farlig avfall fungerer godt nok til å få inn farlig avfall på avveie og å hindre at farlig avfall blandes med annet avfall. Dette gjelder både for farlig avfall og EE-avfall. Telemark kommunerevisjon IKS 8

14 2 Tilstrekkelig og miljømessig forsvarlig tilbud I hvilken grad har Skien kommune et tilstrekkelig og miljømessig forsvarlig tilbud om innsamling og mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall? 2.1 Revisjonskriterier For denne problemstillingen har vi utledet følgende revisjonskriterier: Kommunens mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall skal kunne motta minst 400 kg per avfallsbesitter, og være tilgjengelig ved god plassering og åpningstid. Kommunen skal ha tilbud om vederlagsfri levering av EE-avfall og inntil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter per avfallsbesitter Henteordninger bør være organisert slik at husholdningene har beholdere hjemme hos seg, og det bør være tilbud om henting minst en gang per år. Kommunens ordning med innsamling/mottak av farlig avfall skal være i samsvar med gjeldende krav til transport, sortering og lagring av farlig avfall, ved at farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall det skal foreligge nødvendig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse akutt forurensning det skal foreligge et skriftlig dokumentert internkontrollsystem det skal føres journal. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, avfallets opprinnelse mv. Journalene skal være lett tilgjengelige ved kontroll, og skal oppbevares i minst 3 år. farlig avfall som inngår i henteordning fra husholdninger kan transporteres i samsvar med veileder til ADR-forskriften Kommunen skal ha tilstrekkelig kompetanse og en kompetanseplan slik at farlig avfall kan håndteres på en forsvarlig måte Se nærmere om revisjonskriteriene i vedlegg Fakta om tilgjengelighet og kapasitet Tilgjengelighet og omfang Skien kommune har en henteordning for farlig avfall fra husholdninger. Ordningen gjelder for husstander som er omfattet av kommunens renovasjonsordning. 10 Det er ingen ekstrakostnad for husstanden ved henting av det farlige avfallet. Ordningen ble etablert i 1995, og innebærer at hver husstand har fått en rød boks for farlig avfall. Boksen er tydelig merket med farlig avfall og har et barnesikret lokk. Den er 40x30x35 10 Jf. forskrift 27. mars 2003 nr. 601 om renovasjon, Skien Telemark kommunerevisjon IKS 9

15 cm, og rommer ca 30 l. Farlig avfall som får plass i boksen kan leveres på denne måten. Avfallet må være emballert og merket. Boksen tømmes 52 ganger i året, i forbindelse med den ukentlige hentingen av husholdningsavfallet, dersom husstanden setter boksen ut på tømmedagen. I borettslag er det opp til borettslaget å velge om den enkelte husstand skal ha en boks, eller om det skal være felles løsninger. Dette skyldes at det er borettslaget som er abonnent, ikke den enkelte husstand. Farlig avfall som er for stort til å få plass i boksen, kan leveres på de to betjente avfallsmottakene i kommunen; Rødmyr eller Bjorstaddalen. Åpningstiden i Bjorstaddalen er 07:30 15:30 mandag fredag, og 07:30 19:00 på torsdager. Åpningstiden på Rødmyr er mandag torsdag 07:00 19:00, fredag 07:00 16:00 og lørdag 09:00 16:00. Levering på avfallsmottak koster kr. 50 for avfall i bil og kr. 100 hvis en har henger. Inntil 20 kg farlig avfall per leveranse kan leveres gratis. Kommunen opplyser at denne grensen er satt for å hindre at næringsavfall leveres som husholdningsavfall. Dersom private skal levere større mengder, for eksempel i forbindelse med opprydning av dødsbo el.l. får de levere det gratis. Det er også tilbud til husholdningene om gratis levering av EE-avfall og PCB-holdige isolerglassruter. Grovavfallsruten kjører en gang per måned. Her kan husholdningsabonnentene bestille henting av grovavfall. Dette tilbudet koster kr. 250 for henting av inntil 50 kg (maks 15 enheter) per husstand. Denne ordningen omfatter ikke annet farlig avfall enn EE-avfall og impregnert trevirke. Ordningen kan ikke benyttes av næringsdrivende og av borettslag, men kan benyttes av husholdninger i borettslag. Næringsdrivende skal betale for å levere farlig avfall. I Skien kan næringsvirksomheter levere sitt farlige avfall til Veolia på Rødmyr. Visse avfallstyper som sluttbehandles eller mellomlagres i Bjorstaddalen kan leveres der. Kommunen opplyser at det forekommer at næringsdrivende leverer sitt farlige avfall til privatmottaket på Rødmyr eller i Bjorstaddalen under dekke av å være privatpersoner, og slipper på den måten å betale. Kommunen viser til at de har hatt fokus på å avdekke dette. 2.3 Revisors vurdering av tilgjengelighet og kapasitet Kommunens henteordning med mulighet for ukentlig henting, er en særlig god ordning for husholdningene. Kommunens mottak har tilstrekkelig kapasitet til mottak av farlig avfall, EEavfall og PCB-holdige isolerglassruter. Kommunens avfallsmottak ligger noe avsides til, og det kan være et problem for enkelte å ta seg dit med farlig avfall. Det er på disse mottakene annet husholdningsavfall kan leveres, og tilgjengeligheten er derfor i samsvar med kravene. Samlet sett gir kommunens ordning et godt og tilstrekkelig tilbud til publikum når det gjelder tilgjengelighet. Telemark kommunerevisjon IKS 10

16 2.4 Fakta om miljømessig forsvarlig Mottak, sortering og lagring Bjorstaddalen avfallsanlegg eies og drives av Skien kommune. Ved anlegget foregår følgende aktiviteter knyttet til farlig avfall: Mottak, sortering og deklarering av farlig avfall samlet inn fra rød boks hos abonnenter i Skien kommune. Direkte mottak av farlig avfall fra husholdninger på privatmottaket. Dette mottaket omfatter både slike typer og mengder farlig avfall som samles inn i rød boks, og andre typer farlig avfall, slik som CCA-impregnert trevirke, PCB-holdige vinduer, EEavfall, batterier osv. Mottak og mellomlagring av farlig avfall fra husholdninger i Porsgrunn som samles inn på samme måte som i Skien. Dette oppbevares i miljøkonteiner i Bjorstaddalen før det videresendes for sortering til Veolia. Mottak av asbestholdig avfall som deponeres i Bjorstaddalen i henhold til tillatelse. Mottak av blåsesand som deponeres i Bjorstaddalen i henhold til tillatelse. Mottak av impregnert trevirke for mellomlagring og videreforsendelse. Anlegget i Bjorstaddalen hadde tilsyn fra fylkesmannen i Tema for tilsynet var mottakskontroll av farlig avfall, håndtering/lagring av farlig avfall og viderelevering av farlig avfall. Det ble gitt to avvik etter dette tilsynet. Det ene avviket var at mottakskontrollen ikke var god nok, slik at det var en risiko for at farlig avfall ble blandet med ordinært avfall. Grunnlaget for avviket var at det ikke var system/konteinere for å skille ut alle typer byggeog riveavfall som er farlig avfall (blant annet cellegummi og isolasjonsplater med bromerte flammehemmere, vinylbelegg og vinylgulvlister med ftalater og fugemasser, murpuss og maling med PCB). Før tilsynet hadde mottaket sorteringsløsninger for flere avfallsfraksjoner. Etter tilsynet er det lagt til rette for utsortering også av de nye avfallsfraksjonene som er nevnt i avviket fra fylkesmannen. Avlastningsramper og lagringsplasser er merket med informasjon om avfallsfraksjon. Kommunen har gitt skriftlig tilbakemelding om iverksatte tiltak til fylkesmannen, og avviket er lukket. Publikum skal i hovedsak levere avfall til Veolias anlegg på Rødmyr, noe de fleste gjør. Det er mindre bemanning på mottaket i Bjorstaddalen enn på Rødmyr, og publikum som leverer avfall her blir ikke veiledet uten selv å oppsøke veiledning. Kommunen opplyser at det er betjening på vekta ved innkjørselen, noe som også er bekreftet gjennom revisjonens observasjoner. Kommunen har lagt opp til en tettere bemanning og publikumsveiledning på Rødmyr. Det er avsatt en hall for sortering og lagring av farlig avfall. Farlig avfall som er hentet hos husholdningene i rød boks lastes av renovasjonsbilen rett utenfor hallen, før resten av avfallet går til optisk sortering. I hallen sorteres både avfallet fra renovasjonsbilene og annet farlig avfall som mottas direkte ved anlegget. I sorteringshallen for farlig avfall sorteres avfallet etter avfallsstoffnummer i ulike tønner, paller og bokser som er plassert langs veggene. Refusjonsberettiget (7011) olje tømmes over på tank. Det samme gjelder for noen typer av parafin og drivstoff. For andre avfallstyper åpnes eller brytes ikke beholderne, men de legges over i kasse/beholder for riktig avfallstype. Dette framgår også av prosedyre 303. Telemark kommunerevisjon IKS 11

17 Sorteringshallen var ikke utrustet med selvforklarende oppslag med forklaring til de enkelte avfallstypene, bare plakater med avfallsstoffnummer og navn. Kontroll av sortert avfall 11 Kontroll av sorteringen av farlig avfall ved anlegget i Bjorstaddalen viste tilfeller av til dels alvorlig feilsortering. I kasse/beholder for 7131 (Syrer, uorganiske) var det mange beholdere med kautisk soda (skulle vært 7132 Baser) og karbid (skulle vært 7132 Sterkt reaktivt stoff). Disse var lagret sammen med ulike syrer, som var riktig plassert. To flasker med sterke syrer (flussyre og svovelsyre) var dårlig emballert. I kasse/beholder for 7133 (Rengjøringsmidler) var en kanne med salmiakk (skulle vært 7132 Baser) Kasse for 7121 (Polymeriserende stoff) og kasse for 7123 (Herdere) var ikke riktig innbyrdes sortert. Noen andre tilfeller av mindre alvorlig feilsortering Kommunen har ikke fått avviksmeldinger fra Veolia som håndterer avfallet videre. Kommunen opplyser at de har bedt Veolia om å gi avviksmeldinger ved feilsortering. Kommunen har i under revisjonen fulgt opp dette funnet ved å styrke kompetansen og endre sikkerhetsrådgivningen. Administrasjonen opplyser i høringsbrevet at sikkerhetsrådgivningen blant annet innebærer at det skal gjennomføres internrevisjon ved mottaket for farlig avfall i Bjorstaddalen. Feilsortering kan også forebygges ved selvforklarende skilting av sorteringsboksene i mottakshallen. Beredskap og internkontroll Kommunen har et skriftlig internkontrollsystem. Revisjonen har ikke gjort en fullstendig gjennomgang av systemet. Vi har bare sett på de rutiner og prosedyrer som er relevante for kriteriene i rapporten. Beredskap mot forurensning er beskrevet i prosedyre 303 i kvalitetssystemet for Bjorstaddalen. I prosedyren beskrives forebyggende tiltak mot forurensning, og tiltak og varsling ved akutt forurensning/uhellsutslipp. Journalføring av farlig avfall Ved fylkesmannens tilsyn i mai 2010 ble det gitt avvik for mangelfull journalføring av farlig avfall. Avviket bygget på at journalføringen ikke gav tilstrekkelig informasjon om hvor mye farlig avfall som var lagret og hvor lenge avfallet var lagret. Kommunen har redegjort for endrede journalføringsrutiner i brev til fylkesmannen. Avviket ble lukket ved fylkesmannens brev av Rutinene er nå slik at avfallsfraksjonene registreres ukentlig og føres i ukejournal. Ukejournalen viser en dato per uke, avfallsstoffnummer, stoffnavn, årstonnasje, oppsamlingsutstyr og mengde. Journalen mangler deklarasjonsnummer. Kommunen opplyser at journalen blir oppbevart i ti år. Kopi av journalen oppbevares i postkassen på administrasjonsbygget i Bjorstaddalen. 11 Kontrollen er gjennomført av Mepex AS på vegne av Telemark kommunerevisjon IKS, og etter kontrakt med Riksrevisjonen. Telemark kommunerevisjon IKS 12

18 Det er etablert rutiner for å sikre at avfallet ikke blir stående på lager i mer enn 6 måneder. 12 Dette sikres ved et elektronisk register over henting av farlig avfall. Her skal operatørene ved anlegget følge med på at avfall ikke er på lager i mer enn 6 måneder. I følge rutinen skal registeret oppdateres når kommunen bestiller henting av farlig avfall. Henting Det er for tiden Veolia som har kontrakt på innsamling av husholdningsavfall i Skien. Veolia samler inn ca 60 % av husholdningsavfallet, og kommunen samler selv inn de resterende 40 % med egne biler. I følge kontrakt og rutiner skal transporten tilfredsstille ADR-krav. 13 Rutinen sier at farlig avfall fra rød boks skal plasseres i egen seksjon/boks i renovasjonsbilen. Bilene er utstyrt med egne stålkasser for farlig avfall, montert på siden av bilene (under aggregatet). Det framgår av rutinebeskrivelsen at farlig avfall skal tas med, selv om den leverte boksen er så full at lokket ikke kan lukkes, og selv om det er plassert ved siden av boksen. Hvis det flyter i den røde boksen, skal de legge igjen lapp om at abonnenten må emballere det skikkelig før de kan ta det med. EE-avfall skal ikke tas med. Dersom avfallsbesitter har plassert annet avfall enn farlig avfall i boksen, skal renovatøren ikke ta med dette avfallet. Kommunen forutsetter at Veolia etterlever kontrakten, men fører ikke kontroll med dette. 2.5 Revisors vurdering av miljømessig forsvarlig Avfallsmottaket i Bjorstaddalen og henteordningen for rød boks er organisert og innrettet slik at det er lagt til rette for at farlig avfall ikke blir blandet med annet avfall. Det ble avdekket feilsortering av det farlige avfallet i forbindelse med revisjonen. Feilsortering av farlig avfall er uheldig, og kan generelt gi alvorlige konsekvenser både på anlegget og ved viderebehandling av avfallet. Den konkrete feilsorteringen av syre base karbid, kunne ved uheldige omstendigheter ha forårsaket alvorlig skade på både mennesker og materiell. Kommunen har fulgt opp feilsorteringen ved å styrke kompetansen og styrke sikkerhetsrådgivningen, jf. pkt 2.6. Feilsortering kan også forebygges ved selvforklarende skilting av sorteringsboksene i mottakshallen. Kommunen har et skriftlig internkontrollsystem, og har rutiner for beredskap. Kommunens rutiner for journalføring synes å ha enkelte mangler. Revisor legger likevel til grunn at den etablerte ordningen er i samsvar med gjeldende krav, jf. fylkesmannens lukking av avviket. Transporten er organisert i samsvar med kravene i ADR-veilederen. 12 Prosedyre 303 i kvalitetssystemet. 13 Med ADR menes den europeiske avtale om internasjonal veitransport av farlig gods, inngått 30. september 1957, med bilag A og B, jf. forskrift 1. april 2009 om landtransport av farlig gods 1. Telemark kommunerevisjon IKS 13

19 2.6 Fakta om kunnskap og kompetanse Det er en operatør som er dedikert arbeidet med sortering av farlig avfall. I enkelte tilfeller får han bistand fra andre operatører. Veolia har vært sikkerhetsrådgiver for mottaket, men det er inngått avtale med ny sikkerhetsrådgiver våren Avtalen omfatter også internrevisjon av sorteringen av farlig avfall. I kontrakten mellom kommunen og Veolia er det stilt krav om kompetanse hos de renovatørene som skal håndtere farlig avfall i forbindelse med innsamling, se pkt Det er også stilt krav om hvordan avfallet skal håndteres under innsamling og transport. Kontraktskravene og regelverkskravene er nedfelt i skriftlige rutiner som er felles for kommunen og operatøren. 14 Kommunen hadde i 2009 et internt kurs om farlig avfall sammen med kommunene Bamble og Porsgrunn. Det arrangeres årlige renovatørsamlinger for ansatte i kommunen og Veolia. Farlig avfall har vært blant temaene på disse samlingene i 2007 og Farlig avfall var berørt også på samlingen i 2009, mens det ikke stod på dagsorden for Det foreligger en kompetanseoversikt og en kompetanseplan for medarbeiderne. Operatøren som har hovedansvar for arbeidet med farlig avfall har gjennomgått intern opplæring og ADR-kurs, men har ikke hatt spesiell opplæring om farlig avfall tidligere. Kommunen opplyser at dette er gjennomført nå i 2011, i regi av Avfall Norge. Kommunen vurderer ADRkurset som mest relevant for håndteringen av farlig avfall på anlegget, da dette er håndtering med sikte på transport videre. 2.7 Revisors vurdering Kommunen har en kompetanseplan for medarbeiderne. Det er stilt krav til kompetanse hos medarbeidere som skal håndtere farlig avfall. 14 Rutine K4 om innsamling av husholdningsavfall og rutine K11 om opplæring Telemark kommunerevisjon IKS 14

20 3 Informasjon til publikum om sortering og levering av farlig avfall 3.1 Revisjonskriterier Kommunen bør ha en plan for informasjonsarbeidet Kommunen skal gi informasjon til husholdninger og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes med annet avfall, og at kommunen tar imot avfallet. Husholdninger og bedrifter skal gis jevnlig og oppdatert informasjon om sortering og levering av farlig avfall 3.2 Fakta om informasjon til publikum Analyse, strategi og planer RiG fikk høsten 2010 gjennomført en undersøkelse og analyse for å kartlegge befolkningens bevissthet, kunnskap og motivasjon til håndtering og bearbeiding av avfall, samt å kartlegge publikums kunnskap om- og opplevelse av renovasjonstjenester og informasjon. 15 Analysen var ikke rettet særskilt mot farlig avfall, men gjaldt avfall genrelt. Analysen gir råd og anbefalinger, og er førende for RiGs planer på informasjons- og kommunikasjonsområdet. Kommunen utarbeider årlige informasjonsplaner på avfallsområdet. Planene er dels felles for de fire kommunene som samarbeider, dels felles for de tre kommunene som eier det optiske sorteringsanlegget (Miljøløftet Grenland). Informasjonsansvarlig i avfallssamarbeidet deltar i Avfall Norges kommunikasjonsgruppe. Gruppen gjennomfører en holdningsanalyse som vil danne grunnlaget for en felles kampanje i Ressursbruk Det samlede budsjettet for avfallsinformasjon til publikum i Grenland etter disse to ordningene var på ca 1,5 mill kroner i Kostnadene fordeles på kommunene etter en fordelingsnøkkel basert på innbyggertallet i kommunene per 1. januar. I 2010 ble ca kroner er knyttet til informasjon om den optiske sorteringsordningen. Det øvrige avfallssamarbeidet hadde et informasjonsbudsjett på ca kroner i 2009 og kroner i I 2009 ble kr brukt til deltakelse i en nasjonal informasjonskampanje om farlig avfall. I 2010 er det ikke brukt midler til informasjon om farlig avfall eller EE-avfall spesielt. 15 Metro: Rapport om markedsstrategisk innsikt RiG 2010 Telemark kommunerevisjon IKS 15

21 3.2.3 Kunnskap og holdninger i befolkningen Kommunens analyse fra 2010 viser at bevisstheten om kildesortering hos publikum var høy, mens kunnskap og motivasjon var lav. På oppdrag fra Riksrevisjonen, har TNS Gallup gjennomført en undersøkelse av hva norske husholdninger faktisk gjør med avfallet sitt. Undersøkelsen omfatter også 211 husholdninger i Skien, og for Skien har vi følgende resultater: Sist gang du/husholdningen sluttet å bruke en mobiltelefon, hva gjorde du/husholdningen med den? (28) Leverte den til miljøstasjon, miljøbil eller rød boks 12,8% Kastet i søppelet hjemme 1,5% Leverte til butikk/forhandler 10,9% Lagrer den fortsatt hjemme 63,5% Solgte eller ga bort 8,6% Annet 2,8% Sist gang du/husholdningen (barna) sluttet å bruke en elektroniske leke, hva gjorde du/husholdningen med den? (28) Leverte den til miljøstasjon, miljøbil eller rød boks 22,3 % Kastet i søppelet hjemme 19 % Leverte til butikk/forhandler 6,8 % Lagrer den fortsatt hjemme 15,9 % Har aldri hatt en kassert leke 11,4 % Solgte eller ga bort 9 % Annet 5,4 % Vet ikke 10,2 % Sist gang du/husholdningen hadde et lysstoffrør som var ødelagt eller som du/husholdningen ikke brukte lengre, hva gjorde du/husholdningen med det? (28) Leverte den til miljøstasjon, miljøbil eller rød boks 37,7 % Kastet i søppelet hjemme 13,08 % Leverte til butikk/forhandler 36,8 % Lagrer den fortsatt hjemme 3,3 % Annet 3,2 % Vet ikke 5,2 % Sist gang du/husholdningen hadde en sparepære som var ødelagt eller som du/husholdningen ikke brukte lengre, hva gjorde du/husholdningen med det? (28) Leverte den til miljøstasjon, miljøbil eller rød boks 28,2 % Kastet i søppelet hjemme 41,4 % Leverte til butikk/forhandler 19,4 % Lagrer den fortsatt hjemme 2,2 % Annet 3,3 % Vet ikke 5,6 % Telemark kommunerevisjon IKS 16

22 Hva gjorde du/husstanden med den brukte oljen den siste gangen du/husstanden skiftet olje på bilen, motorsykkelen, moped, gressklipper, småbåt eller traktoren? (28) Leverte til bensinstasjonen/ i småbåthavnen 18,9 % Leverte den til miljøstasjon eller miljøbil 52,8 % Tømte i avløpet 1,3 % Lagres fortsatt hjemme i garasje, bod eller lignende 7,7 % Annet 3,9 % Vet ikke 15,5 % Du har svart at du/husstanden fikk impregnert trevirke som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? (6) Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 9,7 % Solgte eller ga bort 1,9 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 8,2 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 61 % Brente det (for eksempel i peis, ovn eller på bål) 8,6 % Kastet på privat søppelfylling 4,7 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 5,9 % Du har svart at du/husstanden fikk gamle vinduer / isolerglassruter, produsert i perioden som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? (4) Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 31,6 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 7,2 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 49,6 % Kastet på privat søppelfylling 6,7 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 4,9 % Du har svart at du/husstanden fikk lysarmaturer eller andre elektroniske produkter som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? (5) Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 18,4 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 10,4 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 64,8 % Kastet på privat søppelfylling 5 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 1,4 % Telemark kommunerevisjon IKS 17

23 Du har svart at du/husstanden fikk lim, lakk, malinger eller olje som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? (13) Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 8,8 % Solgte eller ga bort 0,6 % Kastet sammen med husholdningsavfallet 1,3 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 6,8 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 67,1 % Kastet på privat søppelfylling 0,4 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 10,4 % Annet, noter 3 % Vet ikke 1,5 % Du har svart at du/husstanden fikk avskrapt maling som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? (4) Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 1,7 % Kastet sammen med husholdningsavfallet 38,4 % Det var utendørs og malingen ble i hovedsak liggende 11,8 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 21,9 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 21,7 % Vet ikke 4,6 % Du har svart at du/husstanden fikk vinyltapeter og/eller vinylgulvbelegg som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? (5) Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 12,7 % Kastet sammen med husholdningsavfallet 9 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 16,7 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 54,2 % Brente det (for eksempel i peis, ovn eller på bål) 0,9 % Oppbevarer hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 0,9 % Annet 5,5 % Telemark kommunerevisjon IKS 18

24 Du har svart at du/husstanden fikk isolasjon (skum), isolasjon rundt rør (cellegummi) eller isolasjonsplater som avfall da du/husstanden pusset opp. Hva gjorde du/husstanden i hovedsak med dette avfallet? (16) Byggmester eller annen håndverker tok hånd om avfallet (Selv om du vet hva byggmester eller håndverker gjorde med avfallet kryss her) 23,7 % Solgte eller ga bort 6,6 % Kastet sammen med husholdningsavfallet 1,1 % Leverte usortert på miljøstasjon eller i avfallscontainer (det vil si blandet sammen med andre typer avfall) 21,5 % Leverte sortert på miljøstasjon (det vil si som ren avfallstype - avfallet er levert sortert dersom du selv har sortert avfallet på miljøstasjonen) 44 % Kastet på privat søppelfylling 1,8 % Oppbevarer det fortsatt hjemme (det vil si foreløpig ikke kastet, men betraktes som avfall) 1,1 % Tallene viser at mye utrangert småelektronikk, særlig mobiltelefoner, ikke leveres som avfall, men oppbevares i hjemmet. Videre opplyser nesten halvparten av de spurte at de kaster sparepærer i restavfallet. Også elektroniske leker havner i stor grad i restavfallet. Olje og flytende maling/lakk leveres i stor grad som farlig avfall til miljøstasjon, mens tørket/avskrapt maling i størst grad leveres usortert enten i husholdningsavfallet eller restavfallet på miljøstasjon. Vinylbelegg og isolasjonsskum leveres i størst grad sortert på miljøstasjon. Resultatene i denne spørreundersøkelsen viser at for flere av de fraksjonene som lar seg plassere sammen med husholdningsavfallet (sparepærer, avskrapet maling, leketøy m.v.) gir høy prosent på det alternativet. Det er i samsvar med funnene i plukkanalysen, jf. pkt Informasjon om levering av farlig avfall Alle nye abonnenter i kommunen får en startpakke med dunker, poser og rød boks, samt informasjon om kommunens sorteringsordning. Skien kommune anser at det viktigste informasjonstiltaket til husholdningene er tømmekalenderen, som distribueres til alle husstander Tømmekalenderen inneholder informasjon om optisk sortering, henteordning for rød boks og tømmetider for alle adresser, åpningstider for avfallsmottakene, samt en enkel sorteringsguide og noe annen informasjon. Det gis informasjon om hvor og hvordan farlig avfall kan leveres på nettsidene til avfallssamarbeidet og gjennom RiG-posten, som kommer ut 2-4 ganger per år og deles ut til alle husstander. RiG-posten ligger også elektronisk på nettsidene til RiG. I tillegg kjøres det annonser ved høytider og røde dager, der det informeres om endrede åpningstider og muligheten for levering av farlig avfall og andre avfallsfraksjoner. Det er arbeidet særskilt med informasjon om avfallsordningen til fremmedspråklige i samarbeid med NAV i forbindelse med introduksjonsprogrammet. RiG har tidligere hatt en viss aktivitet mot borettslag for å informere om optisk sortering. I 2011 er det innledet et samarbeid med det største borettslaget i Skien. Fokus i samarbeidet er Telemark kommunerevisjon IKS 19

25 borettslagets ordninger for plassering av rød boks, med hensyn til brukervennlighet og sikkerhet. Målet er å få til løsninger som kan brukes videre av andre borettslag Informasjon om sortering av farlig avfall En undersøkelse 15 gjennomført i Grenland indikerer at ordningen med optisk sortering skaper større fokus og motivasjon for riktig avfallshåndtering enn i områder uten optisk sortering. Avfallssamarbeidet Renovasjon i Grenland/Miljøløftet satser mye på informasjon om ordningen med optisk sortering. Renovasjon i Grenland arbeider for å få til samarbeidsavtaler med dagligvarekjedene om tilgang på informasjon om sortering og sorteringsposer i dagligvarebutikkene. Andre kommende tiltak er informasjon på sosiale medier som Facebook. Her vil en også fokusere på EE-avfall. Renovasjon i Grenland har utarbeidet en sorteringsguide, et hefte der også de vanligste fraksjonene av farlig avfall er vist. Sorteringsguiden er oversatt til seks språk, og papirutskrift kan fås ved henvendelse til Servicesenteret i Skien. Publikasjonen på andre språk enn norsk er ikke synlig der eller aktivt distribuert på annen måte. Sorteringsguiden ligger også digitalt på nettsidene til RiG. Kommunen er i gang med omlegging av internettsidene. I forbindelse med denne omleggingen vil søkemotoren fra sortere.no bli integrert på nettsidene til RiG. 16 Kommunen har ikke særskilte rutiner for å oppdatere sorteringsguiden. Sorteringsguiden er ikke oppdatert med informasjon om sortering av vinylbelegg og isolasjonsskum, som var avvikene fra kravet om sortering i tilsynet fra fylkesmannen i I perioden 2008 til og med 2010 har det kommet ut 10 nummer av RiG-posten. I disse numrene har det vært fokus på avfallsreduksjon og optisk sortering. I informasjon om optisk sortering legges det vekt på grønn og blå pose, samt restavfall. Farlig avfall er omtalt i ett av disse ti numrene av RiG-posten. Det er ikke planer om egne informasjonstiltak for farlig avfall i Direkte meldinger til husstanden Kommunen har to ordninger med avviksmeldinger til husstandene når avfall sorteres feil. Den ene er et skjema som fylles ut på stedet av renovatøren og som registreres av kommunen. Skjemaet har avkrysningsmuligheter for ulike feil ved avfallsleveransen. Det ble registrert ca 200 avviksmeldinger i 2009 og 40 i Kommunen mener at det reelle antallet avviksmeldinger trolig er høyere. Av de 40 avviksmeldingene fra 2010 var det 11 som omhandlet farlig avfall eller EE-avfall. Avviksmeldingene gir kommunen en mulighet til å følge opp særskilt husholdninger som har mangelfull sortering av avfallet eller som stadig leverer farlig avfall sammen med øvrig avfall. Det er ikke vist eksempler på slik oppfølging fra kommunens side, eller behov for slik oppfølging. En annen ordning for avviksmelding er at renovatørene har klistrelapper som klistres på avfallsdunken; for eksempel en lapp om at farlig avfall ikke skal leveres i svart dunk. Slike 16 er et nettsted som gir informasjon om kildesortering og gjenvinning. Nettstedet er et spleiselag mellom Avfall Norge, returselskaper, bransjeforeninger, interkommunale avfallsselskaper og enkeltkommuner. Telemark kommunerevisjon IKS 20

26 meldinger registreres ikke av kommunen, verken når det gjelder antall eller mottaker. Disse meldingene brukes i økende grad, i stedet for manuelt utfylt skjema Informasjon om sortering og levering av EE-avfall Muligheten for gratis levering av EE-avfall til kommunen og forhandlere er omtalt på tømmekalenderen og i annonser om avfallsordningen generelt. Ulike typer EE-avfall er vist i sorteringsguiden. I 2009 hadde kommunen en kampanje rettet mot innsamling av EE-avfall: Ella Miljøbil 17. Kommunen har også deltatt i Aksjon duppeditt. Kommunen opplyser at Skien strakk aksjonsperioden 1,5 år lenger enn den egentlig skulle være. EE-avfall er omtalt i ett av de ti numrene av RiG-posten fra I 2010 er det ikke gjort særskilte informasjonstiltak eller annonsekampanjer som omhandler EE-avfall. Det er ikke planer om egne informasjonstiltak for EE-avfall i Revisors vurdering Kommunen har en plan for informasjonsarbeidet. Kommunen gir informasjon om at kommunen mottar EE-avfall. Kommunen sikrer ikke at det gis jevnlig og oppdatert informasjon om at EE-avfall ikke skal kastes med annet avfall. Husholdninger og bedrifter får jevnlig informasjon om sortering og levering av farlig avfall. Informasjonen om sortering av farlig avfall er ikke oppdatert. Spørreundersøkelsen og plukkanalysen (pkt. 1) indikerer at det er behov for å bedre fokuset og holdningene hos publikum når det gjelder småfraksjoner av farlig avfall, småelektronikk, elektronisk leketøy og sparepærer. 4 I hvilken grad blir farlig avfall riktig deklarert? 4.1 Revisjonskriterier For denne problemstillingen har vi følgende revisjonskriterier: Kommunen skal deklarere farlig avfall mottatt fra husholdninger i samsvar med gjeldende krav Se nærmere om revisjonskriterier for deklarering i vedlegg Fakta om deklarering Rutiner for deklarering I tilknytning til sorteringshallen i Bjorstaddalen er det kontor for operatør, der bl.a. deklarasjoner skrives ut og arkiveres. Deklarasjon for avfall fra husholdninger i Skien skrives ut når en tønne/pall/boks er fylt opp med ferdig sortert avfall. Veolia henter det ferdig sorterte 17 Ella Miljøbil reiste rundt til skoler i kommunen for å informere om elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) og farlig avfall. I den forbindelse kunne private husholdninger levere EE-avfall og farlig avfall gratis til Ella miljøbil. Telemark kommunerevisjon IKS 21

27 og deklarerte avfallet og kjører det til sitt anlegg i Porsgrunn (Veolia Miljø Industri, Porsgrunn, aktør nr 10371). Kommunen bruker internettløsningen deklarasjon.no til utfylling av deklarasjoner for farlig avfall som sorteres ved anlegget i Bjorstaddalen. I enkelte tilfeller kan det være påloggingsvansker til deklarasjon.no, og da fyller kommunen ut deklarasjon bare på papirskjema. Kommunen skriver ut deklarasjoner som følger avfallet til behandling, og arkiverer kopier av deklarasjonene. Løsningen med deklarasjon.no gjør at mottaksanlegget (Veolia) kan hente opp deklarasjonene elektronisk til sin database. Vi har ikke undersøkt om dette faktisk utnyttes av Veolia. Farlig avfall som mottas til sluttbehandling ved Bjorstaddalen (asbest og blåsesand) kommer hovedsakelig fra næringsdrivende, og er ferdig deklarert ved mottak. Impregnert trevirke som mottas fra næringsvirksomheter for mellomlagring og videreforsendelse er også ferdig deklarert ved mottak. Impregnert trevirke som leveres av husholdninger i konteiner på miljøstasjonen, blir deklarert av operatøren på stasjonen når det gjøres opp til mellomlagring. Impregnert trevirke som transporteres ut fra mellomlagring til behandling samdeklareres. Resultat fra kontroll av deklarasjoner Det er gjort kontroll av alle deklarasjoner fra 2010 der Bjorstaddalen er oppført som første ledds mottaker og/eller som behandlingsanlegg (aktør nr 10193). Det er også gjort kontroll av alle deklarasjoner som er skrevet på Bjorstaddalen med Skien kommune 18 som produsent i Totalt omfatter dette 118 deklarasjoner. Tabell 6: Forekomst av feil ved deklarasjoner Type feil Antall 19 % Ingen feil oppdaget % Usikker/inkonsekvent bruk av avfallskode 6 5 % (NS9431/EAL/beskrivelse) Feil EAL % Feil begge koder 0 % Blandet flere avfallstyper på samme deklarasjon 3 3 % Angitt som samledeklarasjon på skjema, men likevel sendt til 4 3 % Norbas Dato/signatur mangler % Vekt er ikke oppgitt på deklarasjon % Feil registrert i Norbas riktig på skjema 1 1 % Ikke registrert i Norbas deklarasjon finnes hos anlegg % Ikke registrert i Norbas (etter ) 0 % Ikke registrert i Norbas batterier 4 3 % Deklarasjoner totalt % Av deklarasjonene fra Bjorstaddalen er det 47 % som ikke har noen form for feil eller anmerkning. Den vanligste typen feil er at deklarasjonene ikke er registrert i Norbas. Det er 18 Organisasjons nummer Hver enkelt deklarasjon kan ha flere feil. Summen av feil kan derfor være høyere enn totalsummen av deklarasjoner. Telemark kommunerevisjon IKS 22

28 Veolia som har ansvaret for registrering i Norbas for de fleste av de aktuelle deklarasjonene som er undersøkt. Den vanligste typen feil som angår avfallskode er at EAL koden er feil. 20 EAL kodene bestemmes av hvilken prosess avfallet har oppstått fra, og kan ofte være vanskelige å bruke på farlig avfall fra husholdninger. Den registrerte feilen er ofte at kommunen ikke har brukt koden for kommunalt avfall, selv om den finnes for den aktuelle fraksjonen. 21 Tre av deklarasjonene er fylt ut uten avfallskode eller med helt feil avfallskode. I Norbas 22 er to av disse rettet opp, sannsynligvis av Veolia som har mottatt avfallet fra kommunen. Avkrysningsfeltet for å markere om avfallet kommer fra husholdninger manglet riktig avkrysning for 28 av deklarasjonene. Dette framgår ikke av tabell 6. Som det framgår av tabellen er det også nokså vanlig at dato, signatur eller vekt mangler. Undersøkelsen viser at alle deklarasjonene av farlig avfall fra husholdninger 23 påføres Skien kommune som avfallsprodusent, og det aktuelle mottaksanlegget (for eksempel Veolia) som første ledd aktør. 4.3 Revisors vurderinger Kommunen har rutiner for deklarering av farlig avfall fra husholdninger. Kontroll av deklarasjonene viser at deklareringen ikke er helt i samsvar med gjeldende krav. Kommunens praksis med å oppgi Veolia som første gangs mottaker av farlig avfall som er samlet inn fra husholdninger og mottatt ved Bjorstaddalen, ikke er i samsvar med avfallsforskriftens Konsekvensen er at disse deklarasjonene ikke er sporbare, slik intensjonen med regelverket er. Kommunen benytter ikke de kommunale avfallskodene, selv om de finnes. Dette er først og fremst av betydning for nasjonal statistikk. 20 EAL står for den Europeiske AvfallsListen, jf avfallsforskriften kapittel 11, vedlegg 1. På denne listen er hver fraksjon gitt en egen kode, som skal oppgis ved deklarering. 21 Kode 20 Kommunalt avfall (husholdningsavfall og lignende avfall fra handel, industri og institusjoner) herunder separat innsamlede fraksjoner 22 Norbas er en nasjonal database som inneholder alt deklarert farlig avfall i Norge. Når farlig avfall leveres til godkjent mottaker av farlig avfall skal det deklareres på eget skjema. Mottaker av avfallet skal sende inn en kopi av dette skjema til Norsas AS innen den 15. i påfølgende måned. Hos Norsas AS blir relevant informasjon på skjemaet registrert i Norbas. 23 Dette gjelder farlig avfall levert av renovasjonsbilene fra rødboksordningen og avfall levert til gjenvinningsstasjonen i Bjorstaddalen. Telemark kommunerevisjon IKS 23

29 5 Tilsyn med at farlig avfall blir levert 5.1 Revisjonskriterier For denne problemstillingen har vi utledet følgende revisjonskriterier: Kommunen bør ha vurdert behovet for tilsyn med besitter av næringsavfall. Kommunen skal kreve sluttrapport og dokumentert avfallsdisponering i forbindelse med ferdigattest. Kommunen skal ha en plan for tilsyn etter plan- og bygningsloven. I planen og i gjennomføring av tilsyn, skal tilsyn med dokumentasjon av avfallsdisponering prioriteres. Kommunen skal føre tilsyn og håndtere henvendelser om forsøpling i samsvar med forurensningsloven 37 Se nærmere omtale av revisjonskriteriene i vedlegg Kommunens tilsyn med næringsvirksomheter Fakta om tilsyn med farlig avfall fra næringsvirksomheter Miljøretta helsevern i Grenland er en felles tilsynsenhet for kommunehelseloven. Skien kommunes myndighet etter forurensningsloven er ikke delegert til Miljøretta helsevern i Grenland Ingen av de vi har snakket med i Skien kommune opplever at de har ansvaret for utøvelse av myndighet etter forurensningsloven på dette området. Det foreligger ingen vurderinger eller kartlegging av hvilke næringsvirksomheter i kommunen hvor det kunne være aktuelt å føre tilsyn med håndteringen av farlig avfall. Kommunen har ikke vedtatt forskrift om tilsynsgebyr på dette området, og har ingen planlagte tilsynsaktiviteter. Kommunen kjenner ikke til at noen andre kommuner driver slikt tilsyn, og oppfatter det som en frivillig sak for kommunen. Det har hendt at kommunen har mottatt klager fra publikum på håndteringen av farlig avfall hos virksomheter. I det siste tilfellet, for et par år siden, dro kommunen ut og gav veiledning til virksomheten og informerte fylkesmannen Revisors vurderinger Kommunen har ikke vurdert behovet for å føre tilsyn med håndteringen av farlig avfall i næringsvirksomheter. 5.3 Bygningsavfall Fakta om tilsyn med bygningsavfall Organisering Byggesaksbehandling i Skien kommune foregår i virksomhet for plan- og forvaltning, byggesaksenheten. Enheten har 11,6 årsverk, herunder 2,3 årsverk innen eiendomsskatt. Enheten behandler ca 1000 byggesøknader per år. I 2009 og 2010 hadde enheten henholdsvis 32 og 40 saker med krav om godkjenning av avfallsplan. Telemark kommunerevisjon IKS 24

30 Enheten mener å ha god kompetanse med både jurister, sivilingeniør og ingeniører, og har hatt en stabil bemanning gjennom flere år. Nå er det et generasjonsskifte på gang, men det er ikke vanskelig å rekruttere nytt personell. Saksbehandling farlig avfall Kommunen opplyser at enheten tidligere hadde en praksis på å godkjenne avfallsplan i et eget vedtak, etter en gjennomgang av avfallsplanen og eventuell miljøsaneringsbeskrivelse med virksomhet for renovasjon og maskin. Etter ny plan- og bygningslov er praksisen at avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse skal foreligge, men det er ikke krevd at den skal innsendes eller behandles av kommunen. Sluttrapport og dokumentasjon av håndteringen av farlig avfall skal sendes til kommunen sammen med søknad om ferdigattest. I de store sakene (der bruksareal, BRA, overstiger 100 m2 riving/300 m2 nybygg) setter kommunen følgende vilkår: Der avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse kreves etter TEK og 9-7 skal denne/disse foreligge i tiltaket og være tilgjengelig for tilsyn se eget avsnitt under. I et avsnitt i vedtaket med overskriften Spesielt om avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse gjengir kommunen et sammendrag av de aktuelle paragrafene i TEK 36, bl.a Kommunen opplyser at dette gjøres for å bevisstgjøre tiltakshaver og søker. Denne rutinen framgår av kommunens maler for vedtak i byggesaker. I forbindelse med høringen opplyser kommunen at de ber om avfallsplan i rivningssaker. Det er en forutsetning at tiltakshaver leverer avfallet til godkjent deponi. Det har ikke kommet saker om ferdigattest etter ny lov ennå. Enheten har ikke etablert rutiner for denne saksbehandlingen, men kommunen opplyser i forbindelse med høringen om at det ved anmodning om ferdigattest skal redegjøres for avfallet etter rivning. Interkommunalt tilsyn Grenlandskommunene har en samarbeidsordning når det gjelder tilsyn. Porsgrunn kommune er kontorkommune for samarbeidet. Ordningen har én ansatt, og deltakerkommunene betaler etter folketall. For Skien innebærer dette ca kroner som finansieres av byggesaksgebyrene. Dette fellestilsynet er en systemkontroll, og retter seg i stor grad mot ansvarshavendes system. I høringen opplyser kommunen at tilsynsplan 2011 for det interkommunale tilsynet har fokus på revisjonstilsyn. Det er ikke planlagt tilsyn med håndteringen av farlig avfall i regi av det interkommunale tilsynet. Kommunens tilsynsarbeid Noe tilsyn utøver kommunen gjennom byggesaksbehandlingen. I tillegg kan det utføres underveistilsyn. Kommunen kan også kreve uavhengig kontroll. Det innebærer at en ekstern tredjepart gjennomfører kontroll og sender rapport til kommunen. Det er ikke gjennomført slik kontroll med håndteringen av farlig avfall i byggeprosjekt. I høringen opplyser kommunen at praksis ved byggesaksenheten er at de sjekker anmeldte ulovlige tiltak og ber grunneier om å bringe de ulovlige tiltak i samsvar med plan- og bygningslovens regler. Det betyr at de må søke på tiltaket. Det kan føre til tillatelse eller avslag. Det er vanlig at det utferdiges et ulovlighetsgebyr. Tilsynsstrategi/plan Kommunen har ikke utarbeidet tilsynsplan per mars 2011, men opplyser at slik plan er under utarbeidelse. Etter planen skal sak om tilsynsplan til politisk behandling før sommerferien. I Telemark kommunerevisjon IKS 25

31 forbindelse med høringen opplyser kommunen at avfallshåndtering vil være et av de områdene som skal sjekkes ved tilsyn. Praksis for planleggingen av tilsynsvirksomheten, er at saksbehandler gjør en konkret vurdering av om det skal gjøres tilsyn i den enkelte sak. Det er ikke skriftlige kriterier eller prioriteringer som er førende for denne vurderingen, men det kan typisk bli lagt vekt på hvem som er prosjekterende og hva slags kjennskap/erfaring en har med vedkommende, eller om det foreligger konkrete indikasjoner på at det er behov for tilsyn. Kommunen har en virksomhetsplan, og på virksomhetsområdet Plan og forvaltning framgår behandling av bygge- og delesaker og eiendomsskatt. Tilsynsarbeid inngår i saksbehandling og er ikke nærmere spesifisert i virksomhetsplanen Revisors vurderinger Kommunen har saksbehandlingsrutiner for kravet om avfallsplan. Kommunen har ikke rutiner som sikrer at kommunen krever og behandler dokumentasjon for avfallshåndteringen i forbindelse med ferdigattest. Kommunen har ikke en tilsynsplan slik plan- og bygningsloven krever. 5.4 Etterlatt avfall/villfyllinger Fakta om tilsyn med etterlatt avfall/villfyllinger Kommunen har ubetjente gjenvinningsstasjoner for glass, tekstil og metall, og fører systematisk tilsyn med de største mottakspunktene fire dager per uke. I den forbindelse ryddes hver uke bort ca 500 kg avfall av annen art enn det som skal leveres ved de ubetjente gjenvinningsstasjonene. Kommunen opplever ikke at det blir satt igjen farlig avfall i nevneverdig omfang. Noen tilfeller der annet avfall har blitt etterlatt på mottakene er politianmeldt. Som et forebyggende tiltak har kommunen skiltet de ubetjente stasjonene slik at det er tydeligere hva som kan leveres og hva som ikke kan leveres. Kommunen driver ikke systematisk tilsyn med forsøpling, men mottar meldinger om villfyllinger og lignende fra publikum og andre. Skien kommune er i en prøveperiode med kommunalt naturoppsyn. Kommunalt miljøforum prioriterer hvilke saker det kommunale naturoppsynet skal føre tilsyn med. 24 Hovedfokus har vært faunakriminalitet, ulovlig jakt og fiske, motorferdsel i utmark. Det rapporteres også saker om forsøpling. Virksomhet for renovasjon og maskin følger opp forsøplingssakene. Kommunalsjefen har myndighet til å treffe enkeltvedtak. Kommunen benytter veiledere fra Klif som mal for behandling av sakene. 25 Kommunen opplyser at de fleste sakene løser seg ved at kommunen tar kontakt med den ansvarlige per telefon. Andre saker kan det ta flere år å få løst. Kommunen har ikke statistikk eller oversikt over omfanget av slike henvendelser. 24 Kommunalt miljøforum er et samarbeidsorgan for politiet og Skien kommune. Det lokale naturoppsynet er en treårig prøveordning finansiert av fagnemnd for utmark, startet i Klima- og forurensningsdirektoratet. Telemark kommunerevisjon IKS 26

32 Kommunen har ikke penger til opprydning. Hvis det ikke kan identifiseres hvem som er ansvarlig for det etterlatte avfallet, så er kommunens praksis at grunneier får ansvaret for å rydde opp. Trommedalen og Solum kirke har vært problemområder mht dumping av avfall. Det er lite dumping av farlig avfall i disse sakene. I 2010 har kommunen hatt en sak med avfall i et boligområde, der det var både farlig avfall og EE-avfall. Her ble det truffet vedtak om tvangsmulkt, og avfallet ble fjernet innen fristen. Kommunen opplyser at de har satset for å få til en effektiv gjennomføring i opprydningssaker. Kommunen mener at tvangsmulkt er et egnet virkemiddel overfor profesjonelle huseiere. Det hender imidlertid at disse sakene er et symptom på at det foreligger større eller andre problemer hos den ansvarlige. Dette krever tilpassede tiltak, og kommunen vurderer at pålegg og gebyrer ikke alltid er den beste løsningen. Det har vært et problem å få drevet inn tvangsgebyr ved hjelp av innkrevingssentralen i Mo i Rana, men kommunen har fått avklart dette nå. Langs elva fra Porsgrunn til og med Norsjø ligger det gamle, havarerte fartøy som kan betegnes som vrak. Fartøyene er skjemmende og kan medføre forurensnings ved at de lekker olje mm. Kommunen har estimert følgende kostnader for Skien for opprydning: 26 Lokalisering på kart Type fartøy Størrelse Estimert kostnad (ca.) Borgestad (7) Trebåt 30` Nenset (8) Skøyte 70` Nenset (9) Skøyte 42` syd for Menstad bru Trekogg 25` (10) nord for Menstad bru Flåte ukjent (11) Kjørbekk (12) Jernlekter 60` Kjørbekk (13) stålbåt 30` Kjørbekk (14) liten trebåt 12` Kjørbekk (15) Trebåt 25` Kjørbekk (16) Livbåt 30` Kjørbekk (17) Lekter ukjent Raset (18) Treskøyte 30-35` Svea (19) Fiskeskøyte 70` Langbryggene (20) Fiskeskøyte 52` Elstrøm bru (21) Ukjent ukjent Skotfoss (22) 3 små robåter ukjent 5000 Fjærekilen (23) Lekter 8 m Norsjø, Marodden (24) Ukjent ukjent SUM Kommunale midler, (40 %) Kilde: saksframlegg til Hovedutvalg teknisk i sak 100/10 Telemark kommunerevisjon IKS 27

33 Det kan være mulig å søke Miljøverndepartementet om midler til opprydding, men en slik søknad forutsetter et bidrag fra kommunene. Dette ble ikke bevilget i budsjettet for 2011, men det foreligger innstilling fra Hovedutvalg teknisk 5. april 2011 om å finansiere dette dels ved fondsmidler i 2011 og å fullfinansiere det i budsjettet for 2012 (HOTS-sak 57/11). Kommunen har en avtale med politiet lokalt om at de skal gi kommunen et bevisopptakskurs slik at en kan sikre bedre dokumentasjon i saker der straff kan være aktuelt. På grunn av kapasitetsproblemer hos politiet er ikke dette gjennomført. Saken har vært drøftet i lokalt miljøforum senest 15. mars 2011, og kommunen avventer tilbakemelding fra politiet om muligheten til å prioritere dette Revisors vurderinger Kommunen har rutiner for å håndtere henvendelser om forsøpling i samsvar med forurensningsloven 37. Kommunen arbeider aktivt med tilsyn og opprydning også på eget initiativ når det gjelder særskilte problemområder. 6 Revisors konklusjoner og anbefalinger 6.1 Konklusjoner Styringsinformasjon Kommunen har noe styringsinformasjon om farlig avfall. Denne styringsinformasjonen indikerer at husstandene i Skien kastet mer farlig avfall i restavfallet enn hva de leverte som farlig avfall i Tilstrekkelig og miljømessig forsvarlig tilbud Kommunens ordning for farlig avfall gir et godt og tilstrekkelig tilbud til publikum når det gjelder tilgjengelighet og servicegrad. Ordningen gir gode forutsetninger for å oppnå en høy innsamlingsgrad for farlig avfall. Avfallsmottaket og transporten er organisert slik at farlig avfall ikke landes med annet avfall, og håndteres miljømessig forsvarlig. Det ble likevel avdekket til dels alvorlig feilsortering i forbindelse med revisjonen. Kommunen har truffet tiltak for å sikre bedre sortering. Informasjon til publikum Kommunen har informasjonsplaner, og bruker ressurser på informasjon. Det er informasjon om sortering og levering av farlig avfall tilgjengelig for den som søker slik informasjon. De siste årene har kommunen fokusert på innføring av optisk sortering, og i liten grad informert aktivt om utsortering av farlig avfall og EE-avfall spesielt. Spørreundersøkelsen og kommunens styringsinformasjon indikerer at det er behov for å styrke den aktive informasjonen til publikum. Deklarering av farlig avfall Kommunen deklarerer farlig avfall fra husholdningene, og ser til at farlig avfall fra næringsvirksomheter er deklarert ved levering. Det gjøres noe feil ved kommunens deklarering av farlig avfall. Telemark kommunerevisjon IKS 28

34 Tilsyn med at farlig avfall blir levert Kommunen fører ikke tilsyn med at næringsvirksomheter leverer farlig avfall Kommunen informerer om kravet om avfallsplan i byggetillatelser, men har ikke rutiner for å sikre riktig byggesaksbehandling av krav om avfallshåndtering i forbindelse med ferdigattest. Kommunen har ikke en tilsynsplan slik plan- og bygningsloven krever. Kommunen har rutiner for å håndtere henvendelser om forsøpling i samsvar med forurensningsloven 37. Kommunen arbeider aktivt med tilsyn og opprydning også på eget initiativ når det gjelder særskilte problemområder. 6.2 Anbefalinger På bakgrunn av de funnene vi har gjort, vil vi anbefale kommunen å treffe tiltak for å redusere forekomsten av farlig avfall på avveie gi mer informasjon til publikum om levering og sortering av farlig avfall, og sikre at informasjon om hva som er farlig avfall til enhver tid er oppdatert vurdere tiltak for bedre kvaliteten på deklareringen av farlig avfall utarbeide rutiner som sikrer at dokumentasjon for avfallshåndteringen blir krevd og behandlet i forbindelse med ferdigattest i byggesaker utarbeide og gjennomføre tilsynsplan med prioriteringer i samsvar med plan- og bygningsloven Telemark kommunerevisjon IKS 29

35 Litteratur og kildereferanser Lover og forskrifter: Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Forskrift 15. juni 1994 nr. 905 om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk hms-arbeid i virksomheter Forskrift 27. mars 2003 nr. 601 om renovasjon i Skien kommune Forskrift 5. mai 2003 nr om delegering av myndighet til kommunene Forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods (ADR) Forskrift 26. mars 2010 nr. 489 Byggteknisk forskrift (TEK) Forskrift nr. 488 om byggesaksbehandling (SAK) Offentlige dokument: Klima- og forurensningsdirektoratet: Strategi for farlig avfall Veileder 92:02 Tilstrekkelig tilbud om mottak av spesialavfall en veileder til kommunene TA 2328 Ulovlige avfallsplasser: Veiledning til kommunene Statens bygningstekniske etat (BE): HO-1/2011Veiledning om byggesak Veiledning om tekniske krav til byggverk Brev fra Miljøverndepartementet til landets kommuner 5. desember 2003, ref. 1997/3200 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ADR/RID forskrift og veiledning 2011 Annet - kommentarer til avfallsforskriften kapittel Asplan Viak: Plukkanalyse 2010 Skien kommune Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens høringsuttalelse Vedlegg 2: Revisjonskriterier Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Telemark kommunerevisjon IKS 30

36 I. Vedlegg 1: Rådmannens høringsuttalelse Telemark kommunerevisjon IKS 31

37 Telemark kommunerevisjon IKS 32

38 Fra byggesaksenhetene i kommunen har vi mottatt følgende høringssvar per epost: Telemark kommunerevisjon IKS 33

39 II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier Farlig avfall Med farlig avfall menes avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. 27 Reglene om farlig avfall finnes i hovedsak i forurensningsloven og i avfallsforskriften. Enkelte avfallstyper er særskilt regulert. Det gjelder for eksempel kasserte kjøretøy, EE-avfall, batterier og PCB-holdige vindusruter. Da gjelder særreglene side om side med reglene om farlig avfall. Dersom særreglene avviker fra reglene om farlig avfall, skal særreglene gå foran. 28 Kommunens ansvar og oppgaver på avfallsområdet Kommunen har flere roller på avfallsområdet: Kommunen har ansvar for å ivareta enkelte samfunnsoppgaver, for eksempel å sørge for at det finnes ordninger for innsamling av avfall. Kommunens kostnader til avfallsordningen skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avfallsgebyret, jf. forurensningsloven 34. Kommunene er forurensningsmyndighet på kommunalt nivå, jf. forurensningslovens 81, blant annet når det gjelder forsøpling og håndtering av avfall fra næringsvirksomhet som i art og omfang likner på husholdningsavfall. Kommunen er aktør/forurenser på linje med andre virksomheter, når det gjelder miljømessige virkninger av kommunal virksomhet og aktivitet, for eksempel drift av avfallsmottak, eiendomsdrift og annen kommunal virksomhet. Denne rapporten omhandler kommunens ansvar for innsamling og mottak av farlig avfall, jf. avfallsforskriften Kommunens plikter knyttet til farlig avfall som har særregulering er også omhandlet. Vi har undersøkt følgende problemstillinger: 1) Har kommunen styringsinformasjon om farlig avfall? 2) I hvilken grad har Skien kommune et tilstrekkelig og miljømessig forsvarlig tilbud om innsamling og mottak av farlig avfall? 3) I hvilken grad blir farlig avfall riktig deklarert? 4) I hvilken grad gir kommunen tilstrekkelig informasjon om sortering og levering av farlig avfall? 5) I hvilken grad fører kommunen tilsyn med at farlig avfall blir levert? Problemstilling 1: Har kommunen styringsinformasjon om farlig avfall? Kommunen er forurensningsmyndighet på kommunalt nivå, jf. forurensningsloven 81. Kommunen har som forurensningsmyndighet et generelt ansvar for å føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjonen og med håndteringen av avfall, jf. forurensningsloven 48, i samsvar med delegasjonsvedtak etter 81. Avfallsforskriften 29 krever at kommunen skal 27 Avfallsforskriften Dette følger av alminnelige rettsprinsipper. Se også KLIF. Kapittel 11: Farlig avfall. Kommentarer til avfallsforskriften. 29. juni Særreglene definerer gjerne et produsentansvar, slik at kommunens ansvar for disse fraksjonene kan være redusert eller sidestilt med produsent. 29 Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Telemark kommunerevisjon IKS 34

40 ha et tilstrekkelig tilbud om mottak av farlig avfall fra husholdninger og næringsvirksomheter som generer farlig avfall som i mengde og sammensetning likner på husholdningene. Kommuneloven 23 nr. 2 pålegger administrasjonssjefen å ha betryggende kontroll med at administrasjonen drives i samsvar med gjeldende regler. For å ha god kontroll med at kommunen har et tilstrekkelig tilbud om mottak av farlig avfall og ivaretar ansvaret som forurensningsmyndighet, bør kommunen ha en viss kunnskap både om det farlige avfall som faktisk samles inn, og om risikoen for at farlig avfall kommer på avveie. På denne bakgrunn har vi utledet følgende revisjonskriterium: Kommunen bør ha kunnskap om farlig avfall i kommunen og bør ha strategier eller målsetninger knyttet til innsamling av farlig avfall. Problemstilling 2: Tilstrekkelig og miljømessig forsvarlig tilbud om mottak av farlig avfall Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud om mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. 30 Plikten er begrenset til mottak av inntil 400 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter, jf. avfallsforskriften Kommunen skal tilby mottak til husstander og mindre næringsvirksomheter, herunder primærnæringene. Kommunen skal tilby tilstrekkelig mottak for EE-avfall, batterier og pcb-holdige vindusglass. Hva som ligger i et tilstrekkelig tilbud, er nærmere utdypet i Veileder 99:02 fra Statens forurensningstilsyn. 31 De tre hovedpunktene som er avgjørende for om tilbudet er tilstrekkelig, er at det er brukervennlig, at tilbudet er miljømessig forsvarlig og at det gis informasjon til publikum. Kravet om informasjon til publikum er satt opp som en egen problemstilling. Brukervennlighet I veilederen om tilstrekkelig tilbud oppgis fysisk tilgjengelighet som et viktig kriterium for brukervennlighet. Det vil si at avstanden mellom avfallsbesitter og mottaket bør være slik at farlig avfall kan leveres i samme nærhet som annet husholdningsavfall. Åpningstid er et annet kriterium for brukervennlighet. Minst to virkedager per uke er satt som et minimum åpningstid for betjente mottak. Henteordninger bør være organisert slik at beholder for leveranse er utdelt og står hos avfallsbesitter permanent. Innhold i beholder bør hentes minst en gang per år. I tillegg til disse kriteriene bør mottaket ha kapasitet til å ta imot alle slags avfallsfraksjoner i de mengder kommunen har plikt til (400 kg per år per avfallsbesitter). Miljømessig forsvarlig Anlegg for mottak av farlig avfall skal drives i samsvar med gjeldende krav. Kommunale ordninger for mottak av farlig avfall trenger ikke tillatelse etter forurensningsloven, forutsatt 30 Veiledning 99:02 fra Statens forurensningstilsyn (Klif) om tilstrekkelig tilbud om mottak av spesialavfall 31 Nå Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Telemark kommunerevisjon IKS 35

41 at de kan motta inntil 1000 kg avfall per avfallsbesitter, og at de drives i samsvar med kravene i vedlegg 2 til avfallsforskriften kapittel 11, jf. avfallsforskriften 11-7 bokstav e). De standardiserte kravene for kommunale ordninger for farlig avfall er blant annet: Det skal finnes nødvendig kompetanse hos det personell som håndterer farlig avfall. Det er krav om oppdatering av kunnskap og skriftlig dokumentert plan for kompetanseoppbygging. Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. Det skal foreligge nødvendig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse akutt forurensning. Det skal føres journal. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, avfallets opprinnelse mv. Journalene skal være lett tilgjengelige ved kontroll, og skal oppbevares i minst 3 år. Forskrift 1. april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods 12 regulerer transport av farlig avfall. Det framgår av forskriften at ved transport av inntil 500 kg netto farlig avfall per transportenhet/jernbanevogn, gjelder kun bestemmelsene i ADR 13 og RID om krav til emballasje, tank, merking, samemballering, og transportdokument. Farlig avfall som inngår i henteordning fra husholdninger kan transporteres i spesielle kasser med sikret lokk. Slike kasser er tillatt merket «Farlig avfall». Kravene i ADR/RID om samemballering trenger ikke være oppfylt dersom det er truffet tilstrekkelige tiltak som hindrer farlige reaksjoner. Av veilederen til ADR-forskriften framgår det at farlig avfall som inngår i henteordninger fra husholdninger kan transporteres på følgende måte: o Det benyttes kasser av rimelig god kvalitet som ikke lekker under vanlige transportforhold. o Kassene har lokk med mekanisme som sikrer at lokket holdes på plass under transporten. o Hvis kassene skal stables må de tåle å stables. o Under transporten må kassene være forsvarlig stuet og sikret for å unngå uhell. o Hvis kassene ikke er merket med faresedler må de være merket med "Farlig avfall". o Kassene bør åpnes og inspiseres av sjåføren eller hans hjelpemann før de lastes på bil. o Dersom det er søl, spill, lekk inneremballasje eller andre forhold i kassen som kan medføre fare må kassen ikke lastes på bilen, men avvises. o Sjåfør og eventuell hjelpemann må ha tilstrekkelig kompetanse og tilstrekkelige ferdigheter i håndtering av farlig avfall. Virksomheter som håndterer farlig avfall plikter å etablere internkontroll. 32 Særskilte fraksjoner farlig avfall Mottaksplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer er regulert gjennom kapittel 14 i avfallsforskriften. Kommunen er pliktig til å motta inntil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter pr. år pr. avfallsbesitter fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen ( 14-3). Denne avfallsmengden kommer i tillegg til de mengder farlig avfall kommunen er pliktig til å motta etter Kommunen skal vederlagsfritt ta imot kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er husholdningsavfall. 32 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Telemark kommunerevisjon IKS 36

42 Kommunen plikter å ha et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall 33, jf. avfallsforskriften 1-7, og det skal være kostnadsfritt å levere EE-avfall på kommunalt mottak for husholdninger. På dette grunnlag har vi utledet følgende revisjonskriterier: Kommunens mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall skal kunne motta minst 400 kg per avfallsbesitter, og være tilgjengelig ved god plassering og åpningstid. Kommunen skal ha tilbud om vederlagsfri levering av EE-avfall og inntil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter per avfallsbesitter Henteordninger bør være organisert slik at husholdningene har beholdere hjemme hos seg, og det bør være tilbud om henting minst en gang per år. Kommunens ordning med innsamling/mottak av farlig avfall skal være i samsvar med gjeldende krav til transport, sortering og lagring av farlig avfall, ved at o farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall o farlig avfall som inngår i henteordning fra husholdninger kan transporteres i samsvar med veileder til ADR-forskriften o det skal foreligge et skriftlig dokumentert internkontrollsystem o det skal foreligge nødvendig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse akutt forurensning o det skal føres journal. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, avfallets opprinnelse mv. Journalene skal være lett tilgjengelige ved kontroll, og skal oppbevares i minst 3 år. Kommunen skal ha tilstrekkelig kompetanse og en kompetanseplan, slik at farlig avfall kan håndteres på en forsvarlig måte Problemstilling 3: Tilstrekkelig informasjon om sortering og levering Kommunen har ansvar for å motvirke forurensning og avfallsproblem gjennom råd, veiledning og opplysning, jf. forurensningsloven 48 andre ledd. Det framheves i veileder 92:02, at et tilstrekkelig tilbud må være godt kjent blant avfallsbesitterne, og det må være en klar forståelse av hva som er farlig avfall og av betydning av å håndtere dette særskilt. Kommunen bør altså planlegge informasjonstiltak og gi oppdatert informasjon som sikrer at målgruppen kan fastslå at avfallet er et miljøproblem, hva som skal leveres som farlig avfall og hvor det kan leveres. Når det gjelder EE-avfall har kommunen plikt til å informere husstander og bedrifter om at slikt avfall ikke skal kastes med annet avfall, og at kommunen tar imot avfallet, jf. avfallsforskriften Elektrisk og elektronisk avfall. Telemark kommunerevisjon IKS 37

43 På dette grunnlag har vi utledet følgende revisjonskriterier: Kommunen bør ha en plan for informasjonsarbeidet Husholdninger og bedrifter skal gis jevnlig og oppdatert informasjon om sortering og levering av farlig avfall Kommunen skal gi informasjon til husholdninger og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes med annet avfall, og at kommunen tar imot avfallet. Problemstilling 4 Deklarering av farlig avfall I følge avfallsforskriften kapittel 11 plikter virksomheter å levere og deklarere farlig avfall. Husholdningene plikter å oppgi avfallets innhold ved levering. Etter skal den som mottar farlig avfall fra virksomheter påse at avfallet er deklarert, og skal sørge for at deklarasjonsskjema følger alle leveranser ved viderelevering. Den som først mottar deklareringspliktig farlig avfall, skal senest innen den 15. i etterfølgende måned oversende gjenpart av utfylt deklarasjonsskjema til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) eller den Klif utpeker. Ved mottak av farlig avfall fra husholdninger skal kommunen deklarere avfallet, jf. avfallsforskriften kapittel 11, vedlegg 2. Farlig avfall fra husholdninger skal være deklarert senest idet avfallet forlater det kommunale mottaket. All deklarering skal skje på deklarasjonsskjema godkjent av Klif. Består en leveranse av flere avfallstyper, skal det være minst én deklarasjon for hver avfallstype. På dette grunnlag har vi utledet følgende revisjonskriterier: Kommunen skal deklarere farlig avfall mottatt fra husholdninger i samsvar med gjeldende krav Problemstilling 5: Kommunens tilsynsansvar Farlig avfall fra næringsvirksomheter Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjonen og med forurensninger fra den enkelte kilde. Videre skal forurensningsmyndigheten føre tilsyn med håndteringen av avfall. Dette framgår av forurensningsloven 48. Kommunen er forurensningsmyndighet når det gjelder farlig avfall fra husholdninger og fra næringsvirksomheter som genererer farlig avfall som i art og mengde likner på husholdningenes, jf. forurensningsloven 81 og forskrift 5. desember 2003 nr om delegering av tilsynsmyndighet til kommunene Kommunen har fått myndighet til å føre tilsyn med at den som besitter næringsavfall leverer slikt avfall til godkjent mottak. 34 Tilsynsansvaret gjelder næringsvirksomheter som genererer avfall som i art eller mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall. For at dette tilsynsansvaret ikke skal føre til økte kostnader for kommunene, har kommunen fått hjemmel 34 Jf. forskrift 5. mai 2003 nr Telemark kommunerevisjon IKS 38

44 til å vedta lokal forskrift om tilsynsgebyrer for virksomhetene. Det framgår av delegasjonsbrevet fra Miljøverndepartementet, at det ikke er noen plikt for kommunene å utøve et aktivt tilsyn, men at det er en rett. 35 Byggavfall Fra 1. juli 2010 kreves det at byggherren får utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse ved rehabilitering eller riving, dersom tiltaket overskrider 300 m 2 BRA (bruksareal). For mindre rehabiliteringsprosjekter kreves det miljøkartlegging. Det er ikke krav om at denne dokumentasjonen skal godkjennes eller legges fram i forbindelse med søknadsbehandling. Sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet skal vedlegges søknad om ferdigattest. 36 I den nye byggesaksforskriften (SAK) er det et tidsavgrenset krav om kommunalt tilsyn, jf. SAK Kommunen skal ha en plan for tilsynsvirksomheten, og i en periode på to år fra 1. januar 2011, skal kommunen prioritere å føre tilsyn med at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges, jf. SAK Forsøpling og villfyllinger Kommunen skal føre tilsyn med forurensningssituasjonen i sin kommune, vurdere om avfall håndteres lovlig i tråd med gjeldende regelverk. Kommunen skal følge opp ulovlig avfallshåndtering. Kommunens myndighet følger av forurensningsloven 37, der det framgår at kommunen kan gi pålegg om opprydning til den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med 28. Dersom noen har bedt kommunen om å gi pålegg om opprydning m.v, er avgjørelsen enkeltvedtak også dersom pålegg ikke blir gitt. Kommuneloven 23 nr. 2 sier at administrasjonssjefen skal ha betryggende kontroll med at kommunen drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen bør derfor ha rutiner som sikrer at kommunen fører tilsyn med forsøpling i samsvar med forurensningsloven, og at henvendelser håndteres i samsvar med forurensningsloven 37. På dette grunnlag har vi utledet følgende revisjonskriterier: Kommunen bør ha vurdert behovet for tilsyn med besitter av næringsavfall. Kommunen skal kreve sluttrapport og dokumentert avfallsdisponering i forbindelse med ferdigattest. Kommunen skal ha en plan for tilsyn etter plan- og bygningsloven. I planen og i gjennomføringen av tilsyn, skal tilsyn med dokumentasjon av avfallsdisponering prioriteres. Kommunen skal føre tilsyn og håndtere henvendelser om forsøpling i samsvar med forurensningsloven Brev fra Miljøverndepartementet til landets kommuner 5. desember 2003, ref. 1997/ Forskrift nr. 489 Byggteknisk forskrift 37 Forskrift nr. 488 om byggesaksbehandling Telemark kommunerevisjon IKS 39

45 III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Gjennomføring Forvaltningsrevisjonen har i hovedsak vært rettet mot virksomhet for renovasjon og maskin. Det er også gjort undersøkelser ved byggesaksenheten. Metodene som er brukt er intervju, dokumentanalyse, spørreundersøkelse og observasjon. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Riksrevisjonen og parallelt med tilsvarende revisjon i kommunene Oslo, Trondheim og Tromsø. Det er benyttet ekstern bistand i gjennomføringen. Mepex AS har gjennomført kontroll av kommunens deklarering og sortering av farlig avfall. Undersøkelsen har bestått i befaring på anleggene med fysisk sjekk av avfallet og kartlegging av mottakenes systemer, praksis og rutiner, samt intervjuer med nøkkelpersoner. Utvalgte deklarasjoner fra mottakene er gransket, og det er gjort sammenstilling mot deklarasjonsdata fra deklarasjonsdatabasen (Norbas). Følgende elementer er vektlagt i undersøkelsen: - Anleggenes fysiske forutsetninger for å håndtere farlig avfall og deklarere riktig - Kompetanse hos nøkkelpersonell - Rutiner for deklarasjon og journalføring - Fysisk kontroll av håndteringen av farlig avfall som kan ha betydning for riktig deklarering - Kontroll av deklarasjoner På oppdrag fra Riksrevisjonen har TNS Gallup gjennomført en spørreundersøkelse i januar 2011, for å kartlegge nærmere hva norske husholdninger faktisk gjør med avfallet sitt. Formålet er å vurdere myndighetenes arbeid med å sikre en forsvarlig og effektiv håndtering av farlig avfall. Målgruppen for undersøkelsen har vært et landsrepresentativt utvalg, samt særskilte utvalg i byene Skien, Oslo, Tromsø og Trondheim. Utvalget ble trukket på GallupPanelet, og ble stratifisert på kjønn, alder og utdanning etter offentlig statistikk. Det ble gjort et tilleggsutvalg i Skien for å få oppnå mange nok intervju. Alle intervju er gjennomført ved bruk av et elektronisk skjema tilsendt respondentene som link til e-post. Pålitelighet og gyldighet Forvaltningsrevisjonsprosjekter skal gjennomføres på en måte som sikrer gyldighet og pålitelighet. Med gyldighet menes at det skal være samsvar mellom problemstillingene og revisjonskriteriene for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Vi mener at data i denne undersøkelsen er egnet til å svare på problemstillingene, ved at vi har relevant og tilstrekkelig informasjon. Gyldigheten er styrket av samarbeidet med Trondheim kommunerevisjon, Komrev Nord IKS, Oslo kommunerevisjon og Riksrevisjonen, da deres fagkompetanse har blitt benyttet til å kvalitetssikre sammenhengen i undersøkelsen. Data fra befaring og observasjon er styrket av at konsulent har deltatt og bidratt til innsamling av relevante data. Med pålitelige data menes at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. For å sikre at data er pålitelige, er det nødvendig å vurdere eventuelle feilkilder. Dette er ivaretatt ved kvalitetssikring av faktaopplysningene som er framkommet fra dokumenter, og verifisering av faktaopplysninger framkommet i intervju og samtaler. I tillegg er innsamlet data gjennomgått med kommunen i et oppsummeringsmøte. Gjennomføringen av prosjektet og rapporten er kvalitetssikret i samsvar med kravene i RSK001. Telemark kommunerevisjon IKS 40